OR-14-90.pdf (2.404Mb)

Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn

NILU OR : 14/90 REFERANSE : 0-7644 DATO : MARS 1990 ISBN : 82-425-0112-2

Deltakende institusjon: NILU

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING

4. KVARTAL 1989

-

===-~

-

^.,

-0

=o

OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING

N

t

0 100 200km

Norsk institutt for luftforskning

Det statlige programmet omfatter overvåking av forurensningsforholdene i luft og nedbør

grunnvann

vassdrag og fjorder havområder skog

Overvåkingen består i langsiktige undersøkelser av de fysiske. kjemiske og biologiske forhold.

Hovedmålsettingen med overvåkingsprogrammet er å dekke myndighetenes behov for informasjon om forurensningsforholdene med sikte på best mulig forvaltning ^av naturressursene.

Hovedmålet spenner over en rekke delmål der overvåkingen bl.a. skal:

gi informasjon om tilstand og utvikling av forurensningssituasjonen på kort og lang sikt.

registrere virkningen av iverksatte tiltak og danne grunnlag for vurde- ring av nye forurensningsbegrensende tiltak.

påvise eventuell uheldig utvikling i resipienten på et tidlig tidspunkt.

over tid gi bedre kunnskaper om de enkelte vannforekomsters natur- lige forhold.

Sammen med overvåkingen vil det føres kontroll med forurensende utslipp og andre aktiviteter.

Overvåkingsprogrammet finansieres i hovedsak over statsbudsjettet. Statens forurensningstilsyn er ansvarlig for gjennomføring av programmet.

Resultater fra de enkelte overvåkingsprosjekter publiseres i årlige rapporter.

Henvendelser vedrørende programmet kan i tillegg til de aktuelle institutter rettes til Statens forurensningstilsyn, Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo 1, tlf. 02 - 57 34 oo.

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 4. KVARTAL 1989

L.O. Hagen

Utført etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 64, 2001 LILLESTRØM

NORGE

SAMMENDRAG

NILU utfører på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) en landsomfattende rutineovervåking av luftforurensninger i byer og tett- steder.

I 4. kvartal 1989 er målinger utført på 29 stasjoner i 25 tettsteder.

Målingene har omfattet S0₂ (27 stasjoner), sot (29 stasjoner), N0₂ (12 stasjoner) og PAH (1 stasjon).

Fem stasjoner hadde overskridelse av nedre grenseverdi for døgnmiddel av S0₂ på 100 µg/m³ i 2. halvår 1989. St. Olavs Vold i Sarpsborg hadde middelverdi over nedre grenseverdi for halvårsmiddel på 40 µg/m³ i samme periode. Overskridelsene skyldes utslipp fra lokal industri på fire av stedene. I Kirkenes skyldes den ene overskridelsen utslipp fra nikkelverkene på sovjetisk side av grensen i Sør-Varanger.

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner plassert i gater med stor trafikk. I november 1989 ble det målt døgnmiddelverdier over nedre grenseverdi på 100 µg/m³ i Halden, Fredrikstad, Lillestrøm, Oslo, Gjøvik, Drammen, Porsgrunn, Skien, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Stasjonene i Fredrikstad, Lillestrøm, Oslo, Drammen, Skien og

Stavanger hadde månedsmiddelverdi over 40 µg/m3• Lavere sotverdier i november 1989 enn i november 1988 skyldes mildere vær og bedre spred- ningsforhold.

Fire av tolv stasjoner hadde N0₂-konsentrasjoner over foreslåtte grenseverdier i 4. kvartal 1989. Bare stasjonene i Bergen og Tromsø hadde høyere middelverdier i 4. kvartal 1989 enn i 4. kvartal 1988. På de øvrige stasjonene var nedgangen størst i Stavanger. Dette skyldes vesentlig redusert biltrafikk forbi målestasjonen på grunn av ny E-18 gjennom sentrum. Biltrafikken er hovedkilden til det høye N0₂-nivået i byer og tettsteder.

Det er gjennomført målinger av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i Mosjøen. Målingene viste vesentlig lavere verdier enn til- svarende målinger høsten 1981.

INNHOLD

1 2 3 4

SAMMENDRAG INNLEDNING MÅLERESULTATER

MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET DATAVEDLEGG

Side 1 5 5 14 18 21

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 4. KVARTAL 1989

1 INNLEDNING

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og partikulært sulfat er gjennomført siden 1977 etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn. Målingene ble fram til 1985 foretatt på 35 sta- sjoner i 29 byer og tettsteder (se kapittel 3). Fra 1986 gikk partiku- lært sulfat ut av programmet, blyanalysene ble redusert til 10 sta- sjoner, mens målinger av nitrogendioksid ble startet på 9 stasjoner.

Fra oktober 1988 ble N0₂-målingene utvidet til 12 stasjoner. N0_2- målingene utføres inntil videre bare om vinteren (oktober-mars). Fra 1987 ble blyanalysene ytterligere redusert. Nå utføres de på 9 stasjo- ner og bare i februar hvert år.

