Institutt for landskapsplanlegging, postboks 5003, 1432 Ås. Telefon 64 96 53 00 E-post ilp@umb.no www.umb.no/ilp
Institutt for landskapsplanlegging
Universitetet for miljø-og biovitenskap i samarbeid med Interregprosjektet Ver-di og kommunene Sigdal, Rollag og Nore-Uvdal
Natur- og kulturbasert områdeutvikling, næring og forvaltning
Trillemarka, Rollagsfjell og Hardangervidda
Serie E: Samlerapport studentprosjekter
Kurset LAA 360-361 ”Strategisk landskapsplanlegging” høsten 2010 ISBN 82-575-6101-0
Studentdeltakere LAA 360 og 361 2010:
Kurslærere:
Førsteamanuensis Morten Clemetsen, Institutt for landskapsplanlegging Førsteamanuensis Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging
Framsideillustrasjon: Agnes L. Melvær
Gruppe Deltaker Studieretning
Sigdal
Christoffer Brenne By- og regionplanlegging
Anna Bråhult Landskapsarkitektur
Martin Skotvold Landskapsarkitektur
Kristin Ås Landskapsarkitektur
Jogeir Mikalsen Naturforvaltning
Rollag
Katlinn Clavier Landskapsarkitektur
Maja Pålsson Landskapsarkitektur
Elena Avdeeva Naturforvaltning
Agnes Lyche Melvær Landskapsarkitektur Kristine Gjøse By- og regionplanlegging
Nore
Anne Synnøve Vaagsland Horten Landskapsarkitektur
Rune Skeie Landskapsarkitektur
Håkon Roald Naturforvaltning
Ina Lystad Jacobsen By- og regionplanlegging
Uvdal
Anette Iversen Landskapsarkitektur
Åsmund Stendahl Landskapsarkitektur
Silje Meslo Lien Naturforvaltning
Ane Tangvik Naturforvaltning
Susanne Bremdal By- og regionplanlegging
Introduksjon
Kurset ”Strategisk landskapsplanlegging” er et årlig tilbud til masterstudenter ved UMB innenfor studieretningene
Landskapsarkitektur, By- og regionplanlegging og Naturforvaltning. Kurset holdes av Institutt for landskapsplanlegging og gjennomføres i
høstsemesteret.
Hovedmålet i kurset er å gjøre studentene i stand til å kunne utvikle strategier som integrerer plan, forvaltning, stedsutvikling og
næringsutvikling knyttet til natur- og kulturressursene i en regional landskapssammenheng. Kurset skal gi kunnskap i bruk av verktøy for å analysere landskap, identifisere ressurser for utvikling,
mobiliseringsprosesser og medvirkning, kommunikasjon og formidling i forhold til ulike aktører og interessegrupper. Videre skal studentene få innsikt i lokal og regional planlegging og forvaltning av landskap etter plan- og bygningsloven, og verneforvaltning etter naturmangfoldloven, samt andre forvaltningsstrategier som regionalparker.
Kommunene Sigdal, Rollag og Nore-Uvdal har i så måte vært et særdelses godt egnet studieområde med aktuelle og varierte problemstillinger knyttet til fjellvidder, skogsåser og jordbruksdaler med sterke kulturelle tradisjoner og stort potensial for opplevelsesbasert næringsutvikling og betydelige forvaltningsutfordringer knyttet til natur- og kulturarven.
Området har blant annet vært igjennom en omfattende statlig
verneprosess, med et sterkt lokalt engasjement. Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat ble etablert i 2008.
Studentene ble delt i fire grupper, fordelt med hvert sitt primære geografiske område: Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal. Hver gruppe har
gjennomført en overordnet områdebeskrivelse for sitt område med dokumentasjon av natur- og kulturforhold, landskap, bosetning,
næringsvirksomhet, reiseliv, etc. Videre har hver gruppe gjennomført en landskapsbasert ressursanalyse for å identifisere:
- Landskapskarakterer og nøkkelkvaliteter - Ressurser for verdiskaping og stedsutvikling
- Utfordringer for forvaltning av landskap og kulturmiljø - Potensial for nærings- og stedsutvikling
Med bakgrunn i analyser og mulighetsstudier, har studentene blitt utfordret til å utarbeide overordnede plan- og utviklingsstrategier etter plan- og bygningsloven § 7-1.
Vi vil takke Sigdal kommune v/ Eli Reistad, Rollag kommune v/ Ellen Skarsten og Nore- Uvdal kommune v/ Terje Halland for stor
imøtekommenhet i forhold til studentene, og tilrettelegging for et godt læringsutbytte. Vi vil også takke INTERREG-prosjektet VER-DI
1v/
prosjektleder Kjell Ove Hovde, Sigdal kommune og rådgiver Tore Gilhuus, Buskerud fylkeskommune for faglige bidrag og økonomisk støtte til opphold og reise for studentene.
Takk til alle informanter som har tatt seg tid til å dele sin kunnskap, erfaring og engasjement med studentene.
Ås, februar 2011
Morten Clemetsen og Knut Bjørn Stokke (kursansvarlige, UMB)
1 Vern og verdiskaping – naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling.
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås
LANDSKAPSRESSURSANALYSE SIGDAL
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
INNLEDNING 2
REGIONALT PERSPEKTIV 3
NÆRING I SIGDAL 4
-Kulturbasert resieliv 4
LANDSKAPET SOM RESSURS 5
BÆRKRAFTIG VERDISKAPING 6
LANDSKAPSRESSURSANALYSE 7
-Landskapskarakter 7
OVERORDNET LANDSKAPSANALYSE SIGDAL 7
-Landskapstrekk 7
-Utvikling og bruk 8
-Landskapskarakter 9
-Stadkjensle 9
MULIGHETSOMRÅDER 10
SONEREN 11
-Landskapet idag 11
-Kultur 11
-Ressurser 12
-Muligheter for verdiskapning 12
NEDALEN 13
-Landskapet idag 13
-Kultur 13
-Ressurser 14
-Muligheter for verdiskapning 14
TRILLEDALEN 15
-Landskapet idag 15
-Kultur 15
-Ressurser 16
-Muligheter for verdiskapning 16
GRØSET 17
-Landskapet idag 17
-Kultur 17
-Ressurser 18
-Muligheter for verdiskapning 18
IDENTITET OG LANDEMERKER 19
REGIONAL PLANSTRATEGI 20
-Samarbeid rundt turistnæring 20
-Tilgjengelighet 21
-Identi tet - Styrke lokalt fellesskap 21 -Natur- og kulturbasert verdiskaping 21
KILDER 22
-Trykte kilder 22
-Elektroniske kilder 23
INNLEDNING, MÅL OG METODE
I emnet Strategisk landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap er det blitt gitt en prosjektoppgave som tar utgangspunkt i Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke. Dett e fordi disse kommunene har vært igjennom en omfat- tende verneprosess med omfatt ende diskusjoner og planarbeid knytt et ti l den for- melle prosessen og ti l interkommunale forvaltnings- og utviklingsplaner. Vernet er nå opprett et og vi skal se nærmere på hvordan man kan komme videre og utvikle og utnytt e potensialet som ligger i regionen ti l ny verdiskapning i et bredt perspekti v.
Vi har fått ti ldelt Sigdal som vår kommune, men skal også ha et overorndet fokus på regionen Buskerud.
I dett e prosjektet legger vi landskapskonvensjonen ti l grunn i forhold ti l medvirkning og landskapsforståelse. Konvensjonen vil fremme en bærekraft ig utvikling av land- skapet gjennom å skape en balanse mellom sosiale, økonomiske og miljømessige behov. Konvensjonens forhold ti l landskapet preges av en dynamisk syn, der landska- pet ses som et samspill mellom menneske og natur. Det er ikke bare det storslått e, esteti ske og ti ltalende landskapet som verdsett es, men også hverdagslandskapet og menneskenes relasjon ti l dett e landskapet ses på som noe betydningsfullt. Kon- vensjonens mål er derfor ikke kun å verne og beskytt e landskapet men også å utvikle et landskap som stadig er i forandring (Miljøverndepartementet 2009a).
MÅL MED OPPGAVEN
Vi vil med utgangspunkt i en landskapsressursanalyse se på muligheter for ny bæ- rekraft ig verdiskapning både i verneområdet Trillemarka-Rollagsfj ell og ti lhørende randsoner på Sigdals siden.
