NIKU Oppdragsrapport 50/2017 (5.143Mb)

(1)

HISØY KIRKE, ARENDAL

Arkeologisk overvåking av graving for ny VA-ledning

Haugesten, Lars

(2)

(3)

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no

Tittel

Hisøy kirke, Arendal

Arkeologisk overvåking av graving for ny VA-ledning

Rapporttype/nummer

NIKU Oppdragsrapport 50/2017 Publiseringsdato 13.6.2017 Prosjektnummer

1021056 Oppdragstidspunkt

4-6.4.17 Forsidebilde

Oppstart grøft syddel. Sett mot N.

Cf53288 NIKU 596506. Lars Haugesten Forfatter(e)

Haugesten, Lars Sider

28 Tilgjengelighet

Åpen Avdeling

Arkeologi

Prosjektleder Lars Haugesten Prosjektmedarbeider(e)

Kvalitetssikrer Hanne Ekstrøm Jordahl

Oppdragsgiver(e) Arendal kirkelige fellesråd

Sammendrag

I følge av et pålegg fra brannvesenet, søkte Arendal kirkelige fellesråd om å grave for anleggelse av ny vann og avløpsledning til Hisøy kirke. Grøften på ca. 54 m ble gravet fra syd til nordøstdelen av kirken. Bredde ble ca. 0,8-0,9 m, og med en dybde mellom 1 og 1,5 m. I syddelen av grøften ble det avdekket to graver, og en grav ble avdekket i grøftens midtre del. Gravene i syddelen kan trolig dateres til 18- 1900-tallet. Graven i midtgrøften kan trolig dateres til 1700-tallet. Ingen bygningsrester ble funnet, dette gjelder også rester etter den tidligere middelalderkirken.

Emneord

Hisøy kirke, Arendal, arkeologi, middelalder, etterreformatorisk, stavkirke, skjeletter, graver, kister, krittpipe, beslag, arkeologisk overvåking.

Avdelingsleder Lise-Marie Bye Johansen

(4)

(5)

Innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn og innledning ... 7

2 Kort historikk ... 7

3 Gjennomføring og resultater ... 7

3.1 Moderne strukturer (vedlegg 7.8) ... 9

3.2 Graver (vedlegg 7.9 og 7.10) ... 9

3.2.1 Grav 1 ... 9

3.2.2 Grav 2 ... 9

3.2.3 Grav 3 ... 10

4 Sammenfatning og konklusjon ... 11

5 Litteraturliste ... 12

6 Vedlegg ... 13

6.1 Kontekstliste ... 13

6.2 Funnliste ... 13

6.3 Prøveliste ... 13

6.4 Fotoliste ... 13

6.5 Oversiktsplot ... 15

6.6 Strukturer ... 16

6.7 Innmålte anlegg ... 17

6.8 Moderne avløp og kabler ... 18

6.9 Grav 1 og 2 i sydlig sjakt ... 19

6.10 Grav 3 i midtre grøft ... 20

6.11 Detaljplot ... 21

6.12 Koordinatliste ... 22

6.13 Hjørnekoordinater ... 23

6.14 Hjørnekoordinatliste ... 24

6.15 Situasjonsplan ... 25

6.16 C14 resultat ... 26

6.17 Vedartsanalyse ... 27

6.18 Mabygis ... 28

(6)

(7)

1 Bakgrunn og innledning

I forbindelse med et pålegg fra brannvesenet, var det ønskelig fra Arendal kirkelige fellesråd å oppgradere eksisterende vanntilførsel til brannslange i Hisøy kirke. For å gjennomføre tiltaket ble det sendt en søknad for graving til Riksantikvaren for anleggelse av ny vann og avløpsledning.

Riksantikvaren mottok søknaden 16.8.2016 og en ny søknad 1.3.2017. NIKU Distriktskontor Tønsberg mottok oppdragsbestillingen fra Riksantikvaren 17.3.2017, og leverte forslag til prosjektbeskrivelse og budsjett 31.3.2017. Riksantikvaren fattet vedtak i saken 31.3.2017 (RA saksnummer: 16/01646- 10).

Det ble søkt om å grave en ca. 62 m lang grøft, hvor 38 m var innenfor den automatisk fredete kirkegård med sikringssone. Grøften ble opplyst å være 1 m dyp og 0,6 m bred.

2 Kort historikk

Tiltaksområdet lå innenfor det automatisk fredede kulturminnet Hisøy kirkested, Askeladden id.

84578. Den eksisterende Hisøy kirke ble bygget i 1849, men da kirken er omtalt i skriftlige kilder fra middelalderen, er den definert som et middelaldersk kirkested. Kirken ble første gang nevnt i et rettsdokument fra 1320 og en antar at den da hadde egen prest, men etter svartedauden kan det se ut til at prestegjeldet ble slått sammen og lagt til Øyestad (Nenseter 1994:32).

Det vites ikke om tidligere arkeologiske undersøkelser i eller ved Hisøy kirke.

3 Gjennomføring og resultater

Feltarbeidet ble gjennomført mellom 4.-6.4.2017. Prosjektleder, feltarkeolog og rapportansvarlig var Lars Haugesten. Tiltakshaver var Arendal kirkelige fellesråd v/ Arnold Lundvall, og gravearbeidet ble utført av fellesrådets eget mannskap. Innmålingsutstyret som ble benyttet av NIKU var CPOS og Trimble GIS.

Ved oppmøte på oppstartsdagen, hadde tiltakshaver allerede begynt å grave før avtalt tidspunkt. Det hadde blitt gravet ned til koblingspunktet for hovedvannrøret på ca. 1,5 m dybde. I tillegg ble det benyttet en skuffe med tenner. Det ble etter arkeologens bemerkning skiftet til skuffe med flatt skjær, men eneste tilgjengelige skuffe var 0,8 m bred. Dette ble akseptert av arkeologen for å forhindre uønsket stans i arbeidet. Grøften ble gravet fra sydenden av kirkegården, og deretter ble grøften dreiet noe mot N, og til sist ble grøften dreiet mot NØ til kirken.

Endelig lengde på grøften ble ca. 54 m med en bredde mellom 0,8-0,9 m. Det ble gravet fra syd til nordøstdelen av kirken (figur 1-4). Fra syd mot nord ble de første 30 m av grøften gravet i 1,5 m dybde. Dybden medførte at jorden hyppig raste ut, og at bredden ble bredere enn tiltenkt. Etter dette ble det fra arkeolog instruert til å grave i 1 m dybde, som pålagt i vedtaket. Ved de først 20 m av grøften ble det gravet mellom familiegravplasser innrammet med granittblokker. Flere av granittblokkene falt ned i grøften og utgjorde en fare. Jorden som falt ned, dekket ofte bunnen av grøften, og vanskeliggjorde observering av eventuelle strukturer og kulturlag.

(8)

Figur 1 venstre. Sydlig del av grøft. Sett mot S. Cf53288_NIKU_596494. Figur 2 høyre. Midtgrøft. Sett mot NNØ.

Cf53288_NIKU_596500.

Fra topp gressplen og ned til ca. 0,55 m dybde, inneholdt grøften mørkebrun humøs jord. Fra 0,55 m og ned til grøftens bunn, inneholdt grøften lys gulbrun siltet sand, og bestod for det meste av naturlige sterile undergrunnsmasser. Fra profilen mot øst i midtre grøft, falt det ut to løse hodeskaller og et omrotet skinnebein, der alle virket å være fra voksne individer.

(9)

Figur 3 venstre. Midtgrøft/Nordøstgrøft. Sett mot NØ. Cf53288_NIKU_596501. Figur 4 høyre. Nordøstgrøft. Sett mot ØNØ. Cf53288_NIKU_596506.

3.1 Moderne strukturer (vedlegg 7.8)

Det ble påtruffet modere kabler og rør, der spesielt avløpsrøret 1045 forstyrret progresjonen av gravingen. Avløpsrøret ble avdekket mot vest i profilgrensen på mellom 0,85-1,05 m dybde, og lå ca.

15 m fra sydenden. Avløpsrøret fortsatte ca. 15 m nordøst før avløpet krysset inn i grøften, og fortsatte 12 m mot nord og inn under den nordlige profilgrensen. I nordøstenden av grøften gikk en samling av elektriske ledninger (1136) på tvers av grøften, det vil si NV-SØ, på ca. 0,5 m dybde.

3.2 Graver (vedlegg 7.9 og 7.10)

Det ble observert 3 sikre intakte graver i grøften. To graver ble avdekket i sydenenden av grøften og en grav ble avdekket i midtdelen av grøften.

3.2.1 Grav 1

Graven ble avdekket i sydenden av kirkegården på ca. 1,5 m dybde. Graven var orientert NNØ-SSV og største del av nedgravningen (1010) fortsatte inn i den vestlige profilen. Lengden på synlig

nedgravning var 1,05 m, og bredden 0,19 m. Gravfyllet (1011) besto av lys brungul sandet silt.

Lengden på nedgravningen indikerte et gravlagt barn.

3.2.2 Grav 2

Ca. 0,75 m nord for grav 1, ble grav 2 avdekket på ca. 1,5 m dybde. Graven var orientert NNØ-SSV og største del av nedgravningen (1018) fortsatte inn i den vestlige profilen. Lengden på synlig

nedgravning var 1,06 m, og bredden 0,28 m. Gravfyllet (1019) besto av lys brungul sandet silt iblandet noe humus. Lengden på nedgravningen indikerte et gravlagt barn.

(10)

3.2.3 Grav 3

Graven ble avdekket i midtre del av grøften på ca. 1,5 m dybde (figur 5). Graven var orientert NNØ- SSV og hele kisten var synlig, men det var ikke mulig å se selve nedgravningen. Kisten (1064) ble sett i form av en tynn mørkebrun trestripe med enkelte spikere. Kisten hadde en innsnevring i fotenden i NNØ. Lengden på kisten var 1,8 m, bredden ved hodeenden SSV var 0,47 m og ved fotenden NNØ 0,29 m. Gravfyllet (1065) inneholdt gulbrun siltet sand med enkelte flekker av humus. I massen over graven, ble det på ukjent dybde funnet en stilk av en krittpipe (figur 6). Det er usikkert om krittpipen opprinnelig lå i gravfyllet. I hodeenden ble det funnet et metallobjekt (1081) som målte 2,5 × 2,5 cm, og med tykkelse 0,1 cm (figur 7). Mulignes var gjenstanden en form for beslag til kisten.

Gravemaskinen forstyrret deler av hodeskallen (1078), og ingen andre deler av skjelettet var synlig.

Størrelsen på graven indikerte et voksent individ.

Figur 5. Grav 3 i midtre del av grøft. Sett mot N. Cf53288_NIKU_596497.

Det ble tatt en prøve (1079) av kisterestene tilhørende grav 3 som ble sendt til en vedartsanalyse.

Vedartsanalysen ble utført av arkeobotaniker Maria Sture, og prøven ble analysert til å være gran.

(11)

Prøven ble så sendt til Beta Analytic Limited som utførte en C14-datering, der den ble datert til AD 1664-post AD 1900. Likevel viser analysen at det er størst sannsynlighet at kisten kan dateres til mellom 1719 og 1826 AD. Formen på kisten understøtter en datering til denne tidsperioden.

Figur 6 venstre. Krittpipefragment 1300 i lag 1065. Cf53288_NIKU_596507. Figur 7 høyre. Metallobjekt 1081 i lag 1065.

Cf53288_NIKU_596509.

Oppsummering graver

Grav 1 og 2 kan muligens dateres til 18-1900-tallet. Dette er på bakgrunn av gravenes beliggenhet på den ytre delen av den nåværende kirkegården, da sannsynligvis kirkegården i middelalderen var betydelig mindre. I tillegg respekterte gravene hverandre samt at de lå relativt dypt på 1,5 m under dagens overflate. Grav 3 lå på samme nivå, men formen på kisten indikerte sannsynligvis en eldre type. En C14-analyse fra kisten daterte kisten til AD 1664-post AD 1900. Om krittpipen tilhørte gravfyllet, og basert på kistens form, er det sannsynlig at den kan dateres til 1700-tallet.

4 Sammenfatning og konklusjon

Det ble gravet en grøft på ca. 54 m fra syd til nordøstdelen av kirken, med en bredde på ca. 0,8-0,9 m. Grøftens dybde var i begynnelsen 1,5 m, før den ble korrigert til 1 m. Massen i grøften bestod for det meste av lys gulbrun siltblandet sand med løs konsistens. Det ble avdekket 3 sikre graver, der to antas å være fra 1800-1900-tallet, og en fra 1700-tallet. Alle graver ble observert på ca. 1,5 m dybde.

Ingen bygningsrester ble funnet, hverken moderne eller spor etter den tidligere middelalderkirken.

(12)

5 Litteraturliste

Nenseter, B. K. (1994): På kirkevandring i Aust-Agder. Trekk fra kirkebygningens historie. Arendal. 112 s.

(13)

6 Vedlegg

6.1 Kontekstliste

IntrasisId Navn Klasse Beskrivelse

1 Grav Gruppe Inneholder SK1010 og SL1011.

2 Grav Gruppe Inneholder SK1018 og SL1019.

3 Grav Gruppe Inneholder ST1064 og SL1065.

1010 Nedgravning Kutt

Rektangulær grav. Største del av graven lå under profilkanten mot V. Sett på 1,5 meters dybde. Trolig moderne.

1011 Gravfyll Lag Fyllet var lys brungul sandet silt.

1018 Nedgravning Kutt

Nedgravning til en grav. Rektangulær form. Størstedel av graven lå inn under profilgrøften mot V. Sett på 1,5 meters dybde. Trolig moderne.

1019 Gravfyll Lag Lys brungul sandet silt med noe iblandet humus.

1064 Kiste Treverk

Kiste som kunne bare ses i form av striper, med unntak av enkelte spikere i stripen med enkelte trerester rundt metallet. Ble først oppdaget da skjelettet dukket frem.

Kisten smalet noe ved føttene. Nedgravningen kunne ikke ses.

1065 Gravfyll Lag

Gulbrun siltet sand med enkelte humusflekker. Et krittpipefragment ble funnet noe over kisten, og kan muligens ha tilhørt fyllet. Ved hodeenden ble det funnet metall som kan ha vært beslag.

1078 Skjelett Skjelett

Kraniet ble forstyrret av gravemaskinen. Bare kraniet i SSV-enden av kisten var synlig. Voksent individ. Meget god tilstand av skjelettet.

6.2 Funnliste

IntrasisId Navn Klasse Beskrivelse Funnstatus

1081 Metall Jern Metallobjekt funnet ved hodeenden av kisten. Kassert 1300 Krittpipe Keramikk Del av krittpipe. Mulig tilhørende gravfyllet 1065. Kassert

6.3 Prøveliste

IntrasisId Navn Klasse Beskrivelse

1079 Treprøve Kullprøve Treprøve fra kisten 1064.

1080 Makroprøve Makroprøve Makroprøve fra fyllet 1080.

6.4 Fotoliste

Filnavn Foto i felt Opptaksdato Motiv Sett mot

niku_ark_596484 IMG_0002.JPG 4.4.2017 Oppstart grøft, syddel N

niku_ark_596487 IMG_0009.JPG 4.4.2017 Oppstart grøft, syddel S

niku_ark_596489 IMG_0012.JPG 4.4.2017 Oppstart grøft, syddel NNØ

niku_ark_596491 IMG_0016.JPG 5.4.2017 Syddel mot midtgrøft N

niku_ark_596492 IMG_0018.JPG 5.4.2017 Syddel mot midtgrøft NNØ

niku_ark_596493 IMG_0020.JPG 5.4.2017 Syddel mot midtgrøft SØ

niku_ark_596494 IMG_0022.JPG 5.4.2017 Syddel mot midtgrøft S

niku_ark_596495 IMG_0025.JPG 5.4.2017 Syddel mot midtgrøft N

niku_ark_596496 IMG_0026.JPG 5.4.2017 Syddel mot midtgrøft S

(14)

niku_ark_596497 IMG_0032.JPG 5.4.2017 Grav 3, ST1064, SL1067 N

niku_ark_596498 IMG_0034.JPG 5.4.2017 Grav 3, ST1064, SL1069 V

niku_ark_596499 IMG_0036.JPG 5.4.2017 Grav 3, ST1064, SL1071 V

niku_ark_596500 IMG_0038.JPG 6.4.2017 Midtgrøft NNØ

niku_ark_596501 IMG_0040.JPG 6.4.2017 Midtgrøft NØ

niku_ark_596502 IMG_0041.JPG 6.4.2017 NØ-grøft SV

niku_ark_596503 IMG_0042.JPG 6.4.2017 NØ-grøft mot midtgrøft SSV

niku_ark_596504 IMG_0044.JPG 6.4.2017 NØ-grøft NNØ

niku_ark_596505 IMG_0047.JPG 6.4.2017 NØ-grøft Ø

niku_ark_596506 IMG_0048.JPG 6.4.2017 NØ-grøft ØNØ

niku_ark_596507 IMG_0151.JPG Krittpipefragment FK1300 fra SL1065 niku_ark_596508 IMG_0154.JPG Metallbeslag? Side 1, FJ1081 fra SL1065 niku_ark_596509 IMG_0159.JPG Metallbeslag? Side 2, FJ1081 fra SL1065

(15)

6.5 Oversiktsplot

(16)

6.6 Strukturer

(17)

6.7 Innmålte anlegg

(18)

6.8 Moderne avløp og kabler

(19)

6.9 Grav 1 og 2 i sydlig sjakt

(20)

6.10 Grav 3 i midtre grøft

(21)

6.11 Detaljplot

(22)

6.12 Koordinatliste

Punktnr. Nord Øst Høyde Beskrivelse 1025 6476963,684 485262,724 10,688 Bunnpunkt 1026 6476967,935 485264,008 10,791 Bunnpunkt 1033 6476972,680 485265,566 11,060 Bunnpunkt 1034 6476963,830 485263,748 12,250 Toppunkt 1035 6476972,138 485266,855 12,598 Toppunkt 1047 6476979,010 485267,811 11,207 Bunnpunkt 1056 6476983,949 485269,687 11,476 Bunnpunkt 1057 6476986,481 485271,773 13,147 Toppunkt 1107 6476993,516 485272,737 12,231 Bunnpunkt 1108 6477000,189 485275,173 12,373 Bunnpunkt 1109 6477000,846 485274,355 13,362 Toppunkt 1134 6477005,970 485281,144 12,435 Bunnpunkt 1135 6477008,972 485284,572 12,328 Bunnpunkt 1159 6477009,376 485282,974 13,502 Toppunkt

(23)

6.13 Hjørnekoordinater

(24)

6.14 Hjørnekoordinatliste

Punktnr. Nord Øst Høyde

1 6476961,564 485261,657 11,899 2 6476989,141 485271,424 12,057 3 6476999,225 485274,023 12,354 4 6477005,394 485279,702 12,445 5 6477008,105 485283,588 12,529 6 6477009,544 485284,278 12,571 7 6477009,337 485285,099 12,596 8 6477008,613 485285,425 12,427 9 6477007,875 485285,257 12,634 10 6477008,001 485284,138 12,594 11 6477005,346 485280,924 12,615 12 6476999,456 485275,047 12,400 13 6476988,842 485272,225 12,076 14 6476961,319 485262,425 11,956

(25)

6.15 Situasjonsplan

(26)

6.16 C14 resultat

(27)

6.17 Vedartsanalyse

(28)

6.18 Mabygis

(29)

(30)

Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner.

Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og

landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern.

Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og

kulturminner.

www.niku.no

NIKU Oppdragsrapport 50/2017

NIKU hovedkontor Storgata 2

Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO

Telefon: 23 35 50 00

NIKU Tønsberg Farmannsveien 30 3111 TØNSBERG Telefon: 23 35 50 00

NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN

Telefon: 23 35 50 00

NIKU Trondheim Kjøpmannsgata 1b 7013 TRONDHEIM Telefon: 23 35 50 00

NIKU Tromsø Framsenteret

Hjalmar Johansens gt. 14 9296 TROMSØ Telefon: 77 75 04 00