• No results found

NIKU Oppdragsrapport 43/2017 (4.103Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "NIKU Oppdragsrapport 43/2017 (4.103Mb)"

Copied!
28
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

NORDBYEN 2B OG 2C

Graving for reparasjon av vannlekkasje

Haugesten, Lars

(2)
(3)

Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no

Tittel

Nordbyen 2B og 2C

Graving for reparasjon av vannlekkasje

Rapporttype/nummer

NIKU Oppdragsrapport 43/2017 Publiseringsdato 24.05.2017 Prosjektnummer

1021046 Oppdragstidspunkt

20-22.3.2017 Forsidebilde

Oppstart nordvestgrøft. Lars Haugesten.

Cf53286 NIKU 596189.

Forfatter(e)

Haugesten, Lars Sider

27 Tilgjengelighet

Åpen Avdeling

Arkeologi

Prosjektleder Lars Haugesten Prosjektmedarbeider(e)

Kvalitetssikrer Hanne Ekstrøm Jordahl

Oppdragsgiver(e) Gerd E. Henriksen

Sammendrag

På bakgrunn av en vannlekkasje i Nordbyen 2B og 2C, ble det gravet for å lokalisere vannlekkasjen og legge et nytt vannrør. Det ble gravet to separate grøfter, en nordvestlig og en sydøstlig grøft. I grøften mot sydøst ble det funnet etterreformatorisk keramikk, fajanse, porselen, glass og metall. I bunnen av den sydøstlige grøften ble det avdekket et intakt lag som kunne dateres til 15-1600-tallet. Laget inneholdt funn av forskjellig keramikk, fajanse, metall, glass, et kamfragment og et teglobjekt. Teglobjektet kan sannsynligvis knyttes til kongsgården eller slottsfjellet. Den arkeologiske undersøkelsen fastslo at det stadig var intakte kulturlag i området.

Emneord

Nordbyen 2B og 2C, Storgata, arkeologi, middelalder, kulturlag, renessanse, etterreformatorisk, Tønsberg, keramikk, metall, glass, kam, tegl, dyrebein.

Avdelingsleder Lise-Marie Bye Johansen

(4)
(5)

Innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn og innledning ... 7

2 Kort historikk ... 7

3 Metode og gjennomføring ... 7

4 Resultater ... 8

4.1 Nordvestlig grøft (vedlegg 8.7) ... 8

4.2 Sydøstlig grøft (vedlegg 8.8) ... 8

5 Funn ... 11

6 Sammenfatning og konklusjon ... 11

7 Litteraturliste ... 12

8 Vedlegg ... 13

8.1 Kontekstliste ... 13

8.2 Prøveliste ... 13

8.3 Funnliste ... 13

8.4 Fotoliste ... 14

8.5 Oversiktsplot ... 17

8.6 Anleggsplot ... 18

8.7 Nordvestlig grøft ... 19

8.8 Sydøstlig grøft ... 20

8.9 Detaljplot nordvestlig grøft ... 21

8.10 Detaljplot sydøstlig grøft ... 22

8.11 Koordinatliste ... 23

8.12 Hjørnekoordinater nordvestlig grøft ... 24

8.13 Hjørnekoordinater sydøstlig grøft ... 25

8.14 Koordinatliste for hjørnekoordinater nordvestlig grøft ... 26

8.15 Koordinatliste for hjørnekoordinater sydøstlig grøft ... 26

8.16 Mabygis ... 27

(6)
(7)

1 Bakgrunn og innledning

Henriksen Rørleggerbedrift AS sendte på vegne av Gerd. E. Henriksen en søknad til Riksantikvaren i forbindelse med graving og reparasjon av vannlekkasje på privat stikkledning på eiendommen Nordbyen 2B og 2C, Tønsberg kommune. Riksantikvaren mottok søknaden 7.3.2017. NIKU

Distriktskontor Tønsberg mottok oppdragsbestillingen fra Riksantikvaren 8.3.2017 (RA 17/00586-2).

