kom mune ,,

Raum a

kom mune ,,

MOTT A TT

/ S H K1. ^2o21

I

I

I

i

St atsfo rvalt eren i M øre og Rom sdal (1) Post boks 2520

6404 M OLDE

Statsforvaltaren ; M

k oreog Roms@al

"

I

D eres ref. Vår ref.

21/ 00938-4

Saksbehandler Aina Øyen Henden

Dato 1 2.10.2021

Tilstandsrapport skole 2021

Vedlagt er Tilst andsrapport en skole 2021 fo r Rauma kommune. Den ble polit isk behandlet i Rauma Formannskap den 05.05.21 og i Rauma Kommunest yre 20.05.21.

M ed hilsen

Aina Øyen Henden Fagsjef / TJO skole

Dokumentet er elekt ronisk godkjent og har ingen signatur

Vedlegg:

~

21_00938-3 Vedt ak 258253_1_1

~

21_00938-1 Tilst andsrapport fo r grunnskolen 2021 april 255306_1_1 - 21_00938-1 Tilst andsrapportskole 2021 254429_3_1

Kopi t il:

Sent raladminist rasjon - ledelse, Toril Hovdenak

w V erdens beste kommune for natu rglade mennesker!

Andalsnes - Rom sdal Postadresse

Vollan Sa, 6300 Åndalsnes E-post

post @rauma.kommune.no

Besøksadresse

Voll an Sa, 6300 Åndalsnes Hjemmeside

w ww .rauma.kommune.no

Telefon 71 16 66 00 Kontonr.

9655 09 49005

Org.nr 864 980 902

Saksprot okoll

Arki vsak-dok.

Saksbehandler

21/ 00938

Aina Dyen Henden Behandlet av

1 Rauma Formannskap 2 Raum a Kommunest yre

M ot edato 05.05.2021 20.05.2021

Saknr PS-41/ 21 PS-39/ 21

Tilstandsrapportskole2021

Rauma Kommunestyre har behandlet sakenimt e 20.05.2021 sak PS-39/ 21 M øtebehandling

Votering

Innst illi ngen ble enst emmig vedt at t

Raum a Komm unestyres vedtak

1. Kommunest yret t ar Tilst andsrapport fo r grunnskolen2021 tilorient ering. Rapporten gir oversikt over og innsikt i Raumaskolen skolearet 2020/ 2021.

2. Kommunestyret legger t il grunn et fo rt satt fokus på grunnleggende ferdigheter, derav spesielt leseferdighet er.

3. Kommunest yret legger t il grunn at skolene følger årshjulet fo r fo rebyggende arbeid mot mobbing, og at arbeid med elevenes læringsmiljø har høy prioritet. Det skal fo rt satt være null visjon på mobbing i Rauma.

4. Kommunest yret legger t il grunn at Tilstandsrapport en legges fr am fo r samarbeidsutv alget og FAU på den enkelte skole ved oppst art av nytt skoleår.

1

Tilstandsrapport for grunnskolen i Rauma

2021

e Måndalen sku te

--

^'----

, /

--

...,

I I I

III ht±±R

' A.ESTEE

- -

-·

I

RAUM A KOM M UNE 2021

Tilstandsrapport for grunnskolen 2021

D en årlige t ilst andsrapport en inngår som en del av det ordinaere plan-, budsjett - og rapport eringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitet sut vikling som siktemål.

Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med

a

ut arbeide t ilst andsrapport en.

!M edvirkningiutarbeidelsen av rapporten lJa [Nei

!Elever og foreldre (f.eks. dialogmøt e) [Organisasjonene

, - - - -- - - -

[Skoler [ X 1

{Administ rasjonen i kommunen/f ylkeskommun en fl

- , 1

l

i

Politikerne i kommunen/ fylkeskommu nen ,

I

Lovkravet

Det er fast sat t i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikt er

a

ut arbeide en årlig rapport om t ilst anden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fr emgar det at det er vikt ig at st yringsorganene i kommuner og fy lkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold t il kvalit et en på

grunnopplæringen. Dett e er nødvendig for

a

fl ge opp ut vikli ngen av sekt oren på en god måt e.

Den årlige rapport en skal drøft es av skoleeieren, dvs. av kommunest yret, fylkestinget og den øverst e ledelsen ved de private grunnskolene, jf. oppl aeringsloven$13-10andre ledd. Det er fast satt i privatskoleloven§5-2 andre ledd bokst av k at st yret skal drøft e den årlige rapport en om t ilstanden i disse skolene.

Disse har ansvar for

a

^{ut arb}ei de den årlige tilst andsrapport en:

• Kommuner

• Fylkeskommuner

• Private grunnskoler som er godkjent ett er oppl ring sloven$2-12

• Private skoler med rett t il st atst ilskudd Innholditilstandsrapport en

Tilst andsrapport en skal som et minimum omt ale læringsresultater, fr afall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre result ater og bruke andre data ut fr a lokale behov. Når det gjøres

vurderinger av tilstanden, er det vikt ig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målset ninger som danner grunnlag fo r vurderingen.

Tilst andsrapport en skal inneholde vurderinger knytt et t il opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er t ilgjengelige i Skoleport en, inn holder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfo r benyt t e andre kilder fo r datainnhent ing på dett e området.

Side 1 av 26 -Tilstand sra ppo rtfor grunnskolen 2021 - 7. april 2021

Tidlig innsats er vesent lig for

a

bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kart legging av elevenes ferdighet snivå må følges opp med tilt ak fo r dem som har behov for ekstra opplæring fr a første stund.

Den spesialpedagogiske innsat sen er her sent ral.

Kvalitetsvurderingssyst emet

Til standsrapport en inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille

informasjon og dat a som grunnlag for å drøft e kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/ fylkeskommune, og for

a

dr ft e kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren.

M ålet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en pr osess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er nat urlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelt e skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren.

Det generelle systemkravet

Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapport er om tilstanden i grunnopplæringen er en del av

oppfølgingsansvaret knyttet til det generell e systemkravet (intern kontroll), jf. opplæringsloven§13-10 andre ledd og privatskoleloven§5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll

omfatt er alle plikter som skoleeieren har ett er lov og fo rskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfatt ende enn det t ilst andsrapport ens minimum skal dekke.

Personvern

Tall som lastes direkte inn fr a Skoleport en, kan for små enhet er inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Det te kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven$13 og/ eller personopplysninger etter personopplysning sloven$2 nr. l. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikat orer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/ eller personopplysningsloven.

Side 2 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2021 - 7. april 2021

Innhold

1.

1. 1.

1. 2.

1. 3.

1.4.

1. 5.

2 .

