Så til strømmen, det er vel det som er saken i disse

(1)

Álgu

Buorre beaivi-God dag. Æ hete Lemet-Jon Ivvár, eller Sámmol Sire Andaras Piera Hánssa ... Før Alta kampen het æ Odd Ivar Solbakk.

Det var kanskje litt enklere.

Langt å komme hit til Drammen, 333 hundeglamma, uten å få nokka «tram i går» da æ gom-kom hit til dram, fordi 96% for meg er for svak! Det hadde dem ikke å servere. Hørte dem ikke har sånne rør som vi har å koke dram på. Lensmannen tok våre…Kanske her også.

Så til strømmen, det er vel det som er saken i disse

dagene. Hørte ikke æ i går lavspenta og høyspenta....

(2)

Al t a a k s j o n e n – ka mp e n i S ti l l a

Me n he r var nu Æ- møt t e mæ i n ord og i s ør, er dette

nødv e ndig le nge r i da g?

(3)

M en nå for handling som f… om f. ek. planlagt veg med leder ne i Reinbeitedistr ikt 9 or gaš

Dette er en annen måte å mø te

utby g g er e på i S ápmi - Her

gj elder saken Vegv esenet!

(4)

Alt forandrer seg - Arktis og i forandring

Samtidig som samepolitikken styrkes

Lemet-Jon Ivvár Drammen 12. juni 2018

Lemet-Jon Ivvár

Samisk næringsforbund

Innlegg NVE seminar, Drammen 12. juni 2018

Seriøs blitt -

foreleser

(5)

Spennende Arktis – Rikelig med naturressurser

• Nord eller Arktis er i forandring og vil på mange måter bli et av de mest spennende stedene globalt i de neste

generasjonene. Løsningen på viktige globale utfordringer og problemer finnes her nord.

• Her finnes naturressurser som kan dekke kravene til økt velstand, eller gi svar på klima ute av menneskelig kontroll.

• Her er også grunnlag for til fred og løsning til samarbeid mellom gamle og nye motparter på den internasjonale bane.

Lemet-Jon Ivvár 28. juli 2017

(6)

Et anlegg midt på vidda

(7)

Sn esco o tert ra se, el l er a n n et k ri t i sk sp o r?

Lem et- Jon Ivvá r Dra m m en 12. juni 2018

(8)

Utveier til løsning

• Utveiene til løsningene avhenger av bedrifter, organisasjoner og menneskene som bor her, og andre som har planer rettet mot nord.

• Igangsettelsen av nordområdepolitikken fra norsk hold ble igangsatt av utenriksminister Jonas Gahr Støre høsten 2005, som en endringsstrategi med innovasjon som det bærende elementet med fokus på kunnskap.

• Strategien omfattet ikke av levekår- og distriktssatsing. Det betyr at den nye oppmerk- somheten om nord heller ikke automatisk medfører endret utvikling i nord og som i stor grad vil innvirke på lokale forhold og dermed på samisk samfunnsliv.

Innlegg v. Lemet-Jon Ivvár

Drammen 12. juni 2018

(9)

Samepolitikken gjør sitt inntog

• Samepolitikken er i utvikling, det samme gjelder nordområdepolitikken. Samepolitikken utviklet seg fra de siste tiårene før tusenårsskiftet. Det skrives om i urfolk i nord- områdedokumentene, men har lite med nordområdepolitikken å gjøre. Samepolitikken hadde sin begynnelse lenge før, selv om disse to politikkområdene i dag går parallelt uten å ha direkte med hverandre å gjøre.

• Noe innvirkning vil disse to viktige nordlige programmene å ha betydning for samfunnsutviklingen i arktisk, men i hvilken grad. Det ser vi bl.a. nærmere på i vår vegledning.

• Det viktigste som drøftes i opplegget er hentet fra Finnmark, som også er sentral i samepolitikken. Det er i denne regionen at den moderne nordområde- og samepolitikken får mest med hverandre å gjøre. Gløden i debatten er høy og dybden i konfliktene er også betydelige. Slik har det vært siden Alta-Kautokeino utbyggingen som ga støtet til at Sametinget ble etablert.

