April 2019
NAV Innlandets
omverdensanalyse 2019
Omverden påvirker veivalg i NAV
Kilde: NAVs omverdensanalyse 2019
Demografisk utvikling - oppsummering
Befolkningsøkningen i Innlandet har vært langt lavere enn for landet de siste 10 årene. Det siste året har den stagnert.
Andelen av befolkingen i Innlandet over 75 år forventes å øke med nær 50 prosent mot 2030, mens andelen under 34 år vil bli redusert.
Av bo- og arbeidsregionene i Innlandet er det i byregionene rundt Mjøsa at befolkningen forventes å øke mest, mens regionene i Østerdalen og Gudbrandsdalen forventes å få en stagnasjon eller tilbakegang.
Innlandet har 4,5 prosent av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i landet.
Uten innvandrere ville befolkningsutviklingen i Innlandet vært negativ og preget av en betydelig høyere gjennomsnittsalder.
2019
Endring i prosent
2018 - 2019 2009 - 2019
Hedmark 197 406 0,2 3,9
Oppland 189 545 -0,2 2,9
Innlandet 386 951 0 3,4
Norge 0,6 11
Befolkningsutviklingen siste år og siste ti år
Kilde: SSB tabell 11668, hovedalternativet (MMMM)
Befolkningen i regionene – andel pr. 1.1.2018
Kilde: SSB –bearbeidet materiale fra tabell 11668
Forholdstallet mellom kvinner og menn 19-66 år. 2019
Kilde: SSB- bearbeidet materiale fra tabell 07459
Netto befolkningstilvekst i løpet av 2018 Innlandet
Kilde: SSB-tabell 06913. Kommunetall finnes
Fødsels-
overskudd
Netto-
innflytting
Folke- tilvekst
04 Hedmark -544 970 440
05 Oppland -391 50 -325
Innlandet -935 1 020 115
Befolkningsframskriving Innlandet 2019-30
Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB tabell 11668, hovedalternativet (MMMM) – bearbeidet materiale
Forventet prosentvis endring i befolkningen i perioden 2019-
30Kilde: SSB tabell 11668, hovedalternativet (MMMM) - bearbeidet materiale
0-18 år 19-34 år 35-66 år 67-74 år 75 år + totalt
Hamarregionen 1,8 -0,2 6,9 5,2 46,0 7,4
Kongsvingerreg -4,3 -7,6 0,6 -0,8 49,7 3,1
Sør-Østerdal -2,8 -0,1 1,5 -1,7 41,5 3,5
Nord-Østerdal -9,7 -6,8 -3,9 12,9 36,2 0,5
Nord-Gudbrandsdal -13,1 -6,0 -8,9 4,1 32,9 -3,1
Midt-Gudbrandsdal -8,0 -7,1 -2,2 9,0 31,3 -0,5
Lillehammerreg 3,4 -0,4 3,6 -0,8 36,8 5,9
Gjøvik-regionen -1,4 -1,4 2,4 3,1 45,8 4,8
Hadeland (Gran) -2,9 4,5 4,2 12,0 42,8 7,0
Valdres -10,6 -5,9 -2,3 -1,8 43,2 0,1
Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter opprinnelsesland. 2018
Europa Afrika Asia
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
8%
9%
Hedmark Oppland Norge
Innvandrerbefolkningen etter opprinnelsesland*) og bo- og arbeidsregioner. 2018
Kilde: Folkehelseinstituttet
*) eksl. Nord- og Sør-Amerika, Australia og New Zealand) **) eksl. Tyrkia ***) inkl. Tyrkia
Totalt antall
herav fra Europa**)
herav fra Afrika
herav fra Asia***)
Hamarregionen 10 542 53 % 16 % 28 %
Kongsvingerregionen 4 798 53 % 9 % 32 %
Sør-Østerdal 4 231 56 % 13 % 24 %
Nord-Østerdal 1 606 56 % 10 % 20 %
Nord-Gudbrandsdal 1 437 50 % 14 % 22 %
Midt-Gudbrandsdal 1 277 64 % 2 % 24 %
Lillehammerregionen 4 770 51 % 18 % 30 %
Gjøvikregionen 8 143 50 % 17 % 31 %
Hadeland 3 293 50 % 20 % 25 %
Valdres 1 906 62 % 10 % 17 %
Innlandet 42 003 53 % 14 % 28 %
Konsekvenser for NAV i Innlandet - demograf
Konsekvenser er bare vurdert for den yrkesaktive delen av befolkningen:
Aldersbæreevnen viser at det vil bli færre yrkesaktive som skal medvirke til å finansiere stadig flere med behov for offentlig finansierte velferdstjenester.
Dette vil sette sterkt press på økonomien spesielt i små kommuner i utkantene.
Behovet for at eldre arbeidstakere står lengre i arbeid er viktig for å opprettholde velferden.
Den kraftige økningen i antallet eldre vil også framtvinge flere ressurser til pleie- og omsorgstjenester, og dermed også etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft.
Opprettholdelse av dagens bosetting i distriktene er avhengig av
innvandrerne. Innvandrere med fluktbakgrunn (hovedsakelig fra Asia og Afrika) er overrepresentert i lavinntektsgruppen. De har høy
sosialhjelpshyppighet, kortere botid og lavt utdanningsnivå.
En utfordring når det gjelder innvandrere, vil være at det er vanskelig å finne arbeidsplasser som matcher de ferdigheter og språklige utfordringene de har.
De konkurrerer sterkt med ungdom uten utdanning om ledige jobber.
Levekår og helse - oppsummering
Innlandet har en noe større andel av befolkningen 18-34 år med vedvarende lavinntekt enn landet.
Manglende yrkestilknytning er ofte årsaken til lavinntekt. Innvandrere er overrepresentert i denne gruppen.
Innlandet har den laveste andelen av befolkningen med utdanning på universitetet- og høgskolenivå. Kvinner har høyere andeler enn menn.
Andelen som fullfører videregående opplæring har vært økende i Innlandet de siste 10 årene og er nå på 75 prosent, det samme som for landet.
Andelen av befolkningen 18-67 år på helserelaterte ytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd) er de senere årene redusert i
Innlandet, mer enn på landsbasis. Årsaken er en stor nedgang i AAP-mottakere.
Innlandet har fortsatt en høyere andel av befolkningen på helserelaterte ytelser enn landet for øvrig. Årsaken er blant annet en eldre befolkning.
Kilde SSB-tabell 10498. Tilsvarende tall finnes ikke for kommuner. Aleneboende studenter er utelatt blant unge voksne.
Vedvarende lavinntekt er et relativt fattigdomsmål etter EUs definisjon (EU 60), og innebærer at husholdningen har inntekt under 60 prosent av medianinntekten i tre påfølgende år (der det også blir tatt hensyn til antall barn og voksne i husholdningen).
Andel personer med vedvarende lavinntekt i prosent(EU-60).
Ulike treårsperioder
Utdanningsnivå fordelt på kjønn. Prosent. 2017
Kilde SSB-tabell 08921. Kommunetall finnes
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Grunn-, videregående- og fagskole Universitets-og høgskolenivå
Grunnskolenivå
Videregående skolenivå
Fagskolenivå2
Universitets- og høgskolenivå, kort <= 4 år
Universitets- og høgskolenivå, lang > 4 år 0
5 10 15 20 25 30 35 40 45
Landet Innlandet Kilde SSB-tabell 08921. Kommunetall finnes.
Utdanningsnivå i prosent. 2017
Fullført videregående opplæring. Prosent.
Kilde SSB tabell 10994 både innen og over normert tid. Kommunetall finnes fra perioden 2009-2014.
2002-2007
2012- 2017
Endring siste 10 år
Landet Begge kjønn 68,2 74,4 6,2
Menn 62,1 69,5 7,4
Kvinner 74,5 79,8 5,3
Hedmark Begge kjønn 63,9 73,4 9,5
Menn 57,5 67,1 9,6
Kvinner 71,1 80,4 9,3
Oppland Begge kjønn 71,2 74,4 3,2
Menn 65,8 69,4 3,6
Kvinner 77,2 80,3 3,1
Andel av befolkningen 18-67-år på helserelaterte ytelser*
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26
Sykmeldte AAP Uføretrygdede
Kilde NAV * Sykmeldte er gjennomsnittlig antall pr dag i aktuelt år, mens mottakere av AAP og uføretrygdede er pr 31.12.