FREMGANGSMÅTE
Vi har først sett på området i en regional sammenheng før vi har gått inn i selve Sigdal kommune hvor vi har sett på eksisterende næring og foretatt en landskaps- ressursanalyse av kommunen. Denne analysen har ført oss frem ti l fi re mulighets- områder med tanke på bærekraft ig verdiskapning der vi kartlegger ressurser og
identi fi serer potensialer på bakgrunn av kultur og naturressurser. Selv om denne analysen har vært om Sigdal har vi under hele prosessen hatt regionen i tankene og prøvd å se muligheter på tvers av kommunegrensene. Ett er en beskrivelse av mulig- hetsområdene har vi igjen fokusert på det mer overordnede og utarbeidet regionale planstrategier. I disse strategiene har vi også kommet med noen mer direkte forslag som er knytt et opp mot Sigdal.
Vi var en uke på befaring i området og gjorde oss kjent med regionen, landskapet, kulturverdiene, lokalsamfunnet og næringsvirksomheten i Sigdal. For å fi nne ut hvordan menneskene i Sigdal oppfatt et sitt landskap og hvilke relasjoner de hadde ti l spesielle steder i kommunen, gjennomførte vi intervjuer med både faglige perso- ner og ”mannen på gata”. Spørsmålene vi sti lte prøvde blant annet å få fram hvordan disse personene oppfatt et landskapet sitt og hvilke plasser i området som var spe- sielt vikti ge for dem. Oppfatninger vi har fått underveis i prosjektet ble også tatt frem og ble bekreft et eller dementert.
2
(norge.no)
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås
REGIONALT PERSPEKTIV
BUSKERUD FYLKESKOMMUNE
Buskerud fylkeskommune strekker seg over 14,910,76 km2 (bfk .no) og har 257 673 innbyggere (ssb.no). Regionen er sammensatt av 21 kommuner som strekker seg fra Røyken og Hurum ved Oslofj orden og Drammensfj orden ti l Hardangervidda.
Buskerud har som næringsgrunnlag jordbruk, skogbruk og turistnæring. Hovedtyn- gden av bosetningen fi nnes i lavlandet sørøst i fylket, bl.a. ved Tyrifj orden og langs Drammenselva, som har en betydelig industri og variert servicevirksomhet, spesielt i Drammen, Hønefoss og Kongsberg.
HISTORIE
Regionen rundt Trillemarka-Rollagsfj ell naturreservat strekker seg naturlig fra Kongs- berg i sørvest og Drammen i sørøst og nordover gjennom dalførene Numedal og Sigdal. I nordøst grenser området mot Norefj ell og i nordvest mot Hardangervidda i Nore og Uvdal kommune. Mellom Numedal og Sigdal ligger Trillemarka-Rollagsfj ell området. Skogen fra dett e området har i fl ere hundre år blitt fraktet nedover ti l Kongsberg og Drammen, noe som binder regionen bedre sammen. Numedal har i ti llegg vært en av de vikti ge transportrutene mellom øst- og vestlandet, i den ti den da Nordmannsslepene gikk over Hardangervidda, hvor store mengder varer ble frak- tet med slep og hestekløv. Numedal begynte å miste sin status ved inntoget av den industrielle revolusjon og Christi ania tok over. I en sammenheng av dett e mistet om- rådet sin vikti ge posisjon som ferdselsåre, noe som ble forsterket da Bergensbanen gjennom Hallingdal overtok rollen som hovedferdselsåren mellom østlandet og vest- landet ti dlig på 1900-tallet. Helt frem ti l 1900-tallet var seterdrift en vikti g næring i området Trillemarka-Rollagsfj ell og når man ser på kartet over regionen så fi nner man mange stedsnavn som inneholder ordet seter. I dag er mange av setrene gjen- ngrodd og bygningene er enten falleferdige eller helt borte slik at bare tuft ene står igjen. Noen bruker setrene ti l hytt ebruk og skogshusvær fortsatt . I ti llegg ti l skogsdrift og setring er hytt eturismen, spesielt i Norefj ellsområdet, en stor næring i Sigdal.
Sted Prestf oss Eggedal
Oslo 101km - 1t 38min 135km - 2t 11min Drammen 58km - 1t 4min 91,5km - 1t 37min Kongsberg 54km - 55min 82km - 1t 23min Hemsedal 133km - 2t 6min 100km - 1t 35min
Hardangervidda
Norefj ell
Oslo Drammen Trillemarka
Sigdal
Prestf oss Eggedal
3
(maps.google.no)
Rollag kommune
Areal 449 km²
Folketall (per 01.jan 2010) 1390
Hytt er 2000
Dyrket mark 9000 daa
Produkti v skog 224 500 daa
Høyeste punkt Storegrønut (1289 moh.) Sigdal kommune
Areal 842 km²
Folketall (per 01.jan 2010) 3514
Hytt er 4200
Dyrket mark 33 000 daa
Produkti v skog 460 000 daa
Høyeste punkt Gråfj ell (1466 moh.)
NÆRING I SIGDAL
Everntyrsmak - mat fra kunsterndalen
Mat fra Kunstnerdalen er en sammenslutning av lokale matprodusenter fra Mo- dum, Sigdal og Krødsherad som driver med videreforedling av egne råvarer. Målet med eventyrsmak er å produsere mat med høy kvalitet basert på lokale råvarene og tradisjonelle oppskrift er som har gått i arv gjennom generasjoner (eventyrsmak.no).
Sigdal kjøkken
Snekkerbedrift en Sigdalkjøkken ble startet i 1950 og er en hjørnesteinsbedrift i kommunen. Sigdalkjøkken har også industri- og sagbruksvirksomhet både i Eggedal, Nedre Eggedal, Prestf oss og på Nerstad (sigdal.com).
Eggedal borgerstue
Eggedal Borgerstue er et lite familiedrevet hotell som i dag drives som overnatti ngs- og serveringssted, og har vært drevet av familien i over 35 år. På Eggedal borgerstue legges det vekt på personlig service, hjemmelaget mat og tradisjonskost fra Sigdal og Eggedal (eggedal-borgerstue.no).
KULTURBASERT REISELIV
Sigdal har ca. 4200 hytt er og det er stor ett erspørsel ett er hytt etomter noe som gjør at hytt eturismen og byggevirksomhet rundt dett e betyr mye for næringslivet i Sigdal.
Tilrett elegging for høyere standard med strøm, vei, vann og kloakk i noen områder øker ett erspørselen.
Gjennom næringshagen i kommunen prøver man å få ti l et prosjekt kalt “næring i gamle bygg”. Dett e er et prosjekt der personer som har gamle gårdsbygninger som står tomme kan leie ut ti l overnatti ng og andre virksomheter, og ha en felles markedsførings strategi.
Både Christi an Skredsvig og Theodor Kitt elsen har bodd i Sigdal og kommunen markedsfører seg som Kunsterdalen. Begge hjemmene ti l forfatt erene kan i dag Nore og Uvdal kommune
Areal 2501 km²
Folketall (per 01.jan 2010) 2514
Hytt er 3800
Dyrket mark 19 400 daa
Produkti v skog 363 000 daa
Høyeste punkt Borgsjåbrotet (1485 moh.)
4
(snl.no/Rollag) (snl.no/Sigdal)
(snl.no/Nore_og_Uvdal)
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås besøkes. Lauvlia var hjemmet ti l kunstneren Theodor Kitt elsen hvor han bodde i ti år
fra 1899-1909. Han var en av Norges mest folkekjære kunstnere og fl ere av de kjente eventyrtegningene og stemningsfulle malerier av folk, troll, dyr og landskap ble laget ved Lauvlia i perioden han bodde her. Hagan som ligger i Eggedal var hjemmet ti l kunstner og forfatt er Christi an Skredsvig fra 1894 og frem ti l han døde i 1924. I 1993 åpnet Hagan som museum hvor det er utsti lt fl ere av hans orginale malerier og tekster (kunstnerdalen.no).
5 LANDSKAPET SOM RESSURS
Opprett elsen av Trillemarka – Rollagsfj ell naturreservat sammen med krav ti l økt eff ekti visering i jorbruket tvinger frem nye måter å se på ressursene i området. Mu- ligheter for verdiskaping som hytt ebygging og skogdrift har i store områder falt bort som følge av vernet, samti dig som landbruket blir stadig mer marginalisert. Det vil derfor være nødvendig å løft e blikket og se på grunnlaget for en bredere og mer bærekraft ig næringsakti vitet både på bakgrunn av utmarksbaserte ressurser og res- sursene som fi nnes i ti lknytning ti l innmarksarealer (som gårdstun o.l.) Når vi videre/
også tar i betraktning den europeiske landskapskonvensjonens forståelse av ordet
”landskap” dukker det opp enda en dimensjon i den bærekraft ige bruken av lands- kapsressursene.
