RYSNA KRAFTVERK VANG KOMMUNE
MILJØVURDERING
MAI 2011 – OPPDATERT FEBRUAR 2015
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. SAMMENDRAG ... 2
2. INNLEDNING ... 4
2.1 Nasjonale føringer ... 4
2.2 Formålet med rapporten ... 4
3. UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDE ... 4
3.1 Utbyggingsplaner ... 4
3.2 Tiltaksområde og influensområde ... 6
4. METODE ... 9
4.1 Datagrunnlag ... 9
4.2 Prosedyre ... 9
4.3 Feltregistreringer ... 11
5. RESULTATER ... 12
5.1 Kunnskapsstatus ... 12
5.2 Naturgrunnlag og verneinteresser ... 13
5.3 Rødlistearter ... 17
5.4 Terrestrisk miljø ... 18
5.5 Akvatisk miljø ... 25
5.6 Inngrepsfrie naturområder ... 27
5.7 Landskap ... 29
5.8 Kulturminner og kulturmiljøer ... 32
5.9 Landbruk ... 35
5.10 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser ... 35
5.11 Brukerinteresser/friluftsliv ... 36
6. VIRKNINGER AV TILTAKET ... 37
6.1 Temaspesifikt omfang og konsekvens ... 37
6.2 Samlet omfang og konsekvens ... 43
7. AVBØTENDE TILTAK – MILJØHENSYN OG MILJØTILTAK ... 46
7.1 Minstevannføring ... 46
7.2 Anleggstekniske innretninger ... 47
7.3 Vegetasjonsetablering og landskapspleie ... 48
7.4 Avfall og forurensning ... 48
8. REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA ... 49
9. OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER/OVERVÅKNING ... 50
10. VEDLEGG ... 50
Forsiden: Nedre foss i tiltaksområdet
1. SAMMENDRAG
Rysna kraftverk, Vang kommune – Miljøvurdering.
MULTICONSULT AS, rapport.
Terrestrisk miljø
Det er registrert 2 rødlistede arter i tilknytning til elvestrengen innenfor influensområdet.
Disse er den fuktkrevende lavarten kort trollskjegg (NT) og karplanten hengepiggfrø (NT).
Arten smalfrøstjerne (NT) ble registrert nær brua ved planlagt kraftstasjonslokalisering, og forventes ikke å bli berørt.
Artssammensetningen i bekkekløfta vil endres ved redusert vannføring. Selv om kort trollskjegg ikke er tilknyttet direkte fossesprøyt, utelukkes det ikke at utbyggingen kan være negativt for forekomsten. Begge alternativene for rørgatetrasé er planlagt slik at de unngår inngrep i naturtypelokalitetene.
Utbyggingen vil kunne medføre noe støy og forstyrrelser for dyre- og fuglelivet i anleggsfasen, men arealbeslaget vil skje i områder med en triviell artssammensetning, og det er redusert vannføring under driftsfasen som vil føre til de største konsekvensene for det biologiske mangfoldet.
Samlet vurderes tiltaket å ha liten negativ konsekvens (-) for terrestrisk miljø.
Akvatisk miljø
Elvestrekningen som planlegges utbygd huser mindre stasjonære ørretbestander. I tillegg skjer det muligens en oppvandring fra Storåni i forbindelse med gytesesongen. Ofte er mindre sideelver viktige gyteområder for større elvelevende ørret, men kanaliseringen i nedre deler av Rysna reduserer egnetheten til denne strekningen.. Det antas at en minstevannføring lik 5-percentilen (vinter) vil være tilstrekkelig for å sikre gyte- og oppvekstforholdene for fisk på denne strekningen i normale vintre, og konsekvensene av en utbygging vurderes derfor som små. Konsekvensene for andre ferskvannsorganismer er ukjent.
Samlet vurderes tiltaket å ha liten negativ konsekvens (-) for fisk. For akvatisk miljø for øvrig er konsekvensene mer usikre.
Landskap og INON
Rysna ligger relativt bortgjemt til grunnet topografi og vegetasjon, og man må aktivt oppsøke elva for å få øye på fossene. Inntaksdammen vil være synlig fra brua beliggende like ovenfor.
Rørgata vil i hovedsak kun være synlig for fastboende på Belsheimgårdene. Utbygging vil ikke føre til bortfall av INON-arealer. Samlet sett vil konsekvensen av en utbygging på landskapsnivå være liten til middels.
Samlet vurderes tiltaket å ha liten til middels negativ konsekvens (-/--) med hensyn til landskap.
Kulturminner
Det er gjort mange kulturminnefunn i området, og det er mange SEFRAK-bygninger innenfor influensområdet. I tillegg er det et stort potensial for funn av ikke-synlige kulturminner som kommer i konflikt med rørgata. To løer beliggende ved elva kan miste noe av sin opprinnelige verdi både på grunn av arealbeslag til rørgate og mindre vannføring i elva.
Rørgata kan også redusere verdien av kulturmiljøet rundt Belsheim gård, avhengig av valgt rørgatetrasé. Totalt sett vurderes tiltaket med alternativ 1 å ha middels til stor negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer. Rørgatealternativ 2 vil vesentlig redusere de negative konsekvensene av tiltaket.
Samlet vurderes alternativ 1 å ha middels til stor negativ konsekvens (--/---) for kulturminner/kulturmiljø.
Alternativ 2 vurderes til å ha liten til middels negativ konsekvens (-/--).
Landbruk
Utbyggingen berører delvis skogarealer og noe uttak må påregnes i forbindelse med bygging av rørgate, anleggsvei og kraftstasjon. Konsekvensene regnes som små i driftsfasen, spesielt siden området i dag i liten grad er i drift. Det lokale landbruket vil dra fordeler av betydelige inntekter til grunneierne gjennom drift av kraftverket.
Samlet vurderes tiltaket å ha liten positiv konsekvens (+) for landbruket i området.
Reindrift Ikke relevant.
Samiske interesser Ikke relevant.
Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser
Rysna er et stykke oppstrøms tiltaksområdet resipient for et vannrenseanlegg, og er i tillegg noe/i liten grad berørt av avrenning fra landbruket. En gård langs elva bruker elva som sin ferskvannsforsyning. Med den planlagte minstevannføringen vil det være lite sannsynlig at utbyggingen vil ha negative konsekvenser for denne bruken. Økt turbiditet må påregnes ved anleggsarbeid rundt inntakene, men vannkvaliteten vil i liten grad påvirkes av utbyggingen utover anleggsfasen.
Samlet vurderes tiltaket å ha ubetydelig/liten negativ konsekvens (0/-) for vannkvalitet, vannforsyning og resipientinteresser.
Brukerinteresser/friluftsliv
Slettefjellet og Rysndalen er populære turområder mesteparten av året. En av hovedinnfartsårene til disse områdene går langs veien øst for Rysna, men tiltaksområdet er i svært liten grad synlig fra denne veien. Tilreisendes opplevelse av området vil dermed ikke forringes av tiltaket. Det bedrives noe jakt i influensområdet, samt et begrenset sportsfiske i Rysna. Jaktbart vilt antas å kunne oppleve en skremselseffekt i anleggsfasen, noe som vil reduseres i driftsfasen. Samlet vil konsekvensen være liten i driftsfasen og noe større i anleggsfasen.
Samlet vurderes tiltaket å ha liten negativ konsekvens (-) for brukerinteresser/friluftsliv, men konsekvensen i anleggsfasen vil være noe større negativ.
Samfunnsmessige virkninger
En utbygging vil føre til noen ringvirkninger i forbindelse med økt salg av varer og tjenester i prosjektområdet og i kommunen generelt. Utbyggingen vil kunne gi ca. 8-10 årsverk i anleggsperioden og inntil 1/3 varige årsverk som følge av daglig drift. Fallrettene eies av grunneierne, noe som vil føre til økte inntekter til lokalbefolkningen. Vang kommune har innført eiendomsskatt for bruk og verk, og vil kunne kreve inn en andel av ligningsverdien av Rysna kraftverk. Samlet forventes tiltaket å gi en liten positiv konsekvens.
