1 Haram kommune
Ved rådmann Turid Hanken Storgata 19
6270 Brattvåg
ENDELEG
TILSYNSRAPPORT
Spesialundervisning
Haram kommune – Brattvåg ungdomsskule
Molde 27.06.2018 Sak: 2018/398
2
Samandrag
Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 har 7 ulike tilsynstema der spesialundervisninga er eitt av hovudtema. Dette tilsynet er igjen delt i tre hovuddelar:
PPT sitt ansvar for å utarbeide sakkunnige vurderingar og hjelpe skulane med å utvikle kompetanse og organisasjon.
Delegert ansvar for dei offentlege skulane til å gjere vedtak om spesialundervisning og oppfylle krava til enkeltvedtak.
Skulen sitt ansvar for å planlegge, gjennomføre og følgje opp spesialundervisninga
Fylkesmannen gjennomførte stadleg tilsyn med Brattvåg ungdomsskule og PP-tenesta i Haram kommune.
Gjennom prosessen med tilsynet har vi valt å utvide tilsynet til også å omfatte skuleeigars forsvarlege system på dei tre områda.
Fylkesmannen konkluderte med at Haram kommune ved PP-tenesta og Brattvåg
ungdomsskule oppfyller lovkrava på nokre av kontrollområda. Vi har funnet manglar på PP-tenesta sitt ansvar for å utarbeide sakkunnige vurderingar, skulen sitt ansvar for å gjere vedtak som oppfyller retten til spesialundervisning og skulens planlegging,
gjennomføring og oppfølging av spesialundervisninga. Vi fann og manglar ved kommunen sitt forsvarlege system for å vurdere og følgje opp spesialundervisninga.
Denne rapporten er endeleg. Haram kommune får ein frist til å rette dei avdekte brota på regelverket. Frist for å kome med ei erklæring om at regelverksbrota er retta er
15.10.2018.
3 Innhald
1 Innleiing ...5
1.1 Kort om Haram kommune og Brattvåg ungdomsskule ...5
1.2 Om gjennomføringa av tilsynet ...5
1.3 Om tilsynsrapporten ...6
2 Utarbeide sakkunnige vurderingar ...6
2.1 Rettslege krav ...6
2.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar ...8
3 Hjelpe skulane med å utvikle kompetanse og organisasjon for å leggje betre til rette for elevar med særskilde behov ...14
3.1 Rettslege krav ...14
3.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar ...15
4 Gjere vedtak som oppfyller retten til spesialundervisning ...17
4.1 Rettslege krav ...17
4.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar ...19
5 Oppfylle krava til enkeltvedtak ...22
5.1 Rettslege krav ...22
5.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar ...22
6 Planlegge spesialundervisninga ...24
6.1 Rettslege krav ...24
6.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar ...25
7 Gjennomføre og følgje opp spesialundervisninga ...27
7.1 Rettslege krav ...27
7.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar ...29
8 Skuleeigaren skal ha eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp PPT og skulane, jf. opplæringslova § 13-10 ...32
8.1 Rettslege krav ...32
8.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar ...33
9 Frist for å rette regelverksbrot ...36
9.1 Utarbeide sakkunnige vurderingar ...36
9.2 Gjere vedtak som oppfyller retten til spesialundervisning ...37
9.3 Planleggje, gjennomføre og følgje opp spesialundervisninga ...37
9.4 Forsvarleg system ...38
10 Vedlegg: Liste over dokumentasjon ...40
4 10.1 Innsende eigenvurderingar i RefLex frå: ...41 10.2 Dei som vart intervjua: ...41
5
1 Innleiing
Vi fører tilsyn med offentlege skolar, jf. opplæringslova § 14-1 første ledd, jf.
kommunelova kapittel 10 A.
I tilsyn kontrollerer vi om skolane oppfyller opplæringslova med forskrifter.
Dersom Haram kommune, Haram PPT og/eller Brattvåg ungdomsskule ikkje følgjer regelverket, kan vi påleggje retting etter at kommunen har fått ein frist for å rette.
Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir gjennomførte, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd. Vi gjev derfor eventuelle pålegg i tilsynet til kommunen som har ansvaret for at skolen rettar opp brot på regelverket.
Våre tilsyn er offentleg myndigheitsutøving, noko som inneber at vi skal gjennomføre tilsynet i samsvar med reglane i forvaltningsretten og offentleglova.
1.1 Kort om Haram kommune og Brattvåg ungdomsskule
Haram kommune hadde i 2017 9 312 innbyggjarar.
På dei kommunale skulane går det 1 018 grunnskuleelevar fordelt på 9 grunnskular. Av desse er 6 reine barneskular, 1 kombinert skule og 2 ungdomsskular. Brattvåg
ungdomsskule er den største ungdomsskulen med 172 elevar.
Kommunen har 2 friskular med til saman 108 elevar skuleåret 2017/18.
Kommunen har eiga PP-teneste som yter teneste til barnehagar grunnskular og
vidaregåande skule. Tenesta har 5,5 årsverk og av desse er det 4 fagårsverk og 0,5 av desse er til bruk i vidaregåande opplæring.
Grunnskulane ligg under eining for Grunnskuletenester, medan PPT ligg under eining for Barn og familie.
1.2 Om gjennomføringa av tilsynet
Vi opna tilsyn med Haram kommune i brev frå 29.01.2018. Tilsynet vart utvida til også å gjelde kommunens forsvarlege system i brev av 22.03.2018. De vart bedne om å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet.
Temaet for tilsynet er spesialundervisning. Vi har kontrollert følgjande undertema:
1. utarbeide sakkunnige vurderingar, jf. opplæringslova §§ 5-3 og 5-4
2. hjelpe skulane med å utvikle kompetansen og organisasjonen for å leggje betre til rette for elevar med særskilde behov, jf. opplæringslova § 5-6
3. gjere vedtak som oppfyller retten til spesialundervisning, jf. opplæringslova §§
5-1, 5-3 og 5-4
4. oppfylle krava til enkeltvedtak, jf. forvaltningslova §§ 24, 25 og 27
6 5. planleggje spesialundervisning, jf. opplæringslova §§ 5-3 og 5-5
6. gjennomføre og følgje opp spesialundervisninga, jf. opplæringslova §§ 5-1, 5-3 og 5-5
7. skuleeigaren skal ha eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp at PPT utarbeider sakkunnige vurderingar, og hjelper skulane med å utvikle kompetansen og organisasjonen for å leggje betre til rette for elevar med særskilde behov, at skulen oppfyller krava i regelverket når det gjeld å gjere vedtak om
spesialundervisning og skulen sitt arbeid med å planleggje, gjennomføre og følgje opp spesialundervisninga, jf. opplæringslova § 13-10
Formålet med tilsynet er å kontrollere at kommunen oppfyller krava i regelverket når det gjeld å leggje betre til rette for elevar med særskilde behov.
Vi har ikkje sett på korleis de oppfyller andre krav i regelverket.
1.3 Om tilsynsrapporten
Våre vurderingar i denne rapporten baserer seg i hovudsak på opplysningar som kjem fram i:
1. dokumentasjonen de har sendt inn (sjå oversikt i vedlegg) 2. informasjonen frå våre eigne system og offentlege register 3. informasjonen på nettstaden til kommunen og skolen 4. intervju
5. Tilbakemelding på førebels rapport
Tilsynsrapporten inneheld informasjon om kva for pålegg som er aktuelle å vedta etter at rettefristen etter kommunelova § 60 d er over. Rettefrist er sett til 15.10.2018.
Tilsynsrapportane er eit offentleg dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapportar på vår heimeside.
2 Utarbeide sakkunnige vurderingar
2.1 Rettslege krav
PPT skal utarbeide sakkunnige vurderingar utan ugrunna opphald
Den sakkunnige vurderinga er ein del av kommunens saksførebuing før vedtak om spesialundervisning. Kommunens pedagogisk-psykologiske teneste, heretter kalla PPT, må derfor utarbeide den sakkunnige vurderinga så snart som mogleg etter at tilvisinga er motteken, jf. forvaltningslova § 11a. Kva som er så snart som mogleg, vil variere frå sak til sak. De må vurdere det konkret og individuelt ut frå omsynet til forsvarleg
saksbehandling, sakas omfang, kompleksitet og tilgjengelege ressursar. Økonomiske og kapasitetsmessige årsaker er som hovudregel ikkje ein gyldig grunn til at det tek lang tid å utarbeide ei sakkunnig vurdering. I unntakstilfelle kan kravet vere oppfylt sjølv om utgreiingane tek lengre tid enn det som er vanleg. Kapasitetsmessige utfordringar som
7 oppstår gjentekne gonger, eller som varer lenge, vil ikkje vere ein gyldig grunn til at det tek lang tid å greie ut saka.
PPT skal innhente synspunkt frå elevar og foreldre
De skal rådføre dykk med eleven og foreldra til elevar under 15 år når de greier ut og vurderer behovet for spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-4 tredje ledd og Barnekonvensjonen artikkel 12. Det er viktig at eleven får nødvendig informasjon for å kunne ta stilling til om han eller ho vil uttale seg. De må tilretteleggje og ufarleggjere samtalen, slik at eleven får moglegheita til å uttrykkje sitt syn på saka. Eleven kan ha med seg foreldra eller andre som støtte, eller få dei til å uttale seg på sine vegner. De skal leggje stor vekt på synspunkta til elevar over 15 år og synspunkta til foreldra til elevar under 15 år. Når det gjeld elevar under 15 år, skal de vektleggje elevens syn i samsvar med elevens alder og mognad.