Sam m endrag 4

Elever og underv isningspersonale, lærert ett het, formalkompetanse og kompet ansebehov 4

Læringsmilj ø 4

Resultater 4

System for oppfølging 5

Konklusjon og aktuelle innsatsområder 5

Hovedom r åder og indik at ore r 6

2.1. Elever og undervisningspersonale 6

2.1. 1. Antall elever og lærerårsverk 6

2.1. 2. Laerertetth et 7

2.1. 3. Tall om elever, skoler, spesialunderv isning og særskilt norsk 8

2. 2. Læringsmiljø 9

2. 2.1. Elevundersøkelsen 9

2. 2. 2. Mobbi ng på skolen (prosent ) 10

2. 2.3. Resultat mobbing på skolen sammenlignet med andre kommuner : 11

2.3. Resultater 13

2.3.1. Nasj onale prøver 5. t rinn 13

2.3.2. Nasj onale prøver ungdom st rinn 16

2.3.3. Karakterer - matemat ikk, norsk og engelsk 22

2.3.4. Grunnskolepoeng 23

2.4. Gjennom føring 24

2.4 .1. Overgangen fra grunnskole t il VGO 24

Syste m for oppfølging ( in t ern kon t roll ) 2 5

Konklusjon 2 6

g t_<V

Or--

<X)

5"\'.J

<V

6 3 .

C) 3r-- o 4 .

cbt)

tt r--'..

<X)

r--

CJ)

<X)-6

"

L) L) 0"'

<X)co

£

Side 3 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2021 - 7. april 2021

1. Sammendrag

1. 1. Elever og undervisningspersonale, læ rertetthet, form alkompetanse og kompetansebehov

• Ant all elever i Rauma kommune levert GSI hostn 2019 er 851, og GSI 2020 er 839.

• Ant all lærerårsverk er 88,9, som er en økning mot t idligere år.

• Undervisningspersonalet har høy delt akelse i videreut danning forrige og inneværende år, og andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent ut danning er nå st eget til 96,3%.

• St rategisk kompet anseplanlegging og satsing på formalkvalifisering i basisfag har fort satt høy priorit et fr amover. I t illegg prøver skolene a sikre seg annen viktig kompet anse innen realfag, programmering/ digit al ut danning, språk og praktisk/ est et iske fag.

1.2. Laering s milj

• Andel elever som opplever mobbing ligger i år lavere enn tidligere år. Det t e gjelder elevundersøkelsen fr a både barne- og ungdomstrinnet. Grunnskolene i Rauma skal fort satt være mobbefri, og det er iverksat t nye planmessige t ilt ak for a sikr e elevenes ret t et t er59A i Opplæringsloven. Skolene melder om et kont inuerlig arbeid på det te området, og har fort satt saker med aktivit etsplaner det arbeides med.

• Skolene opprett et ressurst eam høst en 2020, og har jobbet godt med a finne en god arbeidsmet odikk på t eamet. Det t e tilt aket evalueres til skoleslutt.

• Elevundersøkelsen fr a både barn e- og ungdomst rinnet viser at elevene responderer høyere på t rivsel og støt t e fr a lærern e enn tidligere år, og likt med fylket og nasjonalt. Det te synes vi er posit ivt.

1.3. Re s ult ater

Nas'onale r ver barnetrinnet:

• Engelsk har en posit iv endring fr a i fjor, men vi har fort satt noe a st rekke oss et ter pa mestring sniva 3, der vi bli r slått av fylket og nasjonalt. Ikke måloppnåelse i fo rhold til lokale mål.

• I lesing har vi fl ere elever i mestri ngsniv a 1, og vi har færre elever i mestring sniva 2 og flere elever i mestringsniv 3, enn i f jor.Etsvakere result at enn i fjor. Ikke måloppnåelse i forhold til lokale mål.

• M at emat ikk har en fin fo rbedring fr a i fjor, og vi ligger bedre an sammenlignet med både fylkessnitt og nasjonalt result at. M åloppnåelse i forhold til lokale mål.

Nas' onale rover un domstrin net:

• På alle nasjonale prøver på 8. trinn har vi måloppnåelse i forhold til lokale mål. Vi har result at fo rbedringer i fo rhold til flere elever pa mest ring sniva 4 og 5. For eksempel har vi i lesing 10,2% flere elever på

mest ringsnivå 4 enn fylket fo r øvrig. Resultatene på 8. trinn er en fi n bekreft else på arbeidet som er gjort i barn eskolene i Rauma kommune med det t e trinnet.

• På de nasjonale prøvene på 9. trinn har vi god måloppnåelse i forhold til lokale mål. Rauma har i matematikk 10,4% fl ere elever pa mest ring sniva 5, og 10,9% flere elver i lesing på mest ringsnivå 5 enn fylket.

Karakterer o runnskole oen

• Karakt ergrunnlaget t il avgangselevene i Raum a er på høyde med gjennomsnitt et i fylket og nasjonalt.

• Grunnskolepoengene til avgangselevene i Raum a er 43,1 i skolearet 2019/ 2020.Viligger likt med fylket og nasjonalt. God måloppnåelse i forhold til lokale mål.

Side 4a v^{26 -} Tils ta ndsra pport ^{fo r} gru nnskole n20 21 - 7. apri l^{20 21}

Over an runnskole - videre ående skole.

• 100% av elevene som gikk ut av grunnskolen i 2020 start et i videregående opplæring. Her har vi i år god måloppnåelse.

1.4. Syst em fo r oppfølging

• Det er ut vikla result at mål for t jenest eområdet og lederavt aler er ut vikla og fulgt opp gjennom samt aler med vekt på result atmål.

• Det er bruk et helhetlig intern kont rollsyst em der opplaeringslovas$13-10 inn gar.

Det er videre ut viklet :

• Delegasjonsreglement fo r t jenest eområdet

• Handlingsplan for elevenes skolemiljø, jf. endringer pr.09.04.21. (denne legges fr em til orientering på et senere tidspunkt )

• Plan fo r oppfølging av kartleggingsprøver i lesing på småskolet rinnet

• St rategisk kompet anseplan fo r t jenest eomradet, 2019-22

• Plan fo r overganger mellom barn ehage, grunnskole og videregående opplæring

1.5. Konklusjon og aktuelle innsatsområder

S

(D

t;;

52 5

D

...

'8

"f ,-..

<O

,-..

0)>

<O (',J Ou D 0)

ci

#

•

• Det er nødvendig med målrett a kompetanseut viklingtilt ak for bl.a. a styrke begynneropplæringa i lesing, rekning og engelsk, og for a sikre «undervisningskompetanse» i kjernefaga, jf. forskrift sendring 01.08.15. Her må vi se på de nye ordningene med lærerspesialist ett er hvert.

• Tidlig innsat s og t ilpassa opplæring må fort satt ha st or oppmerksomhet, som innebærer at rekt or må gjøre en vurdering av ressursbruken på skolen. Både ressurser til gruppedeling, generell styrking og ressurser som kan brukes fl eksibelt der det mått e oppstå særskilte utf ordringer, er ganske redusert pr. i dag.

• Det er vikti g oppret th olde det gode arbeidet og samarbeidet vi har mellom skole og hjem, mellom skole og PPT og mell om barnehage og skole. Spesielt vil det være viktig at PPT kan fort sette

a

bruke ressurser til syst emisk arbeid i grunnskolen, som kan gi grunnlag fo r økt veiledning og støtte på skolenivå via « PPT tett ere på».