Samlet vurderes tiltaket å ha liten positiv konsekvens (+) for lokalsamfunnet.
2. INNLEDNING
2.1 Nasjonale føringer
Rysna kraftverk skal konsesjonsbehandles etter Lov av 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utgitt en veileder (nr. 1-2002) om behandling av saker etter vannressursloven (Hustveit 2002). Vannressurslovens formål er ”å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann”. Veilederen sier bl.a. dette om tolkningen av lovens formål: ”Begrepet ”samfunnsmessig” omfatter både miljøhensyn, herunder hensynet til natur- og kulturverdier som er knyttet til vassdragene, og hensynet til aktuelle bruksformål og økonomi. Befolkningens behov for tilstrekkelige mengder rent drikkevann vil være et viktig hensyn i denne sammenheng. Vannressursenes betydning for ulike næringer som produksjon av vannkraft, oppdrettsvirksomhet og landbruk må tillegges vekt. Andre relevante hensyn kan være ivaretakelse av livsvilkårene for planter og dyr, lokalklima, landskapsestetiske forhold, friluftsliv, rekreasjons-/opplevelsesmuligheter og kulturminne- verdier.”
Uttrykket "allmenne interesser" i vannressursloven (§§ 8 og 41) skal, ifølge forarbeidene, tolkes vidt. Det er særlig ideelle eller ikke-økonomiske interesser som faller inn under begrepet. Som eksempler på allmenne interesser kan nevnes fiskens frie gang, allmenn ferdsel, naturvern, biologisk mangfold, friluftsliv, vitenskapelig interesse, kultur og landskapshensyn, jordvern, hensyn til flom og skred m.v.
2.2 Formålet med rapporten
Denne rapporten har til hensikt å oppfylle de krav som Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) stiller til konsekvensutredning (inkl. dokumentasjon av biologisk mangfold) av småkraftverk. Det må presiseres at prosjektet er så lite at det ikke er krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven, noe som nødvendigvis gjenspeiles i utredningens omfang og detaljeringsgrad.
Rapporten er utarbeidet av Multiconsult AS ved biolog Johannes Holmen. I tillegg har Randi Osen bidratt i felt på alle temaer og Økosøk v/ Karl Johan Grimstad på temaet biologisk mangfold.
3. UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDE
3.1 Utbyggingsplaner
Rysna ligger i Vang kommune, Oppland, og har utløp på kote 462 i Storåni, få hundre meter nedenfor dennes utos i østenden av Vangsmjøsa (figur 1). Rysnas opprinnelige nedbørfelt på ca. 55,6 km2 omfattet Rysntjernet på 2,2 km2 og dets nedbørsfelt, totalt 10,1 km2, men dette ble overført til Kalvdalsvassdraget etter gitt konsesjon i 1960. Nåværende nedbørsfelt omfatter Rysndalen opp til utløpet fra Rysntjernet (drøyt 1400 moh.). I nordøst avgrenses nedbørsfeltet av Slettefjellet, mens Vennisfjellet avgrenser i sørvest. Enkelte mindre tjern finnes innen nedbørsfeltet, spesielt i dets øvre deler.
Det går en smal vei med fast dekke gjennom jordbrukslandskapet på østsiden av elvas planlagt utbygde strekning, men hvor lett adkomsten til elva er varierer mye grunnet topografien. Eksisterende grusvei går inn til planlagt lokalisering av kraftstasjon. På vestsiden går en vei med grusdekke fra planlagt inntaksdam ned til gården Belsheim.
Figur 1. Prosjektets lokalisering i regionen.
Rysna kraftverk er planlagt som et elvekraftverk med ett inntak på kote 625 og kraftstasjon på kote 475 (figur 3). Inntaksdammen er planlagt med en lengde på ca. 20 m. Et fall på 150 meter utnyttes av kraftverket, og totalt berøres en elvestrekning på ca 1290 m. Nedbørfeltet ved inntaket er beregnet til 41,5 km2, mens restfeltet for Rysna (ikke medregnet overført felt) er 4,0 km2. Middelvannføringen er beregnet til 1,32 m3/s.
Figur 2. Utsikt fra litt ovenfor gården Belsheim over landskapet rundt nedre deler av Rysna.
En minstevannføring tilsvarende halve 5-percentilen i sommerhalvåret (250 l/s) og 5- percentilen i vinterhalvåret (20 l/s) ligger inne som en del av utbyggingsplanene. Det er tatt hensyn til dette minstevannslippet i miljøvurderingen.
Kraftstasjonen får en installert effekt på 3,48 MW, sannsynligvis med en Pelton-turbin.
Kraftverket vil ha en maksimal slukeevne på 2,9 m3/s.
Vannveien (alternativ 1) vil bestå av en nedgravd rørgate på totalt 1170 m. I prosjektet forutsettes det at det bygges en 25 m lang vei fra eksisterende vei inn til kraftstasjonen.
Kraftstasjonen kobles til eksisterende nett ved hjelp av en om lag 75 m lang 22 kV luftledning langs adkomstveien til kraftstasjonen og over eksisterende bru over elva. En alternativ rørgatetrasé, plassert noe nærmere elva gjennom deler av strekningen, vil gi en noe lengre rørgate. De to traséene antas å gi tilnærmet identiske konsekvenser for alle temaer unntatt kulturminner, og er behandlet deretter.
Utbyggingskostnaden for alternativ 1 er beregnet til 29,2 millioner kroner, mens midlere årsproduksjon vil være ca. 9,2 GWh. Dette gir en utbyggingspris på 3,16 kr/kWh.
3.2 Tiltaksområde og influensområde
Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet, mens influensområdet også omfatter de tilstøtende områder der tiltaket vil kunne ha en effekt.
Tiltaksområdet til Rysna kraftverk vil omfatte områdene rundt selve inntaket, kraftstasjon, rørgate, riggområder, luftlinje, elve-/bekkestrekningen som får redusert vannføring. samt om lag 75 m vei som må anlegges i forbindelse med prosjektet; 25 m inn til kraftstasjonen og 50 m inn til inntaksdammen (Figur 3). Begge adkomstveier blir permanente. Eksisterende bru over Rysna, rett ved planlagt kraftstasjonslokalisering, må opprustes.
Influensområdet defineres innenfor en sone på minst 100 m fra de planlagte inngrepene (Figur 4). Denne sonen er av noe varierende bredde avhengig av hvilket tema man vurderer, der bl.a. støy og forstyrrelser kan gjøre seg gjeldende i anleggsfasen. Vannføringen i Rysna vil bli endret av en utbygging, og anleggsarbeid og sprengning vil kunne påvirke vannkvaliteten i vassdraget i anleggsfasen. Med til inngrepene hører damkonstruksjon, kraftstasjon, rørgate, kraftgate, vei og riggområder.
Figur 3. Komponenter i den planlagte utbyggingen i Rysna.
Figur 4. Omtrentlig influensområde for planlagt kraftutbygging i Rysna med valgt hovedalternativ for rørgatetrasé.
4. METODE
4.1 Datagrunnlag
Vurderingene i rapporten bygger i stor grad på foreliggende rapporter, samt på befaring med supplerende kartlegging foretatt 3. august 2010.
Informasjonen om biologisk mangfold er delvis basert på naturtypekartleggingen tilgjengelig gjennom Direktoratet for Naturforvaltning (Naturbase), samt annen tilgjengelig litteratur. Det er også foretatt søk i Rapportsystemet for fugler (Norsk Ornitologisk Forening og Artsdatabanken) og Artskart (Artsdatabanken og GBIF-Norge). Miljøfaglig Utredning gjennomførte en kartlegging i området i 2014, noe som resulterte i en utvidelse av en tidligere kartlagt lokalitet, samt avgrensning av en ny lokalitet. Dette er innarbeidet i rapporten.
Alle registrerte arter er sammenholdt med den nasjonale rødlisten for truete arter i Norge (Norsk Rødliste 2010). Aktuelle truethetskategorier er angitt som CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar), NT (nær truet) og DD (datamangel).