Målingene i 4. kvartal 1989 har omfattet S0₂ (27 stasjoner), sot (29 stasjoner), N0₂ (12 stasjoner), samt PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) på en stasjon i Mosjøen.

Måleresultatene er sammenliknet med grenseverdier for luftkvalitet, som er gjengitt i kapittel 4.

2 MÅLERESULTATER

Stasjonene med de høyeste S0₂-verdiene er påvirket av utslipp fra lokal industri.

Målingene i 4. kvartal 1989 viser at de høyeste månedsmiddelverdiene av S0₂ var på St. Olavs Vold i Sarpsborg med 53 µg/m³ i oktober, 53 µg/m³ i november og 39 µg/m³ i desember. Høyeste månedsmiddelverdi ved de øvrige stasjonene var 36 µg/m³ ved Farnes i Øvre Årdal i novem- ber. Den laveste månedsmiddelverdien var 1 µg/m3, som ble målt i Narvik i november.

Døgnmiddelverdier over 100 µg/m3 og 150 µg/m3 ble målt på henholdsvis fem og en stasjon i 4. kvartal 1989, slik det framgår av tabell 1. St.

Olavs Vold i Sarpsborg hadde 13 døgnmiddelverdier over 100 µg/m3 i 4. kvartal 1989. Den høyeste døgnmiddelverdien hadde også St. Olavs Vold med 184 µg/m3.

Tabell 1: Døgnmiddelverdier av S0₂ over 100 µg/m3 og 150 µg/m3 i 4. kvartal 1989.

Høyeste døgn- Ant. observasjoner Målested Stasjon middelverdi

(l.lg/m3) Ialt >100 µg;m3 >150 µg;m3

Halden Stubberudvn. 120 92 1 0

Sarpsborg St. Olavs Vold 184 92 13 3

Øvre Årdal Farnes 123 89 3 0

Årdalstangen Lægreid 107 92 1 0

Kirkenes Rådhuset 108 92 1 0

På fire av stasjonene med døgnmiddelverdier over 100 µg/m3 er det lokale utslipp som er hovedkilden. Den ene høye verdien i Kirkenes skyldes utslippene fra sovjetiske nikkelverk.

Fem stasjoner hadde overskridelser av grenseverdiene for S0₂__!

2. halvår 1989.

Den øvre grenseverdien for S0₂ overskrides når halvårsmiddelverdien er høyere enn 60 µg/m3 og/eller den høyeste døgnmiddelverdien er over 150 µg/m³ (se kapittel 4). Tabell 2 viser at øvre grenseverdi bare ble overskredet ved St. Olavs Vold i Sarpsborg i 2. halvår 1989. I tillegg ble nedre grenseverdi (6 måneder: 40 µg/m3, døgn: 100 µg/m3) over- skredet ved Stubberudvn. i Halden, Farnes i Øvre Ardal, Lægreid på Årdalstangen og Rådhuset i Kirkenes.

Tabell 2: Overskridelser av 2. halvår 1989.

foreslåtte grenseverdier for S0₂ i

Halvårs- Høyeste Prosent av obser- middel- dØgn- Ant. vasjoner over Målested Stasjon verdi middel- obs.

cµg;m3) verdi 100 µg;m³ 150 µg;m³ cµg;m3)

Halden Stubberudvn. 20 120 184 1 0

Sarpsborg St. Olavs Vold 53 225 184 26 5

Øvre Ardal ·Farnes 29 123 176 3 0

Ardalstangen Lægreid 24 107 175 1 0

Kirkenes Rådhuset 14 108 155 1 0

Hele 26 av de 27 stasjonene som måler S0₂ hadde en middelverdi i 2. halvår 1989 under 30 µg/m3, som er halvparten av den øvre grense- verdien. Tilsvarende hadde 24 stasjoner en middelverdi lavere enn eller lik 20 µg/m3• Den laveste middelverdien ble målt på stasjonen i Narvik med 2,2 µg/m3• Den høyeste middelverdien hadde St. Olavs Vold i Sarpsborg med 53 µg/m3•

S0₂-konsentrasjonene i byer og tettsteder er vesentlig høyere enn på bakgrunnstasjonene.

Bakgrunnstasjonene ligger i tynt befolkede områder og er ikke påvirket av lokale kilder. I 2. halvår 1989 hadde Osen i Arnot i Hedmark den høyeste S0₂-konsentrasjonen på bakgrunnstasjonene med 0,8 µg/m3, dvs.

betydelig lavere enn i de fleste byene og tettstedene. På lokal skala er de lokale S0₂-utslippene som oftest dominerende i forhold til lang- transport av S0_2• Resultatene av S0₂-målingene i 4. kvartal 1989 på et utvalg av bakgrunnstasjonene er gitt i tabell 3.

Tabell 3: Månedsmiddelverdier av S0₂ på et utvalg av bakgrunnsta- sjonene i 4. kvartal 1989 (µg/m3 ).

Stasjon Kommune Fylke Okt. Nov. Des.

Osen Arnot Hedmark 0, 3 1,0 2, 4

Birkenes Birkenes Aust-Agder 0, 5 0,6 0,4

Skreådalen Sirdal Vest-Agder 0,6 0, 5 0, 5

Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 0, 5 0, 3 0,4

Tustervatn Hemnes Nordland 0, 1 0,2 0, 8

Jergul Karasjok Finnmark 0, 3 0,4 2, 8

Ny-Alesund < ^{0, l 0,1 0,8}

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk.

Sotmengden bestemmes ved å måle sverting på filtre. Dette gir et uttrykk for mengden av sotpartikler. Disse analysene utføres hver tredje måned (februar, mai, august og november).

Den høyeste månedsmiddelverdien i november 1989 ble målt i Kongens gt i Skien med 80 µg/m3, mens St. Olavs gt i Oslo hadde 65 µg/m³• Den høyeste døgnmiddelverdien hadde Brochs gt i Fredrikstad med 200 µg/m³,

mens St. Olavs gt i Oslo og CMI i Bergen hadde henholdsvis 193 µg/m³ og 159 µg/m3•

De høyeste måneds- og døgnmiddelverdiene av sot måles vanligvis på stasjoner som er.plassert i gater med stor biltrafikk. På stasjoner som er lite påvirket av utslipp fra biltrafikken, er sotverdiene bety- delig lavere. På den regionale bakgrunnstasjonen Jeløya var middelver- dien i november 1989 8 µg/m³ og høyeste døgnmiddelverdi 35 µg/m3•

Tabell 4 gir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i november i en del av de største byene siden 1977. I gjennomsnitt for disse byene har sotnivået variert lite denne perioden. Den store økningen i novem- ber 1988 skyldes sannsynligvis at måneden var kald og hadde dårligere spredningsforhold enn normalt. I november 1989 var det mer normalt vær med bedre spredningsforhold enn i november 1988. Den kraftige nedgangen i sotkonsentrasjonen i Stavanger i november 1989 skyldes

omlegging av E-18 gjennom byen, som har medført vesentlig redusert biltrafikk forbi målestasjonen.

Tabell 4: Gjennomsnittlige sotkonsentrasjoner i en del større byer (sentrum) i november 1977-1989 (µg/m3).

By Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov.

1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

Fredrikstad 60 39 43 55 40 54 30 53 98 63

Oslo 46 38 34 57 44 50 61 43 41 37 66 65 Dranmen 42 49 57 50 53 53 54 38 38 53 40 89 63 Kristiansand 38 21 25 28 17 19 20 18 22 21 29 23 Stavanger 97 54 43 47 51 44 59 39 135 58 113 48 Bergen 42 27 27 36 21 18 22 47 48 11 49 24 36 Trondheim 53 34 43 20 26 40 21 38 30 40 47 11 27 Tromsø 66 34 36 32 23 18 17 29 24 16 12 7 8 Middel 55 37 38 41 34 36 41 37 49 33 41 53 42

Fire av tolv stasjoner hadde N0₂-konsentrasjon over nedre grenseverdi for døgnmiddel i 4. kvartal 1989. Biltrafikken er den dominerende kilden.

Tidligere luftkvalitetsundersøkelser i Oslo, Sarpsborg, Fredrikstad, Drammen og Bergen viste overskridelser av grenseverdiene for N0_2•

Dette var bakgrunnen for at N0₂-målinger ble startet i det rutine- messige overvåkingsprogrammet fra høsten 1986 på ni stasjoner. Fra høsten 1988 ble målinger startet på ytterligere tre stasjoner.

Tabell 5 viser et sammendrag av N0₂-resultatene i 4. kvartal 1989.

Fire av stasjonene hadde døgnmiddelverdier over 100 µg/m3, som er nedre grenseverdi for døgnmiddel. Den høyeste døgnmiddelverdien ble målt på stasjonen i Drammen med 136 µg/m3, mens stasjonen i Lille- hammer hadde 131 µg/m3• Den høyeste middelverdien i 4. kvartal 1989 ble målt i Drammen med 65 µg/m3, som er under grenseverdien for 6 måneder på 75 µg/m³• Den regionale bakgrunnstasjonen for Oslofjord- området på Jeløya hadde langt lavere verdier enn i byene. Bare stasjo- nene i Bergen og Tromsø hadde høyere middelverdier i 4. kvartal 1989 enn i 4. kvartal 1988. På Jeløya var det ingen endring. Størst var

nedgangen i Stavanger. Dette skyldes omlegging av E-18 i Stavanger, som har medført vesentlig redusert trafikk forbi målestasjonen.

Tabell 5: Resultater av N0₂-målingene i 4. kvartal 1989 (µg/m3).

