KIRKENS ANSVAR I VERDEN
,Voe1l innl1y/(J(
Ira
IWIl!l'Hl11Sefl «Kt,.,{(~ ogsam/111m», G""evc /966.av
JAN HELGEJANSEN
Viljen til a ta 01'1' sosiale sp¢rsmal og problemstilling'er har wert en av de sterkcste drivkreftene i det 0kumeniske arbeidet.
Bevissthetcn Dill at verdens problemcr er kirkenes problcmcr hal' forcner kirkeledere slerkere enn dogmaliske forskjeller.
Det ¢kllmeniske m¢lel i Stockholm i 1925 tok 01'1' de pro- blemer sam flllgtc i den r~rsle verdenskrigs fOlspor. og man SiD fast at «verden er for sterk for en splittet kirke». Ulfordringcn fra en verden med sosial rorvirringkan bare m~tesmeet forcncde krefter.
Oxfordkonferansen i 19i17 behandlet «Kirke. folk og slat». et aktllclt problem i en tid !lvar curopeisk nasjonalisme blol11stret, De 9jkuITIcniske m0tene i Amsterdam i 1948 og i Evanston i 1954 tok ogsa opp sosiale problemer til debalt.
Da Kirkenes Verdensrad innkalte til konferansen «Kirke og samfund» am sosialetiske problemer i Geneve i juli d.
a.,
sa val' del en stor begivenhet og deL av flere grunner.For det rf1rsle: Konreransens lema «Kristne i Val'lids tckniskc og sosiale revolllsjoner» gjenspeiler el lIniverselt problem, - det er like aktllelt i aile verdensdeler.
For det annet: Det var en global rcpresentasjoll. ~1ajoritetcn
av de ca. rire hllndre delegatene rra 87 land og rra to hllndrc kirker tilh¢rte lltviklingsland. Vest-Europa og USA. hac\ele en tredjedel av delegatene. (Det b¢r antydes at llllherskc kirker var en slllule underrepresentert.)
For del tredje: Majoriteten av deltagerne val' legfolk: politikere.
fagforcningslederc, teknologer, sosiologer, ~konomer osv. med et inngaende kjennskap lil vh tids mest brennende problemer.
For det fjerde: Den romersk-katolske kirke senclle~lleobserva-
t¢lrer som var et meget positivt innslag. De ikke hare observerte.
men holdt endog foredrag (professor Charles Moeller fra Lou·
vain) og de deltak i diskllsjanene.
Del er av vesentl ig belydning
a
forsta bakgTllllnen for konfe- ransen, nemlig del mandat Sentralkomiteen i Kirkenes Verdens- rad i 1962 gav den farberedende komit" og selve kon[eransen.«Det skal v:ere en 0kumenisk studiekonferanse om sosialesp~rs·
m~d. Den skal rac!c kirkene i det moderne samfunns grunnpro- blemer og anliggender. Konferansen skal ikke lage forskrifter for kirkene, den skal ikke lale pa kirkenes vegne i verden, ei heller skal kanferansen avgj¢re noe angaende Kirkenes Verdensrads polilikk. Men den er kalt til a hjelpe, til a amyde mal og midler for kristen handling og kristem vidnesbyrd i en verden i opp' bntdd og' bringe delte videre til kirkene og Kirkenes Verclensrad.
Del skal v;cre en viktig oppgave [or kon[eransen pa ny a nnder·
s~kede teologiske og etiske krilerier for kristem sosialt liv. I Iys av de endrede [orhold ma mange av de klassisk ~kllmeniske for·
muleringer for kristent ansvar fonnuleres pa nyu. Deue farut- scuer konsulteringer mellom teologer og ekspertcr innen sosial- vitenskapene og legfolk som beskjeftiger seg med praktiske sp~rs
mal av palitisk ag sasial karakter. Kanferansen blir planlagl for
a
oppmllntre til lIlveksling av synspllnkter. Konferansen skal studere hvarledes det kan appnaes (lkanamisk ag sasial reltferdig.hel i verden. Den skal hjelpe Kirkenes Verdensriid til a bestem- me sin ralle slik at Verdensradet kan nWte denne lItfardring og'
IInderSl~lte ylkanamiske og' palitiske former sam bidrar lil a overvinne hunger og fauig·dam. l dennc sammenheng er tek·
nikkens, nasjanalismens og stalsdannelsens rolle av star bet yd.
ning.
Rapparten fra kanferansen skal legge app lil fortsalt debalt ag disknsjon innen kirkene. Men rapparten skal ikke bare vise til de averensstemmelser sam er nadd, den skal og'sa vise far- skjcllige gTlIppers holdning sam gj0r overenskomst lImulig, og den skal form idle Lcologiske ag eLiske vurcleringer av disse posi- sjaner.
Kirkene skal tilskynnes lil a sllldere denne rapport j perioden
1966-68, slik at Kirkenes Verdensr~ds generalforsamling i UpI"
sala i 1968 kan anvende rapponcn.»
