OR-53-97.pdf (4.330Mb)

Statens vegvesen Oslo

Måling av nitrogenoksider _{og svevestØv} ved fire sterkt trafikkerte veier i Oslo,

vinteren ^L996197

Leif Otto Hagen og lvar Haugsbakk

)

NILU: OR 53/97 REFERANSE: 0-96111 DATO: SEPTEMBER 1997 ISBN: 82-425-0917-4

; ^::: r 't,f;llir$ïl

i,;l'''i'fl

á .LE

NItU ^{Norsk institutt} for luftforskning

Postboks 100, N-2007 Kjeller

DATO ISBN

SEPTEMBER 1997 82-425-0917-4

Måling av nitrogenoksider

og svevestøv ved fire sterkt trafikkerte ^veier i ^Osloo

vinteren ^{199 6197}

Leif Otto Hagen og lvar Haugsbakk

1

Innhold

Side

Sammendrag l.Innledning

2.

Generelt

om

luftforurensning fra trafikk

3.

Måleprogram

4.

Anbefatte luftkvalitetskriterier ... ^....17

5.

Meteorologiske forhold

...19

6.

Måleresultater, luftkvalitet...

^.,...21

6. 1 Nitrogendioksid (NOZ)... 3 9 9 .21

6.l.lOverskridelseravanbefalteluftkvalitetskriterier

...21

6.7 .2 }Jalvârs- og månedsmiddelverdier 6.1. .3 D ø gnniddelverdier 6. 1.4 Timemiddelverdier... 6.2 Svevestøv (PM2,5 og

PMlg) .29 .29

.'...'..,.,...23

.'.'....,.,,.,.'.26

...,...,'.,.'.27

6.2.I

Ov erskridelser av anbefalte

luftkvalitetskriterier

6.2.2 Halvärs- og månedsmiddelverdier 32 6 .2.3 D ø gnrridde lverdi er 6.2.4 Timemiddelverdier... 37

7.

Referanser...

... 39

Vedlegg

A Plott

av

timemÍddelverdier

av

NO2

...41

Vedtegg

B Plott

av

døgnmiddelverdier

av

NO2..

...47

Vedtegg

C Plott

av

timemiddelverdier

av

PMlg

...57

Vedlegg

D Plott

av

døgnmiddelverdier

av PM2,5 og

PM1¡

...61

Vedlegg

E Statistikk

over

timemiddelkonsentrasjoner

av NO2,

NO¡

og

PM1g..

...71

.36

NILU OR 53/97

Sammendrag

For femte

^vínter

på

rød

har NILU målt

konsentrasjoner uv nítrogenoksíder og svevestøv ved støsjoner nær

ftre

^sterkt

tratìkkerte

veier

í

Oslo; Kírkeveien, Tåsen

ved Store Ringvei,

Gømlebyen

ved

Strømsveien/lVlosseveien

og Veitvet

ved Trondheímsveíen.

Av økonomiske og praktiske årsaker ble det målt

ved

Mortensrud

og íkke

på

Veítvet

foruíge

^vínter (1995/96). Datø

frø Mortensrud

ble

stìlt tìl

dísposísjon av et prosjekt

NILU utþrte for

Vegdírektorøtet.

,S.lîTs ønbefølte

luftkvølítetskriterier for

^{NO2 og}

^{PMp ble}

overskredet ved

alle

målestasjonene vinteren,19.96/97.

Det vør

størst

frekvens av

overskrÍdelser av døgnmiddelkríteriet

for ^PMto

^ved

Kírkeveìen og

løvest

frekvens av

^overskrid-

elser av

døgnmìddelkríteríet

for NO2 ved Veine¡ Hølvårsmíddelkríteriet for

PM4s ble íkke

overskredet ved

noen

av stasjonene.

Luftkvøliteten í

Gamlebyen er betydelig hedret etter åpningen øv Ekebergtunnelen.

Tidligere

er det

i

enkelte

vintre

på enkelte stasjoner benyttet en målemetode

for

døgnmiddelverdier av NO2 som har

gitt for

høye verdier.

De to

siste vintrene er det benyttet metoder som

gir

sammenliknbare verdier på alle stasjonene.

NO2 (nitrogendioksid) _og PMle

þartikler

med diameter mindre enn 10

pm)

er de

to

luftforurensningskomponentene som hyppigst og

i

størst grad overskrider SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterier i ^{byer og}

tettsteder

i Norge i ^{dag. De}

^anbefalte

norske luftkvalitetskriteriene

for

NO2, PMz,s og PM16, samt grenseverdier/veiled- ende grenseverdier forEUlBØS-området er gitt

i

tabell

A.

Tabell

A:

Anbefalte norske

luftkvalitetslcriterierfor

NO2, PM2s og PMrc, samt grenseverdier/veiledende grenseverdier

for

EU/EØS-området (pS/*3)

Gjelder ved opphold i høyt belastet område, f.eks. veitunneler 98-prosentil av timemiddelverdier.

Median (50-prosentil) av timemiddelverdier.

98-prosentil av timemiddelverdier.

Veitrafikken er

den

viktigste kilden til

overskridelser

av

luftkvalitetskriteriene.

NILU

målte konsentrasjoner av NO2 og PM16 på fire trafikkbelastede steder

i

Oslo vinteren 1996197 som vist

i

Figur

A.

Midlingstid NOz PMr c PMrn Kommentarer

15 minutter

l

^time

24 timer 6 måneder

5001 100

75 50

70 40 30

Anbefalte norske luft kvalitetskriterier

1àr 1àr 1àr

2oo2 503

1 354

EUIEØS grenseverdi

EU lEØS veiledende grenseverdi

4

Tåsen

Veitvet Kirkeveien

Figur A:

Plasseríng av målestasjonene.

Målestasjonene

Kirkeveien,

Tåsen og

Veitvet

sto nær veikanten og representerer

derfor det

veinære

miljøet. I

^Gamlebyen

ble

trafikkmønsteret endret sommeren 1995

i

forbindelse med åpningen av Ekebergtunnelen. Avstanden

fra

stasjonen

i

Gamlebyen

til det nye

hovedveisystemet

er

større enn den

var til det

tidligere veisystemet.

Målingene er gjort på

oppdrag

fra

Statens vegvesen

Oslo som et ledd i

^etatens

overvåking av trafikkforurensningen.

Tilsvarende

målinger ble utført

vintrene 1992193,1.993194, 1994195

og

1995196 på de samme målestedene.

Måleresultater

av NOz

Tabell

B viser

frekvensen (prosent

av tiden)

med overskridelser

av

de anbefalte

luftkvalitetskriteriene for time- og

døgnmiddelverdi av NO2. Timemiddelverdier

over

100 pglm3

ble målt i ^l,7yo

av tiden ved Kirkeveien

og i

3,3yo av tiden ved Tåsen

(knapt

150

timer).

Døgnmiddelkriteriet pä 75 pglm3

ble

overskredet

i

0,6- 8,8o/o av tiden ved de

ulike

målestasjonene. De fleste overskridelsene ble målt ved Tåsen, mens

Veitvet

hadde færrest overskridelser. Gamlebyen hadde overskrid- elser

av

døgnmiddelkriteriet

i

^{l,9o/o av tiden}

⁽³

^ganger).