• En viktig nyere institusjonell endring kom til ved opprettelsen av Finnmarkseiendommen (FeFo).

(10)

Satsninger i Nordområdene

• Den norske nordområdepolitikken er ikke stort mer enn ti år gammel, men har allerede hatt betydning for regionpolitikken i nord og knyttet til den moderne samepolitikken fra 1980-tallet.

• Satsningen innen kunnskapsområdet har vært betydelig, bl. a opprettelsen av

• Fram-senteret i Tromsø som skal overvåke klimautfordringene i arktisk,

• UiT`s Barentsinstitutt lokalisert til Kirkenes

• ARC-senteret (Center for Arctic Petroleum), Nord- områdesenteret til Universitet Nord mv.

• En sammenslåing av Høgskolen i Finnmark med UiT

• Norges arktiske universitet samt Centre for High North Logistics (CHNL) etablert til Kirkenes til å utvikle

kunnskap og transport og logistikk i nordområdene.

(11)

Tydeligst endring i nordområdesatsing

• Den tydeligste endringen i den norske nordområdesetsningen var myndighetenes åpning av Barentshavet for petroleumsaktivitet (Angell 2010).

• Først ute var Statoils utbygging av gassfeltet Snøhvit og fabrikkanlegget i Hammerfest hvor gassen blir omgjort til flytende form s (LNG, Liquefied natural gas), for deretter å bli transportert til verdensmarkedet med spesialbygde skip. Dette er hittil det største industriinvesteringen i nord, på rundt 60 milliarder kroner (Eikeland 2009).

• Det første oljefeltet i Barentshavet, Goliat, er i drift fra 2016. Her er operatøren italienske Eni, som har valgt en offshoreløsning der oljen fraktes til markedet med fartøyer direkte fra feltet.

• At Russland og Norge ble enige om delelinja i Barentshavet i 2010 var en viktig milepæl i forholdet mellom Russland og Norge. Det samme var etableringen av Pomorsonen, der innføring av grenseboerbevis letter pendling mellom nærområdene langs grensen mot Russland.

Disse eksemplene er mange nok og viktige nok til å gjøre tydelig at interessen for hva som skjer i nord, har økt og framfor alt blitt bredere enn den var for 20 år siden.

• Snøhvit = Muohkat på samisk – fra gammel samisk = penis

(12)

Bidr ag fr a nor domr ådet

• Gr aden av suksess ut i fr a

nor domr ådepolitikken i de smale målsettinger kan bidr a til

• Bedr e klimafor skning

• Sikr e ver den mer natur ressur ser

• Utvikle bedre r elasj oner mellom vest og øst

• I hvilken gr ad og på hvilken måte slike endr inger vil komme dem som bor der til gode, og hvem i nor d som vil stikke av med kaken i en tid der store deler av nor domr ådepolitikken kan iver ksettes med bare moder at involver ing fr a dagens innbyggere.

Det siktes her til om man igj en vil oppleve at ressur ser og ver dier i stor gr ad føres ut fr a omr ådet. Noen ser for seg at nå står man over for nye ny

koloniale prosesser, mens andr e fremhever at det avgj ørende er at nor domr ådene får operere på hj emmebane.

Lem et- Jon Ivvá r Dra m m en 12. juni 2018

(13)

Viktige drivere i

nordområdesatsingen

ü De viktigste driverne i nordområdesatsingen er uten tvil petroleumssektoren. Det er primært denne sektoren som har omformet lokalt og regionalt næringsliv.

ü Ny mineralutvinning, gruvedrift og vindkraft kan bli mer aktuelt ettersom rike ressurskilder og høvelige stedsvalg avdekkes. Større vinmølleparker i sentrale samiske områder??

ü Slike industrier kommer gjerne i konflikt med samiske interesser, og særlig med den arealkrevende reindrifta, enn hva olje og gassutvinningen gjør.

