Herøy kommune v/ rådmann
TILSYNSRAPPORT
Spesialundervisning:
Utarbeide sakkunnige vurderingar og hjelpe skulane med å utvikle kompetansen og organisasjon
PPT- Herøy kommune
Samandrag
Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 har 7 ulike tilsynstema der spesialundervisninga er eitt av hovudtema. Dette tilsynet er igjen delt i tre hovuddelar:
PPT sitt ansvar for å utarbeide sakkunnige vurderingar og hjelpe skulane med å utvikle kompetansen og organisasjon.
Delegert ansvar for dei offentlege skulane til å gjere vedtak om spesialundervisning og oppfylle krava til enkeltvedtak.
Skulen sitt ansvar for å planlegge, gjennomføre og følgje opp spesialundervisninga Fylkesmannen gjennomførte stadleg tilsyn med PP-tenesta i Herøy kommune, der temaet var PP- tenesta sitt ansvar for å utarbeide sakkunnige vurderingar og hjelpe skulane med å utvikle kompetansen og organisasjonen. Tilsynet vart utvida til også å omfatte skuleeigar sitt forsvarlege system på same område.
Fylkesmannen konkluderte med at Herøy kommune ved PP-tenesta oppfyller lovkrava på dei fleste av kontrollområda. Vi har funne nokre få manglar på PP-tenesta sitt ansvar for å utarbeide
sakkunnige vurderingar. Manglane bestod i hovudsak i fordeling av årstimar på fag, og i kravet om å involvere elevar. Det går heller ikkje tydeleg nok fram i dei sakkunnige vurderingane korleis barnet sitt beste er vurdert.
Etter førebels rapport har kommunen levert ei skriftleg orientering av korleis dei har retta på kontrollområda der vi fann manglar. Fylkesmannen har vurdert tilbakemeldingane, og vurderingane våre kjem fram i denne rapporten under aktuelle tema.
Denne rapporten er endeleg. Herøy kommune får ein frist til å rette dei avdekte brota på regelverket.
Frist for å kome med ei erklæring om at regelverksbrota er retta er 20.desember 2018.
Innhald
1 Innleiing ...4
1.1 Kort om kommunen ...4
1.2 Om gjennomføringa av tilsynet ...4
1.3 Om tilsynsrapporten ...5
2 Utarbeide sakkunnige vurderingar ...5
2.1 Rettslege krav ...5
2.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar ...7
3 Hjelpe skulane med å utvikle kompetanse og organisasjon for å legge betre til rette for elevar med særlege behov ...16
3.1 Rettslege krav ...16
3.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar ...17
4 Skuleeigaren skal ha et forsvarleg system for å vurdere og følgje opp at PPT utarbeider sakkunnige vurderingar og hjelper skulane med å utvikle kompetanse og organisasjon for å legge betre til rette for elevar med særlege behov ...19
4.1 Rettslege krav ...19
4.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar ...20
5 Frist for retting av regelverksbrot ...22
Vedlegg: Liste over dokumentasjon ...24
1 Innleiing
Vi fører tilsyn med offentlege skolar, jf. opplæringslova § 14-1 første ledd, jf. kommunelova kapittel 10 A.
I tilsyn kontrollerer vi om skolane oppfyller opplæringslova med forskrifter.
Dersom Herøy kommune ikkje følgjer regelverket, kan vi pålegge retting etter at kommunen har fått ein frist for å rette.
Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir gjennomførte, jf.
opplæringslova § 13-10 første ledd. Vi gir derfor eventuelle pålegg i tilsynet til kommunen som har ansvaret for at PPT rettar opp brot på regelverket.
Våre tilsyn er offentleg myndigheitsutøving, noko som inneber at vi skal gjennomføre tilsynet i samsvar med reglane i forvaltningsretten og offentleglova.
1.1 Kort om kommunen
Herøy kommune hadde per 1. kvartal 2018 8952 innbyggjarar.
På dei kommunale skulane går det 1061 grunnskuleelevar fordelt på 7 grunnskular. Av desse er 5 reine barneskular, 1 kombinert og 1 ungdomskule.
Kommunen har 1 friskule med til saman 140 elevar skuleåret 2017/2018.
Kommunen har eiga PP-teneste som yter tenester til barnehagar, grunnskular og vidaregåande skule.
Tenesta har 5,2 årsverk og av desse er det 4,4 fagårsverk.
1.2 Om gjennomføringa av tilsynet
Vi opna tilsyn med Herøy kommune i brev frå 29.01.2018. De vart bedne om å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjonen for å gjennomføre tilsynet.
Spesialundervisning:
Utarbeide sakkunnige vurderingar og hjelpe skulane med å utvikle kompetansen og organisasjon er temaet for tilsynet.
Vi har kontrollert følgjande undertema:
1. Utarbeide sakkunnige vurderingar, jf. opplæringslova §§ 5-3 og 5-4
2. Hjelpe skulane med å utvikle kompetansen og organisasjonen for å legge betre til rette for elevar med særskilde behov, jf. opplæringslova § 5-6
3. Skuleeigaren skal ha eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp at PPT utarbeider sakkunnige vurderingar, og hjelper skulane med å utvikle kompetansen og organisasjonen for å legge betre til rette for elevar med særskilde behov, jf. opplæringslova § 13-10
Formålet med tilsynet er å kontrollere om kommunen oppfyller krava i regelverket når det gjeld å utarbeide sakkunnige vurderingar og hjelpe skulane med å utvikle kompetansen og organisasjonen for å legge betre til rette for elevar med særlege behov.
Vi har ikkje sett på korleis de oppfyller andre krav i regelverket.
Vi sende førebels tilsynsrapport til dykk 19.06.2018. I han presenterte vi våre førebelse vurderingar og konklusjonar. De har kommentert innhaldet i den førebelse rapporten innan fristen 15.08.2018. Vi har behandla kommentarane frå dykk under kvart av dei aktuelle tema.
1.3 Om tilsynsrapporten
Våre vurderingar i denne rapporten baserer seg i hovudsak på opplysningar som kjem fram i:
dokumentasjonen de har sendt inn (sjå oversikt i vedlegg)
informasjonen frå våre eigne system og offentlege register
informasjonen på skolens nettstad
intervjua med PPT-leiar, PPT-rådgivarar, skuleleiarar, elevar, foreldre og skulefagleg ansvarleg.
Tilsynsrapporten inneheld informasjon om kva for pålegg som er aktuelle å vedta etter at rettefristen etter kommunelova § 60 d er over.
Tilsynsrapportane er eit offentleg dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapportar på vår heimeside
2 Utarbeide sakkunnige vurderingar
2.1 Rettslege krav
PPT skal utarbeide sakkunnige vurderingar utan ugrunna opphald
Den sakkunnige vurderinga er ein del av kommunen si saksførebuing før vedtak om
spesialundervisning. Kommunen si pedagogisk-psykologiske teneste, heretter kalla PPT, må derfor utarbeide den sakkunnige vurderinga så snart som mogleg etter at tilvisinga er motteken, jf.
forvaltningslova § 11a. Kva som er så snart som mogleg, vil variere frå sak til sak. De må vurdere det konkret og individuelt ut frå omsynet til forsvarleg saksbehandling, saka sitt omfang, kompleksitet og tilgjengelege ressursar. Økonomiske og kapasitetsmessige årsaker er som hovudregel ikkje ein gyldig grunn til at det tek lang tid å utarbeide ei sakkunnig vurdering. I unntakstilfelle kan kravet vere oppfylt sjølv om utgreiingane tek lengre tid enn det som er vanleg. Kapasitetsmessige utfordringar som oppstår gjentekne gonger, eller som varer lenge, vil ikkje vere ein gyldig grunn til at det tek lang tid å greie ut saka.
