F i s k e r i o v e r s i k t f o r u k e n s o m e n d te 2 8. n o ve m b e r 1 9 5 3

11

l

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 3. desember 1953 Nr. 48

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved hen vende Ise til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang· s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt".

F i s k e r i o v e r s i k t f o r u k e n s o m e n d te 2 8. n o ve m b e r 1 9 5 3

Det var overveiende dårlig værforhold i uken til 28. nov. Sildefisket i Nord-Norge var delvis hindret av været, således ble fisket på Eids- fjord i Vesterålen, hvor utsiktene var gode, sterkt hetnmet. Også lenger sør ble fisket værhemmet. Brislingfisket ga i uken tildels gode notfangster i Oslofjorden, likesom det ble oppnådd godt utbytte med flytetrål. Fisket i Finntnark foregikk under bra drittsforhold og ga betydelig utbytte.

I Troms og Vesterålen derimot var fisket sterkt påvirket av værforholdene.

Levendefiskomsetningen holder seg bra oppe. Bankfisket og kystfisket fra Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane var lite, og kystfiskeriene sørover langs kysten også små.

Fet- og s111.åsildfisket:

Ukefangslte:n i Nard-No·rg.e 1ble ·på

83 000

hl mot

102 905

hl uken .fØr. Det ble tatt

17 690

.hl i Finn- . mark, hvorav på La;ks·eÆjord

50,

~obbefj ord, Mås·Øy

800,

Revshot:n

7150,

Sarrnudsurr1det

6100,

Reppar- fjiOrd

900,

Ler:r·islfjørd

640,

Bekkarfjord

50,

K~ors­

fj.or, Alta

6000,

IZåfj.ord

290,

Gyfjord

50,

SandLands- fjord

620 hl

T·rom,s hadde

40 500

hl, hvorav på K:venangen

250,

Nordreisa

250,

Kåfjord, Lyngen

1450,

StorfJord

1900,

U1s~jord

4850,

Dåfjord, H·e1g.Øy

1350,

E·rs,fjord H:iUes.Øy

1250,

lVIalang1en

170,

Dyr·pyts1undet

100(0,

Be:ng,s.bioltn

780,

Sifjnrd

3420,

R.Ødsand

300,

Kvennsun11d

5760,

Torppsundet

6720,

Ba1.laJ111gen

2300,

Sa1C!Jng~eu1

2900,

Gra1t.ang·en

420,

God- v.ik

3200,

Kas~jord

2230

hl. N.ordland hadde

24 830

hl, hvorav ipå Eidslfjond

10 000

og Helgeland

14 830

hl. På Eids.fjord v3Jr fisk·e!t thindr1et av uvær - uken fØ·r hle det på denne .fjord tarf:it

57 000

hl r51ild.

I dis1trikte1t Buho.l:msråsa-Stad vH·r fisk'et og.så

lirt:.e.

Det ble :ta1vt

485

hl fets·iklog

13 286

hl.srrnå:silcl, hvor.av saltet henholdsvits

384 - O,

hm·met!ikk

101 - 8043

og t:il :mel og sildolje

O- 5243 .

SØ,r .for Stæcl .bl~e det :i Sogn og FJordane fi·sket

400

skj•e:pper sn1åsilcl og

60

skj. 1111US1Sa.

Brislingfisket:

Snurpenotrri1s1ket ga tl!kefang,srt: på

1600

skjepper, hvorav halvparten ble t~art:t ved Gri,sehoene på Sven- skekysten og •resten i Oslo1fjorde.n. A.lt ble leverrt: rt:il ansjos. Tre bruk (6 far·t.Øyer) g}011·de det 111·eget bra

~Ded Hy¹tetrå:l, o.g tok ved Gri:seboene

3800

·skjepper brisling ·av .meget ±iin kva11itet. B:un111tråHisket ved Ska- gren s,ies å vær•e 1slutt

Ti j ordsildfisket:

Det ble tartt

8-10

tonn tfJorclsilcl på Skagerakkys'ien 01g

13

tonn på Os.lofjorden.

Nr. 48, 3. desember 1953.

Fisket

i

Finnm,ark:

De1t var ,g.ocle dri:bts.forh01ld og @Odt rfiske med li,ner hå·de på bwn1kene og ,i .bal<ike.n. I-Iiov,edtyngclen av tiLfØrslene ko111senbner:te ~seg om Båtsfjord-\T ardØ- områodene. UikeØknitngen .på

3833

tonn ( 1111:ot

1776

tonn uken fØ1r) inkluderer oppgave for to 1.11ker f,ra Bått.sfjorcl. Av fisken :nrev.nes

2289

tonn .torsk,

117 5

tonn hys·e,

61

,t.onn .sei,

5,4

tlonn 1hro:sn1•e,

5.2,5

!bonn kveite,

7,2

tonn :flyndr.e,

53

tonn steinbit,

13 5,9

tonn Uler og

54

to.nn hlåkveit.e. Anvendelsen var ifØ1,gencle:

Iset

624

t10:nn to'14sk,

758

ttonn hyse,

36

tonn sei, aU kveite, fly111dæ, steinbit, U·er og :blåkvei,te. Sa.ltet:

553

tonn torsk, 1 1bonn •hy:se,

73

kg brosuDe. Hen~t:

977

tonn torsk,

153

1tonn hyse,

17

1ton111 ·sd,

5,3

tonn bros.m·e. FiLetert :

59

tonn torsk,

50

tonn hyse. Fros- set:

84

tonn torsk,

192

tonn hyse. Steinbi1ten, ueren

og

blållmllei,te,n hle anvendt :både ti.l frysing og li.s,ing uten !fior.deling. Av trm1 ble elet i 1uken produse.r't

817 hl.

Tronz.s:

Ukefangsten utgjorde

226

tonn n1ot

67

tonn uken ,fØr. Det ,ble tatt

49

'tonn ¹bo1r,s.k,

106

tonn ,sei,

5

tonn brosme,

20

tonn hys·e,

11

tonn kvei,te,

1

tonn stein.bi·t,

3 4

.tonn uer.

Fra

Andenes

n1ekles det at ofis:ke1t bl·e værhindret også i :forlØpne uke. D,et ble ·med ett :par utror,sda.gei og trek:l1!ing av overs,tåtte garn :med fa,ngs:ter på

500

til

5000 ikg.

Alt i

ah

~regner man ·lDecl .sei.fa.ngs1te:r på

t:ils. 70'---80

to111n 1på

14

da,ger.

Levendej1:sk:

Det var :værh'in1dni,111g for trwnspoflten av leve1111de- 1fisk enlkel't'e dager. FrH Le.venclefi,sk1lagets di,strik·t hle elet fØnt til T1rondhei:m

30

tonn lev·ende torsk,

og

til Bengen

18

tonn. Bergen :ble desstuten fra Sunf11;mØr·e tilfØrt

30

·tonn s:måsei, f,ra Sog~n

01g

Fjordane

6

tonn og tfra Hordaland

14,7

tonn. Fra H10rdala.ncl lfØ!rttes elet cle~ss,utJen ti,l Bengen

.2,4

tonn lev. tonsk og

200

kg :hys·e.

Fiskets Gang

Hele landets fiskeritidsskriff

Det er et blad ⁱ vekst

Bankfisket) k)lstfiskel:

1\!f

øre og Romsdal

hadde clårllig·e værtforhold men et par hnukiba·r.e fa;ng.st,dager. Det 1ble .i.Jan:dbrakt

149

1tonn rfitsk og s.ka,Llclyr, hvorav nevnes

14

tonn t:orsk,

35

·tonn ·s·ei,

21

tonn lange og brosme,

14

tonn hyse,

7,6

tonn l(lv1eite,

5

tonn skate,

28

t.on:n pigghå.

Sagn og Fjotdane:

Det mekles om Ianclli<@ge.

T-l

OJ'daland:

I111ld,usive ticlliger'e omtalte

17,3

tonn lev. f:i•sk ble det i.Ia.nclbraJkt

24,3

tonn. Av slØyd !fi1sk nevnes

3,7

t¹onn lange ·og .brosme,

1,4

tom1 pitgglhå og

0,8

tonn skatevinger.

Rogaland:

Det ble i,J.anclibrakt

30

~tonn fisk.

S lcageJ'akkysten:

H1er ble ukefarrg.s•ten

35

to111:n !sei, tlyr og torsk, ,mens

Oslofjorden

hadde

4

tonn ~bLandet fisk.

