Å lage lyd. En kvalitativ studie om trommesettets terapeutiske muligheter

Å lage lyd

En kvalitativ studie om trommesettets terapeutiske

muligheter

Forord

Denne masteroppgaven er slutten på en reise gjennom mitt studiet i musikkterapi. Først vil jeg gjerne takke alle mine medstudenter for tre fantastiske, lærerike, morsomme, utviklende, og mange andre beskrivende ord for denne opplevelsen jeg vil ha resten av mitt liv. Jeg er evig takknemlig for det klassekameratene mine har delt og inspirert meg for å bli en bedre musiker, terapeut og menneske. Takk skal dere ha. 


I forbindelse med denne masteroppgaven vil jeg takke:

- Veileder for for studien og teksten, førsteamanuensis Hans Petter Solli. Takk for din støtte, faglige og tålmodige veiledningen, tilstedeværelse og tillit.

- Norges musikkhøgskole for tydelige retningslinjer, god håndetring av tilretteleggelse og en velkommen og vennlig skole tilværelse.

- Alle kandidatene som deltok i studien.

Mye tid har gått til dette prosjektet og jeg vil derfor takke mine nærmeste som har stått sterkt ved min side ved gode og onde dager. En spesiell takk til foreldre og min bror som har alltid heiet på meg og gitt meg pågangsmot. Min største takk går til min samboer, og kjæreste, som har etter et år alltid ønsket mitt beste, hjulpet meg med prosjektet, støttet studiet og vært tålmodig gjennom denne lange prosessen.

Oslo, Juni, 2021

Sverre Haugland Dahlback

Summary

This study explores the drum kit's therapeutic potential in music therapy practice. Research has been done in relation to the master's thesis in music therapy through the study from the Norwegian Academy of Music. The focus is on the therapists' experiences of the drum set in music therapy. The method used is qualitative research and handling of data collection is based on phenomenologically inspired analysis procedure. The results can be summarized in four categories. The therapist's use of drum kits, flow, dare to make sound and interaction.

These findings are discussed against the theory of the drum set in music therapy, music therapy and the reflection made from the data analysis. The study sheds light on the drum kit's therapeutic possibilities via a review of three therapists' experiences and experiences in the use of drum kits in music therapeutic practice and concludes that the drum kit has

several therapeutic possibilities with different clients in music therapeutic practice. The context of the study is seen as a general overview for music therapists when drum kits are used in music therapy, and wants to shed further light on the exploration of the instrument in clinical use.

Keywords: music therapy. drum kit, rhythm, percussion therapeutic change, relationship,

flow, social awareness

Sammendrag

Denne studien utforsker trommesettets terapeutiske mulighet i musikkterapuetisk praksis.

Forskning er gjort i forhold til master oppgave i musikk terapi gjennom studiet fra Norges musikkhøgskole. Fokuset er å se på terapeutenes opplevelser av trommesettet i

musikkterapi. Metoden brukt er kvalitativ forskning og håntering av datainnsamling er basert på fenomenologisk inspirert analyseprosedyre. Resultatene kan oppsummeres i fire kategorier. Terapeutens bruk av trommesett, flow, tørre å lage lyd og samspill. Disse

funnene drøftes opp mot teori om trommesettet i musikkterapi, musikkterapi og refleksjonen gjort fra data analysen. Studien setter lys på trommesettets terapeutiske muligheter via en gjennomgang av tre terapeuters opplevelser og erfaringer i bruk av trommesett i

musikkterapeutisk praksis og konkluderes at trommesettets har flere terapeutiske muligheter med forskjellige klienter i musikkterapeutisk praksis. Studiens sammenheng ses som et generelt overblikk for musikkterapeuter når det brukes trommesett i musikkterapi, og ønsker å belyse videre for utforsking av instrumentet i klinisk bruk.

Emneord: musikkterapi. trommesett, rytme, perkusjon terapeutisk endring, relasjon, flow,

sosial bevissthet

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INNLEDNING………

1.1 Bakgrunn for valg av tema………

1.2 Problemstilling………..

1.3 Begrepsavklaring……….

1.4 Litteratursøk………..

1.5 Disposisjon av teksten………

2. METODE

2.1 Valg av metode………..

2.2 Fenomenologi og hermeneutikk………

2.3 Datainnsamling………

2.3.1 Semi-strukturert intervju………

2.4 Analyse av datamaterialet………

2.4.1 Utvalg av data………

2.4.2 Valg av analyse metode………

2.5 Analyseprosessen……….

3. TEORI

3.1 Trommesettets historie……….

3.1.1 Første rytmeinstrument………

3.1.2 Første trommesett……….

3.1.4 Trommesettet i dag………

3.2 Trommesett i musikkterapi………..

3.2.1 Forskning og klinisk bruk………

3.2.2 Rytme og perkusjon……….

3.3 Musikkterapi og andre relevante teorier

3.3.1 Musikkterapi………..

3.3.2 Menneskesyn……….

3.4.1 Flow………..

3.4.2 Vitalitetsaffekter og intersubjektivitet………

4. RESULTAT………

4.1 Terapeutens bruk av trommesettet………

4.1.1 Selve trommesettet……….

4.1.2 Metodikk………..

4.1.3 Egen bruk……….

4.2 Flow………

4.2.1 Vanskelighetsgrad……….

4.2.2 Tankevirksomhet………

4.2.3 Tilgjengelighet………

4.3 Lag lyd………

4.3.1 Tørre å lage lyd……….

4.3.2 Få ut følelser……….

4.3.3 Emosjonsregulering……….

4.3 Samspill……….

4.4.1 Låter og improvisering………..

4.4.2 Gi plass………

4.4.3 Identitet………

5. DRØFTING

5.1 Trommesettets dør til flow………

5.2 Lag og reguler lyd ……….

5.3 Ansvar og identitet..………..

5.4 Terapeuten og trommesettet……….

5.5 Avsluttende drøfting………..

6. OPPSUMMERING……….

7. LITTERATURLISTE………

8. VEDLEGG……….

1. INNLEDING

1.1 Bakgrunn for valg av tema

Jeg begynte å spille på trommesett da jeg var 16 år gammel. Kort etter oppdagelsen av instrumentet fant jeg meg selv oppslukt av å spille trommesett. Å være oppslukt i et instrument kaller mange for å havne i flyt-sonen. Denne flyt-sonen havnet jeg ofte i når jeg jeg satt bak trommesettet, om det var i garasjen, band-lokalet eller på scenen, og denne opplevelsen var en av grunnene til å ha en karriere innenfor musikk. Etter mange gode og tunge dager på øvingsrommet med trommesettet har mitt forhold til instrumentet endret seg betraktelig. Jeg har blitt mindre naiv og mer bevisst på mine egne evner, men viktigst av alt; det er like spennende å utforske rytmen trommesettet for frem i meg. 


Jeg har erfart å spille i et band, improvisere på jam kvelder, og fått lære bort det jeg kan på trommesett. Etter at jeg begynte på musikk og helse i fikk jeg et annet perspektiv på bruk av trommesett. Gjennom studiets praksis har jeg fått mulighet å spille trommer for fengsel innsatte, spilt i band og lært bort trommesett til ungdom i forbindelse med barnevernet og i min siste praksis improvisert med pasienter på psykiatrisk mottak. Disse møtene har gitt meg erfaringer,

observasjoner og meninger om trommesett i musikkterapeutisk praksis og har inspirert meg til å forske nøyere på trommesettets terapeutiske muligheter. Derfor valgte jeg temaet trommesett i musikkterapi.

En annen grunn for valg av temaet er at det er relativt lite undervisning om trommesett i

musikkterapi studiet. Jeg føler at ved å forske på dette tema kan jeg ytterlige belyse musikkterapi miljøet og interesserte. På grunnlag av min erfaring i å spille trommesett, dens bruk i praksis og observasjon av lite undervisning av instrumentet i musikkterapi faget håper jeg å finne et kunnskaps hull i område; trommesett i musikkterapi.

1.2 Problemstilling

Teamet er ganske vidt selv det omhandler et instrument. Fokuset mitt var å forsøke å danne et helhetlig bilde på trommesettet i musikkterapi. Etter et litteraturstudie gjort i høstsemesteret om trommesett i musikkterapi fikk jeg innsikt i hva som har blitt undersøkt. Samarbeid mellom meg og min veileder resulterte til å fokusere på opplevelser fra musikkterapeuter med erfaring i bruk av trommesett i musikkterapi. For å få mest mulig data ut av terapeutene om trommesettets

terapeutiske muligheter formulerte jeg følgende problemstilling slik:

Hvordan brukes trommesett i musikkterapeutisk praksis, og hvilke terapeutiske muligheter gir dette instrumentet for klient og terapeut?

Tre musikkterapeuter med erfaring i bruk av trommesett i musikkterapeutisk praksis ble som intervjuobjekter.