• Skolene må fort satt bruke digitale verktøy aktivt og målrett et i læringsarbeidet, og det betyr at det fortsatt er behov fo r investeringer på det digitale området. Vi har laget en felle s rulleringsplan pa ut styr, og er ikke i mål med denne. Planen revideres fo rtløpende.

• Skolene har i covid-19 nedst engning fått et digit alt løft i form av økt bruk av digit ale fl ater, bla. Teams. De ansatt e i skolene i Rauma har gjort en fant astisk jobb med fjernundervisning, og tilrett eleggingen t il elevene har vært st or. Til t ross for nedst engning har skolene i Rauma klart a oppretth olde en kontinuerlig og god undervisning til elevene. Elever med særskilt e behov har fått t ilbud på skolene.

Skolene arbeider aktivt og målrett a med t rivselsfr emmende tilt ak, og arbeidet mot mobbing må fort satt ha høy fo kus. Dett e er som lesing, en ferskvare, og må jobbes med kont iuerlig. Skolene følger et eget årshjul på det forebyggende arbeidet.

• Kont inuerlig fo kus på skolelederrolla som aktør i det pedagogiske ut viklingsarbeidet.

• Fort satt st yrke/ vekt legge samhandlinga m ellom grunnskole og videregående skole med t anke på økt gjennomføringsgrad, jf. IKO. Skolene vektlegger god yrkes og ut danningsveiledning.

S i d e 5 a v 2 6 - Tilst and sra pp ort f o r g r u nnsk ol en 2 0 2 1 - 7 . a pril 2 0 2 1

2. Hovedområder og indikat orer

2.1. Elever og undervisningspersonale

2.1.1. Antall elever og lærerårsverk

Antall elever

Indikat oren opplyser om t allet på elever som er regist rert ved gru nnskoler per 1. okt ober det akt uelle skoleåret. Indikat or en om fa tt er barn og unge som ett er opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt t il grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en gru nnskole. Tallene omfa tt er ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring.

Årsverk for undervisningspersonale

Indikat oren viser sum årsverk fo r u ndervisningsperson alet . Sum m en inkluder er beregnede årsverk t il underv isning og beregnede årsverk t il annet enn underv isning. Årsver kene er b eregnet ved

a

d ivi dere årst im er på årsram m en. Det er benytt et 741 t imer på b arn et rinnet og 656 t i m er på ungdomst rinnet . I denne indikat oren inngår følgen de delskår: Årsverk t il undervisning.

Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning

Indikat oren viser hvor stor andel av årstim er som er gjennomført av un derv isningsperson ale med godkjent ut danning i de fag og t rinn de underviseri.

Lokale mål

Rauma kommune skal ha andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning på 100%.

Rauma kommune skal ha undervisningspersonale som er ut dannet i det basisfaget de underviseri.

Rauma kommune skoleeier

I

Fordelt på periode

I

Offentlig eierform Indikatorogn kkeltall

Talet pa elevar

Årsverk fo r undervisningspersonale

Andel undervisning gitt av underv isningspersonale m ed godkjent ut danning

2017-18

869 80,6 96,1

2018-19

877 84,0 94,5

2019-20

851 88,9

96,3 Raum a kom m une skoleeier, Grunnskole, Ant all elever og lærerårsverk, Off ent lig, AIie t rinn, Begge kjønn

Skoleeiers vurdering:

For inneværende rapporteringsår er elevtallet 851 (host 2019) men inneværende skoleår er tallet 839 (høst 2020).

Bade

elevtallet og de økonomiske rammene er synkende.

Vi ser at andel undervisning gitt av lærere med godkjent ut danning har gått noe opp - ti l 96,3%, men dett e er forventet a ga enda mer opp ti l neste år. Rauma kommune har rekordmange lærere ute i

videreut danning dett e skoleåret, og effekten vil forskyves ti l 2021.

Basisfag er norsk, matemati kk og engelsk, som kommunen rapport erer inn i GSI. Det kreves 60 stp.på ungdomstrinnet og 30 stp. på barnet rinnet, fo r godkjent undervisningskompetanse i fagene.

Side 6 av 26 - Tils tandsrapport for grunnskolen 2021 - 7. april 2021

2.1. 2. Læ rertett het

Lærert ett het 1.-7. tr inn og 8.-10. trinn

Indikat oren viser gjennomsnitt lig lærert ett het på 1.- 7. t rinn ned på skolenivå. Lærert ett het beregnes med utgangspunkt i fo rholdet mell om elevt imer og lærert imer, og gir info rmasjon om st ørrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og t il andre lærert imer som tildeles på grunnlag av individuell e elevrett ighet er.

Lærert ett hetiordinær undervisning

Lærert ett het i ordinær under visning er en indikasjon på ant all elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæringikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dett e målet gruppest ørrelse 2. M ål på lærert ett het er heft et m ed usikkerhet. Dett e kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sent ralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dett e kan fo r eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring.

Lokale mål:

Lærert ett het i skolene i Rauma kommune skal være innenfo r gitt lærernorm på alle hovedt rinn.

2019- 20

8 - 10 irsrinn

le eier former Allie eierformer

5.-7 . ...

le eier former

- Helelarder 15 84 13 99 16 46 17 79

MereogRorsd el 14 87 12 99 14 87 17 47

+Raum» 1412 12 57 13 61 17 0 2

+Sunnda l u.n ^{9,57 9.50}

Wes tre s 15.10 1272 14 30

19.00 19.23

Sym bo lfork laring

• Tall som er unnta tr offe n dighet/'skjerre t

y Brudd i td srekke. Taller e er ikke samre nlignbaremedt dugerer

Tabellen hent et fr a Udirs nye st atistikkside fo r t all og fo rskning.

2020- 21

1 -4. irsrinn 5.-7. irsrinn 8 -10.irsrinn

Mlleeierformer Ale eierformer Ale eierformer Aleeier former

- Hele lander 15.72 13 77

12 92

16.46 17.63

MereogRom sdal 15.00 17.76

+^{Mol de 14.01}

15.11

16.85

+^Rauma

15.85

14.80 13.75 14.82

17.34 1611

+Sumda l ^{9 48} 19.82

+^{Vestne s}

11.79

16.24 141 0

9.38

17.19 17.78

Symbol forkl ari ng

• Tall som e.r unma n offentlighet/sloermet

g Brud d i d srekke. Taller e e r ikke samme nlig nba remeddiger er

Tabellen hent et fr a Udirs nye st at istikkside fo r t all og fo rskning.