PPT skal innhente synspunkt frå elevar og foreldre
De skal rådføre dykk med eleven og foreldra til elevar under 15 år når de greier ut og vurderer behovet for spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-4 tredje ledd og Barnekonvensjonen artikkel 12. Det er viktig at eleven får nødvendig informasjon for å kunne ta stilling til om han eller ho vil uttale seg. De må legge til rette og ufarleggjere samtalen, slik at eleven får moglegheita til å uttrykkje sitt syn på saka. Eleven kan ha med seg foreldra eller andre som støtte, eller få dei til å uttale seg på sine vegner. De skal legge stor vekt på synspunkta til elevar over 15 år og synspunkta til foreldra til elevar under 15 år. Når det gjeld elevar under 15 år, skal de vektlegge eleven sitt syn i samsvar med eleven sin alder og mognad.
PPT skal opplyse saka så godt som mogleg
De skal gjere ei heilskapleg utgreiing av eleven der de ser på forhold knytte til både eleven og opplæringssituasjonen, jf. opplæringslova § 5-3 og forvaltningslova § 17. På bakgrunn av informasjonen og materialet som kjem frå skulen, må de vurdere om de må innhente fleire opplysningar, og om de må gjere eigne undersøkingar. De må bruke ulike kjelder og metodar i arbeidet med å greie ut elevar
Når det gjeld friskular som skal drive opplæringa etter ein alternativ pedagogikk eller en annan læreplan enn LK06, må de setje dykk inn i korleis pedagogikken eller læreplanen påverkar opplæringa.
Den sakkunnige vurderinga skal gjere greie for eleven sine behov for spesialundervisning og kva for opplæringstilbod eleven bør få
Når de skal gjere greie for eleven sitt utbytte av den ordinære opplæringa, skal de sjå på korleis opplæringstilbodet er tilrettelagt ut frå eleven sine behov, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. De må sjå eleven sitt utbytte av den ordinære opplæringa i forhold til den kompetansen de kan forvente at eleven skal ha etter læreplanane.
De må gjere greie for kva for særlege vanskar og behov eleven har, som har noko å seie for eleven sitt utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. De må sjå på eleven sin kompetanse, både dei sterke og dei svake sidene. For at de skal kunne vurdere kva for opplæringstilbod eleven treng, må de ha kjennskap til eleven sitt læringspotensial og utviklingsmoglegheiter.
De må gjere greie for eleven sine utviklingsmoglegheiter, og kva for opplæringsmål det er realistisk for eleven å jobbe mot i dei ulike faga, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. De må legge til grunn kompetansemåla i læreplanane og skulen sine lokale arbeid med læreplanane for å ta stilling til kva som er eleven sine realistiske opplæringsmål.
De skal gjere greie for korleis skulen har tilrettelagt den ordinære opplæringa ut frå eleven sine behov, for eksempel innhald, metodar, organisering og kultur, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd.
De skal gjere greie for kva som gir eit forsvarleg opplæringstilbod ut frå funna i utgreiinga, jf.
opplæringslova § 5-3 andre ledd. For at opplæringstilbodet skal vere forsvarleg, må elevar med spesielle opplæringsbehov ha omtrent dei same moglegheitene for å nå dei måla som det er
realistisk å setje, slik andre elevar har for å realisere måla i den ordinære opplæringa. Den sakkunnige
vurderinga må gjere greie for dette ut frå eit heilskapleg perspektiv på opplæringa, og ikkje berre kva for ekstra ressursar skulen kan setje inn for eleven.
Den sakkunnige vurderinga skal anbefale kva for opplæring eleven bør få
De skal anbefale korleis skulen kan legge til rette den ordinære opplæringa ut frå eleven sine behov, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd.
Den sakkunnige vurderinga skal gi ei anbefaling om kor mange timar spesialundervisning eleven bør ha for å gi eit forsvarleg opplæringstilbod, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. De må anbefale eit timetal for kvart av dei aktuelle faga, og samla timetal med spesialundervisning for eleven.
Den sakkunnige vurderinga skal gi ei anbefaling om korleis skulen bør organisere
spesialundervisninga for å gi eit forsvarleg opplæringstilbod, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd.
Skulen kan organisere spesialundervisninga i klassen, i grupper, som eineundervisning eller på ein alternativ arena. Så langt det er eigna til å dekkje eleven sine behov, skal de anbefale løysingar som gir god klasse- eller gruppetilhøyrsle.
Den sakkunnige vurderinga skal gi ei anbefaling om kva som vil vere realistiske opplæringsmål for eleven, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. For å kunne vurdere kva som er eleven sine realistiske opplæringsmål, må de vite kva for læreplan eleven skal følgje, og kva som er innhaldet i denne læreplanen. De må kjenne til at friskular kan vere godkjende for å drive etter andre læreplanar enn læreplanane i Kunnskapsløftet.
De må anbefale kva for fagleg innhald spesialundervisninga bør ha for å gi eit forsvarleg
opplæringstilbod, jf. opplæringslova § 5-3 andre ledd. Opplæringa skal ha eit innhald som gjer at eleven kan nå måla. De må i tillegg anbefale om innhaldet i spesialundervisninga bør avvike frå dei ordinære læreplanane.
Når de anbefaler eit forsvarleg opplæringstilbod for eleven, må de ta stilling til kva som er til eleven sitt beste, jf. Barnekonvensjonen artikkel 3. Eleven sitt syn på korleis skulen kan tilrettelegge den ordinære opplæringa, kva for omfang spesialundervisninga bør ha, korleis skulen bør organisere spesialundervisninga, kva for opplæringsmål som er realistiske, og kva for fagleg innhald
spesialundervisninga bør ha, er svært viktig i vurderinga av kva som er til eleven sitt beste. Det skal sterke omsyn til for at de kan setje eleven sitt beste til side.
2.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar
Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar er basert på gjennomgang av tilsend dokumentasjon, skriftleg eigenvurdering og opplysningar vi har fått gjennom intervju.
Dei tilsendte sakkunnige vurderingane er utarbeidd i ein mal som har vore i bruk i kommunen i fleire år. I løpet av tilsynet har det kome fram at kommunen er i gang med å ta i bruk ny mal for dei sakkunnige vurderingane. Vi har mottatt fem sakkunnige vurderingar etter den gamle malen, og ei sakkunnig vurdering der den nye malen er brukt. Vi har vurdert innhaldet i alle dei sakkunnige
vurderingane, men hatt fokus på korleis sakkunnige vurderingar blir etter den nyaste malen.
Forskjellar på malane vil komme fram gjennom vurderingane våre.