Konsekvenser for NAV i Innlandet - Levekår og helse
Innlandet har større andeler av befolkningen med
vedvarende lavinntekt (manglende yrkestilknytning) og helserelaterte ytelser og lavere utdanningsnivå enn
landsgjennomsnittet. Dette vil gi utfordringer i forhold til at Innlandets befolkning skal kunne tilfredsstille kravene i
framtidens arbeidsmarked.
NAV i Innlandet må arbeide for et enda bredere og bedre samarbeid med arbeidsgivere og helse-, utdannings- og kommunesektoren, slik at vi sammen kan bidra til at den enkelte bruker får veiledning og kvalifiseringsløp som fører til at de tilfredsstiller arbeidsmarkeds krav.
Flere unge må få mulighet til å fullføre og ta utdanning.
Innvandrere må få tilpassede undervisningstilbud innenfor grunnskolen, kombinert med
språkopplæring.
Endringer i brukeratferd og teknologi - oppsummering
Personbrukeres og arbeidsgiveres forventninger til NAV øker i takt med stadig bedre tjenester ellers i samfunnet. Det er økte krav og behov for å få til samordnede tjenester fra ulike offentlige virksomheter.
Norge er på europatoppen i digitale ferdigheter. Digitale løsninger krever at NAV blir bedre på å bruke et forståelig språk.
Den teknologiske utviklingen antas å føre til en
gjennomgripende digitalisering. NAV kan bli endret til å bli mer effektorientert, med økt grad av personlig tilpasning etter brukernes behov.
Kilde: SSB/NAVs omverdensanalyse 2019
Personbrukerhenvendelser etter hvordan henvendelsen kommer inn.
Kilde: NAV Trafikkflyt utvalgsundersøkelser for NAV kontor. Tabell for alle NAV kontor kan ikke lages
Arbeidsgiverhenvendelser etter hvordan henvendelsen kommer inn
Kilde: NAV Trafikkflyt utvalgsundersøkelser for NAV kontor. Tabell for et enkelt NAV kontor kan ikke lages.
Konsekvenser for NAV i Innlandet – Endringer i brukeratferd og teknologi
Det er trolig liten forskjell i brukerforventningene i Innlandet i forhold til det man finner i landsdekkende undersøkelser.
• De digitale ferdighetene kan imidlertid være noe lavere i Innlandet pga. at vi har en eldre befolkning, jfr. kap 3 om demografi. NAV i Innlandet må derfor kunne tilpasse seg et noe annet behov hos våre brukere enn hva bruker i for eksempel Osloregionen har av behov.
• For å få nytte av effektiviseringsgevinster og forbedrede
brukertjenester ved den stadig økende teknologiske utviklingen, må NAV i Innlandet være bevisst på raskt å lære seg nye teknologiske løsninger og å påvirke brukerne til å ta dem i bruk.
• Økt bruk av digitale løsninger krever et tydeligere og enklere offentlig språk. Veiledere i NAV i Innlandet må sørge for å bli bedre på å bruke et forståelig språk i samhandling med brukerne.
Utviklingen på arbeidsmarkedet - oppsummering
Prognoser gir en forventet økning i behovet for arbeidskraft innen private og offentlige tjenester, på anslagsvis 230 000 på landsbasis fram mot 2035.
Innlandet vil merke økt etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester pga.
høy andel eldre i befolkningen.
I Innlandet kan industrien få en mer positiv utvikling enn på landsbasis som følge av gode tider i produksjon av tre- og metallvarer (Raufossbedriftene er sentrale).
Bygg-, anlegg- og transportnæringen kan få positiv utvikling pga. store veg-, bane- og byggeprosjekter i Innlandet.
Turismen er stor i Innlandet og kan med utviklingsprosjekter få økt etterspørsel etter arbeidskraft.
Utviklingen på arbeidsmarkedet - oppsummering - fort.
Hamar- og Gjøvikregionen har fleste sysselsatte av bo- og arbeidsregionene i Innlandet.
Sysselsettingsandelen i Innlandet er på 66 prosent (67 på landsbasis).
Høyest andel sysselsatte finner vi i regionene Valdres og Nord-Østerdal, mens Kongsvingerregionen har den laveste andelen.
OECD anslår at omkring 25 prosent av dagens jobber vil gjennomgå store endringer. Teknologien vil skape mange nye jobber. De vil kunne komme i andre yrker og kan komme andre steder i landet enn der jobbene
forsvinner.
Raskere skifter i arbeidslivet vil føre til endringer i krav til kompetanse og kompetansepåfyll. Det forventes at det blir et underskudd på tilbud av arbeidskraft med fagbrev og lavere universitets- og høgskoleutdanning, mens etterspørselen etter arbeidskraft med bare grunnskole vil synke betydelig.
Det forventes høyere arbeidsledighet blant ufaglærte. Utdanningsnivået i Innlandet må økes. Det blir viktig å motivere for at flere søker seg til
yrkesfag.
Yrkesmessig og geografisk mobilitet blir stadig viktigere.
Sysselsatte og andel sysselsatte 15-74 år i befolkningen etter bosted. Innlandet. 4. kv. 2018
Kilde SSB-tabell 11618. Kommunetall finnes.
Andel sysselsatte etter næring 4. kv. 2018. Arbeidssted
Kilde: SSB-tabell 07984. Kommunetall finnes.
Framskrevet sysselsetting etter næring. Landet.
Næringsgrupper
Endring i sysselsetting i 2035 i forhold til 2017
Private tjenester +140 000
Offentlige tjenester +90 000
Bygg og anlegg Uendret
Varehandel Svak nedgang
Olje og naturgass utvinning -4 000
Industri -15 000
Kilde SSB, NAVs omverdensanalyse 2019.
Prosentandel registrerte ledige 15-74 år etter utdanningsnivå. November 2018
Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning <= 4 år Universitets- og høgskoleutdanning > 4 år Uoppgitt*/ingen fullført utdanning
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
Innlandet Innlandet
Kilde SSB-AKU *SSB mangler opplysning om utdanningsnivå for mange innvandrere.
Konsekvenser for NAV i Innlandet – Utviklingen på arbeidsmarkedet
Forventningene til NAV vil bli å bidra til et velfungerende arbeidsmarked gjennom å sikre og bidra til:
• økt utdanningsnivå, en fortsatt positiv utvikling i andelen som fullfører videregående skole, og at flere søker seg til yrkesfag.
• økt aksept hos arbeidsledige om at yrkesmessig og geografisk mobilitet blir stadig viktigere, og at det stilles krav om dette.
• omstilling både i bedrifter og for arbeidsledige gjennom opplæringstiltak og samarbeid med utdanningsinstitusjoner.
• at NAVs medarbeidere har god kjennskap til arbeidsmarkeds behov og kan hjelpe arbeidsgivere til lettere å rekruttere arbeidskraft fra andre deler av landet eller fra utlandet dersom ønsket kompetanse ikke finnes i fylket.
Prioriterte grupper i NAV
I NAVs Mål- og disponeringsbrev 2019 er følgende grupper prioritert:
personer med nedsatt arbeidsevne
unge som ikke har fullført videregående opplæring
flykninger og familieinnvandrere fra Asia og Afrika
Innenfor disse gruppene har personer under 30 år særskilt prioritet.
Disse gruppene er mer utsatt i dagens arbeidsmarked og vi tror at deres utfordringer kan bli enda større i framtidens arbeidsmarked.
