V E R D E N S M I S J O N S M M T E T I W H I T B Y
AV DOSENT 0. G. NYKLEBUST
I juli i i r mfittes misjonsledere fra hele verden ti1 en viktig konferanse i Canada. Konferansen ble holdt i Whitby i naerheten av Toronto, Ontario-provinsens hovedstad. M@tet var sammenkalt av Verdensmisjonsridet (se NoMT, 1947, 189 f , jfr. 1171. Det var (let tredje i rekken av de store verdensm$tene <International Mis- sionary Councib har arrangert i de godt og vel 25 irene det kan s e tilbake pi. De to tidligere m@tene ble som kjent holdt i Jeru- salem i 1928 og i Tambaram (Madras) 1938.
Ved konferansen i Whitby var det ikke p i langt naer sA mange deltakere som ved de to tidligere verdensstevnene. Whitby telte bare 112 deltakere, mot Jerusalem 250 og Tambarams 470 (for ikke A tale om <Edinburgh 1910x med sin generalmfinstring av de evangeliske misjonskreftene verden over: 1355 deltakere og mel- lom 2000 og 3000 <besfikendex, altsi i alt over 4000!). I stedet for den gamle type av misjonskonferanser med flere hundre del- takere, s#ker en n i i gi verdensm$tene karakter av engere arbeids- mgter med sterkt begrenset deltakertall. Dette har uten tvil sine store fordeler. N i son1 tidligere vil deltakerne selvsagt represen- tere forskjellige felter, folk, kirker og rfirsler. Vi som var med p&
verdensm$tet i Br, representerte siledes 40 land og 14 kirkesam- funn. Men fordi vi var s i fi, laerte vi hverandre i kjenne og kom i det hele i en ganske annen intim kontakt med hverandre enn det var mulig f. eks. i Tambaram.
En stor fordel ved Whitby-konferansen var ogsi det at del- takerne bodde p i ett og samme sted: Ontario Ladies' College, byg-
13 - Norok Misjonstidsskrlft. IV.
193
get i gammel engelsk slottsstil og onlgitt av en vakker park. P3.
dette College spiste og sov vi, her hadde vi vire foredrags- og forhandlingsmgter, vire gruppe- og komithgter, vire andakter og gudstjenester. Der var ogsi konferausens kontor, kafe, bokhandel osv. Det kanadiske misjonsrid som sto for arrangementet og hvis gjester vi var, fortjener all honngr for sitt strev. Av de 112 del- takerne kom 28 fra U.S.A., 15 fra Storbritannia, 8 fra Canada, 8 fra China, 6 fra India, 3 fra Mexico, 3 fra Tyskland og 2 eller 1 (i de aller fleste tilfelle bare 1) fra hvert av de andre land son1 var representert, unntatt Japan som ikke hadde noen utsending.
Det angelsaksiske element var i Whitby som ellers helt domine-
~ c n d e . Halvdelen av deltakerne hylrte hjemme i den engelsk-talende
~erden.
Den konfesjonelle representasjonen var om mulig enda nier in- teressant. Sterkest representert var presbyterianerne (med 24 del- takere). Dernest kom metodistene (23), anglikanerne (IS), luther- anerne (12), baptistene (9), kongregasjonalisten? (8) og de are- formerte~ (5). Forskjellige ~forente kirkerv hadde i alt 14 del- takere.
Lekfolket hadde mange milsmenn i Whitby. Der var leger, advo- kater, skolefolk osv. Ti prosent av deltakerne var kvinner. Som en kunne vente var det en he1 del prester. Vi hadde blant oss ogsi en erkebiskop og 6 biskoper, 3 ~hvitew og 3 rfaigede,.
De uungev kirkene blant de fargede folkene hadde i alt 35 ut- sendinger i Whitby. De ugamlev kirkene var representert med et tilsvarende tall. Styrkeforholdet mellom de uungeu og de ugamle,, kirkene var altsi det samrne i Whitby som i Tambaram. (1 total- tallet 112 er tatt med ogsi spesielt innbudte, talere, tillitsmenn, funksjonaerer og vertskap.)
