De yngste barna i barnehagen 2BFDYBS-1
Pensum for studieåret
Obligatorisk litteratur
Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget. (192 sider)
*Afdal, G., Røthing, Å. & Schjetne, E. (2014). Empirisk etikk i pedagogiske praksiser:
. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 3., s. 52-62, Artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon
10 sider)
*Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom . Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 3, s. 27-48. 20 sider)
bildebøker
*Alvestad, T. (2015). Forhandling, relasjon og interaksjon i yngre barns vennskap. I M.
Øksnes & A. Greve (Red.), Barndom i barnehagen: Vennskap (s. 82-99) Oslo: Cappelen. Damm Akademisk. (17 sider)
Alvestad, T., Bergem, H., Eide, B., Johanson, J.-E., Os, E., Pálmadóttir, H. ... Winger, N.
(2014). Challenges and dilemmas expressed by teachers working in toddler groups in the Nordic countries. Early Child Development and Care, 184(5), 671–688.
http://dx.doi.org/10.1080/03004430.2013.807607
Angell, M. L. (Red.). (2012). Hva er viktigst for å skape gode barnehager for ettåringer?
(3), s. 38-39.
Barnehagefolk, 28
Bae, B. (2009). Samspill mellom barn og voksne ved måltidet: Muligheter for medlæring? Nordisk Barnehageforskning, 2(1), 3–15. Hentet fra
https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/246/260
*Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill: Potensialer for medvirkning og ytringsfrihet. I B. Bae. (Red.), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (s. 33-56). Bergen:
Fagbokforlaget. (23 sider)
Barrett, M. (2010). Musical narratives: A study of a young child’s identity work in and through music-making. Psychology of Music, 39(4), 1–21.
(25 sider) http://dx.doi.org/10.1177/0305735610373054
*Belland, T. E. & Nese, L. (2014). Fra noen timer til mange dager: Foreldreaktiv tilvenning.
, (2), 56-61.
Barnehagefolk 31
Berg, A. (2012). Med kroppen som utgangspunkt. Barnehagefolk, 28(3), s. 62-65.
Berge, A. (2012). Tett på og lavt ned: Teateropplevelser for de aller minste.
(3), s. 72-74.
Barnehagefolk, 28
Bjørnestad, E. & Os, E. (2012). Til de minste barnas beste. Barnehagefolk, 28(3), s. 40-43.
*Brandtzæg, K. M. (2010). Fatimas fang. Barnehagefolk 2(27), s. 28-29. (2 sider) Brendeland, T. A. (2012). Fortell med meg! Levende språkmiljø for de yngste. Oslo:
Pedagogisk forum. (140 sider)
Broström, S. (2016). Aktionslæring og aktionsforskning i vuggestue og dagpleje. I S.
Broström, A. S. Jensen, O. H. Hansen & L. Svindth, Barnet i centrum: Pædagogik og (s. 31-48). København: Akademisk forlag.
relationer i vuggestue og dagpleje
Christensen, N. (2010). Fiktion for begyndere: Narrative forløb og karakterer i nordiske billedbøger for små børn. Nordic Journal of ChildLit Aesthetics 1, , 1-11.
(10 sider) http://dx.doi.org/10.3402/blft.v1i0.5627
*Drugli, M. B. (2014). Emosjonell utvikling og tilknytning. I V. Glaser, I. Størksen & M. B.
Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen: Forskning og praksis (s. 47-70). Bergen:
Fagbokforlaget. (23 sider)
Drugli, M. B. (2017). Liten i barnehagen: Forskning, teori og praksis (3. utg.). Oslo. Cappelen Damm Akademisk. (Del 1 og 2, s. 13-82. 68 sider)
Engdahl, I. (2012). Ettåringenes opplevelser i barnehagen. Barnehagefolk, 28(3), s. 44-50.