Side 7 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2021 - 7. april 2021

2.1. 3. Tall om elever, skoler, spesialundervisning og særskilt norsk

2020- 21 Ale trinn AIle Begge kjeonn

Ale eier forre Nasjonalt -Fylke - Kommune - Enhet

- Helelande t

Antallelever Anall elever medspesialundervisning ntall elever medsaerskiltnorsk ntall skoler

635 497 48 684

3 011

39 808 2 776

- Mo re og Ro msdal 31 676

839

1 509 185

- Rauma 6

Innfjorden Friskole Sa Isfjorde n skole

44

180 12

Mi ndalen bar e -ogungdom sskule Åfarnes barne-ogungdom sskole Åndalsnes barneskole Åndalsnes ungdo mss kole

96 127 222

7 13 16

0

6 170

+

^{Sunnda l 726}

16

51 36 6

+

^{Vestne s 760 120 5}

Symbo l for klaring

• Tall som e r unntan offentlighet/skjenn e t

4 Brudd i tidsrekke. Talle ne e r ikke samm enli g nbare med tudligerer

Tabellen hent et fr a Udirs nye statistikkside fo r t all og fo rskning

Skoleeiers vurdering:

Lærert ett heten i Rauma

på både

barne- og ungdomstrinnet er de siste skoleårene innenfor den nye lærernormen, se side 7. Kort fo rta lt er lærert ett heten

økende og

elevtallet synkende. Årsaksforhold som skolest ruktur, synkende elevtall og skoler med

få

elever pr. klasse, drar ned snitt et totalt.

Som det går fram av tabellene på side 7, er lærert ett heten høyere på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet, men snitt et er innenfor lærernorm en på alle hovedt rinn. Lærernormen er også lavere på småskoletrinnet, med 15 elever pr. kontaktlærer, mot 20 elever fra 5.-10. tri nn.

Andre kommuner som vi oft e sammenligner oss med, er tatt med for

a

^giet lite sammenligningsgrunnlag fo r tolkning av tabellen. Også fylket og landet øvrig er med. Som en kan se så ligger Rauma i snitt under både fylketoglandet for øvrig på alle t rinn, med ett unntak av 1.-4. tri nn inneværende skoleår, der vi ligger over fyl ket men under Vestnes.

Når det gjelder andel elever med spesialundervisning har Rauma 64 elever, som er 7,6% av elevmassen.

Sunndal ligger

p

7,0%, noe som er nokså likt Rauma. Vestnes ligger pa 15,78%, som er noe høyere enn de to andre kommunene. Av den siste tabellen fr a Udlr ligger vi på 839 elever inneværende skoleår.

Side 8 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2021 - 7. april 2021

2.2. Læringsmiljø

2.2.1. Elevundersøkelsen

AIie elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mest ring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomfør e Elevundersøkelsen fo r elever på 7. og 10. t rinn og Vgl. Et ut valg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen t il indekser som ligger i

Skoleport en. Resultatene fr a Elevundersøkelsen vises i en egen rapport port al. I tilst andsrapport en er disse laeringsmilj oind ekser obligat oriske:

• Støtt e fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtt e fr a lærer.

• Vurdering for læring: Indeksen kart legger elevenes opplevelse av de fi re prinsippene i vurdering fo r læring.

• Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er vikt ig fo r klassen og om det er rom for

a

gjore feil i læringsarbeidet.

• M estring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mest ring i fo rbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.

• Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for

a

medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med

a

best emme klasseregler og delt a i elevrådsarbeid.

• Andel elever som mobbes (prosent): Se egne diagram.

Skala: 1-5. Høy verdi bet yr positivt resultat. Unnt aket er andel mobbet som er i prosent.

Lokale mål

Skolene i Rauma kommune skal ha null t oleranse fo r mobbing. AIie skolene skal arbeide ett er

«Handlingsplan mot mobbing». Skolene skal drive et aktivt fo rebyggende arbeid, som i nkluderer kursing av personalet og et høyt fo kus på elevenes skolemiljø med fo rebyggende tilt ak i klassene.

Rauma kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen, o ffentlig, 2020-2021,

Trinn

7, Begge kjønn

Indikator og nokk eltall Raum a k om mune More og Rom sdal fyl ke Nasjonalt

Læringsku lt ur > 3,9

3,9

4,0

Elevdem okr ati og medvirkning > 3,6 3,6 3,7

Faglig u t fordring > 4,2 3,9 4,0

Felles regler 4,3

4,3

4,3

Trivsel > 4,3 4,1 4,2

Mestri ng > 3,9 4,0 4,0

St øtt e fra laererne 4,5 4,4 4,4

Motiva sj on 3,7 3,6 3,7

Vurderin g for laeri ng 3,8 3,8 3,8

Støtte hj em m efra » 4,2 4,1 4,3

Rauma k ommune, Grunnsk ole, Elevundersøkel sen, o ff ent lig , 20 20 - 2021, Trinn 7, Begge kjønn

t r a

Side 9 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2021 - 7. april 2021

Rauma kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, 2020-2021, Trinn 10, Begge kjønn

Ind ika to rog no kke lta ll Ra u ma ko m m u ne Me re o g Ro ms d al fylke Na s jo na lt

Læ ring s ku lt u r > 3,9 3 ,9 3, 9

Elevd e mo kra t i o g me d virk n ing > 3,4 3 ,3 3 ,4

Fag lig u tfo rd ring > 4, 2 4,2 4,3

Fe lles re g le r > 4, 1 4 ,1 4,0

Trivs e l > 4,2 4,1 4,1

Me s t ring > 3,9 3 ,9 3,9

Utd a n n ing o g yr kes ve iled ning > 3,8 3,8 3,8

Støtt e fra læ re rne > 4,2 4,1 4,1

Mo t iva sj o n> 3,5 3,4 3,5

Vu rd e ring fo r læ ring > 3,2 3 ,3 3,3

Støtt e hje m me fra > 4,1 4,1 4,1

Ra uma ko mmune, Gru nns kole, Elevunde rsø kelse n, Offe nt lig, 20 20 - 20 21, Trinn 10, Begge kjønn

Skoleeiers vurdering:

Årets nøkkeltall på de gitte indikatorene avviker ikk e noe vesentlig fra tidligere år, og heller ikke sammenlignet med de regionale og nasjonale tallene. Generelt et lite høyere score på flere pkt. Dette gjelder for både barnetrinn og ungdomstrinn.

Det er verdt a merk e seg, sett

i

lys av tallene fra

i

fjor, at trivsel og støtte fra lærere scorer likt med fylket og nasjonalt, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Dette er en positiv tendens for årets elevundersøkelse

i

Rauma.

2.2. 2. M obbing på skolen (prosent )

M obbing på skolen (prosent ) viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digit alt (på skolen) og/ ell er mobbet av voksne på skolen2-3ganger i måneden eller oft ere.

Andelen elever som opplever mobbing er summen av andelen elever som har krysset av på svaraltern ativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omt rent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet på skolen sier med andre ord ingen t ing om hvor oft e elevene oppl ever

a

blimobbet.

Lokale mål:

Skolene i Rauma skal ha nullt oleranse for mobbing. De skal akt ivt drive et fo rebyggende arbeid, og ansatt e skal kurses slik at de t ar t ak i og håndt erer mobbesaker ett er «Handlingsplan mot mobbing», og low erket generelt for arbeidet med et god skolemiljø.