Om PPT utarbeider sakkunnige vurderingar utan ugrunna opphald
Opplæringslova set ingen tidsfrist for behandling av søknad om spesialundervisning, men det må bli forstått slik at saka må avgjerast innan rimeleg tid og at saksbehandlinga må vere forsvarleg. Det går fram av forvaltningslova § 11a at forvaltningsorganet skal forberede og avgjere saka utan ugrunna opphald.
Observasjonar:
Saksbehandlingstida for å utarbeide sakkunnige vurderingar er opplyst gjennom eigenvurderinga frå PPT, dokumentasjon og intervju med medarbeidarar i PPT og skuleleiing ved to skular.
Kommunen jobbar aktivt med ein praksis der ein er i kontakt med skulen og jobbar førebyggande og hjelper til med tiltak allereie før ein skal konkludere med at eleven treng hjelp frå PPT. Målet er å kome tidleg inn. Derfor har kvar skule ein kontaktperson frå PPT, og det blir gjennomført regelmessig treffetid der det er lav terskel for å drøfte og få hjelp.
I eigenvurderinga viser kommunen til rutinar frå drøftingsmøte før tilvising, tilvising i eige skjema til konklusjon om PPT skal setje i gang arbeidet med sakkunnig vurdering. Desse rutinane og skjema er lagt ved i eigenvurderinga. Drøftingsmøtet er eit møte mellom heim/skule og PPT der ein vurderer saman om det er behov for PPT, eller om det er andre instansar som bør kome inn i saka. I
tilvisingsskjemaet skal ein krysse av for om det er behov for sakkunnig vurdering, men kommunen viser til, både i eigenvurderinga og under intervju, at det oftare er behov for rettleiing, observasjonar, logopedhjelp eller kartlegging.
Det blir opplyst at etter tilvising til PPT blir 90% av sakene tatt opp på internmøte i løpet av ei veke, der ein tildeler saksbehandlar. Saksbehandlar er i kontakt med skulen og foreldra i løpet av få veker.
PPT- leiar vurderer om saka har prioritet, og i dei sakene kjem ein ofte i gang same veka som saka kjem inn. Om det er problem med kapasitet, blir det sendt ut eit brev til foreldra som informerer når ein kjem i gang med arbeidet. Kommunen har ikkje hatt venteliste dei siste åra.
Både gjennom eigenvurderinga og under intervju blir det opplyst at saksbehandlingstida etter at PPT begynner arbeidet med sakkunnig vurdering varierer frå sak til sak. Det blir vektlagt at
saksbehandlingstida også er avhengig av tverrfagleg samarbeid med andre instansar som barnevern, BUP, lege, barne-habiliteringa, helsestasjon, kommunepsykolog o.l. Det kom fram under intervju at nokre saker har tatt for lang tid, men at kontoret i all hovudsak utarbeider sakkunnig vurdering så snart som mogleg. Det kom fram under tilsynsbesøket at kontoret har hatt utfordringar med nok bemanning i periodar, men at dei no har fått på plass nye PPT -medarbeidarar.
Vurderingar:
Det som blir vektlagd i vurderingane våre her, er om PPT utarbeider den sakkunnige vurderinga så snart som mogleg. Kva som er så snart som mogleg vil variere frå sak til sak. Vi ser etter om kommunen vurderer konkret og individuelt ut frå omsynet til ei forsvarleg saksbehandling ut frå kompleksiteten i sakene, og om kommunen har kapasitetsmessige eller økonomisk grunngiving gjentekne gonger eller over lang tid.
Tilsynet viser at det er sannsynleggjort at Herøy kommune varetek kravet om saksbehandlingstid.
Kommunen har ikkje hatt kapasitetsmessige utfordringar som oppstår gjentekne gongar, eller som varer lenge, sjølv om einskilde utgreiingar har tatt lengre tid enn det som er vanleg. Til dømes ved mykje sjukdom hos PPT, eller at sakene har kompleksitet som krev lenger tid. Fylkesmannen vurderer derfor at kravet om saksbehandlingstid er innanfor regelverket. Tilsynet viste også at kommunen har tatt tak i kapasitetsutfordringar gjennom å ha fått på plass nye medarbeidarar på PPT kontoret.
Det er derfor sannsynleggjort gjennom tilsynet at Herøy tek i vare kravet om saksbehandlingstid.
Konklusjon:
PPT i Herøy har saksbehandlingsrutinar som tek i varet kravet om å utarbeide sakkunnig vurdering utan ugrunna opphald.
Om PPT innhentar synspunkt frå elevar og foreldre
Her undersøker vi om kommunen innhentar synspunkt frå elevar og foreldre, og i kva grad deira synspunkt vert lagt vekt på. Vi har sett på eigenvurdering, rutinebeskrivingar, sakkunnige vurderingar og informasjon vi har fått gjennom intervju.
Observasjonar:
På spørsmålet om eleven får uttale seg, skriv kommunen i eigenvurderinga si at det i nokre tilfelle blir gjort, men at det er behov for å sjå på rutinar og kva som har vorevanleg. Dei skriv at det er heller sjeldan at eleven er med på møte mellom PPT, føresette og skulen, men at temaet
spesialundervisning ofte er oppe som samtale med eleven i andre settingar, som til dømes når eleven er på PPT- kontoret. Kommunen vurderer at det likevel er slik at dette ikkje er godt nok gjennomført som ei rutine på barnetrinnet, men at det kanskje er meir vanleg på ungdomstrinnet og i
vidaregåande skule. Når eleven viser vegring mot å gå ut av timen eller ha spesialundervisning, er det skulen som fangar opp dette og endrar organisering. Saka vert da drøfta med PPT på statusmøte, på treffetider eller i ansvarsgruppe.
På spørsmålet i kva grad PPT vektlegg synspunkta til elevar under 15 år, skriv dei i eigenvurderinga at dei legg vekt på synspunkta til elevane i den grad det er mogeleg og i samråd med føresette og
skulen som kjenner eleven best. Når det gjeld elevar over 15 år, svarer kommunen at dei tek med synspunkta i den grad det er mogleg.
Fylkesmannen har gått gjennom den skriftlege dokumentasjon på rutinar i kommunen som kan vere med på at sikre at alle som skriv sakkunnig vurdering, sørger for å legge til rette slik at eleven får moglegheit til å uttale seg. Dei tilsendte sakkunnige vurderingane er utarbeidd i ein mal som har vore i bruk i kommunen i fleire år. I malen kjem det fram at samtale med eleven og samtale med foreldre er ein del av bakgrunnen for tilrådinga, men det kjem ikkje tydeleg fram i innhaldet i kva grad deira synspunkt er vektlagd i vurderingane.
I løpet av tilsynet kom det fram at kommunen er i gang med å ta i bruk ny mal for dei sakkunnige vurderingane. Vi har i etterkant fått tilsendt eit døme på ei sakkunnig vurdering der den nye malen er brukt. Denne malen har ein eigen del der ein omtalar meir konkret informasjonen ein har fått frå eleven og foreldre.
