30. JANUAR 1975 5

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

30. JANUAR 1975 5

fi~K(T~ GANG

30. JANUAR 1975.-61. ÅRGANG

5

A V l N N H O L D E T l D E TT E N R.:

Side

Nye fiskefartøy. er . . . 45 Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 47 Utførselen av viktige fisk- og fiske-

produkter januar-november 1974 fordelt på land. . . . 53

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiske ri direktoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ve:d innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgiro konto 8301/08/01 47 4 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirek- toratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

42

F. G. nr. 5, 30. januar 1975

Fiskerioversikt for uken som endte 26. januar 1975.

l uken som endte 26. januar hadde man på strekningen Øst-Finnmark-Vesterålen brukbare driftsforhold for de større båtene, mens forholdene fra Lofoten og sørover var uværs- preget med liten anledning til mere kontinuerlig prøving av fiskemulighetene. For Troms tok skreifisket et visst oppsving, for øvrig går det langsomt. Ukens virkelig betydningsfulle nyhet ble loddefiskets begynnelse nordost av Skolpenbanken 25. januar. Også denne uke ble det tatt bra med havbrisling i Newcastleområdet.

Dypvannsfisk.

For Øst-Finnmark meldes det om labert fiske på line og garn, line best i den vestlige del med 150 kg pr. stamp for Kjøllefjord. En tråler kom til Vadsø med l 000 kasser fisk (60 prosent torsk) og en til Båtsfjord med 80 tonn, hvorav 65 tonn torsk.

Også fra Vest-Finnmm·h meldes det om bra tråler- fangster, de fleste fra Nordbanken. To trålere kom til Honningsvåg med ca. 70 tonn hver (18 pro· sent hyse) og 11 til Hammerfest med 50/6 0 tonn hver (25 prosent hyse).

Det meldes for øvrig om delvis bra linefangster, smått på garn.

7 roms har en bedring i skreifisket utfor Senja og for øvrig tildels gode fang-ster av blandingsfisk - skrei, torsk og sei. De mest bemerkel-sesverdige fangster meldes å være tatt på Stordjupta og Mulegga. En tråler leverte 55 tonn (30 prosent hyse) i Tromsø.

Vesterålen: Skreifisket tnk - seg en del · opp denne uke.

Øksnes med

4

hele

2

delvise sjøværsdager hadde

419

tonn skrei denne uke mot 161 tonn tidligere. Bø melder om opptil 3 700 kg på garn i Ytteregga. En tråler leverte 48 tonn blandingsfisk i Andenes, mens et par småtrålere hadde 5 og 7 tonn, mest sei, fra lokale felt.

Lofoten: På yttersiden var det vare delvis utror, men opptil l 200 kg skrei på line. I Lofoten har man føling med skrei, men mest går det på oppsigsfisk og blandings- fangster, best på line. I Lofoten settes skreioppsynet 29.

januar.

SkTei: Av FinnmarkstoPsk og skrei er det hittil blitt lan-

det 3 975 tonn (i fjor 5 335 tonn). Det er hengt 107, saltet

l 823, iset 212, rundfrosset 112 og filetert for frysing l 721

tonn.

~land

brakt fisk

Anvendt til

i

Norges Råfisklags distrikt

^{Fiskesort I alt Fersk Frysing} Salting Henging Herme- Dyrefor Opp-

i

tiden 1. ^januar-

^{tikk maling}

12. januar 1975

etter innkomne sluttsedler.

^{Prissone l. Vardø}

1

Tonn råfiskvekt.

Torsk ^{• • • • o} • • • • • • o • • 153 18 119 14

Sei ^{•• • • • • • •• o} • • • • o . l l

Brosme ^{•• • o} • • • • o • • • 2 ^l l

Hyse ... 153 26 117 2 2 6

Kveite ...

Rødspette ^{• • • • • •• o • •} Blåkveite ^{o • •}• • • • • • • •

Uer ... Steinbit. .. ...

Reke ^{• • • • •• • • o} • • • • •

Annen fisk ^{• • • •• • o • • •}

I alt • • • • • ••• o o o • • • • 311 44 240 14 4 2 7

Prissone 2- 3. Tromsø²

Torsk ^{•• o . o o . o o • •• • •} 741 116 102 454 69

Sei ^{• • •• • • •• • • • • o •• •} 159 3 lO 49 38

Brosme ^{o • • • •• • • • • o .} 40 2 ^lO 28 Hyse • • • • • • o • •• • • • • 218 135 78 2 3 Kveite ... 29 29

Rødspette ...

Blåkveite ^{o o • • o} • • • • • •

Uer ^{• o. o o • • • o . o . o • •} 18 ^{lO [l}

Steinbit ...

Reke ^{• • • • o • •• o • • o • •} 61 11 50 Annen fisk ... 3 ^{l l}

I alt ^{• • • • •• • • o o •• • ••} l 269 305 251 574 138

Prissone 4, 5, 6. Svolvær³

Torsk ^{• o • • o • • •• • • • • •} 338 101 23 200 7 7

Sei • • • • • • • • • • •• o . o. 158 21 69 32 36

Brosme ^{o o •}• • • • • • • • • 13 ^l 4 8

Hyse ... 62 33 27 ²

Kveite ... 6 6 Rødspette ^{o o • •• •• • • •} 3 3 Blåkveite ^{• • • • •• •• o • •}

Uer ... 11 3 8 Reke ^{• o • •• •• • • •• • • •} 4 4

Annen fisk ^{o • • • o} • • • • • 59 3 4 5 ^l 45

I alt ^{• • o • •• • •• o • • • • •} 654 171 135 241 52 9 45

Prissone 7-8. Trondlzeim⁴

Torsk ... 43 40 l 2

Sei ... 37 18 3 16

Lange ... l l

Brosme ... ... 2 ^{l l} Hyse ... 2 2

Kveite ... l l Uer ... 6 6 Reke ... 2 ² Krabbe ^{• • •}• • • • • o • • •

Annen fisk ^{• • • • o • • • • •} 9 8

I alt ... 105 80 7 18

l Varanger, Vardø og Tana so-

rensh. av Finnmark fylke (pris- Prissone 9. Kristiansund¹

sone l). ^{Torsk • • • o • • • • •• • • • •} 14 13 l

2 Hammerfest og Alta sorenskr. Sei ^{• • •• • • • •• • • • o o • •} 133 l 59 15 31 27 av Finnmark fylke, Lyngen, Lyr ... 4 4

JVIalangen og Senja sorenskr. av Lange

. . ... . . .. .. . .