Det var en broget forsamling av kristne ledere som mgtte i Whitby, et interessant tverrsnitt av det verdensfellesskap som heter Kristi kirke. Det var n i for det fgrste Verdensmisjonsridets presi- dent gjennom mange i r , dr. John R. Matt, dets president siden 1942, den amerikanske biskop Baker, dets visepresident professor tlr. Westman fra Sverige (de to andre visepresidentene kunne ikke komme), og dets sekretaerer pastor Goodall og dr. Decker med alle sine medarbeidere i adnlinistrasjonen. Der var kjente menn
innen kirken og teologien i den engelsk-talende verden son1 pro- fessor dr. John A. Mackay (rektor ved Princeton Theological Se- minary, U.S.A.), professor dr. H. P. Van Dusen (rektor ved Union Theological Seminary, New York), professor dr. K. S. Latourette (universitetet i Yale, U.S.A.), professor dr. John Baillie (univer- sitetet i Edinburgh) og biskop Stephen Neill (universitetet i Cam- bridge, tidligere India), samt erkebiskop H. W. K. Mowll (Syd- ney, Australia, tidligere China). Der var videre de tyske repre- sentantene dr. Karl Hartenstein, dr. W. Freytag og dr. C. Ihnlels
(hilst med spontan og hjertelig applaus p i ipningsmgtet).
De son1 satte farge pa salnvseret var dog de gfargedew repre- sentantene: de to kinesiske bispene som begge bar navnet Chen;
dc to koreanerne, den alvorlige dr. Kim og den ildfulle dr. Pyen;
cle to indonesiske prestene Sihombing og Rumambi, konferansens yngste deltakere; det kvinnelige treklgver fra @st-Asia, overlege mrs. Wang (China), lege miss llano (Filipinerne) og rektor, pro- fessor mrs. Dass (India); den originale Rallia Ram og den aristo- kratiske dr. Manikam, begge fra India (den siste var kanskje den betydeligste av de fargede representantene i Whitby); den trauste Ba Hlaing fra Burma, den veltalende Jayatunga fra Ceylon, den spnipatiske dr. Baez-Camargo fra Mexico, den lidenskapelige Mar- cano fra Puerto Rico, den hgytidelige og humoristiske King fra Ja- maica, den sn~ilende og sprikmektige Baeta fra Gullkysten, den rolige og saklige Mokitimi fra Sgr-Afrika - for bare i nevne noen av dem.
Som tema for Whitby-konferansen var satt opp <Christian Wit- ness in a Revolutionary World,) - kristen vitnetjeneste i en revo- lusjonerende verden. Dette tema ble belyst fra tre sider: fra den
~ktuelle situasjon verden over, fra det bibelske budskap om Guds frelse i Jesus Kristus, og fra kirken som baerer og forkynner av dette budskapet.
'
De ffirste dagene av konferansen sto i de store perspektivers tegn. Kristne ledere av alle raser ga melding om kirkens stilling i sine respektive land under og etter krigen. Vi fikk gjennom disse meldingene et levende inntrykk av for et under det er at Kristi ltirke fremdeles bestir blant oss, ja at den p i mange miter star sterkere i dag enn fgr, trass i de svrere trengsler den har hatt 2
gA gjennom b i d e i vesten o g i $sten i d e siste Arene. uDet e r et a v Guds stgrste under,, uttalte dr. Hartenstein, a a t det fremdeles finnes en kirke i Tyskland. Vi var kommet ti1 den ytterste grensen.
Hele kirken holdt p i A bli utslettet gjennom det brutale press fra en antikristelig makt., Guds ord, nattverden o g bekjennelsen ble under krigen stgrre o g dyrebarere enn noensinne. N i r d e kristne i China matte forlate sine hjem, sa dr. Shao, tok de fgrst o g fremst sine bibler o g salmebgker med seg. Lekfolket ble aktivisert. a O g vArt bgnneliv ble utdypet. Vi ba mere o g inderligere enn noensinne fgr., Det var det samme vi fikk hgre ogsa fra andre land. Menig- heter var blitt revet opp, kristne var blitt spredt, fengslet, drept.