PPT skal opplyse saka så godt som mogleg
De skal gjere ei heilskapleg utgreiing av eleven der de ser på forhold knytte til både eleven og opplæringssituasjonen, jf. opplæringslova § 5-3 og forvaltningslova § 17. På bakgrunn av informasjonen og materialet som kjem frå skulen, må de vurdere om de må innhente fleire opplysningar, og om de må gjere eigne undersøkingar. De må bruke ulike kjelder og metodar i arbeidet med å greie ut elevar
Når det gjeld friskular som skal drive opplæringa etter ein alternativ pedagogikk eller en annan læreplan enn LK06, må de setje dykk inn i korleis pedagogikken eller læreplanen påverkar opplæringa.
Den sakkunnige vurderinga skal gjere greie for elevens behov for spesialundervisning og kva for opplæringstilbod eleven bør få
Når de skal gjere greie for elevens utbyte av den ordinære opplæringa, skal de sjå på korleis opplæringstilbodet er tilrettelagt ut frå elevens behov, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. De må sjå elevens utbyte av den ordinære opplæringa i forhold til den kompetansen de kan forvente at eleven skal ha etter læreplanane.
De må gjere greie for kva for særlege vanskar og behov eleven har, som har noko å seie for elevens utbyte av opplæringa, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. De må sjå på elevens kompetanse, både dei sterke og dei svake sidene. For at de skal kunne vurdere kva for opplæringstilbod eleven treng, må de ha kjennskap til elevens læringspotensial og utviklingsmoglegheiter.
De må gjere greie for elevens utviklingsmoglegheiter, og kva for opplæringsmål det er realistisk for eleven å jobbe mot i dei ulike faga, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. De må leggje til grunn kompetansemåla i læreplanane og skulens lokale arbeid med
læreplanane for å ta stilling til kva som er elevens realistiske opplæringsmål.
De skal gjere greie for korleis skulen har tilrettelagt den ordinære opplæringa ut frå elevens behov, for eksempel innhald, metodar, organisering og kultur, jf. opplæringslova
§ 5-3 andre ledd.
De skal gjere greie for kva som gir eit forsvarleg opplæringstilbod ut frå funna i utgreiinga, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. For at opplæringstilbodet skal vere
8 forsvarleg, må elevar med spesielle opplæringsbehov ha omtrent dei same
moglegheitene for å nå dei måla som det er realistisk å setje, slik andre elevar har for å realisere måla i den ordinære opplæringa. Den sakkunnige vurderinga må gjere greie for dette ut frå eit heilskapleg perspektiv på opplæringa, og ikkje berre kva for ekstra ressursar skulen kan setje inn for eleven.
Den sakkunnige vurderinga skal anbefale kva for opplæring eleven bør få De skal anbefale korleis skulen kan tilretteleggje den ordinære opplæringa ut frå elevens behov, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd.
Den sakkunnige vurderinga skal gi ei anbefaling om kor mange timar spesialundervisning eleven bør ha for å gi eit forsvarleg opplæringstilbod, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. De må anbefale eit timetal for kvart av dei aktuelle faga, og samla timetal med spesialundervisning for eleven.
Den sakkunnige vurderinga skal gi ei anbefaling om korleis skulen bør organisere spesialundervisninga for å gi eit forsvarleg opplæringstilbod, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. Skulen kan organisere spesialundervisninga i klassen, i grupper, som eineundervisning eller på ein alternativ arena. Så langt det er eigna til å dekkje elevens behov, skal de anbefale løysingar som gir god klasse- eller gruppetilhøyrsle.
Den sakkunnige vurderinga skal gi ei anbefaling om kva som vil vere realistiske
opplæringsmål for eleven, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. For å kunne vurdere kva som er elevens realistiske opplæringsmål, må de vite kva for læreplan eleven skal følgje, og kva som er innhaldet i denne læreplanen. De må kjenne til at friskular kan vere godkjende for å drive etter andre læreplanar enn læreplanane i Kunnskapsløftet.
De må anbefale kva for fagleg innhald spesialundervisninga bør ha for å gi eit forsvarleg opplæringstilbod, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. Opplæringa skal ha eit innhald som gjer at eleven kan nå måla. De må i tillegg anbefale om innhaldet i
spesialundervisninga bør avvike frå dei ordinære læreplanane.
Når de anbefaler eit forsvarleg opplæringstilbod for eleven, må de ta stilling til kva som er til elevens beste, jf. Barnekonvensjonen artikkel 3. Elevens syn på korleis skulen kan leggje til rette den ordinære opplæringa, kva for omfang spesialundervisninga bør ha, korleis skulen bør organisere spesialundervisninga, kva for opplæringsmål som er realistiske, og kva for fagleg innhald spesialundervisninga bør ha, er svært viktig i vurderinga av kva som er til elevens beste. Det skal sterke omsyn til for at de kan setje elevens beste til side.
2.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar
Om PPT utarbeider sakkunnige vurderingar utan ugrunna opphald
Observasjonar
Saksbehandlingstida for å utarbeide sakkunnige vurderingar er opplyst gjennom eigenvurderinga frå PPT, dokumentasjon og intervju med medarbeidarar i PPT og tilbakemeldinga på førebels rapport. Det kjem fram at ein har lagt om rutinane i forhold til kor lenge ein sakkunnig vurdering kan vare, frå at ein som fast rutine utarbeider nye
9 kvart år til at ein vurderer om det er behov for ny uttale. Sakkunnig vurdering kan no ha ei varigheit på inntil 3 år. Dette har gitt større kapasitet til å arbeide med nye saker. Det er utarbeidd rutinar for arbeidet med sakkunnige vurderingar. Sentrale rutinar for å belyse saksbehandlinga er «Årshjul for spesialundervisning» ( gjort ferdig hausten 2017),
«Rutine for mottak av sak» og «Rutine for arbeidet med sakkunnig vurdering». I kommentarane til førebels rapport er det gjort detaljert greie for saksgangen frå ei sak blir meldt inn til den er behandla.
Det kjem fram av rutinane og frå intervjua at saker blir fordelt etter den enkelte saksbehandlar sin kapasitet på aktuelt tidspunkt, og at det blir vurdert om spesielle grunnar gjer at saker må prioriterast. Dersom ikkje slike grunnar er kjent, blir sakene behandla i tur og orden etter når dei kjem inn.
Det blir i tilbakemeldinga på førebels rapport sagt at ein har kontroll over
saksbehandlingstida. Det kjem fram at dei har eit mål om å halde saksbehandlingstida under 3 månader, men det blir opplyst et ein i enkelte høve opplever lenger
saksbehandlingstid, og at dette blir opplevd som ei ulempe.
Det blir opplyst at årsaker til at saker tek tid som oftast er at sakene er komplekse, for eksempel kan det vere behov for å trekke inn eksterne instansar. Årshjulet fører også til ei opphoping av sakene på våren, og dette kan føre til noko ventetid, medan saker som blir meldt inn i rolegare periodar blir behandla raskt. Sjukefråvær er også oppgitt som ein grunn til at saksbehandlinga kan bli lenger enn ønskjeleg.
Bemanninga i PP-tenesta i Haram er på nivå med gjennomsnittet for fylket. (254 grunnskuleelevar per fagstilling i PPT i Haram, mot 272 i Møre og Romsdal)
PPT meiner sjølv at dei utarbeider sakkunnig vurdering så snart som råd etter tilvising.
Dei meiner likevel at lang saksbehandlingstid ikkje alltid skuldast omfang og kompleksitet av ei sak, men også har kapasitetsmessige årsaker.
Vurderingar
Det som blir vurderingstemaet her er om lang saksbehandlingstid til vanleg er grunna i forhold som for eksempel kor komplekse sakene er og i nødvendige undersøkingar som kan ta noko tid, og ikkje generelle kapasitetsmessige forhold.
Ein kan ut frå regelverket ikkje stille konkrete krav til tidsbruk. Det må vurderast ut frå den enkelte saka. Det at ein ikkje har lett tilgjengeleg statistikk som viser
saksbehandlingstida er ei svakheit. Dette kan gjere det vanskeleg for kommunen sjølv å vurdere om saksbehandlingstida er forsvarleg. Det blir opplyst at ein ved innføring av nytt fagsystem frå august -18 vil ha nødvendig statistikk tilgjengeleg.
PPT har rutinar som klart beskriv saksgang og ansvarsforhold i saksbehandlinga.
Tidsbruken er i liten grad nemnt i desse rutinane, men ein vil ha betre kontroll på dette i og med det nye systemet. Likevel meiner Fylkesmannen at lang saksbehandlingstid for ofte skuldast andre forhold enn omfang og kompleksitet i ei sak.
Konklusjon
PPT oppfyller ikkje kravet om å utarbeide sakkunnige vurderingar utan ugrunna opphald.
10 Om PPT innhentar synspunkt frå elevar og foreldre
Observasjonar
Til å vurdere korleis PPT innhentar synspunkt frå elevar og foreldre har Fylkesmannen grunnlag i rutinen for arbeidet med sakkunnige vurderingar, fleire konkrete døme på sakkunnige vurderingar, PPT si eigenvurdering i REFLEX og intervju både med elevar, foreldre og PPT-medarbeidarar.
Vurderingar
I nemnde rutine kjem det fram at det skal gjennomførast samtale med elevar og foreldre. Gjennomgang av sakkunnige vurderingar viser at synspunkt frå elevar og foreldre blir innhenta. Foreldre og elevar opplever at dei har blitt høyrt undervegs i prosessen med å utarbeide sakkunnige vurderingar.
Det kjem likevel fram døme på at tilrådd spesialundervisning har vore i motstrid til det eleven meinte var best for seg. Dette har ført til at skulen har måtta endra opplegget i strid med sakkunnig vurdering, for at ønskje frå eleven kan bli tilstrekkeleg tatt i vare.
Det kan tyde på at eleven sitt syn ikkje alltid kjem fram i prosessen med å utarbeide sakkunnig vurdering. Fylkesmannen ser også at det i mange tilfelle kan vere nødvendig med endringar undervegs, og at spesialundervisninga bør vere fleksibel og tilpassast aktuell situasjon. Ein god og tilrettelagt dialog med elevar og foreldre, og bruk av daglegdagse omgrep og uttrykk, vil vere viktig for å få fram deira syn. Vi har ikkje grunnlag for å hevde at dette ikkje vert gjort.
Skiljet mellom korleis ein vektar elevane sine synspunkt før og etter fylte 15 år kjem ikkje fram av rutinane. Dette bør presiserast.
Konklusjon
Fylkesmannen meiner PPT oppfyller kravet om å innhente synspunkt frå elevar og foreldre i samband med utarbeiding av sakkunnig vurdering, og at dei legg vekt på synspunkta deira.
Om PPT opplyser saka så godt som mogleg
Observasjonar
I malen for sakkunnige vurderingar er det, under dei ulike overskriftene i malen, lagt inn ein hjelpetekst som viser kva for undersøkingar og vurderingar som er aktuelle.
Følgjande overskrifter frå malen er aktuelle for å vurdere om PPT opplyser saka så godt som mogleg:
Vurdering av særlege forhold som er viktige for opplæringa.
Vurdering av eleven sine moglegheiter til å få hjelp for vanskane sine innanfor det ordinære opplæringstilbodet.
Det er i malen også felt for å krysse av/kvittere ut at vurderinga minst byggjer på følgjande forhold: samtale med elevar/ foreldre, samtale med aktuelle lærarar, observasjon i gruppa, kartleggingar og testar og eventuelt anna.
11 Fylkesmannen sine vurderingar her byggjer vidare på gjennomgang av døme på
sakkunnige vurderingar, ei fyldig utfylt eigenvurdering i REFLEX frå PP-tenesta sjølv, og intervju med tilsette i PPT.
Vurderingar
Ut frå gjennomgang av sakkunnige vurderingar synest det som om føringane i rutinane i stor grad er følgt opp. Det blir gjort greie både for forhold med eleven og forhold som har med opplæringssituasjonen å gjere.
Det er rutine for at skolen ved oppmelding skal fylle ut eit skjema kalla «Pedagogisk rapport». Dersom denne vert fylt ut etter intensjonen, vil informasjon både om testresultat, bakgrunnsinformasjon, informasjon om korleis eleven fungerer,
undersøkingar og utprøvingar gjort ved skolen, tiltak og tilretteleggingar som er prøvt ut m.m. kome fram. Det kjem fram at det varierer kor grundig utfylt desse rapportane er.
I førebels rapport stilte Fylkesmannen spørsmål ved om det vart innhenta sakkunnige vurderingar frå eksterne når PPT var usikre på kva som var årsaka til vanskane. Etter informasjon i tilbakemeldinga frå kommunen på førebels rapport, finn Fylkesmannen det sannsynleggjort at det er praksis for å innhente eksterne uttalar når det er behov for det.
I den samanhengen er BUP, RPPT og Stat.ped. nemnt som eksempel.
Det er etablert ein ny praksis med at ein sakkunnig uttale normalt skal ha ei varigheit på 3 år. Dersom den sakkunnige vurderinga er grundig og behovet til eleven er meir eller mindre uendra, kan det tenkjast at ei sakkunnig vurdering kan gjelde for meir enn eitt opplærings-år. Å innføre ei generell ordning med ei varigheit på 3 år, krev ei
systematisk vurdering av om behovet endrar seg. Det står som standardtekst i
konklusjonane i dei sakkunnige vurderingane at: «Rektor har ansvaret for å vurdere om den sakkunnige vurderinga er dekkjande for den perioden den gjeld for. Dersom
endringar i læringsutbytte tilseier at eleven treng ei ny sakkunnig vurdering, må rektor melde frå til PPT om det.»
Vi er kjent med eitt døme på at dette er gjort, men er elles usikre på i kva grad dette blir følgt opp. Som det kjem fram seinare i rapporten har rutinen med å skrive årsrapport svikta dei siste åra ved Brattvåg ungdomsskule. Dette gjer at vurderingar av kva effekt spesialundervisninga har og eventuelt endra opplæringsbehov ikkje er godt nok sikra.
Manglande oppfølging av PPT sine rutinar frå andre, stiller vi likevel ikkje PPT ansvarleg for.
Fylkesmannen meiner PPT gjennomgåande oppfyller lovkravet om å opplyse saka så godt som mogleg.
Konklusjon
Fylkesmannen meiner PPT opplyser sakene så godt som mogeleg.
Om den sakkunnige vurderinga gjer greie for elevens behov for spesialundervisning og kva for opplæringstilbod eleven bør få Observasjonar
12 I malen for sakkunnige vurderingar er det, som nemnt over, lagt inn ein hjelpetekst som viser kva for undersøkingar og vurderingar som er aktuelle under dei ulike overskriftene i malen. Følgjande overskrifter er aktuelle for å vurdere om PPT gjer greie for eleven sitt behov for spesialundervisning og kva for opplæringstilbod eleven bør få:
Vurdering av elevane sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet.
Vurdering av realistiske opplæringsmål for eleven.
Vurdering av kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod: innhald, omfang og organisering.
Fylkesmannen sine vurderingar her byggjer vidare også her på gjennomgang av
sakkunnige vurderingar, utfylt eigenvurdering i REFLEX frå PP-tenesta sjølv, og intervju med tilsette i PPT.
Vurderingar
For dette kontrollpunktet blir det kontrollert om sakkunnig uttale gjer greie for følgjande:
eleven sitt utbytte av den ordinære opplæringa
lærevanskane til eleven og andre forhold som er viktige for opplæringa
realistiske opplæringsmål for eleven og moglegheiter innanfor ramma av ordinær opplæring
kva for opplæringstilbod som kan vere forsvarleg
Malen for sakkunnig uttale med hjelpetekst legg føringar for at alle desse punkta blir utgreidd og vurdert. Ved gjennomlesing av fleire sakkunnige vurderingar, finn ein
grunnlag for å seie at dette i stor grad blir følgt opp. Dei nyare sakkunnige vurderingane oppfyller krava i større grad enn dei frå nokre år tilbake.
Konklusjon
Dei sakkunnige vurderingane gjer greie for behovet eleven har for spesialundervisning og kva for opplæringstilbod eleven bør få.
Om den sakkunnige vurderinga anbefaler kva for opplæring eleven bør få
Observasjonar
Også for dette kontrollområdet er grunnlaget nemnde rutinar og malar, døme på sakkunnige vurderingar. Dette supplert med eigenvurderinga og intervjua.
Vurderingar
Som nemnt over har sakkunnig uttale eit eige punkt der ein skal vurdere eleven sine moglegheiter til å få hjelp for vanskane sine innanfor ordinær opplæring. Det varierer sjølvsagt kor omfattande dette er skildra, og det vil også vere ulikt behov for å omtale dette i ulike saker. Vi ser at det er omtalt og gitt råd om korleis eleven kan få hjelp innanfor den ordinære opplæringa.
Gjennomgåande for tilrådingane er at dei seier kva fag det bør gjevast spesialundervisning i. Det blir også sagt noko om det bør gjerast avvik frå kompetansemål i fagplanane
13 Tilrådingane skriv i dei fleste sakene ganske kort om realistiske opplæringsmål for
eleven. I mange saker avgrensar det seg stort sett til å tilrå å følgje nasjonale læreplanar og at læreplanmåla blir tilpassa. I nokre saker er det tilrådd å følgje nasjonal plan i t.d.
praktisk estetiske fag, men å ha avvik i basisfag, eventuelt alle teoretiske fag. Det finst også døme på tilrådingar på avvik frå kompetansemål i alle fag. Vi har ikkje funne døme på å tilrå avvik i delar av fag. Fylkesmannen vurderer det til at tilrådingar om realistiske mål burde ha vore meir presise, og at det ofte kan vere formålstenleg å tilrå avvik i delar av kompetansemåla i eit fag. Det er viktig at opplæringa har eit innhald som gjer at eleven kan nå måla.
I tilrådingane er det oppgitt timetal med pedagog og/ eller assistent. Timane er ikkje fordelt på fag.
Når det gjeld omtale av korleis opplæringa bør organiserast er det gjennomgåande at det blir tilrådd spesialundervisning i gruppa/ klassen, mindre grupper eller eineundervisning etter behov. Altså svært opne tilrådingar. Det finst også døme på meir detaljerte råd om organisering.