Side 10 av 26 - Tils t andsrappor t for grunnskolen 2021 - 7. april 2021

Raum a kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Off ent lig, Trinn 7,

Begge

kjønn

I n d i kat o r o g nøk k elt all 20 1 6 - l 7 20 1 7- 1 8 20 18 - 19 ' 20 1 9 - 20 20 20 - 2 l

I '

Mo b bm g på sk o len (p ro sent ) >

Rau m a ko m m u n e Møre o g Rom sd al fy lk e Nasj o nalt

8, 5 6 ,0 7, l

8,0 6,7 7, 2

8,6 5, 5 6 ,9

14,3 5,8 7,0

*

6 ,7 7, 5 Rauma k ommun e, Grunn skole, Elevundersøkelsen, Offentl ig, Trinn7,Begge kj enn

Raum a kom mune, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn

In d i k ato r o g n øk k elt all 20 1 6 - l 7 20 1 7- 1 8 20 1 8 - 19 20 19 - 20 20 20 - 2 l

Mobbingpåskolen (pro sent) >

Rauma kom mu ne Møre o g Rom sdal fylk e N asj onalt

7,7 6 ,6 7,7

*

7,0 8,3

8,8 5,9 7,0

9 , 2 5,6 6 ,5

*

4 , 2 5,5 Rauma k ommun e, Gru nn sk ole, Elevund ersøkelsen, Off ent lig, Trinn 10, Begge kj ønn

2.2. 3. Result at mobbing på skolen sammenlignet med andre kommu ner:

...-- ---

$

_co

ai2

$ !

6

:

3

No

%

o

Spørsmalene i Elevundersø ke lsen lndlator -Spersmal

le kormuner Allie skoler

7.irstrinn 10. irsrinn 7. rstrinn

2020- 21.

Hole landet MereogRorsdal

10. irsrinn

Sumdal

Aleskoler

7. rstrinn 10. irsrinn Allieeierformer Aleeierformer Ale eierformer Aleeierformer Aleeier former Aleeier former Aleeierformer Aleeier former

Beggekjenn Beggekjenn Beggekjenn Beggekjenn Beggekjenn Beggekjenn Beggekjeonn Beggekjenn Prosentandel Drosenandel Prosentandel Prosentandel prosentandel prosenandel Prosentandel prosentandel

Mobbi ngDå skolen (o,osentl 4.2 12.5

Erdu blitzmobberav andre elever skolen de sist e m nedene?r osen

Er du blittmobbetavvoksne paskolen de siste må ne? (pros ent) Er du blitt mobbet digit• (mobil iPad. PC) de siste månedene? (o,ose ntl

6,7 5,6 0.8 2.8

3,0 1.6 18

2.8

8.1 5.8 0.0

2.8

0.0 3 5

7,0

115 2.3

4,7

0,0 0,0 4,5

Sym bo lfork laring

• Tall som er uMtan offentlighet/skjermet

4 Brud d i tidsrekke. Talle ne e r ikke sa mme nlignba re med tidligere år.

Side 11 av 26 - Tils t andsrapport for grunnskolen 2021 - 7. april 2021

Skoleeiers vurdering:

Tall fra elevundersøkelsen i Rauma viser i 2020/ 2021 at andelen elever som blir mobbet på skolen, både barnet rinn og ungdom st rinn, ligger under unntatt off ent lighet på den samlede stati stikken (2 t abeller øverst side 11 fr a Skoleport en). Det bety r at andelen elever som opplever mobbing er lav, og at t allene ikke blir off ent liggjort i Skoleport en som et samlet score. Rauma ligger i snitt under både fo r fylket og nasjonalt.

Årets result at er kvalit etssikret med Utdanningsdirekt orat et . Vi kan li kevel se i nederste tabell på side 11, at 2,8% oppgi r at de blir mobbet av andre elever på skolen, 0g 2,8% oppgi r at de har blitt mobbet digit alt.

Denne tabellen er hent et fr a Udirs nye st atist ikkside fo r ta ll og forskning.

Selv om ta llene i årets elevundersøkelse er lave, bety r det ikke at vi ikke har t il feller med mobbing i skolene.

Det er som i fj or, et sit uasjonsbilde på st atus da elevundersøkelsen gjennomføres. Skolene må fo rtsatt jobbe akti vt med skolemilj e t ett er vare handl ingsplaner for em net .

Som nevnt t idligere så er det ikke slik at andel elever som opplever seg mobbet holder seg jevnt fr a år til år, slik en oft e kan se på de nasjonale result atene, eller på tallene fo r kommunen som helhet bakover i t id. Det har blant annet sammenheng med at result atene fr a elevundersøkelsen off ent liggjøres fr a 7. og 10.t rinn. At result atene varierer fr a år t il år er dermed er et utt rykk fo r at det er variasjoner int ern t på skolene mellom de uli ke trinnene. Andelen elever som opplever seg mo bbet kan variere mye fra år t il år på den enkelt e skole, og kommunen fo r øvrig.

Loven pålegger skolen a arbeid e akt ivt og systematisk for fr emme elevenes helse, t rivsel og trygghet . Dett e bety r blant annet at skolen må arbeide aktivt for a skape et t rygt og godt mil jø blant elevene. M ålet fo r dett e arbeidet må være at hver enkelt elev skal kunne oppl e ve a ha det t rygtoggodt på skolen, og kjenne sosial t ilh@rig het. Dett e er vikt igfora foreby gge mobbing og and re kren kelser. Arbe idet ma gjore s bade pa individ-, klasse-ogskolenivå. Skolen skal sørge fo r at både elevene, de fo resatt e og de ansatt e ta r akt ivt del i arbeidetforsk a pe et trygt og godt skolemil j 0.

Skolene har inneværende skoleår innført ressursteam i det fo rebyggende arbeidet pa ind ivid-, klasse- og skolenivå, og arbeider med a finne en god st ru ktur på t eamet .

Side 12 av 26 - Tils tandsrapport for grunnskolen 2021 - 7. apri l 2021

2.3. Resultater

Alle elever som går ut av grunnskolen skal mest re grunnleggende ferdigheter. Dett e er ferdighet er som gjør dem i st and ti l a delt a i videre ut danning og i arbeidslivet.

2.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing kart legger i hvilken grad elevenes ferdighet er er i samsvar med mål fo r den grunnleggende ferdighet en lesing slik den er int egrert i kompet ansemål i læreplaner fo r fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatt er t re aspekter: Elevene skal vise at de kan:

1. fi nne info rmasjon 2. fo rstå og t olke

3. refl ekt ere over og vurdere tekst ens fo rm og innhold

Om regning

Nasjonale prøver i regning skal kart legge i hvilken grad elevenes ferdighet er er i samsvar med mål fo r den grunnleggende

ferdighet en regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner fo r fag i LK06. Dett e innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i mat emat ikk som fag.

De nasjonale prøvene i regning dekker t re innholdsområder:

• t all

• måling

• st atistikk 8

$

[;;;

Ol 0 0) CD

$r--

.0 d:,

..,,.:.

"'

r--0)

"'o

;::;O O 0 Ol

I

Prøvene i regning t ar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dett e innebærer at elevene forst år hvordan de:

• kan løse en gitt ut fo rdring

• kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner

• kan vurdere om svarene er rimelige

• kan ha eff ektive st rategier fo r enkel t allregning

Om engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighet ene som er integrert i kom petansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene t ar ut gangspunkt i kompet ansemål i ett fag - engelsk. Oppgavene (på 5. t rinn) er knyt tet til disse ferdighet ene:

• fi nne info rmasjon

• fo rstå hovedinnholdet i enkle tekst er

• fo rstå vanlige ord og utt rykk knyttet til dagligliv og frit id

• fo rstå bet ydningen av ord og utt rykk ut fr a sammenhengen de er brukt i

• bruke vanlige grammatiske st rukturer, småord og enkle set ningsmønstre

Diagramm et viser gjennomsnit tet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knytt et til dett e gjennomsnitt et. Søylene viser int ervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dett e er et mål på spredningen i elevenes result ater. På 5. t rinn plasseres elevene på 3 mestri ngsnivaer, hvor mest ringsnivå 1 er lavest . Presentasjonen viser en oversikt over prosent vis fo rdeling av elever pa mestring snivaer.

Side 13 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2021 - 7. april 2021

Lokale mål:

Elevene i Rauma skal prestere minst på nasjonalt nivå i alle nasjonale prøver.

Rauma kommune skoleeier

I

Sammenlignet geografisk

I

Offentlig eierform_- Engelsk

En g el sk - ford elin g p å m est rin g sn ivå e r

±

Last ned data ØHjelp til tolkning

II

^ØIndikatorveil edning

Dels ka r 20 16 - 1 7 20 1 7- 1 8 20 18 - 19 20 1 9 - 20 20 20 - 2 1

Me s t ring s niva l

Ra u ma ko m mu ne s ko lee ie r 2 1 ,3 20 ,8 29 ,8 2 7,4 20 , 5

Ko m m u neg rup pe 0 1 3 3 ,3

* * *

Mø re o g Ro msd a l fylke 2 5,4 2 2, 4 2 4,8 2 4, 5 23,0

Na sjo na lt 2 4,2 2 3,0 23 ,0 2 4, 5 24, 5

Me s t rings niva 2

Ra u ma ko m mu ne s ko lee ie r 5 7,5 50,0 52 ,4 5 2, l 56 ,6

Ko m m u ne g ru p pe 0 1 48,4 4 9,6

* *

Mø re o g Ro msd a l fylke 53 ,0 51, 7 51 , 4 4 9, 5 50 ,3

Nas jo na lt 51 ,8 51,6 50 ,7 4 9,4 48 , l

Me s t ring s n iva 3

Ra u ma ko m m u ne s ko lee ie r 2 1 ,3 2 9, 2 1 7,9 20 , 5 2 2, 9

Ko m m u ne g ru ppe 0 1 18 ,2

* * *

Mø re o g Ro msd a l fylke 2 1 ,7 2 5,8 23, 7 26 ,0 26, 7

Nas jo nalt 2 4,1 2 5, 4 26 , 2 2 6 ,1 2 7, 4

Rauma ko mmune s koleeier, Grunnskole, Nasj o nale røver 5. trinn, Offentiii ,, Trinn 5,Be ekio nn

Rauma kommune skoleeier

I

Sammenlignet geografisk

I

Offentlig eierform - Lesing

Le sin g - fo rd e lin g p å m est r in g sn ivå e r

t Last ned d ata

o"re to"no_// o m d at orveeamm o

Dels kar 20 16 - 1 7 20 1 7- 18 20 18 - 19 20 19 - 20 20 20 - 2 1

Me s t ring s niva l

Ra u ma ko m m u ne s ko lee ie r 3 0 ,4 2 9, 2 3 1 ,0 2 0 , 5 2 5, 9

Ko m m u ne g ru p pe 0 1 3 0 ,0

* * *

M o r eo g Ro msd a l fylke 28 ,0 2 5, l 2 5,9 2 3 ,2 2 5, 2

Nas jo na lt 2 5,2 2 3,6 2 2 ,9 2 2 ,7 23, l

Me s tr ing s n iva 2

Ra u ma ko m mu ne s ko lee ie r 50 ,6 4 3, 1 50 ,0 6 4 ,4 5 4,3

Ko m m u ne g ru p pe 0 1 51 ,0 5 2,8

* *

Mo re o g Ro m sd a l fylke 50, 7 5 4,6 5 7, l 59, 4 5 5,5

Na sjo na lt 50 ,8 53,0 5 4 , 7 5 5, 7 5 5, 2

Me s t ring s niva 3

Ra u ma ko m m u ne s ko lee ie r 1 9 ,0 2 7,8 19 ,0 1 5, l 19 ,8

Ko m m u ne g ru p pe 0 1 1 9 ,0

* * *

Mo re o g Ro msd a l fylke 2 1 ,2 20 ,3 1 7,0 1 7,4 1 9, 3

Nasjo na lt 2 4,0 2 3, 4 2 2 , 5 2 1 ,6 21 ,7

Rau ma ko mmu nesk oleeier,Grunns kole, Nas jo na leprøver5. trinn, Offentlig, Trinn 5,Beggekjon n

Side 14 av 26 - Tils tandsrapport for grunnskolen 2021- 7. april 2021

Rauma komm une skoleeier

I

Sammenlignet geografi sk

I

Off ent li g eierf orm - Regning

Reg ni n g - ford eling på m est rin g sn ivåer

t Last ned data ØHjelp til tolkning JI ØIndikatorveiledning

D el skar 20 16 - 1 7 20 1 7- 18 20 18 - 19 20 19 - 20 20 20 - 2 1

Mestr in g sn iva l

Rau ma ko m mu ne sk o leeier Ko m m u neg ru pp eOJ Møre o g Ro m sdal fy lk e Nasj o nalt

21,0 29,1 2 5,0 22,7

19,2

*

21,0 2 2,8

1 7,9

*

23,6 22,8

20,8

*

2 2,2 23,5

1 5, 7

23,0 23, 7 Mestri n g sn iva 2

Rau ma ko m mu ne sko leeier Ko m mu neg ru p p eOJ Møre o g Ro m sdal fy lk e Nasj o nal t

Raum a ko m m u ne sko leeier Ko m m u neg ru p p eOJ Møre o g Ro m sd al fy lk e Nasj o nal t

56,8 5 2,7 54,2 52,1

22,2 18, l 20,7 2 5,2

53,4 51,2 54, 2 51,4

27, 4

*

24,8 25,8

57,1

*

53,4 51,4

25,0

*

23 .0 25,8

54,5

*

55,0 50, 9

24,7

#

2 2, 7 25, 7

56,6

53,8 51,9 M estr in g sn iva 3

27, 7

23,2 24, 4 Rauma kommune skoleeier, Grunnskole, Nasj onale prøver 5. tr inn, Offentl ig, Trinn 5, Begge kj ønn

Skoleeiers vurdering:

Result at fr a nasjonale prøver på barn et rinnet har i år en positiv endring. Dett e gjelder fo r så vidt alle de t re basisfagene, men i lesing ser vi at vi fo rts att har fo rbedringspot ensialer. Vi avviker dog ikke så mye fr a nasjonale tall .