NIKU Distriktskontor Tønsberg sendte forslag til prosjektbeskrivelse og budsjett 13.3.2017.

Riksantikvaren fattet vedtak i saken 15.3.2017 (RA 17/00586-5).

Oppgitt gravelengde på eksisterende VA-grøft var opptil 25 meter, fordelt på to lokaliteter på eiendommen Nordbyen 2B og 2C. En grøft skulle graves nordvest for hovedhuset, og en grøft skulle graves sydøst for hovedhuset. Sydøst for hovedhuset skulle det graves frem til et koblingspunkt i gategrunnen. Estimert dybde på eksisterende vannrør var oppgitt til 1,2-1,5 meter.

Tiltaket ble vurdert som et mindre privat tiltak og staten skulle dermed dekke kostanden til den arkeologiske undersøkelsen.

2 Kort historikk

Tiltaksområdet ligger innenfor det automatiske fredede kulturminnet "middelalderbyen Tønsberg", id 10570. Ved de nærliggende eiendommene Storgaten 54, 56 og Nedre Langgate 55, hadde Håkon Håkonsson sitt kongsgårdsanlegg i middelalderen. Håkon Håkonssons kongsgård er omtalt av Sturla Thordson i Håkonssaga. Kongsgården lå opprinnelig vest for Lavranskirken, og de eldste bygningene er trolig oppført rundt 1250-tallet (Eriksson & Karlberg 1994). Bare Kongsgården er synlig i dag, og bare i form av ruiner.

Øst for Kongsgården, ble det på Storgata 54 i 2014 utført en arkeologisk overvåking av gravearbeider for utskifting av spillvannsledning. Det ble gravet i en dybde av ca. 0,8-1,9 meter, og det ble ikke funnet automatiske fredete kulturminner i sjaktene (Halvorsen 2014).

I forbindelse med en vannlekkasje i krysset Storgaten/Kossebakken, ble det i 2016 gravet en sjakt på ca. 2,55 × 2,2 meter, med en dybde på ca. 1,4 meter. Det ble ikke lokalisert hverken bygningsrester eller kulturlag. Eldste påviste lag var etterreformatorisk og kunne dateres til 17-1800-tallet

(Haugesten 2016).

3 Metode og gjennomføring

Feltarbeidet ble gjennomført 20-22.3.2017, og prosjektleder, feltarkeolog og rapportansvarlig var Lars Haugesten. Tiltakshaver var Gerd E. Henriksen og entreprenør var Henriksen Rørleggerbedrift AS. Måleutstyr som ble benyttet av NIKU var CPOS og Trimble GIS.

Grøften i nordvest ble først gravet ut, og ble gjennomført på et dagsverk. Grøften i sydøst ble gjennomført på to dagsverk. Gravingen av grøftene ble overvåket arkeologisk.

(8)

4 Resultater

Den arkeologiske undersøkelsen kunne deles opp i 2 etapper, en nordvestlig og en sydøstlig etappe (vedlegg 8.5 og 8.6).

4.1 Nordvestlig grøft (vedlegg 8.7)

Det eksisterende vannrøret (1026) gikk fra hovedboligen og frem til sideboligen på eiendommen (figur 1 og 2). Fra hovedboligen ble det gravet ca. 2 m V-SV, i 1 m dybde, og det ble påtruffet en moderne septiktank (1040) av betong. Tanken lå 0,35 m under gressplenen, og fortsatte ned under grøftens dybde. Vannrøret gikk under septiktanken, og det ble besluttet å grave rundt tanken og korteste vei inn til sideboligen. Grøften rundt tanken og videre til sideboligen ble ca. 1,3 m dyp. Det ble ikke observert middelalderske spor av strukturer eller kulturlag. Grøften inneholdt mørk svartbrun sand med teglfragmenter og store stener. Et annet vannrør (1034) ble observert 0,9 m under gressplenen øst i grøften. Retningen på røret var N-S, og røret falt mot S og dypere enn grøftens bunn. Et større avløpsrør (1022) med retning NØ-SV, ble observert 1,25 m under

gressplenen, og gikk fra hovedboligen og sannsynligvis til septiktanken. Avløpsrøret falt gradvis mot SV og ned under grøftens dybde. Endelig mål på utgravd grøft ble ca. 8 × 2 m.