Men ingen motgang hadde kunnet tyne troen o g h i p e t o g 'kjrer- ligheten i d e unge kirkene..
Meldingene fra verdensfeltet ga oss o g s i et levende inntrykk av situasjonen slik den er i d a g o g av oppgavene som venter. For 2 llevne noen konkrete felter:
]apart: <<Japan e r i avgjgrelsens dal like meget som i nederlagets d a b Det finnes store muligheter for kristendommen. Men evan- geliet e r ikke det eneste alternativ. Omkring 7 0 $6 av studentene o g arbeiderne heller mot kommunismen. Omkring 500 kirker er gdelagt. Prestene lever p i sultel@nn..
China: uDet e r ingen overdrivelse i si a t China star p i randen ti1 gkonomisk sanimenbrudd., Qdeleggende borgerkrig, inflasjon, moral, svartebgrs o g hamstring herjer landet. Det er 80 millioner hjemlgse i Chiua i dag, det finnes 4 millioner foreldrelgse b a r n . . India: Politiske, sosiale o g 6konomiske omveltninger a v likefram revolusjonerende karakter har brakt det gamle kjemperiket ti1 8 ryste i sine grunnvoller. c;Ni er tiden inne ti1 en uhgrt innsats for evangeliet som er Indias redning i det radikale tidsskifte det opp- lever i dag.x I lgpet a v 4 0 3.r skal 400 millioner menneslter laere 5 lese o g skrive.. D e intellektuelle i India har slitt seg lgs fra forankringen i religionen, de sgker livets mening i politisk frigjg- ring o g humanitrer virksomhet. Religionsfriheten kan komme i fare- sonen i det nye India..
Indonesia: Det e r en skrikende mange1 pa kristne arbeidere o g ledere. E n tredjedel a v d e utenlandske misjonserene ble offer for krigen, over 100 indonesiske ledere i det kristne arbeidet ble drept
196
under den japanske okkupasjonen.. Det har skjedd en veldig vekst i politisk selvbevissthet. Mange kristne interesserer seg dessverre mere for politikk og nasjonalisme enn for evangeliseringen.. Mu- Iiammedanerne som i de senere irene er blitt mer og mer aggres- sive, representerer med sine 70 millioner en gigantisk misjons- oppgave.
.
Tyskland: <Den tyske ungdon~men lever i dag i et moralsk tom- rom. Den har kvittet seg med sine naziguder og vet ikke hva den skal sette i deres sted., uDet indelige kaos aksentueres av sult, kulde og politisk desperasjon.,, uTyskland er i dag misjonsmark.~
At Kristi kirke i dag er kalt ti1 2 gj@re seg gjeldende i <en
~evolusjonerende verden, ble p i en overbevisende mite streket un- der for oss gjennom det politiske akkompagnement til drfiftingene i Whitby. Mens nipitet satt samlet, hendte det alvorlige ting: Paris- konferansen om Marshall-planen brfit sammen (det gjorde et srerlig sterkt inntrykk p i de tyske deltakerne), krigen mellom Holland og Indonesia brdt ut (en hending som dog ikke kunne rokke ved det kristne brorskapet mellom den hollandske utsendingen og de to indonesiske representantene), og i Burma ble statsministeren sam- men med de fleste av sine kolleger i regjeringen myrdet av unge opprpirere.
.
Whitby-m@tet var preget av en god og oppbyggelig 2nd. Vi ten- ker da ikke i fgrste rekke p i de daglige morgen- og kveldsandak- tene (for mange av oss var disse altfor ustive,, og ga for lite plass for det frie, personlige moment i vitnesbyrd og bgnn). Vi sikter srerlig ti1 det oppbyggelige innslag i forhandlingene, som f . eks.
den kvelden da seks <f@rstegenerasjons-kristnex enkelt og liketil fortalte om sin omvendelse. De som talte p i dette improviserte, men uforglemmelige vitnem@tet var en biskop fra China, en lege fra Filipinene, en rektor fra India, en prest fra Iran, en prest fra Cuba og en oberst fra Belgia.