Når det gjeld kravet om at foreldre skal få moglegheit til å uttale seg, viser dei skriftlege rutinane at foreldre er involvert i prosessen rundt vurderinga av behov for spesialundervisning. Det blir
gjennomført drøftingsmøte med foreldre og skulen, og samtalar med foreldre aleine der PPT får synspunkt på korleis dei tenker i høve spesialundervisning. Kommunen skriv at dette særleg vert aktuelt når PPT har møte med skulen og foreldre i samband med tilbakemelding på resultat av testing og kartlegging. I desse møta er det også fokus på tiltak og korleis skulen kan/bør legge til rette. PPT skriv at dei legg stor vekt på foreldra sine synspunkt. Når ein møter foreldra, vert mellom anna skjema for tilvising til PPT gjennomgått, og foreldra gir samtykket sitt på dette skjemaet.
Intervju bekreftar også at foreldre blir involvert i prosessen rundt arbeidet med sakkunnig vurdering.
På spørsmål om dette kjem fram i dei sakkunnige vurderingane, skriv PPT at det går fram kva som er grunnlaget for dei uttalane PPT gjer. Her er foreldresamarbeid/samtale med eleven med i grunnlaget, men kommunen vurderer at det kanskje kunne vore tydlegare fokusert i innhaldet i den sakkunnige vurderinga
Vurderingar:
Barnelova regulerer eleven sin rett til å bli høyrt og ha medråderett i saker som vedkjem dei. Kravet i lovverket er at PPT må sikre at eleven blir høyrt slik at eleven sitt beste bli varetatt.
Fylkesmannen ser at det generelt er ein praksis for at eleven blir tatt med på råd når sakkunnig tilråding skal utarbeidast, men at det ikkje er ein felles praksis på korleis og i kor stor grad ein legg til rette for at eleven får uttale seg. Kommunen manglar felles rutinar som sikrar at alle elevar som skal vurderast for behov for spesialundervisning, får moglegheit til å bli høyrt.
Kravet om foreldreinvolvering er varetatt.
I førebels rapport konkluderte Fylkesmannen med følgande:
Fylkesmannen meiner PPT oppfyller kravet om å innhente synspunkt frå foreldre i samband med utarbeiding av sakkunnig vurdering, og at deira synspunkt vert vektlagt.
Når det gjeld kravet om at eleven skal involverast i samband med utarbeiding av sakkunnig vurdering, må Herøy kommune sikre at PPT får ein felles praksis for å legge til rette for at alle elevar som skal ha sakkunnig vurdering, får moglegheit til å kome med sine synspunkt.
Om PPT opplyser saka så godt som mogleg
Under dette kontrollområdet har vi sett på om dei sakkunnige vurderingane har vurdert elevane sine særlege behov som er viktig for opplæringa, og om dei inneheld ei vurdering av eleven sine
moglegheiter til å få hjelp for vanskane sine innanfor det ordinære opplæringstilbodet.
Observasjonar:
I eigenvurderinga frå PPT kjem det fram at PPT alltid nyttar opplysningar frå skulen, foreldre og andre instansar, men at dei også alltid gjer eigne undersøkingar. Det blir vist til at PPT alltid hentar inn fleire opplysningar frå andre sakkunnige der det er behov for det. Det er lagt ved døme på utfylt
pedagogisk rapport frå skulen, og utfylt tilvisingsskjema. I den pedagogiske rapporten og i tilvisingsskjemaet er det spørsmål knytt til både det faglege og det sosiale, men PPT viser til i
eigenvurderinga at dei i dei fleste tilfelle innhentar meir informasjon ved å snakke med kontaktlærar, foreldre og observere eleven på skulen. På spørsmål om PPT har med ei vurdering av eleven si utbytte av ordinær opplæring, svarer PPT at dette er med i arbeidet med den sakkunnige tilrådinga.
Ein nyttar mellom anna informasjonen som dei får gjennom statusmøte med skulane der PPT etterspør både innhald, metodar og organisering. I tillegg leverer skulen rapport ved årsslutt som er grunnlag for PPT si vurdering.
Tilvisingsskjemaet blir fylt ut av skulen og føresette. Skjemaet inneheld kva hjelp ein ønskjer frå PPT, om det er rettleiing/samtale/observasjon eller hjelp frå andre instansar. Det inneheld også i grove trekk kva vanskar eleven har.
Den pedagogiske rapporten frå skulen inneheld ei kartlegging av eleven sine sterke og svake sider, korleis eleven fungerer i timane, åtferd og sosial fungering, fagleg meistring og vanskar. I tillegg skal skulen fylle ut kva som er gjort for å hjelpe eleven med vanskane og kva utbytte eleven har hatt av denne hjelpa.
I tilbakemelding frå Herøy kommune etter førebels rapport, kan kommunen vise til at det er utarbeida ei oppdatert «Rutine i høve elevar med behov for særleg tilpassing», og ein modell for drøftingsmøte mellom heim, skule og PPT. Rutinen og modellen tydeleggjer at PPT har vektlagt felles rutine på at eleven skal vere med i drøfting og utarbeidinga av den sakkunnige vurderinga.
Konklusjon:
Denne rutinen, samanhalden med praksisen vi såg under tilsynsbesøket, gjer at det er sannsynleggjort godt nok at regelverksbrotet er retta.
Vurderingar:
Ut frå gjennomgang av sakkunnige vurderingar ser vi at dette kontrollområdet blir følgt opp. Det er gjort greie for både forhold hos eleven og forhold som har med opplæringssituasjonen å gjere.
Dersom den pedagogiske rapporten blir fylt ut etter intensjonen, vil informasjon både om testresultat, opplæringssituasjonen, korleis eleven fungerer, utprøvingar i ordinær opplæring og tilretteleggingar som er gjort, kome fram. Vi har ikkje nok døme på pedagogiske rapportar til at vi kan konkludere med at dei ikkje er fylt ut etter intensjonen, men det kjem fram under intervju at det varierer kor grundige desse rapportane er. Fylkesmannen anbefaler derfor at kommunen ser på rutinane for utfylling av pedagogiske rapportar.
Det kom også fram under intervju at det varierer kor mykje og grundig PPT er inne og observerer eleven i ordinær opplæring, og det vart uttrykt ønske om at PPT gjorde dette i større grad i fleire av sakene. Det er likevel ikkje grunnlag nok ut frå undersøkingane vi har gjort, å konkludere med at PPT ikkje gjer nok eigne undersøkingar ut frå krava som ligg i lovverket.
Dei sakkunnige vurderingane, både etter gamal og ny mal, inneheld ei vurdering av elevane sine særlege behov som er viktig for opplæringa. Dei inneheld også ei vurdering av eleven sine
moglegheiter til å få hjelp for vanskane sine innanfor det ordinære opplæringstilbodet. Den nyaste malen er tydlegare enn den gamle på at PPT skal vurdere korleis den ordinære opplæringa er
tilrettelagt ut frå eleven sine behov. Den nye malen vil med andre ord i større grad sikre at dette vert vurdert i arbeidet med sakkunnig tilråding.
Konklusjon:
Fylkesmannen meiner PPT oppfyller lovkravet om å opplyse saka så godt som mogleg.
Om den sakkunnige vurderinga gjer greie for eleven sine behov for spesialundervisning og kva for opplæringstilbod eleven bør få
Under dette kontrollområdet har vi sett på om dei sakkunnige vurderingane har vurdert elevane sitt utbytte at det ordinær opplæringstilbodet, realistiske opplæringsmål i dei ulike faga og kva opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod; innhald, omfang og organisering.
Observasjonar:
Observasjonane våre her byggjer på gjennomgang av sakkunnige vurderingar, rutinar og intervju med tilsette i PPT.
Sakkunnig vurdering skal gjere greie for korleis skulen har tilrettelagt den ordinære opplæringa ut frå eleven sine behov. For å kunne seie noko om det, må ein ha med ei vurdering av korleis den
ordinære opplæringa er. Dei sakkunnige vurderingane som er sendt inn, har med ei vurdering av korleis ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet. Den sakkunnige vurderinga som er laga i den nye malen, er tydelegare enn dei gamle på kva som er
rammene i ordinær opplæring; innhald, metodar, organisering og struktur. Alle dei sakkunnige vurderingane har med ei generell tilråding av korleis ein kan legge til rette i ordinær opplæring.
Tilrådingane har med vurdering av andre tiltak i ordinær opplæring, og også her er den nye malen tydelegare. Malen har ei eiga overskrift der ein skal ha med ei vurdering av andre tiltak.
I eigenvurderinga i RefLex har kommunen svart ja på spørsmålet om dei sakkunnige vurderingane har med realistiske opplæringsmål. Ein gjennomgang av dei sakkunnige vurderingane vi har fått tilsendt, viser at dei inneheld mål for opplæringa, men at måla ikkje gjennomgåande tydeleg er knytt opp mot måla i læreplanane i dei ulike faga. Når sakkunnig vurderer at ein elev vil ha behov for avvik i
kompetansemål, skal ein vere tydeleg på kva desse avvika består av. Fleire av dei sakkunnige tilrådingane er utydeleg på avvik i forhold til kompetansemål etter læreplanane, både generell læreplan og læreplan i fag.
Den nye malen PPT har tatt i bruk denne våren, legg opp til at dette skal vere tydelegare fokusert;
den inneheld ein eigen del der ein skisserer behov for avvik og realistiske opplæringsmål innanfor område i faget. I den sakkunnige vurderinga vi har mottatt etter den siste malen, er måla knytt opp mot læreplanen i faget og konkretisert i det delområdet der det er behov for avvik.
Ut frå funna i utgreiinga skal sakkunnig vurdering gjere greie for kva som er forsvarleg
opplæringstilbod. Her skal ein ha eit heilskapleg perspektiv, ikkje berre kva ekstra ressursar skulen kan setje inn for eleven. Dei sakkunnige vurderingane har ein eigen del der ein vurderer kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod, og intervju bekreftar at PPT har dette perspektivet i arbeidet sitt.
Vurderingar:
Dei sakkunnige vurderingane er grundige på kva opplæring som er forsvarleg og har eit heilskapleg perspektiv på opplæringa.
Det at dei gamle vurderingane ikkje har vore tydelege nok på realistiske opplæringsmål i fag, ser vi at den nye malen kan vere med å sikre på ein betre måte. Dei nye malane er tydeleg på at realistiske opplæringsmål skal omtalast. Fylkesmannen meiner derfor det er sannsynleggjort at PPT vil endre denne praksisen i framtidige vurderingar.
Konklusjon:
Fylkesmannen konkluderer derfor med at lovkravet om at den sakkunnige vurderinga skal gjere greie for eleven sine behov for spesialundervisning og kva for opplæringstilbod eleven bør få, er oppfylt.
Om den sakkunnige vurderinga anbefaler kva for opplæring eleven bør få
Under dette kontrollområdet vurderer vi om den sakkunnige vurderinga inneheld anbefaling av
spesialundervisninga bør organiserast, realistiske opplæringsmål, fagleg innhald og om den sakkunnige vurderinga tek stilling til kva som er barnet/eleven sitt beste.
Observasjonar:
Også for dette kontrollområdet er grunnlaget rutinar og utfylte sakkunnige vurderingar, supplert med eigenvurdering og intervju.
Vurderingar:
Sakkunnig vurdering skal etter regelverket gi ei anbefaling av kor mange timar spesialundervising eleven bør ha for å få eit forsvarleg opplæringstilbod. Det skal anbefale timetal for kvart av dei aktuelle faga og samla timetal spesialundervisning for eleven. Unntaket frå hovudregelen om at omfanget skal fordelast på timar, er til dømes elevar med åtferdsvanskar. For nokre i denne gruppa kan det vere usikkert kor stort omfang eleven treng særskilt tilrettelegging i ulike fag. Her vil kravet til klarheit bli tatt i vare ved at det blir skissert nærare kva for tiltak som bør settast i verk ved utagerande åtferd.
Ingen av dei sakkunnige vurderingane som er lagt ved som dokumentasjon i tilsynet, inneheld ei anbefaling av timetal i aktuelle fag, berre samla årstimetal for heile spesialundervisninga. Også i dei tilfella der PPT konkluderer med fagvanskar i fleire fag. Det kom også fram gjennom intervju at praksisen i kommunen er at det er skulane gjennom enkeltvedtaket som skal fordele årstimane på aktuelle fag.
I sakkunnig vurdering som er skriven etter den nye malen, er det berre tilrådd eitt fag det er behov for spesialundervisning i, så det er derfor ikkje mogleg å sannsynleggjere at den nye malen vil endre denne praksisen slik at han er i tråd med regelverket.
Dei sakkunnige vurderingane har som nemnt ovanfor, eit eige punkt der ein skal vurdere eleven sine moglegheiter for å få hjelp innanfor ordinær opplæring. Alle dei sakkunnige vurderingane har med ei anbefaling om korleis skulen bør organisere spesialundervisninga for å gi eit forsvarleg
opplæringstilbod. Vurderingane inneheld ei vurdering av om spesialundervisninga bør organiserast i grupper, som eineundervisning eller i klassa.
Vurderingane er grundig på kva for fagleg innhald og metodar spesialundervisninga bør ha for å gi eit forsvarleg opplæringstilbod. Når det gjeld kravet om realistiske opplæringsmål og avvik frå ordinære læreplanar, viser vi til observasjonane og vurderingane våre under førre kontrollområde. Der konkluderte vi med at den nye malen er tydeleg på at realistiske opplæringsmål i fag skal omtalast, og at Fylkesmannen derfor meiner det er sannsynleggjort at PPT vil endre denne praksisen i framtidige vurderingar.
Når det gjeld kravet om at PPT skal vurdere kva som er eleven sitt beste, svarer kommunen «Ja» i eigenvurderinga på spørsmål om dei tek omsyn til eleven sitt beste når dei gjer sakkunnige
tilrådingar. Det vert vist til døme på at eleven sitt beste er vurdert på tilråding av organisering av spesialundervisninga.
Det kjem ikkje fram gjennom tilsynet ei meir direkte og systematisk vurdering av korleis det som er til beste for barnet blir vurdert, og korleis dette er vektlagt. Fylkesmannen er klar over at heile
grunnlaget for å utarbeide sakkunnige vurderingar byggjer på kva som er eleven sitt beste. Det har heller ikkje tidlegare vore lagt vekt på like tydeleg å synleggjere dette, slik det er no. Bevisstheita om kor viktig det er å ha eit best mogleg bilete av kva eleven sjølv meiner om kva som er best for han, som grunnlag for å gi ei god opplæring, har auka. Tilslutninga til Barnekonvensjonen gir oss også ei juridisk forplikting til å gjere dette tydeleg.
Fylkesmannen tvilar ikkje på at PPT har fokus på eleven sitt beste i saksbehandlinga si, men det kjem ikkje tydeleg nok fram korleis dette er gjort.
Vi påpeikar at vurderingar av barnet/eleven sitt beste er ein prosess som må synleggjerast i saksbehandlinga. Denne prosessen kan overordna oppsummerast i følgjande moment:
vurdere kva som er barnet sitt beste i ei sak
vekte omsynet opp mot andre omsyn og avgjere kva betydning barnet sitt beste skal ha i saka
vise (dokumentere) innhaldet i vurderingar av barnet sitt beste, og forklare korleis ein har lagt vekt på dei ulike omsyna i grunngjevinga for tilrådinga.
I førebels rapport konkluderte Fylkesmannen med følgande:
Dei fleste av krava regelverket set om kva den sakkunnige vurderinga skal anbefale om kva opplæring eleven bør få, synest å vere oppfylt.
Kravet om at det skal tilrådast timetal fordelt på fag, er ikkje oppfylt.
Korleis det er vurdert kva som er det beste for barnet, kjem ikkje tydeleg nok fram i dei sakkunnige vurderingane.
Kravet om at det skal tilrådast timetal fordelt på fag:
I tilbakemeldingane frå kommunen på korleis de har retta lovbrotet om å fordele timetal på fag, skriv PPT Herøy at dei heretter vil bruke den nye malen der tilråding retta mot fag er eit eige punkt. Fylkesmannen bad om meir dokumentasjon på at dette har blitt ein felles praksis, til dømes fleire utfylte sakkunnige vurderingar, men har ikkje mottatt dokumentasjon på dette.
Fylkesmannen vel difor å oppretthalde dette varselet i endeleg rapport.
Korleis det er vurdert kva som er det beste for barnet, kjem ikkje tydeleg nok fram i dei sakkunnige vurderingane:
Når det gjeld korleis det kjem fram i vurderingar av kva som er det beste for barnet, svarer kommunen i tilbakemelding på førebels rapport at dei vil leggje stor vekt på synspunkta og vurdere det mot dei faglege vurderingane som PPT gjer. Her bad vi om meir dokumentasjon på at dette i praksis vert gjort, men har ikkje mottatt meir dokumentasjon. Fylkesmannen vel difor å
oppretthalde varselet om at vurderingane om barnet sitt beste må komme tydeleg fram i dei sakkunnige vurderingane.
Viser elles til kap. 5 i denne rapporten.
3 Hjelpe skulane med å utvikle kompetanse og organisasjon for å legge betre til rette for elevar med særlege behov
3.1 Rettslege krav
PPT skal hjelpe skulen med å utvikle kompetanse for å legge opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov
De skal hjelpe skulane med å utvikle sin kompetanse for å legge opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov, jf. opplæringslova § 5-6 andre ledd. Hjelp kan vere råd, rettleiing og
kompetansehevande tiltak.
De skal gi hjelpa for at skulen skal kunne utvikle kompetanse for å legge betre til rette for målgruppa.
Målgruppa er elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte i ordinær opplæring, og som dermed kan kvalifisere for spesialundervisning, elevar som får spesialundervisning, og elevar der de elles er sakkunnig instans for tiltak på skulenivå. De kan hjelpe skulen ved at de deltek i møte, samtalar og andre rådgivingsaktivitetar. Dette kan vere på alle nivå, i tverrfaglege samarbeidsfora eller i mindre grupper med for eksempel lærarar.
De kan også styrkje skulen sin kompetanse til å oppdage vanskar tidleg og setje i verk tiltak på eit tidlegare tidspunkt gjennom hjelp i individsaker. For at slik hjelp skal vere eigna til å utvikle skulen sin kompetanse, og ikkje berre bidra til å løyse individsaker, må hjelpa vere forankra hos leiinga og involvere fleire enn dei lærarane som jobbar med den aktuelle eleven.
PPT skal hjelpe skulen med å utvikle organisasjonen for å legge opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov
De skal hjelpe skulen med å utvikle sin organisasjon for å legge opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov, jf. opplæringslova § 5-6 andre ledd. De skal gi hjelpa for at skulen skal utvikle organisasjonen for å legge betre til rette for målgruppa. PPT si hjelp kan vere å foreslå endringar i rutinar, arrangere møte for pedagogar, lærarar og leiarar om strukturelle og organisasjonsmessige tema, for eksempel om individuelle opplæringsplanar, bruk av kartleggingsverktøy,
spesialpedagogiske reglar og rutinar. De kan også halde innlegg som handlar om å forbetre organisasjonsstrukturen, slik at elevar med særlege behov kan få meir målretta og formålstenleg bistand.
For at hjelpa de gir, skal vere eigna til å utvikle skulen sin organisasjon, må hjelpa vere forankra hos leiinga ved skulen.
3.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar
Om PPT hjelper skulen med å utvikle kompetansen for å legge opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov
Observasjonar:
Skriftleg dokumentasjon, eigenvurdering og intervju viser at PPT er aktivt inne i arbeidet med kompetanseutvikling i skulane i kommunen.
Døme på slike prosjekt er at det har blitt arrangert kurs i ASK i samarbeid med Statped for dei skulane som har elevar med slike behov. PPT deltek i tverrfaglege team og har samarbeidsmøte med helsesøster og barnevern. Dette er også dokumentert gjennom vedlagte rutinar for oppmelding av elev, og rutinar i høve elevar med behov for ekstra tilpassing. PPT deltek i prosjektet Inkluderande barnehage og skulemiljø i regi av Udir, og samarbeider med skulane om implementering av dette.
PPT stiller også på fagdagar/fagmøte med alle lærarane, og med fagleg team knytt til læringsmiljø, klasseleiing og bidreg til hjelp med å analysere skule og klassemiljø. Kommunen har hatt ei satsing på bruk av IPAD, og PPT har følgt opp satsinga med fokus på å legge betre til rette opplæringa for elevar med særskilde behov.
På spørsmålet om dei ulike skulane sine behov vert vurdert når ein vel ut kva for skular ein skal hjelpe med kompetanseutvikling, svarer kommunen at dei i møte med skulane sett i forhold til andre saker PPT får tilvist, kan vurdere at skulen har behov for å utvikle sin kompetanse. PPT tilbyr då både å hjelpe skulane med å sette temaet på dagorden og bidreg med tips til litteratur, hjelpemiddel og nyttige lenker. PPT har det som tema på statusmøte og treffetider med skulane.
Dokumentasjon på treffetid for PPT på skulane viser at målet med treffetid er at PPT kan bidra med nærmare og meir uformell kontakt med personalet, ha ei tettare oppfølging av elevar og ha betre mogelegheit til å kunne drive meir førebyggande og systemretta arbeid. Ut frå dokumentasjonen er treffetida på dei ulike skulane regelmessig, men det kom fram under intervju at det i det siste har vorte meir utfordrande å halde denne regelmessigheita på grunn av stor arbeidsmengde og mangel på personalet på PPT- kontoret.
Vedlegget «Rutine i høve elevar med behov før særleg tilpassing» viser at PPT har statusmøte med skulane ein gong i løpet hausten og ein gong i månadsskifte januar/februar. Agenda for dette møtet er at skulane og PPT har ein gjennomgang av elevar sitt utbytte av spesialundervisninga,
organisering, kompetanse hos dei som gjennomfører undervisninga og behov for eventuelle endringar/justeringar.
Vurderingar:
Det går ikkje fram av regelverket kva som krevst av omfang på arbeidet med kompetanseutvikling på skulane i forhold til elevar med særskilde behov.
Tilsynet viser at PPT i Herøy kommune har fleire relevante tiltak, og intervju bekrefta at det er kort veg for skulane å ta kontakt med PPT for hjelp og støtte.
Det kom fram gjennom tilsynsbesøket at treffetida på skulane er eit viktig tiltak både for skulane til å få hjelp og støtte, men også for PPT fordi dei blir godt kjend med skulane og dermed lettare kan vurdere kva hjelp skulane har behov for. Vi viser til det som kom fram under observasjonane våre ovanfor, at det i siste tida har vore utfordrande på grunn av liten kapasitet på PPT- kontoret å følgje opp regelmessigheita i treffetidene. Vi vurderer det slik at det er ei grunnleggande haldning til at dette blir betre når kommunen no har fått på plass fleire medarbeidarar i PPT.
Konklusjon:
Fylkesmannen vurderer at PPT oppfyller kravet om å hjelpe skulane med å utvikle kompetansen.
Om PPT hjelper skulen med å utvikle organisasjonen for å legge opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov
Observasjonar:
Når det gjeld kravet om at PPT skal hjelpe skulane med å utvikle organisasjonen, viser vi til
observasjonane våre over. Dei regelmessige møtepunkta, god kjennskap til skulane og tiltaka der PPT er med i organisasjonen, gir PPT godt grunnlag til å hjelpe skulane med organisasjonsutvikling. PPT skriv i si eigenvurdering at organisasjonsutvikling skjer både i møte med skulane og drøftingar rundt eleven sine behov, men at det også skjer i den sakkunnige vurderinga. PPT- leiar og skulane vurderer også at organisasjonsutvikling er forankra i leiinga ved skulane.
Vurderingar:
Fylkesmannen ser at tiltaka som er nemnt over, er relevante også for å oppfylle kravet om å hjelpe til med organisasjonsutvikling. Det er også gjennom skriftlege rutinar og gjennom intervju
sannsynleggjort at hjelpa frå PPT er forankra hos leiinga ved skulane.
Konklusjon:
Fylkesmannen vurderer at PPT oppfyller kravet om å hjelpe skulane med å utvikle organisasjonen.
4 Skuleeigaren skal ha et forsvarleg system for å vurdere og følgje opp at PPT utarbeider sakkunnige vurderingar og hjelper skulane med å utvikle kompetanse og
organisasjon for å legge betre til rette for elevar med særlege behov
4.1 Rettslege krav
Skuleeigaren skal skaffe seg informasjon om korleis PPT utarbeider sakkunnige vurderingar og hjelper skulane med å utvikle kompetanse og organisasjon for å legge betre til rette for elevar med særlege behov
Skuleeigaren skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om PPT oppfyller krava i opplæringslova, jf.
opplæringslova § 13-10 andre ledd. Vidare skal skuleeigaren ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata av desse vurderingane. For at eit system skal vere forsvarleg, må det vere eigna til å avdekkje forhold som er i strid med opplæringslova. Systemet må sikre at PPT set i gang nødvendige og eigna tiltak slik at krava blir oppfylte.
Skuleeigaren kan hente inn informasjon direkte frå PPT eller skaffe seg informasjon på andre måtar.
Eksempel er informasjon frå korrespondanse og samtalar med PPT, datasystem og nasjonale undersøkingar.
Skuleeigaren skal bruke informasjonen som er innhenta, til å vurdere om PPT og skulane sitt arbeid er i samsvar med regelverket
Skuleeigaren må bruke informasjonen til å vurdere om skulen og PPT oppfyller krava i
opplæringslova, jf. opplæringslova § 13-10 andre ledd. For at skuleeigarens vurderingar skal vere forsvarlege, må skuleeigaren ha ei riktig forståing av krava i opplæringslova og forvaltningslova.
Dersom skulen og PPT sin praksis ikkje er i samsvar med krava i opplæringslova og forvaltningslova, må skuleeigaren sørgje for at skulen og PPT endrar praksisen slik at krava blir oppfylte. Skuleeigaren må iverksette tiltak eller handlingar som er relevante for å oppfylle krava.
Skuleeigaren skal følgje opp at skulen og PPT innarbeider ny praksis dersom det er nødvendig
Skuleeigaren må følgje opp at skulen og PPT endrar praksisen, dersom praksisen ikkje er i samsvar med opplæringslova, jf. opplæringslova § 13-10 andre ledd. Skuleeigaren kan sjølv setje i gang tiltak eller be skulen og PPT om å setje i gang tiltak sjølv. I begge tilfella må skuleeigaren følgje opp at tiltaka blir gjennomførte i praksis, og at tiltaka fører til at skulen oppfyller krava.
Skuleeigaren skal innhente tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp
praksis som ikkje er i samsvar med regelverket
Skuleeigaren må vurdere kor ofte og kor mykje informasjon som skal innhentast om korleis skulen og PPT tek hand om krava i opplæringslova, jf. opplæringslova § 13-10 andre ledd.
Kva som er ofte nok, må skuleeigaren vurdere opp mot kor alvorleg og omfattande eit eventuelt brot på opplæringslova vil vere, og konsekvensane brotet har for opplæringa og rettstryggleiken til
elevane. Kva som er tilstrekkeleg informasjon, og kva som er ofte nok, vil variere ut frå lokale forhold, for eksempel kor detaljerte retningslinjer skuleeigaren har utarbeidd, eller kor stor kompetanse PPT har på eit område. For å ha eit effektivt system må skuleeigaren basere seg på ei risikovurdering, der skuleeigaren avveg sannsynet for brot på opplæringslova opp mot kva for konsekvens brotet kan få.
Dersom brot på regelverket kan gå over lang tid utan å bli avdekt, er ikkje skuleeigaren sitt system forsvarleg.
4.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar
Grunnlaget for Fylkesmannen sine vurderingar på dette tema er eigenvurderingar gjort gjennom systemet RefLex, intervju og dokumentasjon i samband med tilsynet.
Herøy kommune er ein 3 nivå kommune med ein skuleadministrasjon sentralt som støtter
skuleleiarane. Skuleeigar sitt ansvar for spesialundervisninga ligg under Oppvekst. Delegert mynde med rapporteringsansvar og oppfølging av PPT er lagt under skulesjef.
Gjennom intervju kjem det fram at rektorane ved dei offentlege skulane er delegert mynde til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Det faglege ansvaret for PPT er lagt til fagleiar for PPT.
Om skuleeigar skaffar seg informasjon om korleis PPT utarbeider sakkunnige vurderingar og hjelper skulane med å utvikle kompetanse og organisasjon for å legge betre til rette for elevar med særlege behov.
Skuleeigar har ein fagleiar oppvekst på kommunenivået som har fagansvar spesialundervisnings- området både for barnehage og skule. Fagleiar følgjer opp skulane og PPT i forhold til tenestene for elevar med særlege behov.
Det er utarbeidd malar og årshjul med fristar som hjelpemiddel for å få inn rett og tilstrekkeleg informasjon. Dette blir gjennomgått i starten av kvart skuleår.
Ein gong kvart semester held Skuleeigar, PPT og skulane statusmøte dei går gjennom tilbodet til elevar med sakkunnig tilråding, og dei elevane som er tilviste PPT for systemrettleiing eller utgreiing i høve sakkunnig tilråding, jf. brev til skulane om innhaldet på Statusmøta.
Saksbehandlar konkluderer om barnet/eleven har rett/ikkje rett til spesialundervisning og informerer ulike partar – også skulekontoret i kommunen.
På den måten får skuleeigar god innsikt i utarbeiding av dei enkelte tilrådingane. I tillegg får dei informasjon om behova for kompetanse- og organisasjonsutvikling.
Skuleleiarane stadfester at statusmøta er nyttige møte for å gi informasjon til skuleeigar om behova ein har på møte om hausten, og behova for neste skuleår på statusmøtet om våren.
Skuleeigar er med på møte for leiarar, for PPT og skule, og får gjennom desse møta informasjon om behov for kompetanse -og organisasjonsutvikling. Der kjem PPT med innspel. Det går fram av intervjua med skuleleiarane at dei får diskutert ulike saker som krev anna organisering. I tillegg får dei diskutert ekstra ressursar det er behov for.
Kommunalsjef følger dette opp som fast tema i samtalar med rektorane i høve drift av skulane (dialogmøte). Kommunalsjef følger tema opp i samtale med PPT- leiar i høve drift og tenesteyting på PPT.
Fylkesmannen merker seg at eitt av punkta i Overordna mål for Herøy-skulen, er «godt samarbeid med PPT også på systemnivå for å flytte fokuset frå individ til læringsfellesskapet.»
Fylkesmannen har merka seg at skuleeigar ikkje er nemnt som mottakar av den sakkunnige
vurderinga i Rutine i høve elevar med behov for særleg tilpassing. Intervju stadfestar at det er rutine i kommunen for dette, men rår til at det også vert teken inn i rutineskrivet.
Fylkesmannen konkluderer med at skuleeigar skaffar seg nok informasjon om PPT for å sjå om dei oppfyller kravet til regelverket når det gjeld spesialundervisninga.
Om skuleeigar bruker informasjonen som er innhenta, til å vurdere om PPT sitt arbeid er i samsvar med regelverket
Av eigenvurderingane til skuleeigar kjem det fram at dersom det kjem endringar i lov og forskrift som krev endring i praksis, vert dette følgt opp av fagleiar og sett i verk ute i avdelingane. Dei kjenner det er tett og godt samarbeid mellom fagleiarar oppvekst og seksjonsleiar bhg og PPT , både på system- og individnivå.
Dette blir stadfesta av skuleleiarane som seier at nytt regelverk vert også gjennomgått ute på skulane i starten av kvart skuleår.
Fylkesmannen konkluderer med at skuleeigar vurderer informasjon om spesialundervisninga opp mot regelverket.
Om skuleeigar følgjer opp at PPT innarbeider ny praksis dersom det er nødvendig
Av eigenvurderingane til skuleeigar går de fram at endringar i rutinar blir følgd opp med endringar også i årshjul for oppvekst og spesialundervisning dersom det er nødvendig. Desse vert innarbeida ved start av skule og BHG år, men påmint / følgd opp i tråd med årshjul for oppvekst. Ein tek oppoppgåver som står for tur i løpet av året på leiarmøta og dersom ein avdekker manglar, så vert dette teke opp med den einskilde skule straks det vert avdekt.
Vi ser at PPT har god kompetanse og har fått styrka ressursar etter at det har vore ein del
utfordringar. Med ei så tett oppfølging frå fagleiar oppvekst og jamlege møte med leiarane vurderer vi det slik at skuleeigar har grundig kjennskap til den enkelte skul e og kva risiko det er for lovbrot.
Fylkesmannen konkluderer med at skuleeigar følgjer opp at PPT innarbeider ny praksis dersom det er nødvendig.
Om skuleeigar innhentar tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis som ikkje er i samsvar med regelverket
Av eigenvurderingane frå skuleeigar går det fram at dei opplever å ha bra oversikt og kontroll på tenestene som vert ytt ute i avdelingane. Vidare at det er tett dialog både i formelle møte og på sporadisk basis mellom kommunalsjef/stab Oppvekstavdeling og skular og barnehagar ute.
Vi vart informert om at dei har teke i bruk ny mal for sakkunnige vurderingar, og vi har sett at ulike forhold har vorte retta opp.
Vi vart også informert om at det er lite klager frå foreldre og dei klagene som kjem inn, vert raskt handtert og forholda utbetra der dette er naudsynt»
Vurdering:
Gjennom at skuleeigar har faste møte med skulane, får dei god kjennskap til om skulane arbeider i samsvar med lov og regelverk.
Fylkesmannen konkluderer med at skuleeigar innhentar tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis som ikkje er i samsvar med regelverket.
5 Frist for retting av regelverksbrot
I kapitla ovanfor har vi konstatert at de ikkje oppfyller regelverket på alle område. Vi gir dykk ein frist til å rette regelverksbrota, jf. kommunelova § 60 d.
Frist for retting er 20.12.2018. Før fristen må de sende oss ei erklæring om at forholda er retta og ei utgreiing om korleis brota er retta.
Dersom de ikkje har retta regelverksbrota før rettefristen, vil vi vedta pålegg om retting. Eit pålegg om retting er eit vedtak som de kan klage på, jf. forvaltningslova kapittel VI.
Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter at rettefristen er over:
Kommunen må sørgje for at det blir utarbeidd ei sakkunnig vurdering av dei særskilde behova til eleven før kommunen gjer vedtak om spesialundervisning, jf. opplæringslova §§ 5-3 og 5-4 og Barnekonvensjonen artikkel 12.
Kommunen må i samband med det sjå til at:
a. PPT utarbeider sakkunnige vurderingar som inneheld tilråding om kor mange timar spesialundervisning eleven bør ha i faga og samla for å vere forsvarleg.
b. PPT tydeleg får fram i sakkunnig vurdering korleis eleven sine synspunkt er vektlagt når det blir vurdert kva som er eleven sitt beste.
Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova § 18.
Vedlegg: Liste over dokumentasjon
Utfylt eigenvurdering frå leiar PPT
Utfylt eigenvurdering frå skulefagleg ansvarleg
Rutine spes.ped 2017-2018
Årshjul Oppvekst 2017-18
Tilvisingsskjema individsak
Pedagogisk rapport skule
Til skulane-informasjon om statusmøte
Trefftid for PPT på Einedalen
Rutine i høve elevar med behov for særleg tilpassing
Rutine for oppmelding av elev for utgr./kartlegging
Sakkunnige vurderingar utfylt (6)
Referat frå møte med føresette
Ettersendt oppdatert Rutine i høve elevar med behov for særleg tilpassing
Ettersendt modell som skildrar korleis ei sak går frå ein har innleiande drøftingsmøte mellom heim/skule og PPT, til ein endar opp i einskildvedtak