Eventuelle tap av inngrepsfrie naturområder er beregnet med utgangspunkt i INONver0108 (Direktoratet for naturforvaltning, 2008) og lokaliseringen av de planlagte anleggskomponentene.
For å karakterisere og evaluere landskapet benyttes metoden Visual Management System, som har blitt tilpasset og videreutviklet for norske forhold ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (nå Skog og landskap)
Informasjon om kulturminner og kulturmiljøer er innhentet fra foreliggende litteratur og fra kulturminnedatabasene Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), mens informasjon om bruken av området til friluftsliv og landbruk er innhentet gjennom samtaler med grunneiere, interesseorganisasjoner og andre lokalkjente.
4.2 Prosedyre
Metodikken følger NVE-veileder 3-2009 (Korbøl m.fl. 2009). Denne konsekvensutredningen baserer seg på en standardisert og systematisk tretrinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger av slike vurderinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve.
Trinn 1: Registrering og vurdering av verdi
Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdier innenfor hvert enkelt fagområde så objektivt som mulig. Med tanke på biologisk mangfold og naturverninteresser, verdisettes området ut fra kriteriene i Tabell 1. For temaet friluftsliv henviser vi til Direktoratet for naturforvaltnings (2001) håndbok Friluftsliv i konsekvensutredninger, der en oversikt over benyttede verdikriterier er gjengitt. For øvrige temaer henviser vi til Statens vegvesens (2006) Håndbok 140 for en tilsvarende oversikt.
Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi.
Verdivurdering
Liten Middels Stor ------
Tabell 1. Kriterier for verdisetting av biologisk mangfold og naturverninteresser.
Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi
Naturtyper www.naturbase.no DN-håndbok 13:
Kartlegging av naturtyper DN-Håndbok 11:
Viltkartlegging DN-håndbok 15:
Kartlegging av ferskvannslokaliteter
Naturtyper som er vurdert som svært viktige (A)
Svært viktige viltområder (vekttall 4-5)
Ferskvannslokaliteter som er vurdert som svært viktige (A)
Naturtyper som er vurdert som viktige (B) eller lokalt viktige (C)
Viktige viltområder (vekttall 2-3)
Ferskvannslokaliteteter som er vurdert som viktige (B)
Andre områder
Rødlistearter www.naturbasen.no Norsk rødliste 2010:
www.artsdatabanken.no
Viktige områder for:
Arter i kategoriene
”kritisk truet”, ”sterkt truet”, ”sårbar”.
Arter på Bern-liste II
Arter på Bonn-liste I
Viktige områder for:
Arter i kategoriene ”nær truet” eller ”datamangel”
Arter som står på den regionale rødlisten
Andre områder
Truete
vegetasjonstyper Fremstad og Moen 2001
Områder med vegetasjonstyper i kategoriene ”akutt truet”
og ”sterkt truet”
Områder med vegetasjonstyper i kategoriene ”noe truet” og
”hensynskrevende”
Andre områder
Lovstatus Ulike verneplaner
Områder vernet eller foreslått vernet
Områder som er foreslått vernet, men forkastet pga. størrelse eller omfang
Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha lokal/regional naturverdi
Lokale verneområder (Pbl.)
Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha kun lokal naturverdi Inngrepsfrie og
sammenhengende naturområder www.naturbase.no
INONver0108
Villmarkspregede områder (> 5 km)
Sammenhengende inngrepsfrihet fra fjord til fjell, uavhengig av sone
Inngrepsfrie områder (uavhengig av sone) i kommuner og regioner med lite rest-INON
Inngrepsfrie naturområder for øvrig (1-3 km og 3-5 km)
Ikke inngrepsfrie naturområder
Trinn 2: Vurdering av omfang
Trinn 2 består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige konsekvenser.
Konsekvensene blir bl.a. vurdert ut fra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Konsekvensene blir der det er relevant vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang.
Omfang
Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.
------------
Trinn 3: Samlet vurdering
Det tredje og siste trinnet i konsekvensvurderingene består i å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (Figur 3). De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved å benytte symbolene ”+” og ”-”.
Hovedpoenget med å strukturere konsekvensvurderingene på denne måten, er å få fram en mer nyansert og presis presentasjon av konsekvensene av ulike tiltak. Dette vil også gi en rangering av konsekvensene etter hvor viktige de er. En slik rangering kan på samme tid fungere som en prioriteringsliste for hvor en bør fokusere i forhold til avbøtende tiltak og videre miljøovervåking.
I forbindelse med konsekvensvurderingene skal det også gjøres en vurdering av usikkerhet og nøyaktighet i datagrunnlag og metoder som er benyttet. Dette gir en indikasjon på hvor sikre konsekvensvurderingene er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper:
Klasse Beskrivelse
0 Ingen data
1 Mangelfullt 2 Middels 3 Godt
For Rysna og prosjektets influensområde anses datagrunnlaget som middels (2) til godt (3) for de fleste temaene, men datakvaliteten er nærmere vurdert for hvert fagtema.
4.3 Feltregistreringer
Feltbefaring ble gjennomført 3. august 2010 av biolog Randi Osen og biolog Johannes Holmen fra Multiconsult AS, samt Karl Johan Grimstad fra Økosøk. Med på befaringen var også Eli Belsheim og Aud Irene Hamre Rogn, begge representanter for grunneierne.
Miljøfaglig Utredning v/Geir Gaarder befarte området i 2014.
Figur 5. Samlet presentasjon av de tre trinnene i konsekvensvurderingen, der trinn 1 verdisetting er vist øverst, trinn 2 konsekvensomfang er vist nedover til venstre og trinn 3 samlet konsekvens- vurdering er resultatet av disse og vist til høyre i figuren.
5. RESULTATER
5.1 Kunnskapsstatus
Biologisk mangfold (terrestrisk og akvatisk)
Kartleggingen av naturtyper i Vang kommune anses å være relativt omfattende.
Miljøansvarlig i kommunen opplyste i 2007 at de fleste forekomster av viktige naturtyper i kommunen antageligvis var kartlagt (Naturvernforbundet i Valdres, 2007). Naturbase (DN) viser en relativt stor tetthet av viktige naturtyper i kommunen, og de er i stor grad lokalisert til kulturlandskap. Det er likevel avgrenset tre nye naturtypelokaliteter i og langs Rysna etter befaringer i forbindelse med konsesjonssøknaden for Rysna kraftverk.
Denne rapporten bygger både på eksisterende registreringer tilgjengelig i litteraturen og på egne befaringsregistreringer. Det anvendes også generell kunnskap om hvilke arter man normalt finner i denne typen habitater. I tillegg har grunneiere og lokale kjentmenn bidratt med informasjon om artsmangfoldet (vilt) i området.
Etablert kunnskap om det terrestriske miljøet i området er tilgjengelig via diverse databaser, for eksempel Artsdatabanken, Naturbase, Rovviltportalen, Fugledatabasen m.m. Dette er supplert med innhenting av informasjon gjennom befaring og samtaler med lokale grunneiere og interesseorganisasjoner.
Foreliggende kunnskap om det akvatiske miljøet i Rysna er noe mangelfullt, men det foreligger to eldre fiskeundersøkelser fra elva. Vurderingene rundt dette temaet baserer seg på oppsummeringer fra disse rapportene, samtaler med lokale grunneiere og fiskeinteressenter, samt erfaring fra lignende vannsystemer fra tidligere undersøkelser.
Under befaring ble vannvegetasjon i elva registrert og bestemt, og observasjoner av bunnfauna og fiskefauna ble gjort. Ingen kvalitative eller kvantitative undersøkelser med hensyn på akvatisk fauna ble foretatt.
Landskap
Vurderingene for temaet landskap er i stor grad basert på egen befaring og erfaringer fra effekten av tilsvarende inngrep i andre vassdrag. Dette er sammenfattet med innhentet informasjon om typiske geologiske og vegetasjonsmessige forhold i regionen for å verdisette de aktuelle lokalitetene.
