TREKK FRA MISJONSFORSKNINGEN OG MISJONSUNDERVISNINGEN
I DAGENS TYSKLAND
av
PER HASSING
Hamburg har i ~rhundreder v;ert en av Tysklands havedporter ut til verden. Byen kaller seg den dag i dag med en viss stalthel
«Freie unci Hansestadt Hamburg». Det val' derfor noksa natur- lig at Hamburg ble et av de ffJrste sentrer far den vaksende tyske kalanialinteresse amkring 1880, ag det var i Hamburg at del tyske Kalanialinstituttet ble grunnlagt i 1909. Inslituttet hadde sam appgave ~ farberede tyske embedsmenn far ljenesle i kala- niene. Snart ble det haldt farelesninger ikke bare aver afrikanske ag arientalske spr~k, elllalagi, geagTafi, lrape- ag kalaniproble- mer, men ogsa am misjonen i koloniene. Etter bestatt eksamen fikk kursdeltagerne instiluttets diplam. f ftrene f9lr den f9lrste verdenskrig ble Kalanialinstituttet ags~ et studiesentrum far misjan;erer, ag snart ble en fareleser i misjansfag knyltet til instituttet. Dette i seg sel v sier nae am farhaldet mellem misjan, nasjanalisme ag kalanipalitikk ffJr 19!'!.
Tysklands verdensvelde gikk til gnn1l1e femti ~r f9lr de Hesle andre, og i 1919 ble Kalonialinslituttet til Hamburg Universitet.
Ved det nye universitetet ble studiet av afrikanske ag orientalske fag en tradisjan, ag snart ble en fareleser i misjansfag knyltet til dette unge, filasafiske fakultet. Universiletet har vakset h'em i en meget vanskelig periade i det lyske falks liv, ag er et ungt un i- versitet
pa
mer enn en mate.Etter den annen verdenskrig tok tysk misjonstenkning og lysk misjansliv en ny vending. Det ble en endring i farhaldet til den ekumeniske bevegeJsen og til det il1lernasjonalc misjonssam- arbeidet. En st9lrre ~penhet utad ble merkbar, ag en mer balan- sert forst~elseav hele det internasjonale misjonsarbeidet. En av
dem som hadde ansvaret for denne gledelige kursendring i tysk misjonsliv og -tenkning var Walter Freytag, i mange ar professor i misjonsvidenskap og religionshistorie i Hamburg, leder av Det tyske misjonsri'td og vel en av Tysklands fremste misjonsmenn eUerdensisle krig.
I 1957 tok Det tyske misjonsrad, under Freytags ledelse, in i- tiativet til oppreuelsen av «1\rlissionsakademie an del' Universitat Hamburg», Arrangernentet var interessant, og fra en side sett eiendommelig: et samarbeide mellem Det tyske misjonsrad, Den evangeliske kirke i Tyskland (E.K.D.), Hamburg Universitet og byen og staten Hamburg. Byen ga hllset, en herskabsbolig i Nien- stedten, en av de fornemste forsteder til Hamburg. n~r eh'en Elbe. Misjonsradet betalte endringene, Den evangeliske kirken (E.K.D.) betalte det fl<\rste arets utgifter og siden en stadig st(,rre del av budsjettet, og universitetet stillet sine biblioteks- og lcerer- krefter til radighet. De fire samarbeidende instanser opprettet en offentlig stiftelse. Misjonsprofessoren ved universitetet er fast medlem av styret. Den daglige ledelse ligger i hendene pa en bestyrer som er en kombinasjon av husfar og studieleder, assistert av de nl<\dvendige lcerere, sekretcerer og praktiske hjel p- ere. For tiden blir akademiet dyktig ledet av pastor Wilhelm 'Ville. Siden 1957 er Here nye bygninger kommet til: et hus for bestyreren, et studenterhjem med et lite, stilrent kapell i kjelleren, og nok et stort herskapshlls tvers over gaten ble inn- kjl<\pt cg ga ekstra rom for studenter, bibliotek og forelesningsal.
Tre av fire gatehjl<\rner tilhl<\rer na akaclemiet.
Akademiet hal' en kapasitet pa omlrenl scksti studenter, og hit Kommer del studenter av mange slag. Den st~rste gruppen er vanligvis misjonskandidater som er scnell (or
a
fulH¢re sin ut- dannelse; unge prester (vikarer) som I<\nsker a stuclere misjon og ekllmenikk for beclre a fremme forstaelsen for disse bevegelser i menighetslivet og i Tysklancls kirke som helhet; den nest stl<\rste gruppe lItgjl<\res av lItenlandske stipencliater, scerlig fra Afrika og Asia; stuclenter fra andre europeiske lancl og Amerika er ogsa velkomne, men ennu hal' del ikke vtert sa mange av clem. Om- trent (emti procent av studentene er lutheraner, men reformerteog lorenede (nnierte) kirker er ogsa represelllert, sa vel som Brs;dremenigheten, orthodokse kirker, Den sydindiske kirken, o.s.v. Det er derfor bade en illlernasjonal og ekumenisk gruppe sam arbeider, studerer og holder gudsljeneste sam men.
H va er sa malet og hensikten med dette stndiesentret? H vorlor dette i till egg til andre misjonsselllra i Tyskland? Etter krigen hIe det forss;kt a opprette et slikt sentrum pa en illlernasjonal, enropeisk basis, men da det strandet, ble akademiet opprettet pa t)'sk grunnlag. Det var de som hi'tpet at denne nyc institnsjonen skulle erstaLLe de forskjellige misjonsskolene som i Tyskland drives av de nlike selskaper. Men dette mal er ikke nadd. Bethel- misjonen, f. eks., hal' intet seminar, men Ncuendettelsau og Her·
mannsburg har beholdt sine skoler.
Fra beg)'nnelsen la \Valter Fre)'tag vekt pa tre linjer: misjon, akademi og universitet, og disse tre grunnlinjene blir del frem·
deles med hensikt holdt last pa. Det gir indre spenning, men enheten blir holdt fast. Man viI ikke at akademiet skal rednseres til et studenterhjem hvor studentene sover og spiser. Siktepnnktet er misjon. Alt som planlegges har dette sikte. Aile godkjellle stn- denter ma pa en eller annen mate v:ere knyttet til misjonen eller arbeide med misjonclls problemer - men misjo'll i verrlellspers-
!Jektiv. Det er misjonsoppgaven i seks kontinenter som interes- serer, og denned er det, i alllall stilltiende, erkjent at Europa ikke lenger er et kristent kOlllinent. Misjon lar en vid definisjon ved at forskningsoppgaver av spraklig, teologisk, historisk, religions- historisk og sosiologisk art blir inkludert. Siktepnnktet ermisjon, men med en dyp og verdensvid definisjon.
Akademi blir definert som et sted hvor mennesker ms;tes, fra mange land, raser, sprak og kirkelige tradisjoner. Der sa lor- skjelligartede mennesker ms;tes, blir det kontakt, vennskap, for- staelse og berikelse, men ogsa konflikt og vanskeligheter. Et sted hvor mennesker virkelig mptes, I",or det ikke bare blir tale, men virkelig snmtale, det er i yare dager et betydningsfnllt sted.
I akademiets titel star det .an der Universitat». lkke bare er det en organisasjonsmessig forbindelse med univcrsitetet, men meningen er at det skal drives akademisk studium og forskning.
Flere forskningsoppgaver av hfly kvalitet er blitt gjennemfflrt.
Dessverre er disse oppgavene ikke offentliggjort. Man har utar·
lJeidct en s;erlig grad - en Baccalaurcus Theologiae seu Di vinitatis (B.D.) - med tanke pa studenter fra den engelsktalende verden, samt en teologisk.misjonsvidenskapelig magistergrad (M.A.) Det er ogsa mulig fl studere vcd akademiet i minst to semestrc, skrive en akademisk oppgave, avlegge eksamen og motta aka·
demiets diplam, som gis i [ullt samarheide meel univcrsitetets teologiske fakultet. Det er ogsa studenter som arbeider pa en doktorgrad med misjon som emne, i denne sisle gruppen finner man en del av de unge prestene (vikarene).
For vikarene er det et spesielt kursus med en egen leder hvor det blir gitt innfflring i ekumeniske, misjonsaktuelle og misjolls, teologiske sP!'lrsmal.
For aile som pa en eller annen mate er knyttet til akademiet er det en ukentlig forelesningsrekke. I vintersemesteret 1967/1968 behandlet man spflrsmi'tlet: kirken og verden. Forelesningene be- handlet s~rlig marxismen, sekularismen, urbaniseringen, etc.
med eksemplene hentet ha land som Syd-Afrika, China, Latin- Alnerika, D.S.V. Foreleserne val' aile spesialister pa sine omrader og kom Fra Hamburg og andre deler av Tyskland, men ogsa fra England og Sveits. De kom fra forskjellige kirkelige tradi·
sjoner. I Iflpet av uken ble forelesningene maskinskrevet, mang- foldiggjort, fordelt pa studentene og brukt i en to-timers disku·
sjonsgruppe pa atte til ti personer. Et utvalg av disse forelesning- ene er under trykning. Videre har de spesielle arbeidsgrupper med spesielle siktepunkt, f. eks. Syd Afrika og
J.
C. Hoekendijks bok «Kirche und Yolk in der deutschen Missionswissenschaft», som nylig kom pa tysk for fflrste gang. I tillegg til alt dette ut- nyuer man spesielle besflkende i Hamburg, som dr. Francis lbiam fra Biafra.S,\ variert og rikt sam akademiets program er, sa er det hem·
deles mange lTIuligheter som ikke er utnyuet, og med disse ar- lJeides det videre. Et
hap
era fa
mer rom sa man kan ta imot misjon;erfamilier med barn pa frifn' i Europa. wIan hal' planer om f1ere slags sommerkurser, 1"\ to til seks uker, som kan be·handle en rekke forskjellige misjonssp~rsm51for forskjellige gTl'l)' per. All som planlegges har misjonen isiklep"nklel. Del ville ogsii
v~re av belydning for anden og Lonen ved akademiet om del ble eL stprre innslag av sLudenter og forskere fra deL fr}vrige Europa og Amerika. Del vii ogsa v,cre av belydning 5 bygge III bibliolekel.
Programmet er allerede na meget sterkt, men ulcn Lvii cr det mange ner muligheler som kan ulllylles samlidig som progTam- mel blir ennll mer varierl og elaslisk. De lyske kirker b~r se de slOre muligheter del her fm-eligger lil 5 tjene ikke bare tysk, men ngs.,'\ internasjonalt misjonsliv og misjonsstudiulll.
II
P?t katolsk mark ligger saken noc annerledes an, selv 0111 det fins mange paralleller lil den protestantiske utvikling. Moderne kalolsk misjoll haclcle en noe sen ere oppblomstring elln den prole- stantiske; mange av de stOrre misjonskongregasjoner og -selskaper ble lil i siste halvdel av forrige 5rhundre. Disse nydallnelser fulgte gammel katolsk praksis at Iwert selskap, hver kongreg'asjon og orden utdannct sine egne ll1isjon~reriegne institusjoner. I Tysk- land, som i Europa for~vrig, er det flere forskjellige sentra for misjonxrutdannelse. Omkring disse forskjellige foretagender st5r del' en st~rreeller mindre gru ppe venner somst~tterat'beidet f1konomisk. Disse venner ma igjcn hoi des underrettct 0111 ar- beidets gang ved regelmessige blad og pllblikasjoner. Her er parallellen mellem katolsk og protestantisk utvikling lemmelig nxr, og inneholder de samme problemer og vanskeligheter i form av konkurranse, av altfor sm5 og ubetydelige misjonsblader, sl115 og kostbare misjotlxrskoler. DeLle er ikke videre rasjonelt, men parallellen reiser sp0rsmalet om utviklingen hal' sin grunn bade i den menneskelige natur og i de hislOriske forhold?
Ikke des to mindre ble dette tidlig kjent som noe av et pro- blem, og allerede i 1911 ble del' opprettet en Ixrestol i misjons·
videnskap ved del' katolsk-teologiske fakultet ved det Vestfalske Wilhelms·Universilet i Miinster. Oppgaven «5 utforske dette ukjente land» og skape en plass for misjonsvidenskapcn innen-
[or tysk katulsk teologisk [orskning og utdannelse fait p~ den 35~rige kirkehistoriker Joseph Schmidlin.
Schmidlin var en iderik mann med stor arbeidskra(l. En av hans f¢rste oppgaver var a b)'gge opp et misjonsbibliotek lil bruk for forskere og sludenter. Allerede i 1911 ble del dannet et InleT- naliollales 11Istil'll! fiiT missiollswissellscha/tliche Forsclilluge'1l;
det var uavhengig av, men sterkt knyttet lil universitelel. De to organer farenes i professorens person. Samme ar kom ogsa det f¢rsle nummer av Zeitschrilt Iii,· MissionslUissenschalt, med Schmidlin som redakt¢r. Alt dette var fullstendig nybrott p.~ ka- tolsk mark.
I disse mer enn femti arhar delle vestfalske senlruIl1 for studi- um 3V misjon gjennemgatt forskjellige faser. Schmidlin var en stridbar mann sam skaffet seg mange fiender, og ofle skadet den sak han ¢nsket
a
bygge opp. Motstand var det bade i Tyskland og ulJandel, innenfor og IItenfor den katolske kirke. En tid ble ordet «internasjonalt» talt ut av tilelen. Schmidlin val' for udiplo- matisk til inlernasjonall samarbeide. Ordet bJe senere f¢yet til igjen, og tidsskriftets navn er forandret til Zeitsclnill. liir Missions- wissenschalt wid Religio1lSlUissenschalt. I Hillertiden ble tids- skriftet stoppet og instituttels arbeide Opphf.rte praklisk tall.Schmidlins stridbare sinn f0rte harn nesten naturn0dvendigikon- f1ikt med nazistene, han ble arrestert og df;de under uhyggelige omstendigheter i 1944.
Schmidlills ettermann var en av hans sludenter, ThOinas Ginn, O.S.B. Av natur val' han sin forgjengers motsetning, mild, har- monisk og venneSie!. Han hevet institllllets anseelse og gjorde del internasjonalt kjent og aktet. Hans navn ble gjennem skrifLer og reiser kjent Mde internasjonalt og ekumenisk. Hans kjennskap til protestantisk misjonslitteratur val' betydelig. Hans Lo st~rste
verk er Ex colltemf,!atiolle /oq /Ii og M achet ZIt ]iingem aile Vo/her. Den nuv",rende leder er Josef GJazik, M.S.C., student av Ohm. Hans to hovedverker er Die RlIssisch-Orthodoxe Heidell- rnission seit Peter dem Crossen, og Die lslammission der Rllssisch- Orthodoxen Kirchc. Han er redakt(Olr av lidsskriftel og var med- lem av kommisjonen som l1tal'beidet konsilets misjollsdekret.
Ved Universitelet i MOnster Filmer en allsa del eldsle, katolske professorat i misjonsvidenskap i verden, del f~rslekatolske insti- llltt for misjonsforskning og det f~lrsle, og hiltil Lelydeligste, ka- tolske lidsskrift i sitt slag. lnstitllttet har et godt spesialbibliotek, hal' oppmut1tret mange forskere til
a
vie seg misjonsstudiet og hal' offcntliggjort omkring f0rti stf6rre 3vhandlinger og mer enll 120 mindre aktstykker. Fra tid til annen er det OgS;1 blitt organi- sert misjollsstlldieuker for misjonsarbeidere av forskjellig slag pa forskjellige steder i Tyskland og 0sterrike. Miinster har virket befruktende pa katolsk misjonsforskning. Snart ble det gilt mi- sjonsvidenskapelige forelesninger ved andre katolske fakulteter som Breslau og Miinchen, savel sam ved f1ere katolske teologiske akademier. L-erestoler eller institlltter ble opprettet ved Propa- ganda-Kolleget og Crcgoriana i Rom, i Nijmegen (Holland) og Freiburg (Sveits).Det Guddommelige Ords Selskap (Societas Verbi Divini) har innlagt seg spesielle fortjenester med bctydelige misjons- og re1igi- onsvidenskapelige arbeider. Det er et overveiende tysk selskap, men pa grunl1 av KulLurkampen i Tysklancl ble hovedkvarteret lagt til Steyl i Holland, og medlemmene kalles derfor ofte Steyl- ere. Den ber~mte, na avd~de, etnolog W'ilhelm Schmidt var Steyler, og det ikke mindre ber~jmteinstitlllt og tidsskriftAn/h,'o-
I)OSer i vesentlig grad underst~ttetog bemannet av dette selskap.
Steylerne val' ogsa aktivt med ved oppretlelsen av instituttet i Miinster og skaffet det mange av dets beste sludenter. I de sen ere ar har selskapet bygget \It sitt sentrum i St. Augustin, mer Bonn, hvor Anthropos-institllttet na er beliggende, og hvor man i 1963 opprettet silt eget 11lsfillllu111. Afissiologicut11. De gil' BU ut sine egne misjonsvidenskapelige avhandlinger og skrifter. En meget fornem serie erSlur/fa /ustil'llti J'tIissiologici Societas Verbi Divini, og den sist utkomne avhandling er av Josef Kuhl, S.V.D., Die Selldllng Jew IIl1d de,' Kirche lIaclz dem JO!"tl/lIes-Evallgeli,mt.
De arbeider i ncer forbinclelse med universitetet i Bonn, dog er det ikke (ennu?) noen organisk forbinclelse. lnteressant er det ogsa at Johannes Schiitte, den nylig fratradte orclensgeneral, ikke bare val' generalsekretxr ved kommisjonen s;>m utarbeidet kon·
silels misjonsdekret. men var selv misjomer i Kina og har skrevel et fint arbeide om Die halholische Chillamissioll i111 Spiegel de,.
rotchiuesischen Presse.
III
I dagens Tyskland utfoldes det alts5 en ganske stor misjons- videnskapelig aktivitet. De mange protestantiske og katolske herestoler i misjonsvidenskap s5vel sam den betraktelige misjons- videnskapelige produksjon understreker deue_ Dog er det i Tysk- land ingen fprende skikkelse i deue fag, ingen sam trekker mer enn noen f5 studenter, ingen som ved sin spprsm51stilling og pro- blembehandling utfordrer den I'lvrige teologiske verden. Interes- sant er det at det spores ingen interesse for ~ skape en misjons- videnskapelig Summa
a
la "Varneck og Schmidlin. I s5 m5te har disse menn ingen arvtagere. Fagel ved aile fakulteter. b.ide ka- lolske og protestantiske, er tross alt marginalt.Disse refleksjoner gjelder ikke bare Tyskland, men i hflY grad ogs5 den pvrige verden. Det er vanskel ig 5 peke 1'5 5rsaken til detle. Det kan ligge i at tendensen innenfor forskningen gar i retning av stadig stf;rre spesialisering sam krever eksegetisk, historisk, teologisk eller sosiologisk spesialkunnskap. Skillet mel- lem misjonsvidenskapen og· de flvrige leologiske forskningsgrener holder dermed 1'5 5 utviskes. Det er betegnende at to av de beste artiklene i Mission nach dem Komil, en nylig utkommet bok redigert av Johannes Schiitte, er skrevet av leologen Yves Congar og kirkehistorikeren Joseph Ratzinger. Men i sa kens natur gir ikke spesialundersflkelsene det totale overblikk, ikke de store retningslinjer. Men 5rsaken kan ogs5 ligge i at misjonsviden- skapen ikke har arbeidet nok med teologiske spl'lrsm51, og derfor ikke har virket teologisk utfordrende og insiterende.
Muligens er grunnprohlemet at man er i villrede ikke bare om
!Iva misjonsvidenskap er, men hva misjon er. Det er h~yst interes- sant at den protestantiske misjon opererer i dag med begrepet
«Misjon 1'5 seks kontinenter». Prinsipielt blir alts5 Norge stillet 1'5 samme linje som Kina eller Kongo. Vatikankonsilet derimot nektet b5de i prinsipp og praksis 5 g5 med 1'5 en slik likestilling.
Bevegelsen, satt i gang rra arrikanernes side, for
a
avskaffe Propa·ganda-kongregasjonen i Rom fordi den angivelig skulle minne om et gammeldags kolanialdepanement, n~dde ikke frem. Kon- silet hevdet at man kan ikke stille Frankrike pa samme linje sam Afrika, da Frankrike ikke bare har dobbelts~ mange prester som Afrika og Asia til sammen, men ogsa sender b~demisjomerer og penger til disse to kontinenter. Men ags~ fra protestantisk hold er det utilfredshet med parol en fra Mexico-m¢tet. Hvis alt er misjon, sa er intet misjan, blir det sagt.
Disse prinsipielle sp(~rsm~1 blir mer og mer brennende, og det er mulig at misjonstenkningens fornemste oppgave idag er
a
be·stemme hva misjon er, og sa hva misjonsvidenskap er. Her burde det v<ere muligheter for et meget fruktbringende samarbeide, ikke bare mellom forskjellige misjonsteoretikere, men ogs~ mel- 10m protestantisk og katalsk misjonsvidenskap.
BIBLIOGRAFI Freytag, II'(I/la
Die Missionsakademie an der Vnivcrsitiit Hamburg. HVllllf{elische Mi.uioJls-Zeit- sch";ft, 1958,pp. 138-139.
r.l(/':.ik, josef
50 jahre KlltllOlische Missiomwissc/l.ic!laft;/1 MiillSfl'1' /911-/961.(Miinstcr, West- falen, Verlag Aschendorff, 1961.)
Gla1.ik, josef
Missionswisscilschafl, pp. 369-384, in lI'as isl Theologie, hcrausgcgebcll "011
Engelbert Neuhausler und Elisabcth Gassmann. (Miinchcn. Max Hueber Verlag.
1966.) IhlllelS, Carl
Walter FrC)'lag und die dClIIshen cvangeJischcn Missioncn,pp.9-12, in Basi/ria, hcrausgegeben \'on Jan Hermelink lind Hans Jochen l\Iargull. (Stllllgan, Evan- gclische Missionsvcriag. 1959.)
Ohm, Thomas
Joscph Schmidlin. AIissiOllswissellschaftfwd Jlel;giol~sll'issellschafl.Jahrgang 1947/
1948, pp. 3-11.
Saake, Wilhelm
Anthropos-Institul lind Mission, pp. 101-103, in Slc}'lcr Mi.~siolls-Chronik.
(Stc}'ler Verlag, 1964.) Schiilll', Johannes (red.)
MissionIm,h dCIII Komil. (Maim. MatthiasGriinC\I':lld Verlag.196i.)