^Ved

^Gamlebyen

^var

^det

18 overskridelser vinteren

1994195.

Antall overskridelser er derfor

redusert betydelig som følge av omlegging av trafikken

i

området.

NILU OR 53/97

Tabell

B:

Frekvens (prosent av tiden) av overslcridelser av anbefalte

luft-

lwalitetskriterier

for

time- og døgnmiddelverdi av NO2 ved Kirkeveien, Tåsen, Gamlebyen

og

Veitvet vinteren 1996/97.

Stasjon Noz Noz

Timemiddelverdi

>100 _¡rg/m3 (%)

Døgnmiddelverdi

>75 _¡rg/m3 (/"1 Kirkeveien

Tåsen Gamlebyen Veitvet

1,7 3,3

4,4 B,B 1,9 0,6

Ved

Kirkeveien var det også færre overskridelser av de anbefalte

luftkvalitetskri- teriene for time- og

døgnmiddelverdi

av NO2 vinteren

1996197

enn

vinteren

1995196. Ved Tåsen økte

imidlertid

antall overskridelser.

Tåsen hadde en

middelverdi på

51

pg/m: i

vinterhalvânet 1996197.Dette

er

en

liten

overskridelse

av

halvårsmiddelkritenet

pã

50

pglm:. De

andre stasjonene hadde verdier under

kriteriet.

På grunn

av for

høye

verdier på

enkelte stasjoner enkelte år, er det vanskelig å si noe sikkert om

utviklingen

over

tid.

Figur

B

viser

imidlertid

at det reelle nivået på Tåsen har variert

lite fra

år

til

år med verdier

fra 47

pglmz

tll

52

þglmt

^som halvårsmiddelverdi.

Det

reelle nivået ved

Kirkeveien er

46-47 $glm3, og ved

Veitvet

er det vel 30 þglmt. Målingene

i

Gamlebyen tyder

på

at hafikkomleggingen

i

området har medført at halvårsmiddelverdien av NO2 er redusert fta

ca.50

¡rg/ml tidligere

til

30-35 _{¡tglmz nä.}

Halvårsm idde I konse ntrasjone r av NO2

Tåsen

^

¹⁰⁰

(t

E

EBo

c

.g

_tt ⁶⁰

.ÚL

Ë40

_o

øtr

920

N

9o

Ganlebyen Veitvet Kirkeveien

^ M

tr 1992i93 ø1993194 N ^1994/95

I

^1995/96

tr ^1996/97

Figur

B: Halvårsmiddelkonsentrasjoner av NO2 de fem ^siste vintrene (pg/ms).

Søyler med stjerner

(*)

over de

treførste

vinterene betyr at det er

målt

døgnmiddelverdier med TGS/ANSA-metoden. Denne metoden har

gitt

konsentrasjoner som er anslagsvis

25oÁþr

høye.

6

morgenrushet startet, se figur C. Tåsen hadde i gjennomsnitt litt

høyere konsentrasjoner enn Kirkeveien på dagtid, og morgenrushet startet

litt

tidligere.

Midlere døgnfordeling ^NO2, 01.10.96 - 31.03.97 70

60

^50

^(Ð

Ë40

ç

e

ö30 z

20 10 0

1 2 3 4 5 6 7 I I 1011 12131415161718192021222324 -

K¡rkeveien

-Tåsen

Figur C:

Gjennomsnittskonsentrasjon av NO2

over

"middeldøgnet" i perioden oktober 1996-mars 1997 ved Kirkeveien og Tåsen (pg/ms).

En sammenlikning med målinger ved Miljøetatens

bybakgrunnsstasjon ved

Nordahl Bruns gate viste middelverdier av NO2 L0-20% høyere ved

SVOs stasjoner

Kirkeveien og

Tåsen. Forskjellen

var

størst

ved

Tåsen.

Den viktigste

grunnen

til

denne

relativt lille

forskjellen mellom gatestasjonene og bybakgrunns- stasjonen er den kjemiske reaksjonen mellom NO og

tilgiengelig

03 (ozon)

i

lufta.

Selv om en

stadig større andel av

bilparken får

katalysator, som reduserer

NO- utslippet

vesentlig,

vil det likevel

som oftest være

tilstrekkelig NO i lufta til

^å

reagere med

03, slik

at denne reaksjonen er nesten

like effektiv

som

før.

Denne reaksjonen

gir

omtrent saÍrme NO2-bidrag over store deler av Oslo sentrum. Det

direkte utslippet av NO2 er

størst

i

^gatene,

^men gir likevel i gjennomsnitt

et mindre bidrag enn reaksjonen mellom

NO

og 03.

Måleresultater

av PMz,s og PM1¡

Halvårsmiddelverdiene av PM2,5 var godt under det anbefalte

luftkvalitetskriteriet

på

30

_þglmt på de stasjonene som hadde målinger av denne komponenten (Tåsen,

Gamlebyen og Veitvet). Alle

stasjonene hadde halvårsmiddelverdier

av

PM16

under eller lik det

anbefalte

luftkvalitetskriteriet pâ

40 $glm3, med den ^høyeste verdien ved Tåsen med

40

_þElmz. Ved Tåsen var middelverdien av PM16 70-75%

høyerc enn

ved Nordahl Bruns

gate. Denne

forskjellen

skyldes

i

^{hovedsak det}

direkte bidraget fra de nærliggende sterkt trafikkerte veiene. Alle de ^fire

stasjonene

hadde

høyerc

middelverdi av

PM16

enn ved Miljøetatens

stasjon

i

Nordahl Bruns gate. Forskjellen var minst på Veitvet (ca.25%).

Tabell

C viser

at det anbefalte

luftkvalitetskriteriet for

døgnmiddelverdi av PM1¡

ble

overskredet på alle stasjonene. Overskridelsene varierte fra ^7,4o/o av tiden ved

Gamlebyen (12

^ganger)

tll

L4,6yo

av tiden ved Kirkeveíen (26

ganger). Ved

Kirkeveien var det flere

overskridelser enn

vinteren

1995196, mens Gamlebyen hadde færre overskridelser enn

forrige vinter.

Tåsen hadde

saÍtme

frekvens av

NILU OR 53/97

overskridelser som

vinteren

1995196.

Ved Miljøetatens

stasjon

i Nordahl

Bruns gate

ble

kriterieverdien

på

70 p,glmt som døgnmiddelverdi overskredet

bare

én gaîg. Denne stasjonen er mindre eksponert

for

direkte

utslipp

fra

biltrafikken

enn de andre stedene.

Tabell

C:

Frekvens (prosent av tiden) av overslcridelser av anbefalt

luft-

kvalitetslcriterium

for

^{dø gnmiddelv erdi av PM}

^p

^{ved Kirkev eien,}

Tåsen, Gamlebyen og Veitvet vinteren 1996/97.

Stasjon PMro

Døgnmiddelverdi

>70 _¡rg/m3

(%o)

Kirkeveien Tåsen Gamlebyen Veitvet

14,6 13,7 7,4 9,8

Figur

D

og E viser halvårsmiddelkonsentrasjonene av henholdsvis ^PM2,5 og PM16 de

fem

siste vinterene. Stasjonen på Tåsen

har vist et stabilt eller

svakt økende

midlere

PM2,5-nivå

de fem

siste vintrene.

