Normal svelgeprosess – en illustrasjon

(1)

 Normal svelgeprosess – en illustrasjon

 https://www.youtube.com/watch?v=4FMnXz6o2vI

 https://www.youtube.com/watch?v=pNcV6yAfq-g

(2)

DYSFAGI

spise- og svelgevansker

(3)

Normal spise- og svelgeprosess

4 faser:

- preoral fase - oral fase

- faryngeal fase - øsofagal fase

(4)

1. Preoral fase

 Viljestyrt fase hvor spising forberedes.

 Syn og lukt bidrar til økt spyttsekresjon og man blir klar til å motta maten.

 Ved transport av mat til munnen blir arm- og håndbevegelser synkronisert med bevegelser i overkroppen, hodestilling, kjeve, lepper og tunge.

(5)

2. Oral fase

 Maten bearbeides viljestyrt, luftveiene er åpne.

 Man må kunne åpne munnen, lukke leppene, arbeide med tungen og kjeven for å bearbeide maten.

 Det må være kraft og bevegelse nok i tungen til å føre maten kontrollert bakover i svelget for at en effektiv svelging skal kunne settes i gang.

(6)

3. Faryngeal fase

 Ganeseglet heves og stenger for åpningen til neserommet.

 Strupehodet heves og åpningen til luftveiene lukkes.

Strupelokket bøyes bakover og gir beskyttelse av luftveiene.

 Konstriktormusklene i svelget fører maten ned i spiserøret, bak strupehodet som er lukket.

 Spiserøret åpnes under svelging, bolus slippes gjennom og spiserøret lukkes igjen.

(7)

Ganeseglet heves, svelgingen starter.

Maten føres ned i svelget, luftveiene er lukket.

Spiserøret åpnes og lukkes.

(8)

4. Øsofagal fase

 Bolus føres gjennom spiserøret ved hjelp av tyngdekraften og peristaltiske bølgebevegelser i spiserørets muskler, og ned i magesekken (ca. 8-20 sek.)

(9)

Noen årsaker/sykdomstilstander for dysfagi hos voksne

 Hjerneslag (35-50 % av slagpasienter får dysfagi)

 Traumatisk hodeskade

 Hjernesvulst

 Kreft (inkl stråleskader) i munn/hals.

 Degenerative nevrologiske tilstander (ALS, MS, CP, PD, MG osv.)

 Infeksjon i nervesystemet

 Kirurgiske inngrep i hode/hals

 Demens

 Aldring (presbysfagi)

(10)

Tegn på dysfagi

 Lekkasje av mat og drikke fra munnen

 Langsom bearbeiding av maten

 Hamstring

 Problemer med å initiere svelging

 Hoste før, under eller etter svelging

 Uren stemmekvalitet

 Følelse av smerte i hals, brystkasse eller rygg

 Økt slimproduksjon

(11)

Aspirasjon

- når mat eller drikke kommer i luftrøret Tegn på aspirasjon er:

 Hosting

 Forandring i pustemønster etter svelging

 Tårer, rødme i ansiktet

 Rask stigning i temperatur, feber

OBS: Stille aspirasjon (eks: ved redusert sensibilitet) er ofte vanskelig å oppdage!

(12)

Konsekvenser

 Dehydrering

 Underernæring

 Redusert allmenntilstand

 Aspirasjonspneumoni

 Forlenget innleggelsestid

 Reinnleggelser

 Kvelning

 Død

(13)

Former for dysfagi

 Svekket tungefunksjon

 Aspirasjon før svelging

(14)

Former for dysfagi, forts.

 Manglende eller forsinket svelgeutveksling

 Aspirasjon før svelging

(15)

Former for dysfagi, forts.

 Dårlig luftveislukke

 Aspirasjon under svelging

(16)

Former for dysfagi, forts.

 Nedsatt muskelfunksjon i svelget

 Aspirasjon etter svelging

(17)

Hva gjør vi?

 (Spise)observasjon

 Sittestilling, pareser, spisetempo, sikling, hyppig

kremting eller hoste, hamstring, økt slimproduksjon, endret pustemønster eller stemmekvalitet, bruk av arm og hånd, leppelukke, tyggebevegelser, tungemotorikk

 OBS: Stille aspirasjon?!

 Svelgevurdering: vanntest og firefingergrepet

 Tilrettelegging

 Henvis til logoped

 Orofacial undersøkelse og stimulering,

svelgetrening/stimulering, videofluoroskopi, etc.

(18)

 Aspirasjon – en illustrasjon

 https://www.youtube.com/watch?v=1sFNMk87558

 https://www.youtube.com/watch?v=Ri8bBhw9msQ

(19)

Vanntesten: Fire-fingertesten

(20)

Generelle tiltak

 Våken og til stede

 Godt oppreist sittestilling med hodet litt fremover

 Tilpasse konsistens

 Flytende? Fortykning? Med/uten klumper?

 NB: ulike nivåer fortykning

 Små biter/munnfuller (tilpasse mengde)

 Tygge godt

 Svelg flere ganger mellom hver munnfull

 Ikke snakke med mat i munnen

(21)

Generelle tiltak, forts.

 Kritisk bruk av sugerør

 Munnen skal være tom før ny munnfull

 Ikke blande mat og drikke

 God tid

 Sitte oppreist ½ time etter måltid

 Sideleie først etterpå

 Oralhygiene

 Obs: vekt, tid på måltid, sulten/mett

(22)

Miljøet rundt pasienten

 Det skal være ryddig rundt pasienten

 Ro rundt pasienten, skjerme for ytre stimuli (radio, TV)

 Unngå mat / drikke i seng

 Ta hensyn til pasientens behov for skjerming

 Behov for små grupper

 Pasienten må få bruke den tiden han/hun trenger

(23)

Teknikker som letter svelging

 Å bukke hodet litt framover ved svelging

 Gir en ekstra beskyttelse av luftveiene

 Supragottisk svelging

 hold pusten og ta en slurk / bit

 svelg

 host / kremt umiddelbart

 Vri hodet mot lammet side

(24)

Tverrfaglig tilnærming viktig

 Avdelingspersonalet

 Logoped

 Ernæringsfysiolog

 Lege

 Fysioterapeut

 Ergoterapeut

 Pårørende

(25)

Gjennomgang av vanntesten

(26)

Vanntesten - forberedelse

 Nødvendig utstyr: glass med isvann, stålteskje

 Løft pas. høyt opp i seng, sørg for at pas. sitter stabilt og så oppreist som mulig i seng, med lett senket fotende eller sitter i stol.

 Svelgingen forberedes ved å stryke en kald, våt teskje over pas. lepper og tunge.

 Pas. bør selv holde/støttes til å holde glass og føre skje til munnen, om mulig.

(27)

Vanntesten - forberedelse, forts.

 Er pasienten våken og responderer på tiltale?

 Kan pasienten sitte oppreist med en viss

hodekontroll, evt. sitte oppreist med støtte?

Er svaret nei på ett av spørsmålene – ikke gå videre! Vurder igjen innen 24 timer

(28)

 Kan pasienten rekke tunge?

 Kan pasienten slikke seg rundt munnen på leppene?

 Kan pasienten svelge spyttet sitt?

 Kan pasienten hoste / kremte på oppfordring?

 Er svaret NEI på de to siste punktene– rådfør deg med kyndig personell.

Vanntesten - forberedelse, forts.

(29)

Vanntesten - utførelse

 Tilby pasienten 1 teskje vann 3 ganger. Observer og kjenn med 4-fingertest.

 Hvis pasienten hoster: Tilby pasienten en teskje fortykket vann (med kefir konsistens).

 Hvis pasienten fortsatt hoster med fortykket vann, avbryt testen og kontakt logoped eller annet kyndig personell.

(30)

Vanntest - utførelse forts.

Hvis svelgingen går greit:

 La pasienten drikke 1/3 av fullt vannglass (ca. 50 ml) med eller uten fortykning.

 Pasienten skal selv holde / støttes til å holde

glasset dersom mulig, men trenger gjerne hjelp for å ikke få for store slurker.

(31)

Vurdering:

Er svelgebevegelsen:

 Tydelig, fullstendig løfting/ senking av strupehodet

 Forsinket, forlenget svelge-igangsetting

>3sekunder

 Ufullstendig, gjentatte svelginger på samme munnfull

 Usikker

 Ingen svelging

(32)

Observer atferd:

 Hoster pasienten etter svelgingen?

 Er stemmen surklete etter svelgingen?

 Er pustemønsteret forandret etter svelgingen?

(33)

Observer annen konsistens:

 Grøt, yoghurt, middag (most, kneppet)

 Fuktet brød med syltetøy, tørt brød tyggebevegelser, svelger

 Sitte oppreist en halv time etter måltid, sideleie først. Obs. munnstell!

(34)