Oppsummert er resultat ene slik:

Engelsk: Vi har fl ere elever i mest ringsnivå 2 og 3. Dett e er en posit iv endring fra i fj or. Vi har

litt

strekke oss ett er på mest ring sniva 3, der vi bli r slått av fylket og nasjonalt . Ikke måloppnåelse i fo rhold t il lokale mål.

Lesing: Vi har fl ere elever i mest ringsnivå 1 i år, som er en negativ endring fr a i fj or, men samt idig er vi li kt med fylket og nasjonalt . Vi har færre elever i mest ringsnivå 2 og fl ere elever i mestri ngsniv a 3, en n i fj or, men dett e result at et er sa asili kt med fylket og nasjonalt. Et svakere resultat enn i fj or, men li kt med fy lket og nasjonalt . Ikke måloppnåelse i fo rhold t il lokale mål.

M atematikk: Vi har ca. 5% faerre elever i mest ringsnivå 1 i år enn i fjor, og vi har 2-3% fl ere elever i mest ringsnivå 2 og 3 enn i fj or. En fi n fo rbedring fra i fj or, og vi ligger bedre an sammenlignet med både fylkessnitt og nasjonalt result at . M åloppnåelse i fo rhold t il lokale mål.

Gode leseferdighet er er en viktig basis fo r læring i allefag,og skolene i Rauma må forts att ha høy fo kus på leseferdighet ene til elevene. Kart legginger viser at skolene må jobbe med de gru nnleggende ferdighet ene t il elevene i enda større grad gjennom i skoleløpet. AIie skolene har som mal a redusere antall elever som ligger under bekymringsgrensene på de nasjonale kart leggingsprøvene.

Side 15a v26 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2021 - 7. a pril 2021

2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing skal kart legge i hvilken grad elevenes ferdighet er er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdighet en lesing, slik den er integrert i kompet ansemål i læreplaner for fag i LK06. Dett e innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget .

De nasjonale prøvene i lesing omfatt er t re aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan:

1. fi nne info rmasjon 2. fo rstå og t olke

3. refl ekt ere over og vurdere tekst ens fo rm og innhold

Om regning

Nasjonale prøver i regning kart legger i hvilken grad elevenes ferdighet er er i sam svar med mål fo r den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er int egrert i kompet ansemål i læreplaner for fag i LK06. Det te innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i m at ematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker t re innholdsområder:

• t all

• måling

• st atistikk

Prøvene i regning t ar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagli gdagse sammenhenger. Dett e innebærer at de:

• fo rstår og kan refl ektere over hvordan de best kan løse en git t ut fo rdring

• kan løse pro blemet ved hjelp av regneoperasjoner

• kan vurdere om svarene de får er rimelige

• kan vise eff ektive st rategier for enkel t all regning

Om engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighet ene som er integrert i kompet ansemål i læreplanene i all e fag i LK06. Prøvene t ar ut gangspunkt i kompet ansemål i ett fag - engelsk. Oppgavene fo r ungdomst rinnet er knyttet t il disse ferdighetene:

• fi nne info rm asjon

• fo rstå og reflekt ere over innholdet i tekster av ulik lengde og fo rskjellige sjangere

• beherske et ordfo rråd som dekker dagligdagse sit uasjoner

• fo rstå bet ydningen av ord og utt rykk ut fr a sammenhengen de er brukt i

• fo rstå bruken av grunnleggende regler og mønst re for grammat ikk og setningst yper

Diagrammet viser gjennomsnit tet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knytt et til dette gjennomsnitt et. Søylene viser int erv allet på skalaen der hovedvekten (60 prosent ) av elevene er. Dett e er et mål på spredningen i elevenes result ater. På 8. t rinn plasseres elevene på 5 mest ringsnivåer, hvor mest ringsnivå 1 er lavest . Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fo rdeling av elever på mest ringsnivåer.

Side16 a v 26 - Tilstand s rapp ort for grunn skolen 2021 - 7. a pril 2021

Lokale mål

Elevene i Rauma skal prest ere minst på nasjonalt nivå i all e nasjonale prøver.

8. trinn:

Rauma kommune skoleeier

I

Sammenlignet geografisk

I

Offentlig eierform_- Regning

Reg n ing - ford el in g p å m est rin g sn ivåer

L ast ned data 9 Hjelp til tolkning IJ 9 Indikatorveiledning

Del sk ar 2016 - 1 7 20 1 7- 18 20 18 - 19 20 19 - 20 20 20 - 21

M est r in g sn i va l

Rau m a ko m m u n e sk o leei er 7,0 3,3 9 ,2 2,4 5,3

Ko m m u n eg ru p p e01 8, 7

*

^{# #}

Møre o g Ro m sd al fylk e 7,2 7,2 8 ,5 6,9 7,4

Nasj o n alt 7,3 7,8 8 ,8 7,4 7,7

M estri n g sn i va 2

Rau m a k o m m u n e sk o leei er 22,0 3 1, 5 13,8 26 ,8 16,0

Ko m m u n eg rup p e0 1 2 7,6 ^{# # #}

Møre o g Ro m sd al fylk e 22,8 2 3,1 22,5 24,7 24,9

N asj o nalt 22,4 2 2,3 21,2 23,4 23,5

M est r in g sn iv a3

Rau m a k om m u n e sk o l eei er Ko m m u n eg ru p p e01

M ør e o g Ro m sd al fy lk e N asj o n al t

Rau m a ko m m u n e sk o l eei er Ko m m u n eg ru p p e0 1

M øre o g Ro m sd al fy lk e Nasj o nalt

38,0 38 ,4 41,9 39 ,0

1 2,0 5, 7 7,4 1 0 ,7

40 ,2

#

40,2 3 7,7

35,6

#

39 ,6 3 7,6

Me st ri n g sn iva4

Rau m a ko m m u n e sk o leei er 21,0 15,2 31,0 1 5,9 20, 0

Ko m m u n eg ru p p e01 1 9 ,6 ^{# # #}

Møre o g Ro m sd al fylk e 20 ,6 2 1, 5 21,5 20 ,3 19,7

N asj o n al t 20 ,6 2 1, 5 22,4 20 ,6 20 , l

M est r in g sn i va5

9,8

#

8,1 10, 7

10 ,3

#

8,0 10, 1

3 5,4

#

40 , l 38,5

1 9,5

#

8,0 l 0,1

38,7

39,0 38,6

20 ,0

9,0 10, 1 Rauma kommun e skol eei er, Grunn skol e, Nasj onale prøver un gdom str inn, Off entl ig, Trinn 8, Begge kj ønn t r asjonen

Skoleeiers vurdering nasjonal prøve matematikk 8. trinn:

Matematikk: Resultatene

i

matematikk på 8. trinn er bedre enn de fylkesvise og nasjonale scorene. Vi har flere elever på mestringsnivå 4 og 5 enn

i fjor,

og vi har færre elever på mestringsnivå 2.

