Fagdag for kommunane i Trøndelag

Fagdag for kommunane i Trøndelag

20. og 21.09.2018

Ordningar:

Produksjonstilskot og avløysartilskot ferie og fritid Tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv.

Erstatning ved klimabetinga skader

Program for dagen

Velkommen kl 10.00 10 minutter

Avkorting ved brudd på dyrevelferdsregelverket 45 minutter

Estil PT 20 minutter

AVL-sykdom, regelverk og nytt fagsystem 20 minutter

Lunsj fra kl. 11.45 til 12.30 i kantina 45 minutter

Viktige endringer i årets jordbruksavtale 10 minutter

Kontroll av opplysninger i PT/AVL -søknaden 60 minutter

Avkorting på grunn av feilopplysninger 15 minutter

Landbruksregisteret 30 minutter

Erstatning ved klimabetingede avlingsskadeskader 30 minutter

• Vi rekker bare over et utvalg av tema. Tema er valgt ut på grunnlag av fra svar på Questback og direkte ønsker fra dere , samt resultat fra forvaltningskontroller og øvrig kontakt med dere.

• Forskrift, rundskriv og jordbruksavtale gir en fullstendig framstilling av tilskuddsreglene og forvaltning av disse.

• Ber dere sende spørsmål angående produksjonstilskudd og avløsertilskudd (ferie og fritid) til:

[email protected] da svarer enten Anne eller Inger

Avkortning ved brudd på regelverk for

dyrevelferd

Inger Skjerve Bjartnes

Avkortning ved brudd på regelverk for dyrevelferd - bakgrunn

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd § 11.

Avkorting ved regelverksbrudd.

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket

avkortes. ….

og

Avtale mellom Landbruksdirektoratet og Mattilsynet av juni 2018 (revidering av avtale fra mai 2014) om utveksling informasjon

Sier ikke noe om dyrevelferden i de enkelte kommunene.

Kan se ut som at Mattilsynet har ulik praksis for å sende over saker.

I samme periode er det foretatt avkorting på grunn av brudd på

dyrevelferdsregelverket i 23 saker i 16 kommuner

Utvikling i saker med avkorting på grunn av

brudd på dyrevelferdsregelverket

Avtale mellom Ldir og MT av juni 2018

https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/produksjonstilskudd/dokumentarkiv/tydeligere- rutiner-mellom-mattilsynet-og-landbruksdirektoratet-ved-alvorlige-dyrevernsaker

Punkt 3 i avtalen inneholder en klargjøring av hvilke saker som MT skal sende til kommune og FM

MT skal oversende saken med et forklarende oversendelsesbrev for saker som gjelder

1. forhold for produksjonsdyr som er meldt til politiet 2. forbud mot hold av produksjonsdyr

3. hel eller delvis avvikling av dyrehold med produksjonsdyr

4. gjentatte eller vedvarende regelbrudd som gjelder tilsyn og stell av alle eller mange produksjonsdyr i et dyrehold

5. grove regelbrudd som gjelder tilsyn og stell av alle eller mange produksjonsdyr i et dyrehold

6. Transport og slakting av produksjonsdyr (Kun aktuelt for slakteri. Saker som L.dir behandler)

Hva er «Tilsyn og stell» – jf. forskrift om hold av storfe/småfe/gris

Formål Generelt

Tilsyn og stell , jf. dyrevelferdslovens § 24

Oppstalling Beitebruk

Spesielle bestemmelser

§ 17.Tilsyn og stell

§ 18.Sjuke og skadde dyr

§ 19.Klauvstell

§ 20.Renhold

§ 21.Fôr og vann

§ 21a.Fôring av kalv

§ 19.Tilsyn og stell

§ 20.Fôr og vann

§ 21.Sykdom og skade

§ 22.Journal

§ 17.Tilsyn og stell

§ 18.Syke og skadde dyr

§ 19.Forebyggende helsearbeid

§ 20.Renhold

§ 21.Rotemateriale

§ 22.Fôr og vann

§ 23.Krav til utearealer

§ 24.Helårs utedrift

Forskrift om hold av storfe Forskrift om hold av småfe Forskrift om hold av svin

Hva er «tilsyn og stell» ? Eksempel fra konkret sak med storfe

Forskrift om hold av storfe § 18. Sjuke og skadde dyr Forskrift om hold av storfe § 19. Klauvstell

Forskrift om hold av storfe § 22. Oppstalling ??

Forskrift om hold av storfe § 7. Bygning, rom mm Forskrift om hold av storfe § 20. Reinhold

Forskrift om sporbarhet og merking av storfe mv. § 11. Utfyllende nasjonale bestemmelser om rapportering

Forskrift om sporbarhet og merking av storfe mv. § 3. Utfyllende nasjonale bestemmelser om frist for merking av dyr som fødes i Norge

Forskrift om hold av storfe § 21 a. Fôring av kalv

Forskrift om hold av storfe § 23. oppholdsplass for kalver

Forskrift om sporbarhet og merking av storfe mv. § 11. Utfyllende nasjonale bestemmelser om rapportering

Konsekvenser av avtalen mellom Ldir og MT

Innebærer vedtak med pålegg knytta til merkeforskrifter ,

brannvarsling, bygninger, kompetanse, tekniske innretninger mv alene ikke skal sendes til FM

Sanksjoner knytta til slike saker innenfor Mattilsynets eget regelverk

Overtredelsesgebyr Tvangsmulkt

I saker som oversendes innenfor avtalens rammer kan både MT sine egne sanksjoner og avkorting i tilskudd brukes.