Litteratursøk

Litteratursøk ble gjort gjennom søkemotoren Oria og Google Scholar. Søkeordene jeg benyttet meg av var:

-

- «Rhythm» and «Music therapy» or «Health» or «History»

-

Mine valgkriterier for relevant litteratur begynte simpelt med at det skulle være vitenskapelige tekster. Etter å finne artikkelen «Drum Set Training in Music Therapy: A Resource for Students, Clinicians, and Educators»

av Bill Matney (2020) åpnet det opp for en rekke litteratur om trommesett og temaer knyttet til trommesett i musikkterapi.

Får å få tilgang til noe av artiklene brukte jeg vpn adressen til Norges Musikkhøgskole og søkte på artiklene via Oria.

Disposisjon av tekst

Først skal jeg gjøre rede for min forskningsdesign og metode i masteroppgaven. I neste kapittel skal jeg presentere teori og litteratur vesentlig for å besvare problemstillingen. Deretter legger jeg fram resultatet av data innsamling og drøfter over dataen med presenterte teorier og refleksjoner. Til slutt oppsummerer jeg studiet og legger frem min besvarelse av problemstillingen

1.3 Begrepsavklaring

For å forstå hvordan trommesettets terapeutiske muligheter er det viktig å definere begreper som vil ofte gå igjen i teksten. Musikk, musikkterapi, beat, groove og andre begreper skal avklares sånn at det gjør det mulig lettere for en full forståelse av tekstens mening.

Musikk

I denne teksten forstås musikk ut ifra at alle mennesker har musikalske elementer i sin væremåte og

dermed evnen til å oppleve musikk. Dette perspektivet bygges på bondes teoretiske modell (Bonde,

2009, s30), begrepet «musicking» (Small, 1998), og Ruuds (2017) fire kategorier som beskriver

opplevelsen av musikk for et individ. Disse kategorien er en relevant beskrivelse på hvordan musikk kan være betydelig for en person.

«Det personlige rom» omhandler personens nærmeste tilknytninger. Det innebærer nære omsorgspersoner som for eksempel vuggesang fra sin mor. Denne dimensjonen i oppfattelse av musikk omgår menneskets selvstendige identitet i musikken.«Det sosiale rom» betegner

opplevelsen av musikk i sosiale nettverk. Det innebærer sosial identitet, tilhørighet og identifikasjon med en gruppe. «Tidenes og stedets rom» handler om tilhørighet til sted og tidsbestemte hendelser.

Som f. eks 17.mai, bursdager og julaften.«Det transpersonlige rom» handler om store emosjonelle opplevelser knyttet til musikk. Som f.eks opplevelse av guddommelighet, og/eller fullkommenhet.

Jeg har også et biologisk filosofisk perspektiv som forklarer fenomenet musikk som en utvikling av vår evne til å kommuniserer via lyder og bevegelser. Neurologen Are Brean belyser kort hvordan musikken oppstod hos mennesker, fra våre tidligere slektede arter:

«Allerede tidlige menneskeaper, for nesten 20 millioner år siden, må ha hatt en form for kommunikasjon med differensierte lyder. De må ha brukt variasjoner i tonehøyde, rytme og klang

for å oppnå dette – og slik utviklet en tidlig «musikalitet», det som er grunnsteinen i vår emosjonelle respons på musikk» (Brean, Skeie, 2019, s 32)

Even Ruud skriver at «hvordan vi opplever musikk og hvordan musikk virker på oss er avhengig av vår musikalske bakgrunn, påvirkning, musikken vi selv ha valgt å bruke og den situasjonen vi opplever musikken innenfor» (Ruud i Aasgaard, 2006, s21). For noen er musikk lite viktig, men for andre er det helt essensielt for god livskvalitet. Musikk kan begynne så tidlig som vuggesang. Det kan hjelpe å lære språk via sanger om alfabetet. Musikk markerer dager som f.eks bursdager, nasjonaldager og juleaften. Musikk brukes til å bevegelse som dans. Musikk brukes også i begravelser. Vi bruker musikk til mange menneskelige aktiviteter. Musikk er sosialt men også personlig. Bonde (2009) skriver at:

«Musikk er et kognitivt fenomen, og følelser er en del av kognisjonen. Øret, kroppen og hjernen utfører et komplekst samarbeid i forhold til opplevelsen og forståelsen av musikk, og hjernen

fungerer i denne prosessen som kommandosentral.» (Bonde, 2009, s45)

Musicking

Begrepet musicking er betegnelse på måten en deltar musikk på. Den tradisjonelle måten å beskriver musikk på er at det er noe og de som skaper musikk spiller musikken. Dette synet på musikk setter det i substantivs-form, og gir et perspektiv på at et musikk er noe som skapes og fast gjøres. Small (1998) utvider denne forståelsen ved å se på musikk i verb-form. Musikk kan oppleves og det er vår oppfattelse som er «gjøren» av musikk. Dette gir muligheten for lyttere og være musikeren, for når man oppfatter musikk, er man i akten av tolke det som musikk. Denne tolkingen er en form for å delta i musikken, og bidrar med å gjøre det til musikk (Ibid). Uten tolkeren finnes ikke musikk, og det er denne forståelsen vi kan se på den fremførende og lyttende mennesket som likeverdige musiserende mennesker. Dette er et perspektiv jeg går ut ifra når jeg tolker musikkterapeutiske erfaringer dataen jeg har samlet viser.

Musikkterapi

Musikkterapi er er en behandlingsform som bruker musikk for å fremme helse til forskjellige brukergrupper. Norsk musikkterapi har en humanistisk tradisjon (Ruud, 2008) og i min forsking forstår jeg musikkterapi etter Even Ruud sin definisjon: ”Musikkterapi er bruk av musikk til å gi mennesker nye handlemuligheter” (Ruud, 1990, s 24)

For å forstå trommesett sine terapeutiske muligheter vil jeg først definere hva helse er i mitt og norsk musikkterapi tradisjon sitt syn. Ruud (2009) skiller mellom helse på to forskjellige måter.

Hvis dårlig helse er et fravær fra vår normaltilstand kan musikkterapi være et verktøy for å reparere og fjerne symptomer. Dette blir noe Ruud beskriver som en mekanisk tilnærming til helse. Målet blir å finne feil og dermed reparere. Det er et naturvitenskapelig syn på velvære også kalt patologi (sykdomslære). Vi kan også se på helse som en ressurs. En mer humanistisk tilnærming til

menneskets velvære. Det vil si at isteden for å fokusere på det «syke» og forsøke å fikse problemet, så retter man fokuset til å styrke individets ressurser. (Ruud i Aasgaard, 2006) Til slutt

oppsummerer Ruud begrepet helse slik:

«Helse er det samme som «livskvalitet». Og livskvalitet kunne igjen forstå som noe som handler om et godt følelsesliv, gode mestringsferdigheter i livet, gode sosiale kontakter og relasjoner til andre, samt opplevelser av mening og livssammenheng i tilværelsen» (Ruud i Aasgaard, s21, 2006)

Metode

I dette kapitlet skal jeg gjøre rede for bakgrunn av valget for forskningsdesign og metode, vitenskapsfilosofisk og teoretisk tilnærming, innsamling av data, analyseprosessen, min rolle i forskningen, og refleksjoner over valgt metoden

Valg av design og metode

I denne studien ønsket jeg innsikt i terapeutens opplevelser og meninger om trommesettets terapeutiske muligheter i musikkterapi. Ut i fra dette valgte jeg metoden kvalitativ forsking, som karakteriseres som å forsøke å forstå verden gjennom intervjuobjektet (Brinkmann, Kvale, 2010).

Problemstillingen gir et forskningsspørsmål som går ut ifra terapeutens opplevelser av trommesett i musikkterapi. Forskning i følge Thornquist (2003) må være gjenstandspesifikk. Det vil si at

forskning må tilpasses til fenomenet som undersøkes. Thornquist poengterer: «det er allmenn enighet blant filosofer og vitenskapsteoretikere om at forklaringstyper må tilpasses de fenomener som undersøkes. Ettersom det fins vesenforkjellige fenomener i verden, kan en verken forklare dem eller nærme seg dem metodisk som om de var like» (Thornquist, 2003, s198). Oppsummert

gjennom valgt forskingsdesign og metode ønsker jeg å forstå terapeutenes opplevelses- og

meningsverden. (Thornquist, 2003). Dette er grunnlaget for valget av kvalitativ forskningsdesign.