Troms fylke og den del av Blålange ^• • • • • • •• • o .

Trondenes SOn1 ligger ^.1 Senja Brosme ...

(prissone 2- 3). ^{Hyse ....... .......}

3 Resten av Troms fylke og Nord- Kveite ... land unntatt Brønnøy sorenskr. Uer ^{• •}• • • • • • o • • • • o .

(prissoner 4, 5, 6). ^{Reke . .............}

4 Brønnøy sorenskr. av Nordland Krabbe ^{• •• • • • • o • • ••} fylke, Trøndelag (prissoner 7-8). ^{Annen fisk • • • • • • o • • •}

5 Nordmøre (prissone 9). 154 21 59 16 31 27

I alt ...

F. G. nr. 5, 30. januar 1975

43

Fisl< bral<t i land i tiden 1.-19. januar 1975 i distriktene til følgende salgslag:

Fiskesort

Sunnmøre og Romsdal fiskes alslag

Torsk ... . Sei ... . Pigghå ... . Reke ... . I alt ... .

Rogaland fiskesalgslag SfL

Torsk ... . Sei ... . Lyr ... . Hyse ... . Hvitting .... ... . Lysing ... . Pigghå .... ... . Reke ... .. . Annen fisk ... .

I alt Tonn

40 550 lO 400 l 000

541 13 7 4 13 13 2 l 3

Anvendt til

Fersk Frysing Salting Henging Herme- Opp- tikk maling Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

40

130 390 30

lO

400

180 790 30

13

58 483

7 13 4 13 2 l

- ---3 - -- --- I alt ... . 597 114 483

Skagemkfisk SjU

Torsk ... . 34 34 Sei ... . 4 4 Lyr ... . _{6 6} Lange ... . 3 3 Hyse ... . 5 5 Pigghå ... .

Reke ... .

6 6

24 16

s ·

Annen fisk ... . 45 45

I alt ... . 127 119 8

Fjordfisk SfL

Torsk ... . 9 9 Lyr ... . l l Hvitting ... . 3 3 Flyndre ... .... . 2 2 Pigghå ... . 11 11

Reke ... . 19 19

Annen fisk ... . 3 Oppgave mangler for Sogn og Fjordane

fiskesalslag og SfL Hordafisk. --- -- --- 3 3

1 Gjelder tidsrommet 1.- 12. januar. I alt ... .

For H elgeland og Trønd elag har værf.or• holdene hindret en mere almen fiskeriutfoldelse. Litt • sei får man på Nord-Helgeland, og i Sør- Trøndelag ble det i uken låssatt 7 5 tonn notfanget småsei, og dessuten ble noen få fangster håvet.

N oTdnwre mdder også om dårlig vær. Det tas imidlertid en del småseifarng· ster. Således ble det fra Egga landet 4 trålfangster på til sammen 35 tonn, mens det på Ram'Søyfjorden ble tatt 13 notfangster med opptil 30 tonn, til · sammen 160 tonn, som ble låssatt levende.

Sunmnøre og R01nsdal: Fi· sket, som nå skulle være i fokus er storseifisket med garn på havbankene.

V æret legger store hindringer i veien for driften,

44

F. G. nr. 5, 30. januar 1975

48 45

-som ofte må avbrytes. Av et ukeparti i distriktet på 516 tonn denne uke var 400 tonn storsei og 91 tonn småsei (fra fjordfarvann).

Heller ikke i Sogn og Fjordane k· om· mer man or- dentlig igang med fisket. Bl.a. meldes det om 15 tonn storsei på flere små garnfangster.

I Hordaland er det smått. Litt levende torsk går til torghandel , mens levende småsei importeres fra Ro- galand -- denne uke 18 tonn.

Rogaland på sin side hadde en redusert fortsettelse av notfisket etter små'S ei i indre farvann. Tilgangen ble 120 tonn levende, 30 tonn sl øyet fisk.

Skagen·al~­

! ?yst en og Oslofjorde n melder også · om dårlige drifts-

forhold · og liten tilgang på fi· sk, liten og'så på reke .

Pelagiske sorter.

De eneste rapporterte sildefangster denne uke gjelder fjordsild med henholdsvis 4 og 11,5 tonn i Skagerakfisks og F j ordfisks distrikter.

H avbrislingfish et, som fortsatt foregår øst for Newcastle, går det bra med. Denne uke var det med henblikk på den gunstigst mulige utnyttelse av fangs- tene stans i fisket fra 21. kl. 24 til 24. kl. 12. Det ble landet 492 373 · skjepper (inkluderer en slump kyst- brisling), hvorav 681 skjepper ble anvendt til ansjos, 12 864 til hermetikk, l 020 til for, l 02 790 til vanlig fiskemel og 375 018 skjepper til matmel/minkfor.

Lodde fishet : Dette tok sin begynnelse 25 . januar og foregikk nordost av Skolpenbanken på posisjon 72°40' Nord 37 °30' ost. Til midnatt den 27. var det innmeldt

^l

O fangster opptil 9 000 hl, til sammen 60 800 hl · og etter midnatt til middagstider den 28.

ytterligere 18 fangster på til sammen 94 000 hl. Fis- kerne melder at det er storlodde de får.

ØyejJål: Nord for Stad hadde man denne uke lan- dinger på 519 hl øyepål og sør f· or Stad 16 169 hl.

Værforholdene har hittil lagt en sterk demper på industrifisket med trål.

Summary.

RejJorts for the weeh ending l anuary 26th from North Norway tell of good trawlercatches from, N ordbanhen. Longline and gillnet boats of s01ne tonnage had r easonable catch es of cod, sjJawning cod, haddoch and s01n e saithe in Finnnwrk, Troms and Vesterål en waters. The weather hamjJer ed th e s1nall boats from fishing. South of Lofoten the fishing for demersal sjJecies was hmnjJered by th e weather, which also hmnjJers an assessm ent of the jJosibiliti es.

The cajJelin fish ery has got underway. The first catches were tahen northeast of the SkoljJenbank on the 25th and ujJ to noon on the 28 catches totalling betwee n 150 and 160 000 h ectolitr es had been re jJor- ted. About 490 000 skjej1j1er {20 litre) sjJTats were land ed fr01n waters east of Newcastle.

A/S Storviks Mek. Verksted, Kristiansund N, over- leverte 18. januar sitt bygg nr. 66, hekktråleren

«Andøybuen» til K/ S Andøy Havfiske & Co. A /S, Andenes. Fartøyet er av verkstedet vel prøvete og inn- arbeidete type «R-1 55-A», og er bygget ^{til Det} Norske Veritas klasse + l.A.l., Hekktråler-is «C» og til Skipskontrollens regler for fiske i fjerne farvann.

Hekktrålerens hoveddimensjoner er disse: Lengde o.a. 46,45 m, lengde mellom pp. 40 m, bredde på spant 9 m, dybde i riss til tråldekk 6,5 0 m. Brutto- tonnasjen er ca. 299 tonn.

Skipet har to gjennomgående dekk, åpen bakk, for- overhellende softnose for· stevn, og er av helsveiset konstruksjon med tverskipsspant over hele sin lengde.

Dobbeltbunntankene forenom maskinrommet er brennoljetanker eller ballasttanker, forpeaken er ballasttank og sidetankene i maskinrom er smøre- oljetanker og hydrauliske tanker. Akterpeak er inn- rettet som ferskvannstanker. Lasterommet for fisk,

· som er anordnet midtskips under hoveddekk, er iso- lert for ---:- 25 ° C og har rominnhold på 280 m

³

netto.

På hoveddekk aktenfor innredning er innrettet et rasjonelt anlagt arbeidsrom for fisk, hvor det er in- . stallert 7 stk. transportbånd (Mekanisk Industri A /S),

l

Baader 166 sløyemaskin og fiskevaskemaskiner. I rommet, hvor det er plassert et elektrisk drevet tran- sportbånd, holdes temperaturen på ± l

^o

Celsius ved kjøleanlegg av Kværner Brugs fabrikat.

For arbeidet med tr ål og trålerutstyr er det mon- tert en bipodmast av verkstedets fabrikat og en bom- post i akterkant av dekkshuset. Dekksmaskineriet er hydrauli · sk drevet. Det omfatter 2 stk. trålvinsjer, 2 stk. sveipevinsjer (plassert under bakkdekk) , anker- vinsj på bakkdekk og 2 stk. 3 tons capstans. Flyte- trålrull er montert på båtdekket og sondevinsj på trålgalgen akter. A/S Hydraulik, Brattvåg, er fabri- kant av dette utstyr. I tillegg kommer en kran fra Hov Hydraulik A / S.

Innredningen for offiserer og mannskap er arran- gert på tanktopp, hoveddekk og tråldekk. Lugarene er 1- og 2-manns.

Kraftsentralen for skipets drift innbefatter hoved- motor «MAK», type 8M451AK, ikke omkastbar, s· om yter l 500 b.hk. ved 3 7 5 o.l min. Den er direkte til- koplet et Hjelset vripropellanlegg av · type 4 RKT/60.

I forkant av hovedmotoren og med drift fra denne er det montert et fordelingsgir påbygget 4 hydrauliske pumper for drift av dekksmaskineriet. For produk- sjon av elektrisk kraft er det installert 2 stk. Mer- cedes Benz dieselmotorer av type OM 355-4, som hver yter 160 hk ved

l

500 o./min. De er tilkoblet hver sin 124 KV A generator. Den ene motoren er dessuten påbygget en Allweiler pumpe som reserve for

^dekl~smaskineriets

drift. F· or produksjon av varmt vann installeres en «N ordic» fullautomatisk sentral- varmekjel. Styremaskinen av Tenfjord-fabrikat er elektrisk-hydraulisk drevet.

I fartøyets navigasjonsutstyr inngår gyrokompass, Decca Navigator, 2 stk. Decca Radar, radiopeile- apparat, · og autopilot. Det er installert radiotelefoni sender og mottaker, vaktmoHaker og VHF -anlegg samt livbåtsender. Fiskesøking besørges ved to ekko- lodd og fiskelupe m.m.

F. G. nr. 5, 30. januar 1975

45

Fisket etter sild og industrlfisk samt brisling og makreli uken i0/1-26/1 _{og pr.} 26/1 1975

Feitsildfiskernes Salgslag,

l

Harstad

l

(Grense Jacobselv- l Buholmråsa)

Feitsild ...

Småsild ...

Lodde ...

Øyepål o . o • •• • • o o o

Polartorsk ...

Tobis ... Kolmule ... , I alt ...

·l

Feitsildfiskernes Salgslag, / Trondheimskontoret. , (Buholmråsa- Stad)

l

Nordsjøsild ... . Feitsild ... ·l Småsild ... . Øyepål ... . Tobis ... . Kolmule ... . I alt ... ^J Noregs Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild ... . Feitsild ... . Småsild ... . Øyepål ... . Lodde . . . ... . Tobis ... . Kolmule ... . Vintersild ... .

I uken I alt

Hl Hl

- -

- -

- -

- -

- -

-

- l

- - !

l

-1 -1

l l

=i ~l

5~1

l

5931

~---1

5191 l 6671

16 169 19 1431

Brukt til Fersk, ising

l

^Frysing

Eksport

l

^{Innenl. Konsum j Agn}

l

Hl Hl

l

_Hl

l

^Hl

l

l

l l l _l

- - -

- - - -

-

^- - -

- - - -

- - - -

- -

=l

^-

- - -

- 1 -1 - l -l

74

-

_{_,--74-;-l}

[ = l

_{--_.,---,}

l

-l

= '

-=l

- -l' -

_-

,

_J

SalLing

l

Hl

- ^l

- - -

- - -

-l

-l

Herme- Dyre- og

l

l

l

^{fiskefor Mel olje og}

tikk

Hl

!

Hl Hl

- _-

- -

-l

-

l -

=l _-l

^{-- 1}

-! -l

1841 l 409 -

-l

!

- l

^{1841 l 409}

50 19 093

16 1691 ·---~----~---~---~----~---~---~----~---19 1431

-l ----=-~ ---_--'c-1

- - - 1

- l -l s o l

19 093

---,---~

I alt ... J

I alt

Nordsjøsild ... . Feitsild ... . Småsild ... . Vintersild ... . Islandsild ... . Fjordsild ... . Sildialt ... ¹

» >> pr.27/l - 741

Lodde ... ... . Øycpål ... . Tobis ... . Polar¹orsk ... . Kolmule ... .

lvfakrell (lonn) Norges .Makrellag S/ L, Feitsilcifiskernes Salgslag Trondheim

Makrell i alt . . . 1

« « pr. 27 Il -74, Brisling (skjepper)

1

Sør for Stad ... . Nord for Stad .... . Brisling i alt ...