ü Petroleumssektoren er særlig utfordrende for den eksisterende utviklings- og

innovasjonssystemet, både fordi nordnorsk leverandørindustri var liten i utgangspunktet (Vatne 2007), og fordi petroleumsnæringen generelt er preget av lite samhandling med regionale systemer når den går inn i en region, langt fra selskapenes hovedkontor.

(14)

Samenes innvirkning og statens rolle

• Samene har fått mer innflytelse siden Sametinget ble opprettet i 1989.

• Antakelig mer innflytelsen kan bli styrket i møte med en type statlig politikk som nordområdepolitikken og dens innvirkning på næringsutviklingen i nord.

• Sametinget har for eksempel fra 2009 fått innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, noe som vil kunne skape konflikt rundt etableringen av industrianlegg, vindmøller og infrastruktur.

• Samtidig sier Grunnlovens § 108 at staten har et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sin kultur og sitt samfunnsliv.

• Det viktige i utbyggingssaker er ofte at de påvirker reindriftas arealtilgang, men slike prosjekt og mer brede endringsprosesser knyttet til disse, vil også påvirke samisk samfunnsliv og levemåte mer allment.

• Mer makt og betydning har dels vært konfliktskapende i lokal og regional politikk og konfliktnivået øker.

(15)

.. Mer innflytelse til samene

• At samepolitikk er urfolkspolitikk og dermed nær tilknyttet menneskerettighetspolitikk, er også her sentralt, fordi det gir samepolitikken internasjonale dimensjoner som styrkes av de konvensjoner som skandinaviske land har skrevet under på.

• Skal skandinaviske land som Norge og Finland hører til, ha troverdighet og spille en rolle internasjonalt, må staten vise at det føres en urfolkspolitikk som er i pakt med internasjonale standarder.

• Samtidig er samepolitikken i sterk grad knyttet opp mot globale urfolksnettverk, der FN-systemet i dag fremstår som noden.

(16)

Globalt politikk og nordområdepolitikk må forholde seg til samene

• Det betyr at globalt politikkområde som

nordområdepolitikk må også forholde seg til samene og samepolitikken.

• Utviklingen internasjonalt har økt samisk selvbestemmelse, og denne endringen innvirker også i økende grad også samfunnsprosesser som er bredere og som virker langt utover det strengt samiske.

• Det blir ytterligere komplisert av den sterke tradisjonsorienteringen i det samiske samfunnet, der Sametinget med sin småskala virksomhet i liten grad er tilpasset økonomiske tilnærminger til den nye globaliseringstenkingen i nordområdene.

(17)

Samene er mer enn ideologi

• Den samiske posisjonen i utviklingsprosesser i nord handler selvsagt også om noe mer enn befolkningens ideologiske og kognitive orientering.

• Selv om dette har en både indirekte og direkte effekt på mer konkrete utviklingsprosesser – om nye aktører ønsker å utvikle nye næringer, for eksempel.

• Det er derfor nødvendig å analysere ulike institusjonelle aktører og organisasjoner som vi vet i varierende grad innvirker på det som kan skje og skjer.

• I Finnmark er institusjoner som Sametinget, reindrifta med sin forvaltning og sine organisasjoner, Finnmark fylkeskommune, FeFo mfl. er sentrale slike aktører og institusjoner.

(18)

..Staten har stor betydning i nord

• Sterke næringsaktører og viktige regionale

institusjoner utgjør selvsagt ikke hele aktørbildet.

• Staten er alltid helt sentral når det er snakk om

tilrettelegging for ny utvikling, ikke minst i nord. Staten er ikke bare synlig gjennom å understreke at

urfolkspolitikken er en viktig del av

nordområdepolitikken og gjennom selve finansieringen av samepolitikken.

• Også gjennom den generelle nordområdesatsingen, der også regionalstatlige institusjoner som Innovasjon

Norge og Siva har viktige roller.

