NYTTIGGJØRING AV

(1)

OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR.

A101476 001

VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

001 20.03.2019 NOT hbma/olov avat emi

HELSE SØR-ØST RHF

SØKNAD OG

MILJØRISIKOVURDERING.

NYTTIGGJØRING AV

FORURENSEDE TYNGRE

RIVEMASSER FRA RIVEPROSJEKT

RIVING AV INDUSTRIBYGG PÅ BRAKERØYA, DRAMMEN KOMMUNE

(2)

2 SØKNAD OM GJENBRUK AV TYNGRE BYGNINGSMATERIALER

INNHOLD

1 SAMMENDRAG 3

2 INNLEDNING 4

3 Arealer/masser som søkes nyttiggjort 6

4 Beskrivelse av riveprosjektet 7

4.1 Roller og myndighetskrav 7

4.2 Reguleringsplaner for området 7

4.3 Bygg som skal rives på eiendommen 8

5 Metodebeskrivelse 11

5.1 Testparametere 11

6 Resultater og diskusjon 13

6.1 Gulv på grunn 13

6.2 Vegger 16

6.3 Betongsøyler, etasjeskiller og tak med krom (VI) over grenseverdi, og PCB under

grenseverdi 18

6.4 Gjenbruk av rene rivemasser 20

6.5 Oppsummering totale mengder forurensning og

kostnader 21

7 Mellomlagring av rivemasser 22

8 Beskrivelse av områder for gjenbruk av betong 23 8.1 Vurdering av miljørisiko ved gjenbruk av

rivemasser 25

9 Oppsummering og konklusjon 29

10 Gjenstående arbeider 29

11 Referanser og vedlegg 30

(3)

SØKNAD OM GJENBRUK AV TYNGRE BYGNINGSMATERIALER 3

1 SAMMENDRAG

Denne rapporten er å anse som en søknad om gjenbruk av tyngre bygningsmaterialer i forbindelse med riving av industribygg på Brakerøya industriområde i Drammen kommune. Bygnings-

materialene omfatter betong- og teglavfall.

Det er gjennomført analyser av materialprøver fra ulike kategorier tyngre bygningsmaterialer. I tillegg er det beregnet total mengde PCB7 i de bygningsmaterialene som søkes gjenbrukt. En oversikt over nøkkeltall er vist i tabellen under. Volum og mengder er avrundete tall.

Materialtype/stoff Mengde, tonn

Volum utfylt, m³

Gjennomsnitts- konsentrasjon

Total mengde, kg

Gulv på grunn/PCB 7 140 4 760 0,09 mg/kg PCB7 0,72 Gulv på grunn/krom (VI) 4 360 2 900 8,3 mg/kg Cr (VI) 36,0 Vegger/PCB i maling/puss 2 180 1 800 0,04 mg/kg PCB7 0,093 Betong/krom (VI) 12 490 8 285 7,0 mg/kg Cr (VI) 87,4 Rene masser 1 850 5 850 PCB7 <0,01 mg/kg --- Gulv med PCB7 > 0,125

mg/kg planlagt levert til deponi

6 240 4 160 4,1 mg/kg PCB7 25,6

Mengder og volum i tabellen over er basert på følgende omregningsfaktorer:

›

For omregning fra faste til utfylte (knuste) masser er det benyttet en faktor på 1,6.

›

For omregning fra volum (m³) til tonn, er det benyttet en faktor på 2,4 t/m³ for betong og 2 t/m³ for tegl.

Ut fra de forutsetningene som er vurdert senere i rapporten, er totalmengden PCB7 i betong- og teglavfallet beregnet til 0,81 kg. Til sammenligning er det totale innholdet av PCB7 i tyngre rivemasser som skal fraktes bort og leveres godkjent mottak ca. 25,6 kg.

Grunnlaget for konklusjoner og beregninger fremgår videre i rapporten.

(4)

2 INNLEDNING

Helse Sør-Øst RHF planlegger bygging av nytt Drammen sykehus på Brakerøya industriområde i Drammen kommune. I den forbindelse skal det rives et stort volum industribygninger for å klargjøre ny sykehustomt. Flyfoto fra 2016 som viser industriområdet er vist i figur 1.

Figur 1. Flyfoto over Brakerøya industriområde.

Riving av industribygningene skaper et stort volum med tyngre bygningsmaterialer, og det er ønskelig fra Helse Sør-Øst RHF å nyttiggjøre en del av disse tyngre bygningsmaterialene til

oppfylling av sykehustomta. Tyngre bygningsmaterialer som det er aktuelt å nyttiggjøre, er betong i gulv, dekker, søyler og tak samt teglstein i fasader og innervegger.

Det er et stort behov for fyllmasser da tomta skal heves til kote +3.4 m.o.h. for klimatilpasning.

Det totale behovet for masser er i størrelsesorden 70.000 m³.

Miljøkartlegging av bygningene har vist at deler av de tyngre bygningsmaterialene inneholder ulik grad av forurensning av tungmetaller og PCB. Det er også en andel av de tyngre bygnings-

materialene som er rene, og som er planlagt gjenbrukt på sykehustomta.

Helse Sør-Øst RHF ønsker å søke Miljødirektoratet om å nyttiggjøre en del av de tyngre bygningsmaterialene som er forurenset over gjeldende grenseverdier.

Denne rapporten er å anse som en søknad om nyttiggjøring av forurensede tyngre bygningsmaterialer.

(5)

Området er i dag regulert til industri, men det pågår en reguleringsprosess der fremtidig arealbruk vil være blant annet sykehusbygg. Området omfatter følgende gårds- og bruksnr, vist i tabell 1.

Eiendommene er vist på kart i vedlegg 6.

Tabell 1. Oversikt over berørte eiendommer.

Gnr Bnr

113 285

113 1098

113 1166

113 1167

COWI AS gjennomførte i perioden november 2017 – august 2018 miljøkartlegging av alle

riveobjektene som inngår i prosjektet. Alle resultater fra miljøkartleggingen er utførlig dokumentert i miljøsaneringsbeskrivelser. På grunn av stort areal og volum på bygningene, er bygningsmassen delt inn i 15 ulike riveobjekter. I hvert riveobjekt inngår bygninger som naturlig hører sammen ut fra f.eks. byggeår, byggemetode, tidligere bruk etc. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 4.3.

Betong, tegl, leca og andre tyngre rivemasser er i utgangspunktet næringsavfall og skal etter forurensningsloven § 32 bringes til lovlig avfallsanlegg. Det åpnes for gjenvinning eller nyttig bruk av avfallet hvis bruken ikke er i strid med forurensnings- eller forsøplingsforbudet.

Ifølge Avfallsstrategien til Miljøverndepartementet fra 2013 er det satt et krav om 70 % ombruk og materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall innen 2020. For byggavfall teller også «annen materialgjenvinning» med i gjenvinningsmålet. Dette kan for eksempel være bruk av egnete materialer som erstatning for jomfruelige materialer til utfyllingsformål.

En gjenbruk av bygningsmasser ved nye Drammen sykehus til nyttige formål fører til at riveprosjektet kan oppnå en høy gjenvinningsgrad.

Dette dokumentet har som mål å beskrive og avklare miljømessige forhold, samt gjennomgå planer om nyttig bruk av tyngre bygningsmaterialer på stedet. De miljømessige forhold er vurdert ut fra stedsspesifikke forhold samt Miljødirektoratets sitt faktaark M-14 2013 «Disponering av betongavfall» [C]. Det er også tatt utgangspunkt i forslag i avfallsforskriften om gjenvinning av betong- og teglavfall fra riveprosjekter. I dette forslaget er det gitt spesifikke grenseverdier for når gjenbruk av tyngre bygningsmaterialer er å anse som søknadspliktig.

I forslag til ny forskrift er det også gitt betingelser for hvordan rene masser skal benyttes til anleggsarbeider uten tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Disse betingelsene vil bli lagt til grunn ved gjenbruk av rene masser på Brakerøya.

En total oversikt over eksisterende og fremtidig bygningsmasse, flomnivåer, aktuelle områder for nyttiggjøring av forurensede rivemasser samt omtrentlige arealer for sanering av forurenset jord er vist i vedlegg 1.

(6)

3 Arealer/masser som søkes nyttiggjort

Det søkes om å gjenbruke følgende deler av rivemasser beskrevet i kapittel 3:

›

Støpte gulv i enkelte bygg.

›

Pussede/malte teglsteinsvegger i enkelte bygg.

›

Betongelementer i søyler, tak og dekker.

Da det fram til ultimo januar 2019 har vært full drift i enkelte deler av bygningsmassen, har ikke alle arealer vært tilgjengelig for prøvetaking. Prøver fra bygningene som ikke er i drift ligger til grunn for denne søknaden. Supplerende prøvetaking er i gang pr. dato.

I tillegg skal resterende bygningsmasse også prøvetas når dagens virksomhet er utflyttet og arealene blir tilgjengelige for prøvetaking.

I møter med Miljødirektoratet er det blitt diskutert en tiltaksgrense på 0,25 mg/kg PCB7 som er hentet fra grunnlagsarbeidene til ny forskrift (Sintef Byggforsk) [A]. Dette er en verdi hvor man anser at PCB ikke gir nevneverdig forurensning i nærliggende resipienter. I denne søknaden er det valgt å sette grenseverdi for gjenbruk av tyngre rivemasser til halvparten av denne verdien.

Det søkes derfor om gjenbruk av tyngre rivemasser med gjennomsnittlig PCB7- konsentrasjon opp til 0,125 mg/kg. Dette utgjør ca. 0,81 kg PCB7 totalt. Masser med PCB7-konsentrasjon > 0,125 mg/kg er planlagt levert til godkjent deponi.

I tillegg søkes det om gjenbruk av tyngre rivemasser med krom (VI)-konsentrasjon over normverdi på 2 mg/kg.

Til sammenligning skal ca. 9 200 tonn tyngre rivemasser med PCB7-konsentrasjon > 0,125 mg/kg fraktes bort og leveres til godkjent mottak. Stipulert total mengde PCB7 i disse massene er ca. 25,6 kg.

For å kunne gjøre en vurdering av de kostnadsmessige forhold rundt håndtering av forurensede tyngre rivemasser, er det også satt opp et scenario der man kun gjenbruker tyngre rivemasser med PCB7-konsentrasjon under grenseverdi på 0,01 mg/kg.

(7)

4 Beskrivelse av riveprosjektet

4.1 Roller og myndighetskrav

Roller i forhold til plan- og bygningsloven (PBL) er vist i tabell 2.

Tabell 2 Oversikt over roller og myndighetskrav.

Rolle Firma/organisasjon Ansvarlig

Tiltakshaver Helse Sør-Øst RHF Tore Bryhni

Ansvarlig søker (SØK) COWI AS Willy Møllberg

Ansvarlig prosjekterende miljøsanering (PRO) COWI AS Øystein Løvdal Ansvarlig utførende miljøsanering og riving (UTF) AF Decom Sindre Johansen

Rivingsarbeidene har planlagt oppstart 18. mars 2019. Arbeidet starter med miljøsanering og demontering innvendig i bygningene. Planlagt oppstart for riving av tyngre bygningsmaterialer er 1. mai 2019.

4.2 Reguleringsplaner for området

Det er utarbeidet et planinitiativ «Detaljregulering for nytt sykehus i Drammen» [G] som er til behandling i Drammen kommune. Detaljreguleringsplanen baserer seg på en vedtatt område- regulering. Hovedhensikten med reguleringsplanen er å sikre arealer for etablering av nytt sykehus i Drammen.

Godkjenning av den foreslåtte detaljreguleringsplanen er forventet i september 2019.

Utdrag fra detaljreguleringsplanen som har betydning for gjenbruk av tyngre bygningsmasser kan oppsummeres slik:

›

Ved vurdering av fare for flom, er det planlagt oppfylling av terrenget rundt det nye

sykehuset til en høyde på +3.4 m.o.h. Dette gir tilstrekkelig sikkerhet mot 1000-årsflom og stormflo, inklusive bølgeoppskylling.

›

Prinsipper om lokal overvannshåndtering legges til grunn.

Flomnivåer er vist på kart i figur 3.

(8)

Figur 3. Flomsonekart for Brakerøya. Rød isolinje viser 1000-årsflom.

4.3 Bygg som skal rives på eiendommen

Bygningene som skal rives har opprinnelig vært i bruk av National Industri som senere ble ABB.

Alle bygninger har et unikt id-nummer. I tabell 3 er alle bygninger som skal rives listet opp, med referanse til det riveobjekt-nummer som hver bygning tilhører. Kart som viser bygninger og bygningsnumre inndelt i riveobjekter er vist i figur 4.

(9)

Tabell 3. Oversikt over riveobjekter med tilhørende bygningsnumre.

Figur 4. Kart over riveobjekter og bygningsnumre.

(10)

COWI AS har som ansvarlig prosjekterende gjennomført miljøkartlegging og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelser for alle bygg, jfr. kravene i byggteknisk forskrift § 9 – 7. Drammen kommune er ansvarlig myndighet.

Under miljøkartleggingen ble det lagt vekt på å ta representative prøver av alle relevante bygningsmaterialer, deriblant tyngre bygningsmaterialer, maling og puss. I tillegg til prøver tatt som grunnlag for utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelser, er det gjennomført en representativ prøvetaking av tyngre bygningsmaterialer som grunnlag for denne søknaden. Resultater fra dette er vist i de etterfølgende kapitlene.

(11)

5 Metodebeskrivelse

5.1 Testparametere

I tabell 4 er det det gjort en sammenstilling over testparametere samt omfang av prøver.

Testparametere er hentet fra Faktaark M-14 samt Betongveilederen utarbeidet av «Forum for miljøkartlegging og -sanering» [D].

Generelt skal det tas prøver av hvert lag, for eksempel maling, puss og betong. For forekomster som utgjør store arealer bør man ha flere prøver per type for å ha et bedre statistisk grunnlag og ta høyde for variasjoner i materialet. Tidsepoke vurderes.

Multiconsult har utført grunnundersøkelser og det er funnet ulike typer forurensning i grunnen.

Dette gjør at det har vært aktuelt å teste deler av betong som er i kontakt med underliggende masser (gulv og fundamenter) for flere parametere enn det som fremkommer i tabell 7. Det vises her til forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften, § x-3 bokstav c [B], hvor det forutsettes at avfallet ikke skal være tilsølt med kjemikalier som inneholder andre stoffer enn de som er nevnt i tabell 4.

Tabell 4. Testparametere og omfang.

Materiale: Testes for:

(bokstaver i klammer viser til referanser)

Omfang av prøver (iht.

Betongveilederen samt vurdering):

Råbetong og teglstein

Tungmetaller, PCB7, krom (VI), PAH, Benso(a)pyren, alifater [C]

Med bakgrunn i at det er påvist forurensning i grunnen på Brakerøya og at arealene er flomutsatte er nedre deler av gulv testet for olje og PAH. PAH med bakgrunn i virksomhet ifm. impregnering av jernbanesviller.

Øvre deler av betongen testes også for olje da det antas at det har oppstått søl ifm.

virksomheten.

Hvor mange prøver som bør tas er avhengig av ulike faktorer som byggeår, bruk, byggemåte, vedlikehold/

rehabiliteringer.

For gulv er det hittil tatt en prøve per bygg (utgjør ca. en prøve per 1000 m²).

For å få en mer detaljert oversikt over kvaliteten på gulvene, er det lagt opp til å ta 3 prøver pr. 1.000 m². Med bakgrunn i at hver hall er bygd i ett trinn er gulvene i hver hall noenlunde homogene slik at 3 prøver bør gi en god overordnet oversikt over kvaliteten. I de tilfeller hvor det oppdages hot-spots, søl etc. under rivearbeidet skal det tas supplerende prøver for å avgrense disse arealene.

Ren teglstein inneholder normalt ikke forurensning. Men det er allikevel krav til å dokumentere renhet ved nyttiggjøring. PCB fra PCB-holdige fuger kan trenge inn i teglstein.

Teglsteinsvegger fra ulike årstall/byggetrinn testes.

(12)

Glasur på tegl vil kunne inneholde PAH, Dioksin, tungmetaller og asbest (ildfast sten – gul) [D]

Maling, murpuss, avrettingsmasse, etc.

Maling:

PCB, bly, kadmium, kvikksølv, iht. tabell 2 i Faktaark M-14 [C]

Hvis det kun er snakk om maling på betong gjelder verdiene i tabellen for malingslaget [C]

Hvis det er både puss og maling skal dette behandles som ett lag [D]

Dominerende malingstyper i bygget testes samt i rom hvor maling erfaringsmessig kan være farlig avfall (tekniske rom, toalett, etc.).

Representativt utvalg.

Avrettingsmasse/avrettingslag:

PCB, bly, kadmium, kvikksølv [C]

Avrettingsmasse kan i tillegg inneholde asbest

Fra alle byggetrinn og rehabiliteringer (minst en prøve i hver etasje)

Murpuss samt mørtel mellom teglstein:

PCB, bly, kadmium, kvikksølv [C]

Avrettingsmasse og murpuss kan i tillegg inneholde asbest

Hvis det er både puss og maling skal dette anses som ett lag [D]

Fra alle byggetrinn og rehabiliteringer (minst en prøve i hver etasje).

Pga. mye tegl testes mørtelen som er brukt for å mure teglsteinen [D].

(13)

6 Resultater og diskusjon

Med utgangspunkt i rivemetodikken, der all stående bygningsmasse blir revet først, og alle gulv til slutt, er disse bygningsdelene beskrevet hver for seg. I tillegg er det et eget underkapittel som beskriver bygningsdeler som ikke har PCB7-innhold over normverdi, men krom (VI)-verdi over normverdi.

6.1 Gulv på grunn

Det søkes om å nyttiggjøre forurensede rivemasser fra betonggulv i bygg iht. tabell 5, til sammen ca. 4 700 m³ faste masser. Volumet øker ved knusing, så ferdig utlagt utgjør dette ca. 7 600 m³. Det benyttes normalt en faktor på 1,6 for å omregne fra faste til knuste masser.

Det er utført kjerneboring for å se på oppbygging av gulv, samt for å ta ut aktuelle prøvematerialer fra ulike lag. Resultater fra prøvetaking er vist i vedlegg 4a og 4b. Plassering av prøvepunkter er vist i vedlegg 2.

I figur under er gulv som søkes nyttiggjort markert med gult. Grønt viser gulv hvor verdier i M14 ikke overstiger grenseverdier, og rødt viser gulv med så høye forurensningsnivåer at masser skal sendes deponi. Ufargede gulv er foreløpig ikke prøvetatt, men vil bli tatt prøver av i nær fremtid.

Figur 5. Oversikt over gulv.

I tabell under er det gitt en oversikt over prøvetaking og resultater i arealer merket med gult i figur 5, dvs. forurensede gulv som søkes nyttiggjort. Dersom innhold av krom (VI) overstiger

grenseverdien på 2 mg/kg, så er dette kommentert i nest siste kolonne.

(14)

Tabell 5. Oversikt over gulv med forurensning som inngår i søknad.

Bygg Vekt av gulv (tonn) som søkes nyttiggjort (markert gult på figur 5)

PCB i gulv som søkes nyttiggjort

Andre stoffer som overstiger

grenseverdier i M-14 (tungmetaller, krom (VI), asbest, PAH, THC, triklosan, dioksiner)

Diskusjon/kommentarer

Snitt- mengde PCB7

(mg/kg) Total- mengde PCB7 (g)

1B 327,6 0,12 39,93 Dioksiner i

klinkerfliser: 1400 ng/kg.

Innholdet dioksiner er høyt og skal kontrolleres ved ny innsending av materiale ifm. neste kjerneboring.

2B 282,6 Ikke

påvist

- Krom (VI): 8-13 mg/kg

Mindre overskridelser av krom III og VI

4A 277,2 0,06 19,81 THC (nedre del av

råbetongen): 210 mg/kg

Arealet som er PCB-forurenset og inngår i søknaden tilsvarer 1/3 av gulvet. Maling på gulv har PCB>50 mg/kg og skal fjernes før

nyttiggjøring.

5A 366 0,06 10,68 Krom (VI): 2,9 – 7,8

mg/kg

Arealet som er forurenset og inngår i søknaden tilsvarer 1/3 av gulvet.

6A 183,0 Ikke

påvist

- Krom (VI): 13 mg/kg 1/3 av betongen inngår i søknad hvor det er overskridelse ifm. krom (VI)

7A 146,0 Ikke

påvist

- Krom (VI): 2,9 1/3 av betongen inngår i søknad hvor det er overskridelse ifm. krom (VI)

8A 538,2 0,12 43,08 Mindre overskridelse av olje i øvre del (220 mg/kg). Nedre del er ikke forurenset med THC. Krom (VI): 3,3 – 3,6 mg/kg

1/3 av gulvet har overskridelse PCB7. Hele gulvet har overskridelse krom (VI).

10 1 427 0,125 178,4 Sjablongverdier. Satt til tiltaksgrensen på 0,125 mg/kg PCB7.

Stipulert konsentrasjon. Utgår hvis PCB7 >0,125 mg/kg.

Her er det kun antatt

konsentrasjoner for PCB7 da det ikke har vært mulig å ta prøver grunnet drift i byggene.

12 2 664 0,125 337,5 Sjablongverdier. Satt til tiltaksgrensen på 0,125 mg/kg PCB7.

(15)

Bygg Vekt av gulv (tonn) som søkes nyttiggjort (markert gult på figur 5)

PCB i gulv som søkes nyttiggjort

Andre stoffer som overstiger

grenseverdier i M-14 (tungmetaller, krom (VI), asbest, PAH, THC, triklosan, dioksiner)

Diskusjon/kommentarer

Snitt- mengde PCB7

(mg/kg) Total- mengde PCB7 (g)

13 988 0,125 87,5 Sjablongverdier. Satt

til tiltaksgrensen på 0,125 mg/kg PCB7.

Det skal tas prøver av byggene.

Dersom det viser seg ved analyser at PCB7-konsentrasjonen er over 0,125 mg/kg skal ikke disse rivemassene gjenbrukes.

28 2 200 0,023 4,25 Krom (VI): 8-19

mg/kg

1/4 av gulvets areal er over grenseverdi for PCB. Resten har PCB7 verdi under grenseverdi.

29 2 100 Ikke

påvist

- Krom (VI): 5-8,1 mg/kg

Det er tatt til sammen 6 prøver av PCB7 i gulv, en av disse har en mindre overskridelse (0,039 mg/kg), i de andre prøvene er det ikke påvist PCB7. Snittverdi totalt av hele gulvet vil bli godt under 0,01 mg/kg.

Totalt 11 499,6 0,09 721,15 - -

(16)

6.2 Vegger

Det søkes om å nyttiggjøre forurensede rivemasser fra teglsteinsvegger med puss/maling fra bygningene som er vist i tabell 6 og figur 6. Til sammen utgjør dette ca. 1 064 m³ fast rivemasser fra vegger. Dette utgjør ca. 1 800 m³ ferdig utlagte masser. Egenvekt for massene er satt til 2 t/m³.

Figur 6 viser plassering av vegger som søkes nyttiggjort (markert med rød sky).

Figur 6. Oversikt vegger

I forbindelse med beregning av mengde forurensning i vegger er det benyttet følgende input- parametere:

Pussforbruk: 20 kg/m² Malingsforbruk: 0,42 kg/m²

(17)

Tabell 6. Oversikt over teglsteinsvegger med maling/puss som søkes nyttiggjort.

Bygg Veggareal (m²)

Volum vegger (m³) av murpuss og maling

Vekt, vegger (tonn)

Snittverdi PCB7 i maling/

puss, (mg/kg)

Totalvekt puss/

malingslag

Totalmengde PCB7

maling/

puss (g)

1A 500 200 410 2,3 10 tonn 23

6B 1160 464 950 3,0 23,2 tonn 69,6

9A 1000 400 820 3,2 420 kg 1,3

Totalt 1064 2180 - - 93,9

Det vises til vedlegg 5: Resultater fra prøvetaking vegger for samtlige prøver som er tatt.

Teglstein og mørtel mellom stein

Det er tatt 14 prøver av teglstein utvendig (yttervegger). Teglstein som er prøvetatt er ubehandlet og ikke malt eller pusset. Prøver er tatt fra samtlige byggetrinn. Det er påvist enkelte mindre overskridelser av tungmetaller samt PCB7 i teglstein og mørtel (se vedlegg 5).

To prøver av teglstein (H31 og H28) viser PCB7-innhold over normverdier. I de 12 andre prøvene påvises det ikke PCB7. Det antas at PCB7 i prøve H31 og H28 er PCB som har vandret fra tilliggende konstruksjoner (fuger el. lign.) og at forurensningen ikke er representativ for ytterveggen (bygg 5B) i full lengde. Dette skal kontrolleres ved senere prøvetaking.

Kun en prøve av mørtel mellom teglstein har en mindre overskridelse i forhold til PCB7 (bygg 5B i tabell 11). Totalt sett vil forurensning ligge på akseptabelt nivå (vurdering av den totale mengden mørtel benyttet i forbindelse med teglstein).

Maling og murpuss

Det er tatt prøver av maling og puss på teglsteinsvegger og betongvegger. Prøver viser at det er påvist enkelte mindre overskridelser av PCB7 i maling/puss. Grenseverdi for PCB7 i maling/murpuss iht. faktaark M-14 er 1 mg/kg. Tabell 5 gir en oppsummering av bygg der det søkes om gjenbruk av vegger. Det er beregnet en totalmengde PCB7 på 93,9 g fra pussede/malte vegger i de vegger som inngår i søknad.

(18)

6.3 Betongsøyler, etasjeskiller og tak med krom (VI) over grenseverdi, og PCB under grenseverdi

Det er tatt prøver av betongsøyler, etasjeskiller og tak i hall 28 til 30. Det er påvist noe

overskridelse av grenseverdi for krom (VI). I tillegg er det påvist noe PCB i en betongsøyle i hall 28. Denne hallen er bygd etter forbudet mot bruk av PCB. Årsaken til at det allikevel er analysert på denne parameteren, er at den inngår som standard i laboratoriets analysepakke «gjenbruk betong». Det vurderes at PCB-verdien i hall 28 er en målefeil, da det ikke er påvist PCB i andre prøver.

Resultater av analysene for materialprøver i stående bygg er vist i tabell 7.

Tabell 7. Analyseresultater for betongsøyler og tak. Gul farge viser verdier over normverdi i forurensningsforskriften.

Det søkes om nyttiggjøring av betongelementer i søyler, tak og etasjeskiller der PCB-konsentrasjon ligger under normverdi, men krom (VI)-nivået ligger over normverdi. De aktuelle byggene er vist i tabell 8. Totalt utgjør dette ca. 11 160 m³ ferdig utfylte masser.

Tabell 8. Oversikt over mengder krom (VI)-forurenset betong i stående bygg. Utfylte masser (knust) er beregnet med en faktor på 1,6 fra faste masser. Egenvekt 2.4 t/m³.

Bygg Volum utfylt

(knuste, faktor 1,6) (m³)

Vekt (tonn), faktor 2,4 fra faste masser

Cr (VI) Kommentar

28 700 1 050 7,6 Cr (VI)-kons er snitt

av 3 prøver

29 840 1260 7,6 Cr (VI)-kons er snitt

av 3 prøver

30 545 820 5,9 Cr (VI)-kons er snitt

av 2 prøver

(19)

10 til 13 6 200 9 360 kommer Ikke prøvetatt ennå

Totalt 8 285 12 490

Tak og etasjeskiller består av prefabrikerte SDT 100 takelementer. Disse er uisolerte og armert.

Betongsøyler og bærebjelker er prefabrikert. Alle elementer ser ut til å være spraymalt, slik at det ikke er mulig å fjerne malingen fra betongen på noen enkel måte. Malingen er analysert og

beskrevet i de utarbeidede miljøsaneringsbeskrivelsene. For malingen er det ingen parametere som overskrider grenseverdiene i tabell 2 i faktaark M-14 [C].

Eksempler er vist på bilde 1 til 3.

Bilde 1. Betongsøyler og STD takelementer i hall 28.

Bilde 2. Betongsøyler og STD takelementer i hall 29.

Bilde 3. Betongdragere og STD takelementer som etasjeskiller i hall 30.

(20)

6.4 Gjenbruk av rene rivemasser

Det er registrert en andel tyngre rivemasser som i henhold til gjeldende grenseverdier kan karakteriseres som rene, både med hensyn til innhold av PCB og krom (VI). Disse rivemassene består i hovedsak av ubehandlet teglstein i utvendige fasader samt betonggulv i bygg 20 og 22. I tillegg er det deler av andre betonggulv som karakteriseres som rene. I tabellen under er det satt opp en oversikt over tyngre rivemasser som er rene, og som er planlagt gjenbrukt, hovedsakelig på arealer planlagt for uteområder, parkarealer etc.

Tabell 9. Oversikt over rene masser som er planlagt gjenbrukt.

Materiale Volum ferdig utfylt, m³

Teglsteinsfasader 5 400

Gulv i bygg 20 og 22 450

(21)

6.5 Oppsummering totale mengder forurensning og kostnader

Tabell 10 gir en oversikt over alle tyngre bygningsmaterialer som søkes gjenbrukt, med gjennomsnittskonsentrasjoner for hhv. PCB7 og krom (VI). Total mengde PCB7 fremgår også av tabellen. I tabellen er volum knuste masser beregnet for å kunne sammenlikne med volum erstatningsmasser som må kjøres inn dersom den forurensede betongen ikke gjenbrukes. Det er benyttet en faktor på 1,6 for omregning fra fast til utfylt betong.

Mengde i tonn i tabell 10 og gjennomsnittskonsentrasjoner er avrundede tall og er ikke benyttet som grunnlag for beregning av total mengde for hhv. PCB7 og krom (VI). Totale mengder i siste kolonne er beregnet ut fra hver enkelt prøve som er analysert, og som fremkommer i tabell 5 og vedlegg 4 og 5.

Tabell 10. Oversikt over masser som søkes gjenbrukt. Mengde i tonn er avrundede tall.

Materialtype/stoff Mengde, tonn

Volum utfylt, m³

Gjennomsnitts- konsentrasjon

Total mengde, kg

Gulv på grunn/PCB 7 140 4 760 0,09 mg/kg PCB7 0,72 Gulv på grunn/krom (VI) 4 360 2 900 8,3 mg/kg Cr (VI) 36,0 Vegger/PCB i maling/puss 2 180 1 800 0,04 mg/kg PCB7 0,093 Betong/krom (VI) 12 490 8 285 7,0 mg/kg Cr (VI) 87,4 Rene masser 1 850 5 850 PCB7 <0,01 mg/kg --- Gulv med PCB7 > 0,125

mg/kg planlagt levert til deponi

6 240 4 160 4,1 mg/kg PCB7 25,6

Tabell 11 gir en oversikt over kostnader ved ulike tiltaksgrenser. Scenario 1 er satt til 0, dvs. at alle omsøkte masser blir gjenbrukt. Scenario 2 viser ekstrakostnader som påløper dersom man skal levere alle masser med PCB7-konsentrasjon mellom 0,01 mg/kg og 0,125 mg/kg PCB7. I tillegg er det beregnet kostnader dersom alle rivemasser med krom (VI)-konsentrasjon over normverdi på 2 mg/kg kjøres bort.

Scenario 2 viser kostnader dersom man benytter en tiltaksgrense for PCB7 på 0,01 mg/kg, gitt i tabell 1 i veileder M-14.

(22)

Tabell 11. Oversikt over kostnader ved ulike tiltaksgrenser. Avrundede tall.

Scenario Tiltaksgrense PCB7 Tot. mengde PCB, kg

Kostnad deponi, NOK

Kostnad, tilkjørte rene masser, NOK

1 < 0,125 mg/kg 0,81 -- --

2 < 0,01 mg/kg 0 1 800 000 1 950 000

Levering av rivemasser med krom (VI) over grenseverdi

2 000 000 4 400 000

I tabellen fremgår det at det for riveprosjektet vil påløpe 3 750 000 NOK i merkostnad dersom man velger en tiltaksgrense på 0,01 mg/kg PCB7 i stedet for 0,125 mg/kg og samtidig leverer all betong med PCB7 under normverdi på 0,01 mg/kg og med krom (VI) over normverdi på 2 mg/kg.

Dersom rivemasser med krom (VI)-konsentrasjon over norm ikke kan gjenbrukes, vil det gi en ekstrakostnad på 6 400 000 NOK.

I tillegg vil deponering av disse massene oppta verdifull plass på deponi, samt at andelen avfall til gjenvinning i dette prosjektet vil bli lavere hvis de tyngre rivemassene ikke nyttiggjøres.

7 Mellomlagring av rivemasser

For å sikre en god logistikk og fremdrift på hhv. rivearbeidene og de planlagte grunnarbeidene for det nye sykehuset, blir det nødvendig med noe mellomlagring av tyngre bygningsmaterialer før disse blir lagt ut permanent. Det skal spuntes, graves ut til kjeller samt gjennomføres sanering av forurenset jord. Det er derfor viktig at alle nødvendige grunnarbeider er utført på de områdene der det er ønskelig å benytte tyngre bygningsmaterialer til oppfylling slik at det ikke blir nødvendig å flytte disse flere ganger.

For å sikre at den midlertidige lagringen av tyngre rivemasser foregår mest mulig sikret mot flom, er det valgt et areal på den tidligere NSB-tomta for lagring. Arealet har en kotehøyde på +2,5 og ligger dermed over nivået som Drammen kommune benytter som flomvannstand på +2,4. Arealet der lagringen vil foregå er avmerket på kart i vedlegg 1.

Mellomlageret vil bli utformet slik at de ulike kategoriene rivemasser blir merket og separert med merkebånd. Kategoriseringen vil bli gjort i henhold til tabell 12.

(23)

Tabell 12. Kategorisering av rivemasser på mellomlager.

Massetype Kategori

Rene masser PCB7 < 0,01 mg/kg

Krom (VI) < 2 mg/kg PCB-forurensede masser PCB7 0,01 – 0,125 mg/kg Krom (VI)-forurensede masser Krom (VI) > 2 mg/kg

Det vil bli lagret masser som både er PCB-forurenset og forurenset med krom (VI). De 2 stoffene har ulike egenskaper. PCB opptrer i all hovedsak partikkelbundet, mens krom (VI) er løselig vann.

På området der det planlegges å mellomlagre rivemassene vil det bli lagt ut fiberduk før utlegging av knuste bygningsmaterialer. Fiberduken vil fungere som et filter mot transport av partikler med forurensning fra mellomlagrene og til underliggende grunn. Fiberduken som skal benyttes har en kvalitet som gjør at den tåler tyngden fra bygningsmaterialene samt filtrerer bort partikler samtidig som at den ikke er så tett at den hindrer rent vann å filtrere gjennom. Fiberduken vil også hindre sammenblanding med underliggende masser.

Det foreligger generelt lite erfaring med krom (VI)-innhold i rivemasser i Norge, og spesielt mellomlagring. NGI har i en rapport [E] utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet blant annet beskrevet at utlekking av krom (VI) er påvirket av organisk innhold. Et alternativt avbøtende tiltak for å redusere utlekking av krom (VI) fra mellomlageret kan være å legge de knuste krom (VI)- holdige massene på barkseng.

8 Beskrivelse av områder for gjenbruk av betong

Ved bygging av nytt sykehus på Brakerøya er det stort behov for oppfyllingsmasser. Deler av eiendommen ligger flomutsatt og i detaljreguleringen er det lagt opp til å heve terrenget til kote +3.4 m.o.h.

Rivemassene som ønskes nyttiggjort vil erstatte ca. 20 000 m³ stein og fyllmasse som ellers måtte transporteres inn til eiendommen. En slik løsning har et positivt økonomisk og miljømessig aspekt, og ha en gunstig påvirkning på prosjektets klimagassregnskap.

I figuren under er det avmerket de områdene hvor det er mulig å nyttiggjøre tyngre rivemasser.

(24)

Figur 8. Oversikt over arealer (røde polygon) med potensiale for nyttiggjøring av tyngre rivemasser som er forurenset. Blå polygoner viser arealer med potensiale for nyttiggjøring av tyngre

rivemasser som er rene.

På grunn av flomfare (1000-årsflom) er det arealene lengst vekk fra Drammenselva og sjøen som er mest aktuelle å nyttiggjøre rivemasser. Det er også i dette området at det er planlagt

semipermeable flater i terrengoverflaten. De mest aktuelle arealene er vist med røde piler.

Arealene der de omsøkte massene er planlagt gjenbrukt er områder som i fremtiden skal benyttes som kjørbare flater, som parkeringsplasser, inngangspartier, akuttmottak, interne kjøreveier etc.

For å sikre riktig bæreevne på disse arealene, er det behov for ca. 90 cm oppbygging over rivemassene som er tenkt gjenbrukt. Rivemassene blir derfor lagt ut på dagens terreng.

Rivemassene skilles fra dagens terreng med fiberduk. Fiberduken vil begrense spredning av partikkelbundet PCB dersom rivemassene blir påvirket av regn- og/eller overvann. Ettersom kjørbare flater ikke er helt tette, vil det foregå noe transport av vann til rivemassene fra fremtidig terrengoverflate.

(25)

8.1 Vurdering av miljørisiko ved gjenbruk av rivemasser

Følgende spesifikke miljømål er satt for tiltaket:

1 Det skal ikke forekomme forurensning på eiendommen som kan være helseskadelige for fremtidige brukere av eiendommen, verken utendørs eller innomhus.

2 Det skal ikke forekomme spredning av forurensning fra eiendommen til grunnvannet i en slik grad at vannlevende organismer i sluttresipient (elv/sjø) påvirkes negativt over tid.

Nærmeste resipient er Drammenselvas utløp i Drammensfjorden, og avstand i luftlinje er ca.

180m. Det er ikke registrert arter i Miljødirektoratets naturbase på eller nær området der rivemassene er planlagt gjenbrukt.

Det er utført omfattende miljøtekniske undersøkelser på eiendommen. Løsmasser består av ulike typer fyllmasser med varierende forurensning. Det er utarbeidet en tiltaksplan for graving i forurenset grunn på eiendommen, som skal sendes Miljødirektoratet til behandling.

Naturlige underliggende masser er silt/leire.

Grunnvannsstand på eiendommen er ikke målt, men antas å fluktuere med Drammenselva.

Det er vannkvalitet for vannlevende organismer som er avgjørende ved spredningsvurdering fra grunnvann til overflatevann (resipient).

Følgende prinsipper for utfylling vil bli benyttet:

›

Lettere forurenset rivemasse vil bli lagt ut i eksisterende terreng på arealer som er minst flomutsatt, og der det er planlagt semipermeable flater i terreng. Det vil bli lagt fiberduk under og på sidene. Dette vil redusere transport av eventuelle PCB-holdige partikler til underliggende eller sideliggende masser. Fiberduken vil også hindre sammenblanding av masser og gjøre det enklere å separere masser ved eventuelle fremtidige tiltak som berører massene. Over

rivemassene vil det bli tilført egnede, rene avrettingsmasser før asfaltering i en mektighet på ca. 1 m. Asfaltdekke, sammen med fall for bortledning av overvann, vil minimere tilførsel av regnvann og overvann til rivemassene.

›

Det antas at grunnvannsstand er styrt av hav-/elvenivå i området. For de områdene der forurensede rivemasser skal nyttiggjøres, ligger dagens terreng på ca. 1,5 m.o.h.

Rivemassene vil derfor bli plassert godt over antatt grunnvannsstand i området.

Hele sykehustomta er flomutsatt og de gjenbrukte rivemassene kan bli påvirket av flom. Imidlertid er arealene der rivemassene er tenkt nyttiggjort, kun påvirket av hhv. 200- og 1000-årsflom.

(26)

8.1.1 Helserisiko

Ettersom alle rivemassene som skal nyttiggjøres blir liggende under kjørbare flater og ca. 1 m under fremtidig terreng, vil ikke eksponeringsveier som oralt inntak eller hudkontakt være aktuelt på eiendommen. Det dyrkes ikke grønnsaker eller andre nyttevekster på eiendommen, og det er ikke grunnvannsuttak som benyttes til drikkevann eller vanning.

Etter at betongmasser er blitt tildekket, vil det ikke være noen eksponering for helse (ingen hudkontakt, oralt inntak, støv, vann, grønnsaker etc). Det vurderes ikke å være noen helserisiko knyttet til gjenliggende betong og miljømål 1 er oppfylt.

8.1.2 Spredningsrisiko

Risikovurderingen tar utgangspunkt i den aktuelle arealbruken på eiendommen og vurderer faren for spredning til planter, dyr, luft, vann etc. (spredningsbasert risikovurdering). For Brakerøya så er det kun spredning via grunnvann til sluttresipient Drammenselva som er aktuell spredningsvei.

Som en tilnærming til risikovurdering av spredning, er det blant annet benyttet Miljødirektoratets beregningsverktøy 99:01A for beregning av spredning. Verktøyet er utviklet for vurdering av forurenset jord og er ikke tiltenkt brukt for rivemasser. Resultatene fra modellen vil allikevel gi en indikasjon på spredning av forurensning dersom rivemassene hadde vært erstattet med forurenset jord.

Det er gjort en konservativ betraktning ved å ta utgangspunkt i maksimale verdier for hhv.

krom (VI) og PCB7 i rivemassene som søkes nyttiggjort. Tabell 13 viser resultatene av spredningsberegningen. Det er kun resultatene som er merket med gul som er aktuelle for spredningsvurderingen.

Beregningen av konsentrasjon av grunnvann er gjort ved å se på et fiktivt brønnpunkt i kanten av Drammenselva, i 180 m avstand fra rivemassene. Ved beregning av konsentrasjon i Drammenselva er det tatt utgangspunkt i en årlig vannføring på 9 460 800 000 m³ (hentet fra Wikipedia). For øvrig er standardverdier i beregningsverktøyet benyttet.

Tabell 13. Utsnitt av resultater fra beregningsverktøy for spredning (99:01A).

For å vurdere miljøeffekten på nærliggende grunnvann og resipienten Drammenselva er de beregnede resultatene sammenlignet med miljøkvalitetsstandarder for EU-utvalgte stoffer i vann.

Disse er gitt i Miljødirektoratets veileder M-608/2016 «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota». Resultatene fremgår av tabell 14.

Cs, max

Stoff

Antall prøver

Max Cs, max

(mg/kg) Middel Cs, middel

(mg/kg)

over- skrider norm- verdi

Che aktuell arealbruk (mg/kg)

Cs, max

over- skrider Che

Grunn- vann Cgw, max

(mg/l) Resipi- ent Csw, max

(mg/l) Innen- dørsluft Cia, max

(mg/l) Grønn- saker Cg, max

(mg/kg) Fisk Cf, max

(mg/l) Grunn- vann Cgw, mid

(mg/l) Resipi- ent Csw, mid

(mg/l) Innen- dørsluft Cia, mid

(mg/l) Grønn- saker Cg, mid

(mg/kg) Fisk Cf,mid

(mg/l)

Arsen - 8 ingen norm 0 0

Bly - 60 ingen norm 0 0

Kadmium - 1,5 ingen norm 0 0

Kvikksølv - 1 ingen norm

Kobber - 100 ingen norm 0 0

Sink - 200 ingen norm 0 0

Krom (III) - 50 ingen norm 0 0

Krom (VI) 1 14 14 2 600 %ingen norm 3E-02 1E-09 0 5E-03 2E-07 3E-02 1E-09 0 5E-03 2E-07

Krom totalt (III + VI) - 50 ingen norm 0 0

Nikkel - 60 ingen norm 0 0

Cyanid fri - 1 ingen norm

PCB CAS1336-36-3 1 0,125 0,125 0,011150 %ingen norm 1E-06 5E-14 5E-12 5E-03 3E-09 1E-06 5E-14 5E-12 5E-03 3E-09

Lindan - 0,001 ingen norm

DDT - 0 ingen norm

Målt

jordkonsentrasjon Norm- verdi jord (mg/

kg)

Helserisiko

TRINN 2 TRINN 1

Beregnet kons. fra max jordkons. Beregnet kons. fra middel jordkons.

(27)

Tabell 14. Maksimalkonsentrasjon sammenlignet med miljøkvalitetsstandard for aktuelle stoffer. Alle tall i mg/l.

Stoff Miljøkvalitetsstandard for klassifisering av vann – årlig gj.snitt for ferskvann (AA-EQS)

Beregnet konsentrasjon fra maksimal konsentrasjon

Grunnvann, Cgw max Resipient

Drammenselva, Csw

max

Krom (VI) 3,4E-03 2E-02 1E-09

PCB7 2,4E-06 1E-06 5E-14

Av tabellen over ser man at det vil være en betydelig fortynning av utstrømmende grunnvann i overflateresipienten Drammenselva. For krom (VI) er det ingen grenseverdier for grunnvann. For total krom er AA-EQS 3,4 µg/l for ferskvann. Denne verdien er adoptert fra EU RAR (risk

assessment report) for krom (VI). Beregnet konsentrasjon for krom (VI) i resipient (Drammenselva) ligger langt under denne grenseverdien.

For beregnet PCB7-konsentrasjon i Drammenselva, ligger også denne langt under miljøkvalitets- standard (AA-EQS) for PCB i ferskvann.

AA-EQS-verdien gjelder ikke for grunnvann, men for å vise spredningspotensialet for gjenbruk av masser med maksimal konsentrasjon PCB7 på 0,125 mg/kg så ligger beregnet konsentrasjon for PCB7 i grunnvann også under AA-EQS for PCB.

I tabell 15 er det vist hvilke konsentrasjoner PCB man kan tillate i betongen som gjenbrukes ved ulik fortynning av utstrømmende grunnvann uten at AA-EQS for PCB7 overskrides i elva. Det er da ikke tatt hensyn til annen forurensning som tilføres Drammenselva.

Tabell 15. Oversikt over PCB7 - og krom (VI)-konsentrasjon i betong som kan tillates ved ulik fortynning grunnvann/elvevann uten å overskride AA-EQS-verdi i resipient.

Fortynning (ganger) PCB7-kons i gjenbrukt betong (mg/kg)

Krom (VI)-kons i gjenbrukt betong (mg/kg)

10 2,07 17,6

100 20,7 175,8

1000 207,9 1758,6

Tabellen viser at selv ved en liten fortynning så kan man tillate en PCB7-konsentrasjon i betongen på ca. 2 mg/kg, som er langt over tiltaksgrensen det søkes om her. Samme forhold gjelder for krom (VI).

(28)

NGI har utarbeidet et notat [E] for Miljødirektoratet som vurderer utlekkingsfare av heksavalent krom i gjenbrukt betong. Notatet beskriver at det er en rekke faktorer som påvirker utlekking av krom (VI) fra gjenbrukt betong. Blant annet er organisk innhold i jord, pH, oksygeninnhold og størrelsen på fraksjonen i den knuste betongen avgjørende. Notatet konkluderer også med at det ofte er overskridelser på 2 mg/kg krom (VI) i betong ved analyse for mulig gjenbruk/nyttiggjøring.

Dette hindrer gjenbruk av store mengder betong som i stedet fyller opp deponier. Det er derfor viktig å vurdere grenseverdien opp mot human helse og økologisk risiko slik at man kan tillate økt gjenbruk uten at det går på bekostning av human helse og økologisk risiko.

Krom (VI) reduseres ofte til krom (III) i naturen. pH spiller en viktig rolle i denne prosessen. pH i betong er høy, og det antas ved utlekking av krom (VI) fra betong, vil det naturlig foregå en reduksjon til krom (III) ettersom pH i nedbør, overvann og grunnvann er lavere enn i betong.

Beregningene som er gjennomført for Brakerøya er konservative siden det er tatt utgangspunkt i at rivemassene ligger under grunnvannsspeilet og at det ikke er gjennomført avbøtende tiltak.

Rivemassene vil i praksis ligge godt beskyttet mot nedbør og over grunnvannsnivå. Det vil ikke være vanntette terrengoverflater der rivemassene blir liggende. Overflaten vil bestå av asfalt og belegningsstein. Ved veibygging er ofte en utfordring at asfalt infiltrerer svært lite vann slik at overvann og oversvømmelser blir et problem. Veilegemer skal helst ikke bli tilført for mye vann fordi det går utover bæreevnen. Belegningsstein er mindre tett enn asfalt. Alle kjørbare flater rundt det nye sykehusbygget har effektive overvannsoppsamlingssystemer for å lede overvann effektivt bort fra trafikkarealer.

Vann kan komme i kontakt med rivemassene (porevann) som kan sive ned i grunnen og bli en del av grunnvannet. Slik nyttiggjøringen av rivemassene er planlagt, vil dette forekomme i liten grad.

Den reelle utlekkingen til Drammenselva vil derfor mest sannsynlig være langt lavere enn det som er beregnet her.

Multiconsult har på oppdrag for ABB AS utarbeidet en spredningsmodell for vurdering av grunnvannsforholdene på industriområdet [F]. Rapporten konkluderer med følgende:

«Endelig konklusjon er at resultatet av modelleringen sammenstilt med informasjon om gjennomsnittlig vannføring i Bragernesløpet, viser at spredning med grunnvannet fra land til elv/sjø vil gi maksimale stoffkonsentrasjoner i elv/sjø som ligger langt under sammenlignbare PNEC-verdier og øvre grenseverdi for Miljødirektoratets tilstandsklasse 2 (god). Spredningen utgjør dermed ingen risiko for sjømiljøet eller menneskelig helse.»

Spredningsmodellen som Multiconsult har utarbeidet baserer seg på en kombinasjon av overvåkingsdata fra overflatevann og grunnvann i kombinasjon med modellering.

Hvis man ser spredningsvurderingen som er gjennomført for rivemassene i sammenheng med Multiconsult sin konklusjon i spredningsmodellen for vurderingen av grunnvannsforholdene, er det lite sannsynlig at lekkasje av PCB og krom (VI) fra de gjenbrukte rivemassene vil føre til

uakseptabel miljøpåvirkning på elv/sjø.

(29)

Multiconsult har også utarbeidet en tiltaksplan for graving i forurenset grunn i forbindelse med bygging av nytt sykehus. Risikovurderingen i tiltaksplanen konkluderer med at det i forhold til spredningsrisiko er akseptabelt å la forurenset jord i tilstandsklasse 5 ligge i dypereliggende jord.

Tilstandsklasser for jord skal ikke benyttes for rivemasser, men til sammenligning er rivemassene som søkes gjenbrukt i tilstandsklasse 2.

Et estimat på total mengde PCB7 i grunnen på det meste av arealet mellom industrihallene og elva gir et resultat på ca. 27 kg PCB7. Til sammenligning søkes det om gjenbruk av rivemasser med en totalmengde PCB7 på ca. 0,81 kg.

Risikovurderingen viser at det ikke vil forekomme uakseptabel spredning til overflateresipient.

Miljømål 2 vil derfor være oppfylt.

9 Oppsummering og konklusjon

Ved etablering av nye Drammen sykehus på Brakerøya i Drammen er det et stort behov for fyllmasser for å heve terrenget til flomsikkert nivå (1000-årsflom). I den forbindelse ønsker Helse sør-øst å nyttiggjøre forurensede tyngre rivemasser. Rivemassene vil bli lagt ut på dagens terreng på fiberduk, og på deler av eiendommen som er minst flomutsatt. De forurensede rivemassene vil ligge under semipermeable dekker, noe som fører til at innlekking av nedbør og overvann blir minimert. Rivemassene vil bli lagt ut i et område der antatt grunnvannsstand er ca. 1.5 m under dagens terreng.

Det er beregnet at det er behov for ca. 70.000 m³ fyllmasser på eiendommen for å oppnå ønsket terrengheving. De forurensede tyngre rivemassene som søkes nyttiggjort, utgjør ca. 18 000 m³. Dette tilsvarer ca. 2 000 lastebillass for bortkjøring av forurensede rivemasser. I tillegg kommer tilsvarende antall billass inn med erstatningsmasser, til sammen ca. 4 000 lastebillass.

I riveprosjektet vil ca. 6 240 tonn tyngre rivemasser bli levert godkjent mottak. Stipulert mengde PCB7 i massene som leveres godkjent mottak er ca. 25,6 kg.

Det anbefales at tyngre rivemasser blir nyttiggjort til oppfyllingsformål på eiendommen.

Forutsetningen er at massene blir lagt ut med fiberduk mot underliggende masser og under semipermeable flater.

10 Gjenstående arbeider

Det gjenstår fortsatt noe prøvetaking for å få total oversikt over PCB- og krom (VI) - innhold i de tyngre bygningsmaterialene. Spesielt gjelder dette bygg 10, 12 og 13 samt gulv i bygg 30. Disse byggene vil bli prøvetatt så snart som mulig.

Alle resultater vil bli sendt Miljødirektoratet med kommentarer når disse er klare.

(30)

11 Referanser og vedlegg

Referanser:

A. Betongavfall. Bindemidler, tilsetninger og maling benyttet til betong og vurdering av utlekkingspotensiale. Sintef Byggforsk, 2014.

B. Forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften om betong- og teglavfall, Miljødirektoratet 2018 C. Faktaark M14: Disponering av betongavfall., Miljødirektoratet 2016

D. Betongveilederen – utgitt av Forum for miljøkartlegging og -sanering E. Utlekkingsfare av heksavalent krom i gjenbrukt betong, NGI 2018.

F. Tiltak mot forurenset grunn – spredning av forurensning til sjø med grunnvann etter tiltak, Multiconsult 2014

G. Detaljregulering for nytt sykehus i Drammen.

Vedlegg:

1 Oversiktstegning (nybygg/eksisterende byggemasse/mellomlagring) 2 Oversikt over prøvepunkter gulv

3 Oversiktstegning gulv - masser som søkes nyttiggjort

4a Resultater prøvetaking gulv som søkes gjenbrukt – tungmetaller, krom (VI), asbest, PAH, THC, triklosan og dioksiner

4b Resultat prøvetaking gulv som søkes gjenbrukt – PCB7

5 Resultater fra prøvetaking vegger 6 Eiendomskart

7 Oversikt over prøvepunkter vegger