Som beskrevet over skal jeg intervjue tre musikkterapeuter og gjennom deres fortellinger skal jeg gå i dybden av deres opplevelser og tolke meningen som fremstilles i dataen. Derfor går kvalitativ forskingsdesign framfor kvantitativ forskningsdesign,

Fenomenologi og hermeneutikk

Jeg valgte å tolket dataen samlet gjennom en fenomenologisk tilnærming. Fenomenologi er en erfaringsorientert tradisjon som fokuserer på en kvalitativ oppfattelse av erfaring og kunnskap (Thornquist, 2003, s14). Mitt fokus er informantenes opplevelse av trommesettet i

musikkterapeutisk praksis og dette skal komme frem i forskningen. I fenomenologisk tilnærming

skal man forsøke å legge sin forsfortåelse til side og å la fenomenet som skal forskes på komme

frem naturlig (Ruud, 2005; i Kristiansen, 2013). Thornquist beskriver fenomenologien som: «…å

formilde respekt, for det konkrete som konkret, og legger vekt på fyldige, erfaringsnære, og

kontekstualisere beskrivelser.» (Thornquist, 2003, s 86). Den måten å fjerne sin forforståelse i

forståelsen over et fenomen kan beskrives Husserls begrep, epoché, som er oversatt som «å sette

parentes» (Thornquist, 2003, s86). Det vil si at man setter sin forforståelse i parantes og dermed tar

avstand fra egeninteresser til fenomenet som forskers på. (Thornquist, 2003)

Hermeneutikk, også omtalt som fortolkningslære, ser mennesket som et «forstående og fortolkende vesen (Thornquist, 2003, s 15). Siden jeg ønsker å skaffe en forståelse fra meninger og fenomener i fortellingene til terapeutene, har jeg en forforståelse jeg ikke kommer bort i fra når jeg analyserer data. Det er viktig å erkjenne denne forforståelse forskeren ikke kommer bort i fra når man skal finne mening og fenomener i subjektive fortellinger.

Data innsamling

Innsamling av data forgikk vårsemesteret 2021 og jeg skal følgende gjøre rede samlet datamaterialet og hvordan det ble samlet inn.

Semi- strukturert intervju med lydopptak

For å samle inn terapeutenes opplevelser av trommesettet i musikkterapi valgte jeg en fleksibel intervju metode for å tilpasse meg til hver enkel kandidat for å maksimalisere opplevelser i besvarelsen deres. Semi- strukturert intervju ble derfor valgt som innsamlingsmetode. Denne metoden har en fleksibel måte å intervjue på ved å tilpasse seg til intervjuobjektet sine fortellinger (Brinkmann, Kvale, 2010).

Med dette stilte jeg spørsmål i forskjellig rekkefølge og knytte individuelle spørsmål i forholde til kandidatenes fortellinger. En konsekvens av denne tilpasningen til kandidatenes fortellinger fjernet jeg et spørsmål fra intervjuguiden da det ble et uvesentlig spørsmål i forhold til deres opplevelser.

Intervjuene fant sted via tjenesten Zoom, på Norges musikkhøgskole og på en av kandidatens kontor. For dokumentasjon av dataen tok jeg lydopptak fra en bærbar lydopptaker. Jeg fikk ingen problemer i lydopptakene gjort. Transkriberingen ble gjort ved å lytte på opptakene og notere ord for ord ned i programmet Pages på Mac.

Analyse av datamaterialet

Utvalg av data

Etter å transkribert ca 6900 ord (med fradrag fra mine spørsmål) hadde jeg, i forhold til tema og antall kandidater, overraskende mye datamaterialet å velge imellom. Jeg gjorde derfor et utvalg av dataen som var mest relevant for problemstillingen. Flere hadde noe like opplevelser og meninger av trommesettets terapeutiske muligheter og valgte derfor å belyse de mest beskrivende svarene av fenomenet som ble presentert. Jeg vurderte å legge vekk et tema fra dataen som omhandlet

terapeutens egen bruk av trommesettet, men endte opp å beholde det for å danne mer helhetlig bilde

av trommesettet terapeutiske muligheter. Problemstillingen ønsker å besvare trommesett i musikkterapeutisk praksis, men å få et innblikk i personlig bruk av instrumentet følte jeg belyste dens terapeutiske mulighet i musikkterapi.

Valg av analyse metode

Jeg valgte å bruke tematisk analyse for å tolk min datainnsamling. Tematisk analyse blir brukt når man identifiserer, analyserer og rapporterer mønstre (temaer) i data (Braun, Clarke, 2008). Denne metodene egner seg for mitt kvalitative studie fordi den gjør det mulig å utforske eksplisitte og implisitte mønstre av mening i data. (ibid) I fortellingen jeg samlet fra kandidaten har jeg

identifisert punkter og utviklet de som temaer. Disse temaene har vært en måte å finne fenomener og meningsinnhold i datamaterialet.

Analyseprosessen

Tematisk analyse har fem kronologiske faser når man analyserer data. (Braun & Clarke, 2008) Denne guide begynner med å legge merke mønstre av mening og notere seg potensialet relevant til problemstillingen, og dette kan også forekomme under data innsamlingen. (Braun & Clarke, 2008, s86).

Fase 1: Gjør deg kjent med ditt datamaterialet

Etter data innsamling er det viktig at «du setter deg inn i datamaterialet ved å lese igjennom data gjentatte ganger og på en aktiv måte; lete etter mening, mønstre og så videre» (Braun &Clarke, 2008, s87). Når jeg transkriberte lydopptakene brukte en funksjon i Pages kalt kommentar og la til ideer når dataen viste potensielle mønstre og interessante utsagn. Ideelt skal man lese igjennom datamaterialet en hel gang før man begynner å kode, da dine ideer og bemerkelser av mulige mønstre vil komme til syne mens man leser (ibid).

Fase 2: Generere innledende koder

Etter å ha gjort deg kjent med dataen og lagd en liste over ideer om hva som er av interesse i

forhold til problemstillingen og potensielle mønstre, begynner man på fase 2. I denne fasen skal

man kode som beskrives som: «Codes identify a feature of the data (semantic content or latent) that

appears interesting to the analyst, and refer to ‘the most basic segment, or element, of the raw data

or information that can be assessed in a meaningful way regarding the phenomenon» (Boyatzis,

1998, s63, I Braun &Clarke, 2008, s87). Min koding var å samle ord som gikk igjen, og disse

ordene tilhørte tema eller et fokus. For eksempel ordet gøy ble lagt til som en emosjon, og dette var basisen for utvikling av et tema følelser som jeg senere forandret.

Fase 3: Søke etter temaer

Denne fasen begynner etter alt av data har blitt kodet, og du har identifisert disse kodene (eksempel:

ordet gøy) over hele settet med dataen (Braun &Clarke, 2008). Denne fasen går ut på å samle de forskjellige kodene til potensielle temaer (eksempel: ordet gøy, til temaet følelser) og samle andre koder som kan passe inn i de potensielle temaene (ibid, s89). Etter denne prosessen stod jeg igjen med flere temaer og sub-temaer. Som gitt eksempel, temaet følelser ble delt opp sub-temaet negative og positive følelser.

Fase 4: Gjennomgang av temaer

Fase fire raffinerer man temaene lagt frem. Etter nøye gjennomgang vil man ofte oppdage at noe av temaet ikke er temaer (Braun &Clarke, 2008). Et eksempel var mitt subtema negative følelser, som ikke hadde nok data. Denne fasen har to nivåer der man overser og raffinerer sin foreløpige temaer.

Nivå en gir ut på å gjennomgå teksten der kodingen ble notert og se på om dette danner et tema.

Fase to går ut på se helheten i tema i forhold til tekten: «At this level, you consider the validity of indivi- dual themes in relation to the data set, but also whether your candidate thematic map

‘accurately’ reflects the meanings evident in the data set as a whole.» (Braun &Clarke, 2008, s91).

Fase 5: Definere og navngi temaer

Etter man har fått kartlagt temaene i forhold til data skal man definere og redefinere temaene (Braun

&Clarke, 2008, s 91). Dette vil si å finne essensen av temaet, og hva temaet prøver å vise frem (ibid, s 91). Et eksempel av mitt tema få ut følelser som etter hvert ble kalt å tørre å lage lyd.

Fase 6: Produser rapporten

Siste fase begynner når man har utarbeidede, ferdiglagde temaer. Det viktigste med denne fasen er å

klargjøre dine temaer og data den presenterer best mulig for leseren. (Braun &Clarke, 2008) Man

kan se at jeg tilfører små beskrivende tester før data blir presenter. I denne teksten forklarer jeg

temaet og videre gjør rede for eller leder opp til utsnitt fra dataen. For hvert tema er det en til tre

utsnitt som viser til en sammenheng med tema og et mening som jeg har plukket ut verdi for å

drøfte over for å besvare problemstillingen.

3. TEORI

3.1 Trommesettets historie

Rytme instrument sin opprinnelse

De første rytme instrumentene ble trolig utviklet fra jakt våpen fra forskjellige stammer i Afrika.

(Blades 1992) Et eksempel er steinmalerier fra Sør-Afrika som viser mennesker spille trommer på sine skjold. (Ibid) En annen steinmaling viser enkelt forklart en musikeren, som sitter foran en rekke med dansere, slå med en pinne på strengene til jakt buer. (Ibid) Ut i fra denne ritualen av å spille på sine jakt våpen, mens resten av stammen danset, ble de første rytme instrumentene lagd.

De eldste instrumentene funnet var av typen idiofoner. Idiofoner er et instrument som skaper lyd vibrasjonen fra selve instrumentet uten og bruke luft, strenger, membraner eller elektrisitet (https://

en.wikipedia.org/wiki/Idiophone).

Første trommesett

Instrumentet trommesett som en enhet ble først populært anvendt i New Orleans på 1920 tallet.

(Matney, 2020) I Tyrkia og andre land siden 1300 tallet hadde militæret, korps og sirkus funnet en løsning for å sette sammen perkusive instrumenter for å bemannes av én person (Blades, Cook, 2006). Ideen at skarp trommeslageren kunne også spille stortromme med en fot pedal kom i midten av 1800 tallet og derfra begynte man å eksperimentere hvilke muligheter perkusjonisten hadde (Porter, Ullman, 1992).Trommesettet ble først referert som «Trap set». I New Orleans der ragtime ble utviklet begynte man å inkludere «trap set» i bandet, som hovedsakelig framførte på natt klubber og bordeller. Deretter utviklet trommesettet seg fra sjangere som «jazz, stor band musikk, be-bop, hard bop, free jazz, cool jazz, fusion, og andre sub sjangere» (Breithaupt, 2007, i Matney, 2020, s 3).

Trommesettet i dag

Trommesett i dag blir brukt i mange forskjellige sjangere og, etter min mening, et fortsatt populært instrument. Det har utviklet seg gjennom de forskjellige sjangerene og teknologisk innovasjon.

(Matney, 2020) Nå finnes det skarp trommer, tammer og cymbaler spesielt lagd for en sjanger som

for eksempel Heavy Metal. Elektrisk trommesett er også mye anvendt, og i digital musikk (Trance,

Dance, Techno) blir elektrisk trommesett ofte brukt live. En stor fordel til elektrisk trommesett er

dens tilgjengelighet til lydene som kan programmeres inn til hver pad, og dens mobilitet.

Beat og groove

Beat er et engelsk ord som blir brukt til å beskrive et rytmisk ostinat. Groove beskriver følelsen beaten gir. Hvis beaten varierer noteverdiene, men holder på det som får kroppen til å bevege seg kan det kalles for beatens groove. Et eksempel er shuffle beaten i «Rosanna» fra Toto. Dens groove kommer av alle de små detaljene trommeslageren gjør som setter sammen beaten. Til slutt er det den kvaliteten, som gjør beaten bemerkelsesverdig og populær, som kan bli beskrevet som groove.

Solli (2008) referer til Pressing (2002) som, på en måte, beskriver groove slik:

From a cognitive point of view, groove can be said to form a "kinetic framework for reliable prediction of events and time pattern communication" (Pressing, 2002, s285, I Solli, 2008, s74).

Trommesettets struktur

Instrumentet trommesett består tradisjonelt av en hi-hatt, skarp tromme, to tammer, gulv tam,

basstromme, ride cymbal og en crash.

Bilde hentet fra nettsiden: https://www.oslo-musikk.no/artikler.php?nid=89

3.3 Trommesett i Musikkterapi

Forskning og klinisk bruk av trommesettet

Trommesettet har ikke mye litteratur om dens bruk i musikkterapuetisk praksis. Matney (2020) har samlet litteratur om trommesettet bruk i forskning og klinisk praksis og viser at trommesettet har blitt brukt for å bedre klientens «Active attention, movement, body awareness, emotional

expression, personal awareness, sensory engagement, communication, social awareness, and aesthetic experience» (Matney 2016, i Matney 2020, s 1).

De som har fokusert på trommesett i sine studier er; Witt and Steele (1984) brukte trommesettet for å fremme kropps kontroll og bevegelse til en gutt med funksjonshemning. Steele (1984) brukte også trommesettet for å fremme bevegelse hos klienter med funksjonshemning. Kaser (1984) gjorde et case der en mann i fengsel for seksuell mishandling brukte trommesett for å fremme

«kroppsbevissthet, selvbevissthet, virkelighets orientering» (Matney, 2020, s 2)

I «Shut up and Play» (Solli, 2008) følger vi en musikkterapeut som brukte trommesett i

improvisasjoner med en mann med schizofreni som spilte gitar. I caset «Listening to emptiness - an extreme variation» (Pedersen, 1997) følger vi en mann med schizofreni som spiller på trommesett, etter et ønske og tro om å bli så god som trommeslageren i Led Zeppelin, sammen med

musikkterapeuten på piano. Caset « Popular Musical Styles in Nordoff-Robbins Clinical Improvisation» (Aigen, 2001) handler om en gutt med utviklingshemmelse som, foreslått av en musikkterapeut, bruker trommesett for å fremme sin fysiske, kognitive og sosiale helse. (Matney, 2020)

I Matney (2020) viser han hvordan man bruke trommesett i musikterapi og argumenterer hvorfor økt kunnskap om trommesettet vil gi terapeuten større tilrettelagt terapeutisk mulighet for klienten:

«Regardless of the method used or outcome intended, a clinician’s knowledge of, and musicianship

on, the drum set can enhance how the therapeutic process is conducted. Competence on drum set

can translate into richer experiences and a greater range of therapeutic options in the moment. A

clinician can expand their ability to teach, model, and engage through the drum set if they understand the musical potential of the instrument» (Matney, 2020, s??)

3.3 Rytme og Perkusjon

3.3.1 Rytme

Rytme er en essensiell del når man bruker trommesett i musikk terapi og det er relevant å se på hvordan rytme påvirker oss. Rytme vært med oss mennesker over lang tid, som sagt var de første instrumnetene trolig rytme basert. Brean og Skeie (2019) gir her et lite innblikk i hvordan rytme har vært med oss siden vi ble homo sapiens:

«Helt siden mennesket oppsto som art, og frem til dagens trance-musikk, har rytmer knyttet oss sammen under ritualer og religiøse seremonier. Nietzsche formulerte det presist: «Vi lytter til

musikk med musklene» (Brean, Skeie, 2019, s???)

I et biologisk perspektiv har vår sans for rytme mye med presisjon i jakt og overlevelse å gjøre, men også i vår sosiale liv (Blades, 1992). Rytmisk timing forekommer i vårt språk og i våre sosiale bevegelser, som for eksempel humor, dans, drama og musikk. En grunn til at rytme er så universielt, og derfor spredt tverrkulturelt, er vår evne til å finne struktur, og på en annen måte verdier, når vi navigerer i verden (Brean, Skeie, 2019). Ved å ha relativt god rytme, har man god presisjon, og dermed jakter mer effektiv. Og utnyttelsen av presisjonen og vår sans av rytme som struktur ble overført til sosiale begivenheter. En grunn til dette fenomenet er seksuell seleksjon; en jeger med god rytme, har god presisjon, og kan derfor være en god egenskap man leter etter i en make. Dette kan forklare hvorfor jegere slo på sine jakt våpen, for å illustrere for det motsatte kjønn sin styrke og presisjon (Blade, 1992, Brean, Skeie, 2019).

3.3.2 Perkusjon

Matney (2015) gjorde en litteratur studie om perkusjon i musikkterapi og fant ut at «i terapi har

perkusjon instrumenter blitt en viktig og pålitelig modalitet i musikkterapeutisk pedagogi, klinisk

praksis, og i book publiseringer» (Ibid). Han lister opp tre temaer som var de mest vanlige i

litteraturen om perkusjon i terapi: sosial, oppmerksomhet, og uttrykk.

Litteraturen viser at perspektivet man har på perkusjon i terapi er at det fremmer sosialt samhold og sosial interaksjon (Ibid). To studier som Matney fant gir en innblikk på sammenhengen mellom

«perkusjon, synkronisering og sosial interaksjon». (Ibid, s14)

Videre viser Matney (ibid) til oppmerksomhet som den andre mest noterte terapeutisk funksjonen i litteraturen. Oppmerksomhet i artiklene funnet var ofte i undertemaer som «selvbevissthet, selvtillit, kroppsbevissthet, sosial-bevissthet, og miljø-bevissthet (environmental awareness)» (Ibid, s15)

Musikkterapi

Norsk musikkterapi sin holding i klient og terapeut relasjonen er inspirert av Rovsjords (2008) teori ressursorientert musikkterapi, som er teorien om at klienten har egne ressurser for å fremme sin livskvalitet. Terapeuten sin holding og syn på mennesket er da vesentlig for at klienten skal utnytte sine egne ressurser. Ressursorientert musikkterapi har sine røtter fra filosofien empowerment, positiv filosofi og salutogenese. (Rolvsjord, 2008)

Denne teorien var relevant når jeg tolket data fra musikkterapeutene jeg intervjuet. Siden denne holdingen til klienten er populær i Norsk musikkterapi var det viktig for meg å vite at

musikkterapeutene kan lene seg mot denne teorien når de bruker trommesett for terapeutisk endring.

Det er også et perspektiv jeg har når forholde meg til hvordan man kan oppnå terapeutisk endring for klienter.

Enda en tilnærming i musikketerapien er den relasjonelle tilnærmingen (Trondalen, 2008).

