RIKSANTIKVARENS INFORMASJON OM KULTURMINNER Riksantikvaren. Dronningens gt. 13. Postboks 8196 Dep. 0034 Oslo
Tlf. 22 94 04 00. Telefax 22 94 04 04.
e-post: [email protected]. Internett: www.riksantikvaren.no
3.5.5
Generelt
Takrenner og nedløpsrør har vært i bruk i flere hundre år, men på vanli- ge hus er det først de siste hundre årene at takrenner er blitt alminne- lig. Det er innarbeidet tradisjoner både når det gjelder utforming og materialbruk.
Ødelagte renner eller beslag vil gi store fuktpåkjenninger på kon- sentrerte deler av huset og gir fort skader. En ødelagt takrenne er mye verre enn ingen takrenne. Utkast rett fra takrennen krever gjennom- tenkt løsning på bakken, da dette ofte vil gi mye sprut på veggene.
Særlig på uthus og små hus er det fortsatt vanlig å ikke ha takren- ner.
Materialer
Takrenner lages av galvanisert stål, sink, kobber, aluminium eller av tre.
De festes med metallkroker. Det finnes også takrenner av plast og plastbelagt stål i handelen.
Beslager i dag ofte å få som fer- digbukkede plater i plastlakkert stål.
Bly, sink eller kobber er de tra- disjonelle metaller for beslag og bør
brukes på gamle bygninger. Dette er materialer som er lettere å forme og derfor mulig å tilpasse enhver bygning. Beslagene kan enten stå ubehandlet eller de kan males.
Takrenner og beslag av plast el- ler plastlakkert stål må unngas pa bevaringsverdige og fredede hus.
Materialene er ferdige elementer som er laget for standardbygninger.
De er stive og vanskelige å tilpasse.
Plast eldes på en lite tiltalende måte og er ofte ikke mulig å vedlikeholde.
Skader og skadeårsaker
Issprengning i renner og nedløp skyldes at sne smelter på taket.
Smeltevannet renner under sneen og fryser ute ved raftet, i takrenner og nedløpsrør og kan sprenge disse i stykker. Årsaken til at sneen smel- ter ett sted på taket og fryser lenger ned, kan være lokal soloppvarming på deler av taket, mens takrenne og nedløpsrør ligger i skygge, eller at huset har varmt loftsrom og det ikke er tilstrekkelig lufting mellom det varme rommet og takflaten.
Man bør få profesjonell hjelp til å vurdere hvordan man kan få et varmt tak kaldt. Takflaten kan «av- kjøles» ved at himlingen i loftsrom- met isoleres bedre eller ved at tak- flaten løftes noe, slik at det blir luf- ting mellom tekking og undertak.
Dette er et omfattende tiltak som også vil forandre bygningens pro- porsjoner: taket blir tykkere og vir- ker tyngre. Dette blir spesielt synlig ved vindskier og ved forkanten av takflaten.
Issprengning kan også forekom- me hvis nedløpsrørene føres ned i bakken. Slike nedløp er vanskelig å kontrollere og kan lett være frosne vår og vinter. Selv om snøen på ta- ket smelter, vil det ofte være kulde- grader i bakken. Bruk nedløpsrør med utkast på terreng.
3. Bygninger og anlegg
3.5.5 Takrenner og beslag
Nye takrenner og nedløp av sink kan skreddersys av blikkenslageren slik at de passer til bygningen. Define, stram- me «knekkene» som var på de gamle nedløpene er kopiert.
Foto: H. Ibenholt, Riksantikvaren.
Informasjonsbladet er utgitt i samarbeid mellom Norsk Kultur- arv og Riksantikvaren. Bladet inngår både i Norsk Kulturarv håndbok om vedlikehold av tre- hus og i Riksantikvarens infor- masjon om kulturminner En be- tydelig økonomisk bidragsyter til arbeidet har vært American Express Filantropiske Fond.
Bladet er utarbeidet av Jens Treider.
Utgitt: august 1996 Nytt opplag: 2004.
Nytt opplag: 2008.
Trykk: DMT kommunikasjon AS
2
RIKSANTIKVARENS INFORMASJON OM KULTURMINNER Korrosjon eller rust vil med ti-
den oppstå på beslag og i renner av metall. Korrosjonshastigheten er avhengig av både temperatur, fuk- tighet og evt. luftforurensninger.
Blir det stående vann i renner og på beslag, korroderer de fortere.
Sink, og dermed også galvanisert/
varmforsinket stål, er mer utsatt for korrosjon enn kobber. Sink korro- derer 2-3 ganger så fort som kob- ber, og spesielt i kystmiljø er sink utsatt, hvis det ikke males.
Forebyggende tiltak
Rens takrennene hver vår og etter løvfallet om høsten. Kontroller at renner og beslag er i riktig stilling og at alle fester er solide og i orden.
Påse at det ikke er groper i beslag slik at vann blir stående. Små vann- dammer fører til at beslaget korro- derer langt fortere.
Det er viktig å få takvannet ledet bort fra huset. Bruk gjerne sesong- betonte hjelperenner vår og høst.
(Unngå svarte plastslanger!) Ned- løpsrør må ikke tilkobles husets drensledninger rundt fundamentene.
Ta av og til en runde rundt huset i regnvær og kontroller hvordan renner og nedløp fungerer.
Maling
Det er tradisjon både for malte og umalte takrenner og beslag. Maling blir brukt både av estetiske hensyn og for å beskytte metallet mot kor- rosjon. I utsatte områder langs kys- ten er det ikke uvanlig å male nedi takrenner og i tappstykkets bend.
Det er først og fremst sink som ma- les.
Sink som er malt fra før;Overflaten skrapes, stålbørstes og feies ren.
Det er bare los maling som skal fjernes. Deretter vaskes med salmi- akkvann og skylles med rent vann, dette kan evt. gjøres med forsiktig bruk av høytrykksspyler. Tilslutt males med linoljemaling.
Sink som ikke er malt fra før. Ny sink er fet og glatt og malingen fes- ter dårlig. Man kan la sinken stå ubehandlet et års tid. Da blir over- flaten mattere og malingen får bed- re heft. Før maling, børstes overfla- ten med en stiv kost, vaskes med salmiakkvann og skylles. Hvis man ikke kan vente med malerarbeidet, må sinkoverflaten avfettes og ets- grunnes før den males med en dek- kende linoljemaling.
Galvanisertstål behandles på sam- me måten som sink.
Reparasjon og utskifting
Ødelagte deler må skiftes ut. Hvis renner og nedløp ellers er i god stand, kan lokale skader repareres fagmessig av blikkenslager. Provi- soriske løsninger med fugernasser o.I. må unngas.
Skift både takrenne og nedløp hvis flere deler er ødelagt eller har kort levetid igjen. Spesiallagete ut- kast må beholdes i bruk eller mer- kes, lagres og benyttes som mal for kopiering.
Nedløpsrør har langsgående skjøter. Disse skal monteres vendt utover så de er lett synlige og lette å kontrollere. Ved eventuell frost- sprengning av rorene, er det skjøten som åpner seg.
Påse at takrennen har fall mot nedløp, 2-5 mm fall pr. Im. renne anbefales. Nåværende og mulige fremtidige setninger i bygningen må tas i betraktning når man plan- legger hvor mye fall rennene skal ha og hvor nedløpene skal plasse- res. Avstanden mellom rennekroke- ne tilpasses sperrene. Rennekrokene kan med fordel ha overliggende stag, særlig der rennen kan ødeleg- ges av ras fra taket. Da bor man samtidig vurdere å senke takrennen noe.
Dimensjonene på takrenne og nedløp må avpasses takflatene som skal avvannes. Bruk heller noe stør- re dimensjoner enn strengt nødven- dig, på renner og nedløp hvor ising er et problem. Små dimensjoner iser raskere enn større. Nedløp fra soloppvarmete takflater bor om mu- lig monteres på solsiden og ikke i skyggen.
Beslagsarbeid er krevende fagar- beid som bør overlates til gode håndverkere.
Bygninger uten takrenner
Det er ingen grunn til å montere ta- krenner hvis bygningen hittil har klart seg bra uten. Vurdér uansett hver tak- og veggflate for seg, det er ikke nødvendig å montere renner på alle takflater. Halvvalmer, kar- napper og arker er små flater som samler lite regn og hvor det også er vanskelig å få til et ryddig og diskiré nedløp.
Litteratur
Norges byggforskningsinstitutt, Byggforskserien
520.415Beslag mot nedbør,1986.
725.722Skader på takbeslag.
Årsaker og utbedring, 1986.
Drange. T, H.0. Aanesen, J. Bræn- ne:Gamle trehus,Oslo 1993.
Gundersen A. og D. Kjersmo:
Utvendig malerarbeid.Oslo 1993.
Gode råd om tak på eldre hus, Fortidsminneforeningen 1990.
Takrenner og beslag
3.5.5
Galvanisk korrosjon forekommer mellom ulike metaller. Direkte kon- takt eller avrenning fra et edlere metall vil tære på et uedlere. Av de vanlige tekkematerialene er kob- ber det edleste, deretter følger bly, jern, sink og til slutt aluminum.
Kobber vil altså tære på jern. Av og til er direkte kontakt mellom metaller uunngåelig. Da er ofte et mellomlegg av bly en god be- skyttelse. Selvom bly riktignok ligger midt i spenningsrekken og altså er edlere enn både jern og sink, blir blyoverflaten fort dekket av et passivt oksidbelegg som hindrer galvanisk korrosjon.
