OR-41-97.pdf (995.5Kb)

^ F

s

\o

{

DATO ISBN

AUGUST

1997 82-42s-0899-2

Målinger av svevestøv i

Hamar

Vinteren ^1996197

Ivar Haugsbakk

1

Innhold

Side

NILU OR 4Il97

Sammendrag

På oppdrag fra ^{Statens vegvesen} í Hedmørk har Norsk ínstítutt for

luftþrskníng (NILU) målt

konsentrasjoner

av

svevestøv

í Hømør i

^perìoden

06.11.1996-05.06.1997.

Målingene víste kun ftre overskrídelser øv

ønbefølt

luftkvalitetskriteríam for

døgnmìdlet svevestøv

(PMn). Den

viktigste årsøken

til

det reløtivt løve

svevestøvnivået

í forhold til tìdlígere víntre vør øt gatene ì Hømør sentram íkke ble

strødd med

kølkstein

denne

vínteren ì motsetning tíl

tídlìgere

vìnlre

da også svevestøvmengdene var svært høye. Svevestøvmålíngene denne vínteren

uten bruk

av kølksteín som strømateríale

í

hele bysenlrum

hør

vist det

"normale"

svevestøvnívået

på

stedet.

Vinteren

1996197

ble det úført

døgnmidlete

målinger av PMls i

Strandgata

i

Hamar. Dette er en sentrumsgate med Ä.DT (årsdøgntrafikk) på

omkring

12 000 kjøretøy.

Luftlwalitet

Omfanget av overskridelser av SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterier

(SFT, 1992) er vist

i

tabell

A

for vintrene

fta

^1994195 tll1996197 ^.

Tabell

A:

Måleresultater sammenlignet med SFTs anbefalte luftl<ttalitetslcriterier

for

^PM16.

^Målinger i

1994/95, 1995/96 og 1996/97.

Halvårsmiddelkonsentrasjonen av PM16

for

perioden 6. november 1996

til

5. mai

1997 var 24 pglmt, mens SFTs

anbefalte

luftkvalitetskriterium er 40

_þglmz.

Døgnmiddelkonsentrasjonen av PMle overskred

luftkvalitetskriteriet

pä

70

_þElmt

i

^2Yo av døgnene. Høyeste døgnmiddelkonsentrasjon av PMro var 84 ¡rglm:.

Alle

forhøyede svevestøvkonsentrasjoner

i

måleperioden

ble

observert

i ^døgn

^uten

nedbør.

Alle

maneder utenom november

'96

og februar

'97

hadde mindre nedbør

enn "normalt", og mars og april var svært nedbørfattige.

Svevestøvkonsen- trasjonen økte hver måned fra desember 1996

til

og med mars 1997 da det var

lite

nedbør.

Minst

nedbør var det

i april

1997 men da ble piggdekkene tatt av bilene.

Bruk

av piggdekk bidrar

til

en sterk økning av svevestøvmengden.

Halvårsmiddelkonsentrasjonen

av

PM2,5

for

samme

periode var 11

_¡tglm3, der SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterium

er 30 ¡rglmr.

Kompo- nent

Midlings- tid

Anbefalt maksimal- konsentrasjon

Høveste døon/6 mnd middel Antall overskridelser

1994/95

Antall overskridelser

1 995/96

Antall over- skridelser

1996/97

1 994/95 1 995/96 1996/97 PMto

PMto

1 døgn 6 mnd

70 pg/m3 40 ^pg/m3

275 57

447 96

84 24

48(23%) Overskredet med ca. 50%

i perioden

78 (4e%) Overskredet med ca.240o/o

i perioden

4 (2Vo) lkke overskredet

i perioden

NILU OR 41197

aJ

Måtinger av svevestØv i Hamar

Vinteren L996197

1. Innledning

Trafikken er

i

dag den viktigste kilden

til

luftforurensning

i

Hamar, som

i

de fleste andre norske byer og tettsteder. SFT har

gitt

anbefalte

luftkvalitetskriterier for

en rekke

stoffer (SFT,

1992).

Av

disse

er

det

kriteriet for

PM16 som overskrides

i

stØrst omfang

i

byer og tettsteder, og det legges derfor størst vekt på overvåking av denne komponenten.

På oppdrag

fra

Statens Vegvesen

i

Hedmark har

NILU målt

konsentrasjoner av svevestØv

i

en sterkt trafikkert gate

i

Hamar (Strandgata).

Måleprogrammet

er et ledd i

kompetanseoppbyggingen innen miljØspØrsmål på vegkontoret, og resultatene fra målingene

vil bli

av spesiell interesse

i

forbindelse med at forskriftene

i

Forurensningsloven knyttet

til

trafikkforurensning trer

i

kraft.

Resultatene

vil

dessuten bidra

til videreutvikling

og

kontroll

av beregningsmodel- ler

for

luftforurensning som

NILU utvikler

og som Vegdirektoratet benytter

i

sitt planleggingsarbeid.

Det kan være ønskelig at målingene av

luftforurensning fortsetter

en del år fremover for å

dokumentere endringer

i

luftforurensnings- situasjonen.

Ved

målingene

i

^1994195

^og

^1995196

ble

det

påvist at

str@ing med kalkstein var årsaken

til

hgye svevestØvkonsentrasjoner på målestedet. Målingene

i

^1996197

viser at

svevest/vproblemet

ble borte i ^Hamar etter at

str@ing av kalkstein ble stanset.

2. Generelt om luftforurensning fra trafikk

Veitrafikk er den

stØrste

kilden til lokale

luftforurensningsproblemer

i ^{Norge i}

dag. Dette skyldes bl.a. den sterke trafikkveksten og at mange er bosatt nær sterkt

trafikkerte veier. Oslo har flest antall

personer

bosatt på steder der

SFTs

luftkvalitetskriterier

antas

å

overskrides.

Det er

særlig

luftkvalitetskriteriene for

NO2

og

svevestøv

(PMro)

som overskrides.

Innføring av

treveis-katalysator på personbiler

og

generelt forbedret motorteknologi

har

redusert utslippene

av

CO betydelig.

De

anbefalte luftkvalitetskriteriene

for

denne komponenten overskrides nå bare langs veier med ekstremt høy

trafikk,

og overskridelsene er

ikke

store.

I

bilavgassene finnes

i tillegg

en rekke andre komponenter som

ikke er

dekket av SFTs

luftkvalitetskriterier (VOC, PAH,

tungmetaller, N2O etc.).

Til

^{en viss grad}

fungerer NO2 og svevestØv som indikatorstoffer for disse.

Partikkelforurensningen langs veier stammer dels fra eksospartikkelutslipp og dels fra. slitasje av veidekket. Slitasje av hildekkene

gir

også et bidrag, men dette er

lite

i forhold til

veidekkeslitasjen.

Det er ved bruk av piggdekk at

genereringen av veistØv

blir betydelig. "spesifikk

piggdekkslitasje" angir

hvor mye av

veidekket som slites

vekk ved kjpring i

^en

^km

med en personbil

(pb.km)

med piggdekk.

Piggdekkslitasjen varierer med asfaltkvaliteten (evt. betongkvaliteten), men ligger

NILU OR 4Il97

i området 10-25 gram pr.

personbilkilometer.

Lastebiler med piggdekk

sliter vesentlig mer.

Eksospartiklene har i

hovedsak diameter

i

^området 0.05-0.50

pm (1

_Fglmz

-

1/1000 mm). Partiklene består

i

hovedsak av organisk og uorganisk karbon med et

lite ^innhold av bly og brom når blybensin brukes. Eksospartiklene

er helseskadelige på grunn av sitt innhold av organiske stoffer og eventuelt

bly.

VeistØvpartiklene

har

for

en stor del diameter stØrre enn 10 ¡rm,

slik

at de

ikke

er inhalerbare

ved pusting

^gjennom nesen. VeistØvpartiklenes svevestØvandel har diameter mindre enn 10 pm og en del er også respirable og dermed

mindre

enn 2- 3

pm.

På asfaltveier

kan

slitelaget

av

veidekket bestå

av ca.907o

stein,

ca.

5Vo

filler

(steinst@v) og ca. 5Vo bindemidler (bitumen). Når

biler

med piggdekk kjører

på dette, slites

steinene

ned til små partikler, som

sammen

med filler-

og

bitumenpartikler virvles opp som

støv.

En del av

stØvet avsettes

på

veibanen

igjen,

knuses

videre og

resuspenderes

i en

repeterende prosess.

Den

kjemiske sammensetningen

av

veistØvet avhenger

av typen

stein og bitumen som brukes.

