NAVs omverdensanalyse 2019
Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030
// 21. januar 2019, oppdatert 5. mars 2019
Norge og NAV mot 2030
Folk flytter og eldes – velferdsstaten utfordres
Raskere omstillingstakt
Nye forventninger
og muligheter
▪ Samfunnet endrer seg raskt – NAVs tjenester må gjenspeile og respondere på denne utviklingen.
▪ Refleksjon og diskusjon om muligheter og utfordringer gir bedre strategier og planer
▪ Ansatte i NAV er hovedmålgruppe, men vi ønsker å nå alle som er opptatt av arbeids- og velferdspolitikk
Hvorfor trenger vi en omverdensanalyse?
Hva mener de ansatte i NAV?
43 42 41 38 31
18 16 11 11 10
37 13
32 32
51 35
12
23 8
9
0 10 20 30 40 50
Omstilling i arbeidsmarkedet grunnet digitalisering og annen teknologisk utvikling
Aldring av befolkningen Manglende utdanning/kompetanse blant utsatte grupper på
arbeidsmarkedet
Flere med diagnoser innen psykiske lidelser, særlig blant unge Krav til innstramming og effektivisering av offentlig sektor Økte forventninger til digitalisering av offentlige tjenester Flere flyktninger Økt sentralisering av offentlige tjenester Arbeidsinnvandring Økende inntektsforskjeller
Vil påvirke NAV som helhet Vil påvirke egne arbeidsoppgaver
Prosent
Hvilke av følgende mulige samfunnstrender mener du vil påvirke NAV som helhet og egne arbeidsoppgaver mest de neste 10 årene?
Velg inntil 3 alternativer. (N=5200 NAV-ansatte)
53%
37%
5% 5%
33%
41%
8%
18%
27%
36%
9%
29%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
Stor eller svært stor nytte
Middels nytte Liten eller ingen nytte
Vet ikke Leder
Tillitsvalgt/verneombud Medarbeider
Hvor godt kjenner du til NAVs omverdensanalyse?
Kunnskap og nytteverdi
Hvor nyttig er omverdensanalysen for ditt arbeidssted?
48%
43%
9%
24%
45%
31%
14%
43% 43%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
Godt eller svært godt Middels Lite eller ikke i det hele tatt Leder
Tillitsvalgt/verneombud
Medarbeider
Seks samfunnsområder
Demografi
Brukerforventninger
Teknologi
Levekår og helse
Politiske trender
Arbeidsmarked
Befolkningsvekst
Demografi: Svakere vekst i
befolkningen og stor variasjon mellom brukergrupper
Foto: Colourbox
+8 %
0%
+1 %
+5 %
+8 % +11 %
+53 %
-10%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
Totalt 0–18 år 19–34 år 35–49 år 50–66 år 67–74 år 75 år+
+5 %
Størst vekst blant eldre
Befolkningsvekst 2019–2030
Kilde:SSBs befolkningsframskrivinger, juni 2018
Foto: Rawpixel/Unsplash
Aldersgruppen 19-66 år +5%
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 900 000 1 000 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030
Øst-europeiske EU-land
EU uten Øst-Europa, samt EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Øst-Europa utenfor EU, Afrika, Asia og Latin-Amerika
Vekst i innvandrerbefolkningen*
* Født i utlandet av utenlandskfødte foreldre
Kilde:SSBs befolkningsframskrivinger, juni 2018
Fortsatt sentralisering
Kilde:SSBs befolkningsframskrivinger, juni 2018
-1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0
2,5
Mest sentrale kommunerNest mest sentrale kommuner Over middels sentrale kommuner Middels sentrale kommuner Nest minst sentrale kommuner Minst sentrale kommuner
Årlig befolkningsvekst etter kommunenes sentraliseringsgrad
Foto: Erik Odin/Unsplash
Brukerforventninger:
Individuell service og koordinerte tjenester
Foto: Colourbox
▪ Brukernes forventninger formes av andre enn NAV
– Forventer koordinerte tjenester og individuell service
– NAV må bruke et forståelig språk
– Møter mennesker i krevende livssituasjoner
▪ Brukerne vil styre utviklingen
– Digitalisering og økt medvirkning gir brukerne større innflytelse
– Ny personvernforordning gir tydeligere rettigheter
NAV må møte brukernes økende forventninger
Foto: Colourbox
▪ Krevende livssituasjoner
– stress kan påvirke evnen til å ta inn informasjon
– må møtes med veldig enkle og brukervennlige tjenester
▪ Varierende kompetanse
– digitale ferdigheter
– erfaring med prosessene i offentlig sektor
▪ Forenkle tjenestene for brukerne
– Bruke det vi vet
– la brukerne slippe å søke på det de har krav på?