Musikkterapi er ikke en behandling der musikk er medisin tilført til klienten, men behandling der musikkterapeuten bruker musikk sammen med klienten for å oppnå terapeutisk endring. Det er i denne akten der terapeut og klient samarbeider gjennom musikk for å utforske ens ressurser og ønsker for å fremme sin egen livskvalitet (Ruud, 2008). Dette samarbeidet skaper «en relasjon bygget på respekt, tillit og anerkjennelse der musikken fungerer som en ramme og agent for terapiprosessen» (Trondalen, 2004; Kristensen, 2013, s22)

Mennskesyn og objekter

Et vikitg perpsektiv for å forstå terapeutiske muligheter i musikkterapeutisk prakis er at mennesker er et verdisøkende vesen (Ruud, 2008, Peterson, 2013). I et biologisk perspektiv er det en del av vår evne til å finne mønster når vi navigerer omverdenen (Brean, Skeie, 2019). Simpelt forklart

kommer dette av at vår bevisst og underbevissthet leter etter verdier relevant for ens overlevelse

(Peterson, 2013). Men mennesker er mer enn et biologisk determinert vesen programmert for å sørge for ens overlevelse, vi leter etter mening i våres liv og det kan resultere til biologisk kontraproduktive handlinger (ibid).

Gibson (1975) så forholdet mellom den subjektive og objektive verden som i samhandling med hverandre. Begrepet «affordanse» konstruert av James Gibson forklarer hvilke muligheter objekter har, og disse mulighetene oppstår fordi vi er verdiøkende mennesker (Peterson, 2013). Derfor er det vanskelig for oss å se objekter uten en verdi, det er nesten en umulighet. Et godt eksempel er hvis man sitter i et transport middel i en høy hastighet og man ser ut av vinduet; hvis man prøver å ikke fokuserer på noe, vil øynene automatisk fokuserer den objektive verden (busker, trær, fjell). Dette er fordi vår persepsjon er biologisk bygd for å finne verdier i omverden, og dette skjer før man er bevisst over den eventuelle verdien funnet (ibid). Dette er relevant for å forstå trommesettet som ikke er et objekt, men et objekt vi finner verdi i om vi vil det eller ikke. Verdien trenger ikke å omhandle musikk, men objektets overførte betydning kommer fra en sosial forståelse av at det er et instrument med potensial (affordance) i musikk. Også er det relevant for måten jeg ser på

trommesettets tilstand; et eid objekt kan representere ens mentale tilstand (ibid). Det blir relevant for hvordan trommesettet blir brukt i musikkterapeutisk praksis.

Flow

Begrepet flow eller flyt ble nevnt av to kandidater jeg intervjuet. Flow er et begrep som først ble brukt av sosialpsykologen Mihály Csíkszentmihályi og er betegnelsen på når man er så oppslukt i en aktivitet at man blir ubevisst på tid og sted (Nilsen, 2010). I dette tilfellet, når man spiller på trommesett kan dette være altoppslukende og noe du er 100 % fokusert på. Dette fenomenet kalte Csíkszentmihályi for flow, som oversettes som flyt. Her er en beskrivelse for flyt av

Csíkszentmihályi: ”Your concentration is very complete. Your mind isn’t wandering, you are not thinking of something else; you are totally involved in what you are doing... Your energy is flowing very smoothly. You feel relaxed, comfortable and energetic”(Csikszentmihalyi1991,s53, I Nilsen 2010, s25).

Vitalitetsaffekter og intersubjektivitet

For å forstå menneskets emosjonelle respons på musikk går jeg gå ut ifra utviklingspsykologen Daniel Stern teori om vitalitets affekter. (2010) Ordet vitalitet defineres som livskraft, å være vital;

ha livsglede, levedyktighet (https://snl.no/vitalitet). Affekt er betegner en «persons umiddelbare

emosjonelle reaksjon på noe, eksempelvis at man opplever noe positivt eller negativt» (https://

snl.no/affekt). Stern slår til sammen disse to ordene for å beskrive psykologiske, subjektive fenomener som oppstår når man opplevelser dynamiske hendelser (ibid). Stern deler hvor vi opplever vitalitetsaffekter i fire former: Bevegelse (som er primær og inkluderer mentale

bevegelser), Tid (som skapes), rom, intensitet/kraft, Intensjon. (Johns, 2012) Disse vitalitetsformene er vesenetlig for å forstå «kunnskap om betydningen av intersubjektive prosesser for psykisk helse og positivt utall for terapi» (Johnsen, 2012, s). Det intersubjektive er prosesser som skjer mellom to subjekter (Stern, 2010), og i disse prossense vise ser meta-analyser en «betydelig helseeffekt av psykoterapi og at den sterkeste sammen- hengen mellom prosess og utfall av terapi er knyttet til den terapeutiske relasjonen». (Wampold 2001, Orlinsky, Rønnestad & Willutzki 2004; i Johns 2012, s30). Stern kalte disse hendelse mellom terapeut og klient for mikroprosesser (Ibid). Dette belyser når man jobber med trommesett i musikkterapi, så opplever ikke klienten bare lyden av objektet trommesettet, men en opplevelse av mikroprosseser som skjer intersubjektivt mellom klient og terapeut, via deres affekt av bevegelser, tid, rom, intensitet og intensjon.

Resultat

Jeg har satt opp fire hovedtemaer med sine egne subtemaer, ut ifra analysen som vist i Tabell X.

Tabell X. Hovedtemaer og undertemaer

Tema 4: Terapeutens bruk av trommesettet Selve trommesettet

Metodikk

Egen omsorg

Tema 1: Flow Vanskelighetsgrad

Tankevirksomhet

Tilgjengelighet

Tema 2: Lag lyd Tørre å lage lyd

Få ut følelser

Emosjonsregulering

Tema 3: Samspill Låter og improvisering

Gi plass

Identitet

Terapeuten rundt trommesettet

Selve trommesettet: Noen av spørsmålene handlet om trommesettet i seg selv og håndteringer av det i musikkterapeutisk praksis. Jeg spurte om akustisk og elektrisk trommesett, hvor stort settet var, og om å stemme det. Funnene tyder på at deltakerne foretrekker akustisk over elektrisk. Her er et eksempel på hvorfor deltakeren fortrekker akustisk over elektrisk trommesett.

D3: Som musikkterapeut personlig så ville jeg valgt akustisk trommesett. Grunnen til at jeg syns at det er viktig er fordi at det er du som bestemmer. Det kommer ut ifra deg, og det er jo ikke alltid at en har kontroll når man ikke har spilt trommer før, «Oi, nå ble det litt høyere og nå ble det litt svakere» men det er du som styrer lyden.

Du kan selvfølgelig styre lyden på et el-sett men det blir noe helt annet. Også er det jo klangen til akustisk trommesett, for det er et håndverk. Jeg tror det er viktig og terapeutisk. Vi som trommeslager merker

forskjellen på akustisk og el-sett. Og klienter vil kanskje ikke se det for el settet er jo praktisk å ta med seg og det lager en god ferdiglagd lyd og ser ikke håndverket som vi trommeslagere ser i akustisk sett. Jeg tror det er noe mer terapeutisk i et akustisk sett. Når dette bygget ble lagd ba vi om et godt lydisolert rom for å ha akustisk, fordi vi skulle kunne spille høyt og synge høyt. Men har du ikke det kan det være supert med el- trommesett.

Alle svarte at de stemte trommesettet etter øret mente at de ikke er eksperter. En av deltakerene forklarte hvorfor det kan være terapeutisk viktig å stemme trommesettet.

D2: Jeg prøver å stemme det. Jeg er ikke en ekspert men jeg prøver å lytte meg til den helt enkle stemmingen.

Også er det noe med å ta klientgruppen på alvor. Det er dritt å spille på en ustemt gitar, så det er noe med den følelsen at det skal være bra. Så når jeg syntes trommesettet hørtes litt rart ut da stemte jeg det, jeg er jo ingen ekspert, bare føler meg fram.

Det å ta klient på alvor kan sammenlignes med deltaker 3 sin pasient forståelse når deltaker ble spurt om kvaliteten på trommesettet.

S: Er du opptatt av kvalitet på trommesettet?

D3: Nei vi har jo et gammelt trommesett her så ikke veldig opptatt. Men vi fikk akkurat kjøpt en ny hihatt cymbal fordi den vi hadde den hadde en ganske spesiell lyd i. Og her handler det jo om preferanser, men jeg tenkte for en nybegynner så er det greit at lyden…. Det var jo veldig mange overtoner (på den gamle hihatten) og det låt litt sært. Det var noen min kollega noen gang hadde tenkt på men som trommeslager tenkte at jeg ville hatt en litt mer samlet lyd. Den nye gir en litt mer ro og samlet lyd. Det er ikke nødvendigvis at klientene hører forskjell men mange av pasientene sliter med å samle seg, er psykotiske, har et fragmentert bilde av verden og da tenker jeg at det er viktig å ha en tydelig lyd (hihatten).

Metodikk: Deltakerene hadde flere svar om hvordan de bruker trommesettet metodisk i musikkterapeutisk praksis. Pedagogisk metoder ble nevnt av alle deltakerene, mye av hvordan nybegynnere blir praktisk vist hvordan man kan spille trommer.

D1: Jeg hadde en pasient som var interessert i musikkterapi og da kom han på en enkel time og prøvde ut trommesettet, og da viste jeg sånn: «nå kan du holde hi-hatten fire slag der også tar du trommen (basstrommen) på eneren og skarp på treeren.» Og når han fikk til det etter øving på 10 minutter så gliste han opp og bare:

«wow, shit, jeg kan spille trommer».

Alle nevnte også at ikke alle passer til å få slik veiledning over. Her beskrives det hvordan klientene til deltaker 2 var forskjellig og passet forskjellig veiledning,

D2: Og det syns jeg er veldig interessant fordi jeg merker at det veldig stor forskjell på hvordan de lærer. Noen lærer veldig godt at jeg sier sånn: «Foten den er en, også er høyre hand to, også på tre tar du begge hendene samtidig, også på fire tar du (utydelig).. altså du teller til fire, teller opp og sier: «1, 2, 3, 4» mens andre er veldig avhengig av å se, altså visuelle, at de følger med på « Ok jeg begynner med foten også tar jeg de to samtidig, også tar jeg den alene, også tar jeg de to samtidig, også tar jeg den alene igjen» altså det er en visuell måte å lære på. Også har vi de som bare høre rytmen, også spiller de det. Så man har lissom tre forskjellige typer altså den matematiske/teknisk/teoretisk måte å tenke på, også har de som er mer kinetisk visuell at de ser hva jeg gjør, også har man de som er mer musikalsk at de hermer etter lydene.

Notasjon var ikke brukt av deltakerene uten om nevnt sjeldne ganger. Alle nevnte at de brukte ørepropper for seg selv og klientene når de brukte trommesett. Og ingen var opptatt av sittestilling eller hvordan man skal holde stikkene, uten om de klientene som var interessert å lære mer om å spille trommesett. Det ble også nevnt frykten av klientene av å spille trommer og at de tenker at det er en «riktig» måte å spille trommer på.

S: Har du en metodisk framgangsmåte når du jobber med trommesett i musikkterapi?

D3: Nei har ikke noe sånn: trinn 1, trinn 2, trinn 3 osv. Det er fordi det er så mange måter å bruke trommesett på. Så det kommer an på klienten sine ønsker og behov. Men noen syns det er skummelt å spille trommer så i det siste har jeg bedt de, hvis ønsker å spille trommer, og sette seg ned, velge en stikke og teste ut de

forskjellige lydene, for å høre hvordan det høres ut som. Og da er det ofte igang. For alle har rytme i seg og hører ofte på musikk. Så det er en fin icebreaker. Jeg pleier å si at det fins den «riktige» måten å spille trommesett på i forhold til rock og jazz og sånn, men her er ikke det viktig og det er ikke viktig i

musikkterapien. Her er målet samspill og jobbe med emosjonsregulering eller andre utfordringer. Det sier jeg

ofte og da opplever jeg at trommesettet blir litt mer ufarlig. Mange har en tanke om at det er en riktig og en feil måte å spille instrumenter på.

Egen bruk av trommesett

Deltakerne fortalte om sine personlige opplevelser av å spille trommesett både musikkterapeutisk og i sin egen fritid. To av deltakerne nevnte at de pleide å spille på trommesettet etter en arbeidsdag, og beskrev det som egen omsorg. Under ser man et eksempel på at kollegaer til en av deltakerene velger aktiviteten trommesett etter en arbeidsdag.

S: Hvilke erfaring har du med trommesett?

D1: Sånn personlig? Ja det er gøy at du spør for jeg har hatt et band med kollegaer etter arbeidstid og da er det to psykologer her da som har satt seg bak trommene og de har sagt at: «Dette her var akkurat det jeg trengte etter en tøff arbeidsuke» så de sier at trommespill er veldig terapeutisk for de. Han ene spurte om vi kunne gå inn å bare jamme litt før vi begynte bandøving, så da bare lukket vi dørene også hører vi han slår helt fra seg, han psykologen, på trommene. Så det er et utløp for noe. Det har hendt at jeg har etter jobb og bare slått fra meg på trommesettet. Det har sånn egen terapi, sånn egen omsorg funksjon. Jeg tenker det trommesettet gjør for oss og meg er det samme for pasientene, fordi vi er alle mennesker.

I et annet eksempel forklares det hvorfor deltaker 2 liker å spille trommer etter en arbeidsdag.

D2: Av og til så setter jeg meg ned på slutten av dagen og bare spiller litt trommer, fordi jeg syns det er deilig, og da spiller jeg bare helt enkle til for meg selv. Ja jeg kan gjøre det på slutten av dagen, spesielt hvis det har vært litt tungt så syns jeg det kan være deilig å, før jeg går hjem for dagen da, og bare spille sånn 10 min for meg selv. Da improviserer jeg forskjellige rytmer, og av og til så, hvis jeg har hørt en kul låt med en kul rytme, så tar jeg den på høre og prøver å herme litt. Men det er bare for egen glede, og bare for å samle meg litt nesten.

Refleksjon:

Selve trommesettet

-

-

-

Alle deltakere svarte at de ville lagt akustisk trommesett over elektrisk trommesett. De nevnte at akustisk er et håndverk og mer dynamisk. Av egen erfaring foretrekker mange akustisk trommesett og i følge dataen tyder det på å ha med ektheten å gjøre. Elektrisk trommesettet er en simulering av det akustisk instrumentet trommesett, men man kan argumentere at det er et nytt instrument, lagd utifra den akustiske lyden fra trommesett og den digitale musikk verdenen. Allikevel kan ikke elektrisk trommesett gi klienten lyden som kommer fra teksturen av skinnet fra skarp og tammene, kobberet fra cymbalen, treet til tam og skarp kroppen, stålet i stativene. Alt dette er der lyden som instrumentet lager kommer fra og jeg tror dette gir klienten en direkthet og dermed en ærlighet som er nødvendig for terapeutisk endring.

En annen ting som gjør akustisk trommesett et grov og ærlig instrument er volumet. Det er et høyt instrument og det kan være krevende for den som spiller å bli hørt så godt, eller for de som er rundt trommesettet når trommeslageren slår relativt høyt. Dette er noe jeg skal komme tilbake til, fordi det jeg mener det er en av den viktigste terapeutiske muligheten trommesett har.

Ved å ha en «falsk» lyd fra et elektrisk sett, der lyden man leter etter kommer ikke direkte fra padden lagd av plastikk, men fra høyttalere, kan det være en dempende effekt i musikkterapien. Man kan dermed

argumentere om denne mer simulerte, uekte lyden fra elektrisk trommesett er et godt verktøy for klienter som ikke er klare for å møte seg selv gjennom det akustiske trommesettet, fordi det er nærmere virkeligheten og derfor skremmende. Mitt argument er at det er nettopp derfor det er viktig å se kvaliteten til akustisk trommesett som en mer virkelighets bekreftende instrument enn elektrisk trommesett. Derfor er det viktig å pasient forståelse, og et godt eksempel er når kandidat 3 valgte å ikke ta med klienter til trommesettet fordi klientens tilstand var sårbar for inntrykk. Da kan det være mulig at elektrisk trommesett kan fungere som en finere overgang, fordi man kan velge volum, lyder, klanger fra myk til skarp, og mange andre muligheter.

Man kan også legge inn sine egne lyder som åpner opp for en hel del mulighet med musikkterapi, for eksempel ord for språktrening, morsomme interne lyder eller lyder fra personlige objekter. Jeg tror at elektrisk trommesett kommer til å utvikle seg å bli brukt mer i klinisk praksis. Anvendeligheten er et stor ressurs og kan dermed utnyttes i mange felt. Prisen på elektrisk sett er derimot for høy i forhold til kvaliteten, etter min mening. Her har akustisk trommesett fordelen for man kan få et godt nok standard trommesett for ca 2000 kr, men et elektrisk trommesett for samme pris har etter min mening for dårlig kvalitet; lite plass å slå på, ustabil på grunn av størrelsen i forhold til kraften fra slagene, ujevn respons fra sensorene som registrerer slagene. Dette ut i fra egen opplevelse. Hvis prisen går ned, og kvaliteten opp, tror jeg det ville være mer vurdert av musikkterapeuter å kjøpe for terapeutisk bruk. Når det er sagt nevnte kandidat 2 at klienter har kjøpt elektrisk trommesett for egen bruk hjemme. Her ser vi fordelene med at det er billig, har justerbart volum, lavere volum fra slagene på paddene og god mobilitet.

Kandidat 2 nevner det å ta klienten på alvor når det gjelder å holde trommesett stemt og i god stand. Dette synes jeg er viktig i terapi generelt, avhengig av terapiformen. For eksempel: en psykolog ville ikke hatt en fillete stol, dårlig belysning og knust vindu i rommet for samtale terapi, hvis ikke det var et terapeutisk grunnlag for det. Det samme gjelder musikkterapi og sine verktøy: instrumentene. Trommesettet er ofte mye å vedlikeholde og det tar tid å stemme. Alle kandidatene nevnte at de stemt ut i fra øret og at det passet på kvaliteten av trommesettet, men at det ikke var det viktigste med terapien. Djevelen er i detaljene som man sier og selv terapien kan fungere med et ustemt trommesett og knekt cymbal så er det fortsatt noe som påvirker klienten psykisk. Dette kan sammenlignes med teorien (Gibson, 1975) om at objekters tilstand kan

representere vår mentale tilstand og dermed ved å ha terapi med et instrument i relativ ustand kan påvirker klienten og i værste fall vanskeliggjøre terapeutisk endring. En annen bemerkelse i utsagnet «å ta klienten på alvor» er at mennesker er orden søkende vesen, og strever etter kontroll. (Brean og Skeie, 2019) Det er forskjellig fra menneske til menneske men vi kan også sammenligne med instinktet for presisjon. (Blade, 1992, Brean og Skeie, 2019). Ut i fra denne forståelsen ser jeg mennesket som en som søker etter oppnåelse, og ikke er mindre enn deg når det gjelder å ha sans for kvalitet. Ønske om kvaliteten varierer og noen kan ha et urealistisk ønske om kvalitet, noe som indikerer et område for terapeutisk endring. Men å se på mennesket som et vesen som skal akseptere all form for kvalitet fra det som potensielt representerer deres identitet, og i dette tilfelle et trommesett, er da å ikke ta klienter på alvor.