Saksbehandling ift § 11 i forskrift om produksjonstilskudd

Avklar om det er en avkortingssak , jfr. avtalens punkt 3 , og oversendelsesbrev fra MT.

meldt til politiet

forbud mot hold av dyr

hel eller delvis avvikling av dyrehold Regelbrudd

• vedvarende

• tilsyn og stell

• alle eller mange dyr

grove regelbrudd

• tilsyn og stell

• alle eller mange dyr

Kontakt med MT ved behov

Saksbehandling – forts. (RS 2018-5, punkt 11)

Vurdere (må framgå av saksframstillingen)

Om saken gjelder brudd på «annet regelverk» og om det er konstatert regelverksbrudd, og hvilke brudd (liste fra MT vedtak)

Vurdere om det er tilstrekkelig sannsynliggjort at foretaket har brutt dyrevernslovgivninga

Om foretaket har handlet uaktsomt eller forsettlig , jf. forskrift

Dersom disse vilkårene er oppfylt skal kommunen vurdere avkorting . Avkortingens størrelse

Aktsomhet

Størrelse /alvorlighet på bruddet Varighet

mm

Saksbehandling – forts.

Vurdere om det er tilstrekkelig sannsynliggjort at foretaket har brutt dyrevernslovgivninga

SOM: «Forståelig at tilskuddsmyndigheten legger stor vekt på særlovsmyndighetens vurdering»

Forslag: Vise til MT sine vurderinger og funn og anføre at

«kommunen kan ikke se at parten har anført grunnlag som rokker ved riktigheten av MT sine vurderinger, eller at det foreligger andre holdepunkter som taler for at MT vedtaket er feil»

Saksbehandling - forts

Aktsomhet/skyldgrad, jf. RS 2018 - 5

En person er uaktsom dersom han opptrer i strid med det som kan forventes av en alminnelig fornuftig person

Grovt uaktsom er personen når han er sterkt å klandre for

regelverksbruddet og åpenbart burde ha handla på en annen måte En person opptrer med forsett dersom han med hensikt bryter

regelverket. Personen kjenner til konsekvensen for de som utsettes for handlingen.

Saksbehandling - forts.

Avkortingens størrelse. Relevante momenter er graden av skyld og alvorlighet/størrelse/varighet, forholdsmessighet .

Graden av skyld – jf. forrige plansje Alvorlighet/ størrelse/ varighet

Antall brudd på §§ om «Tilsyn og stell» (som er alvorligst) Gjentatte brudd eller en gang?

Antall pålegg og frist for gjennomføring av pålegg Gjentatte pålegg eller bare en gang. Tvangsmulkt?

Hele eller deler av besetningen?

Varighet

Avviklingsvedtak/forbud mot hold eller fortsatt tillatelse til dyrehold Politianmeldelse

Overtredelsesgebyr

Saksbehandling - forts. Hele eller deler av tilskuddet?

Det kan avkortes i hele eller deler av foretakets samlede tilskuddet.

Må vurdere forholdsmessighet. Dersom det f.eks. foreligger en alvorlig dyrevelferdssak hos et foretak som har store arealer med korn eller grønnsaker i tillegg til å drive med sau, kan forholdsmessighet tale for at en mindre prosentandel av det totale tilskuddet avkortes

sammenlignet med et tilfelle hvor foretaket kun drev med sau.

Både formålet for de enkelte ordningene og formålet for hele

forskriften kan være relevant i en avkortingsvurdering. Det som er de sentrale vurderingstemaene, er imidlertid, alvorlighet, varighet,

skyldgrad og forholdsmessighet.

OBS: Retningslinjene for avkortingens størrelse ved feilopplysninger skal ikke brukes i saker som gjelder brudd på annet regelverk

Saksbehandling ,forts Avkortings størrelse

Alle saker er pr def. alvorlige – jf avtalen med MT – pkt 3

«Alle» saker er grov uaktsomt - Grovt uaktsom er personen når han er sterkt å klandre for regelverksbruddet og åpenbart burde ha

handla på en annen måte

Veiledende for avkorting 60 – 100 % Med vurdering ift

1. Aktsomhet

2. Alvorlighet/varighet/ størrelse 3. Forholdsmessighet

§ 11 brudd på annet regelverk vs

§ 2 vanlig jordbruksproduksjon?

§ 2 –vanlig jordbruksproduksjon § 11 –brudd på annet regelverk –vedtak fra Mattilsynet Grunnvilkår for å få tilskudd til ulike

produksjoner

Påvirke foretaket til å legge om til lovlig drift og hindre at ulovlig virksomhet støttes

Avskjære tilskudd til produksjoner som ut fra et jordbruksfaglig skjønn ikke er å anse som « vanlig jordbruksproduksjon»

Forutsetter

• at særlovsmyndighet har konstatert brudd

• at foretaket har handlet uaktsomt eller forsettlig

Avslag på tilskudd til hele produksjonen ( sau / melk/ korn mv) .