Komponenter som kan finnes

i

^stØrre eller mindre grad er PAH, brom, kadmium,

krom,

mangan,

nikkel, bly,

vanadium

og zink. Alle

disse

vil ikke

nødvendigvis representere noe forurensningsproblem.

SvevestØv er ikke en homogen komponent

slik

som NO2, og det finnes flere måter ä angilmäle svevestØvkonsentrasjoner på. Det er

vanlig

å skille det mellom

partik- ler

som er stØrre/mindre enn

2.5

¡tm. Fraksjonen

mindre

enn2.5 ¡rm (PM2.5, også

kalt finfraksjonen) inneholder fprst og fremst

eksospartikler,

men også

visse mengder veistØv når det er tØrr veibane. Denne fraksjonen er respirabel og når ved pusting ned

til

de nedre luftveiene (lungene). Fraksjonen

mellom 2.5 og

_{10 ¡rm}

(PM10-PM2,5 også

kalt

grovfraksjonen) inneholder mest veistØv, er inhalerbare, og avsettes

i

^de Øvre

luftveiene

(nese, munn, svelg,

bronkier).

Summen

av fin-

og grovfraksjonen

kalles

PMro. Grovfraksjonen dominerer vektmessig

i

situasjoner

med tørre veier og mye veist/v,

som

er de

situasjonene

der

maksimalkonsen-

trasjoner av PMls opptrer. Forholdsvis h6ye

PMls-konsentrasjoner

kan

også oppstå

i

situasjoner

med vått

veidekke

og

^svært

dårlige

spredningsforhold

(lite

vind).

I

slike situasjoner

vil

eksospartiklene ofte dominere.

NO2-konsentrasjonene langs veiene

får

bidrag dels

fra

NO2-utslipp

fra

trafikken, dels

fra NO-utslipp

som oksideres

til

NO2

ved hjelp av

ozon

og

dels

fra

NOz-

bidrag fra andre kilder

(nærliggende

veier, fyring, industri,

langtransportert

forurensning).

Spredningsforholdene

betyr mye for hvilke

konsentrasjoner som oppstår.

Trafikken

langs en

gitt vei vil

være nokså

lik fra

dag

til

dag, bortsett

fra variasjoner hverdag-helg og i forbindelse med store

utfartsdager.

De

store variasjonene

i

konsentrasjonsnivåene

som inntreffer, er derfor i ^{stor grad}

^et

resultat av variasj oner

i

spredningsforholdene.

NILU OR 41197

5

3. Måleprogrammet

Måleprogrammet er vist

i

tabell

I

og tabell 2. Stasjonsplasseringen er vist på kart

i

figur 1.

Stasjonen

for luftkvalitet var i

^1994195

^og

1995196 plassert

på

fortauet

utenfor "Lindmarkgården" i

Shandgata,

mellom

kryssene

med

Håkonsgate og Vangsvegen.

Ved

målingene 1996197 ble målestasjonen

flyttet til

andre siden av gata etter ønske

fra fonetninger i

Lindmarkgården.

Det er en ÅDT på om

lag 12 000

i

denne delen av Strandgata.

I

Håkonsgate finnes et parkeringshus, og mye

trafikk

svinger av fra Strandgata for å kjøre ned

i

parkeringshuset. Vangsvegen har

Ånf

^{pa omtrent} 8 000 der den går ut

i

Strandgata. Det er derfor betydelig

trafikk i

tverrgatene på hver side av målestasjonen. Ved stasjonen er det en åpen gressplen mellom veien og toglinjen.

Tabell ¹

:

Måleprogram

for

luftforurensning vinteren 1996/97.

Parametere Måleperiode Prosent

datadekning

PM1o, PMz,s 06.1 1.96-05.06.97 97

Tabell

2:

Målemetode og måleutstyr

for

^svevestøv

Komponent Målefrekvens lnstrument Metode

PMro, PMz,s Døgnprøver Sierra

"Dichotomous"

automatisk prøvetaker

Filter (2 stk)

For

svevestøvmålingene

ble det benyttet tofilterprøvetaker for

døgnmiddel- må1inger.

NILU OR 41197

t:'?

lìf, r¡ ri.r

E--

at

-.cT

.t --Jr-\ ^ì

\t

\'J

d

Q"6

ql

o.

1

D

52 ..

É

6

t:s

o2l

¡.6- uilo

0

o

È U

D

tt ^Qs

êÕn

t_

t';., '

C-t'

il3

ü;

It

¿..

w þ

F._',

ß';

o

' Østra Torg

.'tr

fe Meþorologímast

BRYGGA

124.5

.E

t2

N

I

200 m 0 100

$

O ^{1994/95 og 1995/96}

o ^1996/97

M åIe ^s tasj ons _P las s e r in 8.

Meteorologiske

forhold

^{ble kun måIt} vinteren 1994/95.

Figur I

NILU OR 4Il97

7

4. Måleresultater

Det ble målt

svevestøv

i finfraksjon

(PMz,s), grovfraksjon (PM1s-2,5)

og

summen

av

disse (PMro).

I

det etterfølgende

er det lagt

mest

vekt på

PMro, siden denne parameter

har

anbefalt

retningslinje for

døgnmidlet

verdi,

mens PM2,5

kun

har

anbefalt retningslinje som halvårsmidlet verdi. Utfyllende statistikk er gitt i

vedlegg A. Nedbørstatistikk er gitt

i

vedlegg B.

A n b efult ^e I aft ^kv al it et s kr it e r i e

r

Oversikt over SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterier

for

virkning

på helse

for

sveve- støv (SFT, 1992) er vist nedenfor.

Midlinqstid 24timer ^{6 mnd.}

PMz,s (diameter <2,5 pm)

PMrn (diameter <10 um) 70 uq/m3

30 ^pg/m3 40 uq/m3

Måneds- og hølvårsmíddelverdíer

Halvårsmiddelkonsentrasjonen

for PMls i

perioden 6. november 1995

til 5.

mai 1997 var

24 ¡tglmt,

^dvs.

72

þElmt lavere ^enn

for

tilsvarende

målinger i

^1995196

(Haugsbakk,1996). Dette var 600/o av SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterium.

Halvårsmiddelverdien av PM2,5

var

11 pglm3 og dette

var

40%o av SFTs anbefalte luft kvalitetskriterium.

Månedsmiddelkonsenhasjoner

av

svevestøv

i

Strandgata

er vist i ^{frgrx 2}

^og

tabell 3. Konsentrasjonene var høyest

i

mars. Svevestøvkonsentrasjonen økte hver

måned fra

desember 1996

til og med mars

1997. Nedbørdata

fra Hamar

(se vedlegg

B)

viste

relativt

mye nedbør

i

perioden november-februar, og

lite i

mars, da svevestøvkonsentrasjonene var høyest.

Minst

nedbør

var

det

i april

1997 men da ble piggdekkene

tatt

av bilene.

Bruk

av piggdekk bidrar

til

en sterk økning av svevestøvmengden. De

relativt

lave konsentrasjonene

i

hele måleperioden skyldes

at

Strandgata

i

motsetning

til tidligere

å¡

ikke ble

strødd med

kalkstein

vinteren 1996/97 .

Tidligere

år har det vært overskridelser av anbefalt retningslinj e

i

23o/o

(1994195) og 49% (1995196) av døgnene. Målingene for

^{1996197 viste}

overskridelser

kun

^2o/o av døgnene.

Flytting

av målestasjonen

til

andre siden av Strandgata kan muligens forklare

litt

av reduksjonen

i

svevestøv.

40 35

rl30

g'u

E

8206

915

5ro

o to5 Y

0

nov '96 ^des '96 ^jan '97 feb'97 mar'97 apr'97 ^mai '97 ^Totalt

tr ^PM2.5 ølGrov TPMlO

Figur 2:

Månedsmiddelkonsentrasjoner av svevestøv

NILU OR41/97

Tabell

3:

Månedsmiddelkonsentrasjon og antall døgn hver måned med

ov ers lcridels e av S F Ts anb efalte luftkvalit ets

lvit

erium

for

^P

^M

^{1 s.}

Måleperiode 06. I 1. 9 6-0 5. 0 5. 9 6.

Resultatenefra målingene vinteren 1995/96 og 1994/95 ⁱ parentes Måned Middelkonsentrasjon

(pg/m3)

Antalldøgn ^med

middel konsentrasjon over 70 Uq/m3

November Desember Januar Februar Mars April Mai

20 (

e0-71)

1e (

57-71)

24 (

47-25)

25 (

5e-44)

40

^(155-78)

16

^(177-73)

9.

