• No results found

Høring på forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Høring på forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FORENINGEN VÅRE ROVDYR

Postboks 195 * 2151 Årnes * Tlf. 22232389 * E-post: fvr@fvr.no * Web: http://www.fvr.no/ * Org.nr.: 981118839

The Norwegian Carnivore and Raptor Society * P. O. Box 195 * N-2151 Årnes * Norway

Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen

7485 Trondheim 31.1.2014

Deres ref.: 2013/5053

Høring på forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt

Det vises til brev av 28.10.2013.

Høringsbrevet og utkastet til ny forskrift er preget av tradisjonelle holdninger knyttet til jakt og skade/nytte- begrepet. Artene som er inkludert på utkastet til ny forskrift er listet opp rotete. Artsnavnene kommer i helt tilfeldig rekkefølge. Det alminnelige når det gjelder presentasjon av zoologiske artsnavn er at man følger ulike systematiske lister. Da starter man gjerne med pattedyr, og deretter kommer fugler. For fuglenes vedkommende når det gjelder § 8 listes først opp 3 gåsearter, deretter 3 andearter, så 3 måkearter og deretter er det tilbake til 2 andearter. Deretter kommer gråhegre og 3 spurvefuglarter – for så å fortsette med 3 rovfuglarter. Mot slutten er det listet opp 2 spettearter og deretter kommer 9 spurvefuglarter i tilfeldig rekkefølge. Gråspurv og pilfink som tilhører samme slekt er ikke en gang listet opp etter hverandre. De ansvarlige for opplistingen av arter har åpenbart ingen kunnskap om hvordan slike artsrekkefølger settes opp.

I en forskrift burde i hvert fall dette være i orden.

Listen over «skadearter» som kan tas ut (jf. begrepet uttak) i Norge er meget lang. I Europa er det kun ett land som har en mer omfattende skadefellingsliste. Det viser at gammelmodig tankegang forsatt dominerer innen de ansvarlige for norsk viltforvaltning. Et land som Norge, som i internasjonale sammenhenger ofte benytter anledningen til å presisere at vi er en moderne miljønasjon, burde gå foran som et godt eksempel når det gjelder ny skadefellingsforskrift. I stedet kommer direktoratet med et utkast til en forskrift som inkluderer om lag like mange arter som i den eksisterende forskrift.

I høringsbrevet av 28.10.2013 er det påpekt at bestandssituasjon og rødlistestatus for flere arter er endret siden 1997. Allikevel er en rekke arter på den gjeldende rødlisten foreslått inkludert på «skadelisten», jf. bl.a.

§ 7 og § 8. Enhver art som befinner seg på den norske rødlisten skal naturligvis ikke inkluderes i

«skadelisten». Dette gjelder oter, 7 flaggermusarter (jf. Den europeiske flaggermusavtalen under Bonnkonvensjonen), svartand, havelle (på den internasjonale rødlisten), hønsehauk, fiskemåke, hettemåke, krykkje og stær. Direktoratet har i sitt utkast ingen begrunnelse for hvorfor de enkelte arter er inkludert på listen. Dette burde vært forklart art for art, og samtidig burde det vært sendt med dokumentasjon over kjent skadeomfang for de ulike arter. Foreningen Våre Rovdyr skulle gjerne visst hvilket faglig grunnlag man bygger på for at arter som spurvehauk, kjøttmeis, blåmeis og rødstrupe er ført opp på denne «skadelisten».

Hvorfor er f.eks. bokfink og ikke bjørkefink ført opp? Og hva slags dokumentert skade gjør bokfink?

Under § 7 står det om uttak av f.eks. knoppsvane etter tillatelse fra kommunen: søknad om uttak behandles for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Knoppsvaner beiter uhyre sjelden på dyrket mark. Blant våre svanearter er det først og fremst sangsvane som gjør det. Dette finner primært sted etter at f.eks. kornet er høstet. Knoppsvanen lever utelukkende av vegetabilsk føde (plantemateriale). Den kan således ikke representere skadepotensiale for verken husdyr, tamrein, skog, fisk (burde stått akvakulturfisk) eller annen eiendom. Det er gjort undersøkelser som viser at arten heller ikke er skadelig for det vannet den lever i. Den avføringen som knoppsvanen etterlater seg i vannet dreier seg overveiende om ufordøyd plantemateriale. Når de samme plantene dør og råtner i vannet går næringsstoffene

(2)

ut i vannmassene. Beitende knoppsvaner sørger derfor for at mindre næringsstoffer kommer ut i vannet fordi fuglene nyttiggjør plantematerialet i sine kropper. Hva slags skade under § 7 er det da som gjør at knoppsvaner kan tas ut? Vi kan ikke se at noen av de opplistete skademomenter tilfredsstiller uttak av arten.

Om knoppsvane allikevel skulle inkluderes i en «skadeliste» burde den vært plassert under § 8 (tillatelse fra fylkesmannen). Det er altfor lite viltkompetanse knyttet til vannfugler innen kommunene.

Foreningen Våre Rovdyr savner opplysninger i forskiftutkastet om hva som skal skje med individer av ulike arter som blir tatt ut. Tilfaller disse dyrene Viltfondet? Eller er det fritt fram for kommuner eller de som sørger for uttak å selge f.eks. troster til restauranter (slik vi har erfart tidligere)? Om rødlistearter felles eller drepes burde disse individene havne i de vitenskapelige samlinger på våre naturhistoriske museer.

Foreningen Våre Rovdyr krever at alle rødlistearter og rovviltarter inkludert oter fjernes fra «skadelisten».

________________

Yngve Kvebæk Daglig leder

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Overestimatet vises tydelig gjennom en sammenligning med antall hivpasienter under oppfølging (n = 4 091, se neste avsni ), e ersom det antas å være få personer som lever

Ane e Hylen Ranhoff hadde ne opp vært på utveksling til Australia, og hadde ikke lyst til å være borte fra studiene noe mer.. – Det mest slitsomme var fødetjeneste,

I en travel klinisk hverdag kan det være en hjelp med flytdiagrammer, men en forut- setning for å kunne anvende disse er at den enkelte må ha noe innsikt, kunnskap og erfaring.

I tråd med Legeforeningens anbefaling har Helsedirektoratet vedtatt å gjeninnføre kravet om 12 måneders tjeneste ved sen- geavdeling i spesialistreglene for spesiali- teten

I dag skriver jeg hovedsakelig på engelsk, er svært involvert i samarbeid med forskere fra Europa og USA og foreleser jevnlig på kon- feranser hvor engelsk er språket – og stotrer

Boken Orkidébarn reflekterer ikke direkte over de psykiatriske diagnosene vi bruker på barn, men tydeliggjør hvordan ulike miljøbetingelser påvirker et barns helse og utvikling

Overestimatet vises tydelig gjennom en sammenligning med antall hivpasienter under oppfølging (n = 4 091, se neste avsni ), e ersom det antas å være få personer som lever

Ane e Hylen Ranhoff hadde ne opp vært på utveksling til Australia, og hadde ikke lyst til å være borte fra studiene noe mer.. – Det mest slitsomme var fødetjeneste,