I

^Gamlebyen

^{er nivået}

^{redusert etter}

trafikkomleggingen.

Ikke alle

stasjonene har

hatt

målinger av ^PM2,5

hver

vinter.

På

Veitvet

ble det

ikke målt

verken PMz,s eller PM1¡

vinteren

1995196. På denne stasjonen synes

imidlertid

PM2,5-nivået å gå ned.

Ha lvårsm iddelkonsentrasjoner av PM2,5

25

9. 20 ts

3rs

Ð ti_q -g ^ro

to.

N

=bo.

0

Khkeveien Tåsen Gamlebyen Veitvet

N ^I 992/93 tr ^{I 993/94} ø1994/95

I ^{I 995/96}

N I 996/97

Figur D:

Halvårsmiddelkonsentrasjoner av PM2,5

defem

siste vintrene (pg/ms)

8

Halvårsm idde lkonsentrasjoner av PM I 0 60

6'50Ê

Þoo Ésoo

ã,0 Ëro

0

Kirkeveien Tåsen Gamlebyen Veitvet

N ^{I 992/93} tr ^{1 993/94} ø1594195

I ^1995/96

N 1996/97

Figur E:

Halvårsmiddelkonsentrøsjoner av PMls

defem

siste vintrene (¡tg/ms).

(D) betyr døgnprøvetaker.

(T) b etyr kontinuerli g regis

trering

(timemiddelkons entrasj oner).

Også

for PMls viser

stasjonen

på

Tåsen

et stabilt eller svakt

økende

nivå. I

Kirkeveien

har det også vært et

relativt

stabilt

nivå.

På

Veitvet har det

derimot vært en markert nedgang. Middelverdien

i

Gamlebyen har gått ned etter

hafikk-

omleggingen

i

1995, men er fortsatt høyere enn på Miljøetatens stasjon

i

Nordahl Bruns gate.

Det

ser derfor

ut til

at

biltrafikken

på det nye hovedveisystemet også

gir

et markert bidrag

til

PMrg på målestasjonen.

Timemålinger av

PM10

i Kirkeveien viste at de laveste

konsentrasjonene

i

gjennomsnitt

ble målt tidlig om

morgenen

før

morgenrushet startet, se figur F.

Målingene viste

små

forskjeller i

PM1g-konsentrasjonene

om

natten

de to

siste

vintrene. På dagtid og om kvelden var det

høyerc konsenhasjoner

i

^1996197.

Forskjellen var størst

i

perioden fra morgen-

til

ettermiddagsrushet.

Midlere døgnfordeling PMl0, ^{01.10. - 31.03.}

60 50

a'40

E

èt

930

c Ê. ^zo

10 0

1 2 3 4 5 6 7 I 9 ¹⁰¹¹ 121314151617 18192021222324 -

Kirkeveien 95/96

-

Kirkeveien 96/97

Figur F:

Gjennomsnittskonsentrasjon av PMrc

over

"middeldøgnet" _vintrene 1995/96 og 1996/97 ^ved Kirkeveien (pg/ms).

NILU OR 53/97

Måling av nitrogenoksider og svevestøv ved fire sterkt trafikkerte veier i Oslo, vinteren ^1996197

1. Innledning

På oppdrag fra Statens vegvesen Oslo har

NILU

^målt konsentrasjoner av nitrogen-

oksider og

^svevestøv

på fire steder vinteren

1996197,

Kirkeveien,

^Tåsen,

Gamlebyen og

Veitvet.

Målingene er en

del

av Oslo vegkontors overvakning av luftforurensningssituasjonen langs riksveinettet. .Målingene

er foretatt på

steder der planlagte veiutbygginger og omlegginger ventes å påvirke trafikksituasjonen.

Kombinert

med målinger

i

ettersituasjonen

kan

resultatene

derfor

benyttes

til

^å

dokumentere effekten med

hensyn'til

luftforurensning av de

ulike

veiprosjektene.

Det

ble

foretatt tilsvarende målinger

vintrene

1992193

(Ì.üLU

OR

6i94),

1993194

(Ì.üLU OR

^59194, revidert utgave), 1994195

(MLU

OR 52195)

og

1995196

(¡üLU oR

^s1le6).

2. Generelt om luftforurensning fra trafikk

Veitrafikk er den

største

kilden til ^lokale

luftforurensningsproblemer

i Norge i

dag. Dette skyldes bl.a. den sterke trafikkveksten og at mange er bosatt nær sterkt

trafikkerte veier. Oslo har flest

^personer

bosatt på

steder

der SFTs

anbefalte

luftkvalitetskriterier

(SFT, 1992) overskrides. Det er særlig de anbefalte

luftkvali-

tetskriteriene

for

NO2 og svevestøv (PM1s) som overskrides.

Innføring

av toveis- katalysator

på

personbiler, samt generelt forbedret motorteknologi,

har

redusert utslippene av CO betydelig. De anbefalte luftkvalitetskriteriene

for

denne kompo-

nenten overskrides nå bare langs veier med ekstremt høy trafikk, og

over- skridelsene

er ikke

store. Norge

har ikke

anbefalte

luftkvalitetskriterier for bly,

men EUs årsmiddelverdi overskrides heller

ikke

lenger, som følge av

innføring

av

blyfri

bensin.

I

bilavgassene finnes

i tillegg

en rekke andre komponenter som

ikke

er dekket

av

SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterier (VOC, PAH,

tungmetaller, N2O etc.).

Til

en viss grad fungerer NO2 og svevestøv som indikatorstoffer

for

disse.

Partikkelforurensningen langs veier stammer dels fra eksospartikkelutslipp og dels fra slitasje av veidekket. Slitasje av bildekkene

gir

også et bidrag, men dette er

lite

i forhold til

veidekkeslitasjen.

Det er ved bruk av piggdekk at

genereringen av veistøv

blir betydelig.

"Spesifikk piggdekkslitasje" angir

hvor mye

av veidekket som slites

vekk

ved kjøring

i

en kilometer med en personbil med piggdekk. Pigg- dekkslitasjen

varierer med

asfaltkvaliteten

(evt.

betongkvaliteten),

men ligger i

området 70-25 gram pr. personbilkilometer. Lastebiler med piggdekk sliter

vesentlig mer. Slitasj en øker med kjørehastigheten.

Eksospartiklene har i

^hovedsak

^diameter i

^{området 0,05-0,50}

_¡rm.

^Partiklene

består

i

hovedsak av organisk og uorganisk karbon, med et

lite innhold

av

bly

og

brom når blybensin

brukes. Eksospartiklene

er

helseskadelige

på grunn av sitt

10

Veistøvpartiklene har når man

ser

på en

massefordeling

i

^{hovedsak diameter}

større enn 10 pm,

slik

at de

ikke

er inhalerbare ved innånding via nesen. Mange av partiklene har

imidlertid

også diameter mindre enn 10

pm

og en del også mindre enn 2-3 _{¡rm. På} asfaltveier kan slitelaget av veidekket bestå

av

ca. 90olo stein, ca.