(

_51-35)

0 0 0

1

3 0 0

7-1

8- 4- 9-

(24-1 (24-1

(z-

0) e) o) 5) 2) 2) 0)

Totalt

24 (

e6-57)

4 (7848)

2o/o Ø9%-23To\ av døonene

*

_{kun 5} døgn med målinger

Tabellet viser svært stor nedgang

i

svevestøvmengdene fra tidligere år Døgnmiddelverdíer

Figur

3 viser de tre høyeste døgnmiddelkonsentrasjoner av PMro hver måned

90 BO

â70

_E

å60 ëso

c 'å ¿o

õ

Èeo

o

220

o

Y10

0

nov

'96

des

'96

^jan

'97 feb'97 nur'97

^apr

'97

nei

'97

^Totalt

E ^{rfEX 1} ørrøx2

¡npx ³

Figur 3:

^De tre høyeste døgnmiddelverdierfor PM16 hver måned

ogfor

hele måleperioden.

Plott

av døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv er

vist i figur 4.Iløpet

av måle- perioden ble

luftkvalitetskriteriet for

døgnmiddel av PMro overskredet

fire

ganger,

en

gang

i

^februar

^og tre

^ganger

i

^mars.

En

sammenligning

mellom

de høyeste svevestøvkonsentrasjoner

(fig

4) og nedbørdata (vedlegg

B)

viser følgende:

-

^En

^relativt

^høy svevestøwerdi 6. november'96 med 0 mm nedbør.

-

^To

^relativt

^høye svevestøwerdier

I4.-I5.

februar

'97

med 0 mm nedbør.

- Noen relativt

høye verdier med svevestøv

i

perioden 10.-21. mars

'97

med 0 mm nedbør.

NILU OR41/97

ua^Jl

À.

ù \

ùq

s-

È

(\

à"

o

Uz(\

,tâ

o

G

ì

Ua

ñ

fÞ

N

ì

o(\

I

_G

I s-G

zF UF À

€

{

o o

Konsentrasjon (Ug/m3) N(¡)À(¡O){

oooooo ^@(ooo

06.nov 12.nov 18.nov 24.nov 30.nov 06.des 12.des 18.des 24.des 30.des 05.jan 11.jan 17.jan 23.jan 29.jan 04.feb 10.feb 16.feb 22.feb 28.feb 06.mar 12,mar 18.mar 24.mar 30.mar 05.apr 11.apr 17.apr 23.apr 29.apr 05.mai

{Ë lt

o _¿Jr otr, ct

õ

¿ õ- lt o o(t

o

=

='

::

-

Âl

3!,

I

¿oo)

I f,rrf¡

(o

\o

Alle

forhøyede konsentrasjoner

av

svevestØv

ble

observert på nedbørsfrie dager.

Med unntak av november '96 og februar '97 var

nedbørmengdene

lavere

enn

"normalen". Særlig mars og april var svært nedbgrfattige.

5. ^Referanser

Haugsbakk,I. (1996) Målinger av nitrogenoksider og svevest@v

i

Hamar. Vinteren 1995196.

Kjeller (NILU

OR.44196).

Statens forurensningstilsyn (1992) Virkninger av luftforurensninger på helse og

miljø.

Anbefalte luftkvalitetskriterier. Oslo (SFT-rapport 92 | 6).

Torp, C. og Haugsbakk,

I.

(1995) Målinger av nitrogenoksider, svevestøv og meteorologi

i

Hamar, vinteren 1994195.

Kjeller (NILU

OR 46195).

NILU OR 4Il97

Vedlegg A

Svevest Øv, datamateriale

11

NILU OR 41197

Dato

Svevestøv

PMz,s Grov PMro

01. november 02. november 03. november 04. november 05. november 06. november 07. november 08. november 09. november 10. november 11. november 12. november 13. november 14. november 15. november 16. november 17. november 18. november 19. november 20. november 21. november 22. november 23. november 24. november 25. november 26. november 27. november 28. november 29. november 30. november

5

I

17 17 7 8 10

I

22 21 12 4 6 5

I

17 7 16 12 15 22 19 24 18 19

5 26 51 4 4 3 4 5 8 4 2

1

3 2 2 2 2 2 3 3 4 6

I

4 5

10 34 68 21 11 10 13 13 30 25 14 5

I

7 11 19

I

18 15 17 25 25 33 22 24 Middel

Min.