(19)

Samepolitikkens rolle i prosesser i nord

• Vi vil i dette forsøke å trenge inn i noen komplekse prosesser som handler om hvordan og i hvilken grad urfolksrett og ny samisk offentlighet, ikke minst uttrykt igjennom Sametinget, henholdsvis åpner og lukker for økonomisk utvikling og innovasjon på ulike samfunnsområder.

• De meste vil omhandle næringsutvikling i Finnmark, som det norske området hvor slike utviklingsprosesser er mest aktuelle, fordi den samiske konsentrasjonen her er høyest.

Internasjonalt ser vi at denne typen prosesser også er synlige og studeres i urfolksområder, ikke minst i nordområdene.

• Et viktig eksempel er, ikke helt ulikt situasjonen i Norge, er fra det nordlige British Columbia, der globale aktører toger inn, og samfunnsendringene er store både generelt og for urfolk spesielt (Bowles og Wilson 2016).

(20)

Nye næringene entrer nordom-rådene, de danner rammer i om-rådet

Ø De nye næringene som entrer nordområdene, danner rammen for det som her er selve hovedområdet.

Ø Hvordan samiske institusjoner og samisk samfunnsliv er påkoblet disse prosessene, hvordan og i hvilken grad blir påvirket av og selv kan påvirke når eksterne ressurssterke aktører gjør sitt inntok.

Ø Det er ikke lenger småskalaproduksjon, men storsamfunnsomformede prosesser som står i sentrum når en nå tenker utvikling og omstilling.

(21)

Samisk posisjon er betydelig i nord

• Vi tar utgangspunkt i samisk posisjon og innvirkning er en ikke ubetydelig del av de utviklingsprosesser som nå foregår i nord.

• Selv om det er viktig å forstå både hvorfor det innad i Finnmark finnes sterkt negativt syn på samisk rettsutvikling og samisk innflytelse, og hvilke mulige konsekvenser slike syn kan ha på utviklingsprosesser, er

utgangspunktet at den nye styrkede posisjonen til samisk offentlighet og der med Sametinget i utviklingsprosesser i nord, er kommet for å bli.

• Denne prosessen vil være i stadig utvikling og endring med mindre det skulle skje store endringer i internasjonal rettsutvikling eller i Norges posisjon i det internasjonale samfunnet.

• Økt samisk synlighet og trolig også innvirkning er altså en realitet, noe alle aktører i nord i økende grad måtte forholde seg til, enten de liker det eller ikke .

(22)

Hvordan og i hvilket omfang samisk samfunnsliv innvirker

• Mer konkret er hovedtemaet hvordan og i hvilket omfang samiske institusjoner og samisk samfunnsliv innvirker på utviklingsprosesser innenfor ulike områder, der vi alt i starten bryter med svart hvitt bildet som mye av debatten er preget av.

• Det videre opplegget i vårt opplegg er å rettlede nærmere på hvordan og hvor samepolitikken innvirker samfunns- områder der samisk politikk er påkoblet over-ordnet samfunnsutvikling.

• Hvordan samisk politikk åpner og lukker for generelle utviklingsprosesser i disse områdene. Vi vet at syns- punktene på samiske institusjoners virksomhet varierer fra å se det samiske som et hinder for utvikling.

• Eksempelvis reindriften hindrer mineral- og energi- utbygging, til å anse at økt samisk rett medfører økte ressurser og økt regional selvbestemmelsesrett på områder der man før har hatt svært lite å si (jf. samisk innflytelse i FeFo, i fiskeriene, arealplanlegging mv.).

(23)

En annen samisk innflytelse er!

• En annen samisk innflytelse gjelder hvor det er snakk om betydelige overføringer fra staten til samiske institusjoner og samfunnsliv, men der det samiske i begrenset grad inngår i prosesser med resten av regionen.

• Her er søkelyset primært rettet mot mer avgrensede samiske økonomiske og politiske utviklingsprosesser, som statlige overføringer til samiske institusjoner og næringer, næringskombinasjoner og språk og kultur.