Eller for 2 nevne en amen uforglemmelig oppbyggelig stund:
den kvelden da dr. Mackay - i stedet for p2 en formell m2te 2 sammenfatte hovedpunktene i en diskusjon vi hadde hatt om et viktig misjonssp@rsmil - ba oss synge den kjente tyske misjons- salmen <Die Sach' ist dein, Herr Jesu Christ, og s2 talte ti1 oss ut fra 2 Mos. 33 om hva det vil si 2 vrere en kristen i dag: Livet
er igjen blitt primitivt. Vi er tilbake pB agrensestadiet~. Denne kjensgjerning ni& f H f$lger for kirken o g teologien. VAr tid er en tid som roper p& det enkle, det elementzre. Det er ikke en tid for store byggverk o g store systenler: alkke katedraler, men telt o g tabernakler!~, <(lkke teologi for niuseet, men teologi for g r e n s e n ! ~ . Hele kirken mA gB ti1 grensen. Hele kirken niH bli en erobrende kirke, en kirke a v pionerer o g korsfarere. Loven o g evangeliet mB blrres fram ti1 darn o g frelse ogsB i dag. Men det m i skje soul aldri f$r i helhjertet hengivelse: <La oss enten oppgi A v z r e kristne eller la ass vlrre det helt o g f u l l t ! ~ Etter talen var det fri bgnn.
O g det hle i.kke bare bedt pH engelsk. Enhver b a pB sitt eget sprBk. Aldri var det en slik varme o g kraft i b$nnen som deli kvelden.
.
D e a v tleltakerne son1 hadde v z r t med i Jerusalem o g Taoibaram, Iievdet a t det i Whitby var nler Bpenhet o g enhet, en st$rre vilje ti1 forstielse o g samarbeid enn ved de to tidligere verdensm$tene.
Enda viktigere var det a t en i Whitby kunne merke hvordan det i I$pet av det siste desennium - s z r l i g innen den engelsk-talende verden - e r vokset fram et kristendomssyn son1 er langt mer positivt, dvs. langt mer i pakt n ~ e d det bibelske budskap enn det son1 gjerne har komniet ti1 uttrykk ved liknende verdensm$ter. Her igjen ma f$rst o g fremst nevnes dr. John A. Mackay. Hans niektigc preken on1 <Den Hellige And i forkynnelsen>) ble konferansens stgrste Bndelige opplevelse. OgsB den preken som den indiske biskop Subhan holdt over misjonsbefalingen, grep sterkt. I det kristne vcsten, s a denne framstaende representanten for de kristne blant de fargede folkene, forkynnes det fra mange prekestoler et aevan- g e l i u m ~ som er en fornektelse av evangeliet. Kristendom er noe an- net o g noe mer enn humanitzr virksortlhet. Kristendom e r budska- pet om frelse for en fortapt slekt gjennom syndernes forlatelse i dcn korsfestede o g oppstandne Jesus Kristus. Gi derfor u t .
.
Det var ingen talstnenn i Whitby for ~ d e t sosiale evangelium~.
E t par av d e amerikanske deltakerne uttrykte seg i diskusjonen pA en niHte som kunne tyde pH a t deres sympatier 1H i den lei. Men selv de gikk ikke inn for det. Den diametrale forskjell mello~n kristen frelse o g human eti.kk ble klart uttalt av flere av talerne pH kon- feransen. Som kristne kan vi ikke akseptere noe optiniistisk syn
p i verden. Kristendonimen identifiserer seg med menneskets spgrs- mil, nien aldri med dets svar (Neill). Kristendornmens karakter av eksklusiv ipenbaring ble ogsi understrekt. De ikke-kristne religio- ner er ikke i betrakte som et slags forspill ti1 kristendommen. Det gis bare 6n praeparatio evangelica, nemlig det gamle testarnente (Van Dusen). For gvrig ble det betont at kristendoninien alltid m i vaere en afgrstegenerasjonserfaring)). Navnkristendom er en av de
ikke-kristne religio~lene (Goodall).