·l

« « pr. 27;1 -74,

1661 166¹

l

- l

16 688

16 688!

l

= l

=l

74

-l

l

oso l

l 1541 4 710 20 736

-1

.

-l =l

20 736¹ 112 183i

-=l

492 3731¹1155 6791 - 142 0191

1 Herav 1152 503 skj. havbrisling.

46

F. G. nr. 5, 30. januar i975

-1 d l =l

j ^{=i =} i ]

483,

· - - - -- 4831 l 284!

_l

=l

~l l

-=l

3 3421

6711 l 232

- l

-l

l

= l

-l

=i

=l

=l

=l

=l

--1

_{16 40}

- 1

_,

-=i

-

i

l

_,

l - l

-l

=l

=l

=l

=l

=l =l

= l

=l

l 2571 950

= l

-l

- l

=l

^-l

^-J

20 502

20 502 112 183

40

67()1

91

9~:1 021 8~

40 6 7-,--,0"--1 ----:9c-cl-9=-c:3 4 l

o

2 l 818 9tl 173

i

5 9541 37 600

c co

den lydsvake skinnemaskin for rundfisk

Procesco skinnemaskin type 100 er beregnet for skinn- ing av fileter av torsk og sei i str. 45-90 cm. målt med hode .

Kapasitet 40-60 fileter pr. minutt.

Maskinen har lavt støynivå, har lite vannforb ru k og kan betjenes av en mann.

Vi fremstiller dessuten aluminiumsfryserammer, utslå- i ngsapparater for fiske blokker, skyllemaski ner, industri - vaskemaskiner etter oppgave samt transportanledd.

Alle opplysninger hos

MASKINFABRIK APS

RedshajJstilslwtt til ferskfiskt rålere.

Under støtteavtalen melom staten og Norges Fis- karlag vil det for avtaleperiodene

l.

juni 197 4 - 31.12. 19 74 og

l.

januar 1975-31. desember 1975 bli utbetalt subsidier med 25 pPosent av fakturabe- løpet eksklusiv mer verdiavgift til neds· krivning av prisen på tr åldører, bobbins og tr ålnett (tr ål). Til- skott et utbetales direkte til trålerrederiene. Ordnin- gen omfatter ferskfisktrålere som driver bunn:trål- fi· ske etter torsk og torskearte t fisk. Søknadsskj erna og retningslinjer for utbetaling av tilskott vil bli til· sendt ved henvendelse til Fiskeridirektøren. Eventuelle søkn ader .for tiden 1. 6.-31.1 2. 197 4 v edlagt fotostat- kopier av de fakturaer kravet gjelder må være sendt Fiskeridirektøren innen 25 .2. 197 5 . F or 197 5 kan søk- nadsskjema innsendes kvartalsvis, før ste gang innen 1.5. 197 5. En tar forbehold om at det kan skje en omlegging av subsidieordningen før utløpet av av- taleperioden

l.

j anuar- 31. desember 197 5.

Trindelen postboks 46 Telf. 08 - 426433 DK 9900 Fredrikshavn

Regulerin g av J V ordsjøsildfisk et i 197 5. Forsk rifter om forbud 7not ofJfJ!naling.

I medhold av §§ l og 2 i forskrif-ter av 24. juni 1974 om regulering av nordsjøsildfisket 1974/75 endret ved for skrift av 5. juli 197L 1, har Fiskeridirek- tøren den 22. januar 197 5 bestemt:

§

l.

I tiden fra og med l. februar til og med 30. juni 197 5 er det forbudt å fiske sild for oppmaling i Nord- sjøen og Skagerak b egrenset i nord av 62 ° n.br., i V · est av 4

o

v.l. fra denne lengdegrads skjæringspunkt med 62 ° n.br. til den skotske kyst og i den engelske kanal av l

o

v.l. og i øs t av en linje trukket fra Skagen til Paternuster fyr.

Sild .fanget i strid med første ledd er det forbudt både å ilandføre og omsette.

Fiskefangster med innblandet sild anses ikke som fanget i strid med første ledd når vekten av innblan- det sild ikke overstiger l

O

prosent av det samlede fangstkvantum.

§ 2.

Fiskeridireldøren kan i · særlig tilfelle gi tillatelse til oppmaling av · overskuddssild fra enkelte konsum-

F. G. nr. 5, 30. januar 1975

47

sildfangster når det på grunn av fangstens størrelse eller kvalitet ikke er mulig å omsette fangsten i sin helhet til meneskeføde og agn.

resolusjon av 17 . januar 1964 har FiskeridepaPtemen- tet den 17. januar 1975 bestemt:

I.

§ 3.

Disse forskrifter trer i kraft stra ks.

I Kronprinsregentens resolusjon av 22 . desember 1955 · om saltv a nnsfiskeriene skal forbudet i § 14 mot å fiske reke fra kl. 18.00 til kl. 06.00 innenfor nær- mere angitte grenselinjer i Finnmark, Troms og Nordland fylker gis forlenget gyldighet til 31. de- sember 197 8.

En vil · senere ta stilling til spørsmålet om å dispen - sere fra oppmalingsforbudet i juni 197 5.

Il.

D enne bestemmelse trer i kraft straks.

Forbud nwt bruk av reketrål mn natten Finnmark , Troms og Nordland .

I medhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 og kongelig

S/L FISKERNES AGN FORSYNING

Hovedkontor: TROMSØ Sentral bord 81 O 84 Telex 641 1 O

Fryselager for agn

VADSØ-VARDØ- BÅTSFjORD- BERLEVÅG MEHAMN- KJØLLEFJORD- HONNINGSVÅG HAMMERFEST- HAVØYSUND - SKJERVØY TROMSØ - GRYLLEFJORD - NORDMELA MYRE- STØ - SVOLVÆR- BALLSTAD- RØST

VÆRØY - ABEL V ÆR - DYRVIK

Kunstisanlegg

VARDØ - BÅTSFJORD - KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG

Tillitsmenn i fiskeværene Frysebåter for transport av ft·osne varer Telegr.: samtlige steder Agn forsyning.

China - besøk av kanadisk fiskeridelegasjon.

Den 22. november 1974 ankom en ka- nadisk fiskeridelegasjon på et to ukers besøk til China. Delegasjonen var på ni medlemmer og var ledet av Kenneth C.

Lucas, senior assistent deputy minister of of the fisheries and marine service of the Department of Environment. For øv- rig besto delegasjon en av tre embetsmenn, tre vitenskapsmenn og to fiskerikonsulen- ter, for tiden engasjert av FAO.

Delegasjon en var primært interessert

48

F. G. nr. 5, 30. januar 1975

å studere kinesisk «science and techno- logy» på fiskerisektoren samt å orientere og søke kinesisk støtte for Canadas syn på internasjonale fiskerispørsmål, bl.a.

når det gjelder internasjonal regulering og bevaring av fiskebestanden for en- kelte arters vedkommende. Noe konkret synes imidlertid ikke å ha kommet ut av disse samtalene som foregikk på vise- ministernivå. Delegasjon en var følgelig ikke en handelsdelegasjon.

Ellers besøkte delegasjonen Dairen, Shanghai og Canton. På de to førstnevnte stedene fikk man anledning til å besik- tige foredlingsanlegg og fartøyer for salt- vannsfiske mens man i Canton ble vist farmer for fiskeoppdrett i ferskvann.

Delegasjonens inntrykk av den kine- siske fiskeflåte basert på det man fikk se er at den er meget mekanisert og relativt avansert. Foredlingsanleggene ga også et fordelaktig inntrykk kanskje særlig hva angår størrelsen.

De fartøyer som ble besiktiget hadde så vidt man kunne se bare kinesisk utstyr.

Det er ventet at en kinesisk fiskeridele- gasjon av noenlunde samme type som den kanadiske vil foreta en gjenvisitt til Ca- nada våren 1975.

Bortsett fra utveksling av visse dele- gasjon er på fiskerisektoren med Japan, er det relativt sjelden det forekommer utenlandske besøk av denne type i China, trass i at China er en meget betydelig fiskerinasjon i internasjonal målestokk.

Metrisk vekt i Gr imsby.

Under tittelen «Stone Dead!» beretter

«Fishing News» (10. januar) at enheten under salget på fiskemarkedet i Grimsby torsdag ble 62,5 kg pr. kit istedenfor de tradisjonelle to stones.

Nesten uten unn•takelser ble det metriske tall ublidt fordømt og det er vanskelig å forestille seg, at det vil oppnå noen

snarlig respons - alle uttrykker seg i vendinger med stones og pounds.

De har forkludret pengene våre med desimaler, og se på det uføret vi nå er kommet opp i, var en velkjent grossists kommentar.

«Hvis jeg ønsket å kjøpe fisk i kg, hadde jeg slått meg ned på kontinentet.

Stones har vært god nok i Grimsby i generasjoner. Det finnes ingen logikk i dette.»

«Hvorfor blir vi ikke konsultert først?

Vi vet hva vi ønsker, og det er sikkerlig ikke kg.»

Britisk sildefangst verdt i..13 mill.

i

fjor.

Dr. W .J. Lyon Dian uttaler seg.

Den britiske sildefangst steg i verdi fra

i

9,5 mill. i 197 3 til

i

13,2 mill. i fjor. Denne 39 prosents stigning fant sted til tross for fangs-tnedgang.

Ifjor ble det landet 14 7 924 tonn sild mot 157 2'94 .tonn i 1973. Tilbakegangen kan tilskrives et fall i Shetlandsfangsten, som skyldtes overfisking, statens tiltak for stans av fisket på østkysten for der- med å bevare bestandene, og dessute~

dårlig vær i november og desember på vestkysten.

Dr. Dean, Herring Industry Board- sj efen, fra hvem tallene stammer, opp- lyste også at 87 prosent av landingene hadde funnet sted i Skotland.

Han appelerte til fiskerne, som tok del i kampanjen for en ensidig regje- ringsaksjon for utelukkelse av utlendin- ger fra farvann opptil 50 miles av kysten, om å være tålmodige. Han ba dem om å vente et år, og heller øve press for opp- nåelse av en økonomisk sone, som ga an- ledning til å treffe avtaler med utlendin- gene om fiskerettighetene inntil 200 miles av.

Dr. Dean uttalte seg for øvrig i til-

fredse vendinger om avtalen mellom na- sjonene, som fisker i Nordsjøen og Øst- Atlanteren om bevaring av bestandene.

Den ga håp for fremtiden.

Tross Storbritannias trykkete økono- miske utsikter ville sildeindustriens pros- pekter for 1975 bli begrenset bare av fangstrestriksj on er på grunn av kvoter.

Man ventet å lande 140 000 tonn, og dermed .tilfredsstille hjemmemarkedet, men få 5-G prosents nedgang i eksporten.

Prisen på hjemmemarkedet ville for- modentlig holde seg som den er, mens eksportprisen på grunn av etterspørsel fra kontinentet ventes å stige især på høst- parten. Dette vil påny gi høyere inkomster

utover inflasj onsf aktorens.

197 5 ville bli et merkeår, sa Dr. Dean.

Et konsolideringens og planleggingens år med hensyn til hvordan maksimal nytte kunne gjøres av ressursene, som ville til- flyte Storbfi.tannia og befinne seg innen landets jurisdiksjon etter Havrettskon- feransen i Geneva i mars.

Denne skal bli etterfulgt av en kon- feranse i Caracas i 1976, som skal en- delig-gjøre betingelsene for en eksklusiv 12 mils grense for britiske fartøyer og 200 mils økonomisk sone.

Dr. Dean sa at HIB's politikk i disse saker var ferdigskåret - kystfisket skulle overlates til kystfiskebåtene. Hovedtyng- den av sild, all brisling og en betraktelig mengde makrell befant seg innen kyst- farvannet mellom Scilly Isles og Shet- land, og dessuten var de.t store mengder lenger utpå for havgående fartøyer.

De som argumenterte for en 50-mils grense rundt kysten tok feil, mente han.

Not om propellen.

Et dansk selskap - Cadyma - synes å ha funnet svar på problemet med not eller liknende om propellen. Dets løsning står og faller på fire skjærere av rust- fritt stål, som er sveiset fast akterst på hylsen. Disse er beregnet på å kunne kutte noten, mens den roteres av propel- len, hvilket i de fleste tilfeller vil gi propellen adgang til selv å befri seg.

(V\lorld Fishing, desemberutg.).

Mekanisert stangfiske etter tuna.