Den europeiske landskapskonvensjonen defi nerer landskap som ”et område, slik folk oppfatt er det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer” (regjeringen.no). Dett e betyr at landskapet ikke oppfatt es og forstås kun som et resultat av de fysiske elementene og ressursene som befi nner seg der, men også gjennom menneskers opplevelse av landskapet. De fysiske elementene er et resultet av naturgrunnlag og en gjensidig på- virkning mellom natur og kultur; og skaper derfor landskapets stedlige særpreg rent fysisk. Det er imidlerti d først når mennesket akti vt tar del i og involverer seg i lands- kapet at det oppleves og alle ressursene tydeliggjøres; både materielle og immateri- elle. Denne opplevelsen kan være en ressurs i seg selv om man klarer å skape gode
møter mellom mennesker og landskap. Oppfatningen av dett e møtet er imidlerti d avhengig av landskapets stedlige særpreg og oppleverens sosiokulturelle eller faglige bakgrunn og forventninger. Det vil derfor være vikti g å legge ti l rett e for og frem- dyrke de verdiene man vil landskapet skal assosieres med. En såkalt ”eventyrskog”
kan sees på som et verdifullt område ut i fra sitt biologiske mangfold i en ren økolo- gisk kontekst, men får også stor ressursverdi som ”opplevelseslandskap” (Haukleland og Brandtzæg 2010) når den oppleves i samspill med folks assosiasjoner, forvent- ninger og ti dligere erfaringer. Det å fremheve/profi lere slike ”opplevelseslandskap”
vil skape en identi tetsfølelse og være en ressurs i seg selv som andre verdiskapende
akti viteter kan knytt ets opp mot. Dett e kan videre være grunnlaget for en bredere
bærekraft ig verdiskaping.
6
BÆRKRAFTIG VERDISKAPING
Med en bærekraft ig verdiskaping menes en utvikling og utnytti ng av ressurser som ikke går på bekostning av og forbruker eksisterende verdier. Ordet ”verdiskaping”
omfatt er i denne sammenheng ikke bare det økonomiske, men i like stor grad kul- turell, miljømessig og sosial verdiskaping. Vurderinger av potensiale, ti ltak og strat- egier for verdiskaping i denne oppgaven vil derfor søke å ivareta alle typer verdiskap- ing og se de i sammenheng. Dett e er særlig vikti g for å kunne utnytt e de ressursene som fi nnes i området på en helhetlig måte som fremmer vern gjennom bruk.
Ulike former for verdiskaping:
-Kulturell verdiskaping vil være å styrke den lokale eller regionale att rakti viteten, kompetansen, trivselen og identi teten. Dett e kan bidra ti l å øke den lokale innsatsen for ulike mobiliserings- og utviklingsprosesser.
-Miljømessig verdiskaping vil være å opprett holde eller styrke kvaliteter ved landska- pet som bidrar ti l mangfold og særpreg. Dett e kan være ti ltak som å bevare biologisk mangfold gjennom restaurering av slått eng eller ti lbakeføring av arealer ti l beite- mark.
-Sosial verdiskaping kan rett og slett være engasjement og interesse for landskap- sområder. Dett e engasjementet kan videre vise seg gjennom samarbeid, fellesskap, nett verk og ti lhørighet.
-Økonomisk verdiskaping kan være økt ti lfl ytti ng, økt sysselsetti ng og næringsvirk- somhet direkte knytt et ti l bruk av landskapet slik som overnatti ngsti lbud, salg av mat samt akti viteter som fi ske og guiding.
Disse formene for verdiskaping er ikke adskilte men glir heller inn i hverandre noe som gjør det vanskelig å defi nere under hvilken form for verdiskaping en verdi hører hjemme. For eksempel kan miljømessig verdiskaping som å bevare biologisk mang- fold gjennom restaurering av setermark bidra ti l å styrke interessen og engasje- mentet for et sted og dermed øke den sosiale verdiskapingen. Dett e kan videre åpne
for økonomisk verdiskaping gjennom å ti lrett elegge for kommersiell utnytt else (for
eksempel opplevelsesferie med overnatti ng på akti v seter). Aktuelle muligheter for
verdiskaping må derfor sees på og vurderes på tvers av sektorer for å bedre samar-
beid og koordinering mellom aktører og akti viteter innefor de forskjellige formene
for verdiskaping.
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås 7
LANDSKAPSRESSURSANALYSE
En landskapsressuranalyse er en metode utviklet av Aurland Naturverkstad ”for å identi fi sere stedsbaserte ressurser ti l bruk i videreutvikling av gode forvaltnings– og verdiskapingsprosjekter” (Clemetsen 2009). Landskapsressursanalysen er en kombi- nasjon av en landskapsanalyse og en undersøkelse av stadkjensle. Dett e skal danne grunnlag for å forstå og videreutvikle naturlige og kulturelle sammenhenger og res- surser med sikte på en bærekraft ig verdiskaping knytt et opp mot verneområdet.
Denne landskapsressursanalysen tar utgangspunkt i Sigdal kommune og beskriver først landskapets innhold og karaktertrekk basert på en overordnet inndeling i fi re områdetyper. Disse områdetypene må ikke forstås som strengt egenartede deler i landskapet, ti l det er inndelingen for lite detaljert. De danner i stedet et bredt grunn- lag for å vurdere sammenhenger og utviklingstrekk som har forgått og som fortsatt foregår i samhandling mellom mennesker og landskapet. Dett e blir beskrevet under temaet utvikling og bruk.
Gjennom kartleggingen av landskapstrekk og vurderinger av utvikling og bruk ender man ti l sammen opp med en landskapskarakter for hver områdetype. Denne lands- kapskarakteren er et utt rykk for det særpreget som et område innehar og som skiller det fra andre områder med andre særpreg. Dett e særpreget er derfor et resultat av landskapets naturgrunnlag, arealbruk og historisk/kulturell påvirkning.
I en landskapsressursanalyse med store og overordnede områdetyper er det særlig vikti g å legge stor vekt på stadkjensle ti l lokalbefolkningen. Dett e danner grunnlaget for videre arbeid med å defi nere mulighetsområder for ny verdiskaping og identi tet- sutvikling.
OVERORDNET LANDSKAPSANALYSE FOR SIGDAL
LANDSKAPSTREKK
Sigdal kommune består av et variert landskap med fl ere ulike karaktertrekk. Sentralt i kommunen utgjør hoveddalen et tydelig avgrenset landskapsrom med klar retning og markert utf orming. Enkelte deler oppleves som trange og lukkede, mens andre åpnes opp ti l mer storskala landskap slik som områdene ved Eggedal, Soneren og Prestf oss.
Særlig landskapsrommet som oppleves ved vannet Soneren utgjør en tydelig innfall- sport ti l området. Her har man også visuell kontakt med Norefj ell og landemerket Andersnatt en. Gjennom hele dalføret renner elva Simoa. Den går imidlerti d under navnet Eggedøla mellom Haglebuvannet og Solevatn men får navnet Simoa resten av løpet, kun avbrutt av Soneren, før den renner videre ut i Drammenselva et par kilome- ter sørøst for Blaafarveverket på Åmot.
Flere eleveløp drenerer fra høyereliggende skog- og fj ellområder nedover mot Simoa og har, oft e med en bredal som utgangspunkt, gjennom tusener av år skapt tver- rgående sidedaler. Disse tverrdalene er med på å skape variasjoner i landskapet og binder sammen de omkringliggende fj ellområdene og høytliggende skogplatåene med den sentrale hoveddalen. Gjennom sin utf orming utgjør de et vikti g romskap- ende element i et eller forholdsvis uoversiktelig landskap.Flere av tverrdalene skaper også forbindelser på tvers vestover ti l hoveddalføret Numedalen på den andre siden av skogplatået.
Dett e skogplatået ligger i overgangssonen mellom sammenhengende skogsområder i
lavlandet og rester ett er den kaledonske fj ellkjeden som utgjør de store fj ellområdene
videre nordover. Dett e viser seg tydelig både gjennom den varierte topografi en med
markerte høyder og daler men også ved store kontraster i naturgrunnlag og artsmang-
fold. Vegetasjonen består her av alt fra svært fatti g og tørr lavfuruskog ti l meget rike
lågurtskoger og fukti ge høgstaudeskoger. Skoggrensa ligger på 900-950 meter over
havet og skogsområdene høyest opp domineres av bjørk, oft est med sterke innslag
av gran. Både større og mindre vann og myrområder er også vanlige som en følge av
topografi en i området.
8
Nordøst i kommunen ligger Norefj ellmassivet som er et høyfj ellsplatå med topper nesten helt opp i 1500 m.o.h. Selve platået består av bart fj ell med vekslende ter- rengkupering og fj ellformasjoner. Dalsidene nedenfor platået er imidlerti d preget av bjørkeskog og enda lengre ned fi nner man forholdsvis småkuperte parti er dekket av skog, elv, myr og vann.