Konferansen fikk en vid ramme, sosialc problemer i videste forstand skulle taes opp til dehatt, intet problem skul1c «stikkes lIncier stolen». Man skllile kunne talc fritt lit, hvilket man daogs~
gjorcle.
Dellagerne arbeidet i en av fire seksjoner som bchancll~t f¢l·
gencle emner:
I. 0kollomisk og sosial lIlviklingiverdenspcrspcktiv.
2. St3tens vesen og fllnksjon ien revohlsjon;-er tidsalder.
~. Strukturer i del intcrnasjonale samarbcidet -
a
levc sammen iet pillralistisk samfunn.4. Mennesker og fellesskap i det foranclrede samfllnn.
Tre gJ'lIpper arbcidet med emner som ber¢rte aile fire sek·
sJoners emner:
a) Teologi og sosialetikk ien foranderlig' verden.
b) Den samtidigc fcknologiske og vitcnskapelige revolllsjons l1luligheter.
c) Kirkens handling isamfllnnet.
Man opplevcle en realistisk konfrolltasjon mellom rike og (at·
tigc land, mellom gamic og nyc nasjoner. Det ble ikke tall «intra l11uros», de reelle problemer av politisk, ¢konomisk og sosial
karakter hie presisert hvol' vanskelig det enn matte synes
a
finne noen I¢sning p~ clem. Det ble for alvor klart at disse problemer ikke f¢lger ¢st/vest skjemaet, men at det er mere opportllnt ~ betegne det sam en nord/syd spenning. en spenning som gaykonferansen dens preg.
En a\' dem som sterkest - noen sylltes [01' sterkt - pleclerte utviklinglandenes syn. val' aclvokat 'Bola 1ge fra Nigeria. I et foreclrag mecl tittden «De nyv~knede nasjoners politiske og
¢konomiske dynamikk» lIttalte han at det ikke var mulighet for fred i en verclen hvor 75 nasjoner f~rsin ¢konomiske og politiske fremtid diktert av europeiske og amel'ikanske egeninteresser, s~lenge U.S.A. og Sovjet bestemte fremtiden for anclre nasjoner.
Det kan ikke bl i fred i en verden IlVor to tredjedeler av men·
neskeheten blir betraktet ovenfra nedad, som «de fattige», «de
underutviklede». Det kan ikke lJli fred, mente han, s~ lenge det i verden finnes en eneste koloni, og sa lengc nykolonial ismen e1' farligere enn sin rorgjenger, kolonialismen. I de unge nasjoner kjemper kOlTIl1lllllistiske og kapitalisliske kreher, EllIla er det bare dissc to p1\ arenaen, Illen i fremtidcn, nar China militlert seLL blir stcrkerc, blir «br)'lcrnc rjcrnet rra podiet». Men vi vii sl5 inn
pa
fredens, frihctcns og rettferdighelens vei, sa Ige; vi hal' intet siktban alternativ til sosialismen. Fora
rllllf~~re varcoppgaver viI vi ikke nS11c mccl !i skyve llnlla dem sam matte st!\
i veicll for ass uansctt hvilken idcologi de matte representcre.
Igc og andre rcpresentantcr for de llYC n3sjoner angrep sterkt nykolonialismcn: del vii si de b.nd som med sine stcrkc ¢kono- miskc og lckniske rCSSllrser l>yggcr opp nyc impericl', il11perier lanel som ikke hal' hatt kolonier, cr ansvarlig for ogsa.
Det ble av generalsekret:eren far FN's kanferanse far handel og lItvikling. ell". Paul Preu;schJ pavist klan hvilken star fare den stadig st¢rre klpft Illellom rike o~ fattige nasjoncr cr For ver- densfreden. Han etterlyste den palitiske vilje til ~ gjennam- f¢rc forandringer som ville mcelfs6re 1I1gjevning av rikdommene.
Den eng-elske f1konom ag poliliker Bar/J(l'1'a H1ard henviste til Mt. 25 og spurte: N!h vi pa c!ommcns clag l>lir spurt om vi hal' gitt var bror ft spise og drikke, kan vi cia bcsdi nar vi svarer: Vi hal' gilt ham 0,3% av vart nasjanalpradukt? Hun fikk kanfe- ransen mecl
pa
en uualelsc am at minst 2% av landenes nasjonal- produkt burde avsettes til hjelp far fattig"e land. Hun stilte agsasp~rsm!Helom en progTessiv vcrdensbeskatning. Bare en global beskaming kan utjevne nae av farskjellen ag lJevirke at kls>ften mellam de rike ag de fattige ikke lJlir far e1yp ag bred.
I debattcn om dissc problcmcne fikk man samtidig merke hvilkcn f¢lclsc av almisse motlagernc hackle vis-a.-vis givernes gaver. En verdensf1konomi som hal' [or !')ye aile nasjoners beste ble dterlyst.
~reni tiden FreIn til ct ansvarlig vcrdcnssamFunn hvilken styre- form skal de nyc landenc velgc: dcmokrati, nasjonalisme cller kommunismc? Ikkc sa rent fa delegater fra utviklingslandcne forsvarte en nasjonalistisk linjc. Bare en nasjonalistisk styreform
ville va:re i stand til effektivt a I¢se de enanne problemer disse landene star averfar, ¢kanamisk uavhengighet, del vis desperate indre sasiale farhald asv. Eurapeernes ura averfar den kull- sviertro pa akkurat denne spesielle styrefarm symes ikke helt a vinne geh¢r, det faktum til tross at nettapp eurapeerne hal' 01'1'- level nasjonalismenpasitt verste.
Sp¢rsmalet am fred i atomalderen ble diskutert av professor dr. theal. He/milt Gollwitzer (Berlin) ag nederlenderen dr. Max Kolmstamm, en ivrig farkjemper for et farenet Europa. Gall- witzel' unclerstreket klart at kirkene mane allerede na si et av- gjan nei til all bruk av A-B-C vapen. Den klassiske kirkelige l<ere am «en rettferdig krig'" lot seg ikke averf¢re til atomkrigen.
Kohnstamm tok opp sp¢rsmaleti en noe videre ramme, men ogsa han mente at kirkenemattesi nei til atomkrig, cIa «atomkrig ikke lenger kan v(Cre noe middcl til
a
fremme rettferdighet»).For de land sam hal' atomvapen - i fremtiden f1ere ag f1ere - gies del ingen retrett til en verden med utelukkcnde konvensjo- nelle vapen. En evemuell krig mellam disse landene betyr atom- krig - farhindring av atamkrig betyr farhindring av krig rett ag slett. Kahnstamm sla til lyd for at kirkene matte aktivt v<ere med i disse bestrebelsene pa a skape fred, men sterkere enn Gallwitzer faresla han at kirkene matte gi seg' i kast med de pro- blemer av sosial og' politisk struktur som former menneskelivet.
Void og krig' er en f¢lge av menneskets vescn og de sosiale og palitiske strukturer mangler evne til a I¢se de avgj¢rende pro- blemer pa en tilfredsstillende mate. Menneskets vesen ag mangler ved de strukturer mennesket hal' lIlviklet, er krigens arsaker - ikke vapnene. Menneskets vesen kan ikke bli farandret, men menneskets farhald farandrer seg. Mennesket skaper ag farandrer strukturer For
a
beskytte seg mot sin egen og sine medmenneskers llberegnelighet, og i og med aL det gj¢r dette, forandrer det sitt forhold vis-a.-vis andre mennesker.EL ansvarlig samfunn, sa Kohnstamm, er et samhll1l1 hvis struk·
tllr - nemlig Sllmmel1 av ordninger, lover, seder og institusjo- ner - hjelper mennesket ag setter det istand til a hjelpe sin bror, derved farandres menneskets farhald til seg selv am dets vesen
ikke endres. Han betonte at det ikke finnes no en snarvei til fred i atomalderen. Men det gjaldt a benytte den overgangstiden som ble skapt av den nav<erende likevekt i skrekkvapen til a sette igang og paskynde utviklingoen som forandrer den internasjo·
nale struktur. For a hindre krig og a skape fred ma kirkene f\1llge integrasjonsprosessen, unders\1lke den og ga den kritisk etter i s\1lmmene - det er den eneste metode til a forandre den internasjonale struktur.
Disse linjene gil' ikke et tilstrekkelig referat fra m\1ltet i Geneve.
Heller ikke gil' de plass for aile de emner man behandlet, aile de tanker man diskuterte. Men et lite billede av det faktum at kirkene ser problemene i golobalt perspektiv, at kirkene viI v<ere meel
pa a
minske spenningen,a]
indre voId og urett.At ogsa «verden» begynner a innse at kirkene arbeider for fred kom til uttrykk da de tyske bokhandleres fredspris ble over·
rakt til generalsekret<er W. A. Vi"e,.'! Hoof! og' kardinal Bea i september d. a. Det begynner a denne for flere ogo flere at \1lku·
menisk arbeide i videste forstand er fredsarbeide.
For vidcre studicr kan henvises til de fire bind sam ble utgitt til konfcranscn:
_Christian Social Ethics in a Changing World., av John C. Bennet; «Responsible Government in a Rc\'o]ulionary Age., av Z. K. Matthews; «Economic Growth in World Perspective., av Denys i\Iunby; og "l'\-[an in Community_, av EgbcH de Vries (aIle SCM Press, London 1966). Et Ulvalg av aile aniklenc cr samlet i en t)'sk bok: eDie Kirche als Faktor cineI' kommendcn \VcltgcmcinschafL. (Krellz- Verlag, 5lUttgart 1966) .• faith and SociNy. Toward a Contemporary Social Ethic~, supplement (il Lutheran World/Lutherischc Rundschall (utgi(( av De( luthcrskc vcrdensforbund, Gencve), 1966 nr. 2.