Vurdering av enkelt skifter - § 4 , krav om aktiv drift

Avkorting av hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket ( ikke bare husdyrtilskudd)

Vurdering av aktiviteter og resultat i den aktuelle produksjonen ligger innenfor normalen for den aktuelle produksjonen.

Vurdering av skyld, alvorlighet, varighet mm

Estil-PT

Rapporter og utplukk til kontroll

Anne Solstad

Fagsystemet eStil PT

Arkiv

eStil PT er ikkje godkjent som arkiv

Saksarkivet i kommunen skal vere fullstendig

Alt frå eStil PT blir lasta over til kommunen sitt arkiv

Bestemme seg for å om ein vil at alt skal vere fullstendig både i saksarkiv og eStil PT eller berre ein stad.

Saksnr. for saker utafor eStil

Dersom vore sak direkte i saksarkivet– legge saksnr. inn i eStil PT slik at alle dokument hamnar på same sak i arkivet.

Klagehandsaming og omgjering skal skje utafor eStil PT

Endeleg vedtak  legge inn tal  Vise til saksnr. og dato for vedtaket Utbet

Laste opp dokument

Alle dokument kan enkelt lastast opp

eStil pt – rapportar og utplukk

Nyttige rapportar/oversikter

Disponerte landbrukseigedomar (før PT-1016) Ubehandla ved/før hovudutbetaling – lurt å sjekke

Avløysar– utrekna refusjon først etter at alle søknadsdelar er oppdatert

Utvida avansert søk

OBS! Etter kvart som søknader blir sakshandama og godkjent av kommunen vil ikkje varsel/feil som søknadsdata i utgangspunktet viste bli med her.

Kontrollmeldingar, type melding/kontrollmeldingar, P-koder – kombinasjon Nyttig i risikovurdering ved utplukk for kontroll

eStil pt – rapportar og utplukk forts.

Søket er basert på søkar sine opplysningar

F.eks. mjølkekyr, sauer over 1 år osv

Eller innmarksbeiteareal, grøngjødsling, areal i karens osv.

Føretak med mange ulike produksjonar

Er det vanleg jordbruksdrift innafor alle produksjonar?

Føretak med husdyrproduksjon og same driftssenter

Ofte samdrift og eitt av medlemma sitt driftssenter, men kan avdekke driftsfellesskap

Føretak som disponerer landbrukseigedomar i fleire kommunar

AVL – sjukdom, nytt

fagsystem og regelverk

Anne Solstad

Forskrift om tilskot til

avløysing ved sjukdom og fødsel mv.

- jfr. rundskriv 2018-3 (2018-29 frå 15.08.2018)

Dispensasjon frå kravet om ½ G i næringsinntekt

Vurderingar som må framgå av vedtaket men som også kommunen bør nemne ved oversending

• Minst ½ G i næringsinntekt

• Personen må ha reell tiknytning til drifta av føretaket

• Jordbruksdrifta må kunne seiast å vere næringsverksemnd

Dispensasjon gjeld faktisk periode med sjukdom mv.

Kva tid søknadsfristen på eitt år byrjar frå Startar frå siste dag det blir søkt tilskott for.

Ved vurdering av om søknadsfristen er overhalde skal forskrifta lesast bokstaveleg.

Endringar produksjon og uføretrygd

Frå januar 2018: produksjonen første dag av søknadsperioden som skal ligge til grunn for føretaket sin maksimale dagsats.

Blir dermed ikkje utarbeidd lister som viser tilskottsgrunnlaget, jfr. punkt 2.2.1. i rundskrivet

Framgangsmåte utrekning av tilskott til mottakarar av gradert uføretrygd som er sjukmeldt frå deltidsarbeid i føretaket

Tidlegare vart det teke omsyn til uføregrad når ein skulle gradere dagsats Det er ikkje mottak av uføretrygd som gir grunnlag for å få tilskott

• Må veresjukmeldtfor å få rett på tilskott

Likestiller mottakarar av uføretrygd med jordbrukarar som f.eks. har lønna arbeid ved sida av.

➢ Frådrag

➢ Det er inntekt som refererer seg til og er opptent i søknadsperioden, som skal trekkast frå

➢ Lønn – også akkordløn og løn frå sesongarbeid, også møtegodtgjering og honorar for styreverv o.l.

➢ Godtgjering for tapt arbeidsforteneste

➢ Ytingar frå NAV ved sjukdom, uførheit, fødsel som den avløyste KAN FÅ

➢Også sjukepengar av anna næringsverksemnd og tilsettingsforhold

➢UNNTAK: Kontantstøtte

➢ Pensjonsutbetalingar med unntak av privatfinansierte pensjonsforsikring.

➢ Og liknande? Tommelfingerregel: Alt som er skattepliktig skal i utgangspunktet gå til frådrag

➢UNNTAK: inntekt frå anna næringsverksemnd

Gjennomgang av frådrag

Gjennomgang av dokumentasjon

Dokumentasjon – det er søkar som er ansvarleg for å skaffe og levere dokumentasjon

Næringsinntekt – utskrift/kopi av fastsetting av inntekts- og formuesskatt – AGROS – blir henta automatisk når søkar reg. men må likevel leggast ved Dokumenterte utgifter til avløysing

• Eigen tilsett: utbetalt lønn inkl. feriepengar, innbet. skatt og arb.g.avg.

• Utskrift av rapporten «A 07 A-melding avstemming» frå Altinn

• Tenester frå avløysarlag, andre firma eller sjølvstendig næringsdrivande: Kva arbeidsoppgåver/tenester, datoar, kven.

• Andre enn avløysarlag: dokumentasjon på at faktura er betalt –obs spesifisert på arbeid og maskin

Utbetalingar frå NAV når sjukmeldt ut over 16 dagar

• Utskrift av «Utbetalingsoversikt» frå «Ditt NAV»

• Om utskrift over ikkje er nok:

• Kopi av utbetalingsmeldingar frå NAV

• Kopi av kontoutskrifter

• Vedtaksbrev frå NAV

Dispensasjonar

§ 9 – «kan» gjevast dispensasjon i særskilte tilfelle Konkret vurdering i den enkelte sak.

Konkret søknadsperiode og årsak Spesielt og uvanleg

Sikkerheitsventil

Tilfeller lovgivar ikkje såg for seg

Ikkje dispensasjon frå materielle reglar

Dispensasjonar forts

Søknadsfrist

Særlege tilfelle – uventa forhold utafor søkar sin kontroll

• Ikkje i stand til å ivareta sine interesser på grunn av ulykker, alvorleg sjukdom, sjukehusinnlegging o.l.

Må ha gjort tilstrekkeleg sjølv for å levere i tide

• At avløysarlaget ikkje har vidaresendt søknaden i tide blir ikkje rekna som «særlege tilfelle»

Næringsinntekt

Vilkåret om næringsinntekt (½ G) – sikre reell tilknytning til drifta av føretaket

Nyetablerte og jordbrukarar med store investeringar skal ikkje utestengast Konkret vurdering: næringsverksemnd og tilstrekkeleg tilknytning til drifta

Disp. forts –

Forskjell på innehavar og ektefelle

Innehavar

Leverer næringsoppgåve frå jordbruk  nødvendig tilknytning til drift

Ektefelle

Snevrare adgang til dispensasjon

Jordbruksproduksjonen må vere av ein slik art og storleik at den krev begge ektefellene sin samtidige innsats i tillegg til at dei begge er nødvendig å vere til stade samstundes.

Må vere sannsynleg at begge deltar i drifta

AGROS

Minus D = AGROS

Dette seier Ldir

om konsekvensar for KOMMUNEN

Kommunene kan utøve sin forvaltningsrolle uten å involvere fylkesmann Kommunen kan bruke Agros til å saksbehandle søknader for :

Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv

Saksbehandler får god saksbehandlings- og vedtaksstøtte i Agros Inkludert automatisk varsling og lukking av gamle saker

Standardmaler for vedtaksbrev

Søknader og vedtak blir arkivert gjennom bruk av KS SvarUt / SvarInn Saksbehandlere i kommunen må gjennomføre opplæring i bruk av Agros Arbeidsprosesser i kommunen for saksbehandling må endres

Søker kan søke elektronisk og få meldinger og vedtaksbrev i Altinn

Arbeidsbenken

Sakshode – informasjon om saken

Saksbehandler må

begrunne når han/hun

legger inn sin egen verdi

Begrunnelser i lister

Kommentarer vises som fotnoter i vedtaksbrev

Det finnes tre type meldinger

Automatisk kontroll mot næringsinntekt

Saksbehandler - detaljer om «syk/skadet»

Kronisk eller langvarig sykdom/funksjonsnedsettelse

Inntekter til fradrag knyttet til sykefraværet

Vise jordbrukers inntekter

Arbeidsbenken for godkjenner

Start godkjenning

Avløsningsårsak – delperioder mv.

Avløsningsårsak –sjuk, fødsel mv.

- Saksbehandler kan ikke endre

Underårsak –om mottar foreldrepenger, engangsstønad, omsorgspermisjon - Saksbehandler kan endre.

Perioder

- Saksbehandler kan legge til delperioder om søker har glemt Maksimalt tilskudd

- Kan manuelt korrigeres Oppgaver

- Saksbehandler kan gjenåpne ei sak som er ferdig behandlet og godkjent og deretter fatte nytt vedtak

- Gjenåpne sak

- Fatte nytt vedtak

- Avbryte fatte nytt vedtak - Avslutte sak

Jordbruksavtalen for 2018/2019

Anne Solstad Lisbet Kirkbakk

Jordbruksavtale 2018-2019

Tilskott til landbruksvikar

- sats pr. årsverk landbruksvikar blir kr 282.400 (2019)

- ordninga blir meir fleksibel for avløysarlaga/landbrukstenestene Tilskott til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. (2019)

- auka dagsats til kr 1.670

- kun krav til næringsinntekt for innehavar men fortsatt minst ½ G for ektefelle Tilskott til avløysing ved ferie og fritid

- auka makstilskott til kr 78.700 (2018)

Produksjonstilskott (2018) - Tilskott til husdyr

– maksbeløp pr. føretak kr 560.000 - Tilskott til små og mellomstore mjølkebruk

- bruk med 6- 50 mjølkekyr

- Intervall 1-23: kr 1.400 pr. mjølkeku - Intervall 24-50: kr 1.150 pr. mjølkeku

- inn i søknaden for del 2 og rekna for både del 1 og del 2 - Areal- og kulturlandskapstilskott

- Sone 5 er delt i A og B

- Trøndelag i sone 4 og 5A

- oppstart, utviding etter telledato eller

ikkje levert del 1 – kommunen kan ta omsyn til dette ved fastsetting av føretaket sitt tilskottsberettiga grovfôrareal - Økologisk arealtilskott – også for 1. års karens

Tidligpensjon for jordbrukere (01.01.2019)

I jordbruksoppgjøret 2018 ble det enighet om at det fra 01.01.2019 er tillatt å motta tidligpensjon til jordbrukere samtidig med avtalefestet pensjon,

arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og gjenlevendepensjon.

Siden endringen trer i kraft først 1. januar, betyr det at dersom tidligpensjonisten har mottatt noen av disse ytelsene forut for dette, så er tidligpensjon utbetalt i strid med regelverk og skal kreves tilbake.

Det vil si at det blir utført kontroll for årene 2017 og 2018, og det vil bli krevd tilbakebetaling for den perioden tidligpensjon er utbetalt i strid med regelverk.

Ny forskrift for tidligpensjon for jordbrukere er ikke ferdig, den vil være gjeldende fra 01.01.2019

Etter planen skal behandling av søknadene i løpet av 2019 foregå i Agros.

De som får avslag i år (eller tidligere år) grunnet ytelser som ikke er forenlig med tidligpensjon for jordbrukere kan søke på nytt i 2019. Da vil referanseperioden gjelde for søknadsåret 2019, dvs. 2013-2017, ikke fra det året bruket ble overdratt.

Hvis tidligpensjonisten ikke hadde et gyldig vedtak i utgangspunktet, kan

vedkommende søke på nytt i 2019. Da gjelder de samme regler som for de som tidligere har fått avslag grunnet ytelser som ikke er forenlig med tidligpensjon for jordbrukere.

Forvaltningen skal ikke på eget initiativ ta saken til ny behandling, men avvente en eventuell henvendelse fra vedkommende selv.

Hvis Fylkesmannen under kontrollen finner at tidligpensjonisten har krav på utbetaling etter 31.12.2018 og vedtaket i utgangspunktet var gyldig, skal

Fylkesmannen sørge for at vedkommende kommer inn i ordningen igjen f.o.m.

01.01.2019. I Trøndelag har vi ikke avdekket noen slike saker under kontrollen i år.

Risikobasert kontroll

Inger Skjerve Bjartnes

Krav til forvaltningen

10 % av søknadene. Kontroll av samme foretak både vår og høst teller som en kontroll

Felles landbrukskontor/samkommuner – risikovurdering av totale søknadsmasse og 10 % av alle foretak

Kan kontrollere hele eller deler av søknaden, jf. risikovurdering Kan gjennomføres som dokumentkontroll og/eller stedlig kontroll (teller likedan)

Skal kontrollere opplysninger i PT søknaden . Eventuelle andre

kontroller etter annet regelverk som f.eks spredeareal må komme i tillegg

Plan for risikobasert kontroll

Kommunen bør ha et skriftlig dokument

Hvilke tilskudd anses å ha størst generell risiko i egen kommune

Beskrive vurderinger og prioriteringer som ligger til grunn for årets kontroll

Legge inn risikoindikatorer som saksbehandler skal være oppmerksom på under saksbehandling

Legge inn informasjon fra tidligere søknadsomganger Må ses i sammenheng med tidligere års vurderinger og prioriteringer

Systematisere egne observasjoner og analyser (jf. svar på

Questback

Risiko

Kommunen skal plukke ut søknader til kontroll på bakgrunn av en risikovurdering. Risiko er kombinasjonen av konsekvens og

sannsynlighet.

Risiko = sannsynlighet x konsekvens

Risikobasert utplukk innebærer at kommunen må vurdere sannsynligheten for at det kan være feil i opplysninger i

søknaden, og mulige konsekvenser de kan få, og plukker ut de tilfellene hvor risikoen blir vurdert som høyest til kontroll.

Vurderingen av risiko for feilopplysninger i den enkelte søknad må gjøres fortløpende gjennom saksbehandlingen. De maskinelle kontrollene kan også fungere som indikatorer på forhold i

søknaden som bør undersøkes nærmere.

Konsekvenser av feil opplysninger

Feil utbetaling av tilskudd / det utbetales for mye tilskudd Forskjellsbehandling av foretak

Omdømmetap for næringa

Omdømmetap for landbruksforvaltningen

Sannsynlighet

Hvor sannsynlig er det at det er feil opplysninger i en søknad ? Vanskelig for søker å forstå regelverket ?

Er det enkelt å finne riktige opplysninger

Er kildene pålitelig ( andre enn søker som har opplysningene)

• Offentlige register

• Søker reg. selv ( husdyrreg)

• Off. reg. basert på innsending fra slakteri , meieri mv)

• Off. reg. basert på off. registrering ( AR 5)

• egne notater/ husk – papirbasert eller digitalt ( KSL , grønn boka mv, )

• private register ( kukontrollen, sauekontrollen

Gjennomføres det maskinelle kontroller hvor søker får varsel

Sannsynlighet forts - oppgave .

Vurderer sannsynligheten for feilopplysninger knytta til følgende opplysninger:

• Totalt areal

• Areal i drift

• Fordeling mellom vekster

• Dyr på utmarksbeite

• Antall melkekyr

• Antall økologiske melkekyr

• Antall sau

Sannsynlighet - forts

Er det enkelt for søker å forstå

regelverket

Er det enkelt for søker å finne riktige

opplysninger

Er

informasjonskildene pålitelig

Varsles søker i Estil

om feil

Kommentar

Totalt areal Areal i drift Fordeling mellom vekster Dyr på

utmarksbeite i 5 uker

Melkekyr Økologiske melkekyr Antall sau

Opplysning om Er det enkelt for søker å

forstå regelverket

Er det enkelt for søker å finne riktige

opplysninger

Er informasjons- kildene pålitelig

Varsles søker i Estil

om feil

Kommentar

Totalt areal ja ja ja ja

Areal i drift ja ja nei nei

Fordeling mellom

vekster ja ja nei nei

Dyr på utmarksbeite

i 5 uker nei ja nei nei

Melkekyr ja ja nei nei

Økologiske melkekyr ja ja nei nei

Antall sau ja ja nei nei

Kontroll av areal

Anne Solstad

Inger Skjerve Bjartnes

Kontroll av areal

jfr. rundskriv 2018-4 kap. 6.6.1

Kommunen bør verifisere at

areala blir drivi aktivt gjennom vekstsesongen det blir drivi vanleg jordbruksproduksjon

det er dei vekstene som blir oppgitt i søknad som er produsert på arealet

Dette kan gjerast ved:

Kontroll hos føretaket Dokumentkontroll

Kombinasjon av dei to over

Andre måtar enn kontroll på staden

Fôr- og varelager

At har dei fasilitetar som er nødvendig for å drive den aktuelle produksjon

Vurdering ved dokumentkontroll

Om mengde innkjøpt såvare/andre innsatsfaktorar står i samsvar med ant. dekar vekst

Ta omsyn til:

Sesongvariasjonar

Geografiske variasjonar

Dersom dette gir ei låg avling pr. daa, bør føretaket:

Gjere greie for om det er enkelte skifter som ikkje har vore drift Grunngje kvifor avlinga generelt har vore låg

Arealkontroll - hjelpemiddel

Landbruksregisteret

Søknadsdata blir sjekka mot både markslag og storleik

AR5 – gardskart/Kilden

Nye foto søknadsåret kan vere til stor hjelp

Norge i Bilder

Oppdateringssekvens?

Fleire tar i mot store jordmassar og ein kan lett å sjå at jord ikkje er i drift.

NIBIO sine lister som viser « usikre areal». Kan også søkes opp i Kilden / Manuskart

Areal ute av drift

Innmarks beite er Ekstra utfordrende

Foto: Trekroner som dekker over arealet på bildene

Lar seg ikke kontrollere annet enn på bar mark og helst litt tidlig i sesong. Ingen beregningsmuligheter som på fulldyrka jord.

Men – opplagte saker / gjengroing er mulig å ta med

Befaring fra kommunen i vekstsesong . Brukerne må få beskjed om kommunens vurdering , så de er kjent med det når de sender inn PT – søknaden i oktober

Vurder om det kan kontrolleres etter 1. november

Dersom det oppdages areal som tydelig har vært ute av drift i flere år kan /bør kommunen vurdere å oppheve vedtaket for 2017 og eventuelt

tidligere år

Areal ute av drift - eks.innmarksbeite

Gårdskart Flyfoto Kilden

Areal ute av drift ? Eks. fulldyrka

Gårdskart Flyfoto Kilden

Areal/vekstfordeling

Oppmåling i terreng

Inntegning på kart og oppmåling på kart

Gjødslingsplan og div. vekstnotater er aktuell dokumentasjon Kontroll mot RMP

Miljøtilskudd til ingen eller utsatt jordarbeiding sml . med areal med ettårige vekster i PT

Ugrasharving i konvensjonell kornprodukskjon sml med areal korn i PT

Arealkontroll etter 1. november

Konsekvens av nytt system . Må jobbe innenfor de rammene vi har

 jf. RS (dokumentasjon)

Opplagte saker prioriteres der det er mulig

Det som går an å se Areal ute av drift

Bruke kart og bilder

Prioriter arealkontroll når fotografiene er nye (omløpsfotografering og ajourhold)

• Flere innganger ??

Dokumentkontroll

Landbruksdirektoratet har gitt ut en oversikt over

regnskapsregler for

landbruksforvaltningen som benytter opplysninger fra regnskap som ledd i kontroll og saksbehandling

Fylkesmannen sender det ut

til dere etter kurset .

Kontroll av

beitetilskuddene

Inger Skjerve Bjartnes

Beitetilskuddene

stimulere til økt beiting

pleie av kulturlandskapet, samt å oppnå god utnyttelse av utmarksressursen

dyr foretaket har disponert (Det er ikke et krav at foretaket disponerer dyrene 1. oktober for å få beitetilskudd.)

Beitearealet skal ha tilfredsstillende beitemuligheter for det antall dyr som beiter der.

Sau: Dyr sluppet teller 70 % og dyr sanket teller 30 %.

Antall uker hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting av utmark eller innmark

Beitetilskuddene – unntak for 2018 (RS 2018-24)

Generell dispensasjon fra kravet om at hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting, jf. forskrift om

produksjons- og avløsertilskudd § 3 tredje ledd bokstav c (gjelder beitetilskudd, ikke utmarksbeite).

Det vil ikke være nødvendig å søke dispensasjon.

Den generelle dispensasjonen gjelder hele landet.

Beitetilskudd , forts

Utelukkende tillitsbaserte opplysninger

Ordninger med stor risiko for feilopplysninger

Mye skjønn knytta til fôropptak vanskeliggjør kontroll

Ta bare de opplagte sakene.

Avskjære de som opplagt ikke er innafor ordningen

Foretak med disp. fra mosjonskravet fra MT har ikke rett på

tilskudd

Utmarksbeite – litteratur

Husdyrbeite i barskog

➢ Vegetasjonstyper og beiteverdi NIJOS-rapport 9/2000

Forfattere: John Y. Larsson og Yngve Rekdal

http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/nj_rapport_9_00 Husdyrbeite i fjellet

➢ Vegetasjonstyper og beiteverdi NIJOS-rapport 7/2001

Forfatter: Yngve Rekdal

http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Rapport_07_01.pdf Se også: http://www.skogoglandskap.no/personer/2093/publikasjoner

Arealbehov for storfe på utmarksbeite - veiledende tall

Svært godt beite: 36-52 daa*/ungdyr 50-72 daa*/dyr Godt beite: 52-72 daa*/ungdyr

72-99 daa*/dyr

Mindre godt beite: 76-120 daa*/ungdyr 105-165 daa*/dyr

* nyttbart beite

dyr = gj.sn. ammeku+kalv+ungdyr, fôrbehov 5,5 fe/dyr/dag Kilde Tveitnes (1949) ogRekdal (2006)

Arealbehov for sau på utmarksbeite - veiledende tall

Svært godt beite: 9-13 daa*/sau Godt beite: 13-18 daa*/sau Mindre godt beite: 19-30 daa*/sau

* nyttbart beite

Kilde: Tveitnes (1949) og Rekdal (2006)

Sak ang. blanda beite / utmark , innmarksbeite og fulldyrkajord

Kart utarbeidet på bakgrunn av

befaring/kartlegging av FM og møte med

grunneier

Blanda beite, forts

Omsøkt Kom . vedtak FM sitt vedtak

Melkekyr på utmarksbeite

40 0 0

Øvrige storfe på

utmarksbeite

80 31 ( 15 ved

gården og 16 i fjellet)

16

(i fjellet)

Kommunen

la til grunn 10 dekar pr dyr og 150 dekar utmark, og innvilga tilskudd til 15 dyr ( pluss 16 dyr i fjellet) avkorta med kr 38 888 ((120 – 31) x 392= kr 34 888

Foretaket klaget på kommunens vedtak

FM

Gjennomførte kartlegging av arealet

Avslo søknad om tilskudd til dyr på utmarksbeite ( ved gården)

Beitetilskudd for melkekyr - normer

Norm for opptak hverdag:

• Melkekyr og ammekyr: 7.5 Fem pr dag

• Øvrige storfe: 3.5 FEm/dag

Avlingsnorm

Håndbok i driftsplanlegging ( midddeltall 1980 –2015)

• 397 FEm pr dekar i Trøndelags flatbygder

• 367 FEm pr dekar i andre bygder

Satser for beregning av erstatning ved klimabetingende saker ( Forskrift av fra 1.8.2018) Trøndelag delt i 2 soner )

• Fulldyrka eng: 540/ 390 FEm pr dekar

• Overflatedyrket eng : 430/310 Fem pr dekar

Innmarksbeite: 60 % av fulldyrka og overflatedyrka ,jf PT -reglene

Beitetilskudd for melkekyr – tilstrekkelig beiteareal ?

Fôrbehov

30 kyr på beite i 16 uker trenger 25 200 FEm; 50 % = 12600 FEm 25 ungdyr på beite i 16 uker trenger 9800 FEm; 50% = 4900 FEm Totalt: 17500 FEm

Arealbehov for å gi minimum 50 % av fôropptaket

17500 FEm : 367 FEm= 48 dekar ( andre bygder)

Beregningen kan brukes for å vurdere om det er grunnlag for å gå nærmere inn i saken.

Vurderingsmoment

Avlingsnivå på foretaket ?

Beitesystem ? ( stripebeiting , beite på samme areal hele sesongen/ over flere sesonger , beite på ulike skifter , beite etter slått osv )

Hvordan ser arealet ut – opptrampa ? Tilleggsfôring ?

Landbruksregisteret

Anne Solstad

LANDBRUKSREGISTERET

Registerkjerne - Landbruksdirektoratet sitt kunderegister

Info om landbrukseigedom, person og føretak og samanhengen mellom dei.

Sikrar eintydig og felles identifikasjon av einingar

Felles offentleg identifikasjonsnøklar frå andre register Automatisk oppdatering

Enhetsregisteret (org.nr.) Folkeregisteret (fødselsnr)

GAB/Matrikkelen (gnr/bnr/fnr pr. grunneigedom) I tillegg administrasjon av prod.nr. i registeret

Automatiske oppdateringar

Frå Brønnøysundregistra

Enh.reg – føretak og bedrifter

Statens kartverk

GAB/Matrikkel,tinglsyste heimelshavarar for grunneigedomar

Skattedirektoratet

Det Sentrale Folkeregisteret – namn og adresse for person

Landbruksforvaltninga føretar:

Koordinatfesting av føretak samt

samankopling av grunneigedomar til landbrukseigedeom (hov.nr.) Innlegging av nye einingar

Lreg - oppdatering

Eigedomar

Grunnopplysningar for relevante eiendommer (landbrukseiendommer) blir henta inn via sakshandamarar hos kommunar, FM og Ldir,

Blir oppdatert fra Matrikkelen éin gong pr døgn, samt blir supplert med eigne data i Landbruksdirektoratet

Foretak/bedrifter.

Grunnopplysningar for relevante føretak/bedrifter blir henta/oppdater frå Enhetsregisteret éin gong pr døgn

Personar.

Grunnopplysningar for relevante personar blir henta inn via sakshandsamarar hos kommunar, fylkesmenn og Landbruksdirektoratet.

Blir oppdatert frå Det Sentrale Folkeregisteret 5 gong pr år

Kontinuerleg ajourhald av AR5

Oppdaterte arealopplysningar i gardkart og Landbruksregister forutset eit opppdatert kartgrunnlag.

Kommunen må fortsatt oppdatere arealressurskartet AR5

Oppdatering av kva gunneigedomar som er knytta til kva for hovudnr oppdaterast i Landbruksregisteret

Eigedomsinfo må haldast oppdatert i Matrikkelen Jordregisteret

• Er ein rapport som viser areal pr. grunneigedom på bakgrunn av kartopplysningar

• Bruka til oppdatering av Landbruksregistreet

• I slutten av september 2018 –massivoppdatering av arealtal i Landbruksregisteret frå jordregister –klar til 1. okt.

Vise Landbruksregisteret LIVE?

Oversikt

Matrikkelvask

Jordregisteroppdatering

Landbrukseigedom

Viser alle grunneigedomar på same eigarhand

Grunneigedom

Må vere påført areal for at det skal oppsummerast på hov.nr.

Føretak – org.nr

Har ei eller fleire bedrifter –ei må vere jordbruksrelatert og må vere aktiv Bedrift må vere registrert før ein kan knytte til hov.nr.

Hobbyføretak– ureg. id

Avkorting ^ved

feilopplysninger

Inger Skjerve Bjartnes

Avkorting ved feilopplysninger

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i

søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. (…)

Dvs. to vilkår som må vurderes innledningsvis

Skyldgrad / aktsomhet

Ført til/ kunne ha ført til urettmessig utbetaling av tilskudd

Bestemmelsen

Skal sikre forsvarlig forvaltning av felleskapets midler Skjerpe søkers aktsomhet

Tilskuddet kan avkortes , men det skal vurderes når de to vilkåra i forskriften er oppfylt

Det klare utgangspunkt er at tilskuddet skal avkortes dersom søker i det miste har vært uaktsom ved inngivelse av feilopplysningen

Avkortning ved feilopplysninger- forts

Aktsomhetsvurdering

Tilskuddsmottakerne etter forskriften er selvstendig næringsdrivende og det stilles derfor strenge krav til aktsomheten. Mottaker vil derfor sjelden kunne ha gitt feilopplysninger i aktsom god tro.

Dyrehold på telledato

Hvilke areal som er ute av drift

Hvilke areal som foretaket selv har drevet og høster Hvilke areal som har vært bortleid

Skyldformer

God tro - foretaket har hatt grunn til å tro at opplysningen er riktige Uaktsom – foretaket burde forstå at opplysningen var feil

Grov uaktsom – opptrådt klanderverdig og måtte forstå at opplysningen var feil Forsettlig –har oppgitt feil med viten og vilje

Avkortning ved feilopplysninger- forts

Mange reagerer på å bli

beskyldt for å være uaktsom, fordi dette er et begrep som ofte knyttes til alvorlige

hendelser

Derfor kan det være på sin

plass å forklare hva begrepene betyr i denne sammenheng, med utgangspunkt i teksten i rundskrivet

Avkorting ved feilopplysninger , forts

Dersom søker presiserer eller forklarer de reelle forhold i

kommentarfeltet i søknaden må avkorting vurderes i hver enkelt sak Dersom foretaket selv sier fra om feilen uoppfordret, uten at

forvaltningen har tatt kontakt med søker, bør ikke tilskuddet avkortes

Dersom foretaket opplyser om feilopplysningen for å unngå at den oppdages på en varslet kontroll, skal avkorting vurderes

Avkorting ved feilopplysninger , forts

Normer for avkorting

Der en feilopplysning er gitt simpel uaktsomt, kan det legges til grunn en standardisert avkortingsnorm. I det faktisk berettigede tilskuddet trekkes det fra et beløp tilsvarende den merutbetaling feilopplysningen i søknaden ville medført.

Der en feilopplysning er gitt grovt uaktsomt eller forsettlig ved del 1 eller del 2 av søknaden, er normen at det avkortes 30- 50 prosent av det

samlede tilskuddet som tilfaller foretaket. Denne normen gjelder kun for de tilfeller hvor tilskuddet beregnes på grunnlag av to registreringer. Beregnes hele tilskuddet på grunnlag av en registrering, skal samme norm som der det er gitt feilopplysning i både del 1 og del 2 av søknaden brukes.

Der en feilopplysning er gitt grovt uaktsomt eller forsettlig i både del 1 og del 2 av søknaden, er normen at det avkortes 60 – 100 prosent av det

samlede tilskuddet