5o/o

"f/'Ier"

(steinstøv) og ca. 5% bindemidler (bitumen).

Når biler

med piggdekk

kjørt

på dette, slites steinene ned

til

små

partikler,

som sammen med

filler-

og

bitumenpartikler virvles opp som

støv.

En del av

støvet avsettes

på

veibanen

igien,

knuses

videre og

resuspenderes

i ^en

repeterende prosess.

Den

kjemiske sammensetningen

av

veistøvet avhenger av typen stein

og

bitumen som brukes.

Komponenter som kan finnes

i

større eller mindre grad er

PAH,

brom, kadmium,

krom,

mangan,

nikkel, bly,

vanadium

og zink. Alle

disse

vil ikke

nødvendigvis representere noe forurensningsproblem.

Svevestøv er

ikke

en homogen komponent

slik

som NO2, og det finnes flere måter ä angilmâle svevestøvkonsentrasjoner på. Med den målemetoden som er brukt her

på noen av

stasjonene,

skilles det mellom partikler som er

større/mindre enn

2,5

¡tm. Fraksjonen

mindre

enn2,5 _¡rm (PM2,5, også

kalt

finfraksjonen) inneholder

først og fremst

eksospartikler,

men

også visse mengder veistøv

når det er

tøft.

Denne fraksjonen

når ved pusting til

de nedre

luftveiene

(lungene). Fraksjonen

mellom

2,5

og

_{10 ¡rm} (PMz,s-ro også kalt grovfraksjonen) inneholder mest veistøv, og avsettes

i

de øvre luftveiene (nese,

mum,

svelg, bronkier). Summen av

fin-

og grovfraksjonen

kalles

PMro. Grovfraksjonen dominerer vektmessig

i

situasjoner

med tørre veier og mye veistøv, som er de

situasjonene

der

maksimalkonsen-

trasjoner av PM1¡ opptrer. Forholdsvis høye

PMls-konsentrasjoner

kan

også oppstå

i

situasjoner med vått veidekke og svært dårlige spredningsforhold.

I

slike situasj oner

vil

eksospartiklene dominere.

NO2-konsentrasjonene langs

veiene fär bidrag dels fra direkte NO2-utslipp fra trafikken,

dels fra

NO-utslipp

som oksideres

til

NO2 ved

hjelp

av ozon og dels

fra

NO2-bidrag

fra

andre

kilder

(nærliggende

veier, fyring, industri,

langtransport).

Spredningsforholdene betyr mye for hvilke konsentrasjoner som

oppstår.

Trafikken

langs

en gitt vei er

nokså

lik fra

dag

til

dag,

bortsett fra

vanasjoner hverdag-helg

og i forbindelse med

store utfartsdager.

De store

variasjonene

i

konsentrasjonsnivåene som

inntreffer,

er derfor

i

stor grad et resultat av variasjo- ner

i

spredningsforholdene (de meteorologiske forholdene).

3. Måleprogram

Følgende stasjoner

inngikk i

måleprogrammet:

Clemens'

^gate

i Gamlebyen.

Gamlebyen ble tidligere gjennomskåret av store

trafikkårer.

Målestasjonen

ble

belastet

fra

Loengbrua

ved sørlig vind og fra

Dyvekes

vei

oppover Lodalen

ved

nordøstlig

vind. Målingene

de

tre

første

vintrene har tjent som

førundersøkelse

i

forbindelse

med at

gjennomgangs-

hafikken skulle

legges

i tunnel

(Ekebergtunnelen).

Den nye

gjennomgangs- forbindelsen

ble

åpnet sommeren 1995. Dette

har

redusert trafikkmengden

i

målestasj onens nærområde betydelig.

a

NILU OR 53/97

a

Kirkeveien ved Marienlyst. Stasjonen er plassert langs en vei

med gjennomgangstrafikk og tette fasaderekker med

boliger,

selv

om

stasjonen er plassert på et punkt der det er et avbrudd

i

fasaderekkene. Målingene er

til

^en

viss

grad representative

for

forholdene langs store deler av

Kirkeveiringen

og tjener bl.a. som førundersøkelse

i

forbindelse med at oppgraderingen av Store

Ringvei

forventes ^å gi avlastning av Kirkeveiringen.

a

Store Ringvei på Tåsen.

Målestedet representerer

sterkt

belastede

boliger langs Ringveien. Som et ledd i utbyggingen av

Store

Ringvei

^planlegges

bygging av tunnel fra Ullevål Stadion til Nydalen. Store Ringvei vil bli omgjort til

lokalvei. Målingene tjener som førundersøkelse

i

forbindelse med detté.

Trondheimsveien

ved

Veitvet.

Dette er samme type målested som Tåsen. Det vurderes

tiltak for

å avlaste også denne veistrekningen, bl.a.

bygging

av tverr-

forbindelse til Øste Aker vei. Av

økonomiske

og

praktiske

forhold var

det

ikke mulig å

benytte dette stedet

vinteren

1995196.

I

stedet

ble det valgt

^å benytte mäledata fra Mortensrud på Europavei 6. Disse målingene ble

giort

på oppdrag for Vegdirektoratet.

Vinteren

^{1996197 ble} det igjen målt på

Veitvet.

Det ble ikke satt opp

egne meteorologiske stasjoner

vinteren

1996197

for

å sammenholde målinger av

luftkvalitet

og meteorologiske forhold. Meteorologiske data ble

imidlertid

registrert på

Hovin

som en del av Miljøetatens målinger.

I

dette

prosjektet er det bare sett på de ^generelle meteorologiske

forholdene sammenliknet med en

"normalvinter"

(30-års

middel). Til

dette er det hentet

inn

data

fraDet

norske meteorologiske institutts

(DNMIs)

stasjon på Blindern.

Stasjonsplasseringene er

vist i Figur l-Figur 4. Oversikt over

måleperiodene er

vist i Tabell

1. Målemetodene er

vist iTabell2.

Måleperiodene

var i

hovedsak

fra

1.10.1996-31.3.1997. Pä grunn av periodevise problemer med måleutstyret på

Veitvet ble det

der også

målt i ^april

^{1997. Ved}

Kirkeveien gikk

PMle-målingene

til midt i april

1997

lordí

dataoverføringspro- blemer medførte

bortfall

av måledata

i

første halvdel av oktober 1996.

I ^{rapporten er det} i ^{enkelte tabeller gitt}

månedsmiddelverdier

for hver

av månedene oktober

til

og med mars

(april).

Halvårsmiddelverdiene refererer

ikke

til et middel av

disse seks

(sju)

månedene, men

er

en

middelverdi av det

totale antall dager/verdier.

a

t2

Tabell I

: Måleprogramfor

luftkvalitet, vinteren 1996/97.

Tabell

2:

Måleimetoderfor nitrogenoksider og svevestøv.

Midlingstid Time Døgn

Stasjon NO, NO2, NO¡ PMro Noz PM2.5 og PMls

Kirkeveien Tåsen Gamlebyen Veitvet

01.10.-31,03.

01.10.-31.03.

15.10.-13.04

01 .10.-31 .03.

01.10.-27.04.

01.10.-31.03.

01.10.-31.03.

03.10.-27.04.