Kanditat 3 sitt eksempel på å bytte ut en hi-hatt som er mindre kaotisk i lyden viser hvordan kunnskap og forståelse av trommesettet sine forskjellige klanger kan ses terapeutisk relevant for klientene. Kandidaten ser lydene i instrumentet i forhold til hvordan det kan oppfattes og velger å presentere trommesettet tilrettelagt for klientens mentale tilstand. Dette er interessant i forhold til hva Matney (2015) sier om at kunnskap i perkusive instrumenter, og instrumenter generelt, er viktig for maksimal tilrettelgelse for klientens terapuetiske endring.

Terapeutene sine svar på deres metode i bruken av trommesettet i musikkterapeutisk praksis handlet mye om å klientens ønsker og behov. I følge terapeutene, hvis en klient ikke egner seg for pedagogiske instruksjoner, tilpasser terapeutene seg til dette og lar klienten utforske trommesettet selv. Som kandidat 3 sa at etter klienter har fått utforske trommesettet «er de ofte i gang». En metodisk framgangs måte som kom tydelig fram fra kandidatene er «icebreakeren». Det handler om å lage en trygghets følelse i rommet musikkterapien foregår og ufarliggjøre det å utforske instrumenter. Kandidatene nevnte at de ofte sier «nå kan du teste ut lydene og se hvordan det høres ut som» for å gi dem motivasjon til å utforske trommesettet og igangsettes nysgjerrighet, som er en form motivasjon og handling. Det viser til Ruud (2008) sin beskrivelse om at musikkterapi kan gi nye handlingsmuligheter og å engasjere, eller legge til rette for klienten å få motivasjon til å utforske er for meg en beskrivelse av en ny handlingsmulighet. I den handlingen av utforsking kan det overføres til andre handlinger i livet og dermed blir trommesettet ikke bare et instrument, men en

representering av klientens motivasjon til å bevege seg framover. Rytme, og musikk, handler om bevegelse og trommesettets mange deler og radius gir mulighet for et bredt spekter av bevegelse, og disse handlingene er der mennesket viser sin motivasjon og dermed mening.

Holdingen til kandidat 3 var at det ikke finnes en «riktig» måte å spille trommer på. Så når klienten utforsker trommene, vil ikke terapeutene stoppe dem for å så rette på deres måte å spille trommer på. Men hvis

klienten er nysgjerrig på hvordan man spiller trommer, viser terapeutene sine svar at de igangsetter en pedagogisk metode på å lære «back beaten» eller «4/4» rytmen. Denne rytmen forklarte kandidat 1 og 2 at de lærte ofte bort til klienter på trommesettet, hvis de var interessert i å lære. Måten de lærer bort beaten, som vist over, gir eksempler på at trommesettet er et instrument som kan lett mimes. Hvis man skal spille luft gitar, så kan man vise til stemningen og gester til for eksempel en rocke låt, med finger settingen og hvor man skal spille på gitaren er ikke tydelig. Trommesett der imot, på grunn av dens store bevegelser, er etter virker å være lettere å imiteres hvis vi ser på hvordan kandidat 1 beskriver dens intuitive natur. Det som er utfordringen er koordinasjonen. Kandidat 1 forteller at klienten fikk mestringsfølelse av å lære back beaten, etter å ha øvd i 10 minutter. Dette viser et eksempel på en pedagogisk tilnærming man kan bruke

trommesettet til. Og siden dens intuitive natur beskrevet av kandidat 1, er det et tilgjengelig trommesett for å

få mestring gjennom læring. Kandidat 2 forteller at klienter har forskjellige måter å tenke på når det gjelder å spille trommesett og det ofte er tre typer oppførsel for nybegynnere; matematisk, teknisk og teoretisk.

Denne observasjonen er interessant for måte man går fram som terapeut å bruke trommesettet i musikkterapi.

Man ser klientens ressurser (Rolvsjord, 2008), og tilpasser seg til dette. Den visuelle måten å lære på viser til trommesettets sin mulighet for imitasjon og er en nyttig måte å lære på. Det er også en måte å danne en relasjon hvis vi ser det i lys av Sterns sine vitalitetsaffekter (2010). Den andre er en formen av teoretisk tilnærming og gir et eksempel på hvordan man kan beskrive trommesettet funksjon og rytme. Den tredje typen er en som lærer gjennom lyd og imiterer lydene med trommesettet. Alle disse måtene å se læring på med trommesett kan være viktig å ta i betraktning når man jobber musikkterapeutisk med trommesettet.

Til slutt ser vi at terapeutene nevner sin opplevelse av spille trommesett, spesielt utenfor musikkterapeutisk perspektiv. Allikevel er dette vesentlig for å se hvordan mennesker opplever trommesettet. Selv klienter er i en annen posisjon enn terapeuten er perspektivet, som presentert over, at alle mennesker er verdiøkende og at alle kan oppleve og gjøre musikk (Ruud, 2008, Small, 1998). Kandidat 1 forteller at kollegaer har ofte spilt trommesett etter en arbeidsdag. Her nevnes det at kollegaene virker som å gjøre dette fordi det er utløp for noe og en egen omsorg. Dette beskriver for meg essensen av hva trommesett tilbyr til mennesker. Hvordan tiltrekker dette instrument oss til å brukes etter en arbeidsdag? Man skulle tro at etter åtte timers arbeid at man har lyst å legge seg ned på sofaen. Men allikevel oppsøker man noe som krever kontinuerlig bevegelse.

Dette utløpet skal jeg gå nærmere inn på i under temaet få ut følelser. Egens omsorgen er vesentlig viktig her for trommesettet brukt i musikkterapi kan benyttes av terapeuten for egen omsorg. Dette viser at instrumentet fungere fordi vi mennesker har et innebygd ønske om å bevege oss og kanskje det å lage lyd. Rytmen er en essensiell del av oss (Blade, 1992) og trommesettet funksjon ser ut til å tiltrekke denne motivasjonen for uttrykk. Kandidat 2 bruker også trommesettet etter en arbeidsdag i musikkterapi. Kandidaten forteller at i kanskje 10 minutter at det improviseres og setter på en låt får å herme. Kandidaten forteller videre at dette er fordi det kan hjelpe med å samle seg litt og gi glede. Det indikere gleden å spille trommesett kan gi. Hvordan denne gleden oppstår går jeg mer inn på i følgende avsnitt og kapittel.

Tema 1: Flow

To av terapeutene nevner flow teorien og beskriver gjennom sine egne opplevelser, og observasjoner hvordan trommesettet er er et godt verktøy for å komme inn i flow.

Vanskelighetsgrad : Deltaker 1 beskriver hvordan man kan komme inn i flow via trommesettets tilgjengelighet til å justere vanskelighetsgrad som dermed gjør det lettere å oppnå mestring.

D1: Jeg tenkt at trommesettet er et godt verktøy til å komme inn i flow følelsen. Man kan tilpasse vanskelighetsgraden veldig selv, så man kan holde seg stødig i 4/4 rytme, også når man selv føler at man trenger noe vanskeligere å spille så kan man utvide det og det har jeg sett at pasientene har gjort ganske naturlig. Den flow teorien går jo på at man kjenner på i mestring i at det akkurat er vanskelig nok at du ikke for det helt til men at du klarer det nesten, at det akkurat er på grensen til det du får til, hvis jeg husker flow teorien riktig. Og da når man klarer det å regulere seg selv og holde oppe vanskelighetsgraden så tror jeg det tilbyr mye mestringsfølelser.

Deltaker 2 går inn på at når man «kommer ut av det" er trommesett et godt instrument for å «komme inn i det» under samspill. Denne kunne gått under tema samspill men det viser også muligheten trommesettet gir for mestring for en selv og sammen med andre.

D2: Men det er veldig viktig når man er trommis å lytte til de andre og det opplever jeg også at klientene mine blir flinkere til. Det er fort gjort at når trommisen kommer ut av det at låten kollapser, men hvis vi andre fortsetter og teller: «1, 2, 3, 4!» også kommer vi inn i det igjen. Så det å øve på at selv om man faller av så kan man komme inn igjen. Det kan knyttes til at man ikke skal bare falle sammen å gi opp, feks hvis man faller ut av en samtale så kan du ta opp igjen tråden.