I mange tilrådingar finn ein omfattande råd om bruk av metodar og kva for opplæring eleven treng.
Konklusjon
Dei fleste krava regelverket set om kva den sakkunnige vurderinga skal anbefale om kva for opplæring eleven bør få synest å vere oppfylt. Kravet om at det skal tilrådast timetal fordelt på fag er ikkje oppfylt.
Om PPT vurderer kva som er best for barnet
Observasjonar og vurderingar
I eigenvurderinga svarar PPT «JA» på spørsmålet om dei tek omsyn til kva som er elevens beste når dei gjer sakkunnige tilrådingar. Dei grunngir kvifor dei meiner dei gjer det. Døme på grunngjevingar er at PPT er merksam på rettar elevane har som å høyre til eit inkluderande fellesskap, sosialt tilhøyr, tilpassa opplæring, fagleg utbytte m.m. Dei seier vidare at det er viktig å formidle elevane sine ønskje og behov, og at somme elevar også gir tydeleg uttrykk for kva dei syns er greitt. Det blir også vist til at kva som er elevens beste må vurderast i forhold til fagleg utbytte, sosialt utbytte og det å bli inkludert.
Det vert vist til døme frå vedlagte sakkunnige vurderingar. I desse er det for alle, som standard, kryssa av for at vurderinga m.a. byggjer på samtale med elev/ foreldre.
Vi finn fleire døme på at sakkunnige vurderingar gjer greie for kva særleg foreldre formidlar, om kva eleven ønskjer og meiner, men også kva elevar meiner i følgje det dei har sagt sjølve. Det varierer kor tydeleg denne informasjonen kjem fram.
Det kjem ikkje fram ei meir direkte og systematisk vurdering av korleis det som er det beste for eleven blir vurdert, og korleis dette er lagt vekt på.
Fylkesmannen er klar over at heile grunnlaget for å utarbeide sakkunnige vurderingar om kva for opplæring som bør gjevast byggjer på kva som er elevens beste. Det har heller
14 ikkje tidlegare vore vektlagt like tydeleg å synleggjere dette tidlegare, slik det er no.
Bevisstheita om kor viktig det er å ha eit best mogleg bilde av kva eleven sjølv meiner om kva som er best for han, som grunnlag for å gje ei god opplæring, har auka.
Tilslutninga til Barnekonvensjonen gir oss også ei juridisk forplikting til å gjere dette tydeleg.
Fylkesmannen tvilar ikkje på at PPT har fokus på elevens beste i si saksbehandling, men det kjem ikkje tydeleg fram korleis dette er gjort. Dette må altså gjerast meir tydeleg.
Vi påpeikar at barnets beste-vurdering er ein prosess som må synleggjerast i saksbehandlinga. Denne prosessen kan overordna oppsummerast med følgjande moment:
vurdere kva som er barnets beste i ei sak
vekte omsynet opp mot andre omsyn og avgjere kva betydning barnets beste skal ha i saka
vise (dokumentere) innhaldet i barnets beste-vurderingar og forklare korleis ein har lagt vekt på dei ulike omsyna i grunngjevinga for tilrådinga.
Konklusjon
Korleis det er vurdert kva som er det beste for barnet kjem ikkje tydeleg nok fram i dei sakkunnige vurderingane.
3 Hjelpe skulane med å utvikle kompetanse og organisasjon for å leggje betre til rette for elevar med særskilde behov
3.1 Rettslege krav
PPT skal hjelpe skulen med å utvikle kompetanse for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særskilde behov
De skal hjelpe skulane med å utvikle sin kompetanse for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særskilde behov, jf. opplæringslova § 5-6 andre ledd. Hjelp kan vere råd, rettleiing og kompetansehevande tiltak.
De skal gi hjelpa for at skulen skal kunne utvikle kompetanse for å leggje til rette betre for målgruppa. Målgruppa er elevar som ikkje har tilfredsstillande utbyte i ordinær opplæring, og som dermed kan kvalifisere for spesialundervisning, elevar som får spesialundervisning, og elevar der de elles er sakkunnig instans for tiltak på skulenivå.
De kan hjelpe skulen ved at de deltek i møte, samtalar og andre rådgivingsaktivitetar.
Dette kan vere på alle nivå, i tverrfaglege samarbeidsforum eller i mindre grupper med for eksempel lærarar.
De kan også styrkje skulens kompetanse til å oppdage vanskar tidleg og setje i verk tiltak på eit tidlegare tidspunkt gjennom hjelp i individsaker. For at slik hjelp skal vere eigna til å utvikle skulens kompetanse, og ikkje berre bidra til å løyse individsaker, må
15 hjelpa vere forankra hos leiinga og involvere fleire enn dei lærarane som jobbar med den aktuelle eleven.
PPT skal hjelpe skulen med å utvikle organisasjonen for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særskilde behov
De skal hjelpe skulen med å utvikle sin organisasjon for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særskilde behov, jf. opplæringslova § 5-6 andre ledd. De skal gi hjelpa for at skulen skal utvikle organisasjonen for å leggje til rette betre for målgruppa.
PPTs hjelp kan vere å foreslå endringar i rutinar, arrangere møte for pedagogar, lærarar og leiarar om strukturelle og organisasjonsmessige tema, for eksempel om individuelle opplæringsplanar, bruk av kartleggingsverktøy, spesialpedagogiske reglar og rutinar. De kan også halde innlegg som handlar om å forbetre organisasjonsstrukturen, slik at elevar med særskilde behov kan få meir målretta og formålstenleg bistand.
For at hjelpa de gir, skal vere eigna til å utvikle skulens organisasjon, må hjelpa vere forankra hos skulens leiing.
3.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar
Om PPT hjelper skulen med å utvikle kompetanse for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særskilde behov
Observasjonar
Det kjem fram av eigenvurderinga frå PPT at dei får bestillingar frå skulane til hjelp med å utvikle kompetansen, men at det er ulikt i kva grad skulane nyttar PPT til slik hjelp.
PPT opplever at ungdomsskulen i mindre grad etterspør dette enn barneskulane. Det er lagt ved døme på kompetanseutvikling i regi av PPT, som rettleiing/ kompetanseheving om elev med spesifikk diagnose og rettleiing om handtering av elevar med utfordrande åtferd.
Haram er med i «Læringsmiljøprosjektet» og PPT er involvert i kompetanseutviklingstiltak i den samanhengen.
Det er også nemnt satsinga «Dysleksivennleg skole», og skolering av personalet i samband med dette. Også andre kompetanseutviklingstiltak retta mot elevar med særskilte behov er nemnt, også fagdagar og innlegg på foreldremøte.
Det vart for 3 år sidan, i eit samarbeid mellom Grunnskuleeininga og PPT, etablert ei ordning med spesialpedagogiske koordinatorar ved kvar skule, og som dannar eit felles nettverk med sikte på erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. Det er vidare opplyst attema vert avtalt, og PPT tek på seg ansvar for innhald i den grad ein greier å levere.
Det kjem også fram av intervju at det har vore etterspurt rettleiing i forhold til spesifikke elevsaker, utan at slik bistand er gitt.
Vurderingar
Regelverket seier ikkje noko om kva som krevst av omfanget når det gjeld kompetanseutvikling i forhold til elevar med særskilte behov.
16 Vi ser fleire eksempel på relevante tiltak frå PPT si side, som bistand i utviklingsprosjekt, bistand i tverrfaglege samarbeidsforum, informasjon om spesifikke tema, innlegg på arrangement som foreldremøte etc. Dette er alt relevante aktivitetar for å oppfylle kravet om å hjelpe skulane med kompetanseutvikling for å kunne hjelpe elevar med særskilte behov.
Konklusjon
Sjølv om ikkje alle oppmodingar om bistand til kompetanseutvikling blir følgt opp, konkluderer Fylkesmannen med at PPT oppfyller kravet om å hjelpe skulane med å utvikle kompetansen.
Om PPT hjelper skulen med å utvikle organisasjonen for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særskilde behov
Observasjonar
Når det gjeld korleis PPT hjelper til med å utvikle organisasjonen for å leggje forholda til rette for elevar med særskilte behov kjem m.a. følgjande fram:
Etablering av nettverk med spesialpedagogiske koordinatorar med 3 samlingar per skuleår. Tema for møta som er planlagt framover er: «Spesialundervisning/
tilpassa opplæring», IOP, årsrapportering. Døme på tema på tidlegare møte er opplæring i bruk av kartleggingsverktøy, tolking av resultat og konsekvensar for tiltak i skolen.
Hjelp i bruk av «LOGOS»-testing
«Textpilotkurs» for lærar og/ eller elevar og foreldre
Utvikling av rutinar for spesialundervisninga som årshjul med tilhøyrande rutinar og malar.
Vurderingar
Tiltaka som er nemnt er relevante for å oppfylle eit krav om å hjelpe til med å utvikle organisasjonen. Særleg gjeld dette det som kjem fram om å foreslå endingar i rutinar og arrangere opplæring t.d. i utarbeiding av IOP. (Vi har fått informasjon om at dette siste er planlagt på bakgrunn av erfaringar med stor variasjon i kvaliteten på IOP-ane, men ikkje gjennomført endå.)
Vi har ikkje fått spesifikk informasjon om korleis PPT overfor leiinga ved skolen, t.d.
hjelper til med å gje generelle råd og rettleiing om organiseringa av
spesialundervisninga. Dette kan også vere spesielle råd og rettleiing om organiseringa av opplæringa for enkeltelevar eller enkeltklassar. Så vi har ikkje grunnlag for å uttale oss om i kva grad dette skjer.
Vi ser at det nye årshjulet for spesialundervisninga som blei ferdig førre haust, vil kunne innebere ei heving av kvaliteten på skolen sitt arbeid med spesialundervisninga, og kunne føre til god etterleving av regelverket. Vi ser likevel at denne endå ikkje er innarbeid i skolen sin praksis.
Det vil vere avgjerande framover at den hjelpa PPT gir med å utvikle organisasjonen blir betre forankra i leiinga både på skolenivå og kommunenivå.
17 Konklusjon
Fylkesmannen konkluderer med at PPT oppfyller eit minimumskrav regelverket set for å hjelpe til med å utvikle organisasjonen for å leggje forholda til rette for elevar med særskilte behov.
4 Gjere vedtak som oppfyller retten til spesialundervisning
4.1 Rettslege krav
Skulen skal innhente samtykke frå eleven eller foreldra før skulen tilviser eleven til Pedagogisk-psykologisk teneste
De skal innhente samtykke frå elevar over 15 år før de kan tilvise eleven til sakkunnig vurdering hos Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT), jf. opplæringslova § 5-4 andre ledd.
Dersom eleven er under 15 år, skal de innhente samtykke frå elevens foreldre før de tilviser eleven til PPT, jf. opplæringslova § 5-4 andre ledd.
Skulen skal tilvise elevar til PPT så snart som mogleg
De skal tilvise eleven til PPT så snart som mogleg etter at de har avdekt at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbyte av den ordinære opplæringa, jf. forvaltningslova § 11a og opplæringslova §§ 5-3 første ledd og 5-4 første ledd. For at kravet skal vere oppfylt må de prøve ut tilpassingar i den ordinære opplæringa når de har avdekka at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbyte av den ordinære opplæringa. Vidare må de melde eleven til PPT så snart de har prøvd ut tilpassingar, og det viser seg at eleven ikkje kan få
tilfredsstillande utbyte av den ordinære opplæringa. Dersom ein elev over 15 år eller foreldra til ein elev under 15 år ber om ei sakkunnig vurdering, skal de alltid tilvise eleven til PPT med ein gong.
Eleven og foreldra skal få uttale seg om den sakkunnige vurderinga
De må undersøkje kva som er elevens syn på innhaldet i den sakkunnige vurderinga, jf.
opplæringslova § 5-4 andre og tredje ledd og Barnekonvensjonen artikkel 12. Eleven kan ha med seg foreldra eller andre som støtte, eller få dei til å uttale seg på sine vegner.
Foreldra til elevar under 15 år må få sjå den sakkunnige vurderinga, og få rimeleg tid til å uttale seg om innhaldet før de gjer vedtak om spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-4 andre ledd. Elevar og foreldre kan hente inn ei alternativ vurdering frå andre
sakkunnige. De må i så fall ta den alternative vurderinga med når de gjer vedtak.
Skulen skal innhente samtykke til å gjere vedtak om spesialundervisning Elevar over 15 år og foreldra til elevar under 15 år må gi sitt samtykke før de kan gjere vedtak om spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-4 andre ledd. Dersom dei har ytra eit ønske om spesialundervisning, eller dei undervegs i prosessen har gitt klart uttrykk for at dei ønskjer spesialundervisning, er det ikkje nødvendig med eit særskilt samtykke
18 til vedtak. Det er ikkje eit samtykke at eleven eller foreldra ikkje protesterer mot vedtak om spesialundervisning.
Skulen skal gjere enkeltvedtak etter at PPT har gjort ei sakkunnig vurdering Dersom eleven eller foreldra har samtykt til spesialundervisning, skal de gjere eit
skriftleg enkeltvedtak etter at PPT har gjort ei sakkunnig vurdering, jf. opplæringslova § 5-1 første ledd, jf. forvaltningslova §§ 2 og 23. Kravet om å gjere vedtak gjeld uavhengig av kva som er konklusjonen i den sakkunnige vurderinga. Dersom utgreiinga eller
tilrådinga i den sakkunnige vurderinga er mangelfull, eller de manglar andre opplysningar i saka, må de be PPT eller andre om supplerande opplysningar før de gjer vedtak.
Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om tidslengda
Vedtaket skal vise kva som er tidslengda for vedtaket, jf. opplæringslova § 5-1 første ledd og forvaltningslova §§ 2, 23 og 25. Enkeltvedtaket kan ikkje vare lenger enn den sakkunnige vurderinga vedtaket byggjer på.
Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om spesialundervisninga
Vedtaket skal vise timetalet med spesialundervisning samla og i dei aktuelle faga, kva for fag og område spesialundervisninga skal dekkje, om det skal vere avvik frå læreplanane, korleis de skal organisere spesialundervisninga, og kva for kompetanse personalet skal ha, jf. opplæringslova § 5-1, jf. forvaltningslova §§ 2, 23 og 25.
Dersom tilrådinga i den sakkunnige vurderinga skal gjelde, og det går klart fram kva PPT tilrår, kan vedtaket vise til opplysningar i den sakkunnige vurderinga.
De skal vurdere kva som er til elevens beste når de tek stilling til kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og kva for kompetanse dei som skal
gjennomføre opplæringa skal ha, jf. Barnekonvensjonen artikkel 3. Elevens syn er svært viktig når de vurderer kva som er til elevens beste. Det skal sterke omsyn til for at de kan setje elevens beste til side.
Vedtak som ikkje samsvarer med den sakkunnige vurderinga, skal vise kvifor eleven likevel kan få eit forsvarleg utbyte av opplæringa
Dersom de gjer vedtak som avvik frå tilrådinga i den sakkunnige vurderinga, må de få fram kvifor de vurderer at eleven likevel kan få eit forsvarleg utbyte av opplæringa, jf.
opplæringslova § 5-3 fjerde ledd. Dette gjeld anten avviket er knytt til om eleven har behov for spesialundervisning, eller om avviket handlar om kva for spesialundervisning eleven skal få.
De skal vurdere kva som er til elevens beste når de tek stilling til om de skal avvike frå tilrådinga i den sakkunnige vurderinga, jf. Barnekonvensjonen artikkel 3. Elevens syn er svært viktig når de vurderer kva som er til elevens beste. Det skal sterke omsyn til for at de kan setje elevens beste til side.
Skulen skal gjere vedtak om spesialundervisning utan ugrunna opphald De skal gjere vedtak så snart det ligg føre ei sakkunnig vurdering, og saka er tilstrekkeleg utgreidd, jf. forvaltningslova § 11a. Økonomiske og kapasitetsmessige
19 årsaker er som hovudregel ikkje ein gyldig grunn til at det tek lang tid å gjere vedtak. I unntakstilfelle kan kravet vere oppfylt sjølv om saksbehandlinga tek lengre tid enn det som er vanleg. Kapasitetsmessige utfordringar som oppstår gjentekne gonger, eller som varer lenge, er ikkje ein gyldig grunn til at det tek lang tid å gjere vedtak.
4.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar
Om skulen innhentar samtykke frå eleven eller foreldra før skulen tilviser eleven til Pedagogisk-psykologisk teneste
Skuleleiinga og lærarane skriv i eigenvurderinga at dei alltid innhentar samtykke før tilvising til PPT. Dette vart bekrefta gjennom intervju med tre tilfeldig utvalde elevar og føresette.
Fylkesmannen har ikkje avdekt tilfelle der samtykke ikkje har vore innhenta før tilvising.
Fylkesmannen konkluderer derfor med at skulen oppfyller kravet om samtykke før tilvising til PPT.
Om skulen tilviser elevar til PPT så snart som mogleg
I dei tilfella der eleven ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, prøver skulen ut tiltak. Døme på slike tiltak er å ta eleven ut på gruppe eller gir meir støtte/ressursar i klassen. Det er som regel kontaktlærar som melder frå om behovet, ev. foreldra. Skulen tilviser eleven til PPT viss eleven bør ta fleire testar enn skolen kan gjere. Skulen kan til dømes ta Språk 6-16. I matematikk tek dei Kartleggaren før og etter tilpassingar, for å sjå om tilpassa opplæring har effekt.
Etter dette finn vi at skulen prøver ut tilpassingar i opplæringa så snart som mogleg. Vi har ikkje vurdert kvaliteten av tilpassingane, berre tidsaspektet.
Dersom tilpassa opplæring ikkje fører fram, tilviser skulen eleven til PPT (etter samtykke).
Når eleven eller foreldra ber om det, blir eleven tilvist PPT så snart som mogleg.
Fylkesmannen har sett eit konkret døme på at dette vart gjort for ein elev hausten 2017.
Fylkesmannen konkluderer med at skulen tilviser elevar til PPT så snart som mogleg.
Om eleven og foreldra får uttale seg om den sakkunnige vurderinga I eigenvurderinga svarar skuleleiinga at skulen ikkje har praksis for å ha ein felles
gjennomgang av den sakkunnige vurderinga med eleven og/eller foreldra. Skulen meiner såleis at dei ikkje oppfyller dette lovkravet.
Fylkesmannen legg til grunn at skulen ikkje gir eleven og/eller foreldra moglegheit til å uttale seg om den sakkunnige vurderinga før skulen gjer enkeltvedtak.
Om skulen innhentar samtykke til å gjere vedtak om spesialundervisning
20 Skuleleiinga skriv i eigenvurderinga at dei ikkje har rutine for skriftleg samtykke før vedtak, men at tilvising og vedtak om spesialundervisning blir gjort i samråd med elev og/eller foreldre.
I dei sakene Fylkesmannen har sett, har eleven og/eller foreldra bedt om
spesialundervisning eller uttalt undervegs i prosessen at dei ønskjer spesialundervisning.
Det er ikkje krav om skriftleg samtykke i slike tilfelle.
Fylkesmannen konkluderer med at skulen innhentar samtykke før ein gjer vedtak om spesialundervisning.
Om skulen gjer enkeltvedtak etter at PPT har gjort ei sakkunnig vurdering Skuleleiinga seier at dei gjer enkeltvedtak for elevar når PPT tilrår spesialundervisning.
Dei gjer ikkje enkeltvedtak når PPT ikkje tilrår spesialundervisning.
I Årshjul for Haram kommune, utarbeidd i november 2017, står det at skulen skal gjere vedtak også i dei tilfella det vert gitt avslag. Rutinen har ikkje vert følgt i praksis.
Det er klart at skulen har plikt til å gjere vedtak også i dei tilfella PPT ikkje tilrår spesialundervisning. Dersom skulen er einig med PPT i at eleven ikkje har rett på spesialundervisning, skal skulen gjere vedtak om avslag på spesialundervisning. Eleven og/eller føresette vil då få rett til å klage dersom dei er ueinige.
Fylkesmannen konkluderer med at skulen ikkje gjer enkeltvedtak etter at PPT har gjort ei sakkunnig vurdering i dei tilfella der PPT ikkje tilrår spesialundervisning.
Om enkeltvedtaket inneheld opplysningar om tidslengda
Skuleleiinga viser til at enkeltvedtaka gjeld for eit skuleår.
Dei enkeltvedtaka som Fylkesmannen har hatt tilgang til, viser at enkeltvedtaka inneheld opplysningar om tidslengda. I enkeltvedtaka står det til dømes; «…rett til
spesialundervisning skuleåret 2017/18.»
Fylkesmannen konkluderer med at enkeltvedtaka inneheld opplysningar om tidslengda.
Om enkeltvedtaket inneheld opplysningar om spesialundervisninga
Enkeltvedtaka inneheld opplysningar om timetal (årstimar). Det er ikkje spesifisert i vedtaka kor mange timar elevane skal ha i dei aktuelle faga, heller ikkje kva for fag og område spesialundervisninga skal dekkje. Enkeltvedtaka viser til sakkunnig vurdering, men i nokre tilfelle er også den sakkunnige vurderinga uklar på kva for fag og område eleven skal ha spesialundervisning i. Det står ikkje i enkeltvedtaka om elevane skal ha avvik frå kompetansemål eller ikkje. Dei sakkunnige vurderingane som det vert vist til, konkluderer oftast med at elevane ikkje skal ha avvik. Til dømes; «X bør kunne følgje vanleg nasjonal læreplan.» I eigenvurderinga skriv skuleleiinga at ein tek stilling til om det skal vere avvik frå kompetansemål når ein skriv IOP.
Enkeltvedtaka seier noko om organiseringa av spesialundervisninga. I dei døma vi har sett, står det at ressursen skal brukast i klassen i hovudsak. Elevane kan takast ut på mindre gruppe om ein ser det er det beste. Enkeltvedtaka skil mellom lærar og assistent når det gjeld kompetanse hjå personalet.
21 Ingen av dei enkeltvedtaka som er lagt fram inneheld ei vurdering av barnets beste.
I Årshjul for Haram kommune står det at vedtaket skal innehalde opplysningar om omfang, innhald, organisering og avvik frå læreplanane. Desse rutinane er ikkje følgt.
Rutinen bør også ha med kompetanse hjå personalet og vurdering av barnets beste.
Fylkesmannen finn etter dette at enkeltvedtaka inneheld opplysingar om samla timetal med spesialundervisning, organisering av spesialundervisninga og kva for kompetanse personalet skal ha. Vi kan ikkje sjå at enkeltvedtaka inneheld opplysningar om kor mange timar elevane skal ha i dei aktuelle faga eller kva for fag og område elevane skal ha spesialundervisning i. Det står heller ikkje om det skal vere avvik frå kompetansemål.
Ei vurdering av barnets beste manglar også.
Fylkesmannen konkluderer med at enkeltvedtaka ikkje inneheld alle dei opplysningane som lova krev.
Om vedtak som ikkje samsvarer med den sakkunnige vurderinga, viser kvifor eleven likevel kan få eit forsvarleg utbyte av opplæringa
I eigenvurderinga skriv skuleleiinga at dei gir ei pedagogisk grunngjeving på kvifor ein til dømes meiner opplæringa er godt nok ivaretatt i den ordinære undervisninga.
Fylkesmannen fann dømer på at vedtak ikkje samsvarer med den sakkunnige vurderinga.
Til dømes ein elev der PPT tilrår 10 timar pr. veke, og der eleven fekk 8 timar pr. veke i vedtaket. I grunngjevinga står følgjande:
«Timeressursen skal nyttast fleksibelt i samsvar med eleven sine behov, og kan vere samordna med tiltak for andre elevar. I hovudsak vert ressursen nytta i ordinær klasse.
X kan også vere ute i mindre gruppe om ein ser det er det beste.»
I ei sakkunnig vurdering står det at PPT tilrår personale med sosialfagleg kompetanse, barnevernspedagog eller vernepleiar. I vedtaket står det lærar og assistent. Det er ikkje grunngjeve kvifor ein ikkje har tildelt den kompetansen som PPT tilrår.
I Årshjul for Haram kommune står følgjande:
«Ved avvik frå sakkunnig vurdering må det gå fram i vedtaket kva avviket består i, og det må gå tydeleg fram kva tilpassa opplæring eleven får, og som rektor vurderer som likeverdig.»
Fylkesmannen finn ikkje at desse døma inneheld ei grunngjeving som viser kvifor eleven likevel kan få eit forsvarleg opplæringstilbod. Kommunen si rutine er ikkje følgt.
Fylkesmannen konkluderer med at vedtak som avvik frå den sakkunnige tilrådinga, ikkje viser kvifor eleven likevel kan få eit forsvarleg utbyte av opplæringa.
Om skulen gjer vedtak om spesialundervisning utan ugrunna opphald
Skuleleiinga skriv i eigenvurderinga at ein ikkje oppfyller kravet her. Skuleleiinga har tenkt sakkunnig vurdering i forhold til skuleår.
22 Fylkesmannen har sett eit døme på at ein elev har fått ny sakkunnig vurdering, med ny tilråding, utan at det har blitt gjort nytt vedtak. Den sakkunnige vurderinga er datert i desember 2017. Skulen hadde ikkje gjort nytt vedtak på tilsynstidspunktet – mars 2018.
Fylkesmannen konkluderer med at skulen ikkje gjer vedtak om spesialundervisning utan ugrunna opphald.
5 Oppfylle krava til enkeltvedtak
5.1 Rettslege krav
Enkeltvedtaket skal vise kva for lovreglar avgjerda byggjer på
Enkeltvedtak om spesialundervisning må vere heimla i lov, og vedtaka må derfor innehalde ei tilvising til opplæringslova § 5-1, jf. forvaltningslova §§ 24 og 25.
Enkeltvedtaket skal vise kva for faktiske forhold som er grunnlaget for vedtaket Det må gå fram av enkeltvedtaket kva for vanskar eleven har, eller eventuelt kva for andre grunnar det er til at det ordinære opplæringstilbodet ikkje er tilstrekkeleg, jf.
forvaltningslova §§ 24 og 25. Dersom opplysningane går fram av den sakkunnige vurderinga, er det ikkje nødvendig å gjengi eller sitere frå den, men det må gå tydeleg fram av vedtaket kva for faktiske forhold som er grunnlaget for vedtaket.
Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om klage
Vedtaket skal innehalde informasjon som set elevar over 15 år og foreldre til elevar under 15 år, i stand til å klage på vedtaket. Vedtaket skal derfor informere om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og kor klagen skal sendast, jf. forvaltningslova § 27 tredje ledd.
Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta Enkeltvedtaket skal informere om at mottakaren av vedtaket, anten det er ein elev over 15 år eller foreldra til ein elev under 15 år, har rett til å sjå saksdokumenta, jf.
forvaltningslova § 27 tredje ledd.
5.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar
Om enkeltvedtaket viser kva for lovreglar avgjerda byggjer på
Dei enkeltvedtaka Fylkesmannen har sett, har følgjande formulering:
«Opplæringslova §5-1: «Elevar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei
23 opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar.
For opplæring etter denne paragrafen gjeld § 5-4 (samtykke og brukarmedverknad). § 5- 4, 3. ledd: «Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.» Med heimel i § 5-5 skal det utarbeidast ein individuell opplæringsplan for eleven, og det skal utarbeidast skriftleg halvårsrapport over den opplæringa som er gitt.»
I enkeltvedtaka er det altså vist til opplæringslova § 5-1.
Frå 2014 falt regelen om halvårsrapport vekk. No er det krav om årsrapport. Skulen bør oppdatere malen slik at det er samsvar mellom mal og nytt regelverk. Det er
tilstrekkeleg at det er vist til opplæringslova § 5-1 i enkeltvedtaket. Lovkravet er såleis oppfylt her.
Fylkesmannen konkluderer med at enkeltvedtaka viser kva for lovregel avgjerda byggjer på.
Om enkeltvedtaket viser kva for faktiske forhold som er grunnlaget for vedtaket Enkeltvedtaka beskriv kort kva for vanskar eleven har. I tillegg visast det til den
sakkunnige vurderinga. Den sakkunnige vurderinga beskriv vanskane til eleven meir inngåande.
I eit av enkeltvedtaka står det til dømes; «Rektor viser til sakkunnig vurdering og melding om behov for spesialundervisning. Her står det at X har behov for tett oppfølging, særleg i matematikk og engelsk.»
Det står lite i enkeltvedtaka om vanskane til eleven og andre forhold rundt eleven. I vedtaka visar ein til sakkunnig vurdering, som beskriv vanskane og eleven sin situasjon på ein grundig måte. Lovkravet er derfor oppfylt.
Fylkesmannen konkluderer med at enkeltvedtaka viser kva for faktiske forhold som er grunnlaget for vedtaket.
Om enkeltvedtaket inneheld informasjon om klage
Dei enkeltvedtaka Fylkesmannen har hatt tilgang til inneheld følgjande formulering:
«Vi gjer merksam på at De etter forvaltningslova kapittel VI, §28 har høve til å klage på vedtaket. Fristen for å klage er 3 – tre – veker etter De har motteke dette vedtaket. Ein eventuell klage skal sendast rektor ved skulen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal er endeleg klageinstans.»
Enkeltvedtaka inneheld altså informasjon om at det er klagerett, kva som er klagefristen, kven som er klageinstans og informasjon om at klagen skal sendast til skulen.
Fylkesmannen konkluderer med at enkeltvedtaka inneheld informasjon om klage.
Om enkeltvedtaket inneheld informasjon om retten til å sjå saksdokumenta Dei enkeltvedtaka Fylkesmannen har hatt tilgang til inneheld følgjande formulering:
24
«Vi gjer og merksam på at De etter forvaltningslova kapittel IV, §§ 18 og 19 har rett til innsyn i alle, eller deler av dokumenta.»
Enkeltvedtaka inneheld altså informasjon om retten til å sjå saksdokumenta.
Fylkesmannen konkluderer med at enkeltvedtaka inneheld informasjon om retten til å sjå saksdokumenta.
6 Planlegge spesialundervisninga
6.1 Rettslege krav
Skulen skal utarbeide IOP-ar for elevar som har vedtak om spesialundervisning De skal lage ein individuell opplæringsplan (IOP) som byggjer på vedtaket, jf.
opplæringslova §§ 5-1 og 5-5. Dersom vedtaket viser til den sakkunnige vurderinga, kan de byggje på den sakkunnige vurderinga når de lagar IOP-en.
De må starte arbeidet med IOP-en seinast når vedtaket er gjort. Kor lang tid de kan bruke på å utarbeide ein IOP, avheng av sakas omfang og kompleksitet.
Kapasitetsmessige utfordringar som oppstår gjentekne gonger, eller som varer lenge, vil ikkje vere ein gyldig grunn til at det lang tid å utarbeide IOP-ane.
De kan starte arbeidet med å utarbeide IOP-en allereie når den sakkunnige vurderinga ligg føre. De kan gjere tilpassingar i opplæringstilbodet til eleven innanfor den ordinære opplæringa, men de kan ikkje avvike frå læreplanane eller ta eleven åleine ut av klassen før de har gjort vedtak om spesialundervisning.
IOP-en skal vise korleis skulen skal organisere opplæringa, og vise kva for innhald spesialundervisninga skal ha
IOP-en skal beskrive korleis de skal organisere spesialundervisninga, og kor mykje tid eleven skal ha i klassen, i gruppe, som eineundervisning eller på ein alternativ arena, jf.
opplæringslova § 5-5.
Det må gå tydeleg fram av IOP-en kva det faglege innhaldet i spesialundervisninga skal vere, det vil seie kva for fag eller område eleven skal få spesialundervisning i. Vidare må IOP-en vise kva for avvik skulen eventuelt skal gjere frå dei ordinære læreplanane, og kva for fag avvika skal gjelde for, jf. opplæringslova § 5-5 første ledd. Det er avvik frå dei ordinære læreplanane dersom eleven ikkje skal ha opplæring i alle kompetansemåla for sitt hovudtrinn eller årstrinn. Det er også avvik frå læreplanane når eleven skal få opplæring knytt til kompetansemål på lågare trinn enn det hovudtrinnet eller årstrinnet eleven går på.
IOP-en skal innehalde tydelege og realistiske mål for spesialundervisninga, jf.
opplæringslova § 5-5 første ledd. De må formulere eigne mål dersom elevens opplæring skal avvike frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. De må setje måla med utgangspunkt i enkeltvedtaket og kompetansemåla i læreplanane. Måla for
25 spesialundervisninga og innhaldet i opplæringa må henge nøye saman, og de må utforme innhaldet på grunnlag av måla for opplæringa.
IOP-en skal vere i samsvar med enkeltvedtaket
IOP-en kan ikkje gi eleven færre eller fleire rettar enn det som følgjer av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Innhaldet i IOP-en må derfor vere i samsvar med vedtaket. Det gjeld både kva for fag eller delar av fag spesialundervisninga skal omfatte, kva for mål som gjeld særskilt for spesialundervisninga, og om spesialundervisninga skal gå føre seg i klassen, i eiga gruppe, som eineundervisning eller på ein alternativ arena.
Opplysningane i IOP-en om kor mange timar spesialundervisning eleven skal ha i dei enkelte faga og samla, må også samsvare med vedtaket.
6.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar
Om skulen utarbeider IOP-ar for elevar som har vedtak om spesialundervisning
Observasjonar og vurderingar
I eigenvurderinga svarar skuleleiinga at skulen utarbeider IOP-ar i forbindelse med skulestart, og ikkje så snart som vedtaket er klart. Gjennom intervju kjem det fram at ein har praksis på å lage IOP-ar ved skulestart, men det blir vist til fleire døme på at fristen dei har sett om skulestart ikkje alltid vert halden. Det blir og vist til døme på at skulen har bedd om ny sakkunnig vurdering frå PPT då behova har endra seg, men det har ikkje blitt laga nytt enkeltvedtak og heller ikkje ny IOP etter ny sakkunnig vurdering.
Ved samanlikning av to sakkunnige vurderingar av same elev, ser vi at PPT har vurdert vesentlege endringar av eleven si utvikling. Mellom anna har PPT vurdert det naudsynt at eleven treng spesifikke timar til spesialundervisning utført av lærar i tre fag. Ingen av timane er tenkt til oppfølging med assistent. Gjennom intervju kjem det fram at både elev og foreldre meiner eleven har spesialundervisning i berre eitt fag. Både lærarar og assistentar viser til at eleven i nokså stor grad har assistent som del av oppfølginga.
Fylkesmannen vurderer at lærarar og assistentar gjer ein god jobb med å hjelpe elev så godt dei kan, men når det ikkje er laga nytt enkeltvedtak og IOP slik loven krev, blir det vanskeleg å hjelpe eleven på best fagleg måte og etter vurdering frå PPT.
På spørsmål om skulen venter med å sette i verk IOP til vedtaket om spesialundervisning ligg føre kjem det frem både negative og positive svar i eigenvurderingane. Det blir difor avklart gjennom intervju at ein prøver å legge til rette for elevane med ein gong, med meir støtte og tilpassingar i klassen eller i lita gruppe, men at det skjer innanfor tilpassa opplæring og utan at det avvik frå læreplanen.
Fylkesmannen konkluderer med at skulen ikkje alltid utarbeidar IOP så snart som mogleg etter at enkeltvedtak ligg føre. Gjentakande lang sakshandsaming av IOP skyldast ikkje berre sakens omfang og kompleksitet. Skulen set i verk tilpassa opplæring innanfor den ordinære opplæringa og ventar med spesialundervisning til vedtak ligg føre.
Om IOP-en viser korleis skulen skal organisere opplæringa, og kva for innhald spesialundervisninga skal ha
Observasjonar og vurderingar
26 Skulen nyttar felles mal for IOP. Malen viser til at den som skriv IOP fyller ut kva for skuleår den gjeld for, kva for kartlegging som ligg til grunn, eleven sine
læreføresetnader, sterke sider, spesielle utfordringar, lærevanskar og andre
opplysningar. Malen viser ei oversikt med fire ulike tilpassingar av opplæringa i alle fag.
Alle faga skal kryssast av for i ei av dei fire kolonnane. I kolonne 1 skal eleven følgje kompetansemål i Kunnskapsløftet med mindre tilpassing i mengd/vanskegrad. Ved kryss i kolonne 2 skal eleven ha tilpassing av mål og/eller korleis opplæringa skal drivast, men med vurdering med karakter i faget. Kolonne 3 skal fyllast ut ved omfattande tilpassing av opplæringa og avvik i mål/innhald og/eller gjennomføring og vurdering utan karakter.
I kolonne 4 skal det kryssast av om eleven er friteken frå fag. I fag kryssa av i kolonne 2 og 3, skal ein gjere ei meir omfattande utfylling med langsiktige mål/kompetansemål med 1-4 mål, 3-6 læringsmål, innhald som lærestoff, metode, arbeidsmåte, materiell og korleis opplæringa elles skal drivast. Det er og kolonne for utfylling av mål for andre opplærings- og utviklingsområde der eleven skal ha spesialundervisning.
Vi har fått IOP-ar for 4 elevar med tilhøyrande sakkunnige vurderingar og enkeltvedtak.
Dei inneheld varierande opplysningar om organisering og innhald av
spesialundervisninga. I tre av IOP-ane er det kryssa av for at ein skal følgje kompetansemål frå Kunnskapsløftet i dei fleste fag, men nokre fag er kryssa av at
elevane skal ha meir tilpassing av mål/og eller innhald og korleis opplæringa skal drivast.
I dei faga elevane skal ha fleire tilpassingar og der elevar skal ha store avvik er IOP-ane naturleg nok meir utfyllande. Det kjem og fram av sakkunnig vurdering for desse elevane om det skal vere avvik frå innhald, arbeidsmåte, organisering og val av opplæringsarena.
I IOP finn vi ei konkretisering av dette i dei faga det er aktuelt for. Dette gjeld også for dei andre opplærings- og utviklingsområda det skal fokuserast på.
Fylkesmannen konkluderer med at IOP inneheld opplysningar om organisering av opplæringa, og kva for innhald spesialundervisninga skal ha.
Om IOP-en samsvarar med enkeltvedtaket
Observasjonar og vurderingar
Dokumentasjonen inneheld sakkunnige vurderingar, enkeltvedtak og IOP-ar for elevar med spesialundervisning. Nokre av elevane skal følgje læreplanane i alle fag med kompetansemål og karakterar i faga men med individuelle spesialpedagogiske
tilpassingar. Vi har og fått dokumentasjon som viser omfattande spesialundervisning med avvik av kompetansemål, karakterar og fritak frå fag. I eigenvurderingane i RefLex svarar alle positivt på at IOP-en samsvarar med enkeltvedtaket. Gjennom intervju kjem det fram at ein tek utgangspunkt i sakkunnig vurdering ved utarbeiding av IOP, men sjekkar i enkeltvedtaket at eleven har fått ressursane som blei tilrådd.
Ved samanlikning av enkeltvedtak og IOP ser vi at nokre IOP-ar inneheld opplysningar som ikkje kjem fram av enkeltvedtaka. Døme på det er at det i IOP er kryssa av i kolonne 2 i skjemaet for at elevar skal ha tilpassing av mål (spesialundervisning) i
engelsk og norsk fordjuping. Engelsk og norsk fordjuping er eige fag og loven krev at det skal kome fram av enkeltvedtaket dei faga eleven skal ha spesialundervisning i. Vedtaka seier ikkje noko om faga engelsk og norsk fordjuping.
I ein IOP står det at eleven skal ha fritak frå fag. Dette kjem ikkje fram av enkeltvedtaket.
27 I anna IOP er det kryssa av for både tilpassa opplæring (kolonne 1) og fritak frå faget (kolonne 4). Sistnemnte tolkar vi som at ein skal vurdere om eleven skal ha fritak frå faget. Gjennom intervju kjem det fram at eleven har faget og skal ha karakter i faget. Vi gjer merksam på at i slike tilfelle der IOP er utfylt feil, er det viktig å oppdatere IOP for å unngå at det blir ein følgjefeil når eleven skifter lærarar og/ eller skule.
I årshjul for Haram kommune står det at utarbeiding av IOP skal gjerast med sakkunnig vurdering og enkeltvedtak som grunnlag. Desse rutinane er ikkje følgt.
Fylkesmannen konkluderer med at IOP ikkje samsvarar med enkeltvedtaket.
7 Gjennomføre og følgje opp spesialundervisninga
7.1 Rettslege krav
Skulen skal gi spesialundervisning i samsvar med IOP-en og vedtaket Det faglege innhaldet i spesialundervisninga, organiseringa og timetalet med
spesialundervisning, skal vere slik de har vist i IOP-en, jf. opplæringslova §§ 5-1 og 5-5.
Dei som gjennomfører spesialundervisninga, må oppfylle dei krava til kompetanse som er beskrivne i vedtaket, eller i den sakkunnige vurderinga som er lagd til grunn for
vedtaket.
De kan ikkje endre innhaldet, organiseringa, timetalet, måla eller krava til kompetanse, utan at det ligg føre eit nytt vedtak og ein ny IOP.
Nokre gonger inneheld ikkje vedtaket eller den sakkunnige vurderinga eigne krav til kompetanse eller unntak frå dei generelle krava i lova. De må da sørgje for at lærarane som gjennomfører spesialundervisninga, oppfyller dei generelle krava til kompetanse som følgjer av faget dei underviser i.
Assistentar og andre ufaglærte skal få nødvendig rettleiing Dersom assistentar og andre ufaglærte skal bidra i gjennomføringa av
spesialundervisninga, må dei få nødvendig rettleiing av ein lærar som oppfyller krava til kompetanse i faget, jf. opplæringslova § 10-11. Kva som er nødvendig rettleiing, vil variere ut frå utdanningsbakgrunnen og arbeidserfaringa til den aktuelle personen, og kva for oppgåver han eller ho skal ha.
Elevar med spesialundervisning skal få timetalet som følgjer av vedtaket
Elevar med spesialundervisning skal ha det same timetalet som andre elevar per fag, jf.
opplæringslova § 5-1. Det gjeld både faget der eleven får spesialundervisning, og fag der eleven får ordinær opplæring. Det betyr at eleven også skal ha det same timetalet samla sett.
28 De kan ikkje ta timar frå eit fag og gi spesialundervisning i eit anna fag, med mindre vedtaket bestemmer dette. De kan heller ikkje tilby færre timar totalt sett, med mindre vedtaket opnar for dette.
Skulen må registrere dei timane som eleven eventuelt mistar på grunn av endringar i timeplanen, lærarens fråvær eller andre grunnar. Vidare må skulen følgje opp at timar som fell bort, for eksempel som følgje av manglande vikarar, blir erstatta, slik at eleven får det timetalet for faga som følgjer av vedtaket og IOP-en, jf. opplæringslova §§ 5-1, 5-3 og 9-1. De har ikkje plikt til å erstatte timar som eleven ikkje har fått på grunn av elevens eige fråvær.
Spesialundervisninga skal vere samordna med den ordinære opplæringa
Saman med den ordinære opplæringa skal spesialundervisninga gi eleven eit forsvarleg utbyte av opplæringa. Dersom eleven får både ordinær opplæring saman med klassen og spesialundervisning, må opplæringa vere samordna for at elevens utbyte skal bli
forsvarleg, jf. opplæringslova §§ 5-1, 5-3 og 9-1. Kravet til samordning gjeld både innhaldet i og gjennomføringa av spesialundervisninga. Rektor må avklare kven som har ansvaret for at elevens spesialundervisning blir samordna med den ordinære opplæringa i klassen. Rektor må følgje opp at de i praksis samordnar spesialundervisninga med den opplæringa eleven får saman med klassen.
Opplæringa skal dekkje måla i IOP-en
Skulen skal ha ei pedagogisk leiing som følgjer opp at lærarane gjennomfører opplæringa i samsvar med måla i IOP-en, jf. opplæringslova §§ 5-1, 5-5, 2-3 fjerde ledd og 9-1.
Rektor skal leggje til rette for og følgje opp at de planlegg og tilpassar opplæringa undervegs, slik at ho samla dekkjer dei individuelle opplæringsmåla i IOP-en.
Skulen skal utarbeide ein årsrapport for elevar som får spesialundervisning Skulen skal kvart år utarbeide ein skriftleg rapport for elevar som får
spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-5. Rapporten skal ta utgangspunkt i elevens IOP. Han skal vise kva for opplæring eleven har fått, og de skal vurdere utviklinga til eleven ut frå måla som gjaldt for spesialundervisninga. De må ta stilling til om eleven har behov for vidare spesialundervisning, eller om eleven kan få tilfredsstillande utbyte av det ordinære opplæringstilbodet.
De skal rådføre dykk med eleven når de utarbeider årsrapportar, jf. Barnekonvensjonen artikkel 12. Det er viktig at eleven får nødvendig informasjon for å kunne ta stilling til om ho eller han vil uttale seg. De må tilretteleggje og ufarleggjere samtalen slik at eleven får høve til å gi uttrykk for sine synspunkt. De skal leggje vekt på synspunkta til eleven i samsvar med elevens alder og mognad.
Rektor må bestemme kven som skal utarbeide årsrapportane, og følgje opp at de utarbeider skriftlege rapportar for alle elevane med spesialundervisning kvart år. Rektor må følgje opp at skulen alltid innhentar og vektlegg elevane sine synspunkt. Vidare må rektor følgje opp at årsrapportane oppfyller krava til innhald, og at dei tydeleg vurderer måloppnåing. Skulen skal sende den skriftlege årsrapporten til elevar over 15 år, til foreldra til elevar under 15 år og til kommunen.