Maks

13 4 24

6

1

51

20 5 68

NILU OR 41197

Dato

Svevestøv

PMz,s Grov PMro

01. desember 02. desember 03. desember 04. desember 05. desember 06. desember 07. desember 08. desember 09. desember 10. desember

1 1. desember 12. desember 13. desember 14. desember 15. desember 16. desember 17. desember 18. desember 19. desember 20. desember 21. desember 22. desember 23. desember 24. desember 25. desember 26. desember 27. desember 28. desember 29. desember 30. desember 31. desember

14 12

I

6

I I

10 19 20 10

I

5 22 13 27 27 15 20 24 21 25 20 16 10

I

17 16 19 3 10 26

3 2 2 2 2 8 18 2 3

1 1

1

5 2 5 4 3 3 6 4 3 2 2 2

I

4 2 3 3

I

13

16 13 10 7 11 16 28 21 23 11 10 b 26 14 32 31 18 23 30 25 27 22 18 11 16 22 18 22 6 19 39 Middel

Min.

Maks

15 3 27

4

1

18

19 6 39

I3

NILU OR 41197

Dato

Svevestøv

PMz,s Grov PMro

01. januar 02. januar 03. januar 04. januar 05. januar 06. januar 07. januar 08. januar 09. januar 10. januar 11. januar 12. januar 13. januar 14. januar 15. januar 16. januar 17. januar 18. januar 19. januar 20. januar 21. januar 22. januar 23. januar 24. januar 25. januar 26. januar 27. januar 28. januar 29. januar 30. januar 31. januar

22 23 22 23 24 24 19

20 25 30 13 9 12

I

24 13 19 18 27 16 16 15 25 24 23 12 6 22 7 12

3 6 11 12 3 B 16

10 9 5

1

4 2 2 5 3

1

2 5 3 3 5 6 3 2 5 5 5 6 15

25 29 33 35 27 32 36

29 34 34 14 12 14 11 29 15 20 19 32 19 19 21 31 27 24 17 11 27 12 27 Middel

Min.

Maks

18 6 30

5

1

16

24 11 36

NILU OR 4Il97

Dato

Svevestøv

PMz,s Grov PMro

01. februar 02. februar 03. februar 04. februar 05. februar 06. februar 07. februar 08. februar 09. februar 10. februar 11. februar 12.februar 13. februar 14. februar 15. februar 16. februar 17. tebruar 18. februar 19. februar 20.lebruar 21. februar 22.tebruar 23. februar 24.Íebruar 25. februar 26. februar 27.lebruar 28. februar

21 31 12

I

13 14

5 5 5 3 14 10 15 19 20 10 10 10 10 5 6 4

8 6

7 7 3 7 12

I

14

1

2 7 20 36 58 48 35 27

1 1

2

1

2

1

32

1

28 38 14 16 25 21

6 7

I

34 46 73 68 55 36 12 11 11 6 7 5

39 8 Middel

Min.

Maks

11 3 3't

14

1

58

25 5 73

15

NILU OR 41197

Dato

Svevestøv

PMz.s Grov PMro

01. mars 02. mars 03. mars 04. mars 05. mars 06. mars 07. mars 08. mars 09. mars 10. mars 11. mars 12. mars 13. mars 14. mars 15. mars 16. mars 17. mars 18. mars 19. mars 20. mars 21. mars 22. mars 23. mars 24. mars 25. mars 26. mars 27. mars 28. mars 29. mars 30. mars 31. mars

6 3 3 11

I I

10 4

I

16 12 18 13

I

5 4 7 13 9 12 11 B B 11 14 5 2 3

1

2

1

2 6 25 49 20 46 24 23 46 63 72 44 55 46 30 19 45 61 45 53 55 33 14 24 14

1

14 15 19

I

4

B 9 29 60 30 54 34 27 55 79 84 61 68 55 35 23 51 74 54 66 67 42 23 35 27 5 16 18 20 10 5 Middel

Min.