Adskillig skipjack tuna fanges ved hjelp av en stang-fiskemetode- på fransk

«peche

a

canne» og andre steder kallet

«live-bait fishing». Kortelig skjer dette ved at en først lokaliserer en konsentra- sjon av skipjack og dernest trekker den

til båten ved å spre levende fisk for eks.

anchoveta i vannet. (Agnfisken er blitt fanget på forhånd med en liten ringnot og oppbevares levende i tanker på dek- ket). Når tunfisken begynner å ta til seg av agnfisken geråder den ut i en slags spisegalskap, og da stoppes utspreding-en av agnfisk og erstattes av vannstråler som simulerer virkningen av småfisk på overflaten.

Når dette stadium er nådd begynner fisket ved at et antall menn står ved rekken eller på en plattform utenfor rek- ken. Hver mann har en sterk bambus- eller glassfiberstang på hvilken det er en kort line og krok uten mothake. I sin

•galskap tar tunfisken kroken, og tror den er en fisk; fiskeren svinger fisken innenbords, rykker den av kroken og fortsetter fisket. Opptil 15 mann kan fiske samtidig fra en 20 meter lang båt.

Det er innlysende at metoden er kost- bar med hensyn til arbeidskraft, og man må ha stort mannskap også når det ikke er fisk tilstede. Folkene blir også trette, når fi·sket står lenge på - arbeidet er tungt og farlig i dårlig vær.

Japanerne har lenge fanget tunfisk på denne måten og har derfor vært opptatt av å forbedre metodens lønnsomhet. Re- sultatet er blitt stangfiskemaskinen «Ro- back», som på effektiv måte mekaniserer operasjonen. Ro back er nå vel innarbeidet og er i bruk ikke bare i Japan, men også i USA og Australia. Den første ameri- kanske båten, som installerte en maskin på prøve besørget en overbevisende de- monstrasjon - av 20 tonn tuna fanget med mannskap på 13 bidrog den ene Robackmaskinen med 9 tonn. På et aust- ralsk fartøy fisket 2 maskiner jevnt med 7 mann.

Roback er i grunntrekkene en hyd- raulisk «aktuator», hvis drift er program- mert for etterlikning av en menneskelig operatør. Når stangen, som er festet til maskinen, senkes mot vannet og er i hori- sontal posisjon, begynner den å «pilke»

for å holde den skinnende kroken i be- vegelse. Hvis en fisk slår på, får trekket på linen «aktuatoren» til å rotere og bringe fisken innenbords og på dekket, hvoretter en rykkende bevegelse i de fleste tilfeller fjerner kroken. Hvis kro- ken sitter for dypt, fortsetter maskinen å rykke inntil et mannskapsmedlem over- tar og løsner kroken, og gir maskinen ad- gang til gjenoppta den automatiske ak- sjon. Hvis en krok fester seg i klærne til en av fiskerne, «føler» maskinen det og setter ikke igang igjen. Dermed unngås alvorlige skader.

En fullt utstyrt båt har et antall Ro- backs langs rekken, otte er det vanlige.

Kraftleveringen skjer ad en hydraulisk sentralpumpe, som opererer ved trykk på 50 kg pr. cm² på en større og 90 kg pr. cm² på en mindre type. Det er forskjeller mellom de to typer, men felles for dem er at de kan variere «pilke»-hastigheten og at de kan lande fisk av vekt på 25 til 30 kg.

Maskinen fabrikeres av Iwatani-sel- skaper i Tokyo. (World Fishing - de- semberutg.).

Damptrålere avparrerer stignin- gen i brense!skostnadene.

For første gang på månedsvis er hele Grimsbys distant water damptrålerflåte ute på fangs.tturer, opplyser «Fishing News» (10. januar).

British United Trawlers, som eier 15 damptrålere i ·tillegg til sin meget store motorskipsflåte, hadde l. januar bare tre fartøyer som ventet på mannskaper. Men alle tre stakk til sjøs l. eller 2. januar.

Samtlige hadde bunkret før jul til gamle priser. Fra l. januar ble en stor økning i oljeprisen effektiv.

En talsmann for BUT uttalte at rede- riet ventet å få klarhet i gjennomførbar- heten av fortsatt drift på lønnsomt nivå med dampfartøyer etter deres annen eller tredje tur i år.

Økt japansk innsats Middelhavet.

størjefiske

Japanske linebåter, som fisker makrell- størje (Bluefin) i Middelhavet har fått gode fangster fra 2 opptil 7 tonn. pr.

døgn, opplyser «World Fishing» desem- berutg.). Fisken bragt hjem til Japan samler stor interesse på «sashimi»-mar- kedet (skåren fisk, servert rå) på grunn av sin storfallenhen, gode tekstur og høye fettinnhold. På grunn av dette øker ja- panerne sin innsats i Middelhavet.

Tidenes tegn.

Blant slike har «World Fishing» (de- semberutg.) festet seg ved disse i en re- daksjonell komentar, sålydende: For noen få år siden ble det sagt at det ameri- kanske marked for reke var «umettelig», hvilken formening tilkynde.t nasjoner slike som India til å investere i rekebåter og fryserianlegg. Nå, later det til, synes denne engang så stabile post i amerikansk diett å bevege seg inn i luk- s,usld<M~sen, og vanligvis/ reke-orienterte

F. G. nr. 5, 30. januar 1975

49

båtbyggerier i U.S. ser seg om andre steder etter ordrer - nemlig til olje- industrien eller til eksportmarkedene. In- :flasjonen har gjort disse verft høylig konkurransedyktige på verdensmarkedet, et faktum som ikke har unflydd deres oppmerksomhet. Det samme gjelder for andre produkter, især elektroniske, i hvilke vi kan vente enda skarpere kon- kurranse om oversjøiske markeder i den aller nærmeste fremtid.

Libya med ny fiskerigrense- tolkning.

Beslutninger, som Libyas regjering nylig har tatt vedrørende fiskerirestrik- sjoner, har volcLt stor forskrekkelse blant eiere av fiskesmakker i Mazara del Vallo, som er den viktigste italienske fiskehavn på Sør-Sicilia. Libyas regjering har gjort det kjent, at selv om den begrenser fisket i territorialfarvann til en distanse av 12 mil, må områder av libyanske farvann med dybder overstigende 200 meter og i et hvert tilfelle opp til en distanse på 20 mil fra kystlinjen betraktes som li- byansk farvann, hvori fiske med andre lands fartøyer er strengt forbudt.

De itta.lienske fiskerne har besluttet seg til å legge opp sine fartøyer med mindre

50

F. G. nr. 5, 30. januar 1975

den italienske regjering forhandler med Libyas regjering om å sikre normal drift under oppsyn av italiensk marine.

(World Fishing, desemberutg.).

Sild-seks-sorterende maskin.

Det japanske marked for silderogn har tilskyndet utviklingen av en innretning, som sorterer sild etter kjønnet. Et kana- disk selskap står bak dette. Behovet for en sådan sorteringsprosess fremkom for- di ekstraksjonenen av hunsildens rogn krevet en lakebehandlin.g for å herde sildekjøttet, således at skade på rognen kunne unngås.

Innretningen eller oppfinnelsen bygger på at lys passerer lettere gjennom den modne sildehunn enn hann, og ved å bruke en lyskilde og fotoselle som sen- sorer, kan fisken adskilles under passasjen over et transportbånd. Maskinen behand- ler 600 stk. sild pr. minutt eller 4 112 tonn pr. time og er konstruert av Tech- west Enterprises Ltd., datterselskap til British Columbia Research Ltd., som ut- viklet og patenterte systemet. Kanadiske tilvirkere får f 2 pr. pund for silderog- nen, som selges for f ⁶ i detalj i Japan.

(World Fishing, desemberutg.).

«Seaslugn-fabrikk åpnet på Ceylon.

Verdens første «Beche-de-mer»-fabrikk er blitt opprette-t i Mannardistriktet, om- lag 200 miles fra Colombo, hovedstaden i Sri-Lanka, og ble offisielt åpnet 29. oktober, beretter «World Fishing» (de- sember). Beche-de-mer, også kalt «Sea- cucumber» eller «Seaslug», hvilket skulle være en slags sjøpølse, finnes i store mengder på havbw1nen utfor øyas nord- østlige deler. Merkelig nok konsummeres den ikke lokalt på grunn av sitt av- skyelige utseende, men den betraktes som en delikatesse av kineserne.

Selvdrevet signallys.

Den vind-drevne generator, som ble be- skrevet i vår Januarutgave 1973, skriver

«'World Fishing» i desemberutgaven 1974, er nå blitt slubtet sammen med et l

u

amp/time nikkel kadmium batteri til et selvdrevet blink-signallys. Fabrikanten SAFT (UK) Ltd. sier at det kan gjøre tjeneste i minst 5 år uten. tilsyn. Et xen.on- rør i en dioptrisk linse skaffer et kodet blink, som kan sees på 4 miles avstand.

STATSRÅD EIVIND BOLLES VELKOMSTTALE VED ÅPNINGEN AV MØTESESJONEN 16.-18. JANUAR 1975 I BERGEN I INTERNATIONAL COMMISSION FOR THE NORTHWEST ATLANTIC FISHERIES (ICNAF).

På vegne av den norske regj · ering er det en stor glede for meg å ønske representantene for medlems- landene i Kommisjonen for fisket i det nordvestlige Atlanterhav, panel 2-4, velkommen til Norge.

Som dere sir kkert er kjent med avsluttet Kommi- sjonen for fisket i det nordøstlige Atlanterhav sitt ekstraordinære møte · her i Bergen i går. Så vidt jeg vet er det første gang at de to kommisjoner for fisket i det nordlige Atlanterhav avholder møter på samme sted og i samme uke. Dette er en begivenhet i seg selv og som den norske regjering er glad for å stå som vertskap for.

Det er første gang ICNAF avholder et ekstraordi- nært møte i Norge. Jeg · synes imidlertid det er verdt å minne om her under åpningen at kommisjonen en gang har avviklet sitt årsmøte i N· orge, nemlig i 1960 da det ble holdt nettopp her i denne by . Jeg ønsker de av dere som deltok også den gang et spesielt vel- kommen.

Fiske er en av de eldste næringene i Norge. Fiske- rikdommene langs våre kyster og i havområdene utenfor dannet den viktigste basis for bosetningen i kystområdene. Fiskeriene er fremdeles en meget vik- tig næringsvei i Norge, i store kystområder den vik- tigste, og vi setter meget inn på å opprettholde nærin- gen på det høyest mulige nivå, ikke bare av hensyn til landets økonomi, men ikke minst av hensyn til levevilkårene for vår kystbefolkning.

Selv om det er fiske i våre egne og tilliggende far- vann som har den største betydning, har også fiske- rikdommene i fjerne farvann lokket driftige, initia- tivrike norske fiskere, i lir khet med at fiskemulig- hetene i våre farvann har trukket til seg andre lands fiskere. I det nordvestlige Atlanterhav har norske fiskere drevet torskefiske ved Vest-Grønland · siden begynnelsen av 1920-årene. Senere kom også torske- fisket ved Labrador og N ewf· oundland

~til.

Vi har også tradisjoner tilbake til 1930-årene når det gjelder selfangst ved Newfoundland. Det nyeste norske fiske i det nordvestlige Atlanterhav er loddefisket, som startet i 1973 etter 2-3 års forutgående undersøkel- ser.

Fiskeren er forberedt på å møte havets uberegne- lig-het og konkurransen på fiskefeltene hvor det er erfaring og dyktighet som sammen med det best mu- lig utstyr er avgjørende .

De senere års tekni · ske utvikling i fartøyer og utstyr

har øket fang· stkapasiteten, · og vi står overfor prob- lemet med å hindre en uforsvarlig utnyttelse av ver- difulle fiskebestander.

Norge har med dette mål for øye alHid betraktet arbeidet i de internasjonale fiskerikommisj-oner .for det nordlige Atlanterhav som meget vi · ktig, og det har vært vår linje å støtte opp om lQommisjonens bestre- belser på å finne fram på vitenskapelig grunnlag til

hensik~smessige

og forsvarlige reguleringer.

Arbeir det i kommisj'Onene er ikke problemfritt, c;g det har vist seg at det · ofte tar tid å løse de f01·skj el- lige problemer. Dette er bakgrunnen for at det her i Norge i den senere tid har oppstått en vis· s utålmodig- het i fis1<erinæringen. Man synes de forskjellige til- tak og resultatene av dem kommer for sent, noe s · om har gjort at man ser seg om etter andre måter som kanskje hurtigere kan gi effektive resultater. Men jeg tror vi kan si at atbeidet i denne kommisjon siden dens start har vi ' st at det er mulig å · oppnå resultater, og det er all grunn til å tro at uten de vedtatte regu- leringer ville fangstmulighetene bli vesentlig svekket.

I den forbindelse vil jeg fremheve nødvendigheten av at de vedtatte reguleringstiltak etterleves. .Jeg tror kommisj· onen følger en riktig linje når den legger vekt på å følge opp reguleringsvedtakene med inspeksjons-, kontroll- og rapporteringsanordninger som tar -sikte på å hindre overtredelser og at fangst- kvoter overfiskes.

] eg vil også peke på den store verdien av det in- ternasjonale samarbeid innenfor fiskeriforskningen som kommisjonen har bygget opp og utviklet, og som har gjort det mulig å bygge på vitenskapelige ana- lyser ved fastsettelsen av de forskjellige regulerings- tiltak.

Det har lykkes ICNAF å gjennomføre en rekke fangstbegrensninger for vikeige fiskebestander i av- taleområdet. På år-smøtet i Halifax i juni

^j

fjor, og i det senere panel

⁴

og 5 møte i Miami i november lyk- tes det å oppnå enighet 'Om · de for-skjellige kvote- og øvrige reguleringsordninger som skal gjelde i år.

Den eneste regulerte fiskebestand som det gjenstår å fastsette totalkvote og kvoteallokering for er lodden i underområde 2 og 3. Dette møte har til hovedformål å bestemme årets lodderegulering, og dermed full- stendiggjøre reguleringssystemet for 197 5. Det er mitt håp at man i løpet av disse dager må komme fram til en kvoteordning som hvert enkelt medlems -

F. G. nr. 5, 30. januar 1975

51

land kan godta og som gir tilstrekkelig besl<yttelse for loddebestanden og indirekte for de viktige fiskebe- stander som nytter lodden som føde.

Jeg vil gratulere den kanadiske delegasjon for det initiativ den har tatt, nemlig i tide å hindre at det skjer et uforsvarlig fiske av denne loddebestanden.

Norge er fullt innstillet på et positivt · samarbeid for

52

F. G. nr. 5, 30. januar 1975

i felles interes· se å få etablert tilfredsstillende verne- tiltak.

Jeg ønsker konferansen lykke til i · sitt arbeid nå og

i fremhden, og uttrykker samtidig håpet om at del-

takerne må finne seg til rette i Bergen · og få glede aY

oppholdet her, og om at de vil finne arbeidsforhol-

dene under møtene tilfredsstillende.

Utførselen av viktige fisk- og fiskeproduktei" januar-november 1974 fordelt på land.

Vare og land

Fersk sild og brisling Danmark ... . Island ... . Sverige ... . . Belgia, Luxembourg Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fersk fisk ellers

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt . . . ... . Fryst fisk ellers

unntatt fileter Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Israel ... . Japan ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ...... . Fryste fileter av fisk,

unntatt sild

Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ...•...

Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Ungarn ... . Østerrike ... . Israel ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ....... . Saltet sild

Danmark ... . Finland ... . Sverige ... .

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgave

l

Nov.

l

Jan. _Nov.

-~

Tonn Tonn

17 51

99

84

230

4'1 158

683

102

40

16

363 59

16

25 296 918

2

4 49 21 11

lO 24

7

63 o

712

3

981

76

442 320

8

3 163 24 36 447

106 88 164

23

l

663

18 6 528

26

56

129

967

702 408 746 2 643

6 828 l

944 3 491

151 16

912

l 112

3 127

2 628 172

543

144 l

918

l 331

87

11 060

511

358 363 586 446

132 l

029

71 l

893 62

150

6 432

l 102

7 339

110

664

21 248

4 237 5 387

181

533 27

037

801

3 772

2 063 824

l

389

18 007

574 430 264 65

499

380

l 635 2 667

Vare og land

l ^l

^{Tonn Nov.}

l ^Jan

^{Tonn N ov.}

^{. - ~}

Polen ... : . .

·l

Tsjekkoslovakia ... . Israel ... . Andre land ... . I alt . . ... . Saltet fisk ellers

Sverige ... . Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Spania ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... .

Tørrfisk

Finland ... . Sverige ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Dahomey ... . Kamerun ... . Nigeria ... . Mexico ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... .

Klippfisk

Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Portugal ... . Spania ... . Vest-Tyskland ... . Kongo, Dem. Rep. . . Port. Vest-Afrika ... . Port. Øst-Afrika ... . Sør-Afrika ... . Canada ... . Domingo-Republikken Franske Antiller ... . Nederlandske Antiller Panama ... . U.S.A ... . Argentina ... . Brazil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt . . . ... .

Krepsdyr og bløtdyr ikke !w·metiske Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... .

237

164 l

552

20 488

551 l

059

11

259

145 134 4 l 2 9

639

l 2

28

l

234

57

148

414 22 788 65

148

722

117 16 33

228 59

6 13 102 128 l 603

300 4 966

7 136

2

25

404 250 643

73

6 053

106

2 811 2 692 772

5 990 75

2 365

14 811

197

2 870 942 452

48 41

40

154 2

834

81

29 8 295 605

2 332

281

3 420

182 6 426 l

713 6 957 862

l

596 219 203 308

l

015 420 99 27

348 786 15

660 56

l 724 44

632

2 264 392

J4.

203

Vare og land

Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt . . . ... .

Fisk, tilberedt eller konser- vert, herunder kaviar og kaviaretterlign. i llifttett lukte kar

Finland ... .

" .

0venge ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Nederiand ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Elfenbenskysten .... . Sør-Afrika ... . Japan ... . lVIalaysia ... . Canada ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

New Zealand ... . Andre land ... . I alt ...... .

Krepsdyr og bløtdyr, til- beredt eller konservert Danmark ... . Sverige ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ...... .

Sild- og fiskemel Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Polen ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Ungarn ... . Østerrike ... . Nigeria ... . Israel ... . Andre land ... . I alt ..... l

l

^{Tonn Nov.}

^~J~~,-;

^Tonn

4 84

3

109 368

2 9 58

2 8 169

20 85 lO

77

807 230

11

30

l

517

17

39

74

3 3

136

15

599 2 723 720

l

295

l

253 545

8 146 l 006

4 677

l

310 700

120 9

887

101

24

105

622

11

28

239 3

775

128

645

571 124

97

l

675

341

144 l

543 648

33 10 012

674

2

036 462

l

666 20 799

227 435 672 37

32 l

404

5 661

14

293

21 256

7 546

10 082

2 487

12 578

2 379 5 837 5 089

3 415

59

110 8 944

3 150 52 491

10

749 5 828

l

916 625 4 497

11

908 249 841

F. G. nr. 5, 30. januar 1975

53