Behov for enkle tjenester som er tilgjengelige for alle
Foto: Brooke Cagle/Unsplash
Flere vil beherske digitale verktøy fremover, men
offentlige tjenester krever en kompetanse ikke alle har
0 10 20 30 40 50 60 70
16-24 år 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-64 år 65-74 år 75-79 år
Digitale ferdigheter etter alder (2016). Prosent
Gode ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Mangelfulle ferdigheter Ingen ferdigheter/Ikke brukt internett
Kilde:SSB
Teknologi: Utviklingen gir NAV nye muligheter
Foto: Colourbox
Teknologiske trender
Etikk og personvern
▪ Datadeling
▪ Sikkerhet
▪ Personvern
Innsikts- teknologier
▪ Kunstig intelligens
▪ Beslutningsstøtte
▪ Snakkende og
oversettende maskiner
Digital
infrastruktur
▪ Skytjenester og plattformer
▪ Mobilt
høyhastighetsnett (5G)
▪ IoT / sensorer
▪ Blokkjeder
Økt
omstillingstakt
▪ Nye
forretningsmodeller
▪ Nettverkseffekt
▪ Brukerdrevet
Teknologien vil fornye NAV
Nye muligheter Økende forventninger Digital endring påvirker hele organisasjonen
Selvbetjening automatisering Datadrevet beslutningsstøtte
Hurtigere teknologisk utvikling Smidig utvikling
Innovasjon og samhandling
Utvikling på tvers
Bruker i sentrum
•Politikk
•Regelverk
• Tjenester
• Organisering
•Kultur
•Kompetanse
Etikk og personvern Økt
omstillingstakt Digital
Infrastruktur Innsikts-
teknologier
Arbeidsmarkedet:
Raskere omstillingstakt
Foto: Clyde Thomas/Unsplash
▪ Teknologisk utvikling:
– Automatisering vs. innovasjon – Digitale plattformer
▪ Globalisering:
– Global handel positivt for norsk økonomi
– Internasjonal konkurranse i stadig flere bransjer
– Risiko for økt proteksjonisme
▪ Nedbygging av olje- og gassnæringen / grønt skifte
Raske skifter i arbeidslivet
Foto: Pixabay, Rawpixel/Unsplash, Pexels
Andel jobber med risiko for vesentlig endring Andel jobber med høy risiko for full automatisering
6 % 26 % Norge:
Automatisering i arbeidslivet
Kilde: Nedelkoska og Quintini (OECD 2018)
Næringssammensetningen vil endre seg
▪ 230 000 flere sysselsatte i tjenesteytende næringer
▪ Størst nedgang i oljenæringen og industrien
▪ Svak utvikling i varehandel og bygg og anlegg
▪ Mangel på yrkesfagutdannede – spesielt innen helsefag og
håndverksfag
80 85 90 95 100 105 110 115 120 125
2015 2020 2025 2030 2035
Private tjenester Offentlige tjenester
Bygg og anlegg Varehandel
Industri Olje- og gassutvinning
Kilde: SSB (Dapi m.fl. 2018)
1 av 4 fullfører ikke videregående skole
Kilde:SSB
Foto: Pixabay
Arbeidsledighet, etter utdanningsnivå. Tall i prosent
• Likevel en viss bedring i andelen som fullfører videregående.
• Ledigheten klart høyest blant ufaglærte:
0 2 4 6 8 10
Grunnskole
I alt
Videregående skole
Universitets- og
høgskoleutdanning
▪ Kan få periodevis økt ledighet i særlig berørte næringer og yrker
▪ Nye jobber kommer i andre
næringer/yrker og kan skapes andre steder i landet:
– Livslang læring og omstilling
– NAV må lette omstillingene – bidra til yrkesmessig og geografisk mobilitet
Konsekvenser av automatiseringen og endret næringssammensetting
Foto: Pixabay
Unge voksne og innvandrere mest utsatt for lavinntekt Levekår: Unge voksne
og innvandrere mest utsatt for lavinntekt
Foto: Igor Cancarevic/Unsplash
▪ Økt konkurranse på
arbeidsmarkedet kan gi større inntektsforskjeller
▪ Andelen unge og unge voksne med lavinntekt øker
▪ Andelen eldre med lavinntekt synker
▪ Innvandrere overrepresentert i lavinntektsgruppen
Økende inntektsforskjeller i Norge
Andel personer med vedvarende lavinntekt etter EU-60-definisjonen. Tall i prosent.
Kilde:SSB
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
Alle aldre 0-17 år 18-34 år
35-49 år 50-66 år 67 år eller eldre
▪ Arbeid motvirker fattigdom og utenforskap
▪ NAV og andre
hjelpeinstanser må samordne sin bistand
▪ Fornye virkemidler og arbeidsmetoder
Bistand til utsatte grupper
Unge voksne og innvandrere mest
utsatt for lavinntekt
Foto: Igor Cancarevic/UnsplashHelse: Vi blir friskere og lever lenger
Foto: Mats Hagwall/Unsplash
Norge blant de med best folkehelse, og vi blir friskere
Kilde:SSB og Verdens helseorganisasjon
65 70 75 80 85 90
Levealder
Friske leveår
▪ Nedgang fra og med 2010
– Størst nedgang blant de eldste, stabilt for de under 30 år
– Fortsatt høye tall – men færre i Norge enn i andre land står utenfor både jobb og utdanning
▪ Venter stabil utvikling til 2030
▪ Risikofaktorer:
– Omstillingstakt i arbeidslivet – Økt press på lavkompetanseyrker – Høyt frafall i videregående skole
Færre med helserelaterte ytelser
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016
Helserelaterte ytelser som andel av befolkningen 18–66 år
(summen av sykepenger, arbeids-
avklaringspenger og uføretrygd)
Færre på AAP, økning for uføretrygd
0 2 4 6 8 10 12
1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016
Uføre
Arbeidsavklaringspenger Sykepenger
Andel av befolkningen 18–66 år med
helserelaterte ytelser. Tall i prosent
Stabil andel unge med helserelaterte ytelser
Unge 18–29 år med helserelaterte ytelser Tall i prosent
0 1 2 3 4 5 6 7 8
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Helserelaterte ytelser i alt
Arbeidsavklaringspenger
Sykepenger
Uføretrygd
Foto: Pixabay
Politiske trender:
Omstilling og
finansiering av
velferdsstaten
▪ Sikre bærekraftige velferdsordninger
– Fortsatt satsing på endringer som gjør det mer lønnsomt å jobbe
– Sysselsettingsutvalget viktig grunnlag for politikkutviklingen
– Kontinuerlig høye krav til effektivisering og digitalisering av offentlig sektor
▪ Understøtte omstillingene i arbeidsmarkedet:
– Tiltak for økt inkludering av utsatte grupper i arbeidslivet – Se utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken i
sammenheng
▪ Økt politisk polarisering internasjonalt
Høy yrkesdeltakelse blir viktigere
Hovedfunn
Demografi
Brukerforventninger
Teknologi
Levekår og helse
Politiske trender
• Svakere vekst enn antatt – aldring, innvandring og sentralisering
• Moderat vekst for tjenester/ytelser i yrkesaktiv alder, størst for alderspensjon/hjelpemidler
• Alt annet likt må NAV drives 15 prosent mer effektivt i 2030
• Raskere omstillingstakt – teknologi, globalisering, grønt skifte
• 1 av 4 fullfører ikke videregående skole
• NAV må lette omstillingene – bidra til yrkesmessig og geografisk mobilitet
• Tettere samarbeid med arbeidsgivere og på tvers av sektorer
• Gjennomgripende digitalisering, raskere utvikling
• Automatisering, datadrevet beslutningsstøtte, fange livshendelser automatisk
• Krever koordinert utvikling av hele organisasjonen
• Forventningene øker raskt og i takt med gode/tilpassede tjenester ellers i samfunnet
• Brukerne får større innflytelse, og vil styre utviklingen
• Behov for enkle tjenester som er tilgjengelige for alle
• Kunnskapsbasert arbeids- og velferdspolitikk – omstilling og bærekraft i særlig fokus
• Kontinuerlig høye forventninger til effektivisering
• Ikke tegn til økt politisk polarisering, men risikofaktor gitt utviklingen internasjonalt
• Økende inntektsforskjeller, unge voksne og enkelte innvandrergrupper mest utsatt
• Økt levealder og bedre helse, men trues av risikofaktorer som rusmidler og inaktivitet
• Færre på helserelaterte trygdeytelser, men høy omstillingstakt gir risiko
Arbeidsmarked
Hvordan møter samfunnet endringer?
Verdier og adferd
Avventende og reaktivt Forberedende og proaktivt
Samfunnet har ansvaret
Individet har ansvaret
3 2 1
4
Scenarier – framtidas kompetansebehov
1. Det framoverlente samfunnet
• Felleskapsordninger med høy endringstakt.
• Det offentlige tilbyr bedrifter muligheter for å omstille medarbeidere til ny kompetanse, slik at de lettere kan investere i egne ansatte og framtiden.
• Det er uvanlig å ta lengre utdanning, og vanligere å oppdatere utdanningen sin oftere.
• De fleste begynner å jobbe tidligere, og jobber lenge. Folk forventer å bytte yrker og endre kompetanse mange ganger i løpet av yrkeslivet.
• Utdanninger med fokus på læring, etikk og endring er mer vanlig.
3. La det skure
• Mangel på riktig kompetanse gjør at mange bedrifter sliter med å omstille seg raskt nok. Det tar tid å utdanne riktig kompetanse. Dette gir ofte perioder med høyere ledighet.
• Det finnes private ordninger for de som blir arbeidsledige eller står i fare for å bli det, men det er ikke alle som har råd til å kjøpe slike tjenester.
• Økt arbeidsutvandring til land som har håndtert omstillingene bedre
• Plattformøkonomien er utbredt, og medfører at flere har færre rettigheter når de blir syke eller arbeidsledige.
2. Arbeidsgiveren utdanner meg
• Individet tar selv ansvar for å omstille seg, og arbeidsgivere har en sentral rolle i å utvikle medarbeiderne sin kompetanse.
• Bedrifter er tidlig ute og investerer i kompetanse. Det fins et stort privat tilbud for etterutdanning og omstilling.
• Mange forsikrer seg privat mot arbeidsledighet, slik at man er sikret økonomisk i omstillingsfasen.
• Det offentlige bidrar med finansiering og støtte til arbeidsgiverne
• De som har arbeidsgiver opplever at det meste ordner seg, også å omstille seg til ny kompetanse når det trengs
4. Velferdsstaten som stagnerte
• Hovedsakelig fellesskapsordninger som har ansvar for å sørge for at folk har den kompetansen arbeidslivet etterspør.
• Mange trenger og forventer å få bistand fra det offentlige, men tilbudet strekker ikke til.
• Bedriftene etterspør ny kompetanse, men det tar lang tid å videreutdanne og å omskolere arbeidskraften.
• Kurs, tiltak og utdanning fra det offentlige er lite oppdaterte
• Deler av behovet for kompetanse dekkes av arbeidsinnvandring, men konkurransen om de beste er stor.
Refleksjonsspørsmål
Demografi
Brukerforventninger
Teknologi
Levekår og helse
Politiske trender
• Hvem er NAVs brukere i 2030?
• Hvordan vil befolkningsutviklingen påvirke din enhet?
• Hvordan må NAV tilpasse seg endret bosettingsmønster?
• Hvordan kan vi forberede oss på usikre innvandringsprognoser?
• Hvordan vil endringene i arbeidslivet påvirke NAV?
• Hva betyr det for NAV at kompetansebehovet endres raskt?
• Hvordan vil endrede ansettelsesforhold påvirke NAV?
• Hvordan skal vi håndtere rask endring for bestemte yrkesgrupper eller regioner?
• Hvordan kan datadrevet beslutningsstøtte være nyttig?
• Hva betyr etikk og ny personopplysningslov for bruk av informasjon?
• Hva kan hindre oss i å utnytte teknologiske muligheter?
• Hvordan kan vi unngå at algoritmer bidrar til å diskriminere individer eller grupper?
• Hvordan kan vi utnytte teknologi til å få flere i jobb?
• Hvordan vil teknologi endre brukermøtene i 2030?
• Hvordan vil teknologisk utvikling ha påvirket NAVs organisasjon innen 2030?
• Hva forventer personbrukere og arbeidsgivere av NAV i 2030?
• Hvordan kan NAV anvende brukernes kompetanse?
• Hva kjennetegner et godt brukermøte i 2030?
• Hvordan sikre bærekraftige velferdsordninger?
• Hvilke politiske spørsmål vil prege NAV fram mot 2030?
• Hvordan bør brukerdrevet utvikling påvirke arbeids- og velferdspolitikken?
• Hvordan vil endringer i kompetansebehov, arbeidsliv og helse påvirke politikken?
• Hvilke politiske endringer er nødvendige for å bidra til bedre samhandling?
• Hvordan kan vi hindre at økt omstillingstakt skaper økt fattigdom?
• Hvilke samfunnsendringer vil påvirke levekår i framtida?
• Hvordan kan økt lavinntekt for barn og unge motvirkes?
• Hvordan kan NAV samarbeide med andre for å motvirke fattigdom?
• Hva betyr det for NAV at folk får bedre helse?
• Hvordan unngå at rask omstillingstakt fører til flere på helserelaterte ytelser?
• For hvem og når kan arbeid være godt for helsen?
• Hvordan bør NAV samarbeide med helsevesenet?
• Hvordan hindre utenforskap for personer med psykiske lidelser?