Tankevirksomhet: Deltaker 1 forklarer hans opplevelser av å slippe å tenke på teori og hvordan dette kommer til.

D1: Man slipper å tenkte på den teori biten med melodier og harmonier som man må tenkte på med gitaren.

Og det er så kroppslig. Du for lissom respons med en gang når du bruker kroppen. Og det føles på en måte mer basalt. Jeg kan bare drite litt i teori og bare spilles ut det som føles riktig i musikken. Jeg slipper å tenkte på den teori biten.

Deltaker 2 forklarer også om opplevelser som beskriver hvordan tankevirksomheten er når man spiller trommesett.

D2: Jeg syns trommesettet… det er veldig kjekt å slappe av.. for når man spiller trommesett så kan man ikke gjøre noe annet.. altså det er altoppslukende… det er veldig flyt sone instrument for meg. Det krever jo veldig mye konsentrasjon fordi du må bruker hele kroppen og.. både tankevirksomhet og fysisk virksomhet holdt jeg på å si. Så det er veldig altoppslukende for tankene. Når man spiller trommer må man komme inni det og hvis man begynner å tenke for mye da mister man det.

Tilgjengelighet: Her gikk terapeutene nærmere inn på hvor tilgjengelig trommesettet er for klienter.

D1: Det som også er kult med trommer med psykose pasienter som kanskje er veldig lukket og har en veldig sånn indre verden og trenger å komme ut så er trommesettet veldig tilgjengelig, man trenger ikke å bruke tid på å lære en D akkord på gitar for å uttrykke det man ønsker men på trommene har du det tilgjengelig med en gang. Også er det veldig kognitivt stimulerende å spille trommer.

Deltaker 2 går videre med å forklarer at trommesettets relative simplesitet gjør at det er tilgjengelig for utvikling og læring.

D2: Det som jeg syns er veldig bra med trommesett i musikkterapi er jo at det kan tilpasses til helt enkelt, ikke sant, fra at du tar en fot og en hand til at du kan utvikle det og legge til rette for læring og utvikling.

Refleksjon

Kandidat 1 og 2 snakker direkte om flyt (flow) teorien når både de og klienter spiller trommesett. En tydelighet i hva dataen viser i dette tema er tilgjengeligheten trommesettet tilbyr. Dette går på den samme grunnen at trommesett er lett å imitere siden man har så store og derfor tydelige bevegelser og det ikke er enkelte toner å forholde seg til. Den relativt simple back beaten går over mange låter og hvis man klarer back beaten, eller en simpel versjon av den, kan man bli med på mange låter og improvisasjoner. På trommesettet nevner kandidat 1 nevner denne følelsen av å ha back som en enkel vei inn mot flow. Den er ikke vanskelig, relativt, og det gir mulighet for å gjøre det vanskeligere. Denne tryggheten med en gående rytme som er så universell og er så relevant i populær musikk gir klient, og terapeut, en mulighet for å utfordre seg selv. Hvis man klare back beaten, så kan man være med mange pop låter og jeg vil legge frem i drøftingen hvor

relevant trommesettet er i populær musikk og derfor hvor lett å inkludere seg selv i en så stor sosial møteplass.

En av de store grunnene til at man kan oppnå flow med trommesettet er noe kandidat 1 og 2 nevnte om dere tankevirksomhet. Kandidat 1 nevner at man «slipper å tenke på teori» på grunn av at man slipper å tenke på toner og harmonier. Det ligger i at det er et slagverk der tonene til trommesettet ikke avgjør dens rolle i musikken. Rollen er rytmen og de forskjellige lydene som utgjør det rytmiske bilde. Disse lydene har toner, spesielt tammene, og de profosjonelle trommeslageren kan velge å stemme disse til valgte toner. Men får et utrent øre vil ikke, i så fall bevisst, tonene i trommesettet være i fokus. Nærmere rytmen og grooven beaten gir. Kandidat 2 forteller derimot at flyt sonen kommer av at det er altoppslukende. Kandidaten forteller vire at det krever mye konsentrasjon fordi man må bruke hele kroppen og at det er altoppslukende for tankene.

Videre nevnes det at man må komme inni det og hvis man begynner å tenke for mye da mister man det. Dette indikere at trommesettet er mye å forholde seg til. Men med det samme er det avslappende, fordi det virker distraherende. Det kan vise til at trommesettet kan være et verktøy symptomlettelse. Terapeutenes opplevelse for motivasjon til å spille trommer, som reflektert om tidligere, er at det gir et utløp for noe og at den kan være samlende. Her ser vi at en av grunnene til det er det altoppslukende og grunnen til at det oppsluker tankene er at det tar mye av oppmerksomheten til ens tankevirksomhet. Det virker som at trommesettets mange deler å forholdet seg til men dens simpelhet i hver av delene gir en intuitiv natur som motiver mennesket til å bli på settet. Det blir ikke for utfordrende men det blir heller ikke for kjedelig, og derfor virker det som at det er et godt verktøy for å havne i flow (Csikszentmihalyi 1991).

Videre forklarer kandidat 1 at trommesettet er tilgjengelig for en person som er veldig lukket. Det beskrives at siden trommesettet ikke har akkorder å forholde seg til kan det gi en person med over fylt indre verden en mulighet for å komme seg ut i den virkelig verden. Dette ser jeg sammenheng i at trommesettet, spesielt det akustiske, repsenterer dine måte lage lyd på og det da indikerer i følge data at mennesket for uttrykt seg gjennom trommesettet. Og at trommesettets tilgjengelighet gjør det et godt verktøy for å gi klienter mulighet til å skape nye handlingsmuligheter (Ruud, 2008) enn å leve inni i sig egen indre verden. Kandidat 2 nevner også at trommesettet kan tilpasses til helt enkelt. Man kan begynne å spille med foten på basstrommen, og deretter tilføre handen på skarpen, og videre kan man selv utvikle en rytme. Hvis terapeuten gir rom via en relasjonell tilnærming (Trondalen, 2006) kan dette gi klienter trygghet for å starte på det nivået de er på og utnytte de ressursene (Rolvsjord, 2008) de har. I lys av dette virker det som at trommesettet er et godt

verktøy for å skape nye handlingsmuligheter (Ruud, 2008) for klienter og i at dette kan gi terapeutiske muligheter (Matney, 2020, Ruud, 2008).

Tema 2 Lag lyd:

Alle kandidatene beskrev at trommesettet er et høyt instrument og at det gir mulighet for klienter å tørre å lage lyd, få ut følelser og til å regulerer følelsene.

Tørre å lage lyd: Her forteller terapeutene at det kan hende at klienter ikke tørr å lage relativt høy lyd og at trommesettet er en god mulighet for å øve på det. Deltaker 1 begynner med å forklare hvordan trommesett har vært naturlig å bruke med klienter som har ønsket å spille, mens andre har vært redde.

K1: … har det vært andre som har vært mer nysgjerrig på det (spille trommesett), og kanskje også litt redd for å tilnærme seg trommesettet som et instrument.

S: Hvorfor tror du de er redde for å tilnærme seg trommesettet?

K1: Det er noe jeg spurte meg selv gjennom hele det forløpet på to år som jeg fulgte opp en pasient og vi begynte å tøyse litt etter hvert med at målet med denne terapien er at du skal prøve trommesettet, men hun nektet å sette seg bak det, av en eller annen grunn.

Deltaker 3 har også hatt mye erfaring med klienter som er sjenerte og redde for å ta plass, og at trommesettet har vært et godt instrument for å lære å bruke finne sin egen stemme.

D3: Jeg har hatt mange klienter som har vært forsiktig av seg så da har vi jobbet med å finne stemmen sin og tørre å ta plass og der er jo trommesett veldig bra å bruke, mye bedre en djembe tenker jeg fordi det handler om å tørre å lage lyden fordi du kan virkelig lage høy lyd på trommesett. Så det er en fantastisk måte å få de klientene jeg har som ikke tørr å si sin mening og stikke seg frem, som syns det er vanskelig å si nei, har depresjons symptomer.. de man syns er hensiktsmessig å jobbe med å finne stemmen sin, bli hørt… da er jo trommesettet en gylne mulighet. Og det er en litt mer ufarlig måte å bli hørt på enn vi hvis du skulle ropt eller sunget ut, eller sagt: NEI jeg vil ikke… men å starte å spille det på trommer.. det ville jeg tenke er en ufarlig måte å gjøre på.

Få ut følelser: Alle terapeutene snakket om fra egen opplevelser og observasjoner at trommesettet blir brukt for å få ut følelser. Deltaker 1 beskrev her hva en klient hadde sagt etter en konsert.

S: Har du brukt trommesettet i band sammenheng?

D1: Nei eller jo vent… det ene bandprosjektet da var det en pasient som spilte trommesett.

S: Har du erfaring fra det?

D1: Hmmm la meg tenkte. Pasienten sa at det var godt å spille hardt, å få ut følelser. Vi øvde frem til en konsert der vi inviterte venner og familie og han holdt ikke tilbake for å si det sånn.