*Engsæter, M. (2015). Rom for små barn. I A. Greve, L. Pedersen & H. G. Sviggum (Red.), (s. 57-75). Bergen: Fagbokforlaget. (17 sider)
Faglighet i barnehagen
*Fredriksen, B. C. (2013). Begripe med kroppen: Barns erfaringer som grunnlag for all læring . Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 3, s. 62-101. 39 sider).
Garmann, N. G. (2010, 21. mai). Fra babling til språk. Aftenposten. Hentet fra
(2 s).
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Fra-babling-til-sprak-6267641.html Giæver, K. (2014). Inkluderende sprakfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.
(Kap. 1, 2 og 3, 69 sider)
Gjems, L. (2008). Voksnes samtalestøtte i barnehagen. Norsk pedagogisk tidsskrift 92, (5), 364–375. (11 sider) (Tilgjengelig elektronisk via Idunn)
Gopnik, A. (2016, 12. august). In defence of play. The Atlantic. Hentet fra
(4 https://www.theatlantic.com/education/archive/2016/08/in-defense-of-play/495545/
sider, et utdrag fra boka The Gardener and the Carpenter)
Greve, A. (2009). Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen. Nordisk (2), 91-98. Hentet fra
barnehageforskning, 2
(7 sider).
https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/348/341
Greve, A. (2012). Den sårbare leken. Barnehagefolk, 28(3), s. 34-37.
*Gulbrandsen, L. (2016). Valget er barnehage. I T. Gulpniar, L. Hernes & N. Winger (Red.), (s. 29-41). Bergen: Fagbokforlaget. (12 sider)
Blikk fra barnehagen
Hansen, O. H. (2016). Emotionel relatering og modtagelse. I S. Broström, A. S. Jensen, O.
H. Hansen,& L. Svindth, Barnet i centrum: Pædagogik og relationer i vuggestue og dagpleje (s. 107-148). København: Akademisk forlag.
Haugen, S., Röthle, M., Løkken, G. & Abrahamsen, G. (Red.). (2013).
(2. utg.). Oslo: Cappelen Småbarnspedagogikk:Fenomenologiske og estetiske tilnærminger
akademisk forlag. (Kap. 1-4, 5, 7- 9, 10, 12)
Hennum, B. A. & Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Oslo:
Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 4. 21 sider)
Hernes, L., Horn, G. & Reistad, H. (1993). Lek, dans, teater. Vollen: Tell forlag. (s. 151-158) (finnes elektronisk på www.bokhylla.no )
Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn . Oslo: Cappelen akademisk. (182 sider).
under tre år
Hoel, T., Oxborough, G. H. O. & Wagner, Å. K. H. (2011). Lesefrø: Språkstimulering
. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap 2,3,6,9. 60 gjennom leseaktiviteter i barnehagen
sider).
Hognestad, K., Moxnes, A., Frogh, C., Børe, M., Jørgensen, Å. & Kimerud, A. T. (2012).
Barnehagen som læringsarena – for ettåringen. Barnehagefolk, 28(3), s. 66-71.
Kleppe, R. (2012). Er profesjonell omsorg for ettåringer mulig? Barnehagefolk, 28(3), s.
76-78.
Liset, M. S., Myrstad, A. & Sverdrup, T. (2011). Møter i bevegelse: Å improvisere med de Bergen: Fagbokforlaget. (179 sider)
yngste barna.
Løvgren, M. & Gulbrandsen, L. (2012). How early and how long? Tidsskrift for Nordisk (7), 1-9.
barnehageforskning, 5
(9 sider) https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/318/332
Mjør, I. (2008). Kvalitetar i den tidlege høgtlesinga. I T. Hoel, L. B. Bråthen & M. Kaasa (Red.), Les for meg, pliiis!: Om barn, litteratur og språk (s. 46–51). Hentet fra
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907215
*Nagel, L. (2014). Med bukkene Bruse på Badeland. I E. S. Tønnessen (Red.), Jakten på (s. 230-252.) Oslo:
fortellinger: Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier.
Universitetsforlaget. (22 sider)
Nome, D. Ø. (2017). De yngste barna og tingene deres - en ANT-analyse av lek i småbarnsavdelinger. Nordisk Barnehageforskning 14(6), s. 1-17.
http://dx.doi.org/10.7577/nbf.1800
Nyhus, M. R. (2013). Ventebølger: Venting og de yngste barnas rom for medvirkning i . Bergen: Fagbokforlaget (152 sider).
barnehagen
*Os, E. & Bjørnstad, E. (2016). Undersøkelse av støtte til samspill mellom små barn: Et kritisk blikk på ITERS-R-skalaen. I T. Gulpniar, L. Hernes & N. Winger (Red.), Blikk fra
(s. 69-95). Bergen: Fagbokforlaget. (15 sider) barnehagen
Rossholt, N. (2010). Gråtens mange ansikter: Toner og tempo i barnehagen.Nordic , , 102–115. Hentet fra
Studies inEducation 30
(13 sider) http://uit.no/Content/355205/nse-2010-2-3-Rossholt.pdf
Ruud, E. (2008). Voggesangen som helsefremmende musisering. Hentet fra
(4 http://www.musikkfralivetsbegynnelse.no/artikler-fra-ride-ranke/voggesangen-som/
sider)
*Sandvik, N. (1984). «Smått er godt»: Noen tanker om de aller minste barna i barnehagen.Barnehagefolk, 2(1), 23-31. (9 sider)
Sandvik, N. (Red.) (2016). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring Bergen: Fagbokforlaget. (178 sider.)
møter filosofi.
Sandøy, M. H. & Olsen, V.E. (2012). Ett år og en av 50. Barnehagefolk, 28(3), s. 54-59.
*Schei, T. B. (2012). Identitering: Et forskningsteoretisk bidrag til kunnskap om
danningsprosesser. I E. E. Ødegaard (Red.), Barnehagen som danningsarena (s. 71-91).
Bergen: Fagbokforlaget. (10 sider)
Svenningsen, T. L. (2012). God morgen, Sirius! Barnehagefolk,28(3), s. 30-33.
*Sæther, M. (2014). Profesjonsmøter mellom kulturskolelæreren og barnehagelærere. I E.
Angelo & S. Kaksnes (Red.), Kunstner eller lærer? (s. 67-81). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (4 sider)
Trevarthen, C. (2012). Spedbarnet deler sin livsrytme med oss. Barnehagefolk,28(3), s.
22-28.
*Vestad, I. L. (2015). Musik skapar ögonblick: Om musik och mening i ett barnkulturellt perspektiv. I Y. Hofvander-Trulsson & A. Houmann (Red.), Musik och lärande i barnets
(s. 97-118). Lund: Studentlitteratur. (21 sider) värld
*Vist, T. (2012). Når rytmene ler og tonene gråter - musikalske muligheter for
følelseskunnskap. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige (s. 188-213). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. (25 sider)
forskningsperspektiver
*Vist, T. (2014). Musikk i barnehagen: Følelser, fellesskap, kunnskap. I V. Glaser, I.
Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen: Forskning og praksis (s. 492-510). Trondheim: Akademika. (18 sider)
Winje, A. K. (2012). Lydløse spor: Voksnes møte med ettåringenes kommunikasjon.
(3), s. 51-53.
Barnehagefolk,28
Wolden, G. (2014). Knekker koder i babyhjernen. Hentet fra
http://forskning.no/medisin-hjernen-barn-og-ungdom/2015/01/knekker-koder-i-babyhjernen (2 sider)
Valgfritt pensum i musikk
I tillegg velger studenten tilsvarende ca. 200 sider pensum i samråd med faglærer.
Pensum kan være musikk-cd-er, hele eller deler av sangbøker, musikkopplegg for barn i aldersgruppen og så videre.