I

forhold til fylket og nasjonalt ligger vi bedre an

i

mestringsnivåene 1, 2 og 5. Måloppnåelse

i

matematikk 8. trinn

i

forhold

til

lokale mål.

Side 17 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2021 - 7. april 2021

8. trinn:

Rauma kommune skoleeier

I

Sammenlignet geografisk

I

Offentlig eierform - Lesing

Lesin g - ford elin g på m est rin g sn ivåer

±

Last ned data ØHjelp til tolkning

II

^ØIndikatorveiledning

De ls kå r 20 16 - 1 7 20 1 7- 1 8 20 18 - 19 20 19- 20 20 20 - 2 1

Mes tr ing s niva l

Ra uma ko mmu ne s ko lee ie r 5, 1 1 5, 2 1 5,9 7,4 7, 1

Ko mmuneg ru ppe 0 1 10 ,9

* * *

Mø re o g Ro msd a l fylke 9, 3 9, 2 10, 1 9, 7 10, 3

Nasjo na lt 9 ,7 8,8 9,3 9,9 9,6

Mes t rings niva 2

Ra uma ko m mune s ko lee ie r Ko mmu neg ru ppe 0 1 Mø reog Ro msd a l fylke Nasjo na lt

2 4 ,5 22 ,4 2 1,1 1 7, 7

20,7

*

1 8,4 1 7,9

20 ,5

*

1 9 ,0 16 ,8

1 3 ,6

*

1 4, 7 1 4,7

1 2,9

18 ,9 I 7,6 Mes tring s niva 3

Ra uma ko m mu ne s ko lee ie r 40 ,8 3 7,0 36,4 4 2,0 3 7, 1

Ko mmu ne g ru ppe 0 1 40 ,9

* * *

Mø re o g Ro msda l fylke 4 3 ,0 4 5, 2 44,9 4 7,8 43,3

Nasjo na lt 41 ,5 4 2, 1 4 2,5 4 3,1 41,6

Mes t ring s niva4

Ra u ma ko m mune s ko lee ie r 2 2 ,4 20,7 22,7 2 7,2 31,4

Ko mmu neg ruppe 0 1 1 8 ,5

* * *

M øreog Ro msd a l fylke 18,4 1 9, 4 18 ,5 2 1,4 20 , 2

Nasjo na lt 1 9,4 20, 2 21 ,1 23,2 21,9

Mes t rings niva 5

Ra uma ko m mu ne s ko lee ie r 7,1 6, 5 4,5 9,9 11 ,4

Ko mmu neg ru ppe 0 1 7,4

* * *

Mø re o g Ro msd a l fylke 8 ,2 7.7 ^{7,6 6, 4 7, 4}

Nasjo na lt 1 1 ,7 1 1,0 10 ,3 9, 1 9,4

Ra uma kommune skolee ier, Grunnskole, Nasjo nale prøver ungdomstrinn, Offentlig, Trinn 8, Begge kjønn

Skoleeiers vurdering nasjonale prøver 8.

t rinn:

Lesing: Resultatenepålesing i 8. t rinn viser et bedre resultat enn fylketognasjonalt i alle mestringsnivåene.

Rauma kommune har færre elever i mestringsniva 1-3,0g flere i mestringsnivå 4-5. For eksempel har Rauma 10,2% flere elever i mestringsnivå 4 enn fylket.

God måloppnåelse i forhold til lokale mål.

Side 18 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2021 - 7. april 2021

8. trinn:

Rauma kommune skoleeier

I

Sammenlignet geografisk

I

Offentlig eierform - Engelsk

En g elsk - ford eling på m est rin g sn ivåer

Nasjonale prøver i engelsk gjennomføres kun på 8. trinn

L ast ned data Ø Hjelp ti l tolkning

II

Ø Indikatorveiledning

De ls kå r 20 16 - 1 7 20 1 7- 1 8 20 18 - 19 20 19 - 20 20 20 - 2 1

Mes t ring s niva l

Ra u ma ko m mu ne s ko lee ie r 7, 1 15,4 6 ,9 6,1 7, l

Ko m m u neg ru ppe 0 1 1 2,9

* * *

Mo re o g Ro m sd a l fylke 8 ,6 7,6 8, 2 6 ,8 8, 6

Na sjo na lt 9,0 8, 5 8 ,1 8,4 8,9

Mes t ring s niva 2

Ra u ma ko m mu ne s ko lee ie r 20,4 20,9 27,6 1 4,6 12,9

Ko m m u neg ruppe0 1 22, 7

* * *

M oreo g Ro msd a l fylke 1 9, 8 19,8 19,5 1 9,8 18,9

Nasj o nalt 1 7,7 18,9 19,0 18, 5 1 7,4

Me s tring s niva 3

Ra uma ko m mu ne s ko lee ie r Ko m m u neg ru ppe 0 1 Møreo g Ro msd a lfylke Nasj onalt

4 2,9 42, l 4 3,0 4 2,8

3 4,1

*

4 2,9 41,2

39, l

*

43 ,5 42,5

54,9

*

4 5,0 4 2,5

48,6

43,9 4 2,9 Me s tr ing s niva 4

Rauma kom mune skoleeier Ko m m u neg ru ppe 0 1 Møreo gRom sdal fylk e N asj onalt

18,4 1 5,2 19,0 1 9,8

20, 9

*

20, 8 20, 7

11,5

*

21,4

18 ,9 1 9 ,3

1 3,4

*

1 8, 7 1 9,2

20 , 3 20,5 Mes t ring s niva 5

Ra uma ko m mu ne s ko lee ie r Ko m m u neg ru p pe O 1 Mo re o g Ro ms d a l fylke Nasj o na lt

11 ,2 7,0 9,6 1 0,6

8,8

*

1 4,9

*

1 1,0

*

1 0,0

8,9 10, 7

9,8 11,1

9, 7 11,3

8,3 10, 2 Ra uma ko mmune skoleeier, Grunnskole, Nasjo nale prøver ungdoms trinn, Offentlig, Trinn 8, Begge kjønn

Skoleeiers vurdering nasjonale prøver 8. trinn:

Engelsk: Resultatene i engelsk viser et bedre eller lik score på alle mestringsnivå. Rauma har færre elever på de laveste mestringsnivåene enn tidligere. Måloppnåelse i forhold til lokale mål i engelsk.

Ungdomstrinnet har på 8. trinn måloppnåelse på alle

de

3 nasjonale prøvene. Det er en fin bekreftelse på arbeidet gjort i barneskolene i Rauma kommune.

Side 19 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2021 - 7. april 2021