Kompo- nent

Måle- frekvens

lnstrument Metode Stasjon

Noz 24 h integrerte ptøver

NILUs automatiske luftprøvetaker;

0,7 m3/døgn

Nal dambbyen

Veitvet

NO, NOx, Noz

Kontinuerlig Monitor Labs Nitrogen Oxides Analyzer Model 8840

Kjemi- luminescens NO2-O3

Kirkeveien Tåsen PMz.sl

PMro

24 h integrerte ptøvet

Sierra Dichotomous prøvetaker

Virtuell impaktor Tåsen Gamlebyen Veitvet PMro Kontinuerlig TEOM Series 1400

Ambient Particulate Monitor

Tapered Element Oscillating Microbalance

Kirkeveien

NILU OR 53/97

N

I

100 200 m

0

{ s

I

I

Cleeeas

{a te

3 I I

J-

I

253/52

q $

q

I _I

_/

l:

t4

r-ì a

k

f

+

F jernsynshus

t t

ô o

'7 o L6l

v

¿

v

tu

È

a

%%

,r¡

Âpent

N

I

100 200 m

0

//t2\

ú)uru

I

mâlestasjon

>r _trafikklys

%

h"y1hr"

NILU OR 53/97

Figur 2: MåIestasionfor

luftl<valitet

i

Kirkeveien

o

/6 .t

Ili

I

s

I

;f].

.Tåsen

È[9

6"

n

_{Icisen s.}

\

Ç

D

^N ry

I

100 200 m

0

I

mâlestasion

>. _trafikklys WÀ nø¡nus

.-

-Ringveien-

-- ,

_o

È

_o

@a (D

oa

8m

.9m

Figur 3:

MåIestasjon

for

luftkvalitet

på

Tåsen.

r6

N

æ I

0

Skm

o

./

NILU OR 53i97

Figur 4: Målestasjonfor

luftlcvalitet

på

Veinet.

4. Anbefalte luftkvalitetskriterier

Ved

vurdering

av luftkvaliteten i et

område

er det vanlig å

sammenlikne målte

eller

beregnede konsentrasjoner

med

grenseverdier

for luftkvalitet. En

arbeids- gruppe oppnevnt av SFT

lai

1982 fram forslag

til

grenseverdier for

luftkvalitet for stoffene SO2, sot, NO2, karbonmonoksid (CO), fotokjemiske oksidanter

og

fluorider på grunnlag av

litteraturstudier

om

sammenhengen

mellom luftforu-

rensninger og skadevirkninger på helse og

miljø.

I 1992 gjennomførte en ny

arbeidsgruppe

oppnevnt av SFT en revisjon

av grenseverdiarbeidet

fta

L982. Resultatet av revisjonen er

lagt

fram

i

SFT-rapport

nr. 92:16, "Virkninger av

luftforurensning

på helse og miljø ^-'

anbefalte

luft-

kvalitetskriterier".

Et forkortet sammendrag fra denne rapporten er gjengitt nedenfor:

SFT-gruppen

har på grunnlag av litteraturstudier

beskrevet sammenhengen

mellom luftforurensning og

skadevirkninger

på helse og

vegetasjon (dose-

effekt-forhold) for

stoffene

nitrogendioksid (NO2),

nitrogenmonoksid _CNO),

ozon

(O3),

svoveldioksid

(SO2), svevestøv,

sure

aerosoler, karbonmonoksid

(CO), fluorider (F-), bly ^(Pb) og polysykliske aromatiske

hydrokarboner (PAH). Eventuelle effekter på materialer er også kort beskrevet.

For NO2, ozon, SO2, svevestøv, CO og fluorider har gruppen foreslått anbefalte

luftkvalitetskriterier med

hens¡m

til

helseeffekter.

For NO2, ozon,

SO2 og

fluorider har

gruppen

foreslått

anbefalte

luftkvalitetskriterier

med hens¡m

til

effekter på

vegetasjon,

og for fluorider er det i ^tillegg foreslått en

anbefalt grenseverdi med hensyn

til

virkninger på dyr.

Gruppen

har foreslått

anbefalte

luftkvalitetskriterier for

eksponeringsnivåer som man

ut

fra nåværende

viten

antar befolkningen

og

miljøet kan utsettes

for

uten at alvorlige skadevirkninger oppstår.

Det

er forsøkt å ta hensyn

til

sårbare grupper

i

befolkningen/sårbare plantegrupper,

og det er tatt

^hensyn

til

even- tuelle samspillseffekter

mellom

den aktuelle komponenten og de andre omtalte forurensning skomp onentene.

For flere av

komponentene innebærer

revisjonen ingen

vesentlige endringer

med hensyn til ^{hva som}

^anbefales

^som luftkvalitetskriterier. For

enkelte

komponenter derimot foreslår SFT-gruppen til dels betydelig

skjerpede anbefalte

luftkvalitetskriterier. Dette gjelder

spesielt

verdien som er gitt for

NO2 med hensyn

til

helseeffekter.

Hovedårsakene

til

at de anbefalte luftkvalitetskriteriene

for

en del komponenter

er skjerpet, er at nyere

undersøkelser

viser effekter på lavere nivåer

enn

tidligere ldent.

Dessuten

har

SFT-gruppen

når det gjelder de

helsebaserte

anbefalte luftkvalitelskriteriene funnet det ^påkrevet å anvende

^større

usikkerhetsfaktorer

for

enkelte av komponentene.

18

Ved

fastsettelse av de anbefalte luftkvalitetskriteriene med hensyn

til

helse er

det benyttet

usikkerhetsfaktorer

på mellom 2 og 5. Dette betyr at

ekspone- ringsnivåene

må

opp

i 2-5

ganger høyere enn de angitte verdiene

før

det med

sikkerhet er

konstatert skadelige effekter.

De

anbefalte

kriteriene kan

derfor

ikke tolkes slik

at

nivåer over

disse er

definitivt

helseskadelige, men det kan

heller ikke

utelukkes

effekter hos

spesielt sårbare

individer selv ved

nivåer under anbefalte luftkvalitetskriterier.

Arbeidsgruppen

gjør videre

oppmerksom

på at

forurenset

luft vanligvis

også

inneholder

andre skadelige komponenter

enn de som her eromtalt.

Over- holdelse av de anbefalte luftkvalitetskriteriene er derfor ingen garanti

for

at den forurensede

luft

er uten skadevirkninger.

I

Tabell 3 er det gjengitt de anbefalte norske luftkvalitetskriteriene for NO2, PMz,s

og

PM1s, samt grenseverdier

og

veiledende grenseverdier

for

NO2 gjeldende

for

EU/EØS-området. EUs grenseverdier er

for

tiden

til

revisjon. Verdiene er satt

ut

fra muli ge helsevirkninger.

Tabell

3:

Anbefalte norske

luftkvalitetslviterierfor

NO2, PMz,s og PM1s, samt gr ens ev er di er /v eil e d en d e gr en s ev er di er

for

^{E U/E Ø S - omr å det}

⁽

^p S/*3

)

Gjelder ved opphold i høyt belastet om¡åde, f.eks. veitunneler.

98-prosentil av timemiddelverdier.