IIåbrann:

Det ble ilandbmkt ca.

3

to:nn :håhrann på S.unn- il11'.Øæ.

Skalldyr:

V ær/forholdene hem.m·er både rfis,ket

og

tr;a<nspor,ten.

I ul~en ble det av

releer

,t,att

600

1<Jg lwolkte 01g

800

kg

rå

i Oslofj oncls'o'mråJdiet,

5000

tkg lk;okte •og

4000

.kg •rå på Skalger,akkys,ten,

3

tonn !l{io:l{!te og

2

tonn ·rå ~ Roga- land.

:Møre

og Romsdal hadde

600

l{ig relær

og 4900

·l~g hu1n111Ær) hvrorav S:kager.a:kkyisten hadde

4000

kg.

Av

krabbe

ha<clde M.Ør·e o1g Roms:da.I

12 300

kg.

STATISTIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

Nr. 48, 3. desember 1953.

Fetsild- og småsildfisket

1/1-28/11 1953.

Finnmark-Buholmråsa ²) Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland1) Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

·---

l

^{Småsild Fetsild} l ^Småsild

·-

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ...

- -

^{8 562 365 13 689 3 753} 22 251 4118

Saltet ...•... 12 775 l 805 11102 l 035 2 557 2 209 26 434 5 049

Hermetikk ... 270 7 364 5411 37 397 5 365 27 222 11046 71983

Fabrikksild ... 347 389 622 699 199 885 261851 83 602 428 031 630 876 l 312 581

Agn ... 9 036 3 920 61292 5 592 6161 7 218 76 489 16 730

Fersk innenlands ... 1300 4 1207 582 6156 5 585 8 663 6171

I alt 370 770 635 792 287 459 306 822 117 530 474 018 775 759 1416 632

1) Dessuten 27 064 hl trålsild. ²⁾ Dessuten er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

Det hollandske sildefiske.

Ut-

landet.

I uken som endte 14. november ble elet i holla;ndske hav- ner ilandbrakt 84.850 tnr. fiskepakket saltsild, hvilket hra.kte årets totalfangst opp i 838 920 tnr. mot fjor årets 842 891 tnr.

Årets produl~sjon består av 361 457 tnr. matjes, 163 213 tnr. fullsild, 294 974 .tnr. utgyH sild og 19 277 tnr. rund- saltet vare. Det opply1ses at det i ·år er eksportert 301 074 tnr. mot i fjor 194 700 tnr.

East Anglia fisket.

IfØlge «The Fishing News» J.or 21. november va'r den samlede totalfangst for Lowestof·t og Y armouth p.r. 14.

november 5088 fangster på 201 935 cmns til en verdi av :E 701 539. Sam.tidig i fjor var det ilandbrak1t 5197 fangster på 203 716 crans, til verdi :E 829 689. Gjennomsnittsprisen i år bl.ir 69 sh. 5,8 el. mot i fjor 71 sh. 11) d.

Hva man nå håper er at fisket skal f.o·rtseHe lenge.

Salterne har god avsetning for 1sild i år, men har til 14.

november ikke nådd hØyere enn til pakning av ca. 60 000 tnr. Dermed ha.r 1nan passert sluttallene for i fjor på 40 182 tnr., men ligger fremdeles .tilbake for sl.uttallene i 1951 på 86 811 tnr.

Uken til 21. november er fullmåneuke og clet•te gir håp om et nytt oppsving i fisket. N a.,tt til mandag ble imidlertid skuffende, men likevel if.orbausende. Driverne registrerte nemlig store stimer på ekkoloddene, men fisken s•tod mer eller mindre s.tille o,g .gikk ikke på garna. Natt til tirsdag ble fisket >S1terkt hindre av tåke, som også ble liggende tirs- dag. Flere av skipperne, som hadde nok av is ombord, be- sluttet seg derfor til å bli liggende på feltet.

Dawson-fisk utbys ikke i Grimsby.

Etter den beslutning Gr~msby-grossistene tok i forrige uke har Davv.son-fisk ikke vært tilbudt for salg til Grimsby- kjØpere fra islandske tråler.e som clo.k:ket eler.

Hans representant erklærte imidlertid at samtlige 20 000 stones som ble leve rot fra elet fjerde ankomne skip hadde vær•t sol,gt til innlandsgrossis1ter. Det samme påstås med hensyn til hans femte levening på 34 000 stones.

Om gevinst og tap kunne Mr. Daw.son fortelle fØlgende til en a.v dag!Savisene.

«]eg tapte km.ftig på den fØrste lasten, men hadde ventet elet. For annen og •tredje last ble det om lag balanse. Men nå med den fjerde last har jeg tjent

:t

l 000.

Dette er de fØrste pengene jeg tjener på f.isk og for den femte lasten, som nå sendes avsted, kommer jeg og t>i1 å få fortj ene.s1te.»

Mr. Keith I~endall, som gikk i brodden for forslaget om opphevelse av forbudet på e·t mØ.te av Grimsby-·grossister, sie.s å overveie en restitusj onssak 111ot leden1e a.v F.ish Mer- chants Association for å hinclr.e dem i å tvinge gjennom forbudet. (The Fishing Ne-vv.s 21. november 1953).

Svensk fiskerioversikt.

Svenska Vastkustf~skar.en skriver 25. nO'vember, a.t fislwt i de forlØpne 14 dager ofte har vært værhinclret og utbyt- tet av de fleste :fiiskes.orter har væ,rt lite.

Silde,fisket med .flytetrål har pågåt,t en tid, men noen fart i J.i.sket har cle.t ikke væ·rt ennå. En del fangster av prima b.r.i.sling har vær·t tatt såv.el i flytetrål som i bunntrål, men avsetningen har gått tregt og ganske betraktelige par- tier av både B- og A-vare har ildæ funnet kjØpere. Den s,tore s·ilden lar fremdeles vente på seg i Skagerak og fang-

GLØDEHODEMOTOREN

'' ^{S TERK''}

svarer

til

sitt navn

Afs Nabbetorp mek. Verksted

Fredrikstad

Filterpresser for tran, sild- og hvalolje

Nr. 48, 3. desember 1953.

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms dal fylke i tiden 1. januar - 21. november 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltetl H:;:•IHengtl ^':!.'!f_

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 1946 l 774 126 5 41 - Sei ... 8 820 2 545 1462 17 4 793 3

Lyr ... 196 193

- -

³

-

Lange ... 3155 798 2 295 - 62

-

Blålange ... 304 13 265

-

^{26 -}

Brosme ... 2 047 222 1630

-

¹⁹⁵

-

Hyse ... l 065 l 064 - 1 -

-

Kveite ... 952 952 - - ^- -

Rødspette ... 15 15 - -

- -

Mareflyndre ... 4 4 - - ^-

-

Uer ... 6 6 - -- - -

Ska te og rokke 192 191 -

--

^l

-

Annen fisk .... 213 203 6 - 4 -

Håbrann ... 249 249 - -

-

^-

Pigghå ... 633 633 - -- -

-

Makrellstørje .. 441 410 - 31 -

-

Hummer ' l • l ~ 131 131 ^-

- - -

Reker ... 81 80 ^- l

- -

Krabbe • ' . t • • • 268 39

-

_{- - -}²²⁹ _{- - -}^- _{- - -}

-

I alt 20 718 9 522 5 784 284 5125 3 Herav til:

Ålesund ... 9 778 5 288 4420 70

- -

Kristiansund N. 934 781 111 - 39 3 Smøla ... 1549 196 30 83 1240 -

Bud-Hustad 558 252 237 l 68 -

Ona- Bjørnsund 631 600 21 l 9 -

Bremsnes

...

^{' . 2 792 331 56 18 2 387}

-

Haram ... 332 201 25 106 -

-

Søre Sunnmøre 2 594 l 357 829 5 403 -

Grip ... 437 38 - - 399

-

Kornstad ... 1113 478 55 - 580

-

Leverkvantum 10 919 hl.

s,ter av stØn·else I har hittil vært ytter-st 'Små. Derinwt har man på enkelte da.ger fisket bra av sikl av .stØrrelse II og III. Også .på denne sild har avsetningen vær.t mindre l,ivHg og anseelige ,pa,r6er har måttet over,tas av VF for ek-sport.

Bunntråling etter brisling har foregått fra Anholt ttil Halsebanken og har på bes·temte clage·r gitt bm utbytte, men e.tterspØr,sel var som new1t ikke den beste, hvorfor elet Økonomiske utbytte er Mitt under middels.

Full tilslutning til fly,tetrålingen er det ennå ikke blitt, og flere båter, som ,senm·e kommer med i dette f.iske, holder nå på med snurrevad eller tråling i N orclsj Øen et,ter fisk.

Været har imiclle·rticl vært hemmende. Fra Korallbank og Lingbank blir det ,iblant ilanclbi-akt 200~kassers fang;ster i GØteborg, men dessuten har en del svenske båter levert i Storbritannia. Fangstene består mes·t i torsk, hyse, hvitting .og

gr.~tsei. I denne forbindelse kan det også nevnes at elet har vært gjort lettelser for transittering av svensk fi.sk gjen- nom Norge. F.or ,e,t par ukers tid siden sendte svenske fiskere en jernbanevogn med .f,isk f.ra Egensuncl til GØte-

borgs Hskeauksj on. Det foregår en del fisJmtråling også på EgersundSihanken og eller,s fore·går trål- og snurrevad- fiske utfor Jyllands vestkyst fra omkr,ing ThyborØn til Halsebanken. Mindre fangster av rØdspette og sandflyndre har vært ta•tt i det ,sydvestlige o1nråcle <W disse farvann av 'Snunrevadbrukene.

Br.islingsnurperne har i elet siste ikke hatt stØrre fang- ster.

På dypet nordvest for Ho.rnet har det vært tatt en del rekefangster, mens r.ekefisket ellers de ·s,is·te ukene har vært .snxått. Ette.r.spØr.selen ha.r vært god, men rekene har ela

også vært av •stor og pr.ima kvali.tet.

Ar.e,ts krabbefiske har hittil vært bedre enn i de nær- mest føregåe.ncle .sesonger. Kvaliteten hat· vær•t god og etter- spØrselen og prisene har .ikke gi,tt grunn til klage.

Kys,tfisket med •pilk og .liner er kommet i gang ti for- skjelhge områder, men har ,f.orelØpig ikke gitt noe s~tør.re

utbytte. V æret har ha-tt sin innflytelse også her.

Utvidelse av andelssildoljefabrikken i Esbjerg, nye fabrikker i Hirtshals.

Anclelssi.lcloljdabrikken ·i Esbjerg, er ifØlge «Vestjysk F.iskeriuiclencle» av 24. november, på el(jstraorclinær gene- ralforsamEng nyhg besluttet utvidet. Det var fre11nmØ!U over 80 ancldsha,vere som clrØf,tet planene for denne omfat- tende utvidelse, og ga .styret bemyndigelse til innkjØp av masldner etc. Den nye fabrikkbygning vil bli by.g,get i flukt med den nåværende og ventes ferdig i juli måned neste år.

I Hirtshals, hvor elet ikke har vært noen melfahrikker de si~s,te år, ~se,r elet ut ·til a•t byen nå ,skal få to fabrikker.

Det har i no.en tid vært arbeidet for å få opprettet en ny bbrildc på anclelsbaSiis, og på et orienterende mØte for en tid Sliden ble det nedsa,tt et utvalg 'til å arbeide med saken.

Planen går ut på at &,iskerne .skal bygge sin egen fiske- melsfabrikk, og det er meningen at elet skal være 50 andels- havere. Andelshaverne skal selv levere rås.toff til fahrikk·en o,g sl(jal ha leveringsplikt.

Kapasiteten. mener man bØr være 3000 ka~sser i industri- fisk pr. dag.

Vi ber

alle bedrifter i [iskebransjen om å sende

bilder

[ra sitt virke. -Båter, redskaper, fiskebruk, fabrikker, - alt interesserer.

Fiskets Gang.

Nr. 48, ~. desember 1953.

Ilandbrakt fisk 28. november 1953.

Troms tiden l. januar- Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval.

-~

Anvendelse Meng-

Fiskesort

de Iset

l

^Filet

l

SaltetiHengtiFiske-\ mel metik

He~-

Torsk ¹) . . • .

Sei ...

..

Brosme ....

Hyse _'

...

Kveite ...

Blåkveite ..

Flyndre ....

Uer ...

Steinbit ....

akr .størje.

M A R

nnen ...

eker ...

tonn

5 551 3 768 790 1672 263 78 41 961 1285 117 36

2)312

tonn tonn

709 813 704 1071 3 32 299 1125 250 13

- 78

41 - 125 833 245 l 038 117

-

14 14 186 -

tonn tonn tonn tonn

1567 2462 - -

59 1934

- -

31 724 -

-

- 248 - -

- - -- -

- -

^{- -}

- -

- -

-

3

- -

-

2 -

-

- - - -

l 7 -

-

-

^-

-

¹²⁶

I alt /14 87412 693

Is

⁰¹⁷

Il

658

Is

³⁸⁰

l - l

126

1) Inkluderer ikke skrei.

2) Omfatter bare Tromsø by.

Islands fiskeeksport januar/sept. 1953 og 1952.

I jan ./sept. 1953 og 1952 er det blitt eksportert følgende mengder:

Mengde Verdi (f.o.b.) i 1000 kilo 1000 isl. kr.

Januar/sept. Januarjsept.

1953

l

^{1952 1953}

l

¹⁹⁵²

tonn tonn

Klippfisk ... 5 708 2 967 40 797 17 993 Saltfisk, vasket og

presset ... -

- - -

Saltfisk, uvirket .. 20 738 22 952 72 931 84 627 Saltete buklapper. _{1385 2 557 3 241 7 421} Ferskfisk, iset ... 1654 24 233 l 355 29 825

- ( ( - frosset. 24 636 21 826 140 809 133 659

Frossen rogn ... 412 574 l 797 2 450 Tørrfisk ... 4 503 1431 44 949 11678 Hermetikk ... 104 152 905 l 053 Saltsild ...

..

9 803 3 760 38181 13846 Frossen sild ... 4 535 356 8 381 817 Damptran ... 9 022 6480 34 962 22 351 Rødfiskolje ... 880 823 2 639 2 530 Sildolje ... _{459 694 1299 4 358} Sildemel ... 605 4500 1339 9729 Rødfiskmel

...

994 2 248 2100 4435 Fiskemel ... 14029 12 690 30 273 25 910 Hvalkjøtt ... 1227 1197 4122 4 515 Saltet rogn ... 1634 1381 5 963 4 746 Saltet rogn til agn 832 655 1201 l 082

fangst og andre produkter av fangst i sept. 1953, og januar/sept.

1953.

l Verdi Verdi

l kr. 1000 kr. 1000

l ^{Sept. I alt. 1953.}

Fisk og fiske p rod uk ter:

Sild og fisk ...

...

45 056 294 804 Hermetikk ... _{9 797 80103} Dyriske f6rstoffer, unntatt

hvalkjøttmel ... 7 443 90 405

Sjødyr1ever, unntatt hval ..

-

115

Rå sildolje ... 765 6 532 Tran i alt

.. ..

^'

...

4 322 31 017 Polymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også

hval og sel) ... 1 034 11891 Sjødyrolje, annen ... _{145 2 203} Malerolje av sjødyrolje .... l 155 Sulfonert sjødyrolje ... _{35 146}

Fiskelim ... _{52 313}

Fiskeguano ...

-

8

Rogn, saltet ... _{655 3 450} Melke, silderisp o. a. prod. _{280 2 084} I alt 69 585

l

^{523 226}

Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... 50 l 910 H valkj øttmel

...

^{' '}

...

124 235 Hvallever ... a t t • o t lO 33 Hval, sperm. og bottlenose-

olje. rå ... _{2 458 15 585} Produkter av sperm- og

botlenoseol j e ... ^{• • o} o • • 330 5971 Herdet fett ...

...

' 10 907 83 599 De gras _{... l} f • • • • ' l ' ' . , •• 9 411

Hva] barder

... -

35

I alt 13 888 l ^{107 779} A n d r e p r o d. a v

fangst:

Selolje, rå • l • • o • • o . o • • • o • • 48 l 938 Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss . ,

..

^'"

...

218 5 043 Huder av hvalross og hvitfisk _{19 43}

H valrosstenner

... _-

3

I alt 285

l ^{7 027}

Engelsk mål og vekt omgjort t i l norsk!

l pund 0,454 kg l cwt 50,8 » l stone 6,35

,.

l kit 10 stones l cran 170,47 liter l gallon 4,54

,.

l tonn 1016 kg l barre! sild

=

121,2 liter

Nr. 48, 3. desember 19Sl.

Hvor meget blir der fisket opp av Lofot-skreien?

Av vitenskapelig konsulent Gunnar Dannevig.

I forbindelse med overgangen til notclrift i Lofoten har mange uttrykt engstelse ,f,or at dette skal medfØre en for .sterk beskatning av ·skreibestanclen. I enkelte tilfelle har dette kanskje væ·r nyttet .som et lØst argument av dem som av andre grunner ikke er interessert i notfiske på dette felt.

Men elet er selvsagt mange eksempler på at vi mennesker har vært f.or grådige og fisket .så sterkt at det har gått ut over fiskets lØnnsomhet. Mange .er kanskje redd for at et Øket fiske i Lofoten vil få !Samme fØlge for vår.t skreifiske.

En .slik utvikling er .det ingen som Ønsker. På den annen side må ikke .en ugrunnet og overdre1ven engstelse for over- beskatning hindre oss fra å utnytte naturens rikdommer på en rimelig måte.

Her står alt for store verdier på spill til at vi kan basere våre disposisj.oner ,bare på .gjetninger. La oss derfor se hvorledes man l{)an undersØke i hvilken utstrekning en fiske- bestand blir utnyttet av oss mennesker. - Det er en selv- fØlge at vi må ha det best mulige kjenn skap til f.i.skens liv og levnet. Vi må kjenne dens vandringer, vi må vite hvor ungfisken holder til og hvor gytingen foregår. Torsken er en av de hest undersØk:te fi,slma"riter ,i de nordLige havområder.

Det er blant annet klarlagt at der ·inne111for dens leveo.mråde finnes flere helt uavhengige stammer, eller befolkningsgrup- per som vi også kan kalle dem. I våre farvatm har vi ·såle- des en stasjonær bestand ·av kysttorsk. :Men ·skreien tH- hØrer ·en helt annen befolkningsgruppe. Dette er en utpre- get vandrefisk som har sine :beitefelter i Ø.sthavet, og bare gjester våre kyster i gytetiden. Ved Islm1d ^og GrØnland er eler atter andre torskestammer 'Som il(Jke har noen til- l\!nytning ,til vår kysttorsk dler til skreien. Vi må derfo.r begr.ense undensØkelsene over beskatningen til en bestemt bestand. Det vil jo i,kke ha noen virkning på skreiforekom- stene om torskebestanden ved Newfoundland skulle bli Øcle- la,gt ved .for sterkt fiske.

V ed sterk beskatniing blir fisken fanget før den er 1ttvokset.

Vi ·skal nå ,ta et eksempel fra NordsjØen for å se hvor- ledes sterkt hske kan virke inn på ·en bestand. For en år- rekke har man oppg.aver over stØrrelsen 'av den trålfangede rØdspe.tte. Etter bestemte regler er den inndelt i stØrreLses- grupper, bl. a . .som «små» eller <<stor». Fig. l viser fang-

!Stenes .innhold av «s,to.r» rØdspette i årene 1906-37. - ^I 1906 utgjorde denne stØrr.elsesgruppen 36 pst. av fangsten, men den ble stadig .mindre tallrik i årene fremover mot 1913.

Fra krigsårene 1914-18 foreligger ~ngen oppgaver, men fisket i NordsjØen var ela ste.rkt innskrenket. Da det tok til igjen i 1919, var den «store» rØds.pette meget tallrik, 40 pst. av fangs,ten. Men herligheten v:arte ikke lenge. Ette·r 6 års forlØp fikk ikke fiskerne mer enn 7-8 pst. av denne verdifulle rØdspetten.

Disse variasjoner i fiskens stØrrelse er .en direkte fØlge av menneskenes beskatning. Det forhold at den store rØd- spetten va;r så tallrik like ette·r kr.ig.en, skyldes art iUsken da hadde fått gå i fred slik a.t den fikk anledning til å oppnå skikkelig stØrrelse fØr den ble fanget. Men etter hvert ble fisket drevet så intenst at rØdspetten ble tatt fØr den var utvokse.t.

50

30 20

lO

1906 JO l~ 20

Fig. l. Trålfisket i N orclsjØen. Fangstenes innhold av

«stor» rØdspette. (Etter Thur,shy-Pelham).

Ved årlige målinger av fiskens stØrrelse kan vi derfor ofte få holdepunkter til å bedØmme om menneskenes inn- g.rep er så sto.re a;t de har noen særlig betydning i det hele tatt. Fra Lofoten har vi årlige oppgaver over skreiens gjennomsnittlige vekt gjennom ,de siste hundre år. Der er .intet i dette materiale som tyder på at :skreien er bli,tt be- ska:ttet like sterkt som rØdspetten i NordsjØen. Det er dog flere faktorer å ta hensyn til når man skal vurdere opplys- ningene om skreiens stØrrelse. Dette materiale gir derfor ikke noe klart biLde av hvorledes beskatningen måtte ha vekslet i nevnte tidsrom.

lY! erhefor søk kan vi'se hvor sterkt det fiskes.

Heldigvis har vi også andre hjelpemidler når vi skal be- dØmme hvor sterkt der fiskes. Ved merkefor~sØk er det således mulig å ,f.å opplysninger om hv.or stor del av be- standen som blir fisket opp, og det er nå ·en gang nettopp det som teller. Dette ar,bekl foregår etter et nokså enkelt prinsipp. Vi uncler,sØker hvor s,terkt den merkede fisken blir beskattet ved å holde regnskap med hvor .stor del av merkene som bli<r returnert. La oss ta et eksen1pel: Vi merker 1000 skrei i Lofoten og får tilbake 200 merker i lØpet av et år. Da er der fisket opp minst 20 ps,t. av den fisken som vi slapp ut, enkelte merker kan jo være gått tapt. Hvis de,t ·så ikke er noen grunn til å tro at den mer- kede fisken står i :noen :særstilling, da må fiskerne ha tatt minst 20 pst. også av den øvrige skreien som var til ,stede på elet felt hvor merkingen ble utfØrt.

Hvorledes skreien blir merhet.

I Lofoten er det ,nå utfØrt årlige merkeforsØk he1t fra 1947. Den skreien vi ,har merket, er kjØpt av fiskere som har driftet på vanlig måte. I noen utstrdming er eler mer- ket juksefanget torsk. Vi a1~beidet da ombord på jukse- båtene og merket den fisken <Som var pent huket. Et lite 'lm~oksår i kjetten har hten betydning, men all fi.sk som v<vr styg.t revet, ble selvfØLgelig kassert for vårt formål. Straks fisken kom på dekk, ble det satt merkelapp på den, og etter å være målt gikk den straks overibord i,gjen. Fisken ble

således .sluppet ut på samme felt hvor den var fanget. - Hvis bare skreien var villig til å «ta i», gikk arbeidet greit på denne måten. Men det må jo innrØmmes at det ofte ble litt av en tålmodighe,tsprØve, med tilsvarende stor tobakkskonto !

Etter at man beg;r.nte .med notfiske i Lofoten, har V'l 1

stor utstrekning merket notfanget skrei. Det var med glede vi kunne konstatere at også denne fisken var levedyktig bare fangstene ikke var for store og de ble behandlet litt forsiktig. FØr nota er helt opptØrket, blir noen hundre fisk overfØrt til en vanlig slepepose. Denne fortØyes ved vårt eget fartØy som driver for vind og strØm mens arbeidet pågår (tf,ig. 2). Torsken blir håvet på dekk for merking, og får ~s.traks sin frihet igjen. Også i dette tiUelle blir fisken sluppet ut på samme felt hvo.r den er fanget.

Fig. 2. Skreien venter på å bli merket i en slepepose for- tØyet ved !Skutesiden.

Men la oss også se litt på selve merketeknikken. Det er spesielt to ting som det er viktig å ta hensyntil. Helst bØr merkingen utfØres slik at fisken ,beholder merl\jet gjennom hele livet uten å ~ta ,skade. Samtidig må merkene være s~å

iØynefallende at de virkelig blir observert når fitskerne får en av <<våre» torsk. Vi har gjort forsØk med flere slags merker. Det har herunder vist seg at de såkalte hydro- statiske merker er hest egnet for vårt formål. Den fØl- gende diskusjon av hvorledes skreien blir beskattet, er basert på de resultater ~som er oppnådd med denne merketype.

Den hydr.ostatiske merketype er vist på fig. 3. Det er et lukket rØr av selluloid i 1gule og blå farger. Alle mer- kene er nummerert slik at vi kan holde regnskap med hver enkelt fisk. Utenpå merket s,tår trykt: «Kutt endene, brev inni». Tar vi en kniv og skjærer velcl\: proppene i begge

Kutt endene•br,ev inni 510

Fi.g. 3. Et hydros·tatisk fi.skemerke.

ender, kan vi skyve ut en sammenrullet papirstrLmmel med den tekst som er vist :på lf.ig. 4. Derved får vi gitt direkte beskjed om hvilke o.pplysninger vi Ønsker om denne fisken,

Nr. 48, 3. desember 1953.

Fisken er merket for å studere vandring og vekst. Send derfor dette brev og fortell hvor. når, hvor dypt og med hvilket redskap fisken er fanget. Hvis mulig mål dens stor- ste lengde og send kvannsteina. Oppgi navn og adresse. Premie. Adresse:

Fiskeridirektoratet. Bergen. Nor.wav.

Please send this slip with full particulars of your name and address. date. place and depth of capture.lf possible state totallength of fish and enclose earstones Reward.

npocltM nocnaTb 3TY MeTKy, yKa3as noApo6Ht) 0 Bawe HMI1, nllp~c. AaTy noHMKH, MecTo " rny6·

() nuy. Ecnu B03\1o>Kuo, yKa>KHTe o6mv10 .AJIHHY

o pbl6bl u npHnomHTe ywHI>Ie l<aMHH. YKaaaHHble () csraeHHR npocb6.a BhiCJJ;J.Tb no upecy: Moc~eaa,

~ Bcecol<l3Hblfl Hay'«HO·Iitccne.lloBaTenbCKH~ HH·

cnrryi- BHHPO. MocKoa. Ja npHcnaHHble ese.

.aeHIIR 6v ll~T BbJ.IlaHo oo3Harpam.lleHHe.

Bitte schicken Sle diesen Streifen mit Auskllnften

Z

uber Datum. Position und totale långe des Flsches.

Gehorsteine mitschicken falls m6glich. Belohnung.

Fig. 4. Brevet som ligger inni merket.

og hvor merket skal sendes. Det er viktig å få rede på når og hvor filsken er tatt, helst også med hvilket redskap. - Da det er flere nasjoner som beska,tter skreien, er teksten i merkebrevet trykt også på engelsk, tysk og rt13sisk. - I det hele tat.t er vi ved gjennomfØringen av ,sli.ke forsØk av- hengig av ·et godt ,samarbeid med fiskerne. Ved denne anled- ning er elet en glede og takke for all den gode hjel p vi har fått.

På fig. 5 er vist hvordan de hydrostatiske merkene blir festet på ,skreien. Det vil sees at de blir hengt fast i gjelle-

?Øl~

Fig. 5. Hvorledes merkene festes på fisken:

med bØyle i gjellelokket (Øver<St),

med bØyle mellom ryggfinnene (i midten), med nylon i nakken (nederst».

Nr. 48. 3. desember 1953.

•

l • • •

•• • •

• •

•

^Q

_•

•

• •

(i)

• _• •

• •

o •

·~-& • •

~- • . ^{••• •} ,

^o

• • _•

••••

Fig. 6. De sor·te sirlder viser hvor der er fanget merket Lo:bo>t-!Skrel.

lokket eller mellom de .to bakerste ryggfinnene med en byJyle av rustfri ståltråd. I de .Siiste årene har vi imidlertid gjor,t stadig s.tØrre bruk av vanlig fisketØm av nylon. 1\!Ied en .slik tØm kan me.rket fes1tes heLt fremme ^,i nakken på fisken Der sitter elet .godt, samtidig som det er le,tt synlig.

På denne m:åten er elet siden 1947 merket mellom 1000 og 2600 stk. ,skrei årlig i Lofoten, i alt me.r enn 10 000 .f1isk.

En ganske s.to.r del er fisket opp igjen, både i norske kyst- far\Ticunn og i Østhavet. Der ved har vi få:tt bedre opplysnin- ger om skreiears vandringer. Og vi har fått materiale til å bedØmme hvor meget .som .blir f,isket opp av den bestanden som gjester Lofoten.

Kort om slcreiens liv og vandringer.

Det kan vær.e nyttig å s·e litt på hvorledes ISkreiens liv a.r,ter seg fØr vi drØf,ter hvorledes den blir beskattet. - Dens yngel som ser dagens lys i norske kystfarvann, havner et·ter hver.t ,gom småtorsk i Østhavet. Her lever den sine ungdomsår. Også denne umodne Hsken streifer nok en del omkring, om våren og forsommeren kommer den således inn til Finnmarkskysten som det vi kaller lodcletorsk. V ed en alder av 7-14 år blir denne tomken kjØnnsmoden, den blir til skrei, og ela begynner vandringene for alvor.

V ed nyt1Jårstidm· siger skreien opp under norskekysten, og s·amler seg e,tter hver,t i !StØrst mengde på Lofotbankene.

Etter avslutte!: gyting trekker den igjen nordover til beite- markene i Ø.sthavet. En del skrei trekker mot BjØrnØy- bankene, hvor merket fisk er bLitt fanget i mai og juni måned. En annen gruppe .trekker Østover til de sydØstlige deler av Barentshavet (se kart fig. 6). Herfra har vi ,f,ått tallrike gjenfan~ster av merlmt Lofot-skjrei, fØrst og fren1st i juni og juli måned. Senere på sommeren og utover hØsten kan noe av denne fisken sØke sin næring på meget hØye bredder, således på hankene Øs·t .av Hopen. Ved årsskiftet er skreien igjen på sig mot gytefeltene ved norskekysten, hvor det da blir fanget meget av den fisken som ble merket foregående år.

Hvor meget blir fisket opp av Lofot-skreien?

Vi skal nå ·på grunnlag av merkeforiSØkene undersØke hvor meget som blir Hsket opp av den skreien som gjester Lofoten i gytetiden. Fm det fØrste: Hvor meget blir tatt i Lofoten i en enkelt sesong? Dette kan v,i få nærmere opp- lysning om ved å beregne hvor ·stor prosent av den merkede skreien som er gjenfanget i sarnme .sesong som den ble merket, se tab. l. - I 1947 ble eler sluppe·t ut en del fisk på feltet mellom Reine og N usfj ord den 11. mars (se kart- skisse over Lofoten, fig. 7). Da fi.sket i Lofoten var slutt det året, hadde vi f.ått tilbake hele 23 pst. av de merkene som ble brukt her. Det måtte altså være fisket opp minst 23 ps.t. av den merkede skreien. - På samme måte ser vi at eler i 1947 ble tatt minst 10 pst. av den fisken som ble sluppet ut på Henningsværstraumen 18.-20. mars.

Fig.

7.

Kartskisse over Lofoten.

Selvsagt har vi alltid få.tt mest igjen av den ,fjsken som er merket .tidligst i sesongen. Jo lenger det lir utover våren, desto stØ.rre sjanser må skreien ha for å unngå bruksma!Ssen i Lofoten. I de fleste tilfelle er det fisket opp 25-30 pst. av den skreien som er merket i ,f.Ørste halvdel av mar:s. Dette kan da tyde på at det i Lofoten blir tatt opptil Y:i av de fore- komstene som er til stede på de vanlige fiskefelt fØrst i mar•s måned. Dette kan synes å vær.e hØye tall. Og vi må med engang ta elet forbehold at det ·på dette grunnlag ikke kan sies noe om hvor meget der blir tatt av de samlede skrei- tyngder i Lofoten. Dette <Skyldes at den fisken vi har mer- ket, ikke straks blir jevnt fordelt i hele bestanden. Vi får derfor bare eksempler på hvorledes forholdene Jean arte seg.

Men også andre resuLtater tyder på at fiskerne i Lofoten ikke gjØr .så helt små innhugg i denne bestanden,

Nr. 48, 3. desember 1953.

Tab. l. Prosentvis gjenfangst ·under Lofot-fislcet i forsøksåret.

Dato Lokal~tet Gjenfanget

11/3 1947 Reine-Nusfjord 23 pst.

18-20/3 » Henningsværstraumen ..

lO

»

16/2--4/3 1948 Hopsteigen

. . .

^.

. .

^{12 pst .}

23/3-1/4 » Sund-Reine

.

.

..

5 »

15/3 1949 Hopste.igen . .

.. . .

29 pst.

31/3-1/4 1949 Stamsund-U re 5 >>

22/3 1950 S.tam.sund

. . .. . . . .

^{13 pst.}

30/3 » U.re

.. .

^.

.

^{. .}

. . .

^{7 »}

7-8/3 1951 Stamsuncl-Balstacl .. 32 pst.

28/3 » BØla ved Skr.ova

..

14 »

I april siger skreien ut f.ra Lofoten og fisket eler tar slutt.

Det kunne nå være interes•sant å fØlge de overlevendes skjebne i de fØlgende år. Dette kan vi virkdig gjØre, .fm·di denne bestanden er blandet opp med me·rket fisk som vi kan holde r:eg111skap med. I 1947 ble der merket 389 torsk med hydPosta.tiske mer.ker. Av disse ble i hvert fall 49 fisket opp i Lofoten samme sesong, slik at det kunne ikke være 111.er enn 340 som s1app hort. Senere har vi fått tilbake 85 merker, eller 25 pst. av de 340, som var restbestanclen ved a•vsluttet Lofot-hske i forsØksåret. Når gjenfarng!St- prosenten:e ber.eg,ne.s på denne måtte, får v,i de resul,tater som er fØrt opp i tab. 2. De omfatter all fisk som er gjen- fanget inntil septenl'b.er 1952.

Som allerede nevnt er der gjenfanget 25 pst. av den skreien som slapp bort fra Lofoten i 1947. Av den fisken som ble merket ,i 1948, er eler f,isket opp igjen hele 40 pst.

.etter avts.luttet fiske i Lofoten. Også for.sØkene i de fØlgende år ha.r .gitt ganske ,store gj enfangstprosenter. - Disse ver- dier kan clo.g ikke sammenlignes direkte da de dekker ulike tidsrom. Den fi·sken som ble merket i 1951, har vært ut- .satt for fiske gjennom bare vel l år, mens den som ble .sluppe·t ut i 1948 er blitt beskattet gjennom hele 4 år. Alle f.orsØkene viser imidlertid at elet blir tatt en ganske rik hØst av den skreien som engang har vært i Lofoten.

Det neste spØrsmål blir da : Hvor bLir denne skreien fanget, og hvem er det .som tar dem? Det vitser seg at den stØrste del av merkene er funne.t på fisk som er •tatt i Lofo- ten i ånene etter den ble merket. Det materiale som vi her behandler, omfatter i alt 7 47 merker. Av disse er ikke

Tab. 2. Proseut~'is gjenfangst etter avsluttet Lofotfiske forsølcsåJ'et (inntil1/9 1952).

ForsØks år Gjenfanget

1947 25 pst.

1948 40 »

1949 22 » l)

1950 36 »

1951 13 »

l) Enkelte merker defekte og derfor muligens tapt.

mindre enn 536, eller 72 pst., funnet på skrei som er tatt under Lofotfisket. De res•ter:ende 28 ps,t. er gjenfanget på norskekysten ,f.or Ø•vrig, eller i Østhavet.

Nr. 48, 3. desember 1953.

De fleste merl<ier e:r sendt inn av norske fiskere, fra ut- lendingene har vi bare fått 8 ,pst. av de 747 merker. Det er også nordmennene som har gitt rappor·t om stØrstedelen av den fisk som er gjenfanget på feLter utenom Lofoten, utenlandske filskere har bare .bidradd med 28 pst. Vi har fått fØtgende antall merker fra de forskjeUi,ge nasjoner:

Frankr.ike l

FærØyane 7

IsLand . . 2

Rus!sla:ncl. . . . . . 11

Storbritannia 31

Tyskland . . . . . . 7

Dis·se forhold skulle da ·tyde på at Lofot-'skreien blir sterkest besJmttet av norske fiskere, 10g da spesielt under Lofot-fisket. Her mØter vi dog det UJsikkerhetsmoment at .kanskje ikke alLe na:s joner har ,returnert merkene i samme utstrekning som nord1nennene. Vi k-an ~midlerrtid unde.rsØke hvo·r 1neget de norske fiskere alene har tatt av den skreien som er me!il(jet i Lofoten. \T·i holder .oss da fortsatt til den bestanden som slapp bo.rt fra Lofoten ·i forsØksåret. Resul- tatene av disse he,regning.er er vist i tab. 3. Det vil f.remgå at de norsl<ie fiskerne har ta'tt opptil 37 ps,t. av den merkede skreien etter av;sluttet Lofot-sesong. Dette viser da at den skreien som ikke blir tatt i Lofoten det ene året, den blir utsaH for et ganske .sterkt fiske fra norsk side den fØl- gende tid.

Tab. 3. Norske fislwres fangst av mer!?et skrei etter avshtttet Lofot-fiske forsøksåret.

ForsØks år Gjenfanget

1947 22 pst.

1948 37 »

1949 21 »

1950 33 »

1951 12 »

Det kan ~midlertid vcere grunn til å di,skutere hrvorfor v.i har fått så få merl<ier fra de andre nasjoner som driver fiske innen skreiens leveonrråde. For dem er trålen det vik;tigste redskap. Det er .mulig at en stØrre del av mer- kene bLir oversett under dernne driftsmåJte enn hva som er

'tiLfelle under det nor.ske .f:iske .med garn og line. AUer andre ,f.o.rhold kan bevirke at ik.ke alle utenlandske fiskere sender inn de merker 1som virkelig bli.r funnet. Hvis vi således 1kke har f,å.~tt rappor,t om .meget av den skreien som er gjenfanget av utlendingene, da må Lofot-skreien bli be- skattet .sterkere enn våre ,beregninger viser. Og selvfØlgelig må de Øvri,ge naJSjoner.s fi-ske utgjØre en forholds,vis sty)rrre del av den totale beskatning. Det er dog forelØpig uklart ~

hvilken utstrelmi,ng slike feilkilder har gjort seg gjeldende.

Det er do.g vel mulig at våre resuLtater likevel gir ut- trykk fo.r en realitet: At Lofo,t-sl(jreien for tiden virkelig blir sterkest beskattet under det .norske fiske. Som allerede nevnt ferdes skreien i Østhavet utenom gytetiden. En del av den har ela tilhoLd på meget fjerne farvann hvor også trå- Lerne har vanskelig for å rekke den. En del av skreibestan- den vil da frede :seg .selv på den ,tid av året. De.tte er imid- lertid et av de probLemer som fre1ntidige undersØkelser må bringe stØrre klarhet over. - I denne ,forbindelse bØr elet også er1ndres at de ;Utenlandske trålere ikke fØrst og &,remst er avhengig av den 1store .skreien under sitt fis.ke i Østhavet.

Forelwmstene av loclde,torsk, og av helt andre arter, er også av ventlig betydning.

Resul.tatene av v.åre merkeforsØk tyder således på at vi mennesker ta'r nok en del av den skreien som gyter i Lofo- ten. Den blir ela også beskattet ikke bare i Lofoten, men også på vandringene til og .f,ra gytefeltene, i noen utstrek- ning også i Østhavet hvor den ~sØker .sin næring. Vi håper å kunne f1or<tsette dette arbeidet, helst la det gå inn som et fa;st ledd i undersØkelsene over Lofot-skreien. Etter noen tid vil de,t ela bli mulig å ,se hvorledes beskatningen varierer 1necl bes,tandens stØrrdse, cLehagelsen i fisket, o. s. v. Og selvfØlgelig vil vi få bedre materiale til å belyse de proble- mer .som f.remddes er uklare.

Resul,tatene av mntalte merkeforsØk er også behandlet i fØlgende ,skrifter :

G. Dannev.ig: Merknia.1g av tonsk i Lofoten 1947. Fiskeri-

clird~to.ratets Småskri~ter, Nr. 2, 1947.

1\!Lerking av 1torsk i Lofoten 1947-48. Fiskeridirek- toratets Småskrif,ter, Nr. 5, 1948.

Menking av to.r1sk i Lofoten 1947-49. Fdskeridd·rek~

tmatets Småskrifter, Nr. l, 1949.

Merking av ~Dorsk i Lofoten 1947-50. Fiskeridirek- toratets Små:skr:ifter, Nr. 7, 1950.

Beskatn~ngen av sJ~re1bestanclen. Rep. N orw. Fish.

and Mar. In'V. Vol. X, Nr. 8.

·o o

RADIOTELEFONI PA FISKEFLATEN

Etter at de nye frekvensbes,temmelsene for radiotelefoni ble inn,f,Ørt klages elet over at forholdene på fiskeribØlgene er blitt vanskeligere i stedet fo,r bedre. EiskericlirektØren har taH saken o,pp med N or.eg;s S ilcles-alslag og en er blitt enig om å ta saken opp med Telegrahty,ret. Imidlertid er det 1nulig at forholdene kan bli .noe bedret ved at kapasiteten på rad]osenderne ny,ttes så 13Jngt elet ,går an etter den nåvæ- rende ordning.

En har derfor henvendt seg til bes·tyrer Grastveclt, Ber- gen Radio, og en del raclioforhandlere f.or å sØke opplys- ninger om dis1s1e forhold. Opplysningene er samlet i neden-

stående redegj Ør.else, og doone sendes ut forCllt fiskerne skal kunne br,inge på det rene om kapaSiiteten p.å dere1s sendere er utnyttet fullrt ut.

IfØlge ~nternasjonal overensk01nsrt er fiskerflåten til- delt en del frekvensbånd beregnet på forskjelHge ,tjenester.

I hvert fr:ekvel1Jsbånd er elet t111att å nytte et eller flet·e krystaller - hvert kry;s,tall .representerer en bestemt fre- kvens eller om en vil, en linje. Men frekvensen kan ikke varieres opp eller ned tSlik som tidligere. Det opplyses at elet ved overgang;en til de nye bestemmelser var en del man- gel på kry,staller og dette n1edfØrte a,t mange 1sendere ble

utstyrt med fæn·e krystaller enn de var hygget ror og der- med ikke kunne nytte det fulls.tendige antall kanaler.

Til orientering vil en her g.i en oversiloc over de fre- kvensbåncl som kan nyttes og hvor mange kry1staller en har lov ·å bruke i hvert bånd:

l. N ykl- og anropsfrekvens, ett krystall på 2.182 mc/sec.

2. 2.1 mc/sec. båndet for korresponda111se skip til kyststa- sj oner, fire kry~Staller på 2.118 - 2.125 - 2.132 og 2.139 mc/sec.

3. 2.4 mc/sec. båndet fo.r korrespondaJ11s,e tSkip til ky.ststa- sj on, fire krystaller på 2.442 - 2.449 - 2.456 og 2.463 mc/sec.

Nr. 2 og 3 gjelder fiske- og fangstfartØyer i kystfar- vann. For fiske- og fangstfartøyer i andre farvann er videre tillatt å bruke ett kry.stall på 3.217 og et·t på 3.366 mc/sec. i samme tjeneste (.skip til kysts1tasjon).

4. 2.3 mc./sec. båndet for tjeneste ·skip til skip. Her er anledning for alle fiskefartØyer å ny,tte fØlgende fem frekvenser: 2.336 - 2.341 - 2.346 - 2.351 og 2.356 mc/,sec.

Det minste antall frekvenser en sender kan ha er fire.

De ·skal ela Æordeles med ett krys.tall i nØd- og anropsfrekven- sen, ett i h;ver av frekv.ensenes skip ·til land (2.1 og 2.4 mc/ sec. båndene) og ett i frekvensen :skip til skip.

For å s1kre best mulig trafikk, ha.r racli.oforhancllerne etter 1samråcl med Telegraf.styret så vidt mulig ,f.orsØkt å ifm·clele krystallene utover i de fonskjdlige hånd. Det er imidlertid klart at for sendere 's.om har bar.e e.tt krystall i hve·rt frekvensbåncl - og ela særlig i båndet skip til skip - kan elet skapes vansker med å oppnå forbindelse. Fiskerne bØr derfor undersØke om deres .s1tasjoner ha.r fått fu11t antall krys.taler og i tilfelle ·noen mangler ·om mulig å ·skaffe ~Seg

disse.

Ved forespØrsel til radioforhancller.e .opplyses at neden- stående stasjoner har plass fo.r fØlgende antall krystaller:

l. N era: Alle tillatte krystaller.

2. Simrad 13 krystaller.

3. Roberson: 80 1v.sendere .med innebygget mottaker 12 kry.staller.

4. Robertson: 80 1v.sencler uten innebygget mottaker 7 krystaller.

Kokkekurs.

V ed Statens Fiskarfagskule, FlorØ og Statens Fiskarfagskule, Lak:<Sevåg tar nytt 5 måneders kokke- kurs til l. februar 1954. Kurset tar sikte på å utdanne byssepensonell til fiskeflåten.

Elevene får fritt opphold i skoleinternat, fri under- visning og de får dekket reiseutgifter til og fra skolen·

SØkere må ved opptagelsen være fylt 17 år. De må legge fram attest ~or minst 12 måneders fartstid på dekket fartØy med Øvelse fm by•ssa. Dessuten må de legge fram dåps- eller fØdselsattest, vi1tnemål fra folkeskolen, vandelsattest fra lensmann, prest eller annen offentlig tj enestema:nn og vanlig helseattest.

Skolene sender plan og ytterligere opplysninger gratis.

søknad om opptagelse sendes vedkommende skole innen 31. desember 1953.

Nr. 49, 3. desember 1953.

5. Robertson: 20 w.sender 5 krystaller.

6. Stentor: 8 krystaller.

7. Standard : l O krystaller.

8. N. T. Peder1sen (Trnnberg): 13 krys.taller.

Til oriente.ring kM1 v.idere nevnes at for å få best mulig nytte av en .stasjon er dett av betydning at det nyttes liten effekt når en ha·r forbindelse over kor•te avstander. En oppnår derved .aL signalene hØres mer klart og .tydelig enn ved å nytte tS•toa· eff.ekt.

Innmeld-ing av fangst under vintersildf-isket.

For å lette tr.afikken best mulig tilrådes fiskerne å nytte andre kystradiostasjoner enn den nærmeste når denne har .stor traf,ikk Det kan her nevnes at for Haugesunds-feltet kan innmeldingen med fordel .sendes over Stavange.r Radio når Haug.es.uncl er sterkt opptabt. Videre hØr man merke seg at de fleste kyststa:sj oner i vi.ntensilddistriktet har mulig- het for å ekspedere 1to faPtØyer samtidig. Dette gjelder både Stavanger, Haugesund, Bergen ^og Ålesund Radio. Far- tØyer s.om Ønsker å melde 1inn fangst og som er innen rekke- vidde av to ky,ststasj oner bØr derfor så vidt mulig sende sin trafikk over den .sta;<>jon s.om de hØ·rer er minst opptatt.

Rad-ioforholdene på fislwfeltene f01' øvrig:

Det klages stadi·g over misbruk av radiostasjonene på fiskerflåten. Kla;gene .går ut på .at det snakkes altfor meget unØdig og a1t senderne brukes med meget sty>.rre effel<t enn nØdvendig.

Det kreves .nå saJtt i gang kontroUtiltak og .innfØrt s.traffe- bestemmelser for m.isbruk.

Meget av denne kfi.tikk ville falle bort såfremt de som har ansva·ret for rad~ostasjonene (·sertif1ikat-irmehaveren) påser at senderne ikke brukes unØdig, at samtalene gjØres så kor.te som mulig og at det ikke nyttes stØrre effel~t enn nØdvendig i hvert enkelt til.-Lelle.

Denne meldin·g vil .også bli trykJ.wt i FiskericHrektØrens sm;åskriftserie, .og kan ~1^ås ved henvendelse ~il Fislmridirek- toratet.

s1L Fiskernes Samvirkesalg

Telegramadr.

«Samsalg» TROMSØ ^{Telefon l 006} Omsetnings- og ekspertorgan

for tørrfisk, klippfisk, saltfisk, tran og rogn

siL Fiskernes Samvirkesalg

Fers kfis kavde l ingen

Telegramadr. TROND HE l M Telefon sentrai-

«Fiskomsetning» bord 21 527

Omsetnings- og ekspertorgan for ferskfisk

11

l Fiskets Gang!

A verter

Nr. 48, 3. desember 1953.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Kongelig resol-nsjon av 2. oktober 1953 om forebj'gging m' sammenstøt 1nellom farfØ'yer i norslce ha~'ner, elver eller annet innenlandsk farvann.

l. I henhoLd til § l i lov av 21. august 1914 om foran- s,taltninger til betryggelse av s.k;ibes naviger1ing, fastsa,ttes i samsvar med et framlwgt utkast nye regler (regel 33 til 44) til avlØsning av §§ 32-43 i styringsplakaten av 16. mars 1910 .til forebjJgging av saJII1Jienstøt mellom fartøyer i nor- ske havner) elveJ' elle mnnet innenlandsk farvann.

2. Bes•temmelsene fra og med § 32 til og med § 43 i pl·a- kat av 16. mars 1910 med senere tillegg· og endringer an- gående regler til forebyggelse av .sammenstØt mellom far- tØyer samt s.ignaler for havsnØd ( <<Styringsplakaten») oppheves.

3. Denne resolusjon trer i kraft den l. januar 1954.

Det under l nevnte utkast lyder : Regel 33.

De foregående regler til forebygging av sammenstØt på sjØen (regel l til 32) gjelder også i norsk innenlandsk ,f,arwmn, når intet annet går fram av de eterfØlgende regler.

Nor,sk innenlandsk farvann er norske bavne.r, ehr,er, kana- le.r, innsj Øe•r og alle farvann .som li.gger innenfor den u.ten- skjæ.rsgrensen som er fastsatt i loslovgivningen.

D

Regel 34.

Fritatt for, i norsk innenlands.k farvann, å fØre eller vise de lanternene som er foreskrevet i de internasjonale sjØveis- reglene er :

l. Åpne båter som blir drevet fram ved roing, seil eller ma,skin, når det _mello~11 .solnedgang og soloppgang er .så lyst cut fartØyer sikkeDt kan se hverandre på 2 n.

mils avs.tand (omtrent 3 700 meter).

2. Far,tØym· og båter nordenfor polarsir.kelen i tåclen fra l. mai ti,l 15. august.

Regel 35.

TØnlitnerflåter OK åpne fØr,ingsbåter som blir slept, er

fr~tatt for .å fØr,e de lanternene som er foreskrevet i regel 5.

Derimot skal de akterut p.å hver .fJåte eller båt, fØre en lan- terne som er laget slik at den viser et Jda;rt, hvitt lys, og den skal være ,slik anbrakt a;t den er synli.g hele horisonten rundt på minst l n. miliS avstand (.omt.rent l 850 meter).

Regel 36.

Tollvesenets og politiets fartØyer kan, når de patruljerer i nor-sk innenlandsk farvann, ,istedenfo.r de lanternene som · er foreskrevet i sj Øveis·reglene, vise et bluss når de næ•rmer seg andre fantØyer eller de ser andre fartØyer nærme seg;

det bluss slml vises i så god tid at sammenstØt forebygges.

Regel 37.

l. a) Små dekkecle maski.ndrevne fartØyer under 40 tonn og h) åpne nvaskindrevne båter hvis stØrste lengde er 7

-·

SKIPSKJØLEANLEGG

T . .fO. 5'3

meter eller mer, skal fØre lanterner i samsvar med regel 7 a). Men når de ikke har mast, kan de fØre den lanterna med hvitt lys som er foreskrevet i regel 7 a) 1., ,i mindre hØyde enn 2,75 meter ove.r rekka, men ikke lavere enn 91 centimeter over sidelanternene eller den sammensatte lanterna som er nevnt i samme regel, punkt a) 2.

2. Åpne .maskinclr.evne båter hvis .stØPste lengde er under 7 meter, kan fØre de lanternene som er foreskre.ve.t under punl<)t l. b i denne regel, men den lanterna med hvitt lys som er nevnt sammesteds, kan fØre-s i mindre hØyde em1 91 centimeter, men alltid over siclelant,ernene eller den sammensatte lanterna.

De under punkt 2 nevnte fantØyer er i norsk innen- landsk farvann ikke J,orplik,tet til å fØre den akterlan- terna som er foreskrevet i regel 10 a. Dersom de iklæ fØrer slike lanterner som nevnt under punkt 2, skal de isteden fØre en lanterne med hv,itt lys i så stor hØyde over rekka at ingen del av skroget skjermer for lyset.

Denne lanterna skal være •synlig hele horisonten rundt.

Åpne maskindrevne båter som ba.re fØrer en lanterne med hvitt lys skal, når de nærmer seg andre far,tØyer eller de ser andre fartØyer nærme seg, manØvrere med forsiktighet, gå med moderat fa.rt og, om nØdvendig, stoppe ;farten.

Nr. 48, 3. desember 1953.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 21. november 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

Iset Herme- /Hengt! Fiske·

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 207 207

-

^{- - -}

Sei ... 1641 334 877 70 360 -

Lange ... 138 52 86 - - -·

Brosme .... 230 143 87 - - -·.

Hyse ... 139 139 ^{- -}

-

^-

Kveite ... 25 25 ^{- -} - -

Rødspette .. 3 3 - - - ~-

Skate ... 9 9 - -- - -

Annen fisk. 9 9 - ^- -

-

Størje

...

593 593 - - ^-

-

Håbrann ... lO lO - - - -

Pigghå .... 7 479 6 957 - - - 522

Hummer ... 19 19 - -

-

^-

Reker ... 14 14 - -· - -

Krabbe ... 70 30 ~

-

- - - -⁴⁰ :~

-

- - -^-

I alt 10 586 8 544 l 050 110 360 522

Regel 38. Fisk brakt i land Finnmark tiden l, januar

Når et fartØy underveis fØrer eller viser andre lys enn til 28. november 1953.

de som .er foreskrevet i reglene, skal elet avskjerme dem slik a.t de il<~ke virker forstyrrende eller kan fo.rveksles med noe re.gelmentert Iy.ss.ignal. Likevel ·skal fiskefar.tØyer og fiske- båter kunne ,{Øre arbe.idslanterner uskj.er.met, unntat·t i havn eller trangt farvann.

Regel 39.

Åpne båter som drives fram ved roing, seil eller m:aski.n, skal mes,t mulig holde av veien for store fartØyer når de passerer trangt farvann.

SeilfartØyer og båter som seiler rmnt, skal i trang•t far- vann når elet kan skj.e uten fare, mest mulig holde seg ,til den ·side av farvannet eller midtrenna som de har p.å .styr- bord side.

Regel 40.

Et maskindrevet fartØy skal alltid tilkjennegi sin ankoms•t til et trangt farvann ved å gi e<H langt stØt i flØyta.

Når to mas.kindrevne fartØyer kommer i motsa.tt ret- ning til et farvann som er så trangt at elet ikke kan passere hverandre uten fare for sammenstØt, skal de,t som komme.r sist, vente til det andre har .passent, f.orutsatt at dette har gitt det signalet som er nevnt ovenfor.

1\T år et maskin drevet fartØy og et .seil.f.artØy kommer i motsatt retning <til et sLikt farvam1, skal elet maskindrevne fartØyet minske farten eller stoppe for at seifartØyet kan passere.

Dersom et maskindrevet fartØy befinner seg i et farvann som er så trangt at et mØtende fartØy ikke kan passere, skal det tilkjennegi dette for de lwm1nende fartØy ved å ·gi minst fire korte stØt i flØyta. Det mØ,t.encle fartØy skal ela vente -til det andre har passert.

Regel 41.

Inte·t i de særsl<.iilte regler som .gjelder for nor-sk nmen- lanclsk farvann, skal frita et fartØy, dets JØrer eller ma.nn-

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

^Filet

l Saltet,Hengt,Fisl~e-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn l)

Torsk ... 62 032 5 787 2 011 16 789 37 445 - Hyse ... 22 377 12194 l 822 98 8263 - Sei ... 16 880 l 710 2 430 577 10 370 11 793

Brosme .... 773 13 - 8 752 -

Kveite ... 814 814 - - - -

Blåkveite ... 550 550 -

- --

^-

Flyndre .... 346 346 -

-

^-

^-

Uer ... 2 504 2 391 113 - -

-

Steinbit .... 2 725 2 722 2 - l -

- - -- - - -

I alt 109 001 26 527 6 378 17 472 56 831 1793 Lever 81419. Utvunnet damptran: 33 880 hl, rogn 2 550 hl herav saltet 630, iset 1920. 1) Herav til rotskjær 1766 tonn.

skap for fØlgene av ik.ke å ial<.itta slike forsiktighetsregler som alminnelig sj Ømannsskikk, farvannets beskaffenhe.t, vind, strØm eller andre omstendigheter måtte tiLsi.

Regel 42.

Særsl<~il,te regler for seilas i en bestemt havn eller havne- distrikt kan .fastsetttes av havnestyret med kongelig ap·pro- basjon.

Regel 43.

Enhver fØrer ·av dekket fa.rtØy skal sØrge for at et eksemplar av sj Øveisreglene finnes ombord.

Regel 44.

Disse sjØ.veis·regler trer i kraf.t den l. januar 1954. Fra samme ticls,punkt oppheves plakat av 16. mars 1910 (Sty- ring:splalmten) med senere tillegg og endringer.