Behandling der folk bor -i et recovery perspektiv Dagfinn Bjørgen

(1)

Behandling der folk bor

-i et recovery perspektiv Dagfinn Bjørgen KBT-Midt

Asbjørn Larsen RIO

Solrun E. Steffensen NAPHA

Trond Asmussen NAPHA

Lene Gregersen, Porsanger

(2)

2

Tre ulike kilder til recovery begrepet.

1. Recovery som en personlig prosess,

2. Recovery som en sosial

prosess

3. Recovery som et resultat eller

klinisk recovery.

(3)

 Å forstå hva er problemet?

 Hvordan jobbe med seg selv?

 Strategier for å klare mer.

 Arenaer for utvikling eller tilstedeværelse.

 Skifte av fokus.

(4)

«Men recovery vil jo være noe å komme seg tilbake til… et steg hvor man var fornøyd. Men sånn sett nå er det jo ikke helt det jeg vil heller.

Jeg vil jo komme meg, ikke bakover til stedet hvor jeg var fornøyd, jeg vil komme meg framover til et sted hvor jeg kan være fornøyd med den jeg er

nå».

( Sagatun 2017)

(5)



Fra personlig kunnskap til



Kompetanse

 Du har reflektert over den

 Livslang læring

 Recovery krever romslighet for ulike strategier



Kompetanse må ha rom og arena

www.kbtmidt.no

www.erfaringskompetanse.no

(6)



Å gjenskape en opplevelse av tilhørighet i ens lokalmiljø og en positiv følelse av identitet utenfor problemene. Det viktigste er å leve et godt liv på tross av følelsesmessige og sosiale problemer.

 Ved Yale Program for Recovery and Community Health i USA har en gruppe med brukere, fagfolk og ledere utviklet en sosialt orientert beskrivelse (Davidson, Tandoro, Lawless, O’Connell & Rowe, 2009). Onken, Craig, Ridgeway, Ralph &

Cook (2007)

(7)

kunnskap om sosiale omgivelser og samfunnsmessige betingelser som kan føre til psykiske problemer, og omgivelser som kan bidra til

bedring (Beresford, 2003).

Tre grunnleggende elementer preger disse forståelsesmodellene:

1.

Psykiske problemer har ofte sammenheng med livshendelser

2.

Det er klare sammenhenger mellom psykisk helse og sosiale forhold knyttet til klasse, arbeidsstatus og sosial rolle

3.

Personer med psykiske vansker får, eller fortsetter å ha, slike

vansker på grunn av samfunnspåvirkninger

(8)

 Personlig forpliktelse ovenfor andre bidrar til at man yter mer enn om det har vært

pålegg og formelle

krav.

(9)

28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA 9

(10)

Klarer vi å tenke oss dit at brukeren kan bli kollegaen til hvem som helst, på hvilke som helst nivå i samfunnet, selv om han har det vanskelig akkurat nå. Vi snakker om potensiale i

brukeren og Recovery.

Sitat;

Alle er genier men om du dømmer en fisk etter hans evne til å klatre i et tre

så vil den(og vi) hele livet sitt tro den er en idiot.

Albert Einstein

Recovery

10

28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA

(11)

Recovery

Rehabilitering er å oppnå fysisk/ mental forbedring

Virkeligheten følger samme bane som forventningene, vegen er sjelden rett frem. Står litt stille og frem og tilbake

Men hva er følelser og hva er fakta, og ser jeg hva som er hva?

Ingen klarer å skape god ramme for positiv utvikling uten god feedback, eller å ha noen å prate med

Og vi mennesker er flokkdyr, vi trenger et felleskap så kunsten er å finne det rette= sosial re- integrering

Recovery er bare å leve, ikke gjør det vanskeligere en det er

Vi har alltid jobbet recovery, er bare større fokus på at brukeren skal mestre selv

(12)

Recovery

Med å akseptere fortiden, klare å være stolt av den du har vært og blitt Å leve i nåtiden, hjelper ingen å leve i en vanskelig barndom tumlete fortid, hva er viktigst

være tilstede her og nå, og få med meg hva som skjer rundt meg?

Fremtiden er din, du skal skape den og det blir det du gjør den til

Skal vi klare å se fremtiden må ting være på plass rundt en, nytter ikke å ha et kaos i hodet og hverdagen

bolig, arbeid/ skole, økonomi osv

(13)

Recovery

De små steg fremover

Er å åpne posten Betale regninger

Ta telefonen, komme seg på møter, gå i butikken, vaske leilighet, Personlig hygiene

Å tørre

Å vite hvordan man tar bussen, tørre, eller hvite hvordan gå på en kafe, på et treningssenter, bli med på sosiale aktiviteter som kino, teater, konsert osv Tørre, eller lære seg å stå i en dårlig dag, ikke rømme

Alt det som er vanskelig når:

◦ Vi har angst, er ensomme, er trist og oppgitt, og om man ikke opplever mestring eller bare kjeder seg

(14)

RIO

ReStart Alle kan

Bli Rusfri

(15)

Erfaringskonsulenter

Medarbeidere med brukererfaringer

Hvem er dette?

Hvor finner man dem Skolerer man dem Veiledning

Tilknytning

Psykiskhelse visa rus, er det forskjeller og trenger man da forskjellig erfaringskompetanse?

Erfaringskonsulenter-brukerorganisasjoner Erfaringskonsulenter-Brukermedvirkning

(16)

Takk for meg

(17)

17

Refleksjon 10 min

Del en historie med sidemannen/kvinnen om en gang du synes at du lyktes med å jobbe

recoverystøttende (støttet den som søkte hjelp i sin bedringsprosess).

Historien kan være fra arbeidslivet, eller noe du har opplevd som privatperson.

Hva bidro du med, og hva var personen selv sitt

bidrag i prosessen?

(18)

18

«Mestre hele livet»

Regjeringens strategi for god psykisk helse

Psykisk helse - fra folkehelse til behandling og rehabilitering og omfatter alle aldre;

• barn, unge, voksne og eldre

• Inkludering i lokalsamfunnet

• I pasientens helsetjeneste er bruker-kunnskapen sentral

• Styrket kunnskap, kvalitet og

forskning med fokus på barn

og unge

(19)

19

Inkludering i lokalsamfunnet

(20)

20

God livskvalitet

handler om å oppleve å ha det godt og å fungere godt – som å oppleve glede, vitalitet og tilfredshet,

trygghet og tilhørighet, interesse, mestring, mening, engasjement og autonomi

Livskvalitet kan variere fra god til dårlig

(21)

21

Hva bidrar til recovery?

• Tilhørighet og fellesskap

• Håp og

optimisme

• Identitet

• Mening med livet

• Myndiggjøring og styrking

• Hope and optimism

«Vi må tenke at det som er viktig for folk flest, det er viktig for folk med psykisk

helse- og

rusproblemer»

Geoff Shepherd

Kilde: ImROC Implementing Recovery Through Organisational Change de viktigste elementene i CHIME

(22)

22

«Mestre hele livet»

Pasientens helsetjeneste

Brukerkunnskapen er sentral

– Erfarings-

medarbeidere – Systematisk

innhenting av tilbakemelding,

f.eks ved KOR

(FIT)

(23)

23

Erfaringskonsulenter i tjenestene

(24)

24

Recovery – veien å gå?

«Sentrale perspektiver som

empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen»

(Helsedirektoratet, 2014)

(25)

25

«Recoverymål settes av brukeren og er drømmer med tidsfrister»

Mike Slade, 2015

(26)

26

Brukeren tar personlig ansvar -hva krever det av hjelperen?

• Se folks ressurser

– ikke se oss blinde på problemer og bekymringer for alt som kan gå galt

• Fagpersonrollen mer som medvandrer &

støttespiller

– ikke eksperten

• Handler om å gi fra seg makt

– maktforskyvning

(27)

27

Om roller og makt

• Makt kan være positivt

• Min makt i mitt liv er positivt

• Din makt til å styrke min makt i mitt eget liv er positivt

• Din makt til å gjøre meg maktesløs er ikke positivt

Weber A. s 299 i Levd liv, 2016

(28)

28

Relasjoners sentrale betydning

• Å støtte brukerrelasjoner

• Relasjoner til fagfolk

• Å støtte andre relasjoner

(Ref 100 Råd, M. Slade)

(29)

29

Utvikling og endring

Personlighet

Gode følelser

Tilknytning

Håp

Myndiggjøring

Mening

Egenverd

Minner

Helse

Etter Riches et al 2013, Wellfocus

Nåværende selvoppfatning

Forbedret selvoppfatning

Endring

(30)

30

Recoverymodell Medisinsk modell

Livet og hverdagen Patologi og symptomer

Biografi Sykdomshistorie

Personorientering Sykdomsorientering

Ressurser Behandlingstiltak

Erfaringsekspert Lege og pasient

Personlig mening Diagnose

Valgmulighet Compliance/»lydighet»

Erfaringskunnskap RCT studier

Egenkontroll Eksperter

Personlig ansvar Profesjonelt ansvar

I sosial kontekst Akontekstuell

(Borg, Karlsson og Stenhammer, 2013, s. 21)

Fra «pasientsentrert» til «personsentrert»

(31)

31

«Å arbeide på en recoveryorientert måte begynner med en overveielse av verdier»

Mike Slade, 2015

• Gjøre verdier synlige

• Integrere dem i daglig praksis

• Skreddersy praksis ved bruk av systematiske tilbakemeldinger på praksisutøvelse

Jobbe med verdigrunnlaget

(32)

32

(33)

33

RCT-

studien i Norge

viser at 37

% av de som er i IPS-

prosjekter

kommer i

lønnet

ordinær

jobb

(34)

34

(35)

35

TILBAKE-MELDING GIR BEHANDLINGS-

EFFEKT

• bedre behandlingseffekt,

også for klienter som syntes å ikke ha utbytte av terapi (not-on-track-klienter)

• ingen tegn til at feedback fører til dårligere

behandlingseffekt,

sammenlignet med ingen feedback

Kilde: Kunnskapssenteret/ Gondec et al (2016)

(36)

36

Hva er verktøyene i Feedback informerte tjenester (FIT/KOR)?

• ORS (Outcome rating scale)

– Måler endring/ fungering

– Tre områder: personlig, mellommenneskelig, sosialt

– Gir samlet skåre på hvordan personen har det

• SRS (Session rating scale)

– Måler personens vurdering av terapeutisk allianse

– Tre områder: relasjonene, mål/tema,

tilnærming og metode

(37)

37

ORS OG SRS

(38)

38

(39)

39

(40)

40

(41)

41

En veileder for alle ansatte i Sandnes kommune, Mestringsenheten

August 2015

Vi møter personer med individuelle drømmer, verdier, ønsker og utfordringer»

Steinar Trefjord og Christel Dahl

(42)

42

Øvelse

• Trekk et kort hver- bruk 3 minutter alene

• Gå sammen to og to

– Del sysnpunkt og drøft begge sine kort

• Snakk på bordet om hvordan kortene

kan brukes i din tjeneste

(43)

43

Lenker for videre lesing

• Mestre hele livet, strategien

https://www.regjeringen.no/contentassets/f53f98fa3d3e476b84b6e36438f5f7af/strategi_for_god_psykisk- helse_250817.pdf https://www.napha.no/content/20522/Helsefremming-og-forebygging

• Regjeringen med ny strategi for god psykisk helse

https://www.napha.no/content/21759/Regjeringen-med-ny-strategi-for-god-psykisk-helse

• ImROC-senteret https://imroc.org/

• Erfaringsmedarbeidere gir økt tillit https://www.napha.no/_erfaringsmedarbeidere_recovery/

• Bakeribygget https://www.napha.no/content/14560/Huset-som-elter-folk

• Recovery https://www.napha.no/content/13883/Recovery

• Jobber som drømme-etterforskere https://www.napha.no/recaovery_trondheim_etterforsker_drommer/

• Vil etablere recovery college i Bergen https://www.napha.no/content/21850/Vil-etablere-recovery-college-i-Bergen

• Jobb viktigere enn psykolog https://www.napha.no/content/20513/Jobb-viktigere-enn-psykolog

• Housing First https://www.napha.no/content/13934/Housing-First

• https://www.husbanken.no/boligsosialt-arbeid/housing-first/

• Feedback informerte tjenester https://www.napha.no/fit/

• Aarres råd til tjenester som ønsker å endre seg https://www.napha.no/arre_raad_samhandling/

• Viktig doktorgrad om mulighetene til å vokse som menneske https://www.napha.no/lauveng_doktoravhandling/

• Skapende recoveryverksteder https://www.napha.no/content/13793/Skapende-recoveryverksteder

• Skolerer 220 ansatte i recovery https://www.napha.no/content/20096/Skolerer-220-ansatte-i-recovery

• Veileder for recoveryorientering av praksis https://www.napha.no/content/20163/Veileder-for-recoveryorientering- av-praksis

(44)

44

Takk for oppmerksomheten 

mobil: 47 23 24 19

(45)

PSYKIATRIS

K LEGEVAKT I PORSANGER

PIP

(46)

• Porsanger kommune har i dag i underkant av 4 tusen innbyggere.

• I følge tall fra Folkehelsa sin folkehelseprofil har vi en

overrepresentasjon av psykiske lidelser. Vi ligger signifikant dårligere enn landet som helhