OR-08-88.pdf (6.923Mb)

Oppdragsgiver Statens forurensningstilsyn

RAPPORT NR. 291/87 Deltakende institusjoner ^NILU

OVERVÅKING A V W FTFORU RENSNINGER FRA BILTRAFIKK

MÅLI NG ER I OSLO 1980-1986 -

•:•:•:•:::•:❖:•:•.•:•:•,•,·,•,

:;:::::::nr t:~::::

ab- \

NI LU

- -

Det statlige programmet omfatter overvåking av forurensningsforholdene i luft og nedbør

grunnvann

vassdrag og fjorder havområder skog

Overvåkingen består i langsiktige undersøkelser av de fysiske, kjemiske og biologiske forhold.

Hovedmålsettingen med overvåkingsprogrammet er å dekke myndighetenes behov for informasjon om forurensningsforholdene med sikte på best mulig forvaltning av naturressursene.

Hovedmålet spenner over en rekke delmål der overvåkingen bl.a. skal:

gi informasjon om tilstand og utvikling av forurensningssituasjonen på kort og lang sikt.

registrere virkningingen av iverksatte tiltak og danne grunnlag for vurdering av nye forurensningsbegrensende tiltak.

påvise eventuell uheldig utvikling i resipienten på et tidlig tidspunkt.

over tid gi bedre kunnskaper om de enkelte vannforekomsters naturlige forhold.

Sammen med overvåkingen vil det føres kontroll med forurensende utslipp og andre aktiviteter.

Overvåkingsprogrammet finansieres i hovedsak over statsbudsjettet. Statens forurensningstilsyn er ansvarlig for gjennomføring av programmet.

Resultater fra de enkelte overvåkingsprosjekter publiseres i årlige rapporter.

Henvendelser vedrørende programmet kan i tillegg til de aktuelle institutter rettes til Statens forurensningstilsyn, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo 1, tlf. 22 57 34 00.

OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNINGER FRA BILTRAFIKK.

MÅLINGER I OSLO 1980-1986

Steinar Larssen

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 64, 2001 LILLESTRØM

NORGE

FORORD

Overvåkingen av luftforurensninger fra veitrafikk utføres av NILU på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn, som en del av "Statlig program for forurensningsovervåking".

Bilforurensningsovervåkingen startet Oslo sentrum, en gatestasjon og en har følgende hensikter:

i 1980 ved to målestasjoner i referansestasjon. Måleprogrammet

å overvåke nivået av luftforurensninger fra biltrafikk i et sterkt trafikkert bysentrum.

å følge utviklingen i bilforurensningsutslippet over tid.

å studere forurensningens avhengighet av trafikkparametre og meteorologiske forhold.

MÅLESTASJONER

~'-I • ~0:;

~~~_,•, ~,, "

1

Fyrh~ ~\ · N

's _,_j? ~\; t

L · - ~,,

-· 0

2 ' .

·, "' Q

~----

(::; ^~/

~ _/

' I

1/ /

I~

"- --_:::--.

Plassering av målestasjonene, Oslo sentrum 1. Gatestasjon

2. Referansestasjon

3. Målestasjon for meteorologiske forhold 4. Trafikk-detektorer.

KONKLUSJON

Luftforurensninger fra biltrafikk overvåkes ved målinger på to måle- stasjoner i Oslo sentrum (se figur på forrige side). På gatestasjonen i St.Olavs gate har nivået av CO og NOx økt noe fra 1980 til 1986 i samsvar med trafikkøkning fra ca 12500 biler/døgn i 1980 til ca 14500 biler/døgn i 1986. Bly- og SO -nivået er blitt omtrent halvert på

2

grunn av gradvis reduksjon av henholdsvis bly i bensin og svovel i olje, samt nedgang i forbruket av fyringsoljer. På referansestasjonen

(dvs. generelt i denne delen av Oslo sentrum) har vinternivået av CO, sot og partikler endret seg lite fra 1980 til 1986, mens NOx og PAH har økt betraktelig.

Målingene viser for øvrig at forurensningsnivået varierer fra år til år som følge av endringer i vær- og trafikkforhold.

Luftkvalitetsgrenseverdier for CO, NO og sot overskrides ofte på sta-

2

sjonen i St.Olavs gate, typisk 20-30 dager i løpet av måleperioden januar-februar hvert år. De høyeste verdiene hvert år ligger typisk 2-3 ganger høyere enn grenseverdiene.

På referansestasjonen overskrides grenseverdier av sot og NO typisk

2

0-10 dager i januar-februar.

Overvåkingen av bilforurensning ved de to stasjonene i Oslo sentrum har gitt grunnlag for å estimere utviklingen i gjennomsnittlig ut- slippsfaktor for en del stoffer fra dagens bilpark av lette bensin- og

dieseldrevne biler i bytrafikk. Målingene tyder bl.a. på at gjennom- snittlig utslippsfaktor for CO pr bensindrevet bil var nær det samme i 1986 som i 1980, men med noe større utslipp i perioden i mellom. NOx- utslippsfaktoren synes å ha endret seg lite siden 1982, mens sot-ut- slippet synes å ha økt noe. Årsaken kan være større andel lette dieselbiler i bilparken, idet sotutslippet for biltrafikken i hovedsak er knyttet til dieseldrevne biler. Blyutslippsfaktoren synes å ha avtatt noe mindre enn reduksjonen i blytilsetningen til bensin skulle tilsi.

Videre overvåking vil vise den reelle effekten av de nye avgassbestem- melsene for bensindrevne biler som gjelder fra årsmodell 1989. Det nå- værende overvåkingsprogrammet dekker ikke utslippsutviklingen til tunge dieseldrevne lastebiler fordi andelen av slike biler i St. Olavs gate er svært liten.

MÅLEPROGRAM

Ove:cvåkingen av bilforurensninger foregår ved to målestasjoner, en gatestasjon og en referansestasjon, plassert nær hverandre i Oslo sentrum.

Målestasjonene er plassert ved St.Olavs gate (se figur side 4). Utslippstettheten her er bortimot den høyeste en finner i Oslo sentrum, både når det gjelder utslipp fra biltrafikk og oljefyring.

Gatestasjonen tar måleluften inn fra et punkt utenfor St.Olavs gt 25, to meter over fortau.

Forurensningen ved denne stasjonen er i første rekke bestemt av trafikken i St.Olavs gate.

(ca 14500 biler/dØgn vinteren 1986). Målestasjonen ligger ca 45 meter fra et lysregulert kryss.

Gjennomsnittlig kjørehastighet forbi målestasjonen var vel 30 km/h i 1986, regnet på dØgnbasis.

Tungtrafikkandelen er lav, knapt 2%.

Forurensningen i gaten får imidlertid også bidrag fra andre kilder i næranrådet (biler. olje- fyring. osv.) som utgjør et ikke ubetydelig "bakgrunn snivå" av forurensning i anrådet. Referanse- stasjonen for måling av bakgrunn snivået er plassert på taket av Nordahl Bruns gt. 18 (Oslo Juste:cvesen) ca 5 meter over bakkenivå. Horisontal avstand til St.Olavs gate er ca 35 meter.

Forurensningsnivået på denne stasjonen regnes å være representativt for bakgrunn snivået i anrådet.

Målinger utføres kontinuerlig i januar og februar hver vinter. og i perioden 1980-84 også ca en måned hver sommer. Målingene omfatter 9 stoffer/stoffgrupper. samt trafikk og meteorologiske forhold.

Midtvinters er den mest forurensete tiden i tettsteder i Norge, og hovedvekten på måleprogrammet er lagt til januar-februar. Om sommeren kan eksosutslippene fra biler være forskjellig fra vinteren og oljefyringsutslippet er svært lite. Måleprogrammets tidsomfang er en avveining mellom kostnadshensyn og hensynet til å opnå representative måleresultater.

Målingene omfatter stoffene CO. NOx. N0 2

. so

2, partikler, sot. bly. PAH og benzen samt trafikk- og meteorologiske parametre (se tabellen).

Stoff/parameter Målefrekvens Hovedkilde(r)

Forurensning co

NOx

NO

Sot

Kontinuerlig registrering Kontinuerlig registrering

!Døgnprøver. hvert dØgn DØgnprøver. hvert dØgn Bly DØgnprøver, hvert dØgn

Partikler pøgnprøver, hver torsdag. Fra 1985:

PAH DØgnprøver, hver torsdag

Benzen og derivater DØgnprøver. hver torsdag (1981-85)

Biltrafikk

Biltrafikk, oljefyring

~il trafikk. oljefyring Biltrafikk, oljefyring Biltrafikk

hvert dØgn Biltrafikk. oljefyring, veistøv Biltrafikk, oljefyring

Biltrafikk. oljefyring Meteorologiske parametre (30 m o.b.)

Vindretning og

-hastighet Kontinuerlig registrering Temperatur Kontinuerlig registrering Trafikk St. Olavs gate

Trafikkvolum Kontinuerlig registrering KJørenastignet Kontinuerlig registrering Andel lange biler

(>ca. 6 m) Kontinuerlig registrering

SAMMENDRAG

Hens:i.k.tene med overvåkingsprogrammet for biltrafikk. er bl.a. følgende:

overvåke nivået av luftfomrensninger fra biltrafikk. i et sterkt trafikk.ert bysentn.zm.

følge utviklingen i bilfomrensningsutslippet over tid.

Overvåkingen foregår ved to målestasjoner, en gatestasjon plassert i St. Olavs gate og en referansestasjon som representerer det generelle forurensningsnivået i området, plassert inne i et kvartal nær gatesta- sjonen. Målestasjonene er plassert i den delen av Oslo sentrum som har bortimot høyest utslippstetthet både når det gjelder utslipp fra bil- trafikk og oljefyring (se vedlegg 1). Måleprogrammet startet i 1980.

Figur 1 og 2 viser målte middelkonsentrasjoner av

co,

2

sot, inhalerbart svevestøv, PAH og SO på begge stasjoner vintrene

2

1980-86 og somrene 1980-84.

Figurene viser bl.a. at

CO og NOx og kanskje også sot og PAH har økt fra 1980 til 1986 på gatestasjonen i St. Olavs gate om vinteren. Dette skyldes i hoved- sak trafikkøkning.

NOx og PAH om vinteren har økt til dels betydelig på referansesta- sjonen, mens CO og sot ikke har økt. Årsakene til dette må søkes i økte utslipp i nærområdet ved stasjonen.

Bly og SO er betraktelig redusert fra 1980 til 1986.

2

Bly-konsentrasjonen har gått betydelig ned i samsvar med at bly- tilsetningen i bensin er redusert fra maksimalt 0.4 g/1 før 1980 til maksimalt 0.15 g/1 etter 1983 og introduksjonen av blyfri bensin i 1985. På ettervinteren 1986 var markedsandelen av blyfri bensin ea 15%.

Enkelte døgn, både vinter og sommer, er blykonsentrasjonen i området svært høy (se tabell 12 og 13) uten at konsentrasjonen av andre stoffer er spesielt høy. En annen vesentlig kilde til bly i luft som opptrer sporadisk, og ikke biltrafikken, er årsak til dette.

co

"'

.;

"

_" -

-

^- _-

-

.;

80 82 84 86 88 80 82 84 88 88

0 0

0 N

,.,.,

...

-

E NOx ^E

--- 0, 0 --- 0, 0 N02

:, 0 :, 0

"'

0 0

0

... •

... -- --

0

0 X

0

...

..,

0 0

0 ^N

_- -- _"

-- ^...

0

"

0 N

80 82 84 88 as 80 82 84 88 88

0 0

N ,.,., ⁰

,.,.,

-

E E Inhalerbart St ØV

--- SO t

---

0, 0 ""

:, 0 :,

0

...

•

0

...

0

...

0 /

"

...

^"'

"

"

" ^...

0 /

...

---

"

0 N

N

0

80 82 84 88 88 80 82 84 88 88

,.,., "' ^N ,.,., 0 ~

E PAH p ^E S02

--- "" --- "" 0

0 :, 0

\

0 N

~ ^,A

0 /. \.

0

...

"'

0 r-

...

0 /

0 ~

- ^-

^...

0

"' ⁰ N

80 82 84 86 88 80 82 84 88 88

Figur 1: Forurensningsnivå, vinterperioder 1980-86

(middelkonsentrasjoner for januar-februar, unntatt for bly, som gjelder bare for februar).

co Bly • - - - - ST.OLAVS GATE X- - REF. STASJON

.;

-

---

-

- -

"'

"'

80 82 84 86 88 80 82 84 86 88

"' "'

"' ,.,., ^C>

,.,., ..,

E E

... ...

"'"' ^NOx "'

:, .,

C> N02

N

J

"'

"'

"' .,

"'

"'

C>

"' ^N

.,

- ^-

80 82 84 88 88 80 82 84 86 88

"' "'

,.,.,

..

E E

Inhalerbart S t 0 V

... SO t ...

l

"' "'

:, ~

"'

.., -j

"'

.

"'

..

"' ..,

"'

"' ^N

.

"'-

-

/

'

~

-

80 82 84 88 88 80 82 84 86 88

"' "'

,.,.,

.

.

E E

... PAH p ^... S02

"' "' ^:,

"' "'

.., ..,

"'

N

~

-

"'

80 82 64 86 88 80 82 84 86 88

Figur 2: Forurensningsnivå, sorranerperioder 1980-84

(middelkonsentrasjoner for 4-5 ukers-perioder i august- september) .

SO2-konsentrasjonen, som domineres av utslipp fra oljefyring, er i Oslo sentrum blitt redusert fra ca 100 µg/m³ i januar-februar 1980 til ca 50-60 µg/m³ i 1984-86, på grunn av at oljeforbruket har gått tilsvarende ned.

Sonnnernivået av CO og NOx i St. Olavs gate økte fra 1980 til 1984, mens inhalerbart støv ble redusert.

Forurensningsnivået varierer en del fra år til år. Foruten virkninger av tiltak for å redusere utslipp, skyldes dette hovedsakelig endringer i værforhold. F.eks. gir sterk vind, isolert sett, god utlufting og lavere forurensningsnivå, men økt oppvarmingsbehov i sterk vind gir økt oljeforbruk og større utslipp som motvirker effekten av bedre spredning noe. Reduksjon i temperaturen gir større utslipp og derved høyere konsentrasjoner.

Endringer i trafikkmengde og trafikkavvikling påvirker også forurens- ningsnivået. Trafikkmengden totalt sett i Oslo sentrum synes ikke å ha økt nevneverdig i perioden 1980-86 (se figur 38). Trafikken forbi gatestasjonen i St.Olavs gate har imidlertid Økt fra ca 12500 biler/

døgn vinteren 1980 til ca 14700 biler/døgn i 1986 (figur 3). Samtidig har kjørehastigheten blitt redusert fra ca 35 km/h til ca 30 km/h (gjennomsnitt over døgnet). Begge disse faktorer medfører økte utslipp og høyere forurensningskonsentrasjoner på gatestasjonen i St.Olavs gate.

Vinteren 1981 ble det i St. Olavs gate målt svært høye gjennomsnitts- nivåer av alle stoffer unntatt SO. Utslipp fra veiarbeidsmaskiner nær

2

gatestasjonen kan være årsaken. Andre spesielle perioder er vinteren 1984 med lite NOx, sot, bly, svevestøv og benzen, og vinteren 1985 med mye sot og PAH.

Forurensningsnivået på de to stasjonene følger hverandre godt fra år til år. Bensindrevne biler dominerer utslippet av CO, NOx og bly i St.Olavs gate, og for disse stoffene er nivået på gatestasjonen ca 3 ganger høyere enn på referansestasjonen. Når det gjelder sot, partik- ler og PAH betyr dieseltrafikken mye, og oljefyring gir også betyde- lige bidrag. St. Olavs gate har lite dieseltrafikk (tungtrafikkandel

c:, c:, C: c:, O"> "'

0 VINTER

~ so~~ER

--- ^>--

0 c:, c:,

CJ.) c:, L.. U'")

trafikkmengde 0

_::,:::

km/h

c:, c:,

c:, 40

c:,

30

c:, c:,

20

c:,

U'")

1 0

c:,

198 0 198 2 1 9 8 4 198 6 1988

Figur 3: Trafikkmengde og kjørehastighet (gjennomsnittsdøgn), ved St.Olavs gate 25, januar-februar 1980-86.

knapt 2%). Forskjellen mellom gate- og referansestasjon er derfor mindre for sot, partikler og PAH enn for CO og NOx. Det samme er til-

felle for N0

2, som i stor grad er en sekundær forurensningskomponent, dannet ved oksidasjon av NO. Den byregionale N0

2-konsentrasjon er relativt stor i forhold til det direkte bidraget fra trafikken i en gate. SO -utslippet fra biltrafikk er svært lite. Derfor er SO -nivået

2 2

omtrent det samme på de to stasjonene.

Luftkvalitets-grenseverdier for helsevirkniiiger av stoffene CO, NO og

2

sot overskrides jevnl.ig i St. Olavs gate og i noen grad på referanse- stasjonen (figur 4).

Ant.

timer

40 30 20 10 0 Ant.

dager

30 20 10

0 Ant.

dager

30 20 10

0 ^m Ant.

dager

30- 20

10 0 Ant

dager

30 20 10

1980

CO, 1-timers middelverdi

~ St.Olavs gt.

104

D

stasjon

:-s

7 m

CO, a-timers middelverdi

m

NO_2, døgnmiddelverdi

m m m

3

Ant.

dager 3--

SOT, døgnmiddelverdi

SO _{2 ,} døgnmiddelverdi

m

-82 -84

Figur 4: Hyppighet av overskridelser av grenseverdier for luftkvali- tet, januar-februar 1980-86.

m: manglende data.

Grenseverdi er for CO og NO overskrides på gjennomsnittlig ca en av

2

tre dager i St. Olavs gate. Grenseverdien for sot overskrides noe sjeldnere. På referansestasjonen, og sannsynligvis i hele denne delen av Oslo sentrum, overskrides grenseverdier for NO og sot på 0-10

2

dager i løpet av januar-februar.

Mål.ingene gjør det mulig å følge utviklingen i utslippsfaktoren (ut- slipp pr. kjørt km) fra gjennomsnittsbilen som passerer gatestasjonen.

Forskjellen i forurensningsnivå på de to stasjonene er proporsjonal bl.a. med utslippet fra biltrafikken i St.Olavs gate. Denne forskjel- len kan justeres til å gjelde referanseverdier for variable som en vet påvirker forurensningsnivået, f.eks. vindhastighet, temperatur, trafikk-mengde og kjørehastighet, slik at endringer i disse forhold fra år til år ikke påvirker forskjellen (se vedlegg 3). En slik justert forskjell mellom gatestasjon og referansestasjon vil være proporsjonal med gjennomsnittsutslippet fra gjennomsnittsbilen som passerer St.Olavs gate med referansehastighet 35 km/h. I den juste- ringsmodell som benyttes (vedlegg 3) justerer vi for endringer fra år til år i vindstyrke, temperatur, trafikkmengder og kjørehastighet.

Inversjonshyppighet er et eksempel på andre parametre som kan påvirke forurensningsnivået som det ikke er justert for.

Justert differanse er vist i figur 5. Dette representerer det første skritt i retning av å beregne utviklingen over tid av gjennomsnittlige utslippsfaktorer for bilene i en trafikkstrøm. Figur 5 skulle repre- sentere hovedtrekkene i variasjonen i utslippsfaktor fra bilene i St.

Olavs gate, ved det kjøremønster som eksisterer der.

CO- og NOx-utslippet i St. Olavs gate domineres av bensindrevne biler.

Figur 5 antyder at gjennomsnittlig NOx-utslipp fra disse bilene har endret seg lite fra 1982 til 1986 (bortsett fra unntaksåret 1981). Når det gjelder CO er det presentert to vinterkurver, en der hastighets- justering er med (stiplet). Kjørehastigheten har avtatt fra ca 35 km/h i 1980-84 til ca 30 km/h i 1986. Uten justering for endret hastighet synes CO-utslippet å ha økt noe, ca 20%, fra 1980 til 1984-86. Når en tar hensyn til reduksjonen i kjørehastighet, tyder målingene på at gjennomsnittlig CO-utslipp fra bilene i St.Olavs gt. var omtrent det

...., .,., 0 N

E E

--- .,. co _---- .,. Bly ⁾⁽ VINTER

E =<. SOMMER

~

--==---

-

..

~ .,;

"'.

80 82 84 86 88 ⁰ 80 82 84 86 88

.,., .,., 0 ...

E NOx ^E

--- ^.,. --- .,. ^NO2

::,. =>.

0 ...,

0 ..,

0 N

0 X

0 ....

0

0

-

0

80 82 84 81 88 80 82 84 81 88

0 0

<O ....,

...

~ SO! ^E Inhalerbart S ! ^ØV

---

Clo .,.

::i.~ ::,.

0 ..,

0

...

0 0

.., .... ₎₍

0 ....

:::

:::

80 82 84 81 88 BO 82 84 BS 88

0 0

.,., ^N

_-

.. _-

E PAH ^E SO2

---

p

---

.,. 0 ""o

C 0 ~:::

0 0

.. ..

0 0

"'

...

0 C>

...

...

0 0

N

..

80 82 14 86 81

..

.. ..

Figur 5: Forskjell i forurensningsnivå mellom gatestasjon og referan- sestasjon, korrigert for endringer fra år til år i spred- nings- og trafikkforhold. (For

so

sanune i 1986 som i 1980, og at det har vært noe høyere i mellomtiden.

Videre overvåking vil vise om reduksjonen fra 1985 til 1986 er starten på en utvikling mot lavere utslippsfaktor for CO, noe som er ventet ut fra den generelle motortekniske utvikling.

Blyutslippet er blitt redusert med ca 60% i samsvar med reduksjonen av bly i bensin, fra maksimalt 0.4 g/1 før høsten 1980 til maksimalt 0.15 g/1 etter høsten 1983. En nærmere analyse av bly-utviklingen (se grunnlagsmateriale 4) muliggjør en vurdering av endringer i blyinnhol- det i blybensin.

Sot, støv og PAH domineres av utslipp fra dieselbiler gate hovedsakelig lette dieselbiler). Endringene fra år

(i St. Olavs til år er større for disse stoffene enn for CO og NOx, men kurvene viser ingen tydelig utvikling mot større eller mindre utslipp. Prøvene for analyse av støv og PAH tas bare ett døgn pr. uke. En venter derfor større variasjon i måleresultat fra år til år enn for de øvrige stoffene som måles hver dag. Endringer i andel lette dieselbiler (dette er ikke målt), dieselkvalitet, partikkelutslipp fra veistøv og helt lokale fyringsutslipp kan også bidra til de målte variasjonene fra år til år.

For CO, NOx, bly og sot synes utslippet om sommeren stort sett å være noe lavere enn om vinteren.

Gjennom de målinger som er utført i perioden 1980-86 er utviklingen i utslippsfaktor for dagens bilpark av lette biler (bensin og diesel) estimert. Resultatene fra disse målingene utfyller den kunnskap om eksosutslipp en har fra avgass-testing i laboratorier. Videre framover vil målingene vise den virkelige effekten av de nye avgasskravene som gjelder nye bensindrevne biler fra modellår 1989.

Måleprogramm et dekker ikke utslippsu tvikl.ingen £or ttmge dieselbiler.

For å kunne overvåke denne må en målestasjon i tillegg opprettes ved en gate med stor tungtrafikkandel, med målinger av NOx, sot, partikler og PAH, samt trafikktellinger.

INNHOLD

Side

FORORD . • • • • • • • • • • • . • • • . . . • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 3

KONKLUSJON SAMMENDRAG 5 7 GRUNNLAGSMATERIALE 1. KARBONMONOKSID, CO ...•... 19

GRUNNLAGSMATERIALE GRUNNLAGSMATERIALE GRUNNLAGSMATERIALE GRUNNLAGSMATERIALE 2. NITROGENOKSIDER, NOx 3. NITROGENDIOKSID, NO 2 4. BLY 5. SOT 27 34 40 46 GRUNNLAGSMATERIALE 6. GRUNNLAGSMATERIALE 7. GRUNNLAGSMATERIALE 8. GRUNNLAGSMATERIALE 9. GRUNNLAGSMATERIAL 10. GRUNNLAGSMATERIALE 11. GRUNNLAGSMATERIALE 12. GRUNNLAGSMATERIALE 13. GRUNNLAGSMATERIALE 14. SVOVELDIOKSID, SO . . . • . . . • • • • • • . . • • • 51

2 SVEVESTØV . . • . • . . . • • • • • • • . 55

PAii • . • • • . • • • • • . . . • . • • • . • • . . . • . . . 61

BENZEN OG BENZENDERIVATER .•...•.••... 71

MUTAGENITET • • • • . . . • . • . . . • . • • • • • . • • 75

OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER .•... 76

TRAFIKKUTVIKLINGEN I ST. OLAVS GT .•...• 81

VINDFORHOLD OG TEMPERATUR I OSLO SENTRUM, 1980-86 . . . 86

UTVIKLING I UTSLIPP FRA TRAFIKKSTRØMMEN I ST. OLAVS GT • . . . • . • . . . • • • • • • • . . • • . 90

REFERANSER 95 VEDLEGG 1: Måleprogram • • • • • . • • • • • • . . . • . • • • . . . • . . . . • . . . 97

VEDLEGG 2: Grenseverdier for luftkvalitet •••..•••.•...•....• 105

VEDLEGG 3: Korreksjonsfaktorer ••.•...•...•...••. 109

GRUNNLAGSMATERIALE 1. KARBONMONOKSID, CO

CO-nivået i St. Olavs gate om vinteren har vist en økende tendens, mens det på referansestasjonen var omtrent det sarrnne i 1986 som i 1980.

Utslippet av CO i Oslo og i St.Olavs gate domineres av utslipp fra bensindrevne personbiler, som gir ca 87% av CO-utslippet i Oslo som helhet (Gram og Grønskei, 1987). Utviklingen i CO-konsentrasjon på målestasjonene bestemmes derved av utviklingen i CO-utslipp fra bensindrevne personbiler.

I figur 6 er vist utviklingen i CO-nivået i vinter- og sommerperiodene 1980-86. Tabell 2 og 3 gir månedsmiddelverdier og de høyeste døgnver- dier av CO på begge stasjoner.

Vinteren 1981 ble det målt et spesielt høyt CO-nivå. Det var da ca.

50% høyere enn øvrige år. Også NOx, bly og PAH lå spesielt høyt i 1981. Disse parametre måles med uavhengige teknikker, så målefeil er lite sannsynlig. Det høye forurensningsnivået har sannsynligvis sam- menheng med gatearbeid og bruk av anleggsmaskiner og lastebiler nær målestasjonen.

Når en ser bort fra 1981, har CO-nivået økt i St.Olavs gate fra 1980 både vinter og sommer (figur 6). Økningen skyldes i stor grad trafikk- økningen, og om vinteren også redusert kjørehastighet fra 1980 hen i mot 1986 (se grunnlagsmateriale 12). På referansestasjonen har CO-nivået endret seg lite fra 1980 til 1986.

CO-nivået på referansestasjonen er om vinteren ca 30% og om sommeren ca 15% av nivået i SL.Olavs gt.

Høyeste målte 1-times og 8-timers CO-verdier er henholdsvis 88.5 mg/m³ og 51.7 mg/m³ i St. Olavs gt og henholdsvis 32 mg/m³ og 21.8 mg/m³ på referansestasjonen.

Nøkkeltall fra måledata-statistikken for vinterperiodene er gitt i tabell 4 og 5. De maksimale konsentrasjoner opptrer ved samtidig dårlige trafikkavviklings- og spredningsforhold.

Det ble målt høyest konsentrasjoner vinteren 1980-81, og i St. Olavs gt var de også høye i 1982 og 1983. På referansestasjonen er det ingen utpreget utvikling i maksimalkonsentrasjonene med tiden, men også der skilte vinteren 1980-81 seg ut med svært høye maksimalnivåer. Over- skridelser av grenseverdier er beskrevet i grunnlagsmateriale 10.

Figur 7 viser for vinteren 1986 gjennomsnittlig døgnvariasjon og maksimale timesverdier av CO. Rushtidene trer tydelig fram, med maksimalverdier da ca dobbelt så høye som midt på dagen.

Om sonuneren var CO-nivået i St.Olavs gt ca 70% og på referansesta- sjonen ca 40% av nivået om vinteren

Figur 6 viser at CO-nivået på referansestasjonen om sonuneren er ca.

0.5 mg/m³• Det har endret seg lite over perioden 1980-84. I St. Olavs gt er det ca. 4-5 mg CO/m³ om sommeren. Korrigert for kontrollerbare faktorer, var CO-nivået om sonuneren omtrent det sanune i 1984 som i 1980, med en del variasjon i årene mellom.

Gjennomsnittlig CO utslipp pr. bil i St. Olavs gt om vinteren synes å ha økt ca. 20% fra 1980 og -82 til 1984-86.

Utslippet fra biltrafikken i St. Olavs gt er proporsjonal med diffe- r æ isen i co ni våe L på de Lo målestasj anene ( figur 7 ) . Dette nettoni- vået er, når det er korrigert for kontrollerbare faktorer, bestemt av det gjennomsnittlige CO-utslipp pr. bil som passerer målestedet.

(Korreksjonsprosedyren er beskrevet i vedlegg 3). Figur 8 indikerer at gjennomsnittlig CO-utslipp om vinteren har økt noe fra 1980 (se bort fra 1981). Fra 1984 synes gjennomsnittsutslippet å ha endret seg lite.

C)

E

C)

(_) OCl

ST.OLAVS GATE

VINTER

SOMMER

REF.

STASJON

VINTER

SOMMER

C)

1980 1 9 8 2 1 9 8 4 1 9 8 6 1 9 8 8

AR

Figur 6: CO, middelverdier for vinter- og somnerperioder, 1980-86.

in I"; t0

E

----

E ^t0 GA TE

0 ⁱⁿ

~

u

0

~

X X

X X

in X

X X

X X X X X X ^Uaks

0 X X

X

X Std.a.

in

G j . s ni t t X X

X X

0

0 5 1 0 1 5 20

t ⁱ d

å d

t

cc, I";

E

----

E STASJON

0

~

u

0

=

X X X X X

X

X X X X X X X X

X Std.a.

~

X X

0

0 5 1 0 1 5 20

ø g ne Figur 7: Døgnvariasjon av CO, vinteren 1986.

co

f""")

E

--- en E

4--

4-- <.O

-a

0

u

C>

- rnå l t middelverdi justert middelverdi

--- j u s t e r t m i d de I v e r d i , i n k I . k j ø r e h a s t .

/

- - ^-,

VINTER

SOMMER

1980 1 9 8 2 1984 1 9 8 6 1 9 8 8

ÅR

Figur 8: CO. Differanse mellom St.Olavs gt. og referansestasjonen.

Sommeren gir et annet bilde enn vinteren. Sommerdataene tyder på reduksjon i CO-utslippet i 1980 og i 1984, med en del variasjon i årene mellom. Utslippsnivået om sommeren var i 1980 og -82 faktisk noe høyere enn om vinteren, mens det i 1984 var en del lavere, som er det en ville vente.

Kjørehastigheten forbi målestasjonen har ifølge målingene blitt redu- sert fra ca 35 km/h i 1980-82 til ca 30 km/h i 1986 (se grunnlags- materiale 12). CO-utslippet øker med avtakende hastighet, 15-20% fra 35 km/h til 30 km/h. Når en tar dette med i betraktningen kommer netto, korrigert CO-nivå i figur 8 i 1986 ned på omtrent samme nivå som i 1980, og man får en avtakende tendens i CO-nivå fra 1985 til 1986. Det er for tidlig å si om dette innebærer at CO-utslippet fra biler i bytrafikk nå er inne i en utvikling mot mindre utslipp, eller om dette er tilfeldige variasjoner som skyldes usikkerheter i målinger og korreksjoner.

Tabell 2: Måleresultater, CO (mg/m ), St.Olavs gt. ³

VINTER SOMMER

Januar Februar Gj.snitt August-September

1980 5.5 5.2 5.3 3.9

1981 9.0 6. 5 8.25 3.8

1982 6.4 4.8 5.6 4.1

1983 - - - ^4.6

1984 6.3 6.0 6.15 5.0

1985 8.1 5.9 7.0 -

1986 6. 5 5.9 6.2 -

Gj.snitt ^{7.0 5. 7 6.35 4.3}

VINTER SOMMER

Al> r,_ ; ~ h~·ua.C!'+-a. Z>n +- r,_ ; _- ~ hn.~a.a ... _- "

- ..

snitt dØgnverdier døgn snitt døgnverdier døgn 1980 5.3 12.8 10.5 8.2 57 3.9 7.0 6.3 5. 5 29 1981 8.25 18.8 18.3 15.4 59 3.8 7.1 6. 5 6.0 35 1982 5.6 17.1 15.7 13.3 59 4.1 7.0 6.4 6.4 28

1983

-

1984 6.15 15.9 13.8 13.4 60 5.0 8.0 7.5 6.4 36

1985 7.0 23.4 21.3 15.1 57 - - - - -

1986 6.2 14.6 12.0 12. 5 57 - - - - -

Tabell 3: Måleresultater, CO (mg/m³). Referansestasjonen.

VINTER SOMMER

Januar Februar Gj. snitt August-September

1980 1.5 2.6 2.05 0.6

1981 1.9 1.7 1.8 0.5

1982 2.5 1.2 1.85 0.4

1983 1.4 2.0 1.7 0.9

1984 1.5 1.0 1.25 0.6

1985 1.9 2.0 1.95 -

1986 2.1 2.1 2.1 -

Gj. snitt 1.85 1.8 1.8 0.6

VINTER SOMMER

AR Gj. 3 høyeste Ant. Gj. 3 høyeste Ant.

snitt døgnverdier dØgn snitt dØgnverdier døgn

1980 2.05 6.2 6.0 5.6 53 0.6 1.3 1.1 1.0 31

1981 1.8 5.4 5.3 5.1 54 0.5 1.1 1.0 0.7 15

1982 1.5 6. 5 6.1 4.8 54 0.4 0.9 0.8 0.8 28

1983 1.7 4.1 4.0 3.7 59 0.9 1.6 1.3 1.3 25

1984 1.25 5.6 3.3 3.0 60 0.6 1.6 1.3 1.0 36

1985 1.95 5.7 5.4 4.9 57 - - - - -

1986 2.1 7.0 4.4 4.4 57 - - - - -

Tabell 4: Målestatistikk, CO 1 timesverdier, vinterperioder (mg/m³).

3 høyeste times- Mid-

verdier Prosent il.er del.- Ant.

Ar Periode 1 2 3 Snitt 99 95 50 verdi C data

05 St._Ol.ays _ _g:ate

1979-80 17.12-31.3 43.4 3 0. 5 29.0 34.3 21 14 3.6 4.8 0.9 2404 1980-81 01.12-28.2 8 8. 5 87.0 66.5 80.7 38 26 5.1 8.3 0.7 2135 1982 01.01-28.2 62.2 55.3 43.9 53.8 26 17 4.2 5. 7 0.7 1399 1983

1984 29.12-29.2 44.8 33.0 2 9. 5 35.8 24 16 4. 5 6.1 1.2 1477 1985 03.01-28.2 43.9 36.8 24.4 35.0 28 19 5.3 7.0 1.1 1319 1986 03.01-28.2 34.0 32.8 27.4 31.5 23 16 5.1 6.2 0.9 1361 Nordahl. Bruns _ _g:ate

---

1980 10.01-31.3 21.9 16.1 13.6 17.2 10.0 5.6 1.8 2.0 0.6 1954

.I." 0 V - 0 .I. V .I.• .I. ..0 - ..0 4 • ..0 ~ ..0 • V ..0 ..0 • V l. "/. !) :l 3. IS l. 3. !) b.U U. IS !l l.. ':J U.4 l. ':J b:,

1982 01.01-28.2 17. 7 17.2 10.2 15.0 9.9 5.6 1.9 0.7 1278 1983 01.01-28.2 11.7 11.5 10.0 11.1 8.1 5.4 1.2 1.7 0.6 1395 1984 29.12-29.2 16.4 10.5 7.9 11.6 6. 5 3.7 0.85 1.2 0.4 1481 1985 03.01-28.2 12.9 12. 7 11.8 12. 5 9.3 5.9 1.35 1.9 0.4 1327 1986 03.01-28.2 15.7 14.3 9.8 13.3 10.0 2.1 1.0 1367

Tabell 5: Målestatistikk , CO, 8 timers-verdier, vinter (mg/m³ ).

3 høyeste verdier Prosent iler

Ar Periode 1 2 3 Snitt 99

St. Olavs _ _g:~!_~

---

1979-80 l7.l2-31.3 2 3. 7 21.8 20.2 2l.9 1980-81 01.12-28.2 51. 7 47.6 40.1 4 6. 5 1982 01.0l-28.2 29.6 29.3 l9.6 26.2 1983

1984 29.12-29.2 27.4 25.7 19.9 24.3 2l.8 1985 03.0l-28.2 30.9 30.2 2l.8 27.6 27.8 1986 03.01-28.2 22.7 19. 5 17.1 19.8 18. 5 Referansestasionen

1979-80 10.01-31.3 12.2 10.2 9.4 10.6 1980-81 01.12-24.2 21.8 12.7 9.9 14.8 1982 01.01-28.2 11. 7 9.0 7.4 9.4 1983 01.01-28.2 7.2 6.6 5.9 6.6

1984 29.12-29.2 10. 5 7.3 5.0 7.6 6.0 1985 03.01-28.2 9. 7 9.6 7.6 9.0 8.0 1986 03.01-28.2 10.1 8.2 6.4 8.2 8.2

GRUNNLAGSMATERIALE 2. NITROGENOKSIDER NOx

NOx-nivået om vinteren i St. Olavs gate har vist en Økende tendens fra 1982. På referansestasjonen var det spesielt lavt i 1984, men for øvrig er tendensen også der økende NOx-nivå.

Vegtrafikken står for ca 80% av NOx-utslippet i Oslo, og av bilutslip- pet står bensindrevne personbiler for ca 60% (Gram og Grønskei, 1987).

I St.Olavs gate, med knapt 2% tungtrafikkandel, dominerer utslippet fra bensinbiler NOx-nivået helt. NOx-utviklingen i St.Olavs gt. styres derfor av NOx-utslippet fra bensinbiler.

Figur 9 viser utviklingen i NOx-nivået i vinter- og sommerperiodene 1980-86. Tabell 6 og 7 gir månedsmiddelverdier og de høyeste døgnmid- delverdier av NOx på begge stasjoner, korrigert for måletekniske variasjoner (se vedlegg 3).

Gjennomsnittlig NOx-nivå i 340 µg/m³ i 1982 til ca. 480

St. Olavs gt har om vinteren økt fra ca.

µg/m³ i 1986. Innimellom har nivået variert en del fra år til år. Økningen skyldes dels samtidig trafikk- økning (Grunnlagsmateriale 12). På referansestasjonen var nivået stort sett uforandret på ca. 120 µg/m³ fram til 1983. I 1984 var det en god del lavere, men har siden økt jevnt til ca. 200 µg/m³ i 1986. Fra 1982 har de to stasjonene fulgt hverandre godt. Vinteren 1981 var NOx-nivået svært høyt i likhet med CO og andre stoffer. Gatestasjonen ble da sannsynligvis påvirket av anleggsmaskiner.

NOx-nivået på referansestasjonen er om vinteren ca 33% og om sommeren ca 17% av nivået på gatestasjonen. Dette er det samme som for CO.

c:, c:, r-,r-) co

E

--- ^en

~ ST.OLAVS

GATE

c:, X c:,

C) ^LO VINTER

:z

c:, c:,

C'-J

c:, c:,

c:,

SOMMER

REF.

STASJON

VINTER

SOMMER

1 9 8 0 1 9 8 2 1 9 8 4 1 9 8 6 1 9 8 8

ÅR

Figur 9: NOx, middelverdier for vinter- og sommerperioder, 1980-86.

Høyeste målte 1-times verdier av NOx var 2820 µg/m³ i St. Olavs gt og 1520 µg/m³ på referansestasjonen.

Nøkkeltall fra målestatistikken for vinterperioden er gitt i tabell 8.

Det er variasjoner i maksimalkonsentrasjonen fra år til år, men ingen tydelig utvikling fra 1980 til 1986. De høyeste konsentrasjoner ble målt i 1980 og i 1986. Det gjelder begge stasjoner.

Figur 10 viser for vinteren 1986 døgnvariasjonen i NOx (gjennomsnitt, standard avvik og maksimalverdier). Det er ikke så stor Økning i NOx i rushtidene som tilfellet var for CO.

Om sommeren var NOx-nivået i St.Olavs gt. ca 50% og på referansestasjonen ca 30% av nivået om vinteren

Figur 9 viser at NOx-nivået om sommeren var ca 35 µg/m³ i 1982-84. I St.Olavs gt. var det ca 210 µg/m³• Korrigert for kontrollerbare faktorer synes NOx-nivået om sommeren, å ha blitt noe redusert fra 1980 til 1984.

Gjennomsnittlig NOx-utslipp pr. bil i St. Olavs gt synes å ha endret seg lite fra 1982 til 1986

Figur 11 viser differansen mellom NOx-nivåene i St. Olavs gt og på referansestasjonen, korrigert for trafikk, meteorologi og måletek- niske variasjoner. Differansen, som er proporsjonal med gjennomsnitt- lig utslipp pr. bil i St. Olavs gate, var noe større i 1986 enn i 1982, men det har endret seg lite siden 1983.

Sommerdataene er mer usikre enn vinterdataene, fordi forurensnings- nivået er lavere, og måleperioden kortere. Analysen tyder imidlertid på at NOx-utslippet pr. bil er en del lavere om sommeren enn om vin- teren. Forskj el lex x var ca. 30% i gj ex n 10111s1 ti LL for de Lr e år e1 re

1982-84.

C>

C>

n ^C>

E ,.,.,

---

ST.OLAVS

O'> ^{C> C>} GA TE

::::i... ^U"')

~

X _C>

0 ^C>

:z: ^C>

~

C>

C>

U"')

X X

X _t.loks

C>

C> X

xxxxxx

C> X X

X X

~

X X X

C>

X ^Std.a.

C>

U"')

X X X X G j . s ni t t

C>

0 5 1 0 1 5 20

t d p

a .

C>

C>

n ^<.O

E REF.

---

C>

C>

O'> -.t- STASJON

::::i....

C>

C>

~

X

0 C>

:z: ^C> _{t.l ok s}

C>

C>

C>

co

C>

C> X

<.O X

X X X X X X X

C> X X

C> X X X

-.t-

X St d . o . X X

X

C>

C>

G j . s ni t t

~ ^xxxx

C>

0 5 1 0 1 5 20

t

i

å

Figur 10: Døgnvariasjon NOx (gjennomsnitt, standard avvik og maksimal- verdier) vinteren 1986.

0 0

r--r; _LO

E _{- m6} It middelverdi

--- en j us te r t middelverdi

::::l...

0 0

4- -sst-

4-

-0

X

C) 0

:z ⁰ r-r)

^,,. ,,.- - - _{- - -}

0 0 N

0 0

0

I I

I S01.l'-lER

I I

1 9 8 0 1982 1 9 8 4 1 9 8 6 1988

AR

Figur 11: NOx. Differanse mellom St.Olavs gt og referansestasjonen.