' Median (5O-prosentil) av timemiddelverdier a 98-prosentil av timemiddelverdier.

EUÆØS-grenseverdier/veiledende grenseverdier

er gitt som

prosentilverdier.

EU|EØS-grenseverdien krever at 98 prosent av alle timemiddelverdiene av NO2

i

løpet av et år må være lavere enn 200 þglm3. Det betyr igjen at 2o/o av timemiddel- verdiene

kan

være

over 200 þglmt i

^løpet

av et

är,

og at det ikke er gitt

noen maksimalverdi. Det norske anbefalte

luftkvalitetskriteriet

betyr at maksimal time-

middelverdi ikke

skal

overskride

100 þglm3, som

er

et

betydelig

strengere krav enn grenseverdien

til

^EUÆØS.

^De

veiledende grenseverdiene

til

EUÆØS krever

at

50Yo

av

timemiddelverdiene

i ^{løpet av} et år skal

være lavere enn 50 _þElm3, mens 98o/o av timemiddelverdiene skal være lavere enn 135

þglmt.

Midlingstid Noz PMz.s PMro Kommentarer

15 minutter

l

^time

24 timer 6 måneder

5001 100

75

50 30

70 40

Anbefalte norske luftkvalitetskriterier

1âr 1àr 1àr

2002 503

1 gso

EUIEØS grenseverdi

EU lÊØS veiledende grenseverdi

NILU OR 53/97

5. Meteorologiske forhold

Tabell 4 gir en oversikt over de

generelle meteorologiske

forholdene i

Oslo

vinteren

1995196 sammenliknet

med

3O-årsperioden 1961-1990 ("norma1en").

Dataene er

fra DNMIs

stasjon på

Blindem. I

tabellen er det

for

hver måned

vist

middeltemperatar, nedbørmengde, oftest forekommende vindretning (og

hvor

stor prosent av tiden denne vindretningen forekom), midlere vindstyrke og

vindstille-

frekvens.

I

oktober 1996, februar 1997 og mars 1997 var det mildere enn normalt, mens det

var

kaldere enn

noÍnalt i

desember

1996.I

november 1996

ogjanuar

1997 var middeltemperaturen nær det normale.

Den totale nedbørmengden

i

perioden

oktober

1996-mars 1997 var 341

mm

som

tilsvarer

99o/o

av normal

nedbørmengde.

Det var mest

nedbør

i oktober

1996 (106 mm) og minst nedbør

i

mars (12 mm).

Vind fra

nord-nordøstlig

kant

hadde høyest

hyppighet i

oktober, november og desember 1996, mens

vind fra

sør-søwestlig kant hadde høyest frekvens

í

^januar,

februar og mars 1997. For vinterhalvåret under ett forekom

vind

fra nord-nordøst

oftest. Middelvindstyrken for hele vinterhalvåret var

2,6

m/s. Dette er

nesten sanrme

midlere vindstyrke som for de

samme månedene

i årene 196l-1990

(2,5 m/s). Det var

imidlertid

lavere frekvens av

vindstille

enn normalt.

Vinterhalvåret sett under ett

hadde

litt

høyere temperatur

enn normalt,

mens

midlere vindstyrke og den

totale nedbørmengden

var

som

nornalt. Vindstille- frekvensen var relativt lav. Disse meteorologiske forholdene skulle tilsi

spredningsforhold omtrent som eller

litt

bedre enn normalt.

z l.J t- o

€

{

Tabell

4:

Oversikt over meteorologiskeforholdved Blindern ^{i perioden} olctober 1996-mars 1997 sammenlihtet med normalperioden

196I-

r990.

Vindstillefrekvens (T,)

1961-90 13,0 15,9 20,0 17,0 18,5 11,8 16,0

1 996/97 1,6 2,5 4,0 5,6 2,7 4,8 3,6 Vindstyrke

(m/s) 1961-90

2,6 2,6 2,4 2,5 2,3 2,6 2,5

1 996/97 2,6 2,7 2,2 1,7 3,0 3,1 2,6 Hovedvindretning (30"-

seKor med forekomst i %) 1961-90 30" (20,5) 30. (26,4) 30" (26,8) 30. ^(28,1) 30. (24,9)

30 ^(22,01

30. (24,8) I 996/97

30" (19,4) 30" (39,2) 30" (31,5)

210 ^(13,7) 21O (24,1)

210 ^(22,6) 30" (21,3) Nedbør

(mm) 1961-90

84 73 55 49 36 47 344 1996/97

106 89 46 20 68 12 341 Temperatur

fc)

1 996/97 1961-90 6,3 0,7 -3,1 -4,3

4,0

-0,2 -0,8 7,6

0,3 -4,4

4,0

-0,4 2,3 0,2 Parameter

Màned Oktober November Desember Januar Februar Mars

Oktober-mars

6. Måleresultater, luftkvalitet

I

dette

kapitlet gis det et kortfattet

sammendrag

av

luftkvalitetsmålingene ved

Kirkeveien,

Tåsen, Gamlebyen

og Veitvet for vinterhalvåret

1996197. Timevise middelverdier av NOz ved Kirkeveien og Tåsen er

vist

grafisk

for

hver stasjon og måned

i

^vedlegg

A.

Vedlegg

B viser målte og

beregnete døgnmiddelverdier av NOz ved

Kirkeveien,

Tåsen, Gamlebyen og

Veitvet.

Ved

Kirkeveien

og Tåsen er døgnmiddelverdiene

beregnet som gjennomsnittet av de målte

timemiddel- verdiene.

Timevise middelverdier av

PMls'ved Kirkeveien

er

vist i

vedlegg

C.

Vedlegg

D viser målte

døgnmiddelverdier

av

PM2,5

og PMls ved

Tåsen, Gamlebyen og

Veitvet og

døgumidelverdier av PM16 beregnet

av

de målte timemiddelverdiene ved Kirkeveien.

Tabell 5 viser

datadekningen

i

^prosent

for

luftkvalitetsmålingene. Tåsen hadde 100% datadekning både

for

NO2, PMz,s

og PMle i

perioden

oktober

1996-mars 1997.

For

PMro ved Kirkeveien

og alle

parametre ved

Veitvet

er datadekningen beregnet

i forhold til

^perioden oktober 1996-apnl 1997

i

det målingene ved disse stasjonene fortsatte ut

i

april for å få seks måneders data

i

alt.

Tabell

5:

Datadelcning i

prosentfor

luftkvalitetsmålingene ved Kirkeveien, Tåsen, Gamlebyen og Veitvet

i

vinterhalvåret 1996/97.

Døgnmiddelverdier beregnet ut fra timemiddelverdier

6.1 Nitrogendioksid (NOt

6. 1.

1

Over ^s krídels er øv ønb efulte

luftkvølitetskríterier

Tabell 6

gir et sammendrag av måleresultatene

for

NO2

i

vinterhalväret 1996197.

Tabellen viser at tre av stasjonene hadde halvårsmiddelverdier under det anbefalte

luftkvalitetskriteriet på

50

ll9lm3, mens

Tåsen hadde

en middelverdi rett

over

kriteriet

(51

pglm:). De anbefalte luftkvalitetskriteriene for time- og

døgn-

middelverdi

av NO2 på henholdsvis 100

$glmt

^og

⁷⁵

^þElmt

^ble

overskredet som

vist i Tabell 7.