• Betydelige offentlige overføringer som sikrer arbeidsplasser som virker inn på bosetning, utdanning og arbeid i et fylke med såpass få innbyggere.

• Det er ikke tvil om at Karasjok og Kautokeino ville sett annerledes ut uten de omfattende statlige overføringene og den betydelige samiske institusjonsbygging vi har sett siden 1990-tallet. Det er snakk om opp mot 900 nye samiske arbeids- plasser.

(24)

Samisk innflytelse også fremover i prosesser som i begrenset grad har til nå vært påkoblet

• Mulig samisk innflytelse gjelder utviklingsprosesser i nord der det samiske så langt i begrenset grad har vært påkoblet, eller har hatt en marginal rolle, slik vi har sett ved nye storskala nærings- prosjekter innenfor petroleumsvirksomheten.

• Et eksempel på det siste kan være Sametingets forsøk på å lansere alternative inntekstfordelingsmodeller i snøhvitutbyggingen som bunnet i at samiske interessegrupper og Sametinget mente samene hadde historisk rett til deler av overskuddet (Nilsen og Rødeseike 2016).

• Det som skjer innenfor disse områdene – der det gjerne handler om store internasjonale aktører som i avgjørende grad påvirker bedrifter og arbeidsliv - har innvirkning på den mer generelle utviklingen og dermed også betingelsene for samisk kultur og levemåte.

(25)

Endringer, særlig i nye store prosjekter i utnytting av olje,

gass, vindkraft og mineralressurser

Ø Vi ser likevel nå endringer, særlig knyttet til nye store prosjekter i utnytting av olje, gass, mineralressurser og vindkraft. Trolig er det slik at Sametinget over tid vil få en viktigere rolle gjennom den utsettelses-makt Sametinget besitter med hensyn til nye større industrisatsinger i samiske områder.

Ø I praksis er vil slik utsettelsesmakt i realiteten framstå som stoppemakt gjennom de ofte store økonomiske og politiske kostnadene slike prosesser ofte påfører utbygger og myndigheter (Eriksen og Falch 2016).

Ø Summen av hva som foregår innenfor disse tre strukturelt ulike typene institusjonell påkobling og innflytelse, gir oss nyttig og viktig innsikt i hvor og hvordan samisk rett og samiske institusjoner som Sametinget påvirker og kan komme til å påvirke sentrale utviklingsprosesser på ulike skalaer og nivåer i tiden som kommer.

(26)

Hvor samisk i dag har styrket posisjon, og områder hvor denne posisjonen ikke er tilstede

• Forholdet mellom områder hvor samisk i dag har oppnådd styrket posisjon, og områder hvor denne posisjonen ikke i samme grad er tilstede, åpner for interessante relasjoner som det er viktig å analysere.

• I hvilken grad påvirker for eksempel økt samisk selvbestemmelse kraftutbygginger og annen arealkrevende næringsutvikling gjennom den formelt sterke stillingen samene har i

arealspørsmål (gjennom reindriftsloven, plan- og bygningsloven, FeFo mv.)?

• Og hvor langt tar retten samene og Sametinget i retning av å være utsettere eller til og med stopper av store industriprosjekt i samisk områder? Vil samisk innflytelse og påkobling til storsamfunnet endre seg, slik at den tredelingen vi opererer med her, i minkende grad vil være relevant, der den første og tredje institusjonelle hovedtype av innflytelse vil smelte sammen til en sentral hovedtype for samisk posisjon og innflytelse?

• Eller vil den nye utviklingen i nord på sikt svekke samiske lokalsamfunn og samisk

samfunnsutvikling slik at det ikke vil være en tydelig samisk politikk og innflytelse, men derimot et flytende politikkfelt? Kan det tvert om – at samepolitikken vil styrke seg og i stor grad veves inn i den generelle nord slik at samiske interesser i sterkere grad vil sette dagsorden for

utviklingen i nordområdene? Vil utviklingen i internasjonal urfolkspolitikk etter hvert bli en sentral begrunnelse for politikk- og næringsutvikling i nord?

(27)