Kulturminner og kulturmiljøer
Riksantikvarens kulturminnesøk og Askeladden, databasen for kulturminner er benyttet for å kartlegge forekomster av kulturminner i området. SEFRAK-registeret (Sekretariatet for registrering av faste kulturminne) er benyttet for å kartlegge tilstedeværelse av nyere kulturminner, i første rekke bygninger reist før år 1900. Fylkeskommunen i Oppland er konferert for å vurdere nærmere konfliktnivåer mellom planlagt tiltak og kulturminner.
Fylkeskommunen har foretatt egen befaring og presentert en foreløpig rapport (se vedlegg).
Landbruk
Landbrukssjef i Vang kommune er kontaktet for innhenting av informasjon rundt jord- og skogbruksvirksomhet i området.
Vannkvalitet, vannforsyning og resipientinteresser
Vurdering av vannkvalitet baserer seg på artstilstedeværelse, tidligere pH-målinger, samt generell kunnskap om vassdrag i tilsvarende områder med hensyn på høyde over havet og geologi.
Vannforsynings- og resipientinteresser er kartlagt gjennom kontakt med Vang kommune og grunneiere.
Brukerinteresser/friluftsliv
Den Norske Turistforeningens nettsider (ut.no/kart) er benyttet til å hente informasjon om tilstedeværelse av eventuelle turisthytter og merkede stier og skiløyper i området.
Vang Jeger- og Fiskarlag, NJFF lokallag, er kontaktet for å innhente informasjon om bruk av området generelt og Rysna spesielt i jakt- og fiskeøyemed.
5.2 Naturgrunnlag og verneinteresser Geologi
Geologien i nedbørfeltet består i hovedsak av bergarter tilhørende skyvedekket i Jotunheimen-/Valdreskomplekset (figur 6). Med skyvedekket regnes prekambriske djupbergarter og senprekambriske – kambrosiluriske avsetningsbergarter som er skjøvet/forkastet over stedegne grunnfjell og snudd opp ned (inventert). De eldste bergartene i skyvedekket ligger dermed øverst i dette komplekset. Disse mektige bevegelsene i jordskorpen skjedde under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Bergartene i de øvre delene av nedbørsfeltet domineres av mangeritt til gabbro, gneis og amfibolitt. Nedover i nedbørsområdet finnes også mer kalkrike områder, som fyllitt og glimmerskifer i tillegg til kvartsitt. Innen influensområdet finnes bergartene anortositt og gabbro/amfibolitt.
Figur 6. Berggrunn i og omkring Rysnas nedbørsfelt.
Figur 7. Løsmasser i Rysnas nedbørsfelt.
Kvartærgeologisk sett består de øvre delene av nedbørsområdet i stor grad av bart fjell, mens de nedre er dominert av morenemateriale i varierende tykkelse (figur 7). Isolert sett befinner tiltaksområdet seg hovedsakelig innen et område med bart fjell.
Figur 8. Flere slike steinfyllinger finnes langs den berørte elvestrekningen. Her på østsiden av elva i de øvre delene av tiltaksområdet.
Topografi
Topografien i området er karakteristisk for øvre deler av Østlandets dalstrøk, der relativt flate fjellformasjoner er avbrutt av vide daler dannet i kvartær. Dalbunnen ligger her på om lag 500 moh., mens de høyeste toppene strekker seg godt over 1500 moh. Topografien er viktig for vegetasjonssammensetningen, som varierer fra blandingsskog i de lavereliggende områdene til vegetasjonsfattig og til tider nakent fjell nærmere de høyeste toppene. De øvre delene av Rysna renner gjennom en typisk glasial U-dal, mens elva innen tiltaksområdet skjærer seg gjennom terskelen som danner overgangen til den dypere U-dalen med Vangsmjøsi og Storåni.
Klimatiske forhold
De nedre delene av Rysna, der kraftutbyggingen planlegges, har gjennomgående en sørlig eksponering, noe som stedvis gir et gunstig mikroklima. Tiltaksområdet og det meste av nedbørsfeltet ligger i landskapsregion Øvre fjell- og dalbygder i Oppland og Buskerud, mens de øvre delene av nedbørsfeltet beveger seg inn i Høgfjellet i Sør-Norge. Vegetasjonsmessig ligger Rysna i sin helhet innenfor overgangsseksjonen (OC), og renner gjennom lavalpin, nord- og mellomboreal sone (jf. Moen, 1998), mens tiltaksområdet utelukkende ligger i mellomboreal sone.
Klimaet i området rundt Rysna er relativt kontinentalt med moderate nedbørsmengder.
Temperaturnormalene i Vang (477 moh.), Rysnas nærmeste målstasjon, viser at gjennomsnittlig årstemperatur er 2,5 C. Gjennomsnittstemperaturene er hhv. -8,0 C i januar
og 13,0 C i juli (DNMI). Temperaturene forventes å være ca. 1 C lavere oppe ved inntaket.
Gjennomsnittlig årsnedbør er 606 mm ved Vang målestasjon.
Menneskelig påvirkning
De nedre delene av Rysna renner gjennom et gammelt kulturlandskap. Innen influensområdet eksisterer spor etter menneskelig påvirkning i form av steinfyllinger, hogstavfall og granplanting. Det finnes også spor etter tidligere tiders kvern- og sagbruksaktivitet. Store deler av tilliggende arealer er oppdyrkede arealer for dyrefôr. På vestsiden av elva, nær inntaksområdet, ligger det en pelsdyrfarm som ikke lenger er i drift.
Vern og verneinteresser
Det er ikke utført noen omfattende sammenligning med andre vassdrag i distriktet. Ingen av de påviste vegetasjonstypene innenfor tiltaks- og influensområdet er imidlertid spesielt sjeldne eller unike for distriktet/regionen, og de er sannsynligvis relativt vidt utbredt i regionen. Det er mange vernede vassdrag i regionen sør og vest for Vangsmjøsa, med Nordre Syndin/Helin som det nærmeste om lag 5 km sør for planlagt lokalisering av kraftstasjon. Det finnes ingen naturvernområder eller foreslått vernede områder i nærheten av Rysna. Det nærmeste verneområdet er Lomendeltaet dyrefredningsområde i nordvest- enden av Slidrefjorden, som er etablert for å ivareta et rikt fugleliv, især under vårtrekket.
Verdien av området med hensyn til naturgrunnlag og verneområder settes ut fra foreliggende opplysninger til liten.
Verdivurdering
Liten Middels Stor
------
5.3 Rødlistearter
Det er registrert to rødlistede arter langs Rysna. Disse er lavarten kort trollskjegg (NT) og karplanten hengepiggfrø (NT). Funnene er gjort hhv. innenfor en lokalitet av rikt berg og en bekkekløft i Rysna innenfor tiltaksområdet. Det er sportegn etter gaupe (VU) i form av kadaver er funnet flere steder innenfor en avstand på et par km. Artene eikelav (NT) og vårveronika (VU) er registrert om lag 6-700 m sør og sørøst for planlagt kraftstasjonslokalisering, henholdsvis ved gårdene Torpe og Rogn.
Under befaring registrerte vi karplantearten smalfrøstjerne (NT) på østsiden av brua over elva ved stasjonsområdet.
Funnene av rødlistede karplanter og lav i influensområdet er vist i figur 10.
Den avgrensede slåttemarklokaliteten har potensiale for å omfatte rødlistede arter, spesielt sopp og insekter, men ingen slike ble registrert under befaring.
Verdisettingen med hensyn på rødlistearter settes til middels.
Verdivurdering
Liten Middels Stor
------
5.4 Terrestrisk miljø Naturtyper og vegetasjon Generelt
Vegetasjonen langs elven er noe variert. Skogen er gjennomgående forholdsvis ung og dominert av gråor og bjørk med enkelte granplantinger. I tillegg er rogn relativt vanlig, med enkelte innslag av hegg og osp. Kantsonen langs elven som grenser mot dyrket mark, er noe påvirket fra landbruket med forekomster av stornesle, strandrør, bringebærkratt og geitrams. Noen områder har noenlunde urørt vegetasjon og faller inn under blåbærgranskog- utforming. Elvas østlige bredd i tiltaksområdets øvre deler, nær planlagt inntak, benyttes til utmarksbeite for storfe.
Under befaring avgrenset vi to nye områder med prioriterte naturtyper i umiddelbar nærhet til Rysna (innfelt, figur 10).
Deler av elva kan karakteriseres som bekkekløft og bør avgrenses som bekkekløft og bergvegg F09 (DN håndbok 13, revidert 2007) med fossesprøytsone E05. (figur 9).
Fossesprøytsone tilsvarer vegetasjonstypen fosse-eng (Fremstad 1997), som i følge Fremstad og Moen (2001) regnes som noe truet (VU).
Lokaliteten er noe utvidet etter
at Miljøfaglig Utredning befarte området og registrerte en rødlistet art i området.
Miljøfaglig Utredning registrerte også en lokalitet av rikt berg i øvre del av tiltaksområdet.
I tillegg er det registrert en lokalitet av slåttemark på østsiden av Rysna.
Lokalitetene er beskrevet under.
Rørgaten (begge alternativ) planlegges lagt på vestsiden av elva, hovedsakelig i dyrket mark i gjengroing i de nedre delene og i krattskog i de øvre.
Både ovenfor og nedenfor tiltaksområdet i nærhet til Rysna finnes flere viktige naturtyper med naturbeitemark (D04). Områdene domineres av diverse naturengplanter. De fleste av disse lokalitetene er gitt verdien B (viktig).
Figur 9. Parti fra elva ved den nedre av de større fossene. Den avgrensede bekkekløften fortsetter innover bak fossen.
Lokalitet: Belsheim (Ny)
Naturtype: Bekkekløft og bergvegg (F09) Verdi: Viktig (B).
Vernestatus: Ingen vernestatus.
Feltsjekk: August 2010 av Karl Johan Grimstad, Randi Osen og Johannes Holmen; 2014 ved Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning).
Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten omfatter en drøyt 500 m lang strekning av Rysna øst-nordøst for Belsheim gård.
Vegetasjon og artsfunn: Mosefloraen ved fossene er noe mer preget av fuktighetskrevende arter.
Her ble berghinnemose, stor hoggtann, sprikesleivmose, broddglefsemose, hornflik, skogfagermose, krusfagermose, glansperlemose og storkransmose påtruffet i tillegg til mer trivielle arter beskrevet under artssamfunn lengre ned. Den rødlistede lavarten kort trollskjegg (NT) er registrert i lokalitetens nedre del.
Verdivurdering: Verdien vurderes som viktig – B.
Forslag til skjøtsel: Lokaliteten bør få utvikle seg uten menneskelige inngrep.
Lokalitet: Rysna vest for Sætre Naturtype: Rikt berg
Verdi: Viktig (B)
Vernestatus: Ingen vernestatus.
Feltsjekk: 2014 ved Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning).
Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten omfatter sørvendt berg på et om lag 2300 m2 stort område på begge sider av Rysna.
Vegetasjon og artsfunn: Den rødlistede arten hengepiggfrø (NT) ble registrert. Det er ellers få opplysninger om artsfunn.
Verdivurdering: Verdien er vurdert som viktig – B.
Lokalitet: Nørre Jøvne (Ny) Naturtype: Slåttemark (D01) Verdi: Lokalt viktig (C) Vernestatus: Ingen vernestatus.
Feltsjekk: August 2010 av Karl Johan Grimstad, Randi Osen og Johannes Holmen
Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten omfatter et om lag 150 m langt og 50 m bredt område i skråning fra gården Nørre Jøvne øst for og ned mot Rysna.
Vegetasjon og artsfunn: Området avgrenses som slåttemark D01, vegetasjonstype G7b Frisk, tørr, middels baserik eng (Fremstad, 1997). Typiske tørrbakkearter som engnellik, gul gåseblom, engtjæreblom, filtkongslys, blåklokke, markjordbær, torskemunn, gulmaure, engsyre, blåknapp, blårapp, lodnekjempe, engsmelle, ryllik og stemorsblomst ble påvist. Det ble ikke gjort funn av rødlistede arter her, men muligheten for at slike finnes anses som betydelig, da flere rødlistede sopp- og insektarter opptrer i slike utforminger.
Verdivurdering: Mangel av rødlistede arter og gjengroing begrunner verdi lokalt viktig - C.
Forslag til skjøtsel: Lokaliteten bør få utvikle seg uten menneskelige inngrep.
Figur 10. Registrerte viktige naturtyper i områdene rundt planlagt utbygget strekning.
Figur 11. Enga med avgrensning Slåttemark D01 nedenfor gården Nørre Jøvne.
Eksisterende 22 kV linje som går langs elva kan sees i form av lys grå mast i bakkant av enga. Belsheim gård i venstre billedkant, på den andre siden av elva.
Artssamfunn
Nær elva kan vegetasjonen karakteriseres til å ha en høgstaude-/storbregneutforming, der planter nevnt ovenfor i tillegg til arter som hvitmaure, hengeving, tyrihjelm, fugletelg, liljekonvall, skogstorkenebb, hvitbladtistel, lusegras, gullris, svever, markjordbær, marimjelle, bringebær, mjødurt, skogsnelle, sisselrot, klokkevintergrønn, tågebær, gjøksyre og blåklokke.
Det er registrert hengepiggfrø på sydvendt berg i øvre del av tiltaksområdet.
Elvas forholdsvis åpne sydvendte eksponering gjør forholdene for kravfulle lav- og mosearter mindre gunstige. Blant lavartene er trivielle arter som bikkjenever, papirnever, elghornslav, vanlig kvistlav, barkragg, grønnever, hengestry og skjoldsaltlav utbredt langs elva.
Bekkekløften i tiltaksområdet er noe fragmentert og ikke spesielt velutviklet og domineres av grasarter, som skogrørkvein og englodnegras. Det ble dog gjort et funn av kort trollskjegg (NT) i bekkekløfta i 2014.
Partier med rullesteindominans er vanligvis fattige på mosehabitat utenom heigråmose, etasjemose, sandgråmose og stor bjørnemose på breddene. På egnede steder påtreffes de vanlig forekommende artene på fuktige områder, så som bekkerundmose, oljetrappemose, stripefoldmose og mattehutremose.
Den avgrensede slåttemarken består av natureng med en rik flora av typiske tørrbakkearter som engnellik, gul gåseblom, engtjæreblom, filtkongslys, blåklokke, markjordbær, torskemunn, gulmaure, engsyre, blåknapp, blårapp, lodnekjempe, engsmelle, ryllik, stemorsblomst.
Figur 12. Den øvre fossen, lokalisert øverst i
den avgrensede bekkekløften. Figur 13. Den nedre fossen, lokalisert nederst i den avgrensede bekkekløften.
Figur 14. Typiske planter avbildet i den avgrensede slåttemarka. Fra venstre engnellik, engtjæreblom og stemorsblomst.
Vilt og fugl
Det er registrert beiteområder for elg, hjort og rådyr i nærområder i tillegg til enkelte trekkruter for hjort (figur 15). Beiteområdene er tilknyttet skogområdene på begge sider av tiltaksområdet, og beiteområdene for elg og rådyr berører dets nedre deler. I tillegg er det sannsynlig at hjortedyrene i varierende grad benytter seg av de oppdyrkede områdene gjennom året. De registrerte trekkrutene for hjort går ikke inn i tiltaksområdet. Elva er bratt og relativt utilgjengelig spesielt i tiltaksområdets midtre deler langs den avgrensede bekkekløften, og det antas at eventuelle uregistrerte trekk som krysser elva er lokalisert til de øvre eller nedre delene av tiltaksområdet. Viltvekt for både beiteområder og trekkveier for hjortevilt, samt områder med påviste fuglearter, er hver for seg satt til 3.
