Kommunereformen i Oppland
Fylkesmann Kristin Hille Valla, 16.9.2014
Vekst og utvikling
• ”Når forandringens vind
blåser, går noen i skjul, mens andre går ut for å bygge
vindmøller”.
KINESISK ORDTAK
Bo og arbeidsmarkedsregioner i endring
• Fra jakt og fiske til KIWI
• Fra båt og hest til bil
• Fra sendebud til e-post
• Fra embetsmann til kommunestyre
• Fra fattigkasse til barnevern
Nord-Fron og Sør-Fron kommune
- fra Vinstravatnet til Atnasjøen
Stortingets vedtatte mål for kommunereformen:
1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk robuste
kommuner
4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur
(ekspertutvalget 31.3.2014)
En kommune har rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og som demokratisk arena:
Kriterier rettet mot kommunen:
1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. tilstrekkelig distanse
4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet
6. Valgfrihet
7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse
9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet
Kriterier rettet mot staten
1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring
Fylkesmannens oppdrag i kommunereformen
1. FM skal tilrettelegge og koordinere prosesser lokalt/regionalt og på tvers av fylkesgrenser.
1. FM skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket. Herunder om
vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen.
Vurderingen videreformidles til KMD.
Organisering av arbeidet hos Fylkesmannen
• Fylkesmannens ledergruppe er styringsgruppe.
• Fylkesmannen har fram til 1.1.2017 en egen prosjektansvarlig, og det etableres en
arbeidsgruppe rundt prosjektansvarlig .
• Fylkesmannen samarbeider tett med KS.
• Tenketanken i Oppland vil fortsette som en ressursgruppe, sammen med fylkesmannens ledergruppe
Kommunenes ansvar og oppdrag
Stortinget 18.6.2014:
Det er eit utredningsansvar for alle kommuner.
Brev til kommunene fra Sanner 26.8.2014:
Jeg forstår dette slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing og at prosessen avsluttes med kommunestyrevedtak senest innen våren 2016 Forankring – skape innsikt og oversikt
Langsiktig og overordnet perspektiv
• Hvordan kan kommunereformen gi utvikling i Oppland
– Hvordan se flere reformer i sammenheng?
– Skape attraktive kompetansemiljøer
– Offentlig sektor er en viktig «hjørnesteinsbedrift»
• Tenketanken vil være proaktiv overfor departementets arbeid med Stortingsmelding våren 2015, og inviterer kommunene til å diskutere sine fortrinn i et nasjonalt perspektiv og foreslå endringer i oppgavefordeling:
– Fra nabokommunen
– fra stat (departement, direktorat eller annet eksternt miljø) – fra regional stat
– fra fylkeskommunen
Ta definisjonsmakta gjennom prosessene
Mulighetene i Oppland
Kommunereformen som motor for utvikling og innovasjon i kommunene – pilotarbeid
• Hvilke erfaringer fra innovasjonsarbeid i næringslivet er relevante for kommunalt utviklingsarbeid?
• Mål for piloten:
– Styrke og befeste en regional stolthet og identitet – Styrke og befeste mentaliteten for samarbeid og
prestasjonsfremming
– Styrke kraften for å tiltrekke talenter
– Styrke kraften for å tiltrekke investeringer og lokaliseringer både i privat- og offentlig sektor
– Styrke muligheten for internasjonale samarbeidspartnere
Fornyingskonferanse 4. november
Går det over ?
Dagbladet 30.juni 2014
• Bred enighet om reform - men
diskusjon om hastighet og frivillighet
• Mange kommuner har over tid hatt modningsprosess for sammenslåing
• Innbyggerne er opptatt av kvalitet på tjenester og setter krav til
arbeidsplasser og bosted.
Prosjektplan for kommunereform i Oppland
2014-2016
Framdriftsplan for kommunereformen
Fylkesmannen vil i prosessen:
• Bidra til å kvalitetssikre framdriftsplanene
• Være pådriver og skape nettverk
• Bidra til en kunnskapsbasert prosess
• Dokumentere prosessen og vurdere resultatene
Kommunenes foreløpige plan sendes FM innen 10.12.2014
• Faktagrunnlag og analyser
• Administrative og politiske prosesser
• Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling,
kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal diskuteres i forhold til målene for reformen.
• Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggere, næringsliv, ungdom, frivillig sektor og andre interessegrupper i kommunen.
• Vedtak i hvilke fora og når.
• Prosess med nabokommuner
• Framdriftsplan
Singel og ingen frier - hva ser jeg etter ?
• Hvordan kan jeg best få til utvikling – hvor er partnere med kraft, kunnskap og muligheter?
• Hvor går vekstaksen for min kommune ?
• Hvordan er lokaldemokratiet ivaretatt ?
• Hva er naturlig bo og arbeidsregion for mine innbyggere?
• Hvor er tilhørigheten og identiteten til innbyggerne?
• Hvordan blir framtidige infrastrukturløsninger? Eller hvordan bør disse utvikles ?
• Hvilke nye oppgaver mener vi den «nye» kommunen skulle hatt for å nå målene med reformen?
• Hvor er min kommune svak og sterk ?
De gode rådene fra ulike evalueringer
• Kommunepolitikere må ta ansvar - dette er ikke en oppgave for ordfører og rådmann alene
• Trinnvis prosess - vedtak underveg
• Etabler en prosessorganisasjon med tilstrekkelig bemanning og tydelig oppgave- og ansvarsfordeling
• Synliggjøre mål og vilje
• Utarbeid en intensjonsplan/erklæring tidlig i fasen
• Kommunikasjon med ansatte og innbyggere må starte tidlig.
• Kommunene må vise raushet overfor hverandre – spesielt den store
Bodø og Skjerstad 1.1.2005
• Ikke alltid store flertall som har avgjort sammenslåing
• Hvordan sikre fortsatt politisk innflytelse for små kommuner?
• Krevende for rådmenn å lede sammenslåingsprosess samtidig med daglig drift
• Bygdelistene er blitt borte
Kilde: Frivillige kommunesammenslutninger 2005-2008. Erfaringer og effekter fra Bodø, Aure, Vindafjord og Kristiansund. TF-rapport 258. 2009.
Innbyggerdialogen å bygge en kommune
• Bodø-Skjerstad ( Storebror og lillebror)
– Skjerstad som lillebror spanderte en utgave lokalavisa i Skjerstad på alle innbyggere i Bodø for å fortelle om Skjerstad
– Bodø ordføreren deltok aktivt i innbyggerarrangement i Skjerstad – Ny skole i kommunesenteret Misvær i Skjerstad
– Markering nyttårskvelden i begge kommuner der ordførerne hadde byttet plass.
– Eget utviklingsprogram for Skjerstad med blant annet bredbåndsutbygging og «grønn tilflytting»
Prosessen i Valdres fra 2002 - 2004
En forankring i kommunestyrene ville legitimere opplegget på en helt annen måte, og ville trolig også bidratt til større politisk debatt og bedre dialog mellom politikere og innbyggere
Kilde: Telemarksforskning rapport 224, 2005
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland
Faktagrunnlag og analysearbeid
• Fakta på KMD sine hjemmesider om:
– Befolkningsutvikling
– Arbeidskraftbehov innen ulike sektorer
– Nøkkeltall for økonomi og tjenesteproduksjon – Pendlingsdata
– Lenker til utredninger og rapporter
• FM sine kommunebilder:
– Økonomi, plan, tjenesteyting (skole, folkehelse, helse og omsorg, sosiale tjenester, kommunen som samfunnsaktør ( miljø og landbruk)
Kommunereform i Oppland - milepæler
Milepæl Innhold
16. september Oppstartseminar med alle kommuner 10.desember
2014
Statlig politikk og forventninger er forankret i alle kommuner. Foreløpig plan for arbeidet med kommunereform i kommunene sendes FM.
Desember 2014 Ekspertutvalget i regi av KMD legger fram en sluttrapport om kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver.
Januar 2015 Utredninger i regi av FM er gjennomført Våren 2015 Stortingsmelding om oppgavefordeling September Kommunevalg
Desember 2015 Hvilke kommuner som er med i første runde av sammenslåing er avklart.
April 2016 FM har gitt sin analyse til KMD av vedtak i første runde.
Mai 2016 Kongelig res- sammenslåinger første runde Vår 2016 Vedtak i øvrige kommuner
Høst 2017 FM gir sin analyse av kommunestrukturen i Oppland Juni 2017 St. behandling ny kommunestruktur
Fylkesmannen vil i sin vurdering legge vekt på :
• Hvordan ny kommunestruktur bidrar til vekst og utvikling i Oppland, gjennom fagmiljøer ( herunder nye statlige arbeidsplasser og
innovative og attraktive kommuner.) I den sammenheng vil FM legge vekt på muligheten for videreutvikling av kommunens egne fortrinn og ressursgrunnlag.
• Framtidig kommunestruktur i Oppland må ha et langsiktig og
helhetlig perspektiv, og være basert på faglige og brede prosesser, der innbyggerne er involvert og har uttrykt vilje og forståelse for endringer.
• Framtidig struktur må bidra til å nå regjeringens mål i reformen.
• Særskilte utfordringer i Oppland må tillegges vekt.
Utfordringer - men ikke minst muligheter
• Lange avstander
• Små fagmiljø
• Avfolkning
• Vekst
• Oppsving
• Utvikling
• Framtid