Antall personer registrert med nedsatt arbeidsevne i NAVs register pr. utgangen av desember. 2018
Kilde: NAV Datavarehus
*) estimerte tall for bo- og arbeidsregionene basert på tall for fylkesnivå
Antall
herav under 30 år*
Hamarregionen 3 191 734
Kongsvingerregionen 2 104 484
Sør-Østerdal 1 391 320
Nord-Østerdal 399 92
Nord-Gudbrandsdal 526 121
Midt-Gudbrandsdal 386 89
Lillehammerregionen 1 177 271
Gjøvikregionen 2 825 650
Hadeland 1 069 246
Valdres 551 127
Sum Innlandet 13 619 3 132
Unge uten og uten fullført videregående skole. 2017
Kilde: Skoleporten(Utdanningsdirektoratet) – kommunetall finnes ikke
16-19 år 20-25 år Totalt 16-25 år
Totalt
prosent av
årskullet Totalt
prosent av
årskullet Totalt
prosent av årskullet
Hedmark 800 8 % 3 110 22 % 3 910 17 %
Oppland 738 8 % 2 458 18 % 3 765 16 %
Innlandet 1 538 8 % 5 568 20 % 7 675 17 %
Sysselsatte innvandrere fra Asia, Tyrkia og Afrika (20-66 år). 2018
Kilde: SSB Tabell 11607 bearbeidet materiale – kommunetall finnes
*) i introduksjonsprogram, opplæring eller uten aktivitet
Antall Sysselsettingsgrad Antatt ikke i arbeid*)
Hamarregionen 2 195 57 % 1 656
Kongsvingerregionen 884 52 % 816
Sør-Østerdal 689 50 % 689
Nord-Østerdal 256 54 % 218
Nord-Gudbrandsdal 217 49 % 226
Midt-Gudbrandsdal 172 54 % 147
Lillehammerregionen 1 104 62 % 677
Gjøvikregionen 1 788 57 % 1 349
Hadeland 698 57 % 527
Valdres 298 60 % 199
Sum Innlandet 8 301 56 % 6 522
Innvandrere fra Asia, Tyrkia og Afrika. 2018
Kilde: SSB tabell 07115 - pga små tall ikke komplett på alle kommuner
Helt ledige og tiltak
Prosent av arbeidsstyrke
Prosent av bosatte
04 Hedmark 455 9,8 5,5
05 Oppland 465 9,3 5,6
Innlandet 920 9,5 5,6
Konsekvenser for NAV i Innlandet – Prioriterte grupper
De samfunnsøkonomiske gevinstene ved å få flere i arbeid vil være store.
Å få flere til å leve av egen inntekt vil gjøre dem til en ressurs i stedet for en økonomisk byrde. Utfordringer for NAV i Innlandet vil være:
• Det er vanskeligere for arbeidsgivere å inkludere folk med dårlige norskferdigheter enn de med manglende kompetanse, ifølge ny undersøkelse fra Proba Samfunnsanalyse
• For NAV vil det være en stor utfordring å få disse gruppene mer
omstillingsdyktige, slik at de i større grad kan tilpasse seg de kravene som stilles i framtidens arbeidsmarked. Dette omfatter både
språkopplæring, utdanning og mobilitet. NAVs omverdensanalyse 2019 påpeker at det vil være behov for å endre tiltak og virkemidler, og tettere samarbeid mellom NAV og andre aktører vil være
nødvendig.
Behov for samarbeid på tvers
NAVs omverdensanalyse 2019 påpeker flere forhold som gjør at vi i større grad enn tidligere vil ha behov for tettere samhandling med ulike aktører. Dette for å nå målene om et velfungerende arbeidsmarked der flest mulig kan delta og å sikre bærekraftige velferdsordninger:
God og omforent kunnskap om arbeidsmarkedet
Teknologisk utvikling endrer arbeidsmarkedet – behov for livslang læring
Behov for mer fleksible løsninger for opplæring – tilpasset individuelle behov
Tilpasset opplæring og arbeidspraksis for innvandrere
De mest utsatte gruppene har oftere dårligere helse
Brukerne forventer mer koordinerte tjenester og individuell
service i vår digitaliserte verden
Konsekvenser for NAV i Innlandet – Behov for samarbeid på tvers
• For Innlandet er den kritiske faktoren utdanning og kompetanse. Det handler både om å sørge for at utdanningssystemet dekker
arbeidslivets behov for arbeidskraft framover, og at NAV må ha sterkere samhandling med andre instanser. Det er viktig for å sikre individuelle opplegg for dem som av ulike grunner ikke har den nødvendige grunnkompetansen.