Timemiddelverdier

over

100 pglm3 ble

målt i

^{\,7o/o av}

^tiden

^ved

Kirkeveien og i

^3,3o/o av tiden ved Tåsen. Døgnmiddelkriteriet

ble

overskredet

i

0,6-8,80/0

av tiden. De

fleste overskridelsene

ble målt ved

Tåsen, mens

Veitvet

hadde færrest overskridelser.

Stasjon Noz

timedata

Noz døgndata

PMz.s døgndata

PMro timedata

PMro døgndata Kirkeveien

Tåsen Gamlebyen Veitvet

100 100

100.

100*

87,9 83,5

100 89,0 82,1

97,3 84,0*

100 89,0 82,1

N)l\) zt.

F

,ò\¡

Tabell6:

Statistikkþr

målingene av NO2vinteren 1996/97 ved Kirkeveien, Tåsen, Gamlebyen og I/eitvet.

(D) _betyr målinger med døgnprøvetøker. (T) betyr målinger med kontinuerlig registrerende instrument (timemiddelverdier).

Tall i parentes betyr usilcre verdíer på grunn avJå målinger.

Anbefalte luftkvalitetskriterier for NO2: - Timemiddelverdi: 100 - Døgnmiddelverdi:

Ant. obs.

(timer) 744 720 744 744 672 744 4 368

7M 720 744 744 672 744 368 4 Antall time-

middelverdier

>100 uo/m3 0

1

25 39 10 0 75 2 8 40 70 18 6 144 Maks. time-

middelverdi (uq/m3)

82 109 135 r59 121 95 159 101 119 142 175 135 121 175 Ant. obs.

(døgn)

31 30 3'l

31

28 31 182 31 30 31 31 28 31

182

31 30 31 (121

25

31 160 31 30 28 (4',) 26 31 27 177 Antall døgn-

middelverdier

>75 ug/m3 0 0 2 5

1

0

I

0

1

4

I

1 1

16 0 0

1

(2) 0 0 3 0 0 0 (1)

0 0 0

1

Maks. døgn- middelverdi

(uq/m3) 50 67 89 103 77 69 103 68 76 98 96 77 76 98 42 60 101 (e2)

59 53 101 46

51 57 (77)

61 53 50 77 Måneds-

middelverdi (uq/m3)

37 43 46 60 49 47 47 45 45 50 64 51 51 51 26 35 39 (s0)

33 28 33 28 30 32 (58)

37 31 27 31 Måned

Stasjon

Oktober 1996 November Desember Januar 1997 Februar Mars

Oktober 1996-mars 1997 Kirkeveien

fi)

Oktober 1996 November Desember Januar 1997 Februar Mars

OKober 1996-mars 1997 G)

Tåsen

OKober 1996 November Desember Januar 1997 Februar Mars

Oktobert996-mars 1997 Gamlebyen

(D)

OKober 1996 November Desember Januar 1997 Februar Mars April

Oktober 1996-april 1997 Veitvet

(D)

Tabell

T Frelwens (prosent av tiden) av overslcridelser av anbefalte luftkvalitets lviteri er

þr

^{time- og dø} gnmiddelverdi av N _{O 2} ^v ed Kirkeveien, Tåsen, Gamlebyen

og

Veitvet vinteren 1996/97.

Stasjon Noz Noz

Timemiddelverdi

>100 _Pg/m3 (V")

Døgnmiddelverdi

>75 _¡rg/m3 (%) Kirkeveien

Tåsen Gamlebyen Veitvet

1,7 3,3

4,4 8,8 1'9 0,6

Halvårsmiddelverdiene pâ,47 pglm3 ved

Kirkeveien og 5l ¡tglmt ved

^{Tåsen var}

litt høyere enn ved Miljøetatens

stasjon

Nordahl Bruns

^{gate (43}

pglm:).

Ved

Nordahl Bruns gate ble de anbefalte luftkvalitetskriteriene for time-

og døgnmiddelverdi

av

NO2 overskredet

i

henholdsvis

0,8% av tiden og

0,7%o av

tiden,

dvs. færre overskridelser enn

i Kirkeveien

og på Tåsen.

Imidlertid var

det ingen målinger ved Nordahl

Bruns

^gate

i

^perioden 20.1I.1996-21.1.1997 på grunn

av instrumentfeil. Med målinger

også

i

denne perioden

ville

antagelig halvårs- middelverdien

blitt ca.45

$glm3, og antall overskridelser

vill

vært noe høyerc.

Grenseverdier og veiledende grenseverdier for EUÆØS-området ble

^ikke

overskredet ved noen

av

målestasjonene. Medianverdien

av

timemiddelverdiene

(50-prosentil) var 46 ¡tglmt ved Kirkeveien og

50

¡rg/m: ved

Tåsen, mens 98- prosentilverdien av timemiddelverdiene

var knapt

100

¡rglml

^ved

Kirkeveien

og

vel

110

þglmt ved

Tåsen, se

Figur 9 ^på

^side

28. De

veiledende grenseverdiene innen EUÆØS-området er 50 pglm3 som S0-prosentilverdi

og

135

þglmt

^{som 98-} prosentilverdi. Medianverdien på Tåsen var altså

lik

den veiledende grenseverdien innen EU/EØS-området.

6.1.2 Halvårs-

og månedsmiddelverdíer

Maneds-

og

halvårsmiddelverdiene av NO2 er

vist i Tabell 6 og Figur 5.

Tåsen hadde den høyeste halvårsmiddelverdien med

51

_þglm3

og

den høyeste måneds- middelverdien med

64

_¡tglmt i

januar

_1997.De laveste månedsmiddelverdiene var

i oktober

L996, bortsett

fra Veitvet

som hadde den laveste middelverdien

i april

1997

(27 Fglmt¡.

^{På grunn}

av få

målinger

i ^januar

1997 pä

Veitvet, er

middel- verdien for denne stasjonen ikke vist

i

Figur 5 for denne måneden.

24

Kirkeve ie n

Okt'96

Nlov

'96

^Des

'96

^Jan

'97

^Feb

'97 fi4ar'97

^Apr'97

Tåsen

Okt'96

^Nov

'96

^Des

'96 Jan'97

^Feb

'97 fiibr'97

^Apr'97

Gamlebyen

Okt'96

l'.lov

'96

^Des

'96

^Jan

'97

^Feb

'97 il/ar'97

Apr '97

Veitvet

Okt'96

^Nov

'96

^Des

'96

^Jan

'97

^Feb

'97 N¡ar'97

Apr'97

Figur 5:

Måneds- og halvårsmiddelkonsentrasjoner av NO2

i

vinterhalvåret 1996/97

(ust*t¡.

70 60

ÐsoÈ Èt 40

;30 220

10 0

70

îso

_È 60 È,40

;30 220

10 0

70 60

ÊuoÈ,40

;30

9,2010 0

70

^60

P50_È È,40

;30 220

10

0

halvårsmiddel: 47

halvärsmiddel: 51

halvàrsmiddel: 33

halvàrsmiddel: 31

NILU OR 53/97

Halvårsmiddelverdiene de

fem

siste vintrene er

vist i Tabell 8

og

Figur 6.