Figur 1 venstre. Grøft (NV-enden) ved sidebolig. Sett mot NV. Cf53286_NIKU_596193. Figur 2 høyre. Grøft (Ø-enden) ved hovedboligen. Sett mot Ø. Cf53286_NIKU_596194.

4.2 Sydøstlig grøft (vedlegg 8.8)

Det ble gravet ned til det eksisterende vannrøret (1083) fra hovedhuset og ut til koblingspunktet i gaten (figur 3 og 4). Vannrøret ble lokalisert mellom 0,9 og 1,15 m under gressplenen, og 1,55 m under asfalten. Da det skulle legges et nytt vannrør, ble sydsiden for vannrøret gravet 0,25 m dypere.

Det ble påtruffet fire stk. kryssende rør og ledninger i grøften. En vannkabel (1113) med retningen NØ-SV ble påtruffet ca. midt i grøften på ca. 0,8 m dybde. I gateløpet ble det lokalisert to elektriske ledninger (1180) tett inntil hverandre. Ledningene ble avdekket på ca. 0,7 m dybde med retning NNV- SSØ. Ca. 0,6 meter NØ for ledningene, lå det et avløpsrør i keramikk (1176). Retningen var NNV-SSØ og røret ble avdekket på ca. 1,35-1,4 m dybde. Endelig mål på utgravd grøft ble ca. 19 × 1,1 m.

(9)

Figur 3 venstre. Grøft (V-enden) gressplen mot hovedbolig. Sett mot V. Cf53286_NIKU_596204. Figur 4 høyre. Grøft (Ø- enden) gateplan. Sett mot VSV. Cf53286_NIKU_596208.

Grøften inneholdt svartbrun sandige masser med teglfragmenter og store stener. I vestenden av grøften ble det funnet keramikk, fajanse (figur 5), porselen, glass og metall, der alle ble betegnet som etterreformatoriske, med muligens unntak av ett keramikkskår. Funnene tilsa at innholdet i grøften var blandete masser fra renessansen til moderne tid.

Figur 5. Fajanse 400055 fra grøft (lag 1001). Cf53286_NIKU_596186.

I vestenden ble det i bunnen av grøften avdekket et avfallslag som kunne dateres til 15-1600-tallet.

Laget (1068) inneholdt tørr mørkebrun siltet sand med pletter av lys siltet sand og teglfragmenter.

(10)

Det ble funnet dyrebein, keramikkskår, metall, fajanse, glass, et kamfragment og et teglobjekt. Laget fortsatte inn under profilgrensen mot S og N, og trolig under grøften mot Ø og V. Det av laget som var synlig målte ca. 1,26 × 0,76 m, og laget ble påtruffet på 1,4 m dybde.

Kamfragmentet 400014 er en dobbelkam med fine og grove tenner (figur 6). Den hadde opprinnelig to skinner på hver sin side. Enden var ovalformet og kammen har hatt niter av et ukjent metall.

Kammen kunne ikke dateres nærmere enn middelalder. Teglfragmentet 400012 er trolig en profilsten og kan trolig tilknyttes kongsgården eller slottsfjellet (figur 7). Godset har en rød fin magring med mørk brunsvart glasering på den ene smalsiden (mulig brannskadet). En smalside er flat, men en smalside har tre buete former, der den øverste formen "hviler" på de to andre buene.

Endeflatene er da buet innover. Breisidene er rette, der en side har noen fragmentskader.

Profilstenen dateres til middelalderen.

Figur 6 venstre. Kamfragment 400014 fra lag 1068. Cf53286_NIKU_596161. Figur 7 høyre. Profilsten 400012 fra lag 1068.

Cf53286_NIKU_596158.

Keramikken, fajansen, glasset og metallet var sannsynlig etterreformatorisk (figur 8 og 9).

Keramikken bestod av stentøy, hvitgods, rødgods, Weserware og trolig Wanfried an der Werra.

(11)

Figur 8 venstre. Keramikkskår 400022 fra lag 1068. Stentøy. Cf53286_NIKU_596162. Figur 9 høyre. Keramikkskår 400020 fra lag 1068. Fajanse. Cf53286_NIKU_596185.

5 Funn

Det ble funnet 39 fragmenter/gjenstander, som ble katalogisert under følgende nummer: C 60740/1- 29 (aksesjonsnummer 2017/400). 33 gjenstander var keramikk/fajanse, 2 gjenstander av metall, 2 glasskår, 1 kamfragment av trolig gevir og 1 profilstein av tegl. De fleste gjenstander var

etterreformatoriske, men kamfragmentet og profilsteinen var middelalderske, samt mulig et keramikkskår. Avlevering av funnene til KHM ble gjennomført 16.5.2017.

6 Sammenfatning og konklusjon

Det ble gravet to separate grøfter, der innholdet i grøften bestod av blandete masser fra etterreformatorisk og moderne tid. Nær hovedboligen i den sydøstlige grøft var det løsfunn av keramikk, fajanse, porselen, glass og metall, der alle ble betegnet som etterreformatoriske, med muligens unntak av ett keramikkskår. I vesteenden av sydøstgrøften ble det funnet et intakt lag.

Laget 1068 inneholdt funn som kunne datere laget til 15-1600-tallet. I tillegg hadde laget en profilsten som trolig kan tilhøre middelalderske kongsgården eller slottsfjellet, og et middelaldersk kamfragment. Den arkeologiske undersøkelsen viste at området stadig har intakte kulturlag.

(12)

7 Litteraturliste

Eriksson, J. E. G. & Karlberg, I. (1994): Storgata 54. Tønsberg fornminneområde – En statusrapport over den arkeologiske registrering av middelalderbyen Tunsberg, 1973 -1994. Arkeologiske Rapporter fra Tønsberg nr. 10. Utgitt av Riksantikvaren, Distriktskontor Tønsberg.

Halvorsen, S. W. (2014): Storgata 54. Arkeologiske overvåking av gravearbeider for utskifting av spillvannsledning. Del 1 og 2. NIKU oppdragsrapport 31/2014 og 71/2014.

Haugesten, L. (2016): Storgaten/Kossebakken, Tønsberg. Arkeologisk overvåking av gravearbeider i forbindelse med reparasjon av vannlekkasje. NIKU oppdragsrapport 205/2016.

Molaug, P. B. (udatert): Keramikk-typer og keramikk-kronologi i Oslo mellom år 1000 og 1800.

Samlehefte.

(13)

8 Vedlegg

8.1 Kontekstliste

IntrasisId Navn Klasse Beskrivelse

1000 Grøft Utgravningsområde Grøft nordvest og sydøst.

1001 Fyll Lag Oppblandet etterreformatoriske og moderne masser.

1068 Avfallslag Lag

Tørr mørkbrun siltet sand med pletter av lys siltet sand. Trolig avfallslag da den inneholdt mye teglfragmenter, keramikkskår, metall, kamfragment, dyrebein og glass.

1022 Kloakkrør Moderne

Moderne kloakkrør. Dreiet mot syd under utgravningsgrensen i bunnen. Dybde ca.

1,25 meter.

1026 Vannrør Moderne Vannrøret gikk gjennom septiktanken, og lå på ca. 1,25 meters dybde.

1034 Vannrør Moderne

Vannrøret gikk nord-syd. Den falt dypere mot syd, og ned under utgravningsgrensen i grøften. Dybde fra 0,9 meter og ned.

1040 Septiktank Moderne

En moderne septiktank der bare delvis av tanken var synlig. Tanken lå 0,35 meter under topp gressplen.

1083 Vannrør Moderne

Vannrøret ble avdekket ca. 0,9 meter under topp gress. Under veien lå vannrøret ca. 1,55 meter under asfalten. I østenden under gaten, koblet vannrøret seg til hovedvannrøret.

1113 Vannkabel Moderne

Moderne vannkabel over vannrøret 1083. Går i retning NØ-SV. Ble avdekket på dybde ca. 0,8 meters dybde.

1176 Avløpsrør Moderne

Moderne keramisk avløpsrør (trolig i bruk). Ble avdekket like over vannrør på en dybde 1,35-1,4 meter under topp asfalt.

1180

Elektriske

ledninger Moderne 2 stk. elektriske ledninger. Ble avdekket ca. 0,7 meter under topp asfalt.

8.2 Prøveliste

IntrasisId Navn Status Beskrivelse 1117 Makroprøve Kassert Makroprøve fra lag 1068.

8.3 Funnliste

IntrasisId Name Antall C-nr Beskrivelse

400012 Tegl 1 29

Godset har en rød fin magring med mørk brunsvart glasering på den ene smalsiden (mulig brannskadet). En smalside er flat, men en smalside har tre buete former, der den øverste formen "hviler" på de to andre buene. Endeflatene er da buet innover. Breisidene er rette, der en side har noen fragmentskader. Profilstenen dateres til middelalderen.. Kan ha tilhørt en bygning på Kongsgården i Tønsberg, da det ble funnet i området like utenfor.

400014 Kamfragment 1 28

Et kamfragment av en dobbelkam, med en mindre og en større tanngard. Enkelte av tennene er brukket. 2 hull for nitter, der en stadig inneholder nitte. Har hatt 2 skinner fordelt på en hver av sidene. Enden er bue-/ovalformet. Hvilken type er ukjent. Kan dateres mellom 1200-1600.

400016 Glass 1 26

Uklart grønnlig glasskår, med en avrundet langside. Mulig vindusglass.

400018 Keramikkskår 5 16

5 skår som trolig er fra samme gjenstand. Glasert på begge sider, der en side er grønn og en side er rød. Den røde siden har dreielinjer. Mulig rødgods.

400020 Keramikkskår 2 8

2 skår som passer sammen. Blå dekor i form av linjer, dråper og 4- kantente objekter.

400022 Keramikkskår 1 9 Stentøy. Brunhvit farge med skrift på trolig tysk. Mulig raeren.

(14)

400024 Keramikkskår 3 18

3 skår med rød glasering på en side, og en side med lite eller delvis glasering. Der det ikke er glasert er grålig (dårlig brent?). Trolig stentøy eller Weser ware fra ca. 1575-1650.

400026 Keramikkskår 2 17

2 skår som trolig er fra samme gjenstand. En side med rød

glasering, og en side med falmede glasering/eller delvist glasert. Et skår er mer grålig i godset, som kan være et tegn på dårlig brent.

Mulig Weser ware fra ca. 1575-1650.

400028 Keramikkskår 1 10

Ukjent hva skåret kommer fra. Brun glasering på begge sider, men der den ene siden har glaseringen falt av skåret/ikke fullt glasering.

Trolig stentøy.

400030 Keramikkskår 1 14

Skår fra Wanfried an der Werra, datert 1575-1650. Nordtysk.

Striper av gul og brune striper på en side, andre siden hadde dreierstreker og var rødlig.

400032 Keramikkskår 1 15

Skår fra Wanfried an der Werra, datert 1575-1650. Nordtysk.

Striper av gul og brune striper på en side, andre siden hadde dreierstreker og var rødlig.

400034 Keramikkskår 1 12

Trolig rødgods (stentøy?). En side med ruglete glasering. Andre siden av skåret hadde flere dreiestreker.

400036 Keramikkskår 1 23

Skåret har en brunrødlig glasering på en side, og en rødlig side med flere dreiestriper. Mulig rødgods.

400038 Keramikkskår 1 11

Mulig rødgods (stentøy?). Hvit glasering på en side som har begynt å falle av. Andre siden av skåret hadde flere dreiestreker.

400040 Keramikkskår 1 20

Et skår som er brun glasert på en side, der den andre siden er lysrødlig med tre dreiestriper. Trolig Weser ware datert ca. 1575- 1650.

400042 Keramikkskår 1 21

Randskåret har en brunlig glasert side, og en side som lys rødgrå.

Trolig Weser ware datert ca. 1575-1650.

400044 Keramikkskår 1 22

Skåret har en brunrødlig glasering på en side, og en rødlig side med flere dreiestriper. Mulig rødgods.

400046 Keramikkskår 1 19

Skår med en side glasert og gulhvite og oransjebrune streker. En side med drillesteker. Enten Weser ware eller Wanfried an der Werra, datert ca. 1575-1650.

400048 Metall 1 2

Pæreformet med en brukket stilk i tynneste ende. Korrodert med trerester smeltet inn i jernet.

400051 Metall 1 1 Lang, avrundet jernstilk. Mulig del av pilskaft? Korrodert.

400055 Keramikkskår 3 3

3 stk. skår med samme dekor fra samme tallerken. 2 av skårene er fra yttersiden, og hadde dekor av mørkeblå dråper og tre lyseblå linjer. Ytterligere dekor av linjer og streker i orange, rødbrun og blå. Trolig fra 1600-tallet og Nederland.

400057 Keramikkskår 1 25 Hank fra glasert rødgods. Pølseform.

400059 Keramikkskår 1 5

Trolig porselen av en kopp/bolle. Svart dekor av en vase på et monument, trær og fjell. Foten er intakt.

400061 Keramikkskår 1 6 Fragment av hvitgods, farge hvit.

400063 Keramikkskår 1 24

Randskår fra en bolle/kar. Begge sider glaserte, hvitgrå farge.

Trolig stentøy.

400065 Keramikkskår 1 4

Trolig hvitgods (porselen?). Blå dekor i form av østasiatiske motiver som hus, trær og fiskemønster. Del av tallerken.

400067 Keramikkskår 1 7 Fragment av hvitgods, farge hvit.

400069 Keramikkskår 1 13

Skår av weser ware (ca.1575-1650). En side med dekor og glasering. Dekor av grønn prikk, brun bølgete linje og trolig en grønn bølget linje.

400071 Glass 1 27 Et bunnskår av en mørk blågrønn vinflaske.

8.4 Fotoliste

NIKU_ARK_NR Dato Motiv Sett mot

niku_ark_596158 Tegl 400012 fra lag 1068.

(15)

niku_ark_596159 Tegl 400012 fra lag 1068.

niku_ark_596160 Tegl 400012 fra lag 1068.

niku_ark_596161 Kamfragment 400014 fra lag 1068.

niku_ark_596162 Keramikkskår 400022 fra lag 1068.

niku_ark_596163 Keramikkskår 400046 fra lag 1068.

niku_ark_596164 Keramikkskår 400042 fra lag 1068.

niku_ark_596165 Glasskår 400071 fra lag 1001.

niku_ark_596166 Keramikkskår 400024 fra lag 1068.

niku_ark_596167 Keramikkskår 400063 fra lag 1001.

niku_ark_596168 Keramikkskår 400036 fra lag 1068.

niku_ark_596169 Keramikkskår 400018 fra lag 1068.

niku_ark_596170 Keramikkskår 400067 fra lag 1001.

niku_ark_596171 Keramikkskår 400061 fra lag 1001.

niku_ark_596172 Keramikkskår 400059 fra lag 1001.

niku_ark_596173 Keramikkskår 400065 fra lag 1001.

niku_ark_596174 Keramikkskår 400030 fra lag 1068.

niku_ark_596175 Keramikkskår 400069 fra lag 1001.

niku_ark_596176 Keramikkskår 400034 fra lag 1068.

niku_ark_596177 Keramikkskår 400040 fra lag 1068.

niku_ark_596178 Keramikkskår 400032 fra lag 1068.

niku_ark_596179 Keramikkskår 400044 fra lag 1068.

niku_ark_596180 Keramikkskår 400026 fra lag 1068.

niku_ark_596181 Keramikkskår 400057 fra lag 1001.

niku_ark_596182 Keramikkskår 400028 fra lag 1068.

niku_ark_596183 Glasskår 400016 fra lag 1068.

niku_ark_596184 Keramikkskår 40038 fra lag 1068.

niku_ark_596185 Keramikkskår 400020 fra lag 1068.

niku_ark_596186 Keramikkskår 400055 fra lag 1001.

niku_ark_596187 Metall 400048 fra lag 1068.

niku_ark_596188 Metall 400051 fra lag 1068.

niku_ark_596189 20.03.2017 Gravemaskin oppstart. Grøft nordvest. Ø niku_ark_596190 20.03.2017 Gravemaskin oppstart. Grøft nordvest. Ø niku_ark_596191 20.03.2017 Gravemaskin oppstart. Grøft nordvest. NØ

niku_ark_596192 20.03.2017 Nordvestgrøft. Ø

niku_ark_596193 20.03.2017 Nordvestgrøft. NV

niku_ark_596194 20.03.2017 Nordvestgrøft, midt. NØ

niku_ark_596195 20.03.2017 Nordvestgrøft, østenden. NV

niku_ark_596196 21.03.2017 Nordvestgrøft, østenden. NV

niku_ark_596197 21.03.2017 Sydvestgrøft, oppstart vestdelen. Ø

niku_ark_596198 21.03.2017 Sydvestgrøft, vestdelen ferdig. Ø

niku_ark_596199 21.03.2017 Sydvestgrøft, vestdelen ferdig. Ø

niku_ark_596200 21.03.2017 Sydvestgrøft, vestdelen ferdig. Ø

niku_ark_596201 21.03.2017 Sydvestgrøft, vestdelen ferdig. Ø

niku_ark_596202 21.03.2017 Sydvestgrøft, vestdelen ferdig. V

niku_ark_596203 21.03.2017 Sydvestgrøft, vestdelen ferdig med moderne vannkabel. N

(16)

niku_ark_596204 21.03.2017 Sydvestgrøft, vestdelen ferdig. V niku_ark_596205 22.03.2017 Avdekking asfalt sydvestgrøft, østdelen. S niku_ark_596206 22.03.2017 Avdekking asfalt sydvestgrøft, østdelen. Med ledninger

1180. SØ

niku_ark_596207 22.03.2017 Sydvestgrøft, østdelen ferdig Nordbygaten. V niku_ark_596208 22.03.2017 Sydvestgrøft, østdelen ferdig Nordbygaten. SV niku_ark_596209 22.03.2017 Sydvestgrøft, østdelen ferdig Nordbygaten. Koblingspunkt

vannkabel. SØ

niku_ark_596210 22.03.2017 Sydvestgrøft, østdelen ferdig Nordbygaten. Koblingspunkt

vannkabel. Ø

niku_ark_596211 22.03.2017 Sydvestgrøft, østdelen ferdig Nordbygaten. NØ niku_ark_596212 22.03.2017 Sydvestgrøft, østdelen ferdig Nordbygaten. NØ

(17)

8.5 Oversiktsplot

(18)

8.6 Anleggsplot

(19)

8.7 Nordvestlig grøft

(20)

8.8 Sydøstlig grøft

(21)

8.9 Detaljplot nordvestlig grøft

(22)

8.10 Detaljplot sydøstlig grøft

(23)

8.11 Koordinatliste

Punktnr. Nord Øst Høyde Beskrivelse 1019 6570945,251 579955,594 4,028 Bunnpunkt 1020 6570943,657 579958,394 3,918 Bunnpunkt 1021 6570943,940 579961,148 4,002 Bunnpunkt 1047 6570942,343 579961,707 5,328 Toppunkt 1048 6570942,633 579958,348 5,239 Toppunkt 1049 6570944,014 579955,330 5,076 Toppunkt 1065 6570926,128 579973,950 6,677 Toppunkt 1066 6570925,859 579979,340 7,213 Toppunkt 1067 6570925,698 579984,167 7,644 Toppunkt 1080 6570927,187 579985,335 6,815 Bunnpunkt 1081 6570926,972 579980,889 6,059 Bunnpunkt 1082 6570927,108 579975,649 5,567 Bunnpunkt 1134 6570929,202 579991,031 6,854 Bunnpunkt 1135 6570927,695 579987,896 6,851 Bunnpunkt 1184 6570929,234 579988,491 8,453 Toppunkt 1185 6570930,178 579993,206 8,737 Toppunkt

(24)

8.12 Hjørnekoordinater nordvestlig grøft

2

3

4

5 6

7 8

1

(25)

8.13 Hjørnekoordinater sydøstlig grøft

2 3

4

5

7 6

8 1

(26)

8.14 Koordinatliste for hjørnekoordinater nordvestlig grøft

Punktnr. Nord Øst Høyde

1 6570945,856 579955,607 5,267 2 6570944,714 579958,637 4,536 3 6570945,134 579961,678 4,898 4 6570944,076 579962,158 4,702 5 6570942,905 579960,408 4,483 6 6570944,035 579959,807 4,855 7 6570942,811 579957,696 4,905 8 6570945,496 579954,942 4,894

8.15 Koordinatliste for hjørnekoordinater sydøstlig grøft

Punktnr. Nord Øst Høyde

1 6570928,015 579975,181 6,801 2 6570927,752 579978,279 6,539 3 6570927,553 579986,587 7,094 4 6570930,434 579992,101 7,398 5 6570929,045 579993,245 8,297 6 6570926,842 579986,301 7,675 7 6570926,617 579975,402 6,006 8 6570927,568 579973,992 6,633

(27)

8.16 Mabygis

(28)

Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner.

Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og

landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern.

Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og

kulturminner.

www.niku.no

NIKU Oppdragsrapport 43/2017

NIKU hovedkontor Storgata 2

Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO

Telefon: 23 35 50 00

NIKU Tønsberg Farmannsveien 30 3111 TØNSBERG Telefon: 23 35 50 00

NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN

Telefon: 23 35 50 00

NIKU Trondheim Kjøpmannsgata 1b 7013 TRONDHEIM Telefon: 23 35 50 00

NIKU Tromsø Framsenteret

Hjalmar Johansens gt. 14 9296 TROMSØ Telefon: 77 75 04 00

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

De foreslo da at de syke fra Christiania eller Akershus amt – uten hensyn til om de var militære – skulle innlegges i Militærhospitalet og de med kjønnssykdommer og radesyke i

På det dypeste punktet i grøften ble det avdekket stratigraferte lag, tolket som automatisk fredede kulturlag, i profil mot øst (figur 8).. Høyden på profilveggen var

Det ble ikke påvist intakte vernete kulturlag i grøften som ble gravd langs husveggen til Dronningens gate 1a eller i grøften som ble gravd noe ut i veibanen i

De foreslo da at de syke fra Christiania eller Akershus amt – uten hensyn til om de var militære – skulle innlegges i Militærhospitalet og de med kjønnssykdommer og radesyke i

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig

Hvis ikke de hadde gjort det, så – man skal ikke drive kontrafaktisk historieskriving – he he- , men ingen vet hva som da hadde skjedd med dette, men etter hvert ble det en

Når en helsepolitisk suksess som fastlegeordningen er i ferd med å forgub- bes, når tilbud innen faget allmennmedisin ikke lar seg organisere på en tilfredsstillende måte i

Her ønsket komiteen med andre ord å trekke et skille mellom utøvelse og kontroll, et prinsipp som for så vidt ikke var nytt, men som senere er blitt tillagt stor betydning og har