Musvåkregistreringen i kraftstasjonsområdet fører dermed til at de nedre delene av influensområdet omfatter områder med viltvekt 3, mens et område like nedstrøms brua får en total viltvekt på 6.
Det foreligger kun et fåtall registrerte fugleobservasjoner i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet. Musvåk er registrert hekkende i nærområdet til planlagt kraftstasjon, men observasjonen er fra 1994, og eventuell hekking i dag er ukjent. Det opplyses dog fra lokalkjente at rovfugler observeres regelmessig i området. Dvergspett er observert flere steder innen tiltakets influensområde, bl.a. i Belsheimberget. Jamfør Rapportsystemet for fugler (artsobservasjoner.no/fugler) er det innenfor en radius på 5 km rundt Rysna registrert til sammen 95 fuglearter (tabell 2), hvorav mange trolig også hekker innenfor Rysnas nedbørsfelt.
Tabell 2. Arter registrert i Rapportsystemet for fugler innenfor en 5 km radius rundt tiltaks- og influensområdet ved Rysna.
Stokkand Gråspett Rødstrupe Gråspurv Trekryper Krikkand Flaggspett Blåstrupe Gråsisik Svarttrost Kvinand Dvergspett Rødstjert Bokfink Tornsanger Svartand Ringdue Buskskvett Bjørkefink Fuglekonge
Laksand Gjøk Steinskvett Gulspurv Fjellvåk
Sjøorre Tårnseiler Ringtrost Lappspurv Musvåk Storlom Sanglerke Gråtrost Snøspurv Dvergfalk Lirype Låvesvale Rødvingetrost Gjerdesmett Tårnfalk Fjellrype Taksvale Måltrost Hagesanger Spurvehauk
Storfugl Sandsvale Møller Gulerle Haukugle
Orrfugl Ravn Løvsanger Grønnsisik Kattugle
Vipe Kråke Gråfluesnapper Bergirisk Perleugle Heilo Skjære Svarthvit fluesnapper Dompap Jordugle Rødstilk Lavskrike Jernspurv Sivspurv Trane
Strandsnipe Nøtteskrike Heipiplerke Åkerrikse Enkeltbekkasin Brushane Kjøttmeis Trepiplerke Skogsnipe Dobbeltbekkasin
Fiskemåke Blåmeis Linerle Toppmeis Boltit
Vendehals Svartmeis Vintererle Granmeis Rugde
Grønnspett Fossekall Stær Stjertmeis Svømmesnipe
Fossekall ble ikke registrert under befaring. Potensialet for tilstedeværelse og hekking langs elva er imidlertid stort, da arten er registrert flere steder i kommunen og habitatskravene anses å være oppfylt.
Figur 15. Leveområder for vilt og fugl i nærområdene for planlagt kraftutbygging i Rysna.
NB! Rørgate alt. 2 er noe avvikende fra traseen som er omsøkt (se figur 10).
Verdien av influensområdet med hensyn til terrestrisk miljø vurderes som middels.
Datagrunnlaget vurderes som middels til godt.
Verdivurdering
Liten Middels Stor
------
5.5 Akvatisk miljø Verdifulle lokaliteter
Det er ikke registrert noen spesielt verdifulle lokaliteter knyttet til akvatisk miljø i Rysna. Elva inngår ikke i et vernet eller planlagt vernet vassdrag.
Fisk og ferskvannsorganismer
Fra planlagt inntak ned til kraftstasjon, en elvestrekning på noe over 1,2 km, faller Rysna om lag 150 m. En vesentlig del av fallet utgjøres av to fosser, men også resten av strekningen er preget av strykpartier og mindre fosser. Hurtigstrømmende strekninger er avbrutt av enkelte dypere kulper, men det finnes ingen lengre stilleflytende partier på strekningen. Elvebunnen består for det meste av stor stein og blokk med innslag av bart fjell enkelte steder (figur 16).
Potensiell gytegrus eksisterer innenfor begrensede områder. Det er mulig ørret går opp i Rysna fra den langt større elva Storåni. Store deler av strekningen mellom kraftstasjon og samløp er dog kanalisert, og tilgangen til egnede hvile- og skjulplasser begrenser verdien av denne strekningen. Innen planlagt utbygd strekning hindrer flere fossefall oppvandring.
Området over tiltaksområdet er flatere og potensielt habitat for større stasjonære bestander av ørret. Under befaring gjorde vi enkelte registreringer av fisk, og det foregår et visst fritidsfiske etter ørret i elva, spesielt i elvas nedre deler. Det antas at det eksisterer isolerte, små bestander av ørret på den planlagt utbygde strekningen. I en lengde på noen hundre meter ovenfor planlagt utbygd strekning har elva mindre fall. Her er potensialet for noe større populasjoner til stede. Enkeltindivider, både fra strekningen oppstrøms og innen tiltaksområdet, kan og vil sannsynligvis unntaksvis bevege seg nedover elva. Det er imidlertid ikke foretatt fiskeregistreringer i vassdraget, og individtettheter og andre populasjonsparametre er således ukjent.
Bunndyrsfaunaen og andre ferskvannszoologiske forhold er ikke undersøkt. Det antas at det eksisterer en moderat mengde bunndyr i elva. Det er kun små områder med finpartikulært materiale, men moderate forekomster av mosebegroing tilbyr gode habitater for diverse grupper av bunndyr. Under befaring ble juvenile stadier av vårfluer, steinfluer, døgnfluer og knott observert på mange lokaliteter. Generelt er antall arter og tetthet av bunndyr lavere på bart fjell og stein enn ved finere løsmassesubstrat (L’Abée-Lund m.fl., 2005), derfor antas biomassen av bunndyr å være noe begrenset. Verdien av tiltaks- og influensområdet for fisk og ferskvannsbiologi regnes som liten til middels.
Informasjon om fisk og ferskvannsbiologi er innhentet fra grunneiere, fagpersoner og Fylkesmannen i Oppland. Det foreligger i tillegg to eldre fiskeundersøkelser i Rysna (Jensen, 1961; Eriksen og Hegge 1993). Observasjoner fra befaringen ligger også til grunn for vurderingene. Det er ikke gjennomført elektrofiske i Rysna i forbindelse med befaring.
Figur 16. Parti fra Rysna på strekningen ovenfor bekkekløften og de to større fossefallene.
Bart fjell og blokkstein dominerer i store deler av elva, men det finnes lommer med potensiell gytegrus. Gyteforholdene vurderes som marginale i store deler av tiltaksområdet og lokalisert til enkelte mindre områder.
Ørret er eneste fiskeart i Rysna. Undersøkelsen fra 1961 beskriver en livskraftig bestand med individer av høy kvalitet, mens bestanden i 1993 beskrives som svært tynn. Konsesjon for overføring av Rysntjernet til Kalvdalsvassdraget ble gitt i 1960, og minstevannsføring nedstrøms overføringen er på 25 l/s. Det ble foreslått at innfrysing eller tørrlegging vinterstid i etterkant av overføringen kunne være årsaker til den reduserte bestanden.
Rysna bør sannsynligvis ikke medregnes i totalt tilgjengelig gyte- og oppvekstareal for fisk i Storåni p.g.a. den fysiske beskaffenheten til Rysnas nedre deler med lite attraktive gytearealer. Et mulig unntak er et parti av elva fra planlagt kraftstasjonslokalisering opp mot den nedre fossen, en strekning på noen hundre meter, der forholdene for gyting anses å være brukbare. Allikevel vil dette, sammen med den relativt begrensede verdien av de stasjonære bestandene, tilsi at elva har liten verdi for fisk. For andre ferskvannsorganismer foreligger det ikke nok opplysninger til å kunne vurdere elvas betydning/verdi.
Datagrunnlaget for fisk og andre ferskvannsorganismer i Rysna regnes som mangelfullt (1) til middels (2). Det er imidlertid lite som tilsier at elva har stor betydning for disse aktuelle organismegruppene.