UTVILKING OG BRUK
Hoveddalen er sterkt preget av menneskelig påvirkning. Her fi nner man administras- jonssenteret Prestf oss, handelsknutepunktet Eggedal, bygda Nedre Eggedal samt ser- vicefunksjoner, infrastruktur og det meste av kommunenes faste bosetti ng.
Allerede fra ti dlig jernalder var dett e et vikti g landskap for mennesker. Det var her forholdene lå ti l rett e for ti dlig jordbruk samt jakt og fi ske i nærområdene. Ett erhvert kom fl ere former for ressursutnytti ng og allerede på 1400-tallet ble tømmer fraktet på Simoa ned ti l Drammensvassdraget. I dag fi nner man fortsatt gårder med ti lhørende jordbrukslandskap, men måten de drives på og benytt er seg av ressursene har naturlig- vis utviklet seg. Tradisjonelt lå mye av gårdens ressurser på fj ellet/i skogsområder i form av skogdrift , sætring, fi ske, jakt og andre former for ”matauk”. Bortsett fra sk- ogsdrift har slike former for ressursutnytti ng ett erhvert fått en ren rekreasjonsmessig verdi. Ett erhvert som dagens landbruk får stadig tøff ere kår med økt krav ti l utvikling og eff ekti visering kan det være verdt å se på verdien i utmarksressursene igjen, samt alternati ve ressurser i ti lknytning innmarksarealer. Mange gårder i området har for eksempel særegne innslag av gammel trehusbebyggelse som stabbur, loft og bolighus.
De høytliggende skogsområdene mellom Numedal og Sigdal har også vært utnytt et av mennesker i svært lang ti d. De ti dligste formene for bruk var jakt og fi ske og fra jernal- deren av ble området også i stor utstrekning benytt et ti l jernutvinning. Tverrdalene i skogsområdene ble også tatt i bruk ti l fast bosetti ng ett erhvert som befolkningsvek- sten førte ti l økt press på ressursene i hoveddalen. Man kan enda i dag fi nne spor ett er disse bosetningene i landskapet.
Innenfor skogsområdet fi nnes også mange setere. Disse var av særdeles vikti g betyd- ning for overlevelsen i området. De fl este gårdene hadde to setere; en heimeseter
som lå nærmest gården samt en langseter som lå høyt oppe mot bjørkeskogbeltet. Det fi nnes fl ere sagn og historier om overnaturlige hendelser med tusser og troll knytt et ti l seterbruken. I dag er seterne i området i varierende stand. Noen er omgjort ti l hytt er og brukes ti l rekreasjon, jakt og fi ske men de fl este er i dårlig forfatning. Mange steder står bare steinpilarer igjen og mesteparten av setervollene er sterkt preget av gjengro- ing. Grøsetsetra er eneste seter i området som driver tradisjonell seterdrift . Den lig- ger sentralt ti l mellom Andersnatt en og Slett efj ell i et område med gode forbindelser videre ut ti l skogsområdet.
Store deler av skogen har gjennom lang ti d vært utsatt for hogst. Til å begynne med ble den i hovedsak brukt ti l ved, tømmer ti l hus, tjærebrenning og jernutvinning. Se- nere, utover 1500-tallet, økte hogsten gradvis ett ersom oppgangssaga kom i bruk og fra 1700-tallet ble skogen langs sideelvene enda hardere utnytt et på grunn av økt et- terspørsel ett er tømmer i Europa. Fortsatt fi nnes spor ett er tømmerfl øtningsanlegg rundt om i området, spesielt i tverrdalene Trilledalen og Nedalen.
Disse tverrdalene er og har i lang ti d vært vikti ge for ti lgjengeligheten mellom sko- gen og bygda nede i hoveddalen. De utgjør også tydelige forbindelser videre over ti l Numedalsiden.
Til tross for ti dligere hogst utgjør deler av skogsområdet Norges største sammenhen- gende område med gammel naturskog. De mange sporene ett er ti dligere generas- joners bruk av utmarksressursene sammen med en meget stor variasjon av arter og vegetasjon gir deler av området et spesielt særpreg. Det oppleves av mange som et typisk eventyrlandskap fylt av mysti kk og trolsk stemning. Trillemarka – Rollagsfj ell naturreservat utgjør i dag store deler av skogsområdet. Dett e sti ller store krav ti l at en fremti dig forvaltning av ressursene i landskapet må være i tråd med gjeldende verne- forskrift er. Dett e betyr at næringsakti viteter som skogsdrift , hytt ebygging og andre store inngrep har falt bort i store deler av området. Bruken av verneområdet i dag preges defor nesten utelukkende av tradisjonelt friluft sliv som turgåing, skigåing, jakt og fi ske.
Norfj ell har helt siden 1800-tallet vært et populært friluft sområde og i 1952 ble deler
av OL avholdt her. I dag er området preget av alpinanlegg og hytt er, og det satses
sterkt på hytt ebygging og ti lrett elagte rekreasjonsmuligheter. Selv om det er et tradis-
jonelt skisted fi nnes det målsetning om å utvikle Norefj ell ti l et helårs reisemål med at-
trakti ve tjenester og akti viteter. Satsningen i området vil skape et godt grunnlag for en
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås 9
videre næringsutvikling også i resten av kommunen/regionen både gjennom å legge opp ti l helårsturisme og ved å ti ltrekke seg reisende som er interessert i et bredere ti lbud av opplevelser.
LANDSKAPSKARAKTER
Landskapskarakteren oppsummerer i korte trekk hva som utgjør det særegne ved et område.
Hoveddal: Tydelig avgrenset landskapsrom med markert retning og utf orming. Preget av jordbrukslandskap fra Solevatnet og sørover mens de nordligste delene oppleves trangere og mindre kulturpåvirket. Utgjør innfallsporten ti l området og danner forbin- delser innad både visuelt og fysisk.
Tverrdaler: Skaper ti lgjengelighet og forbindelser på tvers i området. Både mellom hoveddalen og skogområdene, men også over ti l Numedalen på enkelte steder. Rom- skapende i et ellers uoversiktelig landskap. Rik kulturhistorie med eldre bosetti ng, sk- ogsdrift og setring.
Skogsområdene: Uoversiktelig landskap grunnet variert topografi og tett skog. Natur- grunnlag gir rikt plante- og dyreliv. Lange tradisjoner innen skogdrift , setring, jakt og fi ske.
Høyfj ellsområder: Lange og sterke tradisjoner innenfor ti lrett elagte rekreasjons- muligheter. Store hytt eområder og stort turistgrunnlag for utvikling både i høyfj ell- sområdet og ellers i regionen.
STADKJENSLE
Stadskjensle ble kartlagt gjennom intervjuer og samtaler med lokalbefolkningen med sikte på å fi nne ut hvordan de opplever landskapet. For å skaff e et bredt grunnlag for videre inndeling i mulighetsområder intervjuet vi både personer med faglig kom- petanse innenfor næringsutvikling og forvaltning i ti llegg ti l personer med brukerbasert kompetanse som lokale beboere, grunneiere, næringsdrivende og friti dsbrukere.
Ved å forstå folks relasjoner, ønsker og oppfatning ti l/av områder ønsket vi å forankre
ny verdiskaping i folks følelse av ti lhørighet og identi tet. Gjennom å vurdere resultate-
tene av undersøkelsen om stedsfølelse sammen med landskapsanalysen endte vi opp
med fi re mulighetsområder.
10
Ut ifra landskapsressursanalysen og gjennom samtaler med personer i området har vi kommet fram ti l fi re mulighetsområder. Disse er valgt ut på grunnlag av eksisterende ressurser og muligheter ti l ulike former for verdiskapning. Samtaler med nøkkelpersoner har vært ti l stor hjelp både for å fi nne områdene og for å få informasjon om plassens identi tet og verdi.
Grøset er valgt som mulighetsområde på bakgrunn av:
- Å være en innfallsport ti l Trillemarka med ti lhørende overnatti ngs sted og parkeringsplass.
- Å inneholde Grøset seter som er en allerede eksisterende næring som baserer seg på landskapet som ressurs.
- Inneholde tydelige spor av historie i landskapet.
Nedalen er valgt som mulighetsområde på bakgrunn av:
- Tydelige spor av historie i landskapet
- Lett ti lgjengelig område pga bilveier og innfallsport ti l Trilledalen - Innehar store rekreasjonsmuligheter
Trilledalen er valgt som mulighetsområde på bakgrunn av:
- Sin funksjon som bindeledd mellom verneområdet, hoveddalen og Numedalen.
- Tydelige spor i landskapet ett er menneskelig påvirkning.
- Tydelige spor i landskapet av historie
- Godt grunnlag for ti lgjengelighet med vei, utgangspunkt for tursti er og skiløyper.
- Interesse fra lokalbefolkning for å legge ti l rett e for akti v opplevelse av landska- pet gjennom guiding og lokal stedsformidling
Soneren er valgt som mulighetsområde på bakgrunn av:
- Vikti g landskapselement i kommunen
- Innehar kulturhistoriske verdier gjennom Kitt elsens hjem Lauvlia - Lett ti lgjengelig område og et bindeledd i kommunen
MULIGHETSOMRÅDER
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås 11
SONEREN
LANDSKAPET IDAG
Området består av innsjøen Soneren og landskapet som omkranser den. Soneren er et tydelig landskapselement i Sigdal kommune. Den ligger midt i kommunen og er godt synlig fra fylkesveien. Landskapet rundt skrår ned mot Soneren og er pre- get av å være et tradisjonelt kulturlandskap. På vestsida er landskapet mest preget av å være et jordbruksområde med åker og eng, mens det på østsida er mest skog.
Bebyggelsen i området er hovedsaklig gårder med ti lhørened bygg, men også noen enkeltstående bolighus lokalisert nede ved vannet.
Kommunen har drevet med et rydningsprosjekt for at grunneiere skal rydde skog langs veiene for å bedre utsynet. Dett e har gjort at Soneren er godt synlig fra veien og at Soneren har visuell kontakt med det kjente fj ellet Andersnatt en og oppover mot Norefj ell, noe som er med å tydeliggjøre Soneren som et vikti g landskapsele- ment i Sigdal.
KULTUR
Ved Soneren ligger Lauvlia som var Theodor Kitt elsens hjem. Her malte Kitt elsen mange av sine mest berømte og folkekjære bildeserier; slik som Tirilil Tove og Soria Moria Slot. Mange av bildene vi kjenner fra eventyrene han malte er inspirert av na- turen i Sigdal, og fj ellet Andersnatt en som Kitt elsen hadde utsikt ti l fra atelieret sitt var en stor inspirasjonskilde (wikipedia.no). Andersnatt en troner over Soneren og gir inntrykk av mysti kk, der den på vindsti lle dager speiler seg i vannet. Lauvlia er idag et museum hvor man kan få et innblikk i Kitt elsens liv og se utsti llinger av illustrasjone- ne hans. De har også akti viteter for barn der de kan få vandre i Kitt elsens eventyrrike og utf olde seg kreati vt gjennom tegning (Lauvlia.no).
Ungdommer i kommunen har bygget en gapahuk i området som blir brukt som mø- teplass og er et sosialt element i bygda. Det fi nnes også et ti lrett elagt område nede ved stranden hvor det i år ble arrangert festi val. Dett e var første året de hadde festi - val, men de håper det kan bli fast tradisjon. En informant vi snakket med i nærings- hagen håper dett e kan være med å styrke identi teten i kommunen.
Soneren har mange fi ne sandstrender som innbyr ti l badeakti viteter om sommeren.
Det fi nnes gamle gårdsbygninger i området som kan være aktuelle ti l prosjektet næ-
ring i gamle bygg.
12
RESSURSER
- Kulturhistoriske og økonomiske verdier gjennom Kitt elsens hjem Lauvlia.
- Landbruk og skogbruk.
- Møteplass/gapahuk.
- Esteti ske kvaliteter med Andersnatt en som speiler seg i Soneren.
- Sommerteater/festi val.
- Badestrender.
- God beliggenhet.
MULIGHETER FOR VERDISKAPING
- Videreutvikle Lauvlia enda mer og få bedre skilti ng fra veien.
- Fortsett e med og videreutvikle festi valen ved sommerteateret som et identi tetska- pende ti ltak ti l kommunen.
- Næring i gamle bygg.
- Mer ti lrett elegging for bading og rekreasjon langs strandkanten.
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås
NEDALEN
LANDSKAPET IDAG
Nedalen er en tverrdal som strekker seg øst - vest, inn i åslandskapet mellom Sigdal og Rollag. Dalen er markert og relati vt trang med elva Nedalselva som renner ut ifra Nedalstjennet og inn i elva Simoa i Nedre Eggedal. Selve dalen og elvejuvet markerer et skille i åslandskapet som Trillemarka-Rollagsfj ell består av, og danner en forbin- delse mellom Eggedal og Veggli. Det går vei fra Nedre Eggedal og oppover i dalen.
Her skiller den seg og det går vei mot Gamalset og Nyset i sør og fl ere veier opp mot Venlifj ella i nord. I dalen fi nnes det både hus, hytt er og setrer og området har blitt og blir brukt (Clemetsen og Knagenhjelm 2009). Landskapet er preget av barskog og noe løvskog som dekker åsene. Skoggrensa slutt er rundt 800 m.o.h så det er mulig å komme seg opp i terrenget å få god oversikt.
KULTUR
Nedalen har mange spor ett er menneskelig bruk i form av gamle setrer og fl øtning- sanlegg. Ved Nedalsjuvet står en minnestein fra 1830-tallet ti l minne om mordet på SølvTøllef, en tragisk historie om grådighet og ti l minne om dalen som ferdselsåre mellom Numedal og Eggedal (Clemetsen og Knagenhjelm 2009).
13
14
RESSURSER
- Lett ti lgjengelighet, mange skogsbilveier.
- Innfallsport ti l verneområde og Andersnatt en.
- Rekreasjon. Flere skiløyper, fi skevann og jakt.
- Store naturområder å oppleve.
- Tilgjengelig fra Grøsetsetra og Numedal.
MULIGHETER FOR VERDISKAPING
- Tilrett elegging: Skilti ng, info, parkering og etablering av sti er og løyper.
- Samarbeid, på tvers av kommunegrenser om overnatti nger, turer osv.
- Samarbeid mellom triangelet Nedre Eggedal, Rollag kirke og Veggli.
- Utvikle samarbeid og sti er/løyper mellom Nedalen og Grøsetsetra.
- Merke sti er, kjøre opp skiløyper.
- Båtutleie.
- Utvikling av setrene. Skjøtsel, overnatti ng osv.
- Samarbeid om en klar profi lering og identi tet.
- Tilby ”pakker” med overnatti ng temavandring, historie, og ulike lokal matkonsept.
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås
TRILLEDALEN
LANDSKAPET IDAG
Området består av en mindre tverrdal som strekker seg på tvers av det overordnede landskapets hovedretning. Selve dalen oppleves som et klart avgrenset rom liggende mellom Søtelifj ellet og Trillefj ell i nord og Venlifj ella i sør. Landskapet er småkupert med koller, søkk, elver, bekkeløp, myrområder og vann, hvorav fl ere er fi skevann med bestander av ørret, abbor og røye. Vegetasjonen er i hovedsak preget av barskog i forskjellige utviklingsfaser men her fi nnes også høgstaude-, storbregne-, lågurt- og innslag av alm-lindeskog. Selv om det ti dligere har vært drevet intensiv skogdrift i dalen har skogen de fl este steder beholdt sitt naturlige preg. Dett e siden den eldre skogdrift en har vært preget av plukkhogst fremfor fl atehogst noe som ikke minst har gitt mange verdifulle kjerneområder for biologisk mangfold. Dett e gir også en skog med stor variasjon, både i størrelse på trær, avstander mellom - og selve utf ormingen av trærne. Enkelte steder fi nner man imidlerti d hogstf later fra skogdrift på 1990-tal- let, men disse er konsentrert langs skogsveiene i den østre delen av området.
Bebyggelsen i området består av gamle setere i forskjellig grad av forfall, noen få pri- vate hytt er samt tre utleiehytt er som Sigdal og Eggedal Jeger og Fiskeforening drift er.
En av disse hytt ene, Vindolbrakka, ble opprinnelig satt opp som innkvartering for folk med landssvikerdommer som hadde straff abeidet sitt her. I området fi nnes også fl ere skogsbilveier som er åpne for ferdsel selv om de befi nner seg innenfor vernegrensen.
KULTUR
Trilledalen er et område med mange spor ett er menneskelig påvirkning opp gjennom ti dene. Sidedalen som landskapselement har skapt en naturlig forbindelse mellom de to hoveddalene (Sigdalsiden og Numedalsiden) og har samti dig vært en vikti g in- nfallsport ti l selve Trillemarka og bruken av ressursene i disse skogsområdene. Enda i dag kan man se tydelige tegn på denne bruken gjennom fl øtningsdammer, skogs- bilveier og setere. Menneskers opplevelser av landskapet i området viser seg også
gjennom fl ere historier og sagn. Blant annet skal det ha vært tuss på Grunntjenn:
”På Grunntjenn var det tuss. Det hadde vøri seter der i gammal ti d, men døm mått e slutt e med å ligge der, før tussen skyld. Døm laut slutt e med heile seterstyren der, for var døm i fj øset seint ein kveld og mjølka, så dreiv det på og kasta mjølkestabbane, og mjølka susa i bytt ene ti l langt utover natt . Så snart noen tok opp døra og såg inn, var det sti lt, alt sto der det skulle stå. Høgg døm ved seint om kvelden, ja om døm bare skulle hakke sund litt småved ti l å nøre i, så dreiv det og høgg heile natt a ett er”
(Truls Fønnin (Bjørn Knudsen), ett er Håvard Støvern. Novelle av Chr. Skredsvig fra Clemetsen og Knagenhjelm 2009).
15
RESSURSER
- Tilgjengeligheten. Innfallsport ti l verneområdet.
- Rekreasjon/friluft sliv, oppkjørte skiløyper, jakt - og fi skemuligheter.
- Natur med preg av uorden, ti dens tann, dunkelhet og mysti kk. Kan gi spennende opplevelse i form av ”eventyrlandskap”.
- Stedsformidling med fortellertradisjon knytt a ti l steder (kulturminner og historien).
- Identi tetskapende. Skape identi tet ut i fra landskapets særpreg.
- Gamle setere.
- Eksisterende overnatti ngsmuligheter - Sammenheng Numedal - Sigdal - Område med rikt biologisk mangfold
MULIGHETER FOR VERDISKAPING - Tilrett elegging: skilti ng, info, adkomst
- Samarbeid og nett verksbygging: fi skekort, jaktkort
- Utvikling av turer med ”kvalitet”. Guiding og stedsformidling. Legge ti l rett e for akti v opplevelse av landskapet.
- Profi lere/fremheve landskapets identi tet. Styre hvilke forventninger turister skal ha ti l området.
- Samarbeid om en klar profi lering og identi tet.
- Utvikling av seterne gjennom skjøtsel og overnatti ng.
- Nett verk/samarbeid med numedalsiden om overnatti ng og turer.
- Området utgjør en del av verneområdet og det er nødvendig å ta utgangspunkt i verneforskrift ene ved fremti dig utvikling.
16
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås
GRØSET
LANDSKAPET IDAG
Området ligger ved enden av Soneren og opp lia mot og bak Andersnatt en med Slett - fj ell i vest, Borofj ell i sør og Andersnatt en i nordøst. Landskapet består av skogkledde åser dekket av barskog, høyfj ell, myrområder, bekkeløp, vann og delvis hogstf elt. Det er en skogsbilvei som går helt opp ti l Grøset seter hvor det er mulighet for parker- ing rett ved en av innfallsportene ti l Trillemarka. Det fi nnes en del setergrender og noen hytt er I området, men Grøset seter er den eneste seteren som er i akti v bruk i Buskerud fylkeskommune.
KULTUR
Grøset seter er et restaurert og utbygd seterlandskap som ligger helt innti l verneg- rensa ti l Trillemarka. Ett er at planene om utbygging av Grøset seter startet I 1990 har det blitt et populært reiselivsmål for de som ønsker å se hvordan gammeldags seter- drift foregår. De har fått et godt rykte og en kundekrets som gjør det mulig å kunne kombinere sterdrift en med turistnæring. Man kan se fl ere spor ett er menneskelig drift I området hvor det har blitt drevet med fl øti ng av tømmer, seterdrift og skog- drift . Det fi nnes totalt 16 fi skekortvann I Trillemarka-Rollagsfj ell og fl ere av de ligger I nærheten av Grøset området.
17
RESSURSER
- Tilgjengelighet: Innfallsport ti l verneområdet, Skogsbilveier helt opp ti l verneg- rensa.
- Fiske, seterdrift , jakt og løypenett .
- Seterdrift med mulighet for overnatti ng og arrangementer.
- Område har et rikt biologisk mangfold og dyreliv.
- Lokal mat.
MULIGHETER FOR VERDISKAPING - Tilrett elegging for fl ere merkede sti er.
- Sammarbeid mellom Grøset seter og overnatti ng i Rollag.
- Lokke med lokal mat og råvarer.
- Utvidelse av seterdrift en og kombinere med fl ere ti lbud rundt Trillemarka.
- Jakt og fi skeopplevelser.
- Øke parkerings mulighetene.
- Sammenheng mellom Grøset,Rollag og Numedal.
18
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås
IDENTITET OG LANDEMERKER
Anne Margrethe Bugge var grunneier av fl ere skogsområder på totalt 11.000 mål i Trillemarka som hun testamenterte bort ti l Sigdal kommune som en gave med kun en forutsetning om at det skulle sett es opp en madonnastatue inne i Trillemarka.
Anne Margrethe skulle selv fremskaff e statuen, men døde før hun fi kk gjort dett e.
Sigdal kommune søkte om å sett e opp madonnastatuen ved Leinåsen hvor Anne Margrethe hadde et ønske om at den skulle stå, men fi kk avslag fra fylkesmannen.
Først i 2008 nesten 20 år ett er at Sigdal kommune fi kk skogen som gave ble madon- nastatuen reist ved Bjønnskortenatt en rett ved vernegrensen ti l Trillemarka.
(dt.no)
For å få ti l fellesskap i en region er det vikti g med en felles identi tet. Et samhold som gjør det enklere å samarbeide og tenke på felles løsninger angående verdiskapning og markedsføring av regionen. Et vikti g element slik vi ser det i å skape identi tet er landemerker. Landemerker fungerer oft e som symboler for et sted, noe man kan samles om som defi nerer stedet. Jesus statuen i Rio de Janeiro er et slikt lande- merke som gjør at alle forbinder Rio med statuen. Sigdal har ingen Jesus statue som ruver over hele kommunen, men de har en madonna statue på fj ellet like utenfor verneområdet. Dett e er noe ingen andre kommuner i Norge kan skilte med og som gjør Sigdal unik. Statuen har også en litt spesiell historie og dett e kan brukes som identi tets skapende element og brukes i markedsføring av Sigdal og regionen ellers.
Et annet landemerke i Sigdal er fj ellet Andersnatt en som er kjent gjennom Kitt elsens maleri og som i ti llegg er en kjent klatredesti nasjon.
Andersnatt en var et yndet moti v for Kitt elsen som hadde utsikt ti l fj ellet fra atelieret sitt . Fjellet troner vakkert over Soneren og blikket blir automati sk dratt mot fj ellet når man kjører langs med Soneren. Andersnatt en blir et landemerke fordi folk kjen- ner det igjen fra Kitt elsens malereier, men også fordi det har en såpass markant form og sterk visuell kontakt med Soneren. Ser man nøye ett er på formen av fj ellet aner man kanskje ti l og med konturen av et troll (wikipedia.no).
19
REGIONAL PLANSTRATEGI
I de regionale planstrategiene vil vi se på landskapet som en ressurs. Altså hvordan bruke landskapet ti l noe som kan være med å skape ny næring og verdiskaping. Vi har sett mange potensialer ti l ressursskaping i våre delområder, men for å konkre- ti sere dett e og se det i en større sammenheng har vi kommet frem ti l noen strategier for regionen. De fl este av våre delområder er knytt et opp mot Trillemarka- Rol- lagsfj ell og vi har sett på muligheter for å ti l bruk i verneområdet som ikke går på bekostning av verneforskrift ene. Dett e ser vi også på i en regional sammenheng der hele Buskerud fylke inkludert. Ett er en slik verneprosess må man omfokusere sitt syn på verdier og tenke nytt . Ressursene ligger ikke lengre i å hugge skogen, men heller i å ha akti viteter i den. Da blir kvalitetene på skogen som ”urørt” skog det vikti gste , pluss at skogen er unik i Norge som det største vernede skogsområdet vi har. Det å bevege seg i en skog som føles uberørt og vite at her befi nner seg mange sjeldne arter må bli sett på som en verdi og man må fi nne nye muligheter for å utnytt e dett e ti l ny verdiskaping. Gjennom verneprosessen har området fått en del omtale i media og dett e har ført ti l at folk nå har hørt om Trillemarka. Dett e kan brukes ti l å profi lere regionen og få folk oppmerksom på kvalitetene som fi nnes her.
De regionale planstrategiene er oppdelte i fi re hovedstrategier som siden konkre- ti seres med noen eksempel på ti ltak. Strategiene kan ses i sammenheng med hele regionen men eksemplene tar utgangspunkt i Sigdal kommune.
SAMARBEID RUNDT TURISTNÆRINGEN
Turistnæringen har fl ere verdier som økonomiske, sosiale, økologiske og landskaps- messige verdier. For å styrke turistnæringen i regionen er det vikti g at de ulike ak- tørene innad i kommunene samarbeider seg imellom i ti llegg ti l at de samarbeider med de ulike kommuneadministrasjonene. På denne måten kan turistnæringen i de små kommunene ti ltrekke seg fl ere mennesker som ønsker naturopplevelser, overnatti ng og lokal mat. Det er vanskelig å stå alene som liten aktør når det gjelder markedsføring. Hvis man er fl ere og har en felles markedsføringsstrategi blir det en- klere å ha en turistnæring som att åt næring og man slipper å bruke all energi på å
få frem produktet sitt og kan heller bruke ti den på å utvikle gode produkter. Ett slikt samarbeid rundt turistnæringen kan også være med å fremme sosial verdiskaping og et positi vt engasjement lokalt sett . Det kan bli enklere å knytt e kontakter på tvers av kommunegrenser og man kan få råd og ideer fra folk som har prøvd seg på lignende før. Det kan også fremme innbyggertallet i kommunen hvis man ser at folk greier å sysselsett e seg selv som selvstendige næringsdrivende på mindre steder. Folk som har fl ytt et ut av bygda kan få lyst ti l å vende ti lbake når de ser at det er mulig å drive gründervirksomhet i hjemkommunen. Målet er også å fremme en bærekraft ig ut- vikling av turismen som kan komme fremti dige generasjoner ti l nytt e.
Tilltak:
- Et samarbeid mellom Sigdal, Norefj ell, Rollag, Eggedal, Numedal og Hardangervidda hvor de kan bidra med forskjellige kjente turistmål, naturopplevelser, lokal mat og overnatti ng.
- Knytt e de lokale aktørene sammen for å få felles pakkeløsning med eks: guidede turer med overnatti ng og lokal mat.
- Sett e opp bussturer fra de større turistområdene, som for eksempel Norefj ell, ti l an- dre sammarbeids aktører hvor man kan ti lby opplevelser, lokalhistorie og muligheter for setervandring med overnatti ng.
- Bedre informasjonen om de ulike mulighetene som fi nnes i områdene rundt.
- Merke sti er som går fra et sted i Trillemarka-Rollagsfj ell og over ti l nærliggende steder som har et annet ti lbud.
- Videreutvikle konseptet “Næring i gamle bygg” og om mulig knytt e det opp mot
“Verdens minste hotellkjede” i Numedal.
- I Sigdal kan man bruke ”eventyr” som en felles markedsførings strategi der man kan ha guidede turer i eventyrskogen, både vinters ti d og sommers ti d, med fortellinger.
Man kan ha eventyrs overnatti ng og servere eventyrsmaks mat som jo allerede er et eksisterende produkt i Sigdal.
20 21
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås TILGJENGELIGHET
Med ti lgjengelighet menes både den fysiske ti lgjengelighet og den ikke fysiske ti l- gjengelighet av landskapet. Å ti lgjengeliggjøre landskapet kan hjelpe ti l å få mange typer av verdiskaping og er vikti g for å skape sammenheng i regionen. Når det kom- mer ti l fysisk ti lgjengelighet er tverrdalene vikti ge for ti lgjengeligheten mellom Sigdal og Nummedal, men og som inngang ti l Trillemarka- Rollagsfj ell. Andre typer ti lgjen- gelighet kan være å merke opp sti er. Ikke fysisk ti lgjengelighet kan være guiding og kunnskap om landskapet som gjør at folk får en relasjon ti l et sted. Dett e kan kalles stadkjensle og spiller på opplevelser folk har av landskapet gjennom historier, kul- turarv, lyder, smaker og minner.
Tilltak:
- Utvikle tverrdalene som kommunikasjonslenker mellom dalførene. Dett e kan fremme muligheter ti l samarbeid mellom kommunene.
- Guiding, stedsbasert læring, historiefortelling og informasjon som øker den men- tale ti lgjengeligheten ti l et område.
- Merke sti er for å kunne øke muligheten ti l at fl ere mennesker kan gå på tur i for eksempel Trillemarka- Rollagsfj ell.
- Parkeringer i ti lknytning ti l verneområdet og andre naturområder øker muligheten ti l å komme seg ut i naturen.
- Kart og infomateriell i ti lknytning ti l natur og landskapsfenomen, men også ti l hvilke akti viteter som fi nns i området og informasjon om hvilke overnatti ngsmuligheter som fi nnes.
IDENTITET - STYRKE LOKALT FELLESSKAP
En felles identi tet er en sterk drivkraft for utviklingen i en region og bidrar ti l mange typer av verdiskaping. Hvis man har en sterk identi tet er det enklere for folk å ha stadkjensle ti l stedet sitt . At det betyr noe spesielt for dem. At det fi nnes et felless- kap, en felles måte å tenke på området sitt på med felles historier og felles måter å bruke landskapet på. Det er enklere å skape engasjement i et område hvis det fi nnes
en felles identi tet som knytt er folkene som bor der ti l stedet.Da blir det også enklere å samarbeide og å se kvalitetene i sitt eget landskap som man kan bruke ti l ny verdis- kaping på bakgrunn av landskapsressursene som fi nnes i landskapet. Hvis man ten- ker at området man bor i ikke er spesielt og har kvaliteter så er det et dårlig grunnlag for å skape verdier.
Theodor Kitt elsen og Christi an Skredsvig har blitt brukt som ett identi tets skapende element i Sigdal med blant annet navnet “Kunstnerdalen” som anvendes i markeds- føringen av Sigdal kommune. Problemet har vært at navnet ikke har vært lokalt forankret, men har kommet som forslag fra fylkeskommunen. En felles identi tet må komme nedenfra. I Sigdal kan man vurdere å markedsføre seg gjennom eventyr siden man har hjemmet ti l Kitt elsen her og mye ”eventyrskog” der fantasien kan fremkalle troll i gamle forkrøplete grantrær når skumringen smyger på, eller skimte nøkken i et av de mange tjernene når tåka ligger tung.
Tilltak:
- Bruke eventyr og mysti kk i markedsføring og produktutvikling.
- Skape identi tet gjennom landskapet – medvirkning, ta akti vt del i landskapet.
- Profi lere områder – fremme forventninger ti l landskapet.
NATUR- OG KULTURBASERT VERDISKAPING
En natur og kulturbaserte verdiskaping skal ta utgangspunkt i de natur- og kulturres- sursene som fi nnes på stedet med sikte på videre utvikling i et bærekraft ig perspe- kti v. I verneområdet med ti lhørende randsoner er det spesielt vikti g å fremme en slik verdiskapning. Disse natur- og kulturressursene må forvaltes og utnytt es slik at ver- dien øker gjennom bruken. Det er selve opplevelsen og en akti v deltakelse som skal skaper verdiene. Dett e betyr at desto sterkere man greier å dyrke frem identi teten og det særegne ved ressursene jo større blir opplevelsen og verdiutbytt et. Dett e ver- diutbytt et kan både være økonomisk, kulturelt, miljømessig eller sosialt.
21
Tiltak:
- Samordne utviklingen av natur- og kulturressursene slik at naturverdiene ikke går på bekostning av kulturverdiene og motsatt . De er begge en del av det samme lands- kapet og må oppleves i samspill med hverandre.
- Legge ti l rett e for akti v skjøtsel og vedlikehold for å ta vare på spesielle natur– og kulturkvaliteter. Dett e kan være støtt e ti l restaurering av slått eng for å fremme naturverdier eller istandsetti ng av stabbur for overnatti ngsvirksomhet.
- Bruke lokalbefolkningens kunnskap om ressursene for å tydeliggjøre og formidle de.
- Legge opp ti l naturvennlig ti lrett elegging for å gjøre ressursene ti lgjengelige.
- Lage ”opplevelsespakker” som inkluderer fl ere ulike typer opplevelser.
- Tydeliggjøre identi teten/særpreget som ressursene ti lfører landskapet og profi lere det på en god måte.
22
Strategisk landskapsplanlegging
Christoff er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Marti n Skotvold, Kristi n Ås TRYKTE KILDER
Clemetsen, M. og Knagenhjelm, T. K. (2009) Landskapsressursanalyse for Trillemarka- Rollagsfj ell, Rapport 5, Aurland Naturverkstad
Clemetsen, M (2009). Landskapsressursanalyser - verktøy for integrert stedsutvikling og forvaltning. NOTAT 08.05. 2009. For kurset ”natur- og kulturbasert nyskaping”.
Direktoratet for naturforvaltning (2010) Landskapsanalyse. Framgangsmåte for vur- dering av landskapskarakter og landskapsverdi. Direktoratet for naturforvaltning og Riksanti kvaren
Haukeland, Per Ingvar & Brandtzæg, Bent Aslak (2010). Opplevelseslandskapet. En ressurs for nyskaping, bred verdiskaping og bærekraft ig stedsutvikling i Hjartdal og Svartdal. Telemarksforsking, TF-notat nr. 13/2010
Miljøverndepartementet (2009a) Den Europeiske landskapskonvensjon - Hverdags- landskapet
Miljøverndepartementet (2009b). Naturarven som verdiskaper – Et verdiskapings- programfor naturarven. Tilgjengelig fra: htt p://www.regjeringen.no/nb/dep/md/
aktuelt/taler_arti kler/politi sk_ledelse/statssekretaer-soerensen/2009/naturarven- som-verdiskaper.html?id=544103 (lest: 02.10.10)
Nordiskt Ministerråd (2003) Nordens landskap -Forprosjekt for oppfølging av den europeiske landskapskonvensjonen, Rosendahls Bogtrykkeri as, Esbjerg
Telemarksforskning (2010). Landskapsøkonomi – Bidrag ti l bærekraft ig verdiskap- ning, landskapsbasert entreprenørskap og stedsutvikling. Med eksemplarer fra regio- nalparker i Norge og i Europa. TF-rapport nr. 263
KILDER ELEKTRONISKE KILDER
htt p://www.bfk .no/Modules/Default.aspx (04.10.2010) htt p://dt.no/nyheter/kan-fa-madonna-likevel-1.3351378 htt p://www.eggedal-borgerstue.no/ (04.10.2010)
htt p://www.eventyrsmak.no/arti cle.asp?w=9481027&x=12341 (Eventyrsmak 05.10.2010)
htt p://www.kunstnerdalen.no/?vitem=3&S=102 htt p://lauvlia.no/node/2 (06.10.2010)
htt p://www.norge.no/kart/Buskerud/default.asp?navn=Buskerud (29.09.2010) htt p://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan-_og_bygningsloven/
landskapskonvensjonen/om-konvensjonen/europeisk-landskapskonvensjon-norsk- teks.html?id=426184 (15.10.2010)
htt p://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkemengde/tab-2010-03-11-08.html (15.10.2010)
htt p://www.sigdal.com/ (04.10.2010) htt p://snl.no/Nore_og_Uvdal (13.10.2010) htt p://snl.no/Sigdal (13.10.2010)
htt p://www.sigdal.kommune.no (12.10.2010)
htt p://www.sigdal.kommune.no/default.asp?uid=2&prevuid= (13.10.2010) htt p://snl.no/Rollag (13.10.2010)
htt p://maps.google.no/ (08.10.2010)
23
1
Agnes Lyche Melvær, Elena Avdeeva, Katlinn Clavier, Kristine Gjøse og Maja Pålsson.
LAA 360, HØST 2010.
Strategisk landskapsplanlegging i Rollag kommune
“Happiness is beeing at Rollag”
2
Formål
Mål Målgruppe Metode
Sentrale begreper
Landskapskonvensjonen Stadkjensle
Verneområdet VER-DI
Rollag kommune
Introduktion Romlige opplevelse
Arealbruk i Rollag kommune og Trillemarka
Valg av fokusområder Veggli
Rollag-aksen Trillemarka Muligheter Utfodringer Strategier
Natur og opplevelser Kultur og underholdning Kunnskap og formidling
Kompetansesenter Turistinformasjon
Stedbasert markedsføring
Sammenhenger Konklusjon Kilder
Innhold
3 3 3 3
4 4 4 4 4 5 5 6 7
8 9 10 12 14 15 17 18 19 20 20 21 21 21
24
25
3 Formålet med oppgaven er å kartlegge kvaliteter som kan bidra til en bred ver-
diskaping i Rollag kommune. Disse danner grunnlaget for mulighetsstudier i en videre utvikling av kommunen.
Mål Den brede verdiskapingen er basert på et samspill mellom økologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske kvaliteter. Målet er å øke innbyggernes økonomiske livs- grunnlag, basert på lokal kultur og natur. Den økonomiske utviklingen skal styrke lokal identitet og kultur samtidig som den bevarer landskapets økologiske kvalite- ter.
Målgruppe
Målgruppen består av forvaltere og brukere av landskapet. Først og fremst grunn- eiere, kommuneansatte og utviklere av pionerprosjekter i kommunen. Prosjektet henvender seg også til kommunens øvrige innbyggere, som ved sin bruk av land- skapet er med på å forme det.
Personer tilknyttet potensielle samarbeidsprosjekter er også sentrale. -Personer i nabokommunene og andre relevante samarbeidspartnere, som UMB, VER- DI, med fler.
Metode
Vi starter rapporten med å plassere kommunen i en regional sammenheng. Deret- ter har vi valgt ut tre fokusområder innad i kommunen, Veggli, Rollag-aksen og Trillemarka , som vi ser nærmere på, samt forbindelsen mellom disse.
Vi presenterer en landskapsressursanalyse av disse for å kartlegge mulighetene for verdiskaping og stedsutvikling. Landskapsressursanalysen gir oss et bilde av sentrale utfordringer og muligheter som legges til grunn for de overordnede stra- tegiene vi trekker opp til slutt.
Strategiene er utarbeidet i henhold til den nye plan- og bygningslovens § 7-1 om regional planstrategi: Redegjøring av regionale utviklingstrekk og utfordringer og vurdering av langsiktige utviklingsmuligheter.
Som kilder har vi brukt litteratur- og kartstudier. I tillegg har vi vært på en tre dagers befaring i området, hvor vi ble bedre kjent med regionen, observerte land- skapskvalitetene og intervjuet en rekke personer.
Fig 1. Bred verdiskaping: Innbyggerne bygger sin økonomi på lokal kultur og natur.
Formål
4
Dynamisk vern
Tidligere har landskapsvern bestått i å separere naturen fra mennesker og vår bruk. De siste årene har denne form for vern blitt utfordret av en ny tenkning hvor man i større grad ser mennesker som en del av naturen. Vernetiltaket består i å finne frem til et dynamisk samspill for å fremme kvalitetene hos både
menneske og natur (Mose I et al. 2007: 10-13).
Landskapskonvensjonen
Den Europeiske landskapskonvensjonen viser til denne nye utviklingen i verne- prosessene, hvor synet på landskapet er blitt mer dynamisk. Mennesket er en del av landskapet og landskapet forandrer seg ettersom vi oppfatter det og velger å bruke det. «Landskapet» oppstår som et samspill mellom kultur, natur og mennes- ker (Clemetsen & Knagenhjelm 2009: 9 & 10).
Stadkjensle
I boken ”Landskapsøkonomi” (2010: Haukeland) understrekes betydningen av å stimulere folk til å ta aktivt del i utformingen av landskapene vi lever i. Som et verktøy for å nå dette målet er stadkjensle et viktig begrep. En kartlegging av men- neskers oppfattelse og forhold til stedet, legger grunnlaget for nye perspektiver i en landskapsressursanalyse.
Ved å kartlegge stadkjenslen prøver man å nærme seg brukernes forhold til sitt spesifikke landskap. Forhåpentligvis bidrar denne form for undersøkelse også til å motivere brukerne i planleggingsprosesser (Landskapsøkonomi, 2010:59).
Vi har prøvd å nærme oss stadkjenslen i Rollag ved å intervjue innbyggerne og kartlegge den samlede romlige forståelsen gruppen fikk da vi besøkte kommunen.
Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat
Verneområdet ble opprettet 5. desember 2008, brer seg utover kommunene Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag og er på hele 148 kvadratkilometer. Formålet er å be- vare et stort, sammenhengende skogsområde, med et rikt artsmangfold (URL 9).
.
VER-DI
I forbindelse med det nye naturreservatet Trillemarka-Rollagsfjell samarbeides det med verneprosjektet VER-DI, som er et interregionalt program, hvor Norge, Danmark og Sverige er samarbeidspartnere (URL 9).
VER-DI står for vern og verdiskaping. Prosjektet er EU- finansiert og skal frem- heve grenseoverskridende samarbeid. Landskapets natur skal gjennom VER-DI bli vernet på en måte som stimulerer innbyggerne til å arbeide og leve av sin mark og dermed skape en levende bygd. Prosjektet vil støtte lokale initiativ for turisme, lokal produksjon og naturguidning. Kartlegging av områdene, informasjonssen- trum, rådgivning og kompetanseutvikling står sentralt (URL 9).
Hardangervidda
OSLO Trillemarka
Sigdal Rollag
Nore og Uvdal Geilo
Gol
Kongsberg
Fredrikstad Drammen
Sandefjord
FJÄLL
SKOG
HAV
0 km 40 km
Fig. 2. Generell inndeling av landskapstyper. Rollag kommune ligger i skogslandskapet