I drgftingene om budskapet - hvor deltakerne eksellerte i greske ord og uttrykk s i en nesten f@lte seg hensatt ti1 sine studentirs teologiske debatter - var det velgjglrende 5. notere seg hvor dypt enig vi var i det sentrale og fundamentale: at Kristus dgde for vBre synder etter skriftene, og at han ble begravet, og at han opp- sto p i den tredje dag etter skriftene ( 1 Kor. 15, 3-5). Med hen- syn ti1 esjatologien ipenbarte det seg dog en tydelig forskjell i syn mellorn de kontinentale (representantene fra de europeiske fastlands-landene) pB den ene siden og flere av amerikanerne p i den andre siden.
Gjennom talene og forhandlingene i Whitby fikk vi en sterk kjensle av at kirkens stgrste behov i dag er vekkelse o g fornyelse.
Det ble ogsi klart sagt fra at veien ti1 vekkelse og fornyelse heter bibel og bgnn. Typisk var de ordene biskop Neill fra England sluttet sill store tale om kirken i vir tids situasjon med: aVekk din kirke, Herre, og begynn tned meg! Eller som vi ogsi kunne si det: Tal ditt skapende ord, Herre, og tal det n i ti1 meg!x
Gjennom talene og forha~idlingene i Whitby fikk vi videre en sterk kjensle av at kirkens st$rste oppgave i dag er evangeliserin- gen, forkynnelsen av budskapet i ord og liv. Det ble bestenit hevdet at vi som kristne nii gjgre ass ti1 ett med verdens ngd. Men sani- tidig ble det klarere enn noensinne gjort gjeldende at humanitaer og sosial innsats ikke er nok, ja ikke er kirkens egentlige oppgave.
Kirken er ikke noe filantropisk selskap. Kirkens kall er forkynnc Guds frelse i Kristus. Nglden i verden er i sin grunn av indelig art og kan derfor effektivt lindres og leges alene gjennom evangeliet.
I det kristne arbeidet er ogsi legen og Irerereti kalt ti1 i vsere wangelister. De kristne institusjonene p i niisjonstnarkene er - i likhet med sine eldre sgsterinstitusjoner i vesten -- for en stor del
blitt sekularisert o g m i derfor kristnes piny! Dr. Latourette, den kjente amerikanske misjonsforskeren, understrekte flere ganger ngdvendigheten a v i t a opp denne oppgaven (som er srerlig aktuell i det amerikanske misjonsarbeidet i @ten).
I det abudskaps Whitby-konferansen vedtok, er det nettopp evangeliseringen alt samler seg om. Etter B ha gitt en karakteristikk av akirken i dag>> (hvor det presiseres a t hvert slektledd a v kristne m i kristnes p i n y ) , av averden kirken s t i r overfor, (hvor a f r e d e n ~ karakteriseres som nesten like bitter som krigen), o g av ctOrdet som er oss gitt)) (hvor en minner om at Guds rike kommer ikke gjen- nom menneskelige anstrengelser, men ene o g alene gjennom G u d s Ord biret frani i den Hellige Ands kraft) stilles sp@rstnilet aHva A ? Svaret er: evangelisering, total evangelisering!
<Den erfaring vi har gjort son1 fikk t a del i det utvidede m$tet av International Missionary Council, kan sammenfattes i ordene 6n verden, 6n Kristus. Vi har opplevd som aldri f@r virkeligheten o g I~etydningen a v den verdensvide kirken. Vi er blitt stilt overfor den gjennoni mange stemmers vitnesbyrd. Vi har sett den mot bak- grunnen av en verden slitt o g slitt i stykker av smerte o g sorg, en verden som er 611 bare i sin fortvilelse o g forvirring. O g mer e m noensinne er vi forvisset om a t vi i Kristus har alt hva vi o g verden trenger. Evangelisering betyr forkynnelse av haus kors for en verden som s t i r spgrrende overfor den tragedie en tilsynelatende meningslgs lidelse innebrerer; den betyr forkynnelse a v hans opp- standelsesliv for en verden som trass i sin tgrst etter liv synes A synke ned i hipl$s d$d.
Vi har fglt deli byrde disse to store behov innebrerer: verdens fortvilte behov for Kristus o g Kristi utilfredsstilte lengsel etter verden..
Evangeliet skal forkynnes for alle mennesker. Kan det bli forkynt for dem alle i v i r t slektledd? A forkynne er ikke det saninie som B omvende. Gud alene kan f@re verket frani. Menneskene kan all- tid motsette seg hans vilje. N i r vi ser hvilken utstrekni~ig kirken har f i t t i v i r e dager o g hvilke guddommelige o g nienneskelige kraftkilder den r i r over, drister vi oss allikevel ti1 i tro at det e r rnulig, fgr vBr generasjon gar i graven, i forkynne evangeliet for s i godt som alle mennesker i verden p i en slik m i t e a t det blir
klart for dem hva tro p i Jesus Kristus og forkastelse av ham inne- bzrer
. .
Vir tids gru og glans kaller p i intet mindre enn helhjertet ly- d~ghet mot Gud i Kristus. Det som fylrst og fremst trengs er at kirkens indre liv blir fornyet ved at vi vender tilbake ti1 Bibelens budskap og ti1 Bibelens Herre.
.
Total evangelisering krever samarbeid av hver eneste kristen. .>
I denne forbindelse kan nevnes at i det vedtak Whitby-konferan- sen gjorde om Verdensmisjonsridets oppgaver, blir det uttalt at alle de oppgavene statuttene fastslir (koordinering av de evange- liske misjonskreftene verden over, fremme av forskning og opplys- ning osv.), mi forstis og vurderes ut fra evangeliseringens syns- punkt, dvs. ut fra vir forpliktelse ti1 3. forkynne o g utbre det bibel- ske budskap om Guds frelse i Jesus Kristus. Ngdvendigheten av at dette arbeidet blir tatt opp i et omfang og med en besluttsomhet son1 aldri fylr, ble energisk understrekt. Vi vet ikke hvor lenge de mulighetene vi enni liar, vil vare. Bide for Indias og Chinas ved- konmende ble det hevdet at det kanskje bare er et spylrsmil om tyve i r f@r dgrene stenges for kristen ~nisjonsvirksonihet (for store omr2der er jo stengningen allerede en kjensgjerning).
Et aunet dokument som Whitby-konferauseu vedtok, var det som handlet om forholdet mellom kirkene i vesten og kirkene i ylsten.
Dette dokunient bzrer titelen (<Partners in Obediencen, medarbei- dere i lydighet. Det vil fflre for langt i referere innholdet av dette viktige vedtaket. Men de bzrende prinsippene m i nevnes. Ordet partnership (som vi ikke har noe tilsvarende for p i norsk) uttryk- ker jevnbyrdighet, kompaniskap. Lylsenet i misjonsarbeidet i dag og framover nii vzre full likestilling melloni de xcldre, og de uyngre, kirkene. Partnership er ti1 en viss grad et sp@rsmal om menneskelig innsikt og tillemping, heter det i resolusjonen, men i sin grnnn er det noe langt dypere enn dette. Partnership er en frukt av en felles lydighet mot Guds levende ord, gitt en gang for alle i Jesus Kristus og allikevel gitt piny gjennom den Hellige And i hvert slektledd.
