Klassifisering av tilgjengelighet

Klassifi sering av tilgjengelighet

Jon Christophersen og Karine Denizou

271 Prosjektrapport 2000

Tilgjengelige universiteter del 1

BYGGFORSK

Norges byggforskningsinstitutt

Tilgjengelige universiteter del 1

Prosjektrapport 271 − 2000

Klassifi sering av tilgjengelighet

Jon Christophersen og Karine Denizou

Prosjektrapport 271

Jon Christophersen og Karine Denizou Klassifi sering av tilgjengelighet Tilgjengelige universiteter del 1

Emneord: tilgjengelighet for funksjonshemmede, utearealer, bygninger, off entlig transport

ISSN 0801-6461 ISBN 82-536-0679-6 200 eks. trykt av S.E. Thoresen as Innmat:100 g Kymultra Omslag: 200 g Cyclus

© Norges byggforskningsinstitutt 2000 Adr.: Forskningsveien 3 B

Postboks 123 Blindern 0314 OSLO Tlf.: 22 96 55 55

Faks: 22 69 94 38 og 22 96 55 42

Forord

DetteprosjekteteretdelprosjektiDELTA-senteretshovedprosjekt"Universitetetfor alle". Temaet er fysiske forhold i bygninger og utearealer. Prosjektet er todelt. En del ertilgjengelighetsmalen somgjengisidenne rapporten(Denandredelen,somer rapporterti"Tilgjengelige universiteterdel2,gjelderertilgjengelighetenpåuniversite- tene i Oslo, Bergen, Trondheim.) Tilgjengelighetsmalen består av et undersøkelses- verktøyogenevalueringsmetodesomkanbrukes ienhverbygning,uteområdeeller offentligtransportmiddel.

Behovetforetsystematisk verktøyforåundersøketilgjengelighetogidentifisere barriereridefysiskeomgivelseneerikkenytt.Metodeutviklingenstartetfor flereår sidenogharpågåttparalleltmedenrekkeprosjekter NBIhargjennomført,mendet er først i forbindelse med DELTA-senterets prosjekt "Universitetet for alle" at NBI har fåttanledningtilågjøreetmerkonsentrertogmålrettetarbeid. Materialetitilgjenge- lighetsmalenbliralleredebenyttet iandre,merforenklede tilnærmingerblamed kartlegging av tilgjengeligheten på museer.

Oslo,desember1999

ThorbjørnHansen JonChristophersen

Forskningssjef Prosjektleder

Innhold

FORORD...3

1. SAMMENDRAG ...7

Bakgrunn...7

Premisser for en tilgjengelighetsmal...7

Malens oppbygging og struktur...8

Arbeidsmetode og bruk av malen...8

Problemer ved bruk av malen ...9

2. BEHOV FOR TILGJENGELIGHETSMAL ...10

TILNÆRMING...10

Kort om andre klassifiseringssystemer...10

UTVIKLINGEN AV MALEN...11

Hva er en tilgjengelighetsmal ...11

Noen premisser for en tilgjengelighetsmal...11

OPPGAVEN...13

3. BRUKEN AV MALEN...14

Fase 1: Forhåndsanalyse...14

Fase 2: Feltarbeid...14

Fase 3: Databearbeiding og tilgjengelighetsnivå ...15

Svakheter og problemer med systemet ...15

4. MALEN ...17

OPPBYGGING OG SYSTEMATIKK...17

5. VEDLEGG ...20

VEDLEGG1. V^EILEDNING FOR FELTARBEIDERE...20

VEDLEGG 2. REGISTRERINGSSKJEMAER...28

Hovedskjemaer 1. Uteområder ...28

Hovedskjemaer 2. Bygninger ...31

Hovedskjemaer 3. Transport...37

Hovedskjemaer 4. Transportmiddel ...41

Elementskjemaer 1. Alle områdetyper...45

Elementskjemaer 2. Uteområder...48

Elementskjemaer 3. Bygninger...49

Elementskjemaer 4. Transport ...52

VEDLEGG3. TILGJENGELIGHETSNIVÅER...55

Hovedskjemaer 1. Uteområder ...55

Hovedskjemaer 2. Bygninger ...57

Hovedskjemaer 3. Transport...60

Elementskjemaer 1. Alle områder ...65

Elementskjemaer 2. Uteområder...68

Elementskjemaer 3, Bygninger...69

LITTERATUR...82

1. Sammendrag

Bakgrunn

Internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til stadfester funksjonshemmedes rettigheter.Rettentilåbrukedebygdeomgivelsene påliklinjemed andreerendel avdisserettighetene.Itrådmeddette stillerByggeforskriften omtilgjengelighetog brukbarhetfororienterings-ogbevegelseshemmede, ogkraveneharståttimange år.Tilretteleggingavdebygdeomgivelseneer blittalminnelig.

Etterhvert som kunnskapen om og erfaringene med tilrettelegging har økt, har det ogsåoppståttbehovforåbeskrivetilgjengelighetsforhold påennyansertmåte,for detsomkanværetilgjengeligogbrukbartfor énfunksjonshemmet ellerengruppeav funksjonshemmedekanværeubrukeligogutilgjengeligforandre, ogstatusbeskrivel- seravtilgjengelighetenpået stedellerienbygningharflere anvendelsesområder.

Ombehoveteråkartleggeforholdene, informerebrukere,få grunnlagfor ellerstille krav om forbedringer, trengs metoder for å identifisere så vel forekomsten som arten ogalvorlighetenavhindringene somfinnes iomgivelsene.Undersøkelserpågår mangesteder,ogflere instanser,såveliNorgesom internasjonalt,forsøker åutvikle metoder og vurderingssystemer.

NBIhararbeidetmedundersøkelsesmetoderogklassifiseringavtilgjengelighet iflere år,blaikontaktmedStatensByggeforskningsinstitut (SBI)iDanmark.Idettepro- sjektet,varoppdragetfraDELTA-senteretåundersøketilgjengeligheten påuniversi- teteneiOslo,Bergen,Trondheim ogTromsø. Utgangspunktetforoppdraget varå utvikleetverktøyforåundersøkeogevaluereforholdene. Atverktøyetmåtte haen generell innretning – og ikke være spesielt for universitetsområder – var også en forutsetning.Prosjektetfaltdermed ito hoveddeler."Tilgjengelighetsmalen",temaet fordennerapporten,erdenene. Denandreer enundersøkelseavtilgjengeligheten på de fire universitetene. Dette er beskrevet i rapporten Tilgjengelige universiteter del 2.

Premisserforentilgjengelighetsmal

Hensiktenmedtilgjengelighetsmalenertodelt.Påden enesidentrengtesenmetode for å undersøke tilgjengelighetsforhold og identifisere barrierer på en mest mulig ob- jektivmåte.Pådenandreskulleviskaffe tilveieetevalueringssystem somkunnesi noeomhvoralvorligehindringeneerforulike grupperavfunksjonshemmede. Syste- metmåttederforinneholdebådeenundersøkelsesdelogen evalueringsdel,ogbeg- gemåtteskillemellomhovedgrupperavfunksjonshemmede –fordeulikegruppene kanmøtevesensforskjelligehindringer–ogmellomulike typeravbygdeomgivelser.

Ivårsammenhengdreierundersøkelser avtilgjengelighetsegom åregistrerefysiske forholdibygninger,uteområder,offentlige transportmidler– dvssåvelibuss,trikkog banesompåholdeplasserogstasjoner. Detdreier segihovedsakomeksisterende bygde omgivelser, og i mindre grad om områder/bygninger som er under planlegging.

Undersøkelsesdelenmåttederforliggetilretteforarbeid"i felten".

Hensiktenmedvurderings-ellerevalueringsdelener åangi alvorlighetsgradenav ulike hindringer – dvs de hindringene som funksjonshemmede støter på og som skal registreresiundersøkelsesdelen. Premissenefor vurderingsdelenerderforatden skulleinneholdegradertespesifikasjonerfor barriereridet fysiskemiljøet ogatopp- listingenkunnesammenlignesdirektemed registreringenefra undersøkelsesdelen.

Avdettefølgeratstrukturogsystematikkmåtte værelike ibeggehoveddeler.

Malensoppbyggingogstruktur

Malenerdeltihovedkategorienebevegelseshemning, orienteringshemning(synog hørsel;kognitivefunksjonshemningererholdt utenforidetteprosjektet)ogmiljøhem- ning(astma,allergi,visselungesykdommer),ogiområdetypenebygning,utearealer ogtransport.Bygningervideredeltiendel somgjelderelementer,dvstrapper hei- ser,dører,vinduerosv,ogendelfor romogoverflater. Utearealererdeltpåsamme måte,ielementerogoverflater.Fortransportskillersystemetmellomholdeplass/sta- sjonogtransportmiddel.Holdeplasshar desammetodelene somutearealer,mens transportmiddel-delenskillermellomutsidenogforholdene inneitransportmiddelet.

Strukturen er den samme i undersøkelses- og evalueringsdelen. Begge er satt opp somskjemaer–undersøkelsesdelenmed tommefelthvorregistreringeravopplis- tedeforholdskalnoteres,mensevalueringsdelen harspesifikasjonergradertfra 0-3 (ibygninger,0-2iutearealerogoffentligtransport)for desammeforholdene.Nivå1 tilsvarerintensjoneneitekniskforskrifttilPlan- ogbygningsloven(dessverrehar den- nefåspesifikasjoner;destår iveiledningentilforskriftenogiulikeinformasjons-og veiledningskildersomveiledningenhenvisertil).Nivå0 innebærerattilgjengeligheten erdårligereennminstekravenesomstilles avoffentligemyndigheter. Nivå2og3 angirbedretilgjengelighetennettertekniskforskrift. Høyestenivå(3forbygninger,2 forutearealerogtransport)innebærer atsærligehensyn ertatt,f eksspesieltgod plass, automatiske dører, bruk av kontrastfarger og ledelinjer eller spesielt gode akustiskeforhold.

Arbeidsmetodeogbrukavmalen

Registreringeneknyttestiletavgrensetfysiskområde. Dettekanværeenbygning eller en del av en bygning, et uteareal, et stoppested for offentlig transport eller et transportmiddel.Videreavgrensesregistreringenetilen traséellerfleretraseergjen- nomdetangitteområdet,og/ellertilbestemte romienbygning.Området og

trase(ene)eravgrensetogangittpå karteller plantegning.

Registreringenefølgerdenangitte traseengjennombygningen ellerområdet.Tra- seengjennomgåsengangfor hveravhovedgruppene bevegelseshemning,oriente- ringshemningogmiljøhemning.Forhverhovedgruppe noteres/måleshindringene somerangittpåregistreringsskjemaene,stedetderhindringen ermåltnoterespå kartellerplantegning,oghindringen dokumenteresytterligeremed foto.Ytterligere opplysninger, f eks om renholdsrutiner og ventilasjonsanlegg må skaffes fram seinere,gjennomintervjuer,ogdekkes ikkedirekteavmalen slikdenerutvikleti detteprosjektet.(Menenforeløpigintervjuguideerlaget.)

Gradenavtilgjengelighetfastsettes vedåsammenligne registreringenemedspesifi- kasjoneneivurderingsdelen. Oftesttrengs herennyansert gjennomgang,for, som kjentergodtilgjengelighetavhengigavalleledd ienkjedesomkanværelang.Erett

leddikjedendårlig,kanheleområdetframstå somutilgjengelig.Siden registrerin- gene er foretatt punktvis, langs en angitt "løype" byr det ikke på alvorlige problemer å angisærligkritiskepunkterellerpunktersomlettkanforbedres.

Problemervedbrukavmalen

Etgodtresultatavhengeravgrundigognøyaktigfeltarbeid. Kravenetilkompetanse hos dem som skal gjøre feltarbeidet er moderate; de må kunne lese plantegninger og kart,demåkunnetamålmeden tommestokkogbrukeet vater.Kravene tilgrundig- hetognøyaktigheterderimot store.Resultatet stårogfallermed godemålingerog iakttagelsesevnehosfeltarbeiderne. Inoen gradmå deogsåværeistandtilåforeta vurderinger.Enintensjonomat registrengeneskullebegrensestilobjektivestørrelser alenelotsegikke gjennomførefulltut.

Metodeninnebæreratendelforhold ikkelarsegregistreregodtnok.Dettegjelder særligforholdsomkanhabetydningforklima ogmiljøkvalitet.Renhold, oppvarming ogventilasjonertypiskeeksempler.Dersom luftkvalitetenskalundersøkesgodt, trengs målinger over flere dager og helst uker. Det ligger utenfor rammen av dette prosjektet.

2. Behov for tilgjengelighetsmal

Tilnærming

Ibygningeroguteområdererbegreper somtilgjengelighet ogbrukbarhetforfunk- sjonshemmedeetterhvertblitt vanlige.Uttrykkenebrukesbl aitekniskforskrift til Plan- og bygningsloven og har vært brukt i slike sammenhenger lenge. Illustrasjoner avhvasommenesmed"tilgjengelig ogbrukbart"finnesiforskjelligveiledningsma- teriale,blafradefunksjonshemmedesorganisasjoner, iNBIsplanløsningsblad,i Norske og internasjonale standarder og i veiledningen til Teknisk forskrift. Husbanken brukerlivsløpstandardoglivsløpsboligersombetegnelser påtilgjengeligboligbyg- geriogknytterbegrepenetilklaredefinisjoner ogmålbarestørrelser.

Funksjonshemmedeerikkeenensartet gruppemennesker. Bygningerogutearealer kanværetilgjengeligeforengruppeavfunksjonshemmede, menværefunksjons- hemmendeforandre.Dessutenvariererbehovene: Svaksynte,blinde, psykiskutvik- lingshemmede og hørselshemmede er alle orienteringshemmede. Er et område til- rettelagtforénavdissegruppene,betyrdetikke atandrekanfinnefram.Blantandre hovedgrupperavfunksjonshemmedefinnes tilsvarendevariasjoner:Bådekrykkebru- kere og rullestolbrukere er bevegelseshemmede. Men mange krykkebrukere kan gå i trapper.Rullestolbrukerekanikkedet.Ogrullestoler kanværealtfra små,lettema- nuellestolertilstore,elektriskesomveierflerehundre kilo.En sombrukerelektrisk rullestolkanforserelangtsterkereoglengre stigningerennensomharmanuell rulle- stol,menelektriskerullestolertaroftelangtmerplass ennmanuelle.

Variasjoneneettergraderogarteravfunksjonshemning gjørat distinksjonentilgjen- gelig/utilgjengelig ikke er tilstrekkelig hverken som informasjon til funksjonshemmede somskalbrukeenbygningelleretområdeeller tilforbedringsarbeid. NBIharstøttpå detteproblemetflereganger(se nedenfor).Problemet erpåingenmåtesæregentfor Norge, det har diskusjoner med det danske byggforskningsinstituttet (Christophersen 1996ogWoetman-Nielsen1998)vist.Måletnåvarderfor åutvikleen metodeogen systematikksombådedifferensiererognyanserer etterartog omfangav

funksjonshemninger.

Kortomandreklassifiseringssystemer

Vikjennertreandre systemersomeribruk iSkandinavia,detsvenske"Enabler"¹,

"Nordlands-modellen"²ogsystemetsomSBIiDanmarkharutvikletogsomerunder utprøvingpåskoler³iDanmark.Denførstebyggerpåenklassifiseringavbrukernes funksjonsevne.Disseerkodetskjematiskiforhold tilenfigur avmenneskekroppen.

Deretterregistrerespoengfor karakteristiskeforhold iomgivelsene.Gradenavtil- gjengelighetersummenavpoengene. Deter toproblemervedmetoden.Fordet første må de som skal gjøre registreringene ha en viss kunnskap om funksjonshem- ningerogbarriereriomgivelsene. Fordetandreerpoengene bareknyttettilén

1SusanneIwarsson1997

2Nordlandfylkeskommune1997

3

enkeltdimensjonpåhverhindring. Vihar istedetvalgtflere dimensjoner,feks nivåforskjeller=0mm, mellom 10mm og 20mm, 20-25mm og mer enn 25mm.

"Nordlands-modellen"erutvikletforhoteller.Hensiktenharværtågihotelleneen merking(tilsvarendestjernenesombrukesforå angihotellersstandard). Modellen omfatterikkeuteområderellertransport,ogfordidenerforsøktholdt enkel,erendel forholdsomkanhabetydningfortilgjengeligheten utelatt.

Detdanskesystemeterihovedsakbareen undersøkelsesmetode.Hensiktenvarat evalueringenskullevære"åpen",dvsatspesifikasjonerfortilgjengelighetskalsettes innavbrukerneellereierneavbygningenellerområdet. Denendeligeutgavenav systemet er ikke publisert, men etter forarbeidene å dømme har metoden vår mange fellestrekkmeddendanske.

Utviklingen av malen

Behovetforensystematiskmetodeforåundersøke tilgjengelighetsforholdkomklart framifleretidligereprosjekter.Blantdemerenundersøkelse NBIgjordeavlivsløps- boliger(etterprøvingavboligbyggsomble oppførtmed låntilleggfra Husbanken⁴)og enundersøkelseavtilgjengelighetibygningergenerelt⁵,beggefra1990.I1995-96, daNorgesHandikapforbund gjennomførtedet stortanlagte prosjektet"Boligpolitikken mot2010" gjennomgikkNBIenrekkestørreundersøkelserogfantatspørsmålene som gjaldt tilgjengelighet var utilstrekkelige til å kunne gi et godt og nyansert bilde av forholdene,entendetgjaldt boligerellerdefysiske omgivelseneellers.Behovetforet gjennomarbeidetogdetaljertmetodeverktøykom tydeligfram. Gjennomdeninterna- sjonale foreningen for byggforskningsinstitutter, CIB, fant vi at også andre som arbei- dermedtilgjengelighetsspørsmåltenkteidesamme banene.Spesielthaddedet danskebyggforskningsinstituttet,SBI,lagtnedmyearbeid påmetodesiden(Woet- man-Nielsen).Foråfåetoverblikkoverinnholdetog omfangetavdeforskjellige metodenesomharværtunderutviklinglagdederfor NBIenoppsummering⁶rettfør arbeidetmedtilgjengelighetsmalenble sattigang.

Hva er en tilgjengelighetsmal

Utgangspunktetvaratentilgjengelighetsmal måbestå avtohoveddeler.Deneneer etarbeidsverktøyforåundersøketilgjengeligheten iet gittområde;malenmåknyttes tiletområdesomerklartavgrensetpåkartellerplantegning. Denandredeleneret evalueringsverktøy, dvs et sett med standarder eller normer for forskjellige deler av området. De angir ulike tilgjengelighetsnivåer. Ved å holde registrerte, fysiske forhold oppmotdeangittenormene,kanet tilgjengelighetsnivåfastsettesfor heleellerdeler avområdet.

Noenpremisserforentilgjengelighetsmal

Kartlegging av tilgjengelighet har to hovedhensikter: Å beskrive forholdene og even- tueltgiinformasjontilbrukeresombehøverdet, samtå gienmulighet ogetgrunnlag

4Christophersen1990

5LangeogChristophersen1990

6BullogChristophersen1998

foråprioritere–eventueltogsåkostnadsberegne –forbedringstiltak.Beggemålset- tingene forutsetter undersøkelser "i felten", dvs innenfor et avgrenset fysisk område.

Deforutsetterogsåatdatablirregistrertpåenentydigogmest muligobjektiv måte, ogatregistreringenegjøressystematisk.Vivetogså atgod tilgjengelighetavhenger avenrekkedetaljer.Enenkeltdetalj kanbetyenuoverstigelighindringsom kanøde- leggetilgjengelighetenietellers godttilrettelagtmiljø. Dettestillerstorekravbådetil verktøyetsomskalbrukesvedregistreringeneogtildem somskalgjøreregistrerin- genepåstedet.

Kravenetilregistreringsarbeidet gjørdetnødvendig åtenkegjennomhvilkenkunn- skapdesomskalutføredettearbeidetbørha.Spørsmål omfeltarbeidernes kompe- tanse blir dermed et av premissene for metoden. Dersom det er mulig å forutsette at feltarbeidernehargodkunnskapomfunksjonshemninger ogomtilgjengelighetsfor- holdogogsåatforskjelligefeltarbeiderebesitter omtrentdensammekunnskapen, kanendelavregistreringenebaseres påskjønnogvurderinger.Somnevnterdette gjortidetsvenske"Enabler"oginoengradogsåi"Nordlands-modellen".

Vistillerosstvilendetilatdetvilleblimuligå skaffefeltarbeidere medtilstrekkelig kompetanse.Alternativeterdaåbaseremest muligavregistreringene påobjektive, fysiskemål(ideeltburdealle registreringeneværeavdenne typen,mendeterikke muligågjennomførefulltut),ogå gifeltarbeiderneen enkelveiledningimetodenog gjennomføringen. Konsekvensen er at tallet på registreringer må bli større enn når skjønnkanleggestilgrunn.Dette, sammenmeddet storebehovetfor detaljering medføreratsystemetbliromfattende(detmedførerigjenatoppbyggingen avmalen måtahensyntildepraktiskeproblemenemedå gjennomførefeltarbeidet). Påden andresidentrengsbareatfeltarbeiderneer istandtilå leseplantegningerogkart,og atdekantamål.

Etviderekravtilentilgjengelighetsmalerat resultaterbørværesammenlignbare.

Metodensombrukesogde registreringenesomblirgjortmå derforværede samme fraområdetilområde.Ipraktisviserdet segat tilpasningermå gjøresfor ulikeområ- detyper. Det er forskjell på hvilke registreringer som trengs i en bygning og i et ute- område,påenbuss-ellertrikkeholdeplassogiet transportmiddel.Malenmåderfor byggesoppslikatdenskillermellomulike hovedtyperavområder.

Iutgangspunktetvardetforutsatt atmalen skulleomfatte allefunksjonshemninger.

Men,sidenprosjektetgjelderuniversiteter,ble detbesluttet atvissetyperkognitive funksjonshemningersomdemensogpsykiskutviklingshemning kunneholdesuten- for.Idenversjonenavmalensomviutvikletogbrukte idetteprosjektetmangler derforbådeetoppleggforåregistrereorienterbarhetog foråfastsettetilgjengelig- hetsnivåfordissefunksjonshemningene.

Oppgaven

Prosjektetgjeldertilgjengelighetifysiske, bygdeomgivelser.Detomfatterforhold utendørsoginnendørs,iboligerogpublikumsbygninger,ogtar medoffentligetran- sportmidlersombussogforstadsbane.Tilkartleggingenmåtte viutvikleetverktøy.I formuleringenavoppgaven gikkdetinnattilgjengelighetsmalen skullekunnebrukes bådetilågjennomgå-dvsundersøke ogkartlegge-ogtilåvurderehvorgod

tilgjengelighetenforalle grupperavfunksjonshemmede inoenbestemteområder.

Videlteoppgavenifirefaser:forarbeider,utvikling/utprøving,feltarbeid oganalyse.

Denførstevarenutviklingsfase,den andreenundersøkelsesfase ogdentredjeen evalueringsfase.

Underforarbeidene skissertevimalensoppbyggingogstrukturogmetodene fordet merpraktiskearbeidet,dvsundersøkelseraveksisterende omgivelser,opplegg for spesifikasjoner og for fastsettelse av tilgjengelighetsnivåer. Disse forarbeidene ble viderediskutertmedfunksjonshemmedesorganisasjoner ogfagpersoner.

Inestefaseutvikletvimetodegrunnlagetogsystematikken ogprøvdedemutien begrensetpilotstudie.Vedsluttenavdennefasen varmalen pådetnærmesteferdig utviklet,medenundersøkelsesdelogen vurderingsdel.Denførste beståraven forhåndsanalyse,et settregistreringsskjemaer,kartogtegningerforberedt forbruki feltarbeidet og et instruksjonshefte til feltarbeiderne. Vurderingsdelen, som er den egentligetilgjengelighetsmalen,stilleropp definisjonerogspesifikasjonerforulike graderavtilgjengelighetfordeforskjelligehovedgruppene avfunksjonshemmede.

Fasetrevarfeltarbeidetellerundersøkelsesfasen. Denble gjennomførtmed hjelpav innleide"feltarbeidere"etteratområdenesomskulleundersøkesvarvalgtutog avgrensetisamrådmed representanterforeierne.

Densistefasenvarengjennomgangavdataene ogdokumentasjonenfeltarbeiderne haddeskaffettilveie.Herholdt vide registrertedataeneoppmotspesifikasjonenevi hadde utarbeidet og kunne dermed kommentere spesielle forhold og si noe om det generelletilgjengelighetsnivåetiområdene somvarundersøkt.

3. Bruken av malen

Praktisk bruk av tilgjengelighetsmalen går gjennom tre, eventuelt fire faser: Den førstebeståriåavgrenseområdet,gjennomføreenbegrensetforhåndsanalyse og orienterefeltarbeidere.Deretterkommerenfasemedfeltarbeid.Tredjefase eranaly- sefasen. Her holdes registreringene fra feltarbeidet opp mot normene, og tilgjengelig- hetsnivåerfastsettes.Enfjerdefase kanværeåbruke resultatettilå vurdereforbed- ringerelleråtilretteleggeopplysningene tilinformasjonforfunksjonshemmede brukere.

Fase1:Forhåndsanalyse Forhåndsanalysenharfiredeler:

-avgrensningavområdetsom skalundersøkes

-inntegningaventrasésom registreringeneskalfølge

-markeringavforventedebarriererlangstraseen påkarteller tegning -skaffeogforberedetegningerogregistreringsskjemaer

Utgangspunktet er et område som avgrenses på kart eller tegning. Området som skal undersøkeskanværeetuteområde,enbygningellerendel avutområdetellerbyg- ningen.Størreområdersombeståravgangveier,uteoppholdsplasser ogflere, kanskje kompliserte og sammensatte bygninger vil det være hensiktsmessig å dele i fleremindre.

Denessensielledelenavforhåndsanalysen eren kart-/tegningsanalyse,sommed fordelkansuppleresmedenbefaring.Dette mågjøresavpersoner somkjennertil hvilkebarriereretfysiskmiljøkanbypåforfunksjonshemmede.Analysen omfatter valg og inntegning av en trasé gjennom området; registreringene knyttes til denne. I tilleggbørforhåndsanalysenkunneavdekkebestemte stederhvortilgjengelighets- problemerkanventes,slikatfeltarbeiderne blirorientertompunkter ogdelersom fortjenersærligoppmerksomhet.Forhåndsanalysen avsluttesmedå skaffetilveie tegninger/planerogsettesammenskjemaene somtrengsforå gjøreregistreringene.

Fase2:Feltarbeid

Innledningsvisholdesetmøtemedfeltarbeiderne, hvorde blirorientert omhensikten medarbeidetogfåreninnføringimalens oppbyggingogstruktur.De fårogsående- taljertgjennomgangavmetodenogframgangsmåtenforfeltarbeidet. Feltarbeiderne fårderetterutlevertetsettmedskjemaerforregistreringerognoeutstyrtilåforeta målinger.Fotograferinginngårsomendelavfeltarbeidet. Feltarbeidernebørogså sette identifikasjonsnummer på bildene når de er fremkalt og kopiert.

Feltarbeidetute"i terrenget"kreverikkespesialkompetanse,mendesomskalgjøre det må kunne lese og orientere seg på kart og plantegninger, og de må kunne ta mål ogbrukeetvater.Prinsippeteratfeltarbeiderne registrererogmålerfysiskestørrel- seroggjørnotaterpåkart/tegningogiskjemaer: Hvormålingeneerforetatt marke- respåtegning/kart,ogresultatetavmålingenenoteres påskjemaene.Hverregistre- ringdokumenteresitilleggmedfotografi.Systematikkener lagtoppslikatregistre-

ringsarbeidetkanavgrenses,tilen enkeltellerflerefunksjonshemninger ogtilhele eller deler av rom, utearealer eller transporttilbudet. Framgangsmåten er slik:

-Områdetgjennomgåsen gangforhverhovedgruppe avfunksjonshemninger,dvs engangforbevegelseshemning,engangformiljøhemningogentiltregangerfor orienteringshemning(syns-,hørsels-ogkognitivehemninger)⁷.

-Ettsettskjemaerforhverfunksjonshemninggjengirkarakteristiske egenskaperved gulv,veggerogtakietrom,vedmarkdekketietuteområde,osv.

-Tresettskjemaerføresmensfeltarbeiderne gårenrutesomerinntegnetpå kartet/tegningene.Ettsettgjelderoverflater,ettannetgjelderbygningsdelersom dører,vinduer,trapperogheiser,mensdettredjesettetgjelderinnredningerog utstyr. Dette omfatter skilt, belysning, fast innredning osv.

-Tilleggsopplysningerskaffesvedintervjuing.Dettegjelder renholdsrutiner, vedlikeholdogkapasitetpåventilasjonsanleggmm

Systematikkenerdelsetresultatavpraktiskehensyn– slikatregistreringsarbeidet kangjøreseffektivt–delserdenlagetforå gifleksibilitet: Vedå velgeut enkeltesett avskjemaerkanundersøkelsenbegrensestilbestemteforhold,f eksbaretilenrute gjennomområdet,baretilforholdforen enkeltfunksjonshemning ietområde,etrom ellerlangsenrute,tilbrukenavvissebygningsdeler,f ekstrappellerrampe,ellertil etbestemtsettmedutstyrsomskilt,automater påenholdeplassosv.

Fase3:Databearbeidingogtilgjengelighetsnivå

Detteeranalysefasen. Denbeståraven gjennomlesningavregistreringsskjemaenei forholdtilskjemaenemednormerfordeulike tilgjengelighetsnivåene.Undergjen- nomgangen settestilgjengelighetsnivåerforalle deleravområdet,medkommen- tarer til fastsettelsen. Denne delen av arbeidet forutsetter betydelig kompetanse på tilgjengelighetsspørsmål,mendet visersegat skjemaeneerforholdsvis letteålese ogatdestortsetterselvforklarende–dersom registreringeneer godtutført.Derregi- streringenegirromfortvilellereruklare,girfotografiene godstøtteforfastsettelsen avnivåene.Mengdenavdatamedførerat gjennomgangenkreverendeltid;vihar ikkehattanledningtilåutvikleet systemformaskinell behandlingavregistreringenei detteprosjektet.Rapporten"Tilgjengelige universiteterdel2"gjennomgår resultatene avtilgjengelighetundersøkelsenpåuniversitetene iOslo,Bergen,Trondheimog Tromsø.

Svakheter og problemer med systemet

Resultatetavhengeristorgradavnøyaktigfeltarbeid. Slurv,utelatelser ellerdårlig presisjonvilmedførefeilnårtilgjengelighetsnivå(er)skalfastsettes. Hovedkravettil feltarbeiderneerderforatdeeristandtilogvilligetilåfølge registreringsanvisningen nøyaktigogatdehargodobservasjonsevne.

Problemetmednøyaktigheterikkeenkelt.Registreringene skalforetas iløpetavén befaring.Ikkealleforholderstatiske;noen variererovertid. Someksemplerkan nevnes:Forholdsompåvirkerluftkvaliteten (dvsde somharbetydningfor miljøhem- mede)arbeidermedbygningerelleriutearealer, hvorresultateteruvisstmens

7Nærmereomhovedgruppeneavfunksjonshemninger,sekapittel4.

arbeidenepågår,ogtilfeldigplasserte,løse gjenstanderogutstyrsomhindrer tilgjengeligheten – sykler og reklameskilt er nærliggende eksempler.

Detandrehovedproblemetmednøyaktighet gjeldermålbarhet. Ikkealleforholder likeletteåmåle.Luftkvalitetbørhelstmålesoverlengretid dersomresultatetskalbli pålitelig.Deterogsåproblemermedåforeta enkle,mengodemålinger avlysnivå– forsøkmedenkleapparater gaikkepålitelige resultater– ogmed målingavåpnings- kraftpådører.Igjenmåvitahensyntildenpraktiske gjennomføringenavfeltarbei- det;underutprøvingavmalenblemengdenutstyrsom måttebæresgjennomområ- deneetproblem isegselv.Konsekvenseneratenkelteforhold iundersøkelsenpå universitetenemåtteblinoe skjønnsmessigvurdert.

4. Malen

Oppbygging og systematikk

Malenskillermellomtrehovedgrupperavfunksjonshemninger (enavdem harto undergrupper),mellomtrehovedtyperavomgivelserogmellomfire graderavtilgjen- gelighet.Hovedgruppeneavfunksjonshemninger, detretypeneavomgivelserog tilgjengelighetsnivåene utgjør tre akser eller stolper (oppstilt skjematisk i tabellen på nesteside):

Hovedgrupperavfunksjonshemninger

Metodenskillermellombevegelseshemning,miljøhemning ogorienteringshemning.

Miljøhemningerherastma,allergiogandre somhaproblemer medinnemiljøogute- luft.Orienteringshemningerhersyns-oghørselshemning. Kognitivefunksjonshem- ningerersomdemensogpsykiskutviklingshemning erforeløpigutelatt.

Skilleneertrukketavtoårsaker:(1)Mangeavhindringene gruppenemøter ide bygde omgivelsene har vesensforskjellig karakter. (Høy forekomst av allergener i in- neluftbehøverikkehindrehverkenorienteringshemmede ellerbevegelseshemmede, menkanværesværtalvorligforastmatikere.Tilsvarende behøverikke ensmaldør være en hindring for orienterings- eller miljøhemmede, men kan være en uovervin- nelighindringforbevegelseshemmede.) (2)Ipraktiskbruk avmalenkandetvære aktueltåforetaseparate,avgrensedeundersøkelserfor hveravgruppene, eller begrenseundersøkelsentilenellerto grupper.

Typeomgivelse

Detretypeneerbygninger,utearealerogtransport. Avpraktiskeårsakerbleutearea- ler ble i undersøkelsen universitetene begrenset til gangveier og –stier; arealer til uteoppholderikkeundersøkt idetteprosjektet.

Skillene er trukket fordi hindringer utendørs og innendørs og hindringer i offentlig transportkanværeforskjelligeogfordidet skalværemuligå begrenseenunder- søkelsetilenbygning,etuteområdeeller etoffentlig transportmiddel.Detsistemåtte delesito:offentligtransporterikkebare selvetransportmiddelet,men ogsåholde- plasserogstasjoner. Hindringenepåholdeplasser ogstasjonererikkedesamme sominneiettransportmiddel.

Tilgjengelighetsnivå

Detteergradenavtilgjengelighetfor hveravde trehovedgruppeneavfunksjons- hemninger;malenhar spesifikasjonerforfire graderavtilgjengelighetibygningerog tre grader i andre områder. Et sentralt nivå er det som kreves i Teknisk forskrift til Plan-ogbygningsloven(TEK).Vihargåttutfraatdette representereretoffentlig anerkjentminstenivåfortilgjengelighet.Det børderforværesærliginteressant åfast- slå om gjeldende forskrift er oppfylt, og hva som eventuelt mangler for å oppfylle den.

Spesifikasjonenefornivå1imalenbyggerpåTEK, pålivsløpsstandardenogpåvei- ledninger,anbefalingerogretningslinjersom TEKvisertil.Imidlertid gjelderforskrif- ten bare bygninger og anlegg, ikke transportmidler. For transportmidler har vi i tillegg bruktanbefalingersomerutarbeidetpåeuropeisknivå.

-Nivå0erdårligereiTekniskforskrifttilPlan-ogbygningsloven(TEK) krever.

- Nivå 1 tilsvarer livsløpsstandard

Deflesteoffentligekravtiltilgjengelighetbyggerpålivsløpsstandarden.Anbefa- lingeneiveiledningentilTekniskforskriftbenytteristorutstrekningdemåleneog dimensjonenesomergittikriterieneforlivsløpsboliger.Detterepresentererderfor etnivåsomlangtpåveierhjemletioffentligekrav.

-Nivå2erbedreennlivsløpsstandarden

Erfaringharvistatlivsløpsstandarden,somerutledetfrasirkulasjonsmålforma- nuellrullestologforutsetteratbrukerenerselvhjulpen,ikkeertilstrekkeligtilåsikre tilgjengeligheten,hverkenipublikumsbygninger(bl.a.pågrunnavstørreperson- belastningenniprivateboligerogbehovforhjelper)ellerfororienterings-ogmiljø- hemmede.

-Nivå3angirgodtilrettelegging,dvsatsærligehensynertatt.

Dettekaninnebæregodeplassforhold,godluft,merking,godbelysningosv.

Hovedkategorieneimalen

Orienteringshemning Bevegelseshemning

Syn Hørsel

Miljøhemning Bygning ^Rom

rom1overflater rom 1 trasé rom 2 overflater rom 2 trasé rom3overflater rom 3 trasé osvElementer i bygn.

Heis Trapp Rampe Dører Vinduer Skilt

Innredninger

Tilgj.nivå0-3 Tilgj.nivå0-3 Tilgj.nivå0-3

Uteareal ^Trasé

Elementer Trapp Rampe Skilt

Tilgj.nivå0-3 Tilgj.nivå0-3 Tilgj.nivå0-3 Transport Stasjon/holdepl.1

Trasé Elementer Utstyr Trapp Rampe Heis Skilt

Stasjon/holdepl.2 Osv

Transportmiddel Ytterside/påstign.

Innvendig Utstyr Skilt

Tilgj.nivå0-3 Tilgj.nivå0-3 Tilgj.nivå0-3

Registrerings-ogevalueringsdeleneavmalener videreoppdelt.

• Bygningerhartredeler:

- overflater (gulv, vegg, himling) og miljøkvaliteter

-en"løype"gjennomrommetellerdendelenavbygningenarbeidetgjelder -elementer–trapper,ramper,heiser,dører,vinduer,fasteinnredninger,skiltog

utstyr

• Utearealer har to deler:

-en"løype"gjennomområdetanalysengjelder

-elementersomtrapper,ramper,heiser,porter,fastutstyr,skilt

• Transportmidlerhartohoveddelersom ervidereoppdelt:

- stasjon/holdeplass -transportmiddel

Oppdelingenavstasjonogholdeplassfølger sammesystemsomfor bygninger.

For transportmiddel har vi skilt mellom forhold på ved påstigning, dvs på utsiden avtransportmiddeletogforholdinneitrikken/bussen/toget.

Supplement, intervjudel

Ikkealleforholdsomharbetydningfortilgjengeligheten larsegregistrerepåstedet;

renholdsrutiner,vinterbrøyting/strøing,kapasitetpå ventilasjonsanleggmm. Derforvil malenvilomfatteensjekklistefor intervjuingavdriftsansvarlig/vaktmester ellerandre somharansvarforellerkunnskapomdriftogvedlikehold.

Detaljer

I prinsippet er det ingen grenser for detaljeringsgraden. Men noen grenser vil oppstå avpraktiskegrunner–særligmhtutstyroginnredninger.Tilgjengeligheten tilog brukbarhetenavbillettautomatereret eksempel:Deharflere slagskriftogikontyper, fleresettmedbetjeningstablåeroginformasjonsbrikker.Vi harbegrenset osstilnoen få,spesieltkritiskeforhold.Endyperebrukbarhetsklassifiseringforutsetter mer

spesialiseringogdetaljeringogbørgjøresspesielt.

5. Vedlegg

Vedlegg 1. Veiledning for feltarbeidere

Tilgjengelige bygninger, uteområder og offentlige kommunikasjonsmidler

Funksjonshemmedeermedmennesker. Derforerdet etmål, såvelmenneskeligsom politiskatfunksjonshemmede skalkunnedelta isamfunnet,helst påliklinjemedan- dre.Mangekanikkedet;defysiskeomgivelsenehar barrierersom stengerdemute.

Barrierene kan være forskjellige. En blind eller en svaksynt møter andre barrierer enn enastmatiker.Enkrykkebrukerellerensom sitterirullestolhar andrevanskeligheter ennastmatikerenogden svaksynte.Fellesfor demeratforhold iomgivelsenekan gjøredetumuligåbenyttetilbud ogdeltaiaktiviteter somerselvfølgeligefor andre.

Skalomgivelseneblibedre,måvivitehvaslagshindringersomfinnes oghvoralvor- ligedeer.Kartogtegningerfortellerendel, menikkenok.Hindringenesynesbest der de finnes – i bygningene og uteområdene. For at vi skal få oversikt over hindrin- geneharvilagetetsystemforå registreredem.Pågrunnlagavregistreringenekan vivurderekarakterenavhindringene oghvasomkangjøresfor åutbedredem.Si- den små barrierer kan være uoverstigelige hindringer, er et grundige og fullstendige registreringeressensielleforattilretteleggingskalfungere etterhensikten.

Veiledning for registreringsarbeid

Somnevnt:

Fullstendigeognøyaktigeregistreringeravhindringer iomgivelseneerforutsetningen for tilrettelegging.

Derforerdetarbeidetsomutføres"i felten"avsværtstorbetydning.Detmåutføres metodisk,systematiskoggrundig,ogdetmå værekomplett.

Hensikt

Registreringeneergrunnlagetforalt videretilgjengelighetsarbeid.Detkandreieseg ommangegrupperavfunksjonshemmede –også personeroggruppersomvanligvis ikkebetegnessomfunksjonshemmedeellersom ikkebruker betegnelsenomseg selv. I alt er det tale om store grupper av befolkningen. Tilpassede omgivelser viser segikkebareåværebraforfunksjonshemmede, mener etgodeforalle.

Hva skal registreres

Registrering er i denne sammenhengen å identifisere og måle fysiske forhold som kanskapehindringerforfunksjonshemmede.Registreringene skalvisehvorhin- dringenefinnes,hvaslagshindringersomfinnesoghvor storedeer.Dettebetyrå registrereforholdsomharbetydningforforflytning,kommunikasjon ogmiljø,dvs:

- overflaters beskaffenhet, både horisontale og vertikale

-endringerogovergangerimarkdekke/belegg,mellom romogmellom etasjer -nivåforskjeller,dvstrinnogstigninger

- akustikk, lys- og luftkvalitet

-fastebygningselementer,innredninger ogutstyr.

Metode

Registreringene skal foretas i flere omganger. Dataene noteres på tegninger eller kartogskjemaer.Skjemaeneerutarbeidetpåforhånd.Tegningene ogkartenehar anvisningerogpåtegningersom ergjortspesieltfor registreringsarbeidet.Registre- ringeneskalsuppleresmedfotografier.

Systematikk

Systemethartrehovedgrupperavregistreringer:

-bevegelseshemning

- orienteringshemning (syn og hørsel) -miljøhemning(astma,allergi,lungesyke)

Forhverhovedgruppegjøresenomgangmed registreringer.

Systemetharogsåtregrupperavskjemaerettertype omgivelse,ogtilhveravdisse hørerfleresettmedregistreringsskjemaer:

-Bygninger.Skjemaerfor rom,løypeogelementer

- Uteområde. Skjemaer for (evt område), løype og elementer

-Transport.Skjemaerforholdeplass/stasjon, elementerogmateriell(trikk,buss, bane).

Bevegelseshemning Orienteringshemning Miljøhemning

Bygning Uteomr. Transport Bygning Uteomr. Transport Bygning Uteomr. Transport

rom (omr.) materiell/

stasjon

rom (omr.) materiell/

stasjon

rom (omr.) materiell/

stasjon

løype løype løype løype løype løype

element element element element element element element element element

Systemetharsåledestrestolper–detrehovedgruppene avfunksjonshemninger.

Hverstolpebestårigjenavtremindre stolper–bygning,uteområdeogtransport.For hveravdisseerdet igjentredelermed registreringstyper:

-Rom-(ogeventuelleområde-)skjemaergiretoverblikkoverforholdene -Løypeneerrutergjennomområdet.Forhold langsruteneregistreres

-Elementeneerfasteinnredningerogutstyr,skiltrekkverk,dører,vinduer osv.

Supplement

Itilfellerhvorsærliggrundigheternødvendig,måforhold somikkeersynlige kartleggesvedhjelpavintervjuer.Til dettefinnes skriftligeintervjuguider.

Intervjuingenvildreiesegom renholdsrutiner,omvedlikeholdogdriftsforhold(feks vinterbrøyting),kapasitetpåventilasjonsanleggmm.

Oppgaveneromfattende!

Framgangsmåte

Forarbeider og grunnlagsmateriale

Registreringenefølgeretkartellerenplantegning.

Områdetsomskalundersøkeserpåforhåndavgrenset påkartetellertegningen.

Løypaerinntegnet, rommene/arealeneermarkert.

Desomskalutføreregistreringene(feltarbeiderne)fårutlevert:

-kartogtegningerferdigforberedt - registreringsskjemaer

-intervjuguider

-måleinstrumenterog-utstyr

Registreringsarbeidet

Oppgaven omfatter de viktigste anlegg og omgivelser som en student benytter i løpet avenvanligdag.Forutenbygningeroganleggsom tilhøreruniversitetetsansvars- områdeskalogsåoffentligtransporttasmed. Samletutgjørdette:

studentbolig/-leilighet

veitiloffentligkommunikasjon

holdeplass/stasjon+transportmiddel

veitiluniversitet

parkeringoggangveierpåcampus

bygningerpå campus

Framgangsmåten i detalj

Detfølgendegjennomgårregistreringsprosessenfor hveravde treområdetypene bygning,uteområdeogtransport.

Uteområder Generelt

Kartetviserområdetsomskalundersøkes.En løypeertegnetinnmed tykkstrek på kartet.Registreringeneskalforetas langsløypa:

-Løypagjennomgåstreganger, ogengangforhveravhovedgruppene avfunk- sjonshemmede (bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede).

-Noenpunkterhvorregistreringerskalforetaseravmerketpåforhånd.

-Andrepunktermåfeltarbeiderneselvidentifisere ogmerkepå kartet.Detteerf eks:

endringerimarkdekketsoverflate(fekssprekker/skader,asfalt tilrugletsteinetc) stigningsforskjeller

trinnogkanter retningsendringer fast montert utstyr

endringeravbelysningsutstyr(master,lykter,stolper) beplantningogforurensningskilder

skilt, rekkverk merking

-NBAlleregistreringer,dvsallepunkterskal dokumenteresmedfoto - Alle mål angis i mm

Gåløypatreganger.

Registrer:

1. Bevegelseshemmede 2. Orienteringshemmede 3. Miljøhemmede overflatenpåmarkdekket taktile/visuellemarkeringer beplantning

sprang/trinn belysningsustyr forurensningskilder plassforhold annet fast montert utstyr

stigninger

parkeringsplasser Omoverflatekvaliteter:

Løserfeksgrus,singel. Fast erasfalt,heller,betongsteino.l.

Spesiellematerialer,somfeks gitterristernoteressom anmerkninger(eksempelet rister registreres som ujevn. Mål på maskene noteres i kolonnen spalter/sprekker) Ommarkeringer:

Taktilemarkeringerermarkeringermangjenkjenner nårmantar pådemellertrårpå dem,feksmarkeringermedblindeskrift,knatterogknaster igulvbelegg/markdekke.

Visuellemarkeringerharkontrastfarge. Deopptrer sommerking, somavvikende fargepåfekshåndtak,tablåer, rekkverk,trappeneser etc.Kontrastbetyrher lys/mørk.Toulikefargersomerlikelyseellermørkegirikkekontrast.

Elementer som skilt og rekkverk registreres på særskilte skjemaer. Det samme gjelder trapper og ramper. Hvis trapp eller ramper består av flere løp med ulike stigningsforhold,overflatematerialeretc, brukesflere kolonnerevtflere skjemaer.

Kolonneneogkartet/planenmerkesdaT1,T2osv(for trapper)R1,R2osvfor ramper.

Bygninger Generelt

Plantegningeneviserhvilkeromsomskalundersøkes.

Løypegjennomrommeneerangittmed tykkstrek påplanene

Registreringenegjøresitreomganger,en gangforhveravhovedgruppene avfunk- sjonshemmede(bevegelseshemmede,orienteringshemmede ogmiljøhemmede)ogi tre deler for hver gruppe. Hver del har egne skjemaer:

-romskjema, -løypeskjema, -elementskjemaer

- NB Alle registreringer skal dokumenteres med foto:

etttiltooversiktsbilderavhvertenkeltrom ettfotoavhvertpunkt somblirregistrert

fotoavhvertelement/deleravelementernår særskiltdokumentasjon trengs -Allemålangisimm

1.Rom.

Ta et overblikk over rommet.

-registreralleoverflaterpågulv,vegger ogtak(himling).

-gihveroverflateetnummer:Gforgulv, VforveggHforhimling

-markeroverflatenepåtegningen.Bruk egnekopierforgulvoghimling.

- bruk forskjellige farger for himling og gulv

-beskrivoverflateneiskjemaet

Kvalitetenepåoverflatene,myk,glattogjevn,blankog mønstret,forutsettervurde- ringpåstedet.Myk/glatt/jevnharmedfriksjon ågjøre:

-Mykerbeleggsomgiretterogsynkersammennårdetbelastes,f eksteppe.

-Glatterbelegghvorman lettsklirmed vanligesko.

-Jevnerbeleggsomikkehar knaster,rillerellererruglete.

-Blankgirreflekseroggjenskinn somkanværeforvirrende.

-Mønstreterflatermedkraftigeelleruroligekontrastfarger.

RegistrermedJa/Nei

-Horisontaleprofilerhvorstøvkansamle seg,feks spaltepanel,veggmonterte kanalerogel.installasjonerangispåanmerkningsfeltetiradeneforvegg.

-Horisontaleflater(støvdepot)skalangistørreflater, somtoppen avskap,større innkassinger,rom"irommet" o.l.

Noterderetterstøyoglyssamtinnemiljøkvaliteterpåinnemiljøskjemaet.

e3

IIIVe4e3e3

Ve2 Ve2 Ve1

G3

G 2 G 1

G4

H I H 3 H2

2.Løype

- Gå løypa tre ganger: en gang for bevegelseshemning, en gang for orienteringshem- ningogengangforelementerogutstyr.

-Gjørregistreringerpunktforpunkt,

-Noterpunktenepåtegningen.Tafotoavhvertpunkt.

-Registrerelementerogutstyr(skilt,dører,vinduer,trapper, heiseretc)påegne skjemaeretterhvertsomdedukkeropplangsløypa.Nummererforekomstenav elementeneikolonnen"sted"ogpåførdesammenumrenepåplanen.

Gåløypa1.gangogregistrer Bevegelseshemmede

Gåløypa2.gangogregistrer Orienteringshemmede

Sprekker,fuger,spalter Hørsel:ingensærskilteregistreringer Nivåforskjeller:sprangogtrinn Syn:Lysogblending

Plassforhold:åpningerogsnuplasserved retningsendringerogdører.

snuplass snuplass

sideplass

karmside sideplass hengselside

Blending.Anmerkomblendingenskyldes dagslys(f eksvinduiendenaven korridor) eller elektrisk lys

Markeringer.Registrermarkeringerog typemarkeringeravnivåforskjellerog trinn.(Ledelinjererlinjersomskalhjelpe synshemmedeåfinnefram.Registrer omdefinnesogitilfellehvaslags) Markeringpåglassfelt.Angihøydeogom

markeringen er i en eller to høyder.

eksempel:glassfelt-markeringitohøyder

Kontrastfarger.Ses.4ovenfor

Miljøhemmede.Ingensærskilteregistreringer.Skader/sprekkerhvorstøvogskitt kansamlesegogforårsakeproblemerskal væremedtatt andresteder.Overflater, støvogluftkvalitetskalværemedtattpå romskjemaet.

Elementerogutstyr

Skjemaeneerfellesforalletrehovedgrupperavfunksjonshemninger oggjelder:

-Fastebygningsdelersomdører, vinduer,trapper, ramper,heis

- Lettere utstyr som skilt, kommunikasjonsutstyr, innredninger og alarmer.

Gåløypa(tredjegang)

Registrerelementerogutstyrlangsløypa,feks:

-Dørskjematasframnårendørpasseres.

-Skiltskjematasframnårskiltpasseres.

-Heis-ogtrappeskjemabrukesnår løypanårheisen/trappa passeresosv.

Skjemaeneomfatterregistreringerav:

Dører:type(slag,skyvetc),målogoverflater,håndtakogvridere.

Hensikten er å få fram om dørene er lette å finne, å åpne og passere gjennom Vinduer:typeoghengsling,størrelse,solavskjermingogbeslag. Hensikteneråfå

framom vinduenekanåpnes,hvorlettedeerååpneogomdeforårsaker blending.

Heiser:plassforholdpå reposforanheisdør,heisdøra, heiskupeogbetjenings- tablåer/knapper. Hensiktenerådokumenterealleplassforhold,betjeningavog orienterbarhet iheisen

Trapper:type(rett/svingtosv),målogstigningsforhold,markeringer avtrinnsamt rekkverketsutforming. Resultatetskalvisehvorgodtrappaerågåiogomtrinnog rekkverkergodtsynligefor svaksynte

Ramper: Registreringene og hensikten med dem er omtrent de samme som for trapper. Stigningmålesmed eténmeterlangtvaterogmeterstokk

Skilt:type,plassering,høydeogstørrelsesamt symboler,bokstaverogskiltets til- stand. Hensikteneråvisealleforholdsomharbetydningforlesbarhetenav skiltene.

Utstyr:elektronisk/teletekninskutstyr,alarmerogfaste innredninger,inklbrytereog kontakter samtpassasjerforbi fasteinnredninger.Hensikteneråfåframdevik- tigsteforholdene somharbetydningforånåogbrukeutstyret.Skjemaetergene- relt;idet rommetsomgjennomgåsvilikkealle utstyrsenheteneværeaktuelle.

Våtrom:Skjemaetbrukesbåde iboligerogistørretoalettanlegg.Forde sistemå skjemaet suppleres med en planskisse av HC toalett (dersom dette finnes), evt av eget avlukke(bås)for HC-toalett.Planskissenskalværemålsatt.Skissenkan lagespå baksidenavskjemaet.

Huskådokumenterealleregistreringermed foto

Transport

Stasjon/holdeplass

StasjonerervistpåplantegningHoldeplasser fotograferesmedoversiktsbilderog detaljeravskilt,automateretc.

Ethovedskjemabrukesforgenerelleforhold;foralle grupperavfunksjonshemninger.

Spesielleforholdfororienteringshemmedeogmiljøhemmede registrerespåegne skjemaer.

Skilt og monitorer, trapper og ramper, automater, leskur og rekkverk registreres på egneskjemaer.

Hovedskjema

Taoversiktsbilder.Bildene skalviseplasseringavskilt,leskur ogautomater.

Gålangsperrongen/holdeplassen ogregistrer -markdekket(somforuteområder),

- trinn (som for uteområder),

-nivåforskjeller(somforuteområder),

-helling(bådepå langsogpåtversavholdeplassen/plattformen,

-plassforhold(passasjegjennomåpninger, snuplassvedpå-ogavstigning) Miljøhemning

Registrerplanterrundtholdeplassen/stasjonen Noterforurensningskilder

Orienteringshemning

Gå langs perrongen/holdeplassen og registrer -markeringerimarkdekket(somforuteområder), -belysningsutstyr,

-høyttaler(NBmedtasikkedersomhøyttalervarslinggjøresfratransportmiddelet) og -støybelastningfraomgivelsene

-fastmontertutstyr Elementerogutstyr

-Stedsskilt,ruterogrutetiderskalalltidmedtas

-Billett-ogstemplingsautomater:målhøydertilmyntinnkast ogbetjeningsknapper.

Mål fri plass foran automatene. Er fri plass mer enn 2,4x2,4 m noter J

-Leskur,benkerogrekkverkregistreresdersomdefinnes. (NBtrapp-ogrampe- rekkverkpåegettrapp-/rampeskjema.)

Trappogrampe

Registrerdekke,stigningogplassforholdsamt rekkverk(somfor uteområder).

Transportmiddel;buss/trikk/bane

Ettskjemagjelderforholdpåutsidenavtransportmiddelet. Etannetsettmed skjemaergjelderforholdinnvendig.Disseomfatter ethovedskjema ogskjemaerfor elementer (skilt, dør) og utstyr som automater, rekkverk osv.

Utvendig

-Målvertikaloghorisontalavstandmellomperrong-/fortauskant oggulvi transportmiddel.

-Registrerdørbreddeogåpningsautomatikk/knapperetc -Registrerskiltpåfrontogsideavtransportmiddelet -Allemålangisimm

Innvendig

Alle funksjonshemninger

-Registrervogngulvet,trinniinngang, sprangogtrinnvedseterogevtellersivogna.

-Registrerdørtype,eventuellmarkeringerpå dørbladetogmålhåndtak Orienteringshemning

-Registerermarkeringerigulvet.Markeringeravnivåforskjeller,avtrinn og markeringerveddørersærligviktige.Dersommarkeringer,manglernoterN -Varslingbetyrannonseringavholdeplasser ogdørlukking.Noter omvarslingen

skjeroverhøyttalerellerpå(lys)skilt.Noterogsåomovergangertilandreruterblir annonsert,omannonseringenangirbareførstestoppellerdetoneste.

-Registrerhindringerigangerogandre områderderpassasjereneståroppreist Utstyr

-Hermedtasbillettautomater,stemplingsautomater, bøyleroghåndtak sompassa- sjererkanstøttesegtil,samt(derdetfinnes)signalsompassasjererskalgifør avstigning.Målingavautomaterersomforautomaterpåholdeplass(forrigeside).

-Friplassforanautomatregistreresmedmålpåfrigulvplass,dvsfrittfor trinn,seter ogandrefastmontertehindere.

Skilt

-Reklameskiltmedtasikke,takster, ruterogrutetidermedtas. Notertype skilt, plassering(påplanen),størrelseogskrift.

Vedlegg 2. Registreringsskjemaer

Hovedskjemaer1.Uteområder

UTEOMRÅDER

BEVEGELSESHEMNING LØYPE

STED Foto

Glattoverflate Jevnoverflate

FAST

Ujevn/ru*overflate Myk

Løs

Sprekker/spalterbredde Sprekker/spalterdybde

Overflate

Skadercaareal Sprangover25mmangi høyde

Antalltrinn Dybdeinntrinn Skråninghøyde

Sprang

Skråninglengde Fribreddegangsti Port,bredde P-plassHCBXD Sitteplasserangipåtegn

Planløsning

Løstutstyr

anmerkninger

*

UTEOMRÅDER

ORIENTERINGSHEMNING LØYPE

STED Foto

Ledelinje Retningsendring v/kryss

v/Nivåforskjell/trinn v/Trapp:alletrinn v/Trapp:øverstetrinn v/Trapp:nederstetrinn

Markeringer*

v/hindring Høydepålyskilde c/cavstand

Belysni

Bakgrunnsstøy**

Lyd Lydfyr

Fastutstyrigangbane Løstutstyrigangbane

Utstyr

Port

anmerkninger

*Angitypemarkering: Kontrastfarge(K) Taktilmerking(T)

Håndlist,rekkverk,fender(H)

angiommarkeringenikketålerslitasje(S)

**Angikildebakgrunnstøy:Trafikk (T),Bygging(BG)

UTEOMRÅDER MILJØHEMNING LØYPE

Luftkvalitet STED

Foto

Bjerk Hassel Gran Burot Annet

Beplantning

Belastettrafikkåre Bussholdeplass Parkering Industri Avstandtilkilden Annet

Uteluft,forurensning

anmerkninger

Hovedskjemaer2.Bygninger

BYGNINGER

Romtype ROMSKJEMA

allefunksjonshemninger: Romnr.:

Hard/fast fuger/riller mål/avst*

Overflate

GULV Myk Glatt Jevn ru a b d Anm.

a b

d

ORIENTERINGSHEMNING

MILJØHEMNING

GULV ^Blan

k Mønstret

Anm.

(seover,

sammeregistreringersomfor"allefunksjonshemninger)

Spalter/fuger/

profiler mål/avst*

VEGG Blank Mønstret Støy-demping

Anm. tekstil jevn Ru/ ujevn

a b d Anm.

HIMLING

Blank Mønstret Støy- demping

Anm. Fast/tett nedforet Løseplater (demonterbar) Spiler, spalter Synlig isolasjonsduk

Anm.

BYGNINGER

BEVEGELSESHEMNING LØYPE

STED Foto

Bredde

Sprekker, spalter

Dybde

Høyde

Dybde

Trinn, sprang

Antall

Fribreddeåpninger

Dim. ^Snuplasser

anmerkninger

Romtype:

Romnr.: BYGNINGER

Ca.romhøyde: ROMSKJEMA

ORIENTERINGSHEMNING LydogLyskvalitet

Bakgrunnstøy Bakgrunnsstøyfra T,BG,TA,BG*

Sjenerende etterklang?

Jevn belysning?

Flimring/blinking

Skygger anm

*utenfraT=trafikk,BG= bygging/anlegg,I=industri;innenfraTA=tekniskeanlegg(summing, susing,piping),BR=brukere/personer, A=annet(skrivanmerkning)

MILJØHEMNING Luftkvalitet

Temp

Fuktighet

Vinduslufting

Ventiler

Trekk ("såpeboble")

Typeoppvarming

Forurensningfra:

-tobakk -sopp(lukt?) -annet

Hor.flater(støv- depot)caareal.

BYGNINGER

ORIENTERINGSHEMNING Seetter:Markeringerogbelysning LØYPE

STED Foto

Ledelinje v/Retningsendring v/kryss

v/Nivåforskjell/trinn v/Trapp:alletrinn v/Trapp:øverstetrinn v/Trapp:nederstetrinn v/glassvegg

Påglassvegg v/Søyle Påsøyle v/Dør

Markeringer*

Pådør Motlys/blending

Belysnin _Lysnivå,lux

anmerkninger

*Koderfor markering: Kontrastfarge(K) Taktilmerking(T)

Håndlist,rekkverk,fender(H)

angiommarkeringenikketålerslitasje(S)

BYGNINGERspesialrom

Auditorier,seminarrom,vestibyle…

STEDromtype/nr

Monitorm/info,høyde

Datamaskin,høyde

Telefon,høyde

teleslynge Tekst-telefon/

telefonm/forsterker

INFO/KOMMUNIKASJON

Brannvarslingtilkoblet vibrator

Lysvarsling

ALARM

Høytalervarsling Bryterhøyde Stikkhøyde

Arbeidsflate,pult:finnes m/regulerbarhøyde?

Sitteplasser,høyde.

Angiplass.påplan Skranke,høyde Fastutstyrigangbane Løstutstyrigangbane Egenplasstilrullestol?

BxD

INNREDNING

Fribreddeipassasjer (permanentmøbl.)

Anmerkninger

BYGNINGER Toaletter*, våtrom ROMNR.

høyde dybde

Avstandtilvegg/høyre

skål

Avstandtilvegg/venstre

MålBxD

Avstandfravegg Høydeoverkant/ klaringunderservant

servant

Armaturm/langspak?

Bøylepåinnsidenavdør Høyde?

Støttebøylev/wc antall

bøyler

Dorullpåstøttebøyle?

Åpendusjplassuten

"oppkant"?

DusjplassBxD Støttehåndtak?

Hvisja,høyde?

Glidestangtilhånddusj?

Hfragulvtilunderkant?

Kanblandebatteri reguleresfrautsidenav dusjplassen?

dusj

Tilleggsutstyrsom dusjsete?

Anmerkninger

*lagenkelmålsattplanskisseforHC-WC.

Hovedskjemaer3.Transport

STASJON/HOLDEPLASS

ALLEFUNKSJONSHEMNINGER Registreringenenedenforforetasuansetttypefunksjonshemning.

STED

Myk/løs

Glattoverflate

Jevnoverflate

Fast overflate

Ruoverflate

Skadercaareal Sprekker/spalter Bredde

MARKDEKKE/GULV

Sprekker/spalter Bredde

Sprang/trinnover25mm Angihøyde

Antalltrinn

Dybdeinntrinn

Skråninghøyde

SPRANG

Skråninglengde Snuplass Sving

MÅL

Fribreddeåpninger

Anmerkninger

Registreresnuplass/svingvedpåstigning,retningsendring, hindringer.

STASJON/HOLDEPLASS ORIENTERINGSHEMNING STED

Ledelinjeirelieff Typemarkering v/retningsendring Typemarkering v/nivåforskjell Typemarkering v/hindring Typemarkering v/perrongkant

ErHELEperrongkanten markert?

MARKERINGER

Skaderimarkeringen?

Høydepålyskilde

C/Cavstand

BELYSNING _Blending

Høytalervarsling

LYD _Spesiellstøybelastning?

Anmerkkilden Fasteelementeri gangbane/spesifiser

UTSTYR _{Løstutstyrigangbane}

Anmerkninger

Angiommarkeringenbestårav: Kontrastfarge(K), Taktilmerking(T),

Håndlist,rekkverk,fender(H) AngiommarkeringenIKKEtålerslitasje (S)

STASJON/HOLDEPLASS MILJØHEMNING

Luftkvalitet STED

Bjørk

Hassel

Gran

Burot

Annet

BEPLANTNING

Belastettrafikkåre

Bussholdeplass

parkering

industri

FORURENSNING

Avstandtilkilden

Anmerkninger

STASJON/HOLDEPLASS UTSTYR

STED Anmerkninger

Høydemynt/seddel innkast

Høydebillettutkast Bestillingsknapper Høydepåøverste?

Knapperirelieff?

Knapperikontrastfarge?

Friplassforanautomat?

bxd

BILLETT/KORT

Betjening,høydeluke Høydeinnkast Evt.høydeutkast sperre?

STEMPLING

Friplassforanautomat?

bxd

Størrelsebxd Kontrastfarge?

LESKUR

Sprang

v/inngang?høyde Sitteplasser,høyde

UTSTYR

Armstøtter?

Høyde Tettbrystning HåndløperØel.BxH

REKKVER Kontrastfarge

Anmerkninger

Plasseringavutstyretangispåplanen.