• No results found

GANG ARGANG

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "GANG ARGANG "

Copied!
16
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

FI!KtT! 23.

APRIL 1970-56.

GANG ARGANG

A V I N N H O L D E T I D E T T E NR:

Side

Meldinger fra Fiskeridirektsren

. .

315

Forelspige oppgaver over fisk om- satt av Norges RMisklag pr.

29. mars 1WO

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

316

Utfenelen av viktige fisk og fiske- produkter januar-februar 1WO fordelt på land..

. . . . . . . . . . . . . . .

321

Anmrlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

RedPktw:

kontorsjef Hlvard Angerman FISKETS GANG'S adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 1 8 5 p

5001 Bergen Telefon : 30 MO

UT KOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetding av abonnemenubelepet pi postgirokonto 691 81, eller p i bankgirokonto 8301 j08/Ol462 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kasa- kontor.

Abonnementsprisen

g

Fiskets Gang er kr. 25.00 pr. hr. Til Danmark, kland og Sverige kr. 25.00 pr.

ir. Øvrige utland kr. 31.00 pr. 2. Pristariff for annonser kan fJler ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA

BLAD= OPPGIS SOM KILDE

l

Fiskerioversikt for uken som endte 18. april 1970.

Fiskeforholdene i Nord-Norge var ikke fullt så gode i uken til 18. april som i de naermest foregaende uker, men noen stpcrre innflytelse hadde dette ikke på vårfisket i Finnmark som var meget produktivt f0rst og fremst med stort torske- utbytte. I skreidistriktene er skreifisket hurtig avtakende. men ukeutbyttet i Lofoten ble bra. Bankfisket gjar seg mere gjel- dende med bl. a. blåkveitefangster i Troms, lange og brosme på Mare og hå i Sogn og Fjordane. Snurpere har i uken tatt en del mindre fangster av nordsjpcsild ved Shetland og vel halv- parten av ukeutbyttet gikk til bedre bruk. I Finnmark ga lod- defisket et forholdsvis betydelig utbytte også siste uke, men fisket er na i sluttfasen.

Fisk m. v. utenom sild, qepAl og lodde.

Vårfisket

i Finnmark: Det var et par kulingsdager i

uken, men det ble allikevel landet ukefangst på tilsammen

5 492 tonn fisk mot 5 452 tonn forrige uke. Av reker ble

det landet 22,5 tonn. I fiskepartiet inngikk blant annet

5 311 tonn torsk og 110 tonn hyse. Det ligger meget godt

an med fisket i forhold til i fjor. Totalt har vårfisket gitt

21 755 tonn fisk mot 14 01 1

tonn i fjor. Det meste, nemlig

21 l i 0 tonn, er torsk og av denne er 2 319 tonn hengt, 2 830 tonn saltet, 568 tonn iset og 15 453 tonn filetert.

I fjor var torskepartiet på samme tid på 12 658 tonn. Av den samlete fiskefangst i å r er 6 126 tonn tatt med trål,

1 849

tonn med garn og not, 441 tonn med line og 13 339 tonn med snere. Ved ukens utlep utgjorde deltakelsen i vårfisket 1 203 båter, hvorav 38 trålere, 1 023 motorfar- koster og 133 åpne båter med i alt 3 552 mann. Deltakel- sen steg litt også siste uke og den er sterre enn i fjor på denne tid. da 918 båter med

2 951 mann var med.

Skrrifiskc. o g nnnci fiske:

I

Tronis ble det i uken

fisket

skrei i Skjervev. Tromsovsund. avfjord-Hillesey samt

I

Berg og Torsken. Ukeutbyttet ble p5 4 4 8 tonn og var i likhet riied deltakelsen nrdadgderide.

I

alt hai- Ti-otiis

14 514 tonn skrei mot 13 '739 tonn i fjor. Det er blant annet hengt 1 660 tonn. saltet (i ti87 tonn og filetert 5 630 1 tonn.

Ifelge oppgave fra Fiskeriinspektoren hadde

7 r o m s

til-

gang av

andre fiskesorler

og

reker

1 601,2

tonn denne uke mot 2 328 tonn forrige uke. Tilgangen besto i

1 208,s tonn annen torsk, 83,4 tonn sei, 1,5 tonn brosme, 28,i

tonn hyse, 0,l tonn kveite, 211,7 tonn blåkveite, 6,5 tonn uer, 1,l tonn steinbit, 0,; tonn lange og 58,6 tonn reker.

F. G. nr. 17, 23. april 1970

(3)

F i l b& i land i Finnmark i tMin l. januar-

la

april 1970.

I I

Anvendt til

~ ~ - 1 w & i sd-

I

Rund1 Filet sinp

-

...

A ~ e n t o r s k .

- -

Hyse..

...

2 120 305

&i

...

1584 43

Brosme

....

138

-

Kveite

...

44 44

BlAkveite..

.

43 43

Flyndre

....

19

...

Steinbit

....

Reke..

...

Annenfisk..)

- 1 - 1 - 1 -

I alt (W 5591 2 885

1

28 1631 6 063

a pr. 19/4-69133 2471 2 865

1

24 8741 2 093

u pr. 2 0 1 ~ 1

n

8281 2 723

1

19 1521 3 235

H-I"~"

tuh ing

tonn tonn tonn

:i I

'Leva 16231 K a ~ o g n 762 hl, derav 366 saitet 3% hi fersk.

a Tran 4 516 hl. Rogn 160 M, hvorav saltet 123 hi, fersk 37 hl.

Skreifisket

i

Vesterålen-Yttersiden ga 13

tonn for Andny,

184

tonn for Øksnes,

120

tonn for Be og

50

tonn for Gimsey, i alt i uken

449

tonn, som bringer totalen opp i

14 118

tonn mot

14 042

tonn i fjor.

Lofotfisket ga ukeutbytte på 3 738

tonn mot

2 371

tonn samme uke i fjor. Skreiforekomstene i Lofoten er nå sterkt avtakende og deltakelsen liten og består nå helst av fiskere fra selve Lofoten. Sesongen an- sees som på det nærmeste avsluttet. Det samlete ut- bytte er på

51 465

tonn og var i fjor samtidig

41 494

tonn. En må tilbake til

1956

med sluttutbytte på

(i5 921

tonn for 5 finne heyere utbytte enn årets som ennå ikke er avsluttet. Det er i Lofoten hengt

18 886

tonn. saltet

18 901.

iset m.

m. 6 075

tonn og filetert

i (i03

tonn. Damptranpartiet er

pa ?ti 272

hl

og

det

er

saltet

I li37

hl, sukkersaltet

12 983

hl

og

iset.

hermetisert

m.

m.

8 296

hl rogn.

L'iknafishct er også avsluttet nå og ga ti90

tonn mot

493

tonn i fjor. I Vikna er det hengt

203

tonn, saltet

88

tonn, iset

209

tonn og filetert

190

tonn.

Det samlete utbytte av skrei og Finnmarkstorsk

har nådd

120 615

tonn (i fjor

100 319)

og herav er det hengt

25 760

t o m

(39 085),

saltet

38 274 (22 385)

tonn, iset m. m.

12 781 (6958)

tonn, filetert for frysing

43 802 (31 891)

tonn, produsert av damptran

Fisk brakt i h d i Troms i tiden 1. januar-

ra

apt+i

im.

I I

Anvendt til

tonn tonn tonn tonn skrei...

..

'14514

I

528 5630 16687 Amen torsk. 12 737 654 7 408 3 926 Sei

...

1431 1 1133 175

Lange

...

106

- -

106

B ~ w m e

....

1221

-

492 562

H y ~ e .--e.. 1367 209 1150

-

Kveite

...

41 41

- -

B W t e

...

814 416 398

-

Her-

I

tonn

I

tonn I tonn

Flyndre

.... - - - i -

Steinbit

....

20 5

...

Reke..

.... /

684 679

I alt

i

33 201i 2 544

i

16 4801 11 4571 2 715

1

5

i -

u pr. 19/449128 073j 3 218

(

13 681

j

5 695

/

5 456

(

23

1 -

«pr.

20/448122 6541 1 947

1

7 2111 9 483

1

3 962

1

51

1 -

1 Tran 5643 hi. Lcver 1547 hl. Rogn 4220 hi, hvorav saltet 2454 hl, f d 1766 hi.

46 722 (38 094)

hl, saltet av rogn

6 902 (5 153)

hl, sukkersaltet

12 985 (13 928)

hl og annerledes anvendt

16 917 (16 000)

hl rogn.

Ssr-Helgeland-Ser-yren&iag:

Det er torsk som fortsatt dominerer i fiskeribilledet i dette distrikt.

I uken som endte

l l .

april var ukefangsten

424

tonn fisk, hvorav

374

tonn torsk,

16

tonn sei,

2

tonn lyr,

2

tonn lange,

11

tonn brosme,

10

tonn hyse,

1

tonn kveite,

5

tonn uer.

Levendefisk: Levendetorsksesongen av avsluttet i

Levendefisklagets distrikt og noen levendefiskomset- ning fant ikke sted i dette. I Hordaland hadde en i uken levendefiskutbytte på

5

tonn torsk og

23

tonn småsei og BergedHordaland ble dessuten tilfert

5

tonn levende torsk fra Sogn og Fjordane. Rogaland melder

oni .!i

tonn diverse levende fisk i uken.

Morc

og

Romsdal:

På Nordmere hadde en fersk- fisktilgang i uken til

I l .

april på

661

tonn. hvorav

45

tonn torsk.

561

tonn sei,

1

tonn lyr.

16

tonn lange.

12

tonn brosme,

5

tonn hyse,

1

tonn kveite,

8

tonn uer,

l

tonn skate og

1

tonn diverse fisk. I beretnings- uken ble det på Nordmere landet 33 trålfangster på

1-24

tom, i alt-ca.

580

tonn sei samt håvet

7 not-

fangster på

3-15

tonn, i alt

65

tonn. Dessuten ble

5

notfangster på

4-15

tonn, i alt

40

tonn låssatt. Det opplyses at det forelqig ikke er noen fart i notfisket etter sei, det må ferst bli vårligere forhold, sies det.

F. G. nr. 17. 23. april 1970

(4)

Fbk birltt i land i V.l#rikn

-

Nord-Helgeland i tiden 1. j M u v

-

4. april 1970.1

I I

Anvendt til

I

toain

l

tonu ! tonn toain tonn tann tonn

l

I l l 1

98

'

I alt pr. 414 la58 7731 4 865

1

17 ~ 3 1 2 2 3031 13 6581

- 1

101

&ige oppgaver fra Rgfisklaget, Svolvar.

Demten av sjdtiivirket fisk: pr. 2813 68 tonn terrfiak,

~A

48 tonn saldisk,

pr.

414 80 tonn terrfisk, 52 tonn saitfisk.

Sunnmere og Romsdal hadde tilgang på et mindre antall linefangster fra Storegga, og de var gode.

Prisene på bankfisk er også gode, opptil kr. 2,45 pr. kilo for lange. Det meldes om ukefangst på 532,2 tonn, hvorav 173,8 tonn torsk, 19 tonn sei, 195 t o m lange, 3 tonn blålange, 117 t o m brosme, 7 tonn hyse, 1,6 tonn kveite, 13,3 t o m hå, 1 tonn skate og 1,5 tonn diverse.

Sogn og Fjordane: Håfisket slår bra til. Samlet uketilgang ble på 1 358,3 tonn fisk, hvorav 142,l tonn torsk, 2,7 tonn sei, 19,l t o m lyr, 25,6 tonn lange, 38,8 tonn brosme, 5,9 tonn lysing, 12,7 tonn hyse, 2,l tonn kveite, 0,7 tonn skate, 1 102,8 tonn pigghå, 0,2 tonn havål, 5,4 tonn diverse fisk.

Hordaland: Som nevnt ble det av levendefisk lan- det

5

tonn torsk og 23 tonn småsei. Tilgangen på ded fisk ble felgende:

12 tonn sei og lyr, 12 tonn

lange og brosme. 3 tonn torsk, 6 tonn lysing, 2 tonn uer.

3

tonn diverse fisk.