Sam-

menlikning

av

ulike

målemetoder

for

NO2

for

noen år siden viste at den tidligere

brukte

metoden

for

døgnmiddelverdier

har gitt for høye verdier. Det er ikke

gjennomført koneksjon av de tidligere måleresultatene, da korreksjonsfaktoren er

noe usikker.

Verdiene

må

anslagsvis divideres

med en faktor

1,25,

og

kanskje ennå noe mer.

NILU har

de siste årene

brukt

Nal-metoden

for

døgnprøvtaking.

Sammenliknende målinger

i Nordahl

Bruns gate har

vist ^god

overensstemmelse

mellom

denne metoden,

kontinuerlig

registrerende prøvetaking og passive prøve- takere.

Tabell

8:

Halvårsmiddelkonsentrasjoner av NO2 vintrene 1992/93-1 996/97

fus/*t¡'

Stasion 1992193 1993194 1 994/95 1995/96 1996/97 Kirkeveien

Tåsen Gamlebyen Veitvet

551 52 621 471

70' 47 771 631

67'

721 50 611

46 49 45

47 51 33 31

t)

Målt som døgnmiddelverdier med TGS/ANSA-metoden. Denne metoden har gitt for høye konsentrasjoner.

Ha lvå rsm idde ^I konse ntrasjone r av NO2

Tåsen

^

¹⁰⁰

a) E

EBo

tr

.q

⁶⁰

tn(ú

Ë40

_o

trtt,

ç20

ôt

o ZU

Ganlebyen Veitvet Kirkeveien

M

*Øik

^{tr 1992/93}

ø1993t94 N ^1994/95

I

^1995/96

tr ^1996/97

Figur

6 Halvårsmiddelkonsentrasjoner av NO2 defem siste vintrene (pg/ms).

Søyler med stjerner

(*)

de

treførste vintrene

betyr at det er målt døgnmiddelverdier med TGS/ANSA-metoden. Denne metoden har

gitt for

^{høye kons} enstrasj oner.

På grunn av problemene med TGS/ANSA-metoden er langtidstrenden

på målestasjonene

usikker. Imidlertid ser det ut til ^at reelle nivået på

Tåsen har

variert lite fra

år

til

år med

verdier

fra

47 þglmt til52 _þglmt

som halvårsmiddel-

verdi. Det

reelle nivået ved

Kirkeveien er

46-47 þglm3, og ved

Veitvet

er det vel 30 _¡rglmr.

Nedgangen i Gamlebyen de siste ^årene kan ses i sammenheng

med

26

bygård (se Hagen og Haugsbakk, 1996). Målingene vinteren 1996197 tyder på at

trafikkomleggingen i

^området

har medført at

halvårsmiddelverdien

av NO2

er redusert fra

50

^pglm3 tidligere

til

30-35 þg/m3 nå, dvs. ^en betydelig reduksjon.

6.

1.3

Døgnmíddelverdier

Maksimale

døgnmiddelverdier av NO2

og antall

overskridelser

av det

anbefalte

luftkvalitetskriteriet

for hver måned er

vist i

Tabell 6.

Maksimale døgnmiddelkonsentrasjoner de fem siste vintrene er

vist i Tabell

9 og

Figur 7.

Pä

grunn av

usikre data med TGS/ANSA-metoden,er trenden usikker, men data

fra Kirkeveien

og Tåsen synes å vise nokså stabile maksimale verdier.

Gamlebyen

viste markert

nedgang

de to

siste vintrene, antagelig

som følge

av

trafikkomleggingen i ^{området. Veitvet har} lavere maksimale verdier

enn Kirkeveien og Tåsen.

Tabell

9:

Malæimale døgnmiddelkonsentrasjoner av NO2 vintrene I 992/93- 1996/97 (pg/m3), samt dato da disse inntraff vinteren 1996/97.

Målt som metoden har gitt for høye konsentrasjoner

Figur

7 Malcsimale døgnmiddelkonsentrasjoner av NO2 defem siste vintrene

fuSl*s).

^{Søyler med stjerner}

(*)

de

treførste

vintrene betyr at det er målt døgnmiddelverdier med TGS/ANSA-metoden. Denne metoden

har

gitt

for

^{høye kons} entrasj oner.

Den høyeste døgnmiddelverdien ved Miljøetatens stasjon i Nordahl Bruns gatevar 83

¡rglrn:,

^soln

var

noe lavere erur

i Kirkeveien

og på Tåsen.

Imidlertid

mangler

det

som

nevnt målinger i

^perioden 20.1I.1996-21.1.1.997.

I

^{denne perioden kan}

den maksimale døgnrtiddelverdien ha vært høyere.

Stasjon 1992t93 1 993/94 1994/95 '1995/96 I 996/97 Dato for maksimal døgnmiddelkonsentrasjon

vinteren 1996/97 Kirkeveien

Tåsen Gamlebyen Veitvet

1 301 94 167' 1z2t

M41 98 17ot 12g1

161 ¹ 1431 125 112'

110 107 84

103 98 101 77

08.01 .1997 21.12.1996 19.12.1996 29.01.1997

Maksimal døgnm idde I konse ntrasjon hver vinte r

tro

]t

aú

Ë9.

õ-ts

9È,

O.=

..Y

N

o z

200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0

t+7Zl tr 1992/93

ø1993t94 N ^1994/95

I

^1995/96

tr ^1996/97

Kirkeveien Tåsen Ganlebyen Veitvet

NILU OR 53/97

6,1,4

Timemiddelverdíer

Vinteren

1996197

ble det målt timemiddelverdier av NO2 ved Kirkeveien

og

Tåsen. Som tidligere vintre var de fleste

timemiddelverdiene

i området

50- 75

pglmt.

Frekvensfordelingen på de to stasjonene var nokså

lik

(Figur 8).

Figur

9

viser

de

kumulative

frekvensfordelingene.

EUs

grenseverdier/veiledende grense-

verdier for

5O-prosentil

og

98-prosentil (2-prosentil

på

figuren)

ble overholdt

på begge stasjonene, men medianverdien

på

Tåsen

var lik EUs

veiledende grense-

verdi.

SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterium på

100

pglm: ble

overskredet

i

^1,7%o

av

tiden

og3,3o/o av tiden ved henholdsvis Kirkeveien og Tåsen. Ved Miljøetatens stasjon

i

Nordahl Bruns gate

ble

denne verdien overskredet

i

0,7yo av tiden, men

her mangler det målinger i ^perioden

20.11.1996-21.1.1.997. ,Det

reelle

antallet overskridelser var derfor antagelig større

i

Nordahl Bruns gate.

r.RE K\¡E}TS _!' _{ORD E L} I}¡G

l-5 10

o 35

25 20

do

(â

B

E]

ú

Ê{

30

5

o

o

lt.

or)

o$ oo o

N

orl o

orl o

N

orl r. F(EK\¡ENS -T' ^{ORD E L} ING

35

do

(/)

$

M Él

t

h 30 25 20 15 10 5

o

o o o o o

Kirkeveien, ruO, (Ug/m.)

Tåsen, NO, (¡rg/m3)