Med denne forstielse av partnership som siktepunkt for den k~istne innsats fra vesten blant de fargede folkene i dag, fglger en ny forstielse av niisjonzrens plass og oppgave. Det avsnitt som handler om dette, lyder slik:
aSlik vi forstir partnership vil ( a ~ i s j o n z r e n ) ) v z r e eti som, kalt av G u d ti1 en sserskilt tjeneste n i r det gjelder forky~tnelsen av evangeliet, vil bli innbudt av kirken i e t land, som han ordinsert ikke tilhgrer i kraft av fgdsel eller borgerskap, ti1 i vrere med i lgs- tlingen av dens spesielle oppgaver eller ti1 3 legge grunnen ti1 kir- ken i e t land soln nylig er blitt i p n e t for evangeliet. Det e r der- for absolutt ngdventlig a t misjonzxen, n i r llan er kalt ti1 A arbeide i e t land hvor kirken e r rotfestet o g organisert som kirke, blir i enhver hensee~lde e t medlem av den kirke ha11 skal tjeue (sam- tidig som hau fortsetter i st8 i et llsert forhold ti1 sill opprinrlelige kirke) o g i sin tjenestetid med glede gir sin troskap ti1 denne kir- ken og betrakter s e g som underosdnet dens ledelse o g disiplin. N i r misjonreren p i denne inaten blir helt o g fullt et medlem av den kirkell ha11 tjener, kan l ~ a n - i li.khet med sine brgdre son1 ogsA er medle~nmer av denne kirken - velges ti1 hvilkeli sotn helst stil- ling i retning av arbeid, ansvar eller verdighet son1 kirken kan k o m n ~ e ti1 A kalle ham t i l . ~
Vedtaket betoner n@dvendigheteri av et intinit samarbeid mellotn n~isjonsstyrene i vesten o g d e unge kirkene i gsten. Personlig kon- takt gjennom besgk o g deputasjoner har sin store verdi. <Kjgre- retningem bgr imidlertid ikke bare vsere vest-$st, men like meget gst-vest. Ja, tiden er n i komtnet, heter det, d a n~isjonsstyrene b@r innby medlemmer av d e unge kiskene ti1 A gj@re tjeneste for kor- tere eller lengre perioder som konsulenter eller sekretrerer i styrene.
Knesettingen av partnership-prinsippet er en konsekvens av a t kirkene p i ((misjonsn~arkene)) er n i d d fram ti1 Andelig modenhet.
:Men d e t e r o g s i en frukt av d e politiske on~veltninger nasjonal- ismen har framkalt blant d e fargede folkene o g som h a r fgrt ti1 framveksten av selvstendige stater. En kan o g s i peke p i e n tredje iaktor. Gjennom sekulariseringen i vesten er <(kristenhetem mer o g mer blitt tnisjonsmark. De ugamle,, o g d e gunges kirkene s t i r i d a g i samme situasjon, d e kjemper den samnle kamp. Whitby var e t overbevisende vitnesbyrd om dette.
Spfirsmilet om partnership ble fgrst drgftet i to grupper, den ene samnlensatt av representanter for d e <<eldrea kirkene o g den andre av sepresentanter f o r d e cyngre* kirkene. D a rapportene
fra disse to gruppene ble lest opp pA plenumsmfitet, ble vi alle slitt av den store likhet i syn og innstilling som de ga uttrykk for.
EII av de indiske deltakerne foreslo at vi skulle reise oss og synge adoksologienx (en engelsk lovsang). Og det gjorde vi. Det var et av de store flyeblikkene under konferansen. .
Flere av oss hadde fryktet for drylftingen av spflrsmilet om for- holdet melloni det utenlandske misjonsarbeidet og de innfyldte kir- kene p i grunn av nasjonalismen son1 har fAtt en slik veldig makt blant de fargede folkene. Men vAr frykt ble gjort ti1 skannne. Det ble itigen sammenstylt, ingen mislyd. Det ble fra begge sider vist forstAelse og takt. Under Andens ledelse ble vi fflrt fram ti1 full enighet, i ekle kristen. fordragelighet.
Den nye partnership-politikken innebrerer ikke at det ikke len- ger skulle vzre det sanune behov for misjonzrer som tidligere. Re- presentantene for de unge kir,kene i Whitby strekte sterkt under nfidvendigheten av misjonzrer og av hjelp fra vesten i det hele.
Men misjomrene mi forsti den nye situasjon der Ute og vrere villig ti1 A gjflre seg ti1 ett med den innffldte kirken, dvs. i gA inn i den som en arbeider p i like fot med de innfyldte arbeiderne og om nfidvendig tjeiie under innffldte ledere. ccTallet p i misjonrerer i China sank fra 8000 i 1926 ti1 2000 i 1946,s sa nietodist-bispen Chen. ccVi beklager dette sterkt. China trenger i dag nlinst 20 000 n~isjonrerer! Det ville bli bare en misjonzr pr. 225 000 mennesker!n Fra alle hold ble det uttalt at det fortsatt er et stort behov for misjonzrer. P i den andre siden ble det nevnt av eci mann som biskop Neill at det ikke b$r sendes ut sA mange misjonrerer ti1 et felt at den innffldte kirken p i grunn av dem blir hemmet i sin ut- vikling. Tallet pA utenlandske misjonzrer burde i India ikke over- stige 2000, niente han.
Av representantene fra Afrika ble det uttalt at spylrsmilet om en riyordning av forholdet otellom amisjonn og akirke~ ikke p i langt n z r er s i aktuelt her som i #sten. Hva vi trenger i Afrika, sa pastor Baeta fra Gullkysten, er f@st og fre~nst flere n~isjo~lzrer og mere penger ti1 4 ta opp og gjennomf@re de vcldigc oppgavene vi stAr overfor i dag i evangelisering, skolearbeicl ow. Afrika spilte
I det hele en svrert liten rolle i Whitby. Det var Psten som domi- nerte m@tet. En del interesserte deltakere konl sammen et par gan-
ger ti1 en ~Afrika-gruppes. Men dette var helt utenom program- met. Afrika hadde ogsi altfor fi3 representanter. Dette veldige kontinent med 9 millioner evangeliske kristne, hadde bare 5 ut- sendinger, derav bare 2 afrikanere.
Etter den store konferansen tri3dte Verdensmisjonsridets komitk sammen ti1 et tre dagers forretningsmylte. Det ble her draftet en
~ e k k e saker som vi ikke kan komme nrermere inn p i i denne artik- kelen. Vi barer nevner de viktigste av dem: opprettelse av et ge- neralsekretariat, oppnevning av en kommisjon for @st-Asia, for- holdet n~ellom Verdensmisjonsridet og Kirkenes Verdensrid, de t y k e misjonene, kristendommens xovernasjonaliteb, religionsfri- heten, reorganisering av ridets forskningskontor, arbeidet blant jgdene og kristen litteratnr, foruten de vanlige forretningssakene
(meldinger om arbeidet, regnskap og budsjett samt valg).
Ti1 verdensridets fylrste generalsekretrer ble valt pastor C. W.
Ranson, tidligere misjonzr i India og fra 1. januar i i r leder av lgdets forskningskontor i London. Mr. Ranson er en yngre mann, initiativrik og sympatisk. Det var han som forberedte Whitby-myltet, cn oppgave han lylste p i en meget dyktig mite. Generalsekretariatet, som blir effektivt fra 1. januar 1948, skal ha sitt sete i New York.
Sekretterene Goodall og Decker (med sine assisterende sekretrerer), henholdsvis i London og New York, fortsetter som fgr.
Til presidenr for Verdensmisjonsrkdet etter biskop Baker ble valt dr. John A. Mackay son1 vi flere ganger har nevnt i denne artik- kelen. Det er et valg som fra alle hold vil bli hilst med glede.
Dr. Mackay vil innen alle leirer bli mgtt med tillit. Han har alle forutsetninger for i kunne gjylre en stor innsats i det internasjonale nlisjonsarbeidet i de vanskelige og avgjfirende irene som ligger foran oss.
Forqten president ble det ogsi valt en ((emeritus president, og en rekke visepresidenter. Dr. John R. Mott, verdensmisjonens (grand old mam, ble valt ti1 emeritus president. Disse ble valt ti1 vise- presidenter: pastor Baeta (Gullkysten), dr. Baez-Camargo (Mexico), biskop W. Y. Chen (China), professor Moses (India), biskop Greer (Storbritannia), Miss E. Rivett (Australia) og Mrs.
A. M. Sherman (U.S.A.). Professor Westman (Sverige), valt i Tambaram 1938, fortsetter som visepresident ti1 neste ar.
Verdensmisjonsm@tet i Whitby ble en rik opplevelse. I denne konferansenes tid kan vi ikke annet enn sp@rre ass selv om resul- tatet av alle disse m@tene stir i et rimelig forhold ti1 alt det arbeid og alle de penger som anvendes p i dem. Nir det gjelder Verdens- misjonsridets konferanse i Canada er det imidlertid unedvendig i sp@e slik. Denne konferansen var vel verd de anstrengelser og utgifter som var forbundet med den. Whitby vil sikkert sette spar etter seg.
