Hovedtrekkene i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager
Tromsø 23.mai 2013
Fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø og økonomirådgiver Asle Tjeldflåt
Kort om barnehagesektoren i Troms
• Per 01.12.2012:
• Antall barn i barnehage totalt: 9 094
• Antall barnehager totalt: 250
• Antall private barnehager: 85 (34 pst.)
• Antall offentlige barnehager:165 (66 pst.)
Finansering av kommunene i 2013
Hvorfor rammefinansiering?
• Øremerking: Sterk statlig kontroll med kommunene – Raskere måloppnåelse
– Men kan passivere kommunene – Feilprioriteringer
• Rammefinansiering mest kostnadseffektivt – Større rom for lokale prioriteringer
– Mindre administrativt krevende
Innlemming av barnehagetilskudd i rammetilskuddet i 2011
Til sammen 28,05 mrd. kr
– Driftstilskuddet: 20,7 mrd. kroner – Skjønnsmidlene: 6,4 mrd. kroner
– Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne: 0,9 mrd. kroner
Videreføring av øremerking
• Tilskudd til tiltak for minoritetsspråklige og lønnstillegget til førskolelærere
• Investeringstilskuddet og tilskuddet til midlertidige lokaler
Inntektssystemet:
fordeling av skatt og rammetilskudd
• Alle kommuner skal settes i stand til å tilby
likeverdige og gode tjenester til sine innbyggere
• Naturlige forskjeller mellom kommuner:
– Etterspørsel etter kommunale tjenester
– Kostnadene ved å produsere velferdstjenester – Forskjellig skattegrunnlag
7
Utjevning i inntektssystemet
•
(I prinsippet) full utjevning av innbyggertilskuddet (største elementet i rammetilskuddet) gjennom kostnadsnøkler for hver sektor (barnehage,
grunnskole, pleie og omsorg etc.)
•
Tilskudd som er distriktspolitisk begrunnet
•
Delvis utjevning av skatteinntekter
Delkostnadsnøkkel barnehage
• Hva forklarer variasjon i utgiftene til barnehage mellom kommunene?
1. Forskjeller i kommunens enhetskostnader 2. Variasjon i etterspørsel
• Ikke funnet systematiske ulemper knyttet til lavt innbyggertall eller spredt bosetning
• Ufrivillige forskjeller mellom kommunene skyldes forskjeller i etterspørsel etter barnehager
Delkostnadsnøkkel barnehage
Kriterium Vekt 2013
Barn 2-5 år 0,7056
Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1802
Utdanningsnivå 0,1142
Sum 1,0000
Målsetninger
• Enklere system å administrere
• Færre klagesaker
• Frigjøre ressurser til konstruktiv dialog mellom kommuner og private barnehager – mer fokus på kvalitet i barnehager i dialogen
Barnehageloven § 14
• Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert.
• Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som
søker om godkjenning etter at barnehagesektoren
er rammefinansiert
.§ 14 forts.
• Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale
barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling.
• Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke- kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter
første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd.
• Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen
Årshjul
• Oversikt over oppgaver som er tillagt
barnehagemyndigheten i det nye regelverket
• Aktuelle tidspunkt for de ulike oppgavene
• Forhold ved kommunale - og private barnehager som påvirker kommunens arbeid med likeverdig behandling
Årshjul – normal årssyklus
Oppgave Tidspunkt Innhold
FORHOLD VED KOMMUNALE BARNEHAGER
Budsjettering September- oktober Forslag til kommunebudsjett
Innstilling til årsbudsjett – kunngjøre forslag til
tilskuddsatser drift og kapital
November Årsbudsjettet til offentlig ettersyn senest 14 dager før behandling i kommunestyret
Budsjettvedtak Desember Vedtatt årsbudsjett med
tilskuddssatser gjelder
kommende år fra 1.1 til 31.12 Utarbeide nye evt. oppdatere
fjorårets lokale retningslinjer for kommende år
Innen 31. desember Private barnehager i
kommunen bør gjøres kjent med innholdet i dette dok.
Gyldighet for ett år av gangen Utbetaling av forskudd på
driftstilskudd Januar ¼ av samlet driftstilskudd som
året før
Årshjul – oppgaver hele året
Oppgave Tidspunkt Innhold
Kunngjøring av fastsatte tilskuddsatser til private barnehager
Innen 1. Februar Tilskuddsatser for drift og kapital underrettes
barnehager Beregning og utbetaling av
budsjetterte tilskuddssatser til drift og kapital
Februar - mars Vedtak med dokumentasjon og konkret begrunnelse om
tildeling til den enkelte ikke- komm. barnehage
Godkjenning av
kommuneregnskapet for foregående år
Mai - juni Fastsette endelige
tilskuddssatser for fjoråret Fatte endelig vedtak for fjoråret
om tildeling av tilskudd Mai- juni Vedtak om etterjustering med dokumentasjon og konkret begrunnelse om tildeling til den enkelte ikke-komm.
barnehage
Årshjul – oppgaver hele året
Oppgave Tidspunkt Innhold
Ny beregning av tilskuddssatser og vedtak pga.
bevilgningsendringer
Hele året Kommunestyrets vedtak om
endrede bevilgninger til kommunale barnehager
Klagesaksbehandling Hele året Saksbehandling av klage i
kommunen før evt.
oversendelse til Fylkesmannen FORHOLD VED PRIVATE
BARNEHAGER
Evt. ny tilskuddsberegning pga.
endring av minimumstilskuddet Fra 1. August Endring i tilskudd fordi staten øker minimumstilskuddet Ny tilskuddsberegning pga
endringer av vedtatt telletidspunkt
Iht. kommunens egne
retningslinjer Vedtak om tildeling og konkret begrunnelse til den enkelte ikke-komm. barnehage Ny tilskuddsberegning ved store
aktivitetsendringer i barnehager Hele året Vedtak om tildeling og konkret begrunnelse til den enkelte ikke-komm. barnehage
Årshjul – oppgaver hele året
Oppgave Tidspunkt Innhold
Tilskuddsberegning for nye barnehager kommunen velger å finansiere
Hele året Vedtak om tildeling og
konkret begrunnelse til den enkelte ikke-komm.
barnehage
§ 1 Formål og virkeområde
• Sikre likeverdighet
• Gjelder ordinær drift til – Ordinære barnehager – Familiebarnehager – Åpne barnehager
• Gjelder ikke barneparker
§ 2 Kommunens ansvar
• Kommunen er ansvarlig overfor alle barnehager i kommunen
• Kommunen skal dokumentere at tilskuddene følger forskriften
• Forskuddsutbetaling – før hvert kvartal
§ 3 Ordinær drift
• Med kostnader til ordinær drift menes: driftskostnader, administrasjonskostnader og kapitalkostnader – egne beregningsregler i §§ 4 og 5
• Kommunen kan redusere tilskuddet til private barnehager – Statlige og fylkeskommunale tilskudd til ordinær drift
(gratis lokaler, sykehusbarnehager)
§ 3 Ordinær drift
• Eksempler på støtte/tilskudd som ikke skal trekkes fra:
– statlig tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige, bosetting av flyktninger, samiske barnehager)
– tilskudd/midler som studentsamskipnadene benytter på studentbarnehager
– personer på attføring eller arbeidstrening
– direkte eller indirekte økonomisk støtte fra private aktører – støtte til barn med nedsatt funksjonsevne
§ 3 - videre
• Fra 1.januar 2013 – det samlede kommunale
tilskuddet utgjør minst 92 % og fra 1. august 2013 er minimumssatsen foreslått til 96%.
• Barnehagen skal ha samme prosentandel av den gjennomsnittlige finansieringen som den
prosentandelen barnehagen fikk av samlet offentlig tilskudd til ordinær drift året før.
• Får tilskudd for antall barn barnehagen er godkjent for.
§ 4 Tilskudd til drift- og administrasjonskostnader
• Barnehager med særskilt høye driftskostnader holdes utenfor (25 pst.)
• Driftstilskudd per heltidsplass, inkl. administrasjon
• Skille mellom små og store barn, kostnadsnøkkel 1,8
• Nasjonale gjennomsnittssatser i noen kommuner
Tolkninger om pensjon
• Beregning av kommunens pensjonsutgifter skal basere seg på kommunens pensjonspremier, inkludert reguleringspremier. Årlig bruk av
premiefond skal trekkes fra.
• Utgifter til AFP i kommunale barnehager er driftskostnader og skal tas med i grunnlaget.
Eksempler på kostnader som ikke skal tas med
• tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne
• tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige
• bosetting av flyktninger
• samisk barnehagetilbud
• lærlinger
• drift i midlertidige lokaler
• tiltak knyttet til kommunens rolle som barnehagemyndighet
§ 5 Tilskudd til kapitalkostnader
• Kapitaltilskudd per heltidsplass, ikke skille mellom små og store barn
• Velge mellom egen beregning eller nasjonale satser
• Kommunen kan gi høyere tilskudd
§ 6 Reduksjon av kommunalt tilskudd
Denne paragrafen er erstattet med Forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale
barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) Ikrafttredelse 01.01.2013
Forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke- kommunale barnehager (økonomiforskrift til
barnehageloven)
• Sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven
• Legge til rette for kommunalt tilsyn med bruken av midler
• Krav til regnskap, bokføring og dokumentasjon
– Konsern: Barnehagens regnskap kan ikke belastes kostnader på andre vilkår eller beløp enn det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter
– Forholdsmessig fordeling av adm.- og felleskostnader
• Rapporterings- og opplysningsplikt til kommunen og KD om bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetalingen
§ 7 Opplysningsplikt
• Rapportering 15. desember – som før
• Kommunen kan velge flere rapporteringer
Om telling av barn – kommunale bhg.
• Ingen uttrykkelig bestemmelse i forskriften om hvilket barnetall kommunen skal legge til grunn ved
beregning av tilskuddssatser pr heltidsplass
• Årsmeldingen: et riktig bilde på antall barn i de kommunale bhg. det kommende året
• Krav til realistisk budsjettering skal sikre
forutsigbarhet for ikke-kommunale bhg. (ikke store endringer i det endelige tilskuddet)
Om telling av barn – ikke-kommunale bhg.
• Rapportering 15. desember – som før
• Kommunen kan velge flere rapporteringer
• Bærende prinsipp: Krav til likeverdighet
– Må være samsvar mellom aldersinndelingen av barn i de kommunale og ikke-kommunale bhg.
– Barn som fyller 3 år i løpet av tilskuddsåret anses som store barn ved oppstart av nytt bhg-år i august
§ 7 Opplysningsplikt - aktivitetsendringer
• Rapporteringsplikt for ikke-kommunale bhg. ang.
store aktivitetsendringer
– F.eks. opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe
• Vil medføre ny beregning av tilskudd
• Kommunene kan ikke definere «store aktivitetsendringer» i lokale retningslinjer
– Må vurderes konkret i det enkelte tilfelle
§ 8 Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene: 3 runder med tilskuddsberegning
1. Beregning etter budsjetterte utgifter (okt-des. året før tilskuddsåret).
– Vedtak skal fattes en gang i året og senest innen utgangen av tilskuddsåret
– Forvaltningslovens regler om saksbehandlingstid gjelder (vedtak må fattes uten ugrunnet opphold)
– Kommunens aldersinndeling i egne barnehager følges
2. Én tilleggsjustering, ved endret budsjett i de
kommunale bhg. (mai-juni i tilskuddsåret, typisk lønnsoppgjøret)
3. Avregning etter faktisk regnskap (mai-juni året etter tilskuddsåret)
§ 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene
• Utbetaling av tilskudd skjer forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter vedtak om tilskudd
– Utgangspunkt i utbetalingen av kommunalt tilskudd året før
– Avregning mellom forskuddsutbetalingen og den vedtatte tilskuddstildelingen gjennom endring i gjenstående utbetalinger
§ 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene
• Beregning av faktisk forbruk pr heltidsplass: finne gjennomsnittlig aktivitetsnivå i de kommunale
barnehagene gjennom året
• Foreslått metode: Vekte antall små og store barn i budsjett med 7/12 (januar-juli) og antall små og store barn i årsmeldingen for tilskuddsåret med 5/12 (august-desember)
• Kommunens aldersinndeling av barn ved
budsjetteringen legges til grunn i etterjusteringen
§ 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene
• Kommunen kan ved etterjusteringen ikke ta hensyn til sparte utgifter som følge av streik
– Ville skapt uforutsigbare øk. rammer for de ikke- kommunale bhg.
§ 9 Vilkår
• Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår
• For å anvende vilkårslæren – begunstigende
vedtak som den privat part ikke har krav på etter lov eller forskrift.
Eksempler på vilkår som ikke kan stilles private barnehager:
• på bekostning av barnehagens verdimessige eller pedagogiske profil
• plikter som ikke gjelder for kommunale barnehager
• å opprette tariffavtale
• å tilbakeføre eventuelt driftsoverskudd til barnehagedriften
• følge de kommunale kriteriene for barnehageopptak
• kommunal representant i barnehagens samarbeidsutvalg
• ha åpningstid tilsvarende kommunens åpningstid
• tilsvarende bemanning
• ikke mottar tilskudd for 0 - åringer
Eksempler på vilkår som kan stilles private barnehager:
• tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunes egne barnehager
• at barnehagen minst må følge de kommunale bestemmelsen om arealutnytting
§ 10 Tilbakebetaling
• Ved barnehagens feil skal det gjøres
• Ved kommunens feil følges forvaltningsloven (og den ulovfestede læren om condictio indebiti)
§ 11 Refusjon mellom kommuner
• Barn i private barnehager bosatt i annen kommune:
Kommunen har krav på refusjon fra bostedskommunen
• Nasjonale satser benyttes
Mer om refusjon
• Situasjon: Ikke-kommunal barnehage kan ta inn barn fra andre kommuner
• Kommunen der barnet er folkeregistrert får rammetilskuddet for dette barnet
• Refusjon ut fra nasjonal gjennomsnittssats
• Rundskriv: Beregnes ut fra barnehagens andel av de nasjonale satsene en «91 % barnehage» får 91 % av nasjonal sats
• Kommunen skal refundere kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd, jf. § 3.
Utdanningsdirektoratets tolkning
Bosatt = faktisk bosted
«….barnet er «bosatt» i den kommunen det faktisk bor. Det må foretas en konkret vurdering av hva som er det reelle bostedet for barnet. Begrepet
«bosatt» stiller ikke krav om folkeregistrering. I de fleste tilfeller vil imidlertid barnets faktiske bostedsadresse være sammenfallende med folkeregistrert adresse.»
«Plikten til å tilby barnehageplass og plikten til å gi refusjon gjelder uavhengig av hvilken kommune som har mottatt rammetilskudd for det aktuelle barnet.»
Jf. Brev av 14.3.2012 (samme tolkning i brev av 23.2.2012 og 13.7.2012)
Kommune A, der barnet er bosatt (og ofte folkeregistrert) Kommune B, der barnet
går i ikke-kommunal barnehage
Refusjon
Kommune A, der barnet er folkeregistrert Kommune B, der
barnet går i ikke-
kommunal barnehage og er faktisk bosatt
Oppfylle rett etter § 12a, pluss dekke tilskudd for plassen
Beholder rammetilskudd
§ 12 Klage til fylkesmannen
• Vedtak kan påklages til fylkesmannen
• Klagen rettes først til kommunen, som vurderer saken på nytt
§ 13 Endringer i forskriften
• Kan øke minimumsforpliktelsen i § 3 andre ledd i samsvar med gjeldende års budsjettvedtak
Nasjonale tilskuddssatser 2013
I kr Per time Per
heltids- plass Satser Drift og
admin. Kapital Totalt Drift og
admin. Kapital Totalt Barnehager
små barn 83,80 3,50 87,30 181 000 7 500 188 500
Barnehager
store barn 40,75 3,50 44.25 88 000 7 500 95 500
Fam. bhag
små barn 66,05 5,40 71,45 142 700 11 600 154 300
Fam. bhag
store barn 50,45 5,40 55,85 109 000 11 600 120 600
I kr 6-15 t 16+ t
Åpne barnehager 15 700 26 400