Maks

B

1

18

31

1

72

39 5 84

NILU OR 41197

Dato

Svevestøv

PMo ^ Grov PMro

01. april 02. april 03. april 04. april 05. april 06. april 07. april 08. april 09. april 10. april 11. april 12. april 13. april 14. april 15. april 16. april 17. april 18. april 19. april 20. april 21. april 22. april 23. april 24. april 25. april 26. april 27. april 28. april 29. april 30. april

3 2 3 5 3 3 4 6 5 2 4 2 2

1

7 9 5 3 3 3 3 3 4 4 4 6 5 12 7

19

I

15 21

I

13

I

14 15 11 17 4 6 31 13 19 11 7 6 6 10

I

9 10

I

10

I

13 16

22 10 19 26 10 16 12 21 20 13 21 7

I

32 20 28 16 10

I

9 13 11 13 15 12 15 14 25 24

Middel Min.

Maks

4

1

12

12 4 31

16 7 32

n

NILU OR 4Il97

Dato

PMz,s

I

Svevestøv

Grov

I ^tt','

01. mai 02. mai 03. ^mai 04. ^mai 05. mai 06. mai 07. mai 08. mai 09. mai 10. mai 11. mai 12. mai 13. mai 14. mai 15. mai 16. mai 17. mai 18. mai 19. mai 20. mai 21. mai 22. mai 23. mai 24. mai 25. mai 26. mai 27. mai 28. mai 29. mai 30. mai 31. mai

1

2

1

2 3

6

I

12 7 3

6 11 13

I

5

Middel Min.

Maks

2

1

3

7 3 12

9 5 13

NILU OR 41197

Vedlegg B NedbØrstatistikk

t9

NILU OR 41197

obs .periode:

1967 .01 - ^{st.as j onshøyde} Koordinater:

60o48,N, LLor'ø Nedt'ørstas j on:

L23L0

HÀMAR VANNVERK

Fylke:

HEDMARK

DøGNNEDBøR

L996

Kommune HAMAR

L32 m o.h

JUL ^AUG

}TÅT,SEIIHCI : MILLIMETER

JAN FEB MAR MAT

8. ^ORE

O .5RE

. 5.ORE 1.oRE 13 .oRE 4 .3RE 8.6R8 2.OSN

2.ORE

ORE BRE ].RE RE

60.0 44 136 O.7SN

O.5SN

1B . OSN 1 .OsN

APR

O .1SN

O .5RE

JUN 5.ORE

SEP O. 5RE

OKT NOV DES 1

3 4 5 6

'1

I

9 1-0

L1 L2 13 L4 15

O. BRE

6.5R8 15.ORE

l_.ORE 0.5RE

ORE ORE RE RE RE 1 l_8 1 3 4

0 5 5

O .3RE 1. ORE O .2RE

O.1RE

B.5RE

O.1RE ].0. BSN

. ³ .ORE

t-2.0R8 ^2.ORE . ^l-0 .OsL

2 .osN 2.6SN

O .5SL 7,5RE

2.OSN 3 .5SN 1. 8SN O.5SN

O .2SN 1.oSN 0 .l-sN

O .7SN O.5SN 1.OSN O.5SN 0.2sN

2 .5RE

O .5RE

O .3RE 1. 5RE

O .4RE 4.osN

O .1RI 2.OSN

0 .1sN 3 .5SN

O.5SN O.1RE 2.OSN

O .2RE

O .1RI 6,5SN 0. 6sN 6.ORE

1. ORE

O.2RE

O.5SN O. 1RE

O .1RE

13 .5RE O.1RE 4 .5RE

O.7SN O .2RE

1.2SN ^9.OSN

2.ORE O.5RE O.5RE O.6SN

O.OSN 16Ll

18 L9 20

26 a1 28 29 30

2I11 23 24 25

O .1RE 0.3sN

1.OsN ^{0 O 4 .1RE.5RE}

5 1 3

40 2 0

RE RE

0.7 3.0 l_.8 5RE

6RE 5RE

0.]_DU 2.ORE

. 23.0R8 2.2RE

0. LRE O.1RE

O. lRE

O.2RE ^{5. ORE}

12 .ORE 6.0R8 8.0R8 16.ORE 4 . ORE 1.4RE

1. OSN 5.OSN 4 .OsN 5.3SN 1.OsN

2.4SN O.1RI 5SN

OSN OSN 5RE

55.5RE 0.1R8

l-

3 . ORE 1. ORE ^{O .5RE}

1 .oRE 0.5R8 ² .ORE 1.5RE l-4.ORE

O.6RE 2 .5RE ^O.2RE

5SN

0 0.5sL 2.2F.E

31

STATISTIKK

Sum

Norm61-90

Awvik i ^% Laveste Dag Høyeste Daq

L7.L

1a 53

31 .4 26 L2L

3.1

2"t 1i_

3 .5RE

16.3 29 56

'74.4 6t

L22 32.5

76 43

83. B

73 l,15

43 .1_

66 65

57.0 46 124

3L .4 36 a7

72.7 54 135

1 6 t-1

18 1l- ³ 1,7 ²⁸ Årsnormal: 570

snø, RI - rim, ^DU e1ler bare sludd

2 40 18

2 L4 t-2

2 23 18 1

15 4 2

6 22

3 11 1 1

t_8 2

1 56 25

1_

9

1_3

Arssum:522 RE - reqn, SN - SL - regn og ^snø

Ârsprosent:92 - dusg, ^DR - ^dugg og rim Nedbøren er målt på angitte dato og har falt

i løpet av de foregående 24 timer.

NILU OR 4Il97

obs . periode L967.01

Stasjonshøyde

2 KoordinaLer:

60048,N, !1-oL',ø

1

Nedbørstasj on:

1"23]-0

}IAMAR VANNVERK

Fylke:

HEDMARK

DøGNNEDBøR L997

O .2RI

5.2SN 4 .OsN O. 1SL

1"32 m o.h

KolfìInune HAMÀR

.fAN FEB MAR APR

¡4ÅT,NUWHET : MILLIMETER

0.1To MAI 1-. 5RE

1_. OsN

. 9.SSN

. 18.0R8 0 .2sN 31.0R8 0 .1sN

. 6.0R8

Ji]N .JUL AUG SEP OKT NOV ^DES

l- 2 3 4 5 6

'7

8 9 10

1-1 L2 13 L4 15

10.5R8 7. ORE B. ORE O .5RE 2.ORE O. 1SN

5.sRE

O .7RE

4. OSN 3.5SN

0.5sN 11.OSN 3 .SSN 2 .5SN 0 .3sN 0 .2sN

l-.5RE 4 .7RE l-.OsN L6

17 1-8 L9 20 )1

'))

aa 24 25 26 )1 28 29 30

l-6.5R8 O. 1RE t-3 .oRE 0. LRE 0

0 2

1sN

3SN

1.ORE 1SN

O .5RE 1.4R8

3 ,5RE O.3RE 3t-

STATISTÏKK Sum Norm61-90

Arrvik i ^* Laveste Dag HøyesÈe Dag

1"4 .2 32 44

34.3

¿t)

t32 3.5

27 L3

0.4

,q 1

1 11

t9

1 2

¿6 1

5 L2

L

0 8

Årssum: 182 Ärsnormal: ^5?0

RE - regn, SN - snø, RI - rim. ^DU SL - regn og ^snø eller bare sludd

Nedbøren er målt på angitce ^datso og har falt i løpet av de foregående 24 bimer.

Årsprosent:32 dugg, DR - ^dugg og rim

NILU OR 4Il97

NILU ^Postboks

^100,

N-2007 Kjeller

RAPPORTTYPE OPPDRAGSRAPPORT

RAPPORT NR. OR 41197 rsBN-82-425 -0899-2

ANT. SIDER

2l

PRIS NOK 45.-

Jj- f ^q+

DATO ANSV.

þ,1 Yk^t^

^Érlnr¡

SIGN

PROSJBKTLEDER Ivar Hauesbakk TITTEL

Målinger av svevestøv i Hamar Vinteren 1996/97

tr,

NILU PROSJEKT NR.

o-96r25 TILGJENGELIGHET ^X

A OPPDRAGSGIVERS REF

Helse srikbakke FORFATTER(E)

Ivar Haugsbakk

OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen Hedmark Vegkontoret

Parkgaten 54 23OO HAMAR STIKKORD

SvevestØv Luftkvalitet Hamar

REFERAT

Det ble målt PMlg i Strandgata i Hamar vinteren 1996197. Målingene viste relativt lavt svevestØvnivå, og en svært stor forbedring fra målingene

i

^{1994/95 og 1995196. De} to tidligere vintrene var det svært stort svevestøvnivå

i

Hamar på grunn av strling med kalkstein.

Monitorins narticulate matter in Hamar. winter 1996197

TITLE

ABSTRACT

- kan bestilles fra NILU A

B C

B e gr ens et distribusj on Kan ikke utleveres

,(Kategorier: