32-2000-loh.pdf (5.444Mb)

Statens vegvesen Oslo

Måling av luftkvalitet

ved to sterkt trafikkerte veier i Oslo

vinteren ^199912000

Leif Otto Hagen og Ivar Haugsbakk

.ta

-)

NILU: OR 3212000 REFERANSE: 0-99123 DATO: AUGUST 2000 ISBN: 82-425-1188-8

, .L,

NItU ^{Norsk institutt} for luftforskning

Postboks 100, N-2027 Kjeller

1

Innhold

Side

Innhold I

Sammendrag... ...3

I Innledning... ...11

2 Generelt om luftforurensning fra trafikk ...11"

3 Måleprogram... ...,...12

4 ^Anbefalte luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier...16

5 MeteorologÍske forhold... ...L7

6 Måleresultaterr luftkvalitet... ...,.t9

6. 1 Nitrogendioksid (NOz)...

6.1.1 6.1.2 6.r.3 6.t.4

Overskridelser av Nasjonalt mål og EUs nye grenseverdier..

Overskridelser av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier ...

Måneds- og halvårsmiddelverdier...

DPgnmiddelverdier

20 20 20 22 24 24

2l

21 27 30 32 34 37

5t 5t

38 38 38 38 6. 1.5 Timemiddelverdier...

6.2 SvevestØv (PMz,s og PM16)...

6.2.1 Overskridelser av Nasjonalt mål og EUs nye grenseverdier..

6.2.2 Overskridelser av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier...

6.2.3 Måneds- og halvårsmiddelverdier...

6.2.4 Døgnmiddelverdier

6.2.5 Timemiddelverdier...

Karbonmonoksid (CO)...

6.3.I Overskridelser av EUs forslag til nye grenseverdier ...

6.3.2 Overskridelser av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier..

6.3.3 Måneds- og halvårsmiddelverdier...

6.3

6.3.4 Dggnmiddelverdier

6.3.5 8-timers middelverdier....

6.3.6 Timemiddelverdier...

7 Referanser...

Vedlegg A Plott av timemiddelverdier av NO2...

Vedlegg B Plott av døgnmiddelverdier av NO2..

Vedlegg C Plott av timemiddelverdier av PM2,5 og PM1s...

Vedlegg D Plott av døgnmiddelverdier av PM2,5 og PM1s..

Vedlegg E Plott av timemiddelverdier av CO Kirkeveien Vedlegg F Plott av maksimale 8-timers middelverdier av CO

Kirkeveien ^(beregnet av timemiddelverdier) 75 Vedlegg G Statistikk over timemiddelverdier av NO2, NO*, PM2,s, PMro

og CO... ...79

4t

43 49 55 ó5

7l

NrLU

2

NILU

32/2000

3

Sammendrag

For 8. vínter på rad har NILU målt konsentrasjoner av nitrogenoksider og svevestþv ved stasjoner nær sterkt trafikkerte veier i Oslo. Målingene i

1999/2000 ble utþrt ved Kirkeveien og Tåsen ved tid.ligere Store Ringvei. Denne vinteren ble det også målt karbondioksid ved Kírkeveien.

Regjeringens Nasjona.le mål og EUs nye grenseverdi for timerniddelverdi av

NOz ble overholdt med god mørgin både ved Kirkeveien og ^Tåsen i

vinterhalvåret 1999/2000. Også EUs foreslåtte grenseverdi for ^{CO ble overholdt}

med god mørgin ved Kírkeveien. Nasjonalt mål for dggnmiddelverdi av PM16 som fgrst ^skøl overholdes frø ^{2010 ble} overskredet ved begge målestøsjonene,

mens Nasjonalt mål som skal overholdes fra ^{2005 ble} overskredet ved Kirkeveien.

EUs grenseverdíer for ^{NO2 og CO ble} overholdt med god mørgin. Grense- verdien for ^{PMls som} fgrst ^skal overholdes fra ^{2010 ble} overskredet, mens grenseverdien _sotn skal overholdes frø ^{2005 ble overholdt ved} Kírkeveien,

SFTs ønbefølte luftkvølitetskriterier for NO2 og PM16 ble overskredet ved begge målestasjonene vinteren 1999/2000. Det var stþrst frekvens av overskridelser av dggnmiddelkriteriet for ^{PMls ved} Kirkeveíen (30,IVo av målingene). Målingene víste et økt nivå ^{av PMro} vinteren 1999/2000 i forhold til vinteren 1998/99 ved Kirkeveien tíl tross for ^{þkt bruk av piggfrie dekk. I-a.nge períoder} med børe og tØrre veier på ettervinteren, særlig i mørs 2000, har gitt optimøle forhold for

slitasje av asfalten med piggdekk og oppvirvling øv stþv fra. ^{veibønen og}

veískuldrene. Trafikkomleggingen ved Tåsen i november 1999 har med.ført klart reduserte konsentrøsjoner der både av PMro og NOr. Sf'Ts anbefølte luft- kvøIitetskriteríerfor CO ble overhold med god margin ved Kirkeveien.

NO2 (nitrogendioksid), PMz,s og ^PM16 (partikler med diameter mindre enn henholdsvis 2,5 Fm og ¹⁰ _¡rm) er de luftforurensningskomponentene som hyppigst og i st@rst grad overskrider SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier i byer og tettsteder i Norge i dag. Veitrafikken er den viktigste kilden til overskridelser av luftkvalitetskriteriene.

NILU målte konsentrasjoner av NO2, PM2,5, PMro og CO ^på to trafikkbelastede steder i Oslo (ikke PMr,, og CO på Tåsen) vinteren 1999/2000 som vist i Figur A.

Målestasjonene Kirkeveien og Tåsen sto nær veikanten og representerer derfor det veinære miljøet. Målestasjonen på Tåsen står i et område hvor det tidligere har pågått anleggsarbeid i forbindelse med veiombygging. Den nye Tåsen-tunnelen ble åpnet for trafikk i november 1999.

Målingene er gjort på oppdrag fra Statens vegvesen Oslo (SVO) som et ledd i etatens overvåking av trafikkforurensningen. Tilsvarende målinger er utført i vinterhalvårene 1992193-1998/99 ved 3-4 målestasjoner hver vinter.

NILU

32t2000

4

Tabell A:

Figur A: Plassering av målestasjonene.

Grenseverdier for NO2, PM10, PMr,, og CO

S

FT s anb efolt e luftkv alit

^t

kr it

ri

r, N

sj

nal e måL, F

r ur en

nin

- lovens tiltaks- og kartleggingsgrenser og EUs nye grenseverdier for

Iuftkvalitet med hensyn til virkning på helse. Grenseverdiene er gitt i

pg/m3, unntatt CO som er i mg/m3.

) Skal overholdes innen

) Skal overholdes innen

1

2

0.

.20 .2005.

NILU OR 32t2000

Tåsen

Kirkeveien

Stoff Midlinqstid

time

timer 24limer 6 mnd Ar

Noe SFTs anbefalte luft-

kvalitetskriter¡er 100 75 50

Nasjonalt mål (og antall tillatte overskridelser)

150')

(8 pr. år) Forurensningslovens

tiltaksqrense

Forurensningslovens

kartleooinosorense 200

EUs nye grenseverdier (og antall tillatte overskridelser)

20or)

(18 pr år)

4o')

PMlo SFTs anbefalte

I

uftkvalitetskriterier 35

Ny verdi skal utarbeides Nasjonalt mål

(og antall tillatte overskridelser)

50')

(25 pr. år)

50t)

(7 or. àr\

Forurensningslovens

tiltaksorense

Forurensningslovens

kartleooinosorense

EUs nye grenseverdier (og antall tillatte over- skridelser)

Verdiene for 2010 er veiledende

50'r

(35 pr. år)

50')

(7 pr. âr)

4o"l 20')

PMo r SFTs anbefalte luft-

kvalitetskriterier 20

Ny verdi skal utarbeides

co SFTs anbefalte luftkvalltetskriterier

25

EUs forslag til nye orenseverdier

10")

5

Måleresultater av NO2

Regjeringens Nasjonale mål for timemiddelverdi av NO2 på 150 pglm: med 8 tillatte overskridelser i året (som skal overholdes innen 2010) ble ikke over- skredet ved noen av målestasjonene vinteren 1999/2OOO. Hgyeste timemiddelverdi var 138 ltglmz ved Kirkeveien og 123 ¡tglmt ^{ved Tåsen. Den 8. høyeste time-} middelverdien var 125 ¡tg/mz ved Kirkeveien og 100 pglm: på Tåsen.

EUs nye grenseverdi tillater 18 timemiddelverdier over 200 _ltglm3 i året. Denne verdien ble derfor overholdt med god margin vinteren 199912000 både ved Kirkeveien og på Tåsen. Den 18. hpyeste timemiddelverdien var 118 pg/mr ved Kirkeveien og 96 trtg/mt på Tåsen.

Tabell B viser frekvensen (prosent av tiden) med overskridelser av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier for time- og dggnmiddelverdi av NO2. Timemiddelverdier over 100 !-rglm¡ ble målt i l,JVo av tiden ved Kirkeveien og 0,27o av tiden ved Tåsen. Døgnmiddelkriteriet pä _{75 þglmz} ble overskredet i ^{2,3Vo av tiden ved}

Kirkeveien, mens det ikke var noen overskridelser ved Tåsen. Redusert trafikk forbi målestasjonen ved Tåsen fra november 1999 har redusert NOr-konsen- trasjonene merkbart der.

Det var litt flere overskridelser av de anbefalte luftkvalitetskriteriene for time- og døgnmiddelverdi av NOz vinteren I999/2OOO enn vinteren 1998/99 ved Kirkeveien. Den hgyeste timemiddelverdien var 138 Vglmt.

Kirkeveien hadde en middelverdi på 44 _¡tglm3 i vinterhalväret 199912000. Dette er

litt under halvårsmiddelkriteriet fra SFT på 50 Vglm3.

Middelverdien på Tåsen var 39 pg/m3. Figur B viser at Tåsen hadde en noe nedgang i NOr-nivået siste vinter, mens nivået ved Kirkeveien Økte litt. Ved Helsevernetatens bybakgrunnsstasjon Nordahl Bruns gate var middelverdien av

NO, omtrent uforandret fra 1998199 til1999/2000.

Tabell B: Frekvens (prosent av tiden) av overskridelser av anbefalte luft-

kvalitetskriterier for ^{time -}

^{g dg gnmiddelv erdi av N O,}

ed Kirkev eien og Tåsen vinteren 1999/2000 (oktober-mars). TalI ⁱ parentes gjelder

p erioden oktob er- april.

Stasjon Noz Noz

Timemiddelverdi

>100 _Pg/m3 (%)

Døgnmiddelverdi

>75 _Pg/m3

(/ù

Kirkeveien Tåsen

1,7 ^(1,6) 0,2 ^(o,2)

2,3 (1,9)

0,0 ^(0,0)

NILU

6

Figur B: Halvårsmiddelkonsentrasjoner (oktober-mars) av NO, de I ^siste

vintrene ^(ltg/m3 ). S/yler med stjerner (*) de tre fQrste vintrene betyr at det er målt dggnmiddelverdier med TGS/A:NSA-metoden. Denne metoden har gitt for hpye konsentrasjoner. De målte verdiene er dividert med en faktor på ^{I ,25.}

Målingene av timemiddelverdier av NO2 ved Kirkeveien og Tåsen viste at de

laveste konsentrasjonene i gjennomsnitt ble målt tidlig om morgenen før morgenrushet startet, se figur C. Kirkeveien hadde i gjennomsnitt litt hgyere konsentrasjoner enn Tåsen.

Midlere døgnfordeling NO2, vinteren 1999/2000 60

50

6'40

E

ëgo

o 220

10

0

1 2 3 4 5 6 7 8 I 10 11 12131415161718 192021 2223

-

(i¡l¡sysis¡

-

fSss¡

Figur C: Gjennomsnittskonsentrasjon av NO2 over "middeldqgnet" i perioden oktober 1999-mars 2000 ved Kirkeveien og Tåsen (p7/m3).

En sammenlikning med målinger ved Helsevernetatens bybakgrunnsstasjon ved Nordahl Bruns gate viste en middelverdi av NO2 10-15Vo hgyere ved Kirkeveien.

Den viktigste grunnen til denne relativt lille forskjellen mellom en gatestasjon og bybakgrunnsstasjonen er den kjemiske reaksjonen mellom NO og tilgjengelig 03 (ozon) i lufta. Selv om en stadig st@rre andel av bilparken får katalysator, som reduserer NO-utslippet vesentlig, vil det likevel som oftest være tilstrekkelig NO i lufta til å reagere med 03, slik at denne reaksjonen er nesten like effektiv som før.

Denne reaksjonen gir omtrent samme NO2-bidrag over store deler av Oslo

r ^1992/93

tr 1993/94

r ^1994i95

tr'1995/96

r ^1996/97

tr ^1997/98

r ^1998/99

tr ^1999/00

(Ð

€75 _gl

¿

.g

⁵⁰

Ê 325

c o

.Y

ô¡^

ov 2 Kirkeveien Tåsen Ganrlebyen Veitvet ^Linderud

Ha lvå rs¡n idde

konse ntrasjone r av NO2

NILU

32t2000

7

sentrum. Det direkte utslippet av NO2 er klart størst i ^{gatene, men} gir likevel i gjennomsnitt et mindre bidrag enn reaksjonen mellom NO og 03. Konsentra- sjonen av NO* (sum nitrogenoksider) var omtrent dobbelt så h6y ved Kirkeveien som ved Helsevernetatens stasjon.

Måleresultater av PMz,s og PM1¡

For PM2,5 foreligger det ikke Nasjonalt mål og heller ikke grenseverdi i EU

Halvårsmiddelverdien av PM2,5 ved Kirkeveien var godt under det tidligere anbefalte luftkvalitetskriteriet på 30 pglm3. Den målte verdien (15 ¡rglm3 ) var ^den samme som vinteren 1998199. Et nytt anbefalt luftkvalitetskriterium, som forventes å bli betydelig lavere enn det tidligere, skal fastsettes.

Det nye anbefalte luftkvalitetskriteriet for dqgnmiddelverdi av PM2,5 pä 20 _!-rglm¡

ble overskredet i l5,9Vo av tiden ved Kirkeveien, som vist i ^Tabell C. Vinteren 1998/99 var det overskridelse i ll,97o av tiden ved Kirkeveien.

Regjeringens nasjonale mål for dggnmiddelverdi av PM,o på 50 _¡rg/m3 med 25 tillatte overskridelser gjeldende fra 2005 ble klart overskredet ved Kirkeveien.

Ved Kirkeveien var antallet overskridelser 32 i perioden oktober 1999-april2000.

Tåsen hadde 19 overskridelser i samme periode. Begge stasjonene hadde

imidlertid overskridelse av grenseverdien gjeldende fra 2OlO. Helsevernetatens bybakgrunnsstasjon ved Nordahl Brunsgate hadde ingen dggnmiddelverdier over 50 _¡rglm3 vinteren 199912000 og overholdt dermed EUs grenseverdi og Nasjonalt måI. Målinger i mars og april hadde antagelig gitt noen få verdier over 50 _Vg m3 også i Nordahl Bruns gate.

EUs nye grenseverdi for dpgnmiddelverdi av PMle på 50 pglm3 ble overskredet

26 ganger (l4,8%o av målingene) i Kirkeveien og 16 ganger ^(9,OVo av målingene) på Tåsen. EUs grenseverdi tillater inntil 35 overskridelser i kalenderåret. Dette skal overholdes fra I.1.2005. Fra 1.L20lO tillates inntil 7 overskridelser i ^året.

Med overskridelser også i ^{april hadde} Kirkeveien 32 verdier over 50 _Vglm3 vinteren 1999/2000, slik at EUs grenseverdi nesten ble overskredet. Noen få flere overskridelser hadde antagelig blitt registrert dersom målingene også hadde blitt gjennomfprt om sommeren.

Det anbefalte luftkvalitetskriterietfor dggnmiddelverdi av PMrc på 35 ¡rg/mr ^ble overskredet i ^{30,17o av} tiden ved Kirkeveien og 23,27o av tiden på Tåsen. Ved Helsevernetatens stasjon i Nordahl Bruns gate ble kriterieverdien på 35 _¡tglmz overskredet i 3,6Vo av tiden. Denne stasjonen er mindre eksponert fra direkte

utslipp fra biltrafikken enn de andre stasjonene, men overskridelsene ville

antagelig vært flere hvis det hadde blitt målt også i mars og april 2000. Vinteren 1998/99 var det overskridelser i8,JVo av tiden ved Nordahl Bruns ^gate.

NILU

8

Tabell C, Frekvens (prosent av tiden) av overskridelser av anbefalte luft- lanlitetskriterier for dggnmiddelverdi av PMr,, og PM,o ved Kirkeveien og Tåsen vinteren 1999/2000 (oktober-mars).

TalI i parentes gjelder perioden oktober-april.

Stasjon PMz,s

Døgnmiddelverdi

>20 _¡rg/m3 (%)

PMro Døgnmiddelverdi

>35 ¡rg/m3 I ^{tZO U9/ms}

(%) I ^etl

Kirkeveien Tåsen

15,9 (15,0) 30,1 ^(30,6) 23,2 ^(22,2\

5,1 ^(4,4) 1,1 ^(1,0)

Figur D og E viser halvårsmiddelkonsentrasjonene av henholdsvis PM2,5 og PM16 de 8 siste vintrene. Ingen av stasjonene har målt PMr,, i hele perioden 1992193- 199912000. Siste vinter hadde bare Kirkeveien målinger. Nivået nå synes å være lavere enn i første halvdel av 1990-årene. Middelverdien de siste vinterhalvårene var 15 pglm3 i Kirkeveien. Tåsen har ikke hatt målinger de to siste vintrene.

For PM16 har Kirkeveien hatt et stabilt nivå, særlig i perioden 1994/95-1991/98.

På Veitvet har det vært en klar nedgang. Linderud viste samme nivå i ^1991198

som på Veitvet i 1996/97. Tåsen har i ^{likhet med} Kirkeveien hatt et stabilt PM16-nivå, men i ^1997/98 økte konsentrasjonen betydelig. Dette skyldes jord/

leirepartikler fra anleggsvirksomheten som via biltrafikken ^(hjulene) avsettes på veibanen og deretter slites av og virvles opp. Både Kirkeveien, Tåsen og Linderud viste klar nedgang i midlere PM,o-nivå fra 1997198 til1998/99. Viktige årsaker til dette var antagelig redusert bruk av piggdekk og en mer nedbørrik vinter.

Vinteren 1999/2000 ble PMro-nivået klart redusert på Tåsen som fplge av trafikk- omleggingen i området. I Kirkeveien økte PM,o-nivået til tross for stadig redusert bruk av piggdekk. Dette skyldes i hovedsak tørre og bare veier i ^{store deler av}

mars, som medførte en rekke dager med høye konsentrasjoner. Med en tilsvarende

mars i 2000 som i ^{1999 (som} var nedbørrik) ville nivået gått litt ned på halvårsbasis.

Halvårsrniddelkonsentrasioner av PM2,5 25

€zo

910

ó ñ5

E

*o

r

t

I

¡

Kirkeveien Tåsen Garlebyen Veitvet Linderud

Figur D: Halvårsmiddelkonsentrasjoner (oktober-mars) av PMz' de 8 siste vintrene (pg/m3).

NILU

32/2000

9

Halvårsm¡ddelkonsentraqoner av PM1 0

g60

950 ,ì

é20 ãso

Fto

r'199293 tr 1993/94 11994/95 tr 1995/96

I

r

Kirkeveien Tâsen Gariebyen Veltvet Lindêrud

Figur E: Halvårsmiddelkonsentrasjoner (oktober-mars) av PM,o de I siste vintrene (pç/m3).

Timemålinger av PMro i Kirkeveien viste at de laveste konsentrasjonene i gjennomsnitt ble målt tidlig om morgenen før morgenrushet startet, se Figur F.

Målingene viste små forskjeller i PMr6-konsentrasjonene om ^natten de to siste

vintrene, men på dagtid og om kvelden var det hgyerc konsentrasjoner i

199912000 til tross for at stadig flere kjgrer piggfritt, slik at mengden svevestØv som slites av asfalten er avtagende. Årsaken til økte konsentrasjoner er i hovedsak tørre og bare veier i store deler av mars på grunn av lite nedbør. Dette medførte at stØvet som ble slitt av asfalten ikke ble bundet opp på grunn av fuktighet, men ble virvlet opp fra veibanen og veikantene.

Midlere døgnfordeling PM10,01.1 0 -31.03 50

^40 c,

à30 E

áro

= o ₁₀

0

'l 3 5 7 I 11 13 15 17 19 21 ²³ -

(i¡ksysien _98/99

-

Kirkeveien

1

999/2000

Figur F: Gjennomsnittskonsentrasjon av PMro over "middeldggnet" ved Kirkeveien i vinterhalvårene 1998/99 og 1999/2000 (pç/m3).

Måleresultater av CO

EUs foreslåtte grenseverdi og^SFTs anbefalte luftkvalitetskriterium for middel- verdi over 8 timer på 10 mg/m' ble overholdt med god margin. HByeste verdi var 5,8 mg/m3. Hgyeste timemiddelverdi var 9,4 mglm3 som er langt under SFTs luft- kvalitetskriterium. Det foreligger ikke Nasjonalt mål for CO.

Halvårsmiddelverdien av CO i Kirkeveien var 1,0 mg/m3, mens månedsmiddel- verdiene varierte mellom 0,5 mg/m3 og 1,3 mg/m3. Hpyeste dpgnmiddelverdi var 3,5 mglm3. CO er ikke tidligere målt i Kirkeveien, men verdiene er langt lavere enn målinger ved Strømsveien og Pilestredet viste tidlig i 1990-årene. Dette skyldes at over halvparten av bilparken nå har katalysator som renser utslippene effektivt.

NILU

10

Timemålinger viste at de laveste konsentrasjonene i gjennomsnitt ble målt tidlig om morgenen før morgenrushet startet, som for NO, og PM16, se Figur G.

Konsentrasjonen økte raskt da trafikken ^satte inn. Middelkonsentrasjonene i

rushtidene, men også i timene mellom rushtidene, var langt hgyere enn om natten

og tidlig på morgenen. Gjennomsnittskonsentrasjonen varierte fra 0,1 ^mglm3 kl 04-05 t1l2,l mglm3 kl 09.

Midlere døgnfordeling CO, 01.10 - 31 .03

e) E E) E

o ()

2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0

1 3 5 7 I 11 13 15 't7 19 21 ²³

-- Kirkeveien

999/2000

Figur G: Gjennomsnittskonsentrasjon av CO over "middeldggnet" i perioden oktober 1999-mars 2000 ved Kirkeveien (rng/m3 ).

NILU OR 32t2000

11

Måling av luftkvalitet ved to sterkt trafTkkerte veier i Oslo vinteren ^199912000

1 ^Innledning

På oppdrag fra Statens vegvesen Oslo har NILU målt konsentrasjoner av nitrogen- oksider og svevestøv påL to steder, samt CO på ett sted, vinteren 1999/2000, Kirkeveien og Tåsen. Målingene er en del av Oslo vegkontors overvåkning av luftforurensningssituasjonen langs riksveinettet. Målingene er foretatt på steder der planlagte veiutbygginger og omlegginger ventes å påvirke trafikksituasjonen.

Kombinert med målinger i ettersituasjonen kan resultatene derfor benyttes til ^å

dokumentere effekten med hensyn til luftforurensning av de ulike veiprosjektene.

Det ble foretatt tilsvarende målinger vintrene 1992193 (NILU OR 6194), 1993/94

(NILU OR 59/94, revidert utgave), 1994/95 (NILU OR 52195), 1995/96 (NILU OR 51/96),1996/91 (NILU OR 53/97),1991198 (NILU OR 65/98) og 1998/99

(NILU OR 60/99). Tidligere vintre er målingene utført pâ3-4 steder.

2 Generelt om luftforurensning fra trafikk

Veitrafikk er den største kilden til lokale luftforurensningsproblemer i Norge i

dag. Dette skyldes bl.a. den sterke trafikkveksten og at mange er bosatt nær sterkt

trafikkerte veier. Oslo har flest personer bosatt på steder der SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier (SFT, 1992 og 1998) overskrides. Det er særlig de anbefalte luftkvalitetskriteriene for NO2 og svevest@v (PM1s) som overskrides. Innføring av toveis-katalysator på personbiler, samt generelt forbedret motorteknologi, har redusert utslippene av CO betydelig. De anbefalte luftkvalitetskriteriene for denne komponenten overskrides nå antagelig bare langs veier med ekstremt hpy trafikk, og overskridelsene er neppe store. Norge har ikke anbefalte luftkvalitetskriterier for bly, men verken EUs tidligere årsmiddelverdi eller EUs nye årsmiddelverdi overskrides lenger, som fplge av innføring av blyfri bensin. I bilavgassene finnes i tillegg en rekke andre komponenter som ikke er dekket av SFTs anbefalte luft- kvalitetskriterier (VOC, PAH, tungmetaller, N2O etc.). Til en viss grad fungerer NO2 og svevestØv som indikatorstoffer for disse.

Partikkelforurensningen langs veier stammer dels fra eksospartikkelutslipp og dels fra slitasje av veidekket. Slitasje av bildekkene gir også et bidrag, men dette er lite

i ^forhold til veidekkeslitasjen. Det er ved bruk av piggdekk at genereringen av veistØv blir betydelig. "Spesifikk piggdekkslitasje" angir hvor mye av veidekket som slites vekk ved kjøring i en kilometer med en personbil med piggdekk. Pigg- dekkslitasjen varierer med asfaltkvaliteten (evt. betongkvaliteten), men ligger i

området 10-25 gram pr. personbilkilometer. Slitasjen øker med kjørehastigheten.

Eksospartikler har i ^{hovedsak diameter} i ^{området 0,05-0,50} _¡rm. ^Partiklene

består i hovedsak av organisk og uorganisk karbon. Eksospartiklene er helse- skadelige på grunn _av sitt innhold av organiske stoffer og eventuelt bly. Blyholdig bensin selges nå ikke lenger i Norge. All bensin inneholder imidlertid spor av bly, men totalutslippene er helt minimale.

NILU

Veistøvpartikler har når man ser på en massefordeling i hovedsak diameter størrc

enn 10 ¡rm, slik at de ikke er inhalerbare ved innånding via nesen. Mange av partiklene har imidlertid også diameter mindre enn 10 pm og en del også mindre enn 2-3 _¡.rm. På asfaltveier kan slitelaget av veidekket bestå av ca. 907o stein, ca.

5Vo "f1ller" (steinstpv) og ca. 57o bindemidler (bitumen). Når biler med piggdekk kjører på dette, slites steinene ned til små partikler, som sammen med filler- og bitumenpartikler virvles opp som støv. En del av stØvet avsettes på veibanen igjen, knuses videre og resuspenderes i en repeterende prosess. Den kjemiske sammensetningen av veistØvet avhenger av typen stein og bitumen som brukes.

Komponenter som kan finnes i stØrre eller mindre grad er PAH, brom, kadmium, ktom, mangan, nikkel, bly, vanadium og zink, Alle disse vil ikke nødvendigvis representere noe forurensningsproblem.

SvevestØv er ikke en homogen komponent slik som NO2, og det finnes flere måter å angilmåle svevestØvkonsentrasjoner på. Fraksjonen mindre enn 2,5 ¡rm ^(PM2,5, også kalt finfraksjonen) inneholder fprst og fremst eksospartikler, men også visse mengder veistØv når det er tørt. Denne fraksjonen når ved pusting til ^{de nedre}

luftveiene (lungene). Fraksjonen mellom 2,5 og 10 ¡rm (PMz,s-ro, også kalt ^grov- fraksjonen) inneholder mest veistØv, og avsettes i _{de øvre} luftveiene (nese, munn, svelg, bronkier). Summen av fin- og grovfraksjonen kalles PMro. Grovfraksjonen dominerer vektmessig i situasjoner med tØrre veier og mye veistØv, som er de situasjonene der maksimalkonsentrasjoner av PM16 opptrer. Forholdsvis høye PMls-konsentrasjoner kan også oppstå i situasjoner med vått veidekke og svært dårlige spredningsforhold. I slike situasjoner vil eksospartiklene dominere.

NO2-konsentrasjonene langs veiene får bidrag dels fra direkte NO2-utslipp fra trafikken, dels fra NO-utslipp som oksideres til NO2 ved hjelp av ozon og dels fra NO2-bidrag fra andre kilder (nærliggende veier, fyring, industri, langtransport).

Spredningsforholdene betyr mye for hvilke konsentrasjoner som ^oppstår.

Trafikken langs en gitt vei er nokså lik fra dag til dag, bortsett fra variasjoner hverdag-helg og i forbindelse med store utfartsdager. De store variasjonene i

konsentrasjonsnivåene som inntreffer, er derfor i stor grad et resultat av variasjo- ner i spredningsforholdene (de meteorologiske forholdene).

3 Måleprogram

Fplgende stasjoner inngikk i måleprogrammet vinteren 199912000:

Kirkeveien ved Schwachs gate. Stasjonen er plassert langs en vei med gjennomgangstrafikk og tette fasaderekker med boliger, selv om stasjonen er plassert på et punkt der det er et avbrudd i fasaderekkene. Målingene antas ^å være ganske representative for forholdene langs store deler av Kirkeveiringen og har bl.a. tjent som førundersøkelse i forbindelse med at oppgraderingen av Store Ringvei kunne forventes å gi avlastning av Kirkeveiringen. Stasjonen har lange dataserier, og må nå betraktes som en langsiktig overvåkingsstasjon.

Store Ringvei på Tåsen. Målestedet representerer sterkt belastede boliger langs Ringveien. Som et ledd i utbyggingen av Store Ringvei er det gjennom-

fgrt bygging av tunnel fra Ullevål Stadion til Nydalen. Tunnelen åpnet for t2

a a

NILU

32t2000

T3

trafikk i november t999. "Gamle" Store Ringvei ved Tåsen er nå omgjort til lokalvei. Målingene her _dener nå som etterundersØkelse i forbindelse med dette.

Oversikt over måleperiodene er vist i Tabell 1. Målemetodene er vist iTabell2.

Stasjonsplasseringene er vist i Figur l-Figur 2. Målingene startet 6.10 ved Tåsen og 7.10 i Kirkeveien. SVOs krav til målestart var senest 12.10 i Kirkeveien og senest 15.10 ved Tåsen.

I ^rapporten er det i tabeller gitt månedsmiddelverdier for hver av månedene oktober til og med april. Halvårsmiddelverdiene refererer ikke til et middel av disse månedene, men er en middelverdi av det totale antall dager.med målinger.

Det er beregnet middelverdier både for antall målinger i perioden oktober 1999- mars 2000 og for antall målinger i perioden oktober I999-april2000.

I tillegg utfører Helsevernetaten målinger av nitrogenoksider og PMro i Nordahl Bruns gate. Dette er en bybakgrunnsstasjon, som ikke er direkte påvirket av

direkte utslipp fra trafikk og som derfor er representativ for et stØrre område i Oslo sentrum. Resultatene fra Nordahl Bruns gate er ikke presentert i ^denne

rapporten. Det er imidlertid foretatt noen sammenlikninger av hovedresultatene fra de 3 (2+l) stasjonene.

Tabell I : Måleprogramfor luftkvalitet vinteren 1999/2000.

Tabell 2: MåIemetoder for nitrogenoksider, svevestøv og karbonmonoksid.

Komponent Målefrekvens lnstrument Metode Stasjon

NO,

Noe

Kontinuerlig Monitor Labs Nitrogen Oxides Analyzer Model 8840

Kjemi- luminescens

Kirkeveien Tåsen

PMe,s

Kontinuerlig TEOM Series 1400 Ambient Partlculate Monitor

Tapered Element Oscillating Microbalance

Kirkeveien Tåsen*

co Kontinuerlig Monitor Labs

Carbon Monoxide Analyzer Model 9830

lnlrarød absorpsjon

Kirkeveien

* Bare

Midlingstid Time

Stasjon NO, NO2, NO¡ PMro PMz.s co

Kirkeveien Tåsen

07.10.-30.04.

06.10.-30.04.

07.10.-30.04.

06.10.-30.04.

07.10.-30.04. 07.10.-30.04.

NILU

t4

tr(orô

Apenl

N

1

100 200

0

I målestasjon

>r _trafikklys VZhøythus

NILU

32/2000

Figur 1: Målestasjon for luftkvalitet i Kirkeveien.

15

Tåsen skole

I málestasjon

>r trafikklys f72høyl.hus

Figur 2: Målestasjonfor luftkvalitet på Tåsen.

NILU

32/2000

I6

4 Anbefalte luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier

Ved vurdering av luftkvaliteten i et område er det vanlig å sammenlikne målte

eller beregnede konsentrasjoner med grenseverdier for luftkvalitet. En arbeids- gruppe oppnevnt av SFT la i 1982 fram forslag til grenseverdier for luftkvalitet for stoffene SO2, sot, NO2, karbonmonoksid (CO), fotokjemiske oksidanter og

fluorider på grunnlag av litteraturstudier om sammenhengen mellom luftforu- rensninger og skadevirkninger på helse og miljp.

I 1992 gjennomfgrte en ny arbeidsgruppe oppnevnt av SFT en revisjon av grenseverdiarbeidet fra 1982. Resultatet av revisjonen er lagt fram i SFT-rapport

nr. 92:16, "Virkninger av luftforurensning på helse og miljp - anbefalte luft- kvalitetskriterier".

I Tabell 3 er det gjengitt SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier, Regjeringens Nasjonale måI, Forurensningslovens tiltaks- og kartleggingsgrenser og EUs nye grenseverdier for EUÆØS-området. Alle grenseverdiene gjelder for virkning på helse. EUs grenseverdi for CO er forelppig et forslag.

SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier for svevestøv er endret/skal endres. Statens

institutt for folkehelse (Folkehelsa) har endret døgnmiddelverdien for PM1¡ fra 70 ¡tglmz til 35 Vglmt og innfBrt ^en dggnmiddelverdi også for PMr,s, som er satt

til 20 pglm3.Som en fglge av disse endringene må også de anbefalte halvårs- middelkriteriene for PM16 og PMz,s på henholdsvis 40 Vglm3 og 30 pglm3 endres.

De nye verdiene er forelgpig ikke fastsatt.

Forurensningslovens tiltaks- og kartleggingsgrenser for dpgnmiddelverdi av PM16

på henholdsvis 300 ^pglm3 og 150 _Vglmz er betydelig hgyere enn både SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier og EUs nye grenseverdier. I Norge og det þvrige EUÆØS-området vil EUs grenseverdier, som nå er endelig vedtatt av EU, senest i

2001 bli et minstekrav for luftkvalitet. Disse verdiene vil bli juridisk _bindende.

Regjeringen vedtok høsten 1998 Nasjonale mål for luftkvalitet som skal overholdes innen 2005 eller 2010. Målene er bygget opp på samme måte som EUs grenseverdier, men er litt strengere. SFTs luftkvalitetskriterier er imidlertid betydelig strengere enn de nasjonale målene. Forurensningslovens kartleggings- og tiltaksgrenseverdier må endres på bakgrunn av de Nasjonale målene.

NrLU

32/2000

t7

Tabell 3: ^{SFTs anbefalte} luftkvalitetskriterier, Nasjonale mål,,Forurensnings- Iovens tiltaks- og kartleggingsgrenser og EUs nye grenseverdier for

luftkvalitet med hensyn til virkning på helse. Grenseverdiene er gitt i pg/m3, unntatt CO som er i mg/m3.

1) Skaloverholdes innen 1.1.2010

2) Skal overholdes innen 1.1.2005

5 Meteorologiskeforhold

Tabell 4 gir en oversikt over de generelle meteorologiske forholdene i ^Oslo

vinteren l999l2OOO sammenliknet med 3O-årsperioden 1961-1990 ("normalen").

Dataene er fra DNMIs stasjon på Blindern. I tabellen er det for hver måned vist middeltemperatur, nedbørmengde, oftest forekommende vindretning (og hvor stor prosent av tiden denne vindretningen forekom), midlere vindstyrke og vindstille- frekvens.

Alle månedene vinteren 1999/2000 var mildere enn normalt. Avviket var stØrst i

november, januar og februar.

Stoff Midlingstid l time 8 timer 24limer 6 mnd Ar

Noz SFTs anbefalte luft-

kvalitetskriterier 100 75 50

Nasjonalt mål (og antall tillatte overskridelser)

1501)

(8 pr. år) Forurensningslovens

tiltaksgrense 3002)

Forurensningslovens

kartlegqingsgrense 200

EUs nye grenseverdier (og antall tillatte overskridelser)

200t) (18 pr år)

401)

PMlo SFTs anbefalte

luflkvalitetskriterier 35

Ny verdi skal utarbeides Nasjonalt mål

(og antall tillatte overskridelser)

5o') (25 pr. år)

5ot) (7 pr.

Forurensningslovens

tiltaksgrense 3oo')

Forurensningslovens

kartleqqinqsqrense 150

EUs nye grenseverdier (og antall tillatte over- skridelser)

Verdiene for 2010 er veiledende

50') (35 pr. år)

50t) (7 pr. _är)

4o')

PMo ^ SFTs anbefalte luft-

kvalitetskriterier 20

Ny verdi skal utarbeides

co SFTs anbefalte

I

uftkvalitetskriterier

25 10

EUs forslag til nye grenseverdier

1o')

NILU

32t2000

z oo

t.

P

N

8

TabeII 4: Oversikt over meteorologiske forhold ^{ved Blindern i perioden} oktober 1999 - april2000 sammenlignet med normalperioden 196I-

1990.

Vindstillefrekvens (%)

1961-90 13,0 15,9 20,0 17,0 18,5 11,8 8,3 16,0 14,9

1

999/2000 7,3 8,3 3,2 4,8 3,4 5,6 3,3 5,4 5,1 Vindstyrke

(m/s)

1961-90 2,6 2,6 2,4 2,5 2,3 2,6 3,1 2,5 2,6

1

999/2000 2,1 2,6 2,7 2,4 2,2 2,2 2,8 2,4 2,4 Hovedvindretning (30"-

sektor med forekomst i %) 1961-90 30 (20,5) 30 (26,4) 30 (26,6) 30 (28,1) 30 (24,s) 30 (22,0) 30 (23,6) 30 (24,8) 30 (24,6)

1

999/2000 30 (29,0) 210 (2s,0) 30 (33,1) 30 (21,0) 210 (20,7) 30 (15,3) 30 (2e,2) 30 (22,6) 30 (23,5) Nedbør

(mm)

1

961-90 84 73 55 49 36 47 41 344 385

1

999/2000 94 27 68 28 34 28 76 279 355 Temperatur

('c)

1961-90 6,3 o,7 -3,1 -4,3 -4,0 -0,2 4,5 -0,8 0,0

1

999/2000 6,4 4,1 -2,7 -0,4 -0,5 1,9 6,3 1,5 2,2 Parameter

Måned Okober 1999 November Desember Januar 2000 Februar Mars April

Oktober-mars

Oktober-april

Den totale nedbørmengden i perioden oktober 1999 - mars 2000 var 279 mm som tilsvarer SlVo av normal nedbørmengde. Det var mest nedbør i oktober 1999 (94 mm) og minst nedbør i november 1999 (27 mm). Nedbørmengden var 357o lavere vinteren l999l2OOO enn vinteren 1998199.

Vind fra nord-nordøstlig kant hadde hgyest hyppighet i alle månedene unntatt november 1999 og februar 2000, da vind fra sØr-sØrvest var mest hyppig. For vinterhalvåret under ett forekom vind fra nord-nordgst i ca. 237o av tiden.

Middelvindstyrken for hele vinterhalvåret var 2,4 mls. Dette er litt lavere enn midlere vindstyrke for de samme månedene i årene 196l-1990 (2,6 mls). Det var også lavere frekvens av vindstille enn normalt.

Vinterhalvåret sett under ett hadde noe hpyere temperatur enn normalt, mens midlere vindstyrke var litt lavere enn normalt, og den totale nedbørmengden var I97o lavere enn normalt. Vindstillefrekvensen var relativt lav. Disse meteoro- logiske forholdene skulle tilsi at spredningsforholdene antagelig var litt dårligere enn normalt, noe som igjen skulle medføre litt høyere konsentrasjoner av utslipp fra fyring og biltrafikk. Mindre nedbør har medfprt flere dager med tørre og bare

veier, som også skulle medføre hgyere PM16-konsentrasjoner på grunn av piggdekkslitasje av veidekket og oppvirvling fra veibanen.

6 Måleresultater,luftkvalitet

I ^dette kapitlet gis det et kortfattet sammendrag av luftkvalitetsmålingene ved Kirkeveien og ^Tåsen for vinterhalvåret 199912000. Timevise middelverdier av NO2 ved Kirkeveien og Tåsen er vist grafisk for hver stasjon og måned i vedlegg

A. Vedlegg B viser beregnete døgnmiddelverdier av NO2 ved Kirkeveien og Tåsen. Dpgnmiddelverdiene er beregnet som gjennomsnittet av de målte time- middelverdiene.

Timevise middelverdier av PMr,s og PM16 er vist i ^vedlegg C. Vedlegg D viser beregnete døgnmiddelverdier av PM2,5 og PM16. Dggnmiddelverdiene av PMr,, og PMle er beregnet av de målte timemiddelverdiene. Ved Tåsen er det ikke målt PMr,s.

Timevise middelverdier av CO er vist i ^Vedlegg E. Vedlegg F viser beregnete daglige maksimale 8-timers middelverdier av CO (én verdi pr. dag), som er beregnet på grunnlag av de målte timemiddelverdiene. CO er bare målt i Kirkeveien.

Vedlegg G gir månedsvis statistikk over timemiddelverdier av NO2, NO* og PMro ved Kirkeveien og Tåsen og av PMz,s og CO ved Kirkeveien.

Tabell 5 viser datadekningen i prosent for luftkvalitetsmålingene. Datadekningen var 98-99Vo for NOr, 9l -99Vo for PM,o, 9SVo for PMr,s og 997o for CO.

I9

NrLU

20

Tabell5: Datadekning i prosent for luftkvalitetsmålingene ved Kirkeveien og Tåsen i vinterhalvåret 1999/2000 (oktober-mars). TaII i parentes gj elder perioden oktober-april.

6.1 Nitrogendioksid(NOz)

6.lJ Overskridelser øv Nøsjonalt mål og EUs nye grenseverdier

Tabell 6 gir et sammendrag av måleresultatene for NO2 i vinterhalvåret t999/2000.

Regjeringens Nasjonale mål for timemiddelverdi av NO2 på 150 pglm: med 8 tillatte overskridelser pr. år (som skal overholdes innen 2010) ble ikke over- skredet ved noen av målestasjonene vinteren 199912000. HByeste timemiddelverdi

var 138 ltg/mt ved Kirkeveien og I23 _¡tg/mz på Tåsen. Den 8. hpyeste time- middelverdien var 125 ¡tglmt ^ved Kirkeveien og 100 pglmr på Tåsen.

EUs nye grenseverdi tillater 18 timemiddelverdier over 200 _Wglm3 i året. Denne verdien ble derfor overholdt med god margin vinteren 1999/2000 både ved Kirkeveien og på Tåsen. Den 18. hpyeste timemiddelverdien var 118 pglmr ved Kirkeveien o996 _þglmz på Tåsen.

6.1.2 Overskridelser av SF?s anbefølte luftkvølitetskriteríer

Tabell 6 viser at begge stasjonene hadde halvårsmiddelverdier godt under det anbefalte luftkvalitetskriteriet på 50 Vglm3. De anbefalte luftkvalitetskriteriene for time- og dpgnmiddelverdi av NO2 på henholdsvis 100 Fglmt og ⁷⁵ ¡rg/m: ^ble overskredet som vist i ^Tabell 7. Timemiddelverdier over 100 Vglm3 ble målt i

I,JVo av tiden ved Kirkeveien og O,ZVo av tiden ved Tåsen. Dggnmiddelkriteriet ble overskredet i 2,3Vo av tiden ved Kirkeveien, mens det ikke var overskridelser ved Tåsen. Redusert trafikk forbi målestedet på Tåsen fra november 1999 da Tåsentunnelen ble åpnet, har redusert NOr-konsentrasjonene merkbart.

Halvårsmiddelverdien pä 44 Vglm3 ved Kirkeveien var noe hgyere enn ved Helsevernetatens stasjon Nordahl Bruns gate (39 Fglm:¡. Ved Nordahl Bruns gate

ble det anbefalte luftkvalitetskriteriet for timemiddelverdi av NO2 overskredet i 0,27o av tiden, mens dggnmiddelkriteriet ikke ble overskredet. Målingene i Nordahl Bruns gate ble avbrutt i slutten av februar fordi nabobygget måtte rives etter brann tidligere på vinteren.

Stasjon Noz

timedata

PMz,s timedata

PMro timedata

co

timedata Kirkeveien

Tåsen

ee (eB)

ee ^(ee)

e8 ^(e8) 98 99

(e7) (ee)

ee ^(ee)

NILU

32/2000

TabeII 6: Statistikkfor måIingene av NO2 vinteren 1999/2000 ved Kirkeveien og Tåsen.

Anbefalte luftkvalitetskriterier for NO2:

Timemiddelverdi: 100 Fg/m3 - Døgnmiddetverdi: 75 _¡rg/m3 - Halvårsmiddelverdi: 50 ¡rg/m3

NJ

z r

R

8 o

Ant. obs.

(timer) 579 715 724 738 686 738 699 4 180 4 879 600 715 739 739 692 741 715 4226 4 941 Antall time-

middelverdier

>300 uo/m"

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

>200 uo/m3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

>150 uo/m3

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

>140 uo/m"

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

>100 uo/m3

4 5 21 27 4 10 6 71 77 4 0 0 2

1

0

1

7

I

Maks. time- middelverdi (ps/m3)

105 115 138 121 107 125 116 138 138 121 100 97 110 123

94 104 123 123 Ant. obs.

(døgn)

24 30 31 31 29 31 30 176 206 25 30 31 31 29 31 30 177 207 Antall døgn-

middelverdier

>75 _¡rg/m3 0 0 0 4 0 0 0 4 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Maks. døgn-

middelverdi (us/m3)

68 68 75 85 75 67 72 85 85 71 65 64 70 67 58 63 71 71 Måneds-

middelverdi (ps/m3)

43 39 43 47 47 47 32 44 43 44 36 33 40 44 38 28 39 37 Måned

Oktober

999 November Desember Januar 2000 Februar Mars Oktober 1999-mars 2000

2000 Kirkeveien

Oktober

Oktober 1999 November Desember Januar 2000 Februar Mars Oktober 1999-mars 2000

Oktober

2000 Tåsen

Stasjon

22

Tabell T: Frekvens (prosent av tiden) av overskridelser av anbefalte luft- kvalitetskriterier for time- og døgnmiddelverdi av NO2 ved Kirkeveien og Tåsen vinteren 1999/2000 (oktober-mars). TaII i parentes gjelder

p erioden oktob er- april.

Stasjon Noz Noz

Timemiddelverdi

>100 _Pg/m3 (%\

Døgnmiddelverdi

>75 _Pg/m3 (%) Kirkeveien

Tåsen

1,7 ^(1,6) 0,2 ^(0,2)

2,3 ^(1,9) 0,0 (0,0)

6.1.3 Måneds- og halvårsmiddelverdier

Måneds- og halvårsmiddelverdiene av NO2 er vist i ^Tabell 6 og Figur ^3.

Kirkeveien hadde den hgyeste halvårsmiddelverdien med 44 _¡tglmz og ^den

hgyeste månedsmiddelverdien med 47 V9lmt i januar, februar og mars 2000. Den laveste månedsmiddelverdien var i april 2000 ved Tåsen (28 _¡tglm3 ). ^Nordahl Bruns gate hadde 33 _¡tglm3 i november 1999 som laveste månedsmiddelverdi.

Kirkeve ie n

Okt'99 ^Nov '99 ^Des '99 ^Jan '00 ^Feb '00 Mar'00 Apr'00 Tåsen

Okt'99 ^Nov '99 ^Des '99 ^Jan '00 ^Feb '00 Mar'00 ^Apr'00 Figur 3: Måneds- og halvårsmiddelkonsentrasjoner (oktober-mars) av NO2 i

vinterhalvåret I 999/2000

_{p S/m3 ).}

Halvårsmiddelverdiene de 8 siste vintrene er vist i ^{Tabell 8 og Figur 4. Sam-}

menlikning av ulike målemetoder for NO2 for noen år siden viste at den tidligere brukte metoden for døgnmiddelverdier har gitt for høye verdier. Det er gjennomfprt korreksjon av de tidligere måleresultatene, og verdiene er dividert med en faktor pât I,25. NILU har siden vinteren 1995196 brukt Nal-metoden for dpgnprgvtaking. Sammenlignende målinger i Nordahl Bruns gate har vist god

60

50

Poo 330 820 z10

0

60 50

9oo ë.0 820 z10

0

halvårsmiddel: 44

halvårsm¡ddel: 39

NILU OR 32t2000

23

overensstemmelse mellom denne metoden, kontinuerlig registrerende pr@vetaking og passive prgv etakere.

Tabell 8: Halvårsmiddelkonsentrasjoner (oktober-mars) av NO, vintrene I 992/9

I 999/2000

_{p s/m3} ).

') Målt som døgnmiddelverdier med TGS/ANSA-metoden. Denne metoden har gitt for høye konsentrasjoner. De målte verdiene er dividert med en faktor på 1,25.

Figur 4: Halvårsmiddelkonsentrasjoner (oktober-mars) av NOt de I ^siste

vintrene (p7/m3). Søyler med stjerner (*) de tre fþrste vintrene betyr at det er målt dg gnmiddelv erdier med TGS/ANSA-metoden. D enne metoden har gitt for hgye konsentrasjoner. De målte verdiene er dividert med enfaktor på 1,25.

På grunn av problemene med den tidligere brukte TGS/ANSA-metoden er lang- tidstrenden på målestasjonene usikker. Ved Kirkeveien har nivået variert relativt

lite de 5 siste vintrene. Ved Tåsen var det en betydelig nedgang vinteren 1999/2000 som har sammenheng med trafikkomleggingen i området i november 1999.

Nedgangen på den tidligere stasjonen i ^{Gamlebyen kan ses} i sammenheng med trafikkomleggingen i området sommeren 1995 l forbindelse med åpningen av Ekebergtunnelen. Dette medførte stØrre avstand fra stasjonen til trafikken og dermed reduserte konsentrasjoner. Målingene vinteren 1995196 ga for ^hBye

verdier på denne stasjonen på grunn av rehabiliteringsarbeider på en nærliggende bygård (se Hagen og Haugsbakk, 1996). Målingene vinteren 1996/91 viste at trafikkomleggingen i området medførte at halvårsmiddelverdien av NO2 ble redusert fra 50 pglm3 før trafikkomleggingen til ^30-35 VElmt etter, dvs. ^en betydelig reduksjon. Etter vinteren 1996197 er det ikke målt i Gamlebyen.

Stasjon 1992/93

993/94

994/95

995/96

996/97 1997198

998/99

999/2000 Kirkeveien

Tåsen Gamlebyen Veitvet Linderud

44' 52

3gl

56' 47

621 501

54' 5g' 50

491

46 49 45

47

33 31

42 48

35

40 47

43

44 39

r ^1992/93

tr 1993/94

¡ ^1994/95

tr 1995/96

r ^1996/97

tr 1997/98

r ^1998/99

tr 1999/00

€7s

s,

.o. tr 50

at,

(!

tr 825

c o

,.Y

ôl^ ov

2 Kirkeveien Tåsen Ganiebyen Veitvet ^Linderud

Ha lvå rgni ddel konsentrasioner av NO2

NILU

24

6.1.4 Dggnmiddelverdier

Maksimale dpgnmiddelverdier av NO2 og antall overskridelser av det anbefalte luftkvalitetskriteriet for hver måned er vist i Tabell 6.

Maksimale dpgnmiddelkonsentrasjoner de I siste vintrene er vist i Tabell 9 og

Figur 5. På grunn av usikre data med TGS/ANSA-metoden er trenden usikker, men data fra Kirkeveien, Tåsen og Veitvet/Linderud viste noe nedgang i ^de

maksimale dggnmiddelverdiene fra 1994/95 tll ^1997198. I 1998/99 økte ^de maksimale døgnmiddelverdiene noe igjen ved alle stasjonene, inkludert Nordahl Bruns gate. Vinteren 199912000 viste nedgang, som var st/rst på Tåsen.

Den hpyeste dggnmiddelverdien ved Helsevernetatens stasjon i Nordahl Bruns gate var 74 ¡tglmt, ^{som var} omtrent på samme nivå som ved Tåsen og noe lavere enn i Kirkeveien.

Tabell 9: ^Maksimale dggnmiddelkonsentrasjoner av NO2 vintrene 1992/93- 1999/2000 (pg/m3), samt dato da disse inntraffvinteren 1999/2000.

som døgnmiddelverdier med TGS/ANSA-metoden. Denne metoden har gitt for høye konsentrasjoner. De målte verdiene er korrigert med en faktor på

Maksimal døgnmiddelkonsentrasion av

hver vinter r

tr

a

tr

a

tr

I

tr

6ß

Za oË 9ò v

o z

'175 150 125 100 75 50 25 0

Kirkeveien

Tåsen Ganiebyen

Figur 5: Maksimale dBgnmiddelkonsentrasjoner av NO2 de I ^{siste vintrene}

fuS/*t¡. Sqyler med stjerner (*) de ^tre fQrste vintrene betyr at det er målt dg gnmiddelv erdier med TGS/AN SA-metoden. D enne metoden har gittfor hgye konsentrasjoner. De målte verdiene er dividert med enfaktor på 1,25.

6.1.5 Timemiddelverdier

Vinteren l999l2OOO ble det målt timemiddelverdier av NO2 ved Kirkeveien og Tåsen. De fleste timemiddelverdiene var i klassene mellom 10 og 60 ¡rg/m3 ved begge stasjonene (Figur 6), men det var flere hgye verdier ved Kirkeveien. Figur 7

Stasjon 1992193

993/94

994/95

995/96

996/97

997/98

998/99

999/

2000

Dato for maksimal døgnmiddel- konsentrasjon

vinteren

1

999/2000 Kirkeveien

Tåsen Gamlebyen Veitvet Linderud

104' 94 134'

1

06'

1

15' 98 136' 102'

129' 114' 125 go'

110 107

84

103 98 10'l 77

80

71 92

98 103

85

26.01

.2000 29.10.1999

NILU

32/2000

25

viser de kumulative frekvensfordelingene. Medianverdien var 37 ¡tglmt ^{på Tåsen} og 42 Vglmt i Kirkeveien. Nasjonalt mål på 150 _Wglm3 med 8 tillatte over- skridelser i året (skal overholdes innen 2010) og EUs nye grenseverdi på 200 ¡tg/mz med 18 tillatte overskridelser i året (skal overholdes innen 2010) ble overholdt med god margin på begge målestasjonene i vinterhalvåret 199912000.

SFTs anbefalte luftkvalitetskriterium på 100 ¡rg/m: ble derimot overskredeti 1,77o

av tiden og 0,27o av tiden ved henholdsvis Kirkeveien og Tåsen. Ved Helsevernetatens stasjon i Nordahl Bruns gate ble denne verdien overskredet i

O,2Vo av tiden. Medianverdien ved Nordahl Bruns gatevar 37 ¡tglm3.

Figur 8 viser gjennomsnittskonsentrasjoner av NO2 for hver ^.time over "middel- dggnet" for hele vinterhalvåret 1999/2000 ved Kirkeveien og Tåsen. De laveste konsentrasjonene ble i gjennomsnitt målt tidlig om morgenen før morgenrushet startet. De h@yeste konsentrasjonene ble målt i ettermiddagsrushet på begge stasjonene. Ved Kirkeveien varierte gjennomsnittskonsentrasjonene fua 25 Vg ^m3

kl 04 og 05 til ⁵⁷ _þglmt kl 17. Kirkeveien hadde gjennomgående litt hgyere konsentrasjoner enn Tåsen hele døgnet.

Figur 6: Frekvensþrdeling av timemiddelverdier av NO2 ved Kirkeveíen og Tåsen i perioden oktober 1999-mars 2000.

Frekvensfordel¡ng

Konsentrasjons-intervall ^(pg/m3)

18 16

-o

Y12 o\

o c1o o

.!¿

Oo Ë4

2

0 ooooooooooooooo c!(Ð$|r)(ot.-@o,oc\í)$ro

O- O- O- O- O- O O O O I

O o ö O O O O O O o, o- O- o^ o- o- (\¡(Ðsflr)(o¡--@oooooo

O)Oôlcosf

o NO2-K|rkeleien

I ^NO2-Tåsen

NILU

26

99,95 .0 99.9 0\

ID

z

I

ì

Ug, L

o o o o oo I o o o o oo x NO2 (ug/m3)

99.5 99.

ca.

95.

90.

ao, 70, 50, 30, 20.

lo.

l

o.5 o.o5o.t

99.95 99.599.

94.

95.

90.

ao, 70.

50.

30, 20, to.

2.

L o,5 o.o5o,l

o o o o o óoo9

N O f O

N@O:

o o o o ooooP

N O { O ON@6:

o 0 o Ò o o ooo o o oôô

N O I O AN@ :

NO2 (uglm3)

Figur 7: ^Kumulativ frekvensþrdeling av timemiddelverdier av NO2 ved Kirkeveien og Tåsen i perioden oktober 1999-mars 2000.

M

idle re døgnforde

ng NO2, vi nte

n I 999/2000 60

50

6'40

3so

o 220

10 0

1 2 3 4 5 6 7 B 9 1011121314 15161718192021222324 -

K¡ksysis¡

-

fl5s¡

Figur 8: Gjennomsnittskonsentrasjon av NO2 over "middeldqgnet" i perioden oktober 1999-mørs 2000 ved Kirkeveien og Tåsen (US/*t¡.

.00\

(>

z

I

o

Kirkeveien NO, (pg/m')

Tåsen NO, (Ug/m')

NILU OR

27

6.2 Svevestøv (PMz,s og PMls)

6.2.1 Overskridelser av Nasjonalt mål og EUs nye grenseverdier

Tabell 10 og Tabell 11 gir et sammendrag av måleresultatene av henholdsvis PMz,s og PMls i vinterhalväret 199912000.

For PM2,5 foreligger det ikke Nasjonalt mål og heller ikke grenseverdi i EU.

Regjeringens nasjonale mål for dggnmiddelverdi av PMro på 50 _¡rglm3 med 25 tillatte overskridelser gjeldende fra 2005 ble klart overskredet ved Kirkeveien (32 ganger). Ved Tåsen var antallet overskridelser 19 i ^{perioden oktober 1999-}

april 2000. Begge stasjonene hadde imidlertid overskridelse av grenseverdien gjeldende fra20l0. Helsevernetatens bybakgrunnsstasjon ved Nordahl Bruns gate hadde ingen dpgnmiddelverdier over 50 ^pglm3 vinteren 199912000. Det var imidlertid ingen målinger på denne stasjonen fra slutten av februar.

EUs nye grenseverdi for dpgnmiddelverdi av PMro på 50 pglm3 ble overskredet

26 ganger (l4,8Vo av målingene) i Kirkeveien og 16 ganger ^(9,OVo av målingene) på Tåsen. EUs grenseverdi tillater inntil 35 overskridelser i kalenderåret. Dette skal overholdes fra 1.1.2005. Fra 1.I.20I0 tillates inntll T overskridelser i ^året.

Med overskridelsene også i ^{april hadde} Kirkeveien 32 verdier over 50 _Vglm3 vinteren 1999/2000, slik at EUs grenseverdi for 2005 nesten ble overskredet.

6.2.2 Overskridelser av SFTs anbefølte luftkvalitetskriterier

Tabell 10 viser at halvårsmiddelverdien av PM2,5 på 15 Vgm3 ^ved Kirkeveien var godt under det tidligere anbefalte luftkvalitetskriteriet på _{30 Vg/m3,} og var den samme som vinteren 1998/99. Ved Helsevernetatens stasjon i Nordahl Bruns gate var middelverdien av PM2,5 13 ¡tglmz vinteren 1994/95. Det er ikke målt PMr,r på denne stasjonen siden.

Kirkeveien og Tåsen hadde halvårsmiddelverdier av PM16 godt under det tidligere anbefalte luftkvalitetskriteriet pâ 4}pglm3, som vist i Tabell 11. Dette kriteriet bør imidlertid endres. Det tidligere dBgnmiddelkriteriet er endret fra 70 pglmr til

35 ¡tglmz. Dette ^innebærer at halvårsmiddelkriteriet også bff bli ^redusert

betydelig, slik at de målte verdiene ved Kirkeveien og Tåsen antagelig vil være godt over det nye kriteriet. Halvårsmiddelverdien på Tåsen økte ffa 40 ¡tglmt i 1996/97 til 61 ^pglm3 i ^1991/98 og gikk ned igjen til 34 _Vglm3 I ^1998199.

Forhpyede verdier ved Tåsen i l99l/98 skyldes anleggsvirksomheten mellom Nydalen og Ullevål stadion. Vinteren 1999/2000 ble middelverdien ytterligere redusert til 21 _Vglm3 . Dette skyldes åpningen av Tåsen-tunnelen i ^november

1999, som reduserte trafikken forbi målestasjonen betydelig. Halvårsmiddel- verdien ved Kirkeveien vinteren 199912000 var 32 Ug/m'.

NILU

32t2000

z

E F R

8

Tabell I0: Statistikkfor måIinger av PMr,rvinteren 1999/2000 ved Kirkeveien.

Anbefalte

kvalitetskriterier for PMr.u:

- Døgnmiddelverdi: 20 pg/mó

- ^{Det tidligere} halvårsmiddelkriteriet på 30 pg/mr skal endres (reduseres).

1..)

oo

Antall obs.

(timer)

576 713 710 728 683 733 717 4143 4860 Antall timemiddelverdier

>200 uq/m3

0 0 0 0 0 0

0

>100 ug/ms

0 0 0 0 0 0 0 0 0

>50 ug/m3

1

6 10 18 0 3

1

38 39 Maks

time- middel-

verdi (pg/m3)

53 72 64 84 50 87 59 87 87 Ant. obs.

(døgn)

24 30 31 31 29 31 30 176 206 Antall døgnmiddelverdier

>60 ug/m3

0 0 0 0 0 0 0 0 0

>40 ug/m3

0 0 0

1

0 0 0

1 1

>35 ug/m3

0

1

0

1

0 0 0 2 2

>30 ug/m3

0

1

0 3 0 0 0 4 4

>20 ug/m3

1

4 4 I

7 4 3 28 31 Maks

døgn- middel-

verdi (pg/m3)

21 40 25 44 24 26 25 44 44 Måneds-

middel- verdi (pg/m3)

13 16 14 18 16 13 13 15 15 Måned

Kirkeveien Oktober 1999

November

Desember

Januar 2000

Februar

Mars

Oktober 1999-mars 2000

Oktober

2000

Stasjon

Ant.

obs.

(timer) 577 689 711 740 680 730 710 4127 4837 601 713 734 738 685 736 718 4207 4925 Antall timemiddelverdier

> 300 P9/ms 0 0 0 0 0 2 0 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0

> 200 P9/ms 0 0 3 4

1

4 2 12 14 0 0

I

3

1

0

1

12 13

> 100 P9/ms 3

19 23 21 71 23 148 171 0 12 25 9 12 39 14 97 111 Maks.time- middelverdi (pg/m3)

171 131 230 245 240 471 231 471 471 97 188 261 239 267

162 259 267 267 Ant.

obs.

(døgn) 24 30 31 31 29 31 30 176 206 25 30 31 3'l 29 31 30 177 207 Antall døgnmiddelverdier

> 100 P9/ms

0 0 0 0 0

1

0

0 0

1

0 0 0 0

1 1

>75

U9/ms 0

1 1 1

0 4 0 7 7 0 0

1

1

0 0 0 2 2

>70

pg/m3 0

1

2

1

0 5 0 9 9 0 0

1

1

0 0 0 2 2

>50

pg/m3 0 5 2 4 4

11

6 26 32

1

2 3

1

2 7 3 16 19

>35

pg/m3 2

I

5 9 8 21 10 53 63

1

3 0 5 5 2 6 5

1

41 46

>30

þ9/ms 5 10 8 13 10 23 14 69 83 5 12 6 7 4 19 10 53 63

>20

Fg/m3

11

21 16 24 20 28 23 120 143 15 21 9 17 12 24 17 98 115 Maks.døgn- middelverdi (uolms¡

41 92 86 82 67 127 70 127 127 51 59 35 87 67 69 68

1

135 135 Måneds-

middelverdi (pg/m3)

22 29 26 32 30 48 32 32 32 24 28 24 25 23 36 26 27 27 Måned

Kirkeveien Oktober 1999 November Desember Januar 2000

Februar Mars

Oktober 1999-mars 2000 Oktober

999-april 2000 åsen

Oktober Oktober

Oktober 1999 November Desember

2000 Februar Mars April

1999-mars 2000 1999-mars Stasjon

TabeII I I : Statistikk for målingene av PM _rc vinteren 1999/2000 ved Kirkeveien og Tåsen.

Anbefalte luftkvalitetskriterier for PMlg: - - Døgnmiddelverdi: 35 pg/m3.

- Dettidligere halvårsmiddelkriteriet på 40

skal endres (reduseres).

N) \o z

E U

e

8