Verdivurdering
Liten Middels Stor
------
5.6 Inngrepsfrie naturområder
Tiltaks- og influensområdet ligger i et etablert kulturlandskap, og er således i stor grad preget av tekniske inngrep. De nærmeste INON-områdene finnes i Vennisfjellet, Slettefjellet og ved Hugakøllen, men alle disse områdene er avgrenset av inngrep som ligger vesentlig nærmere enn den planlagte kraftutbyggingen i Rysna (figur 17). Vannføringen i Rysna er påvirket fra tidligere gjennom overføringen av Rysntjernets nedbørsfelt til Kalvdalen. Det vil med andre ord ikke innebære noe tap av inngrepsfrie naturområder å gjennomføre den planlagte utbyggingen i Rysna.
Figur 17. Inngrepsfrie naturområder (INON) i områder rundt Rysna. Figuren viser hvordan INON-områder ikke vil bli berørt gjennom denne utbyggingen.
5.7 Landskap
Områdebeskrivelse og verdivurdering
Tiltaksområdet ligger i landskapsregion 11 Øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud, underregion 07 Slidre. Landskapsregionen kjennetegnes av markante dalfører, ofte U-daler, omkranset av lav- og høgfjellsområder. Dype innskjæringer i fjellmassivene kan gi høydeforskjeller på over 1500 meter. Bratte dalsider og flate dalbunner er her et godt kjennetegn. Noen av dalene kan også ha kraftige gjel eller V-formede dalbunner.
Figur 18. Landskap rundt Rysnas nedre deler. Storåni renner ned Begnadalen mot øvre venstre billedkant. Dalførenes typiske vide utforming i denne landskapsregionen kommer tydelig fram. Rysna renner i et gjel langs strengen med trær som beveger seg fra nedre venstre hjørne inn mot midten av bildet.
Løsmassenes forekomst og former varierer mye innen regionen. Tjukke bunnmorener med til dels vid utbredelse er vanlig nær bunnen av de fleste dalfører. Der slike ligger i sørvendte slake dalsider/hellinger ses gjerne større jordbruksgrender, stedvis med stort antall rydningsrøyser. Oppover i dalsidene avtar gjerne tykkelsen på morenedekkene, og mange steder ses en mosaikk med bart fjell og skrinn, usammenhengende morenejord. Et gjennomgående trekk er at regionen ser ut til å ha mindre sammenhengende arealer med breelv- og elveavsetninger, men her fins flere unntak. Der dalløpet snevres inn finnes ofte terskler, juv og gjel.
Regionens dalfører inneholder som regel store elver, men det finnes vesentlig variasjon.
Bl.a. er V-formede dalavsnitt med dype slukter, gjel og juv der elva renner hastig og skummende hvit, samt flate dalbunner med roligere vannføring, begge vanlige innslag.
Vanligvis har dalbunnen en viss helning slik at elva renner vekselvis i stryk og loner, men meandere finnes. Store fosser er ikke uvanlig, mest i dalbunnen, men også i enkelte dalsider. Fra dalsidene renner mange smeltevassbekker og større sideelver ned til hovedelva.
Vegetasjonen har gjerne en tydelig sonering, dvs.. ofte med barskog i lavtliggende lier og dalbunner, og med fjellbjørkeskog øverst i dalsidene eller på regionens lavereliggende vidder og forfjellsterreng. Ofte vil man også se treløse vegetasjonssamfunn på, eller mot de høyeste fjelltoppene. I lavereliggende deler av fjellbjørkeskogen inngår ofte både gran og furu.
Nedenfor følger en kort karakterisering og evaluering av landskapet i influensområdet.
LANDSKAPSKOMPONENT BESKRIVELSE
Landskapets hovedform Vangsmjøsa og utløpselva Storåni ligger i en regionstypisk lokalisert U‐dal utformet under tertiær. Dalen har en Ø‐V retning. Rysndalen er en høyereliggende, men mye kortere U‐dal med en NV‐SØ retning. Denne dalbunnen har et større fall og munner ut et par hundre meter oppe i hoveddalens nordside. Rysna har her dannet et betydelig gjel gjennom terskelen. Landskapet ellers domineres av paleiske fjellformasjoner uten typisk alpine topper, men det finnes bratte fjellsider som synliggjør Valdresdekkets utbredelse. Snøfonner som ligger i fjellsonen gjennom store deler av sommeren bidrar sammen med diverse kilder til vassdragene. Skogkledde lier dominerer de nedre delene av nedbørsfeltet og består av bar‐ og blandingsskog. Lenger opp overtar fjellbjørka, mens de øvre delene ligger i alpin sone. Det finnes en del aktive gårdsbruk nær tiltaksområdet, spesielt på østsiden av elva. Et stor deI av Rysndalen, stort sett ovenfor tiltaksområdet (Hensåsen med støler i Slettefjellet), er kategorisert som spesielt verneverdig kulturlandskap. Rysna renner dels på bart fjell og dels over blokk.
Innen tiltaksområdet renner elva stort sett med jevnt fall, men har stedvise fossefall av varierende størrelse.
Geologiske formasjoner Geologien i nedbørfeltet består i hovedsak av bergarter tilhørende Valdresdekket.
Bergartene i influensområdet er generelt dominert av dioritt, mangeritt, amfibolitt og gabbro, men det er også innslag av fyllitt og glimmerskifer. Kvartærgeologisk sett finnes en del rasmateriale både i influensområdet og lengre opp i nedbørsfeltet.
Morenedekket er i store deler av nedbørsfeltet av stor mektighet, men innen tiltaksområdet samt helt øverst i nedbørsfeltet er det mye bart fjell. Det foreligger ikke opplysninger om spesielt verneverdige geologiske forekomster som jettegryter o.l.
Vegetasjon Rysna ligger i sin helhet innenfor overgangsseksjonen (OC), og renner gjennom nordboreal og mellomboreal sone (jf. Moen, 1998). Vegetasjonen i tiltaksområdet består hovedsakelig av en variasjon mellom høgstaude‐storbregne‐utforming og blåbærgranskog‐utforming. I Rysndalen og ved tiltaksområdet finnes også flere områder preget av kulturlandskapet med slåtteenger og beitemark.
Vann og vassdrag Vassdraget drenerer Rysndalen med fjellsidene til Slettefjellet på nordsiden og Vennisfjellet på sørsiden. Selve Rysntjernet med tilsig er overført til Kalvdalsvassdraget. Relativt store elver er generelt et dominerende landskapselement i denne landskapsregionen. Innen tiltaksområdet er Rysna lite synlig fra veier og stier grunnet den lokale topografien. Unntakene er strekket nederst mot planlagt kraftstasjon, der en bro krysser elva, samt fra veikanten langs elvas østside ved den nedre fossen. For å se denne fossen må man allikevel gå ut av bilen. Den øvre fossen er vanskelig tilgjengelig. Synligheten fra ferdselsårer er nærmest ikke‐eksisterende med unntak av fra en privat vei på sørsiden av hoveddalføret. Vannhastigheten er generelt høy med lite tverrsnitt på elvekanalen som vesentlig renner på bart fjell og i steinur.
Jordbruksmark Det finnes jordbruksmark på begge sider av tiltaksområdet, men særlig på østsiden finnes større arealer som er i bruk i dag. Områder med beite‐ eller slåttemark på vestsiden av tiltaksområdet er mer eller mindre i gjengroing.
Bosetning og tekniske anlegg Det er flere gårdsbruk med fast bosetning i området. Gården Belsheim vest for elva som i den senere tid har gjennomgått vesentlig restaurering, og bygningsmassen fremstår i dag som meget velholdt og gode eksempler på områdets historiske byggeskikk. Det ligger et boligfelt i Rysndalen med om lag 20 eneboliger, skole og barnehage. I forbindelse med sistnevnte er det et vannrenseanlegg, Åsvang, der utløpet går i en av Rysnas sidebekker oppstrøms planlagt inntak. Langs østsiden av elva går det en 22kV kraftlinje med tilhørende rydningsfelt (figur 19). På vestsiden av elva, like ved inntaksområdet, står en større bygning som tidligere ble benyttet i forbindelse med pelsdyroppdrett. Denne virksomheten er nå nedlagt. En vei med fast dekke går øst for elva og krysser over til vestsiden like ovenfor planlagt inntak. Flere grusveier finnes i området; de fleste er adkomstveier til gårdsbruk og boliger.
Figur 19. 22 kV kraftlinje langs østsiden av elva ved tiltaksområdet.
Den avgrensede slåtteenga sees delvis i bildets høyrekant.
Landskapet i tiltaks- og influensområdet er representativt for denne landskapsregion, men allikevel noe spesielt gjennom elvas beliggenhet.
Landskapet er meget regionstypisk med kulturlandskapet som et viktig element i dalbunn og dalsider, suksessiv vegetasjonsovergang oppover dalsidene og bekker og elver som viktige visuelle elementer.
Området nært elva skjemmes noe av steinfyllinger, hogst- og annet avfall, men dette ligger stort sett i vanskelig tilgjengelige områder.
Influensområdet har gode opplevelseskvaliteter med elva som sentralt element. Vassdraget har lokalt sett likevel begrenset synlighet innenfor landskapsrommet grunnet vegetative og topografiske forhold. Spesielt har de to større fossene innenfor tiltaksområdet begrenset synlighet med mindre man beveger seg i svært ulendt terreng langs elva.
Synligheten til elva er naturligvis størst ved høyere vannføringer, men selv ved liten vannføring gir Rysna et visst inntrykk i terrenget. Bortsett fra de to fossene må det imidlertid bemerkes at elva landskapsestetisk sett ikke fremstår som særegen eller spesielt unik i nasjonal målestokk. Den utilgjengelige beliggenheten gjør at verdien reduseres noe.
Områdets inntrykksstyrke og mangfold/variasjon gjør at verdien av landskapet vurderes som middels (B1). Klasse B favner det typiske landskapet i regionen. Landskapet har gjengs gode kvaliteter, men er ikke enestående. Dersom et statistisk stort nok materiale foreligger, vil de fleste underregioner/landskapsområder høre til denne klassen. Klasse B1 representerer det typiske landskapet uten inngrep innenfor regionen. Klasse B2 representerer det typiske landskapet med noe lavere mangfold og enkelte uheldige inngrep. Klasse A utgjør det ypperste av norsk landskap, mens klasse C utgjør områder med lite mangfold og et betydelig omfang av skjemmende inngrep.
Verdivurdering
Liten Middels Stor
------
5.8 Kulturminner og kulturmiljøer Datagrunnlag
Vurderingene for temaet kulturminner er i stor grad basert på registreringer i Askeladden og SEFRAK, tilbakemelding fra Oppland Fylkeskommune v/Kulturavdelingen, samt egen befaring. Oppland Fylkeskommune ved Kulturarvenheten har gjennomført befaring i tiltaksområdet, men påviser behovet for oppfølgende undersøkelser etter detaljplanlegging.
Datagrunnlaget for temaet kulturminner og kulturmiljøer vurderes som godt (3).
Områdebeskrivelse og verdivurdering
Kulturminner er i kulturminneloven av 1978 definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Definisjonen av kulturminner tar ikke hensyn til alder, vernestatus, utstrekning eller forfatning.
Det er i Riksantikvarens database Askeladden angitt flere automatiske fredete kulturminner i dette området. Tre av disse, alle gravhauger, ligger nærmere enn 150 meter fra elva.
Kulturminneavdelingen i Oppland fylkeskommune opplyser at hovedalternativets trasé for rørgate kommer i konflikt med to automatisk fredete kulturminner i form av gravminner i tillegg til verneverdig kulturmiljø (figur 20). Det opplyses også at det er meget høyt potensial for funn av ytterligere kulturminner i dyrka mark omkring Belsheimgårdene. Alternativ rørgate er foreslått for å minimere konfliktpotensialet med kulturminner.
Figur 20. Gravhaug
nær planlagt rørgatetrasé nedenfor
Belsheim gård.
Figur 21. Forekomster av SEFRAK-bygninger og arkeologiske kulturminner i tiltaks- og nærområde.
Områdene rundt Rysna, både innen influensområdet og lengre opp, har hatt bosetninger i lang tid. Det er således ingen overraskelse at det foreligger relativt mange registrerte funn av arkeologiske kulturminner i området (figur 21). De eldste kulturminnene i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet omfatter de omtalte gravminnene i tillegg til løsfunn av slagg og ambolt som tyder på lokal smie. Mange bygninger i distriktet er registrert i SEFRAK-registeret. Disse er i hovedsak oppført før 1900. Ingen av bygningene antas å komme i konflikt med utbyggingen, men tiltakene planlegges anlagt nært opptil noen enkeltobjekter. En låve ligger nært inntil planlagt rørgate 2-300 m ovenfor gården Belsheim, mens to løer (figur 23) og en låve ligger nær planlagt kraftstasjon og et riggområde. Den sistnevnte låven er angitt som meldepliktig i henhold til KML p25 (figur 22). Gården Belsheim omfatter en rekke SEFRAK-bygninger, men ingen av disse kommer i direkte konflikt med utbyggingsplanene.
Figur 22. Låve angitt som meldepliktig i henhold til KML p25 lokalisert om lag 50 meter fra planlagt kraftstasjonslokalisering. Belsheim gård sees i bakgrunnen, mens Belsheimberget ligger opp til venstre i bildet.
Ut fra en vurdering av at influensområdet settes til å være relativt lite med hensyn på dette temaet, vurderes det til å ha middels verdi med tanke på kulturminner og kulturmiljø.
Området som helhet vurderes til å ha middels til stor verdi, men mange av elementene som er angitt i de undersøkte databasene er lokalisert slik at de ikke berøres av tiltakene.
Potensialet for ytterligere funn i disse områdene anses å være relativt stort. Se for øvrig uttalelser fra Oppland fylkeskommune, som har foretatt befaring i området med bakgrunn i kraftutbyggingsplanene og deres potensielle konflikter med lokale kulturminner. Tiltakets rørgatealternativ 2 er fremkommet etter denne befaringen etter forslag fra Oppland fylkeskommunen og deretter justert for å unngå naturtypelokaliteter, og har potensielt et lavere konfliktnivå innen dette temaet.
Verdivurderingen er foretatt individuelt for de to rørgatealternativene, der alternativ 2 gis en lavere verdi enn alternativ 1.
Figur 23. To løer angitt i SEFRAK-registeret, beliggende inntil elva i den nedre delen av tiltaksområdet.
5.9 Landbruk
Områdebeskrivelse og verdivurdering
Området langs og ovenfor tiltaksområdet er preget av kulturlandskapet, og det finnes flere gårdsbruk her. Gjennomgående er det dyrehold, både av storfe og småfe, som bedrives, og dyrket mark utgjøres i området nesten utelukkende av slåttemark eller beitemark.
Grunneierne tar kun ut skog til eget forbruk. Influensområdet omfatter bonitetskategoriene produktiv skog og jordbruksareal. Rørgaten planlegges anlagt gjennom skog i de øvre delene og over et par enger tidligere benyttet til slått eller beite lenger ned.
Influensområdets verdi med tanke på jord- og skogressurser vurderes totalt sett som liten til middels.
Verdivurdering
Liten Middels Stor
------
5.10 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Områdebeskrivelse og verdivurdering
Det er ikke foretatt spesifikke vannkjemianalyser i Rysna, men vannkvaliteten antas å være god. Fylkesmannen i Oppland opplyser at pH i Øystre Slidre-vassdraget varierer mellom 6,5 og 7,2. Rysna drenerer et område med lite lokal, og sannsynligvis lite langtransportert forurensning. Det er sannsynligvis noe tilsig av fosfat og nitrat fra både naturlig og kunstig gjødsling både innen tiltaksområdet og på en strekning et par km oppstrøms inntaket.
Verdivurdering
Liten Middels Stor ------
Området som helhet
Influensområdet, rørgatealternativ 1
Influensområdet, rørgatealternativ 2