200

tonn pigghå og 2 tonn reker.

Rogaland: Det ble landet 5 tonn fisk i levende og 123 tonn fisk i ded stand.

Skagerakkysten melder om bra fiske og tilgang på 120 tonn, mest sei, lyr og torsk.

Fbk brakt i Irnd i om- %r-Helgoland

-

-r-Tmndolq i tiden 1. /.nuar-11. april 19702

I

I Anvendt til.

Skra

...

Annen torsk

...

Sei

...

Lyr ...a....

Lange

...

Mange

...

Brnsme

...

Hyse.

...

Kveite

...

Rdpette

...

Mareflyndre

...

Uer

...

Stein bit

...

&te og rokke.

rnlnaml

...

PigghB ...a M M * .

.

Ann enfisk...

I alt..

...

Mengde

tonn

-

3 109 710 38 16 8 35 82 57 24

-

30

- -

2

- -

56 a 4 167

P-

F i e - mel og

=%T

tonn

-

71

n -

- - - - - - -

-

- - -

4s

7

146 I

tonn

-

2200

Her-

%-1 lg

tonn tonn

N 1214 1969 ( 4 521

1

2 044

1

450 ( 1 895

1

125

(

7

« 1314 1968

1

4 667 ) 2 294

1

478 ( 1 751

/

143 ) 1

I felge oppgaver fra Norges R&ikkiag, Trondheim.

a Lever 1378 hl. Rogn 964 hi.

tann

-

287

-

Makrellfisket: Drivgarnfisket er forelepig ikke kommet i gang. Det antas

å

være for kaldt i sjeen.

Utenfor Flekkerey ble temperaturen nylig målt til

4

grader, mens makrellen angivelig ikke trives under 6 grader.

-

Skalldyr: I ukene til I l . og 18. april hadde Fjord- fisk tilgang på henholdsvis 0,5 og

1

tonn kokt sj0- kreps. Laget hadde i uken til 11. april 10,5 tonn kokte og

i

tonn rå reker og i uken til 18. april 8 og

T

tonn reker. Skagerakfisk melder om 15 tonn kokte og

1 0

tonn rå reker og Rogaland Fiskesalslag også

om 13

og

10 tonn. Hordaland melder om 2 tonn

reker.

Troins om 58.l;

tonn

og

Finnmark

nm

22.5 tonn.

211 251 37

1 -

5 11

Sild, myapil og lodda

I

8 6 82 57 24

-

Feitsild- og srnån'ldfisket: Det ble i Oslofjord- området tatt opp 730 hl småsild til hermetikk.

414 220

-

- - -

14

- - - - - -

-

15

-

- -

-

Oslofjor&n: I uken

som

endte 11. april ble Fjord-

NmdsjesiM: Snurpere har vært virksomme i Shet-

fisk tilfart 30 tonn konsumfisk og 11 t o m skittfisk landsfarvann i uken og har w r for Stad landet en til dyrefor. I uken til 18. april besto tilfarslene av del mindre fangster på tilsammen 6 314 hl, hvorav 46 tonn konsumfik og 6 tonn skittfik. 3 257 hl er blitt benyttet ti4 fersk eksport, 60 hl

tii

137 1 1

- -

- - - - - - -

-

F. G. nr. 17, 23. april 1970

11 - -

648

1

139

- I

-

-

2

- -

8

- - - - -

2 669

1

565

(5)

Fisk brakt i land i s o p g qorduie itidan 1.j.nuuc 11. april 1 w

I I Anvait til

me-

...

Skrei

I

Fis%esort

~ n n e n t o d . .

. .)

Sei ...m....

Lyr.

... I

Ialt

Broame. ...

Hyse. ...m..

K* ...

BlBhnite...

Redspette

...

Marenyndre

...

Al

...a....

Uer .e...

Stcinbit

...

Skateogrokke.

HBbrruin...

...

MeLrelbt0rje

..

...

Annen fisk..

Reke

...

Krabbe

...

I alt..

...

I

I

l Etter oppgave fra

8 Hapv saldisk 112 Torsk.

...

sei

...

Lyr

...

Lange..

....

Brosme

....

Hyse

...

uer. ...

Kveite

...

Flyndre

....

Redspctte

. .

Bhkveite

...

Skate

...

Piggh8

...

Lysing

...

Steinbit

....

MaiPelisterje Humma

...

Reke

...

Krabbe

....

~ n n e n fis%

. .

Av dette til

I I I I

m m

a1f)Og 1256 118 222 478 92

-

13 10

- -

19 5404

-

4

- -

- -

52 I dt

... .l

8677

ii pr. 1214-691 10 914 u pr. 13/4-681 6 659

Loddefisket:

Det ble i ukens lep innmeldt lodde- fangster fra strekningen Varanger-Tana på

i

alt 316 995 hl, derav en betydelig del som trålfangster.

De utlossete loddefangster ved fabrikkene utgjer tonn

- -

- - - -

- -

- -

tonn

-

- - - -

- -

- - - - - -

-

- -

tonn tonn 816

1

193

1256

-

l Etta oppgsva fra Norges R-, og Rams- totalt 9 663 459 hl. Dessuten er 170 hl solgt til agn,

Fiska*

Omfatter o@ fisk fra fjerne 569 hl til for og 20 hl til eksperimentalformål. Den

er omrrgna til sleyd hodekappet vekt ved it eke salthitvekten

med 110%. nLever 1190 hl. Herav 181 tom saltfisk 3: 380 tonn samlete fangst er dermed på 9 664 218 hl, nesten 2,7 f i k . 'Hmrv 1565

mm

saldisk, 3287 tonn

-.

C T- mill. hl mer enn årsfangsten i 1969.

937 hl. Rogn 1785 hl, herav 167 hl saltet, 1618 hl fenk.

'

Herav 785 tonn til filet.

toM

-

- - - - - -

- - - -

- - - -

- -

-

52 118

-

-

92

13 10

19 5404

konsum og 2 997

hl

til mel og olje. Fangstene består

summary.

- 1

52

- 1

- I -

alskg.

-

222 478 --

- - m

- -

- - -

- - d

- -

4 - -

- - -

av sildes6rrelse 518 og 8112-stk. pr.

kilo.

Nord for Stad ble det landet 338 hl riordsjasild, og den ble solgt

til agn.

0yeW: Nord

for Stad hadde en landinger

til-

sammen 8 215

hl,

alt

til mel

og olje. Ser for Stad ble det landet 20 121

hl

hvorav 506

hl til

dyrefhr og 19 615

hl

til mel.

Det

ble for

mrig

ser for Stad også

landet

en

liten

slump tobis

- 30 hl til

mel.

Reports for the week ending April 18th tell of good ladings of demersal f i k . S o m North Sea

herring und

capelin haue also been landed.

The young

c d

fishery

ba

F i n n w k Woceeds favourably. 7his week

5

311 tom of cod and

181

toru of other demersal species were landed. 'The spawning

cod f i s k r y i s

nearing its

end,

but about

i 500

tons were kmded during the week.

'The toltal landings of -g

cod

and Fim- mwk

cod

arnount to

120617 tom

co-ed

i O O S l 9 tonr

lust year. 'The fish has been

&#ased F. G. nr. 17. 23. april 1970

(6)

of in this way: Sold for drying

25 760

tom (last year Purse seiners were engaged in hening

fisAing

o f f 39 085), salting 38

474

t m

(22

385), for fresh

@r-

Shetland this week and about

6 700

hectditres were poses I2 781 t m

(6

958) and for filleting

43

802 I d d . Some fifty percent oft he landings were sold

(31 891)

tom.

for klondyking and 0 t h

conncpne

purpoJes.

Good cutches of hag,

cusk

and &her round fish ?k landings of capelin huve reackd 9,7 mill.

were huled ut S I U U I ~ ~ ~ ports from Storegga and hectolitres and it is possible t& the 10 million

mark

good catcks of dogfish from Shetlund waters at

wiU

be passed before t& season d.

Sogn og Fjordrme pora%.

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 12144814 og pr. 1814 1970

F.

e.

nr, 17, 23. april 1970

F ~ ~slirgsiug, I s ~

fis-

&

"

"

&

) k

"

-

F e i W

...

S d d

...

Lodde

...

Øye.

...

T o h

...

I uken

I alt

... 1

697 2151 9 679 7731

-1

771

-1

1 1951 1 7791 104431 56919 665 710 I alt

Brukt til

H1

2251 2910

-

12 645

6969909664218

- -

-1 -

Fersk, ising

Eksport

l

hmenl.

-

9 1335

-

220 228 Frysing

Kom"m

l

Agn

H1

P S W ~ L T ~ snlgslog, Tron&imskontorct ( B U h 0 ~ - S t a d )

Nordsjesii

...

Feitsiid

...

S d d

...

Hl

- -

-

8215 391M y

- - -

... -

Tobis

... - -

-

- - - -

1344

Hl

125 2 126 9 663 459

-

- 57

3 631

-

- 147

-

338 791 143

-

163

-

Norgt3 SikicSaLrlag

(Ser for Stad)

Nordsjadd

...

Feitsild

...

Smasild

...

ØyepB1

...

Tobis

...

39 003

-

- -

-

338

-

-

-

50

I alt

... 1

27 1951 431 212i 81 9711 491 17893) 8831 13461 23091 103921 316369

Hl

1 779

- -

Hl

- -

-

I

3 969 1233 1 706

6 314

-

730 20121 30

Hl

949 76 170

Hl

10 443

-

1471 42634

182250 125 2 126

- - -

- -

Hl

- -

569

- -

- -

-

10392

-

a 280 530 231 2 309 '148112

30

Sild i alt'

...

8 123' 524214 83 0841 1 8961 233 534 3 180 3 573 I4 096 350 184501

r r pr. 19/4-69

1 1

205 7641 858831 309201 50691 5 5701 40 8711 19 5571 3591 17 535

Lodde

...

696990 9664218 - 20

-

170

- -

569 9 663 459

0yepAl

...

28336 187 262 10 539 176 723

Tobis I alt

... ... 1

3 4 3 4

1 -1 1 -1 1 -1 -

l1 108 9 8 4 0 2 u

I

30

n pr. 19/4-69

... -I

l7O1 -

-1 -1

10 89914568 823

I Brisiing, skjepper

. .

I

N pr. 19/4-69 Makrell, tom ...

pr. 12/4-69 i

1 D a summen o@ tar rnrd vintersild, islandssild og fjordsild r r den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppferte omsetningslag. 8 Solgt tii bedre anvendelser. Fordeling felger senere. Inkl. 15 620 hl. i ettermelding. Inkl. 34 060 i ettermelding. Består av skrapfik fra tralfiske.

- - -

.-I - -

178 619

-

137 720 30

17893 50

-

3 215 591

- -

I alt:

Nordsjesii

...

Feitsild

...

Smiisild

...

V i n t d

...

IslaDdsJild

...

Fjordsild

...

- -

81 971

- -

- -

284 499 4 374 16660 215591

-

3090 6 652

225 730 -

-

516

32

-

17

-

81 971

- - -

1 113

1221 1 740 219

-

32 237

-

- -

1627

1132 2213 228

-

-

-

- I -

17893 -

-

-

9 14087

- - -

-

- -

=

350

883

-

-

1 132 2 14

-

-

2 309

- -

-1 -

(7)

Rappport nr. 13 om skrei- og drtorskdisket pr. 18. april 1970.

Anvendelse

tonn

63

MereogRomsdal.

-

167 1618

I

98901

I I

1 9621 5 92711206171 25 7601 38 274192 7811 43 8021 46 7221 V 343(19887196 917

Forskrifter for

fmtey

som

drivet

fiske ned kraftblokk

og ringnot m 15. janum 1969.

- Forbud

mot

beye-

sleping.

Sammenlikning med tidligere ilr

I

henhold til

$$

1, 41 og 42

i

lov om statskontroll

med

skips sjedyktighet av 9. juni 1903 med senere

endringer,

jfr. kgl. res. av 12. oktober 1962 og

5.

april

1963,

har

Sjefartsdirektoratet den 9. mars 1970

fastsatt f~lgende

bestemmelser:

I

forskrifter for farby som driver fiske med kraft-

I

k .;

I t '

F - i

I

k ..-

1

I1

Disse bestemmelser trer

i

kraft straks.