Mid- Høyeste Ant. obs. Middelverdi Middelverdi Middelverdi Målested Stasjon del- døgn- 4. kvartal 4. kvartal 4. kvartal

verdi middelverdi Ialt >100 >150 1986 1987 1988

Halden Rådhuset 33 61 78 0 0 43

Fredrikstad Brochsgt 47 95 89 0 0 46 53 68

Jeløya Jeløy radio 18 55 90 0 0 14 19 18

Oslo St . Olavs pl. 58 90 76 0 0 68 73

Lilleharrmer Kirkegt 55 131 91 2 0 61

Drarrmen Engene 65 136 91 5 0 57 64 76

Skien Kongensgt 51 84 89 0 0 52 50 58

Kristiansand Festningsgt 31 53 84 0 0 32 33 34

Stavanger Handelens hus 52 102 69 1 0 74 81 90

Bergen Chr.Mich.Inst. 55 121 90 3 0 38 52 51

Trondheim Brattøra 43 98 68 0 0 43 41 45

Tromsø Strandtorget 30 77 81 0 0 29

Figur 1 viser sammenhengen mellom månedsmidler av N0₂ og sot i novem- ber 1989. Disse komponentene viser god samvariasjon. Dette peker mot biltrafikken som den vesentligste kilden til N0₂•

80

60 ^eST

•□

eB

•o

.s

eT

•F

40

•KeH eTØ

20 •J

0 20 40 60 80

Sot ( ).Jg/m³)

Figur 1: Sammenheng mellom månedsmiddelverdier av NO₂ og sot i novem- ber 1989 (µg/m3 ). H = Halden, F = Fredrikstad, J = Jeløya, O = Oslo, D = Drammen, S = Skien, K = Kristiansand, ST=

Stavanger, B = Bergen, T = Trondheim, TØ= Tromsø.

Figur 2 viser konsentrasjoner av SO_2, NO₂ og sot fra dag til dag i Brochs gt i Fredrikstad i november 1989. Samvariasjonen mellom NO₂ og sot var god. Begge komponenter viste stort sett lavere konsentrasjoner i helgene da biltrafikken er redusert. NO₂ hadde et relativt høyt bak- grunnsnivå og varierte noe mindre enn sot fra dag til dag. Dette skyldes at den alt overveiende delen av utslippet er NO og at over- gangen til NO₂ tar noe tid.

Tidligere kartlegginger av utslippene i bl.a. Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Drammen og Bergen har vist at biltrafikken er hovedkilden til utslipp av NOx og partikler (sot medregnet).

200

160

120

Sot N02 S02

S=søndag

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 Dato Figur 2: Døgnmiddelkonsentrasjoner av S0_2, N0₂ og sot i Brochs gt i

Fredrikstad i november 1989 (µg/m3 ).

Etter ønske fra Statens forurensningstilsyn (SFT) er det gjennomført målinger av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i Mosjøen.

PAH dannes ved ufullstendig forbrenning av olje, kull, ved, bensin, autodiesel og avfall og ved enkelte industriprosesser. Noen av PAH- komponentene kan være kreftfremkallende.

Ved prøvetakingen ble det skilt mellom PAH i gassfase (samlet på poly- uretanpropper, PUR) og på partikler (samlet på filter). I alt ble det tatt 9 prøver hver over ett døgn, og slik at prøvene ble tatt på for- skjellige ukedager. Tre av prøvene ble tatt i august 1989, mens seks prøver ble tatt i oktober 1989.

Målingene i augu st og oktober 1989 i Mosjøen viste lavere PAH-konsen- trasjoner enn tilsvarende målinger i august, september og oktober

1981.

Et sammendrag av PAH-resultatene er gitt i tabell 6. Enkeltresultater for inntil 33 forskjellige PAH-komponenter er gitt i datavedlegget.

Tabell 6: Konsentrasjon av PAH i Mosjøen i august og oktober 1989 målt på filter og PUR-propper (ng/m3 ).

Stasjon Mosjøen

Dato Filter PUR Totalt

08. -09. 08 .1989 40 285 325

16.-17.08.1989 10 128 138

24.-25.08.1989 38 422 460

05.-06.10.1989 46 278 324

09.-10.10.1989 8 101 109

10. -11. 10. 1989 21 212 233

11. -12. 10. 1989 11 150 161

12.-13.10.1989 28 190 218

13.-14.10.1989 17 267 284

Middel 9 døgn 24 226 250

Målingene i Mosjøen viste en middelverdi av PAH på 250 ng/m³ i august og oktober 1989. Tilsvarende målinger på samme sted i månedene august, september og oktober 1981 viste en middelverdi på 816 ng/m3• I 1981 var den høyeste døgnmiddelverdien vel 2 000 ng/m3• I dette døgnet var vindretningen fra nordvest hele døgnet, dvs. fra aluminiumverket mot målestasjonen. Den høyeste døgnmiddelverdien i 1989 var 460 ng/m3• I dette døgnet var det sørlig vind om natten (fra byen) og nordlig vind om dagen (fra aluminiumverket). I døgnet med den laveste døgnmiddel- verdien, 109 ng/m3, var det vind fra sørlig kant i 16 timer og vari- abel nordlig vind i 8 timer, samtidig som den midlere vindstyrken var høyere dette døgnet enn de andre døgnene.

3 MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og sulfat har pågått siden 1977. Fra 1986 har sulfat gått ut av måle- programmet, blyanalysene er redusert og målinger av nitrogendioksid startet.

Fra 1. januar 1977 ble det på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn opprettet et nasjonalt overvåkingsprogram for måling av utvalgte luft- forurensningskomponenter. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har hatt ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av program- met. Målingene foregår nå ved 30 stasjoner i 25 byer og tettsteder og omfatter svoveldioksid (S0₂), sot, bly (Pb), og nitrogendioksid (N0₂₎

fra 1986 og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) fra 1988. Sot- mengden bestemmes hver 3. måned (februar, mai, august og november), mens bly fra 1987 bare bestemmes i februar hvert år. N0₂ blir målt i vinterhalvåret (oktober - mars), mens S0₂ måles hele året. PAH måles i to vinter- og sommennåneder ved tre stasjoner.

Blymålingene ble redusert til 10 stasjoner fra august 1986 og til 9 stasjoner fra februar 1988. I oktober 1986 ble det startet målinger av nitrogendioksid (N0₂₎ på 9 stasjoner. Fra oktober 1988 ble N0_2- målingene utvidet til 12 stasjoner. Målingene utføres foreløpig bare i vinterhalvåret. Bakgrunnen for å sette igang N0₂-målinger var tid- ligere omfattende målinger i blant annet Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen, som tydet på at en rekke byer kan ha N0₂-konsentra- sjoner over norske forslag til grenseverdier.

Fire stasjoner (Slemmestad, Larvik, Ålvik og Svelgen) ble nedlagt 1.4.1986. Dette skyldes lavt forurensningsnivå på disse stedene. På grunn av nedleggelsen av smeltehytta i Sulitjelma ble de to måle- stasjonene i tettstedet nedlagt 1.4.1987.

Figur 3 viser de 25 stedene som nå er med i overvåkingsprogrammet.

Tabell 7 gir en oversikt over stasjonene i byer og tettsteder (ned- lagte stasjoner er inkludert).

- ---~-=--=--=--

--.,

-0 -o

-0

:::=. () -o

• ••

•Halden Sarpsborg Fredrikstad Jeløya Lillestrøm Oslo

Hamar

Lillehammer Gjøvik Drammen Porsgrunn Skien Notodden Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Odda Årdal Trondheim Mo i Rana Narvik Tromsø Kirkenes

Figur 3: Stasjonsoversikt.

Tabell 7: Stasjonsoversikt.

Nr. Målested Stasjon Fra Til

l Halden Rådhuset l.1. 1977

2 Halden Stubberudveien 1.1. 1977

3 Sarpsborg Alvim 1.1. 1977

4 Sarpsborg St.Olavs Vold 1.1. 1977

5 Lillestrøm Torget 5 1. 1. 1977 19. 2. 1981

6 Oslo Bryn skole 1.1. 1977

7 Oslo St.Olavs plass 5 1.1. 1977

8 Hamar Vangsveien 1. 1. 1977 1. 6.1986

9 Lillehammer Brannstasjonen 1. 1. 1977

10 Gjøvik Blinken 1.1. 1977

11 Gjøvik Syrehaugen 1.1. 1977 27. 8.1981

12 Drammen Helserådet 1.1. 1977 28. 8. 1986

13 Slemmestad Berger 1.1. 1977 1. 4. 1986

14 Larvik ø. Bøkeligate 1.1. 1977 6. 7.1983

15 Porsgrunn Rådhuset 1. 1. 1977

16 Skien Falkum 1. 1. 1977 1. 4.1979

17 Notodden Helserådet 1. 1. 1977 22. 2.1984

18 Kristiansand Tollbodgaten 1.1. 1977 1. 2.1984

19 Stavanger Handelens hus 1.1. 1977

20 Sauda Rådhuset 1.1. 1977

21 Bergen Chr. Michelsens inst. 1.1. 1977

22 Bergen Kronstad 1.1. 1977

23 Odda Sykehuset 1.1. 1977 1.11.1979

24 Ålvik Villabyen 1. 1. 1977 1. 4.1986

25 Årdal Farnes 1. 1. 1977

26 Ardal Lægreid 1. 1. 1977

27 Svelgen Rådhuset 1.1. 1977 1. 4. 1986

28 Trondheim Brattøra 1.1. 1977

29 Narvik Rådhuset 1.1. 1977

30 Mo i Rana Sentrum kino 1. 1. 1977 2 5. 5.1982

31 Sulitjelma Lomi 1.1. 1977 19.11.1980

32 Sulitjelma Charlotta 1.1. 1977 19.11.1980

33 Tromsø Strandtorget 1.1. 1977

34 Kirkenes Rådhuset 1.1. 1977

35 Skien Kongensgate 1.4. 1979

36 Odda Brannstasjonen 1.11.1979

37 Fredrikstad Brochsgate 1.1. 1980

38 Sulitjelma Furulund 19.11.1980 1. 4.1987

39 Sulitjelma Sandnes 19.11.1980 1. 4.1987

40 Lillestrøm Kirkegata 1.4. 1982

41 Mo i Rana Svømmehallen 1. 6. 1982 1. 1.1984

42 Jeløya Jeløy radio 21.1. 1983

43 Larvik Haralds gt 6. 7. 1983 1. 4.1986

44 Kristiansand Festnings gt 1.12.1983

45 Mo i Rana Mo 1. 1. 1984

46 Notodden Elektrisk kjøling 23.2. 1984

47 Drammen Engene 8.10.1986

48 Hamar Bekkeliveien 17.10.1986

49 Lillehammer Kirkegata 1.10.1988

Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid i sentrums- områdene. Enkelte stasjoner er sterkt påvirket av store industriut- slipp av svoveldioksid.

De enkelte stasjonenes plassering i forhold til industri, bebyggelse og biltrafikk varierer fra sted til sted. Målingene har tidligere omfattet langt flere stasjoner i de fleste kommunene, f.eks. 16 sta- sjoner i Trondheim. En har således for de fleste byene og tettstedene en relativt god oversikt over SO₂-konsentrasjonene. De stasjonene som inngår i overvåkingsprogrammet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger. Resultater av mer omfattende undersøkelser av luftforurens- ningene i noen større byer de senere årene (basisundersøkelser) benyt- tes også til en løpende vurdering av stasjonsplasseringen. De valgte stasjonene gir gjennomgående et representativt bilde av SO₂-nivået for sentrumsområdene i tettstedene. Erfaring viser at de målte SO₂-konsen- trasjonene påvirkes lite av den lokale plassering i et sentrumsområde, hvor kildene ofte er jevnt fordelt (boligoppvarming).

Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de ket av industriutslipp av SO_2• Dette gjelder i særlig St. Olavs Vold i Sarpsborg.

er sterkt påvir- grad stasjonen

Biltrafikken er den dominerende kilden til bly og en vesentlig kilde til sot. Biltrafikken er også hovedkilden til nitrogendioksid.

Resultatene viser at den lokale plasseringen er avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og bly. Bly har i de langt fleste til- fellene biltrafikken som eneste utslippskilde. Dessuten er det så god korrelasjon mellom sot og bly at det synes som biltrafikken også er en vesentlig kilde til de partiklene som gir sverting på filtrene. Målin- gene viser eksempelvis at stasjonene med luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk har de høyeste verdiene av sot og bly.

Kartlegging av utslippene i flere byer viser at biltrafikken er hoved- kilden til nitrogenoksider (NO og NO_2, gjerne kalt NOx). Utslippet av NO vil etterhvert oksideres til NO_2• Tidligere målinger i Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen har vist overskridelser av norske forslag til grenseverdier for NO_2, både på gatestasjoner og på stasjo- ner i sentrum som ikke er plassert nær biltrafikk.

4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET

En arbeidsgruppe oppnevnt av SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Ved vurdering av luftkvaliteten i et område er det vanlig å sammen- likne målte eller beregnede konsentrasjoner med retningslinjer for luftkvalitet. SFT utarbeidet i 1977 et forslag til retningslinjer for de mest alminnelig forekommende forurensningskomponentene (svovel- dioksid (S0_2), sot, nitrogendioksid (N0₂₎ og fluorid).

I 1978 kom det et forslag fra Bilforurensningsutvalget om å utarbeide luftkvalitetsverdier også for bly, karbonmonoksid (CO) og fotokjemiske oksidanter. SFT oppnevnte i 1979 en arbeidsgruppe for å se på sammen- hengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Resultatet av arbeidet ble presentert i 1982 i SFT-rapport nr. 38:

"Luftforurensning. Virkninger på helse og miljø". Arbeidsgruppen beskrev på grunnlag av litteraturstudier sammenhengen mellom luftforu- rensning og skadevirkninger på helse og miljø (dose-effektforhold) for stoffene svoveldioksid (S0₂ ), svevestøv (målt som sot), nitrogendi- oksid (N0_{2 ),} karbonmonoksid (CO), fotokjemiske oksidanter, bly og

fluorider. For samtlige stoffer unntatt bly har gruppen angitt luft- kvalitetsgrenseverdier for helsevirkninger. For noen av komponentene oppstår skade på dyr eller vegetasjon ved tilsvarende eller lavere nivåer enn for helseskade. For disse stoffer har gruppen gitt grense- verdier også for slike virkninger. Grenseverdier for vegetasjonsskade er gitt for S0_2, fotokjemiske oksidanter og fluorid, og grenseverdier for skade på dyr er gitt for fluorid.

Med "grenseverdier for helsevirkninger" for et stoff menes et ekspo- neringsnivå (den mengden av forurensning) som en ut fra nåværende viten antar befolkningen kan utsettes for uten at helsevirkninger forekommer. Det er regnet med samvirke mellom stoffet og vanlig fore- komst av de andre omtalte forurensninger. Det er tatt hensyn til spesielt følsomme grupper i befolkningen.

Arbeidsgruppen ønsket å fremheve at dagens kunnskaper om de ovennevnte stoffers dose-effektforhold er mangelfulle. Ved valget av de fore- slåtte grenseverdier er det derfor benyttet en sikkerhetsfaktor på mellom 2 og 5 for de ulike forurensningskomponenter. Dette betyr at man må opp i 2-5 ganger høyere eksponeringsnivåer enn de angitte grenseverdier før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter.

Selv ved dette terskelnivået er effektene på grensen av hva man kan påvise med dagens teknikk. De angitte grenseverdier bØr derfor ikke tolkes slik at nivåer over grensen er definitivt farlige, mens lavere nivåer ikke kan medføre skader.

Arbeidsgruppen gjør videre oppmerksom på at forurenset luft vanligvis også inneholder andre skadelige komponenter enn de som her er omtalt.

At grenseverdiene overholdes er derfor ingen garanti for at den foru- rensede luft er uten skadevirkninger.

Grenseverdier for luftkvalitet er gitt for ulike midlingstider.

For S0_2, N0₂ og sot har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å fast- sette en bestemt grenseverdi. Det er derfor foreslått følgende konsen- trasjonsområder for helsevirkninger:

Svoveldioksid Halvårsmiddel: 40- 60 µg/m3 Døgnmiddel 100-150 "

Timesmiddel

Sot

40- 60 µg/m3 100-150 II

Nitrogendioksid 75 µg/m3 100-150 II

200-350 II

For bly har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å angi en grense- verdi for luftkvalitet. Dette skyldes mangelfull kunnskap om blybe- lastningen i den norske befolkningen, og at det ikke er nok bare åta hensyn til den direkte tilførselen av bly fra luft. Grenseverdiene til Verdens helseorganisasjon og i USA er strengere enn de retningslinjer som brukes i EF-landene.

Bly

Kvartalsmiddel 1,5 µg/m3, USA

Årsmiddel 0,5-1,0 ^II Verdens helseorganisasjon

Arsmiddel 2,0 ^II EF-landene

DATAVEDLEGG

SO₂ Oktober 1989 November 1989 Desember 1989 NO₂ Oktober 1989 November 1989 Desember 1989 Sot November 1989

PAH August 1989 Oktober 1989

OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANOEN I NORGE S02 HIKROGRAH PR KUBIKKHETER OKT. 1989

HALOEN SARPSBORG FREORIKST. JELØYA LILLESTR. OSLO HAHAR LILLEHAH. GJØVIK

STASJON 1 3 3 7 4 2 40 6 4 8 9 1 0

DATO RÅDHUSET STUBBERUD ALVIH ST . OLAV V.8ROCHSGATEJEL0Y RAO . KIRKEG.\TA BRYN SK. ST. OLAV P. BEKKELI BRANNST. BLINKEN 4 0

6 14 17

2 1 3 1 7 3 1 1 2 11

9 20 17 72 40 9

7 2 8 107 29 1 0

27 28 29 1 2 7 25 1 2 11 10

42 3 4 17 17 0

28 9 7 17 5 14 5

1 3 30 1 2

1 0 1 3 11 1 0 3 4 29

11 1 0 24 12 1 0

1 2 1 3 34 11 18 1 0 5 5

1 3 9 6 1 0 62 3 11

14 11 14

" ^{6 7}

1 5 20 1 0 36 8

1 6 19 40

17 1 3 5 80 1 0 11 1 0

18 7 38 4 3 2 1 17 5

1 9 120 59 17 9 5

20 1 0 48 135 1 0

2 1 23 102 0

22 1 11 34 13 0

23 1 0 9 46 8

24 30

.

25 34 14

26 1 2 1 8 1 5 20 16

27 1 5 3 1 88 1 3 22 1 5

28 1 8 1 3 21 9 6 1 6

29 30 1 2 66 1 0 1 5 6

30 1 0 6 1 5 3 14

3 1 7 1 9 35 14

MIDDEL 1 2 20 1 2 53 1 2 7 4 - 1

MAKS 42 1 20 29 17 5 40 1 2 22 19 1 0 11

HIN 3 0 0 0 0

ANT.OBS.· 3 1 3 1 1 6 31 3 1 3 1 3 1 28 29 3 1 22

ANT.OVER:

100UG/H3: 0 0 0

150UG/HJ: 0 0

OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANOEN I NORGE S02 HIKROGRAH PR KUBIKKMETER OKT. 1989

ORAHHEN PORSGRUNN SKIEN NOTODDEN KR.SANO BERGEN ODDA ÅROAL TRONOHEIH NARVIK

STASJON 47 1 5 35 4 6

" ^{2 1 22 36 25 26 28 29}

DATO ENGENE RÅ D H U SET KO N GEN SG T. EL . KJ0L(NGFESTN. GT. CHR .HICH. KRONSTAD BRANNST . FARNES LÆGRE IO 8RATT0RA RAOHUSET

8 1 2

1 17

1 8 8 16 1 5 1 6 4

17 5 17 1 3 2 1 2 56 46 1 6

1 8 1 5 5 11 11 73 72 24

8 12 19 1 8

5 1 2 1 0 15 1 0 20

8 1 5 3 30 26

9 14 1 2 6 24 1 0

1 0 0 14 11 35 21

11 1 0 1 14 11

1 2 4 7 1 3 1 2 29 1 0

1 3 7 8 1 2 27 1 2

14 3 7 7 32 8 1 0

1 5 5 28 2

16 16 26 24 23

17 22 1 5 56 64 20

1 8 22 11 1 0 50 38 11

1 9 1 9 1 0 17 28 1 6 40 52 19

20 17 16 23 18 24

2 1 1 8 1 3 2 1 1 0 2 1

22 2 1 1 3 3 18 25 35

23 0 1 0 14 0 1 5 32 25

24 7 1 5 5 5 23 11 1 0

25 7 14 1 2 17 19 26 8

26 1 2 10 4 22

27 21 7 14 17 7 14 24

28 7 6 7 1 3 1 2 14 28 1 2

29 5 6 3 1 2 11 50

30 10 5 9 5 22 20 46 1 3 14

3 1 9 8 1 5 48 33 20

HIODEL 10 11 26 26 1 0

HAKS 22 1 0 18 27 2 1 28 20 15 73 72 24 24

HIN 5 0 2 3 4 3

ANT.OBS. 30 3 1 3 1 3 1 3 1 28 26 3 1 28 3 1 3 1 3 1

ANT.OVER:

100UG/H3, 0 0 0 0 0 0

150UG/HJ: 0 0 0 0 0 0

OVERVlKING AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANOEN _I NORGE S02 HIKROGRAH PR KUBIKKMETER OKT.1989

HO I RANA TROMSØ KIRKENES

STASJON '5 33 H

DATO HO STRANO TG. RlOHUSET 1 5

18 II

6 8

1 5 0

0 " ^{I 2}

7

1 0 25

11 22

1 2 1 5

1 3 7

"

1 5 7

16 2

1 7 2

1 8 0 11

1 9

"

20

21 20

·2 2 0 1 6 9 1

23 0 1 3 3 1

24 1 5

25 4 4

26 1 2

2 7 3

28 11

29 7

30

3 1 I 3 1 2

HIDOEL 15

MAKS 11 1 e 9 1

HIN 0 2

ANT.OBS. 3 1 3 1 3 1

ANT.OVER:

100UG/H3, 0 0

150UG/HJ, 0 0

OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANDEN I NORGE S02 HIKROGRAH PR KUBIKKMETER OKT.1989

ANT. ANT.OVER, NR HÅLESTED STASJON MIDDEL MAKS OATO HIN OBS. 1 00 150

1 HALDEN RÅDHUSET 1 2 4 2 3 1 0 D

2 STUBBERUD 20 120 1 9 31 1 0

3 SARPSBORG ALVIH 1 2 29 6 4 16 0 0

4 ST.OLAV V. 53 1 7 5 8 1 3 1 5

37 FREDRIKST. BROCHSGATE 1 2 40 3 31 0 0

4 2 JELØYA JELØY RAD. 2 1 2 6 31 0 0

40 LILLESTR. KIRKEGATA B 1 3 1 0 0

6 OSLO BRYN SK. 7 22 27 0 28 0 0

ST.OLAV P. 9 1 9 24 0 29 0 0

48 HAHAR BEKKELI 3 9 26 0 31 0 0

9 LILLEHAH. BRANNST. 10 11 * 0 22 0 0

10 GJØVIK BLINKEN - 1 11 3 0 9 0 0

47 DRAMMEN ENGENE 1 0 22 1 7 * ^{0 30 0 0}

15 PORSGRUNN RÅDHUSET 10 23 4 31 0 0

35 SKIEN KONGENSGT. 11 1 B 2 1 5 31 0 0

46 NOTODDEN EL.KJØLING 8 27 1 3 0 31 0 0

4 4 KR.SAND FESTN.GT. 6 2 1 2 1 1 31 0 0

21 BERGEN CHR.MICH. 8 28 19 2 2B 0 0

22 KRONSTAD 20 30 2 26 0 0

36 OOOA BRANNST. 5 15 3 1 31 0 0

25 ÅRDAL FARNES 26 73 5 3 2B 0 0

26 LÆGREID 26 72 5 4 31 0 0

2B TRONDHEIM BRATTØRA- 1 0 24 20 3 3 1 0 0

29 NARVIK RÅDHUSET 5 24 5 0 31 0 0

45 HO I RANA HO 2 11 2B 0 3 1 0 0

33 TROMSØ STRANOTG. 6 1 B 2 1 3 1 0 0

34 KIRKENES RÅDHUSET 1 5 9 1 22 2 31 0 0

* BETYR FLERE DØGN MEO SAMME MAKS-VERDI; FØRSTE DATO ANGITT

HIODELVERDIEN SETTES LIK - 1 FOR STASJONER MED HINDRE ENN 15 OBSERVASJONER PR. MÅNED