---

AnvendeIse torsk

1970 til

*l4

1 .

9

-

m,,

1968

- =l4

1967

-

1%

-

Isj4

l965

-

1964

-

1963

-

l

-

/ 1

.

1

- "l4

Henging tonn

-

. Tonn s l 4 torsk

1 Herav x u d m s e t 1 459 tonn, hvorav i Finnmark under v i n t d k e t 948 tom, Lofoten 175 tonn, Ser-Trendelag 87 tom og Mare 249 tonn. Leveren er benyttet til annen tran, fersk og til hermetikk. a Herav sukkersaltet 12 985 hi, hwrav Lofoten 11 539 hl, Vestden-Yttersiden 1 446 bi. 4 Herav til hermetikk 9 454 hl, hvorav Lofoten 5 261 hl, Vestden-Yttersiden 3 383 hi, Vikna 25 hl og Mare 785 hi.

Mere Rom.-

dal

Filete- tonn Salting

tonn Nord-

Tren- de@

Fersk tonn

43 802 31 891 23 300 12 125 l8 O51

&r- Tren-

602 704 566 878 780 l 023 Lofoten for evrig og Vester-

aien Lofot-

opl* .d.

Finnmark fis%e

I

fisle

38 274 22 385 30 067 18 l75 20 734

I

Helge- land ,alten 51 465 14 118 l

1

14 022

41 555 9 508 28 718 7 570 22 19 536 927

1

6 922 8 918

~ m m .

12781 6 958 6 853 6 054 5 914 340 2 586

14 514 13239 14451 1930 8 088

4 198 l1 533

16 989 9 . 9

20 127 24 236 15 132

14 799 9 970 8 812 9600 6 423

120617 25 760

23 674

1

10 197 450

9740 540

g 1 ::i 1

317

39 433 340 .

7 730

I

14372

5 881 9 096 69191 11278 9 723 . l5 973 8 411 11 059 21 170

12658 12 478 12 047 9 672 8 889

2 983 6 532 7 247 5 624 5 843

7443 8 080 14 080

1

3

i

2 6 1 0 0 39 085 6 337

5 160 7 779 16 361

695 294 2 254 91 771 31 551 67 5591 31 205 2 910

2 410 l 715 3 068 2 549 2701 2 515

63 070 49 768 53 497 61 113 73622 470 1 224

675

-

18 371

16 133 21 531 33 399 27802 876

655 755 449

585 87 7921 44 059 l86

290 272

.

179 236

(8)

Forelepige oppgaver over fisk omsatt av Norges W~sklag pr. 19. mars 1970.' RBnslt pr. 2913 1970 Sjtdtilvirkctfisk

pr. 2913 1970 kval-

Varanga, Varde og Tana sorcarlr. av Finn-

...

- - - 1 - - - -

m a r k f y l k e ~ n e 1 ) 11 11665 14664 8

- -

Hammerfest og Alta mramkr. av F i k

fyui Lyn- Malangai og

h i a --

av Troms fylke og den del av Trondenai

~ > m l i g g ~ ~ i S a i j a w n e r 2 - 3 )

...

185 39546 34537 51

-

Restm av Troms fyke og Nordland unntatt

B r o n n e y & . m 4 - ! X ) . . . I0555141 54419 68 49

-

Brenney somdu- av Nordland fylke, Tren-

dciag 7-8)

...

5 3 I69 3 865 35 I I 1

N h

(pk0nt9)

...

47 5 929 3 753

-

356 55

I alt pr. 29/3 1970

... I

8 2691 50 I901 16 0371 40 6011

'

353 115 4501 X

1

162 4061 66

I alt pr. 3013 1969

... I

6 298) 46 0961 36 0831 22 3 q 407) X

I

I 1 1 2381 3411 6CBl 25

1 Oppgitt av Norges Rgfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Taliene er D e a barat pA ukeopppver mm Itjeperae har sendt inn U1 laget innen len uke etter &t tidspunkt som gjelder for -vene

Herav 124 tonn dyrcf8r.

Chiles fiskemeleksport.

.

I 1969 ble det i Chile benyttet 936406 tonn fisk og sjedyr til fiskemelproduk- sjon mot henholdsvis 1217 596 tonn og 870 796 t o m i 1968 og 1967. Fiskemel- produksjonen utgjorde 180 130 tonn sam- menliknet med 234 835 og 163 369 tonn i 1968 og 1967. Av fiskeolje ble det pro- dusert 21 538 tonn.

Vest-Tyskland var den sterste kjeper med 49 664 tonn, dernest USA med 48 929 tonn og Nederland med 16 136 tonn. Eksporten av fiskerne1 utgjorde i alt 144 874 tonn.

De britiske fiskerier i EEC.

~Fishing News* (26. mars) kommer inn på de britiske fiskeriers stilling i EEC i felgende redaksjonelle betraktning:

-Mr. James Hoy ga årsak til munter- het under 1969 -Gold Haddock Award- middagen i Edinburgh, da han takket en tidligere taler for å ha gitt en forklaring på Fellesmarkedets fiskeripolitikk. -Vi har prevet å finne ut om de har en*, sa han. Han kunne imidlertid ha tilfeyet at taleren

-

Mr. Ian Stewart fra Clyde Fishermen's Association

-

neyaktig

hadde summert opp, hva i Fellesmarkeds- planens logikk de fleste av våre fiskere frykter vil hende, dersom Storbritannia blir medlem av EEC.

Belrymringene gjelder fiskerigrensene, og Mr. Stewart fonitsa at disse ville gå, under forbehold kanskie av to modifii- sjoner: At en viss form for beskyttelse kan bli gitt samfunn eller steder som er særskilt avhengige av fisket, og a t med- lemsregjeringene kan bli i stand til å iverksette beskyttende reguleringer for egne og andre EEC-båter. Som Mr. Ste- wart, får heller ikke vi eye på noen virkelig beskyttelse for betydningsfulle britiske fiskerier. for eksempel Minch- fiskeriene, med mindre våre egne fiskeres aktivitet blir innskrenket en måte som ikke vil gi dem noen åpenbare fordeler fremfor andre EEC-fiskere.

Det er derfor ikke forbausende at Ian- dets kystfiskere ser liten fordel for seg - og sin nzringsgrens vedkommende innen- for Fellesmarkedet og at de blant seg teller de mer heylytte opponenter mot Storbritannias inntreden. Men dette er ingen sak som kan debatteres med skrål fra fiskekaien, og heller ikke lar seg simplisere i slike felelsesmessige angrep på EEC og på utlendinger i våre far- vann, som de vi har bemerket forekom- mer i nyere utgaver av lokale, mindre fiskeriblad. Hvis regjeringen skal kunne overbevises om at våre fiskeriers fremtid ber bli gitt fremtredende stilling i EEC- forhandlingene, må den få seg forelagt

en fullt ut og vel begrunnet sak. Denne ville styrkes dersom den for engang skyld kom fra alle kyststedene i United King- dom i form av felleshenvendelse fra for- eningene. Dette ville i seg selv tydelig vise hvor dypt britiske kystfiskere enga- sjerer seg omkring utsiktene for sin næ- ringsvei innenfor Fellesmarkedet.*

Aberdeenddler pi forsekstur

-

til Norskekysten.

Aberdeen-tråleren *Ben Gulvain* forlot sendag hjembyen på en 900-miles for- sekstur til fjerne farvann utenfor Norske- kysten og muligens også Kvitsjaen, beret- ter ~ F i s h Trades Gazette* (4. april).

Liknende turer kan komme til å bli foretatt av andre skip i Ben-flåten.

Charles Grimmer, en av rederiets skip- pere. skal eksempelvis foreta en slik tur for han overtar kommandoen på Aber- deens fente hekktraler

-

-Ben Lui* - i november.

Om bord i -Ben Gulvain* befinner seg radiooperater. som vil holde daglig kon- takt med rederiet.

Skipper Alan Grimmer om bord i dette fartey har ikke fisket i disse fjerne far- vann fer, og vil derfor ha med en råd- givende Hull-skipper p% turen. Man vil f e n t forseke seg på banker utenfor Lo- foten, og hvis fisket der ikke svarer til forventningene, vil turen bli fortsatt til Kvitsjeen. Det er stor kvalitetsfisk en er ute etter, og fisken vil bli landet i Aber- F. G.Enr. 17. 23. april 13n)

(9)

deen, hvor en vil finne ut hvordan siik f i i virker inn på martedet.

-

Det kan tiifeyes at Aberdeentrålerne tidligere hovedsakelig har operert i anear and middle watemm.

Den islandske terrfiskproduksjon og eksport i 1%9.

I &gir nr. 3 1970, som utgi av Fiski- f6lag Islands, har Ingvar Vijilmsson skrevet m artikkel om den islandske terr- fiskprodukajon i 1969. Herr VilhjAlmsson er formann i de islandsek terrfiskprodu-

senters forening. Nedenunder felger re- fefat av nevnte artikkel:

Ifelge oppgaver fra Fiskifelag Islands ble det i året 1969 hengt 44 192 tonn fisk Dette tilsvarer ca. 6 000 tonn terr- fisk.

E&mtrn av tnrrfisk 1969.

I l969 ble det fra Island eksportert i alt 7 985 tonn terrfisk. Eksporten fordelte seg på 18 land som felger (i tonn):

Nigeria

. . . . .. ..

,.

. .. . . ..

4 7915 bmenm..

. . . . . .. . .

479,8

Dahomey

. . . . . . . . . . . .

764.1

Italia..

. . .. .. . . .. .. . .

16623

Belgia

.. .. .... .. .. .. ..

180,O

Jugoslavia

. . . . . . . . . . . . .,

32.0

Liberia

...

10,4

~ æ m y a n e

. . . . . . . .

10,7

Australiia

. . . . . . . . . . . .

9.0

Nederland

. . . . . . .

17,8

Mali..

. . . . . . . . . . . . . . . .

7.0

Hellas

...

6.4

Gabon

. . . . . . . . . .

5.7

De

foraite stater

. . . . .. .. . .

5.0

Sierra Leone

. . . . . . . . . .

1,O

Storbritannia

. . . .

0.9

Portugal..

. . . . . . . . . . . .

0.2

Canada

. . . . . . . .

0.2

Terrfisken som ble sendt til Femando Po og Sao Tome er registrert under Nigeria, men også terrfisken som ble solgt til Dahomey antas å ha gått videre til Nigeria Eksporten dit utgjorde så- ledes i alt 5 555,6 tonn.

1 1967 var totalproduksjonen av terr- fisk i Island 8 315 tonn og i 1968 3 545 tonn.

I 1967 ble det eksportert 2 189 tonn t e r r f i i til Nigeria og i 1968 1333.3 tonn.

Mesteparten av den terrfisk som ble eksportert ti1 N i d a , ble kjept av for- skjellige hjelpeorganisasjoner. Miitær- myndighetene i Nigeria har imidlertid siden juli 1967 hver &ed også kjept visse h t a med terrfik fra Island.

Ved slutten av h e t l!%% var lagrene fra 1967 og 1968 tomt, bortsett fra om lag 500 tonn.

zta€iu:

Ti Italia ble det i 1969 eksportert om lag 1660 tonn S u d e r t 112 tonn fra produksjonen i 1968. En god del terrfiik fra produkajonen i 1969 av italiakditet, den dkaite Eddatsrrfiik, er ennå ikke solgt til dette marked.

Ved vrakingen i 1969, ble ikke terr- fisken sortert så godt etter sterrelse som i tidligere år. Da femte forsendelse gikk til Italia tidlig som i august siste h , måtte statem fisbevrakere begynne sin sortering uvanlig tidlig. Vrakerne sorterte fisken etter terrhetsgrad og godkjente bare den f+ som etter deres oppfatning var terr nok, det vil si den minste terr- fisken, og derfor h m den store terr- fisken il* med. Til tross for en sommer med usedvanlig meget regn ble det i august måned 1969 eksportert 588 tonn t e r r f i i til Italia. Til tnws for regnet og dårlige terkemuligheter kom terrfisken

vel frem hva terrhetsgrad og kvalitet an- går. På den annen side klaget italienerne meget over hvor liten terrfiiken fra Is- land var. De kiaget over at t e r r f i i som skulle være 50-70 cm, h var 50-60 cm lang.

Vi i de islandske terrfiskproduscnt~a forening mener a t man ber rette på dette ved å dele opp sterrelsen 50-70 cm i to stemelser, nemlig i terrfisk som måler 50-60 cm og i terrfisk som d e r 60- 70 cm, med en passende forskjell i salgs- verdi. TerrfisMgune ensker dufor at d m islandske stats vrakere neste h sor- terer terrfisken i lengder der det er 10 cm mellom hver sterrelse. Det italienske marked er verdifullt for den islandske terrfiskcksport, og man ber derfor ivareta markedet ved å selge terrfiik som er produsert av gode &emner. Eksporten dit bar organiseres godt.

Jugoslavia:

Det har vært vanskelig å selge d i s k på stemelse 40-40 cm til I t a i i i Det lykta imidlertid innen årets utgang il selge 32 tonn av denne sterrelse til Jugo- slavia, og p& nyåret 1970 er det levert mer t e d i k dit. Til Belgia er det akipet 180 tonn, og det er sannsynlig at også denne terrfiik har gått videre til Jogo- slavia. Det er her snakk om et helt nytt marked som de islandske terrfis@rodu- senters forening har arbeidet opp etter mange års arbeid og etter å ha sendt atskiilige prever. Siste vår ble det holdt en islandsk vareutstiiling i Beograd, og de islandske terrfiikprodusentem forening tok del i utstillingen. Deltakelsen i ut- stillingen og tidligere arbeid har med- virket at terrfisken har wnnet innpass på markedet i Jugoslavia. Forhåpentlig- vis kan islendingene beholde dette mar- ked i fremtiden. Den jugoslaviske konsul

HVORFOR IKKE

REPARERE I TRONDHJEM?

VI UTFØRER: P

HAVARIREPARASJONER, KLASSEARBEIDER, OMBYGNINGER, FORLENGELSER ETC

3 DOKKER INNTIL 8000 T.D.W.

-

DYKTIGE FAGFOLK

-

KORT LEVERINGSTID

Be om dit tilbud

VI LEVERER ELEKTRO-HYDRAULISK

-1

KONSUMTANKER,

n.s.Trondhicnis niehYe&ted

Liiol6w AV A w G E w m

Padb 896

-

7001 Tmadbaim

-

W.: m60

w

W )

-

Telex 55070 fav a

F. G. nr. 17. 23. april 1970

(10)

i Island, herr m u t i n Kojic, bar vart meget hjelpsom i forbindelse med salget.

T e r r f i s h til Jugoslavia er blitt sortert enten som 20-40 cm, eiler i tyngde- klassene 100-200 grrun og 200-100 gram for hver fisk Det er mulig at det blir bedre i fremtiden.

Vi i de islandske terrfiikprodusenters forening tror at dette er begynnelsen til en varig handelsforbiidelse.

Nigeriu:

Når dette skrives er krigen i Nigeria nettopp .lutt. Man vet fremdeles intet om og eventuelt d r normal handel kan begynne. De islandske terrfiskprodusen- ters forming håper likevel at handelen d kunne gjenopptas etter hvert. Det er nedvendig for Island å felge meget godt med i denne salt.

Prisnmdet pd tenfisk:

Mens krigen pågikk i Nigeria, var det forbudt å importere terrfisk til landet.

Militærregimet i N i i r i a kjepte imidler- tid likevel en liten mengde terrfisk hver

&ed, meo til en pris som var d lav at den l i under produksj~mkostnadene~

Hjelpeorganisasjonene fikk terrfiien til en liknende pris. Den 15. november 1968 trådte den islandske ddueringslov i kraft og den 19. desember 1968 godkjente Alltinget d o v om tiltak i forbiidelse d den islandske krones endrete kurs*

der det i paragraf 16 heter:

Inntekter som kommer inn ved salg av terrfisk, på den måte som er nemt i femte avsnitt av paragraf 15, skal inn- settes på en spesiell konto i den island- ske Seddelbant Fiskeriministeren gis full- makt til å dispensere over disse midler for å h n n e stette terrfiskprodnsentene.

under hensyntaken til de oppddde salgs- priser og de påferte kostnader. Blir det noe igjen av disse midler, skal dette gå til fondet for devalueringsfortjeneste.*

Når dette skrives har Seddelbanken ut- betalt produsentene betydelige summer som er innkommet som felge av devalueringen.

Men de endelige belep som eventuelt blir utbetalt i forbindelse med devalueringen vil p& ingen måte rekke til å kompensere k ris fall et, for da ikke å snakke om lager- kostnader, svinn og renter.

De priser som terrfisken har vært solgt til, har m r t meget lave bortsett fra pri- sen p l terrfisk til Italia.

1 1969 stettet US-AIDPROGRAM is- landsk terrfiskeksport, og mea den hjelp ble alle lagrene fra 1967 og 1968 eks- portert. Terrfiskprodusentene t a l k r alle dem som har hatt del i at denne hjelp ble ytet

Handelsminister Gylfi

h.

Gislason kommenterer den islandske ekonomi i 1%9.

På %smetet til det islandske kjep- mannsforbund for kort tid siden holdt handelsminister Gylfi P. Giilason en tale der han kommenterte den islandske eko- nomi i året 1969. I talen kom det frem at ekabgen i nasjonalmtekten pr. capita i 1969 var 3 OIo. Til sammmlikning pekte haodeimbisteren på at nasjonalinntekten sank med gjennomsnittlig 7 % pr. år i 1967 og 1968: Handelsminister Giilason

fishesongene 1971-1973 at deone årgang av torsk vil få stor betydning for fiske- riene ved sydvestkysten av Island.

Handelsministeren sa videre i sin tale at hvis de nåværende priser på de island- ske fiskeprodukter forble uforandret i år, kunne mana regne med en 10-12 010 ek- ning i elraportverdien av fikeproduhuie.

Den totale ekning i kapitalinvesteringer er beregnet til å bli 3-4'10 i 1970, og man venter at sysselsettingen vil eke med 2-3 '10 dette år, det private forbnil med

3-4 .lo, og importen meget mer.

at

mndfisLfeene

i D, islurdske frossenfiskindu&ri seg å bli 18 010 heyere enn i 1968. De

totale sildefangster var

fl

den annen side i lW9.

bare 54 000 tonn, mot 143 000 OM i l%8. I tidsskifet Ægir nr. 3 for 1970 som Loddefangstene i 1969 var dobbelt så utgis av F&f- Islands, har d i r e b r store som i 1968. Rekefangstene eket med Gunn= Gudjhnsson i SH

-

sl,&&bd 20 */a i 1969 sammenliknet med 1968. og b d f m - (Icelan&e Freeting fangstene av islandsk hummer aket med plank Corporation) s h v e t en d e l mer enn 40'10. Verdim av fiskeproduk- om d a hlan&ke frossenfiskindustri i tene siste k var omtreot 7 700 mill. id. 1969. Nedenunder felger referat av de b a r , og dette rep-terte ca. 44 'l* /rate avsnitt i n-te artiltkel:

mer i s a l g d u t a enn i 1968. Devalueriogen i november 1968 og de Aiet 1969 var på den annen side meget tiltak som ble satt i verk i den forbin- vaoskelig for det islandske landbruk og delse skapte et nytt og bedre drifts- man regner med at produksjonen var om- grunnlag for de islandske fiskerier og trent 6 % mindre enn b e t fer. Industri- Islands fiskeriindustri. Redere og prodo- ens produksjon steg imidlertid med 7-8 senter viste etter dedueringen stralci

% sammenlilmet med 1968. Importeo var vilje til å eke fisket og utnytte produlr- i gjennomsnitt 18.5% mindre i 1969 enn sjonsakpasiteten bedre både på sje og i 1968. Handelsminister Gislason sa at land. En sterre del av fiskeflåten drev levestandarden for det islandske folk torskefiske i 1969 enn i 1968 og holdt på hadde d e t i de vanskelige &r 1967 og med dette hele &et. Det var imidlertid 1968. Fra september 1967 og frem til visse vanskeligheter i begynnelsen av året februar 1970 hadde levekostnadsindelrsen på gnian av streik blant manaskapem på steget med 47,!i@lo. Lenningene til fag- fiskebåtene, men bortsett fra dette var lært og ufaglært arbeidskraft, menn og det arbeidsfred omtrent til sesongslutt.

kvinner, eket i samme tidsrom med om Resultatet var at utviklingen ble bedre lag 3!2°/o, mem h o i n g e n e for alle is- e m man hadde tort håpe på. Torske- lendinger i samme tidsrom eket i gjen- fangstene i vintersesongen var sterre i nomsnitt med 28.2*10. Den reelle lenn for 1969 enn aret fer, og det samme var arbeidere sank i denne periode med om produksjonen i frysehusene. Resultatet lag 10.8 % og for alle islendinger i var likevel enda bedre enn man ser p5 gjennomsnitt med om lag 13.1 %. Han- Sret 1969 som helhet. Torskefangstene i delsminister Gislason sa at gjennomsnitts- 1969. fiskebåt og trålfisket tilsammen, var inntektens kjepekraft hadde sunket med 483 246 tonn eller omtrent 25*!0 mer enn om lag 17-18 */o i irene 1966 til 1969. året fer. Sildefangstene var imidlertid I samme periode hadde nettonasjonalinn- hare omtrent 'I: store i 1969 som i tekt pr. capita sunket med 18 %. I året 1968. Disse endringene i fangstenes sam- 1969 steg leveko~tnadsindeksw med1 3.8 O10 mensetning, ledsaket av gunstige markeds- mens lenniogene steg med 14@/0. Gylfi P. muligheter for de viktigste dypfrosne Gislason sa at rundfiskfangstene i fjor sjeprodukter. ferte til eket frysing.

hadde utgjort tilsammen om lag 441 000

tonn, og alt tydet på at fangstene ville Produksjon:

bli like gode i at: Den store torskårgan- I året 1969 ble det i alt frosset 83 146 gen fra itet 1964 nærmet seg nå den tonn i frysehusene til SH

-

Selurnidsted alder da dm d i e gi de sterste fangster H r a d f r y s t i h b n a (Icelaadic Fredog og dette hadde allerede vist seg å være Plants Corporation) og SIS

-

Samband

viktig for fi8keriene utenfor krdlandet islenzkra samvinnufClaga @en Loopera- av Islandet, men det er fent i vinter- tive bevegelse). Disse to selskap har til- F. G. nr. 17, 23. april 1960

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

forhold i sjøen i Lofoten, var det en god del fiskere som valgte og drifte på hjemlige fiskefelt i første omgang. Hoved farkoster og antall fiskere med

Fisket i Vesterålen og Lofoten har vært sterkt genert av disse faktorer og en får si at ukens fiske især i Lofoten ikke har innfridd forventningene.. Forøvrig

Da oppsynet ble satt var det i år lite fremmede fiskere kommet til Lofoten, m en fiskerne fra Lofoten var stort sett begynt fiske.. Det ble en dårlig start på

De tetteste skreiforekomstene blei registrert på Røstbanken, på yttersiden i området fra Røst til Moskenesøy, samt på innersida av Lofoten i

Foreløpig bare tatt ut i Lofoten, men denne typen landskap forekommer mange steder i Nordland, forekommer trolig også i deler av Troms.. Det knyttes ikke en bestemt

Straffegjennomføringsloven og praksisen som er etablert som følge av den, er soningen blitt vanskeligere i den forstand at den er blitt mer uforutsigbar. Dette oppfattes som

Nasjonalt folkehelseinstitutt skulle videreføre arbeidet med smittevern, miljømedisin, epidemiologisk forskning og helseovervåkning fra Statens institutt for folkehelse.. Oppgaver

MB det vaxe tillatt for meg B svare med de ord som fins i Metodistkirkens kirkeordning, nemlig i den innledende paragraf om nevnte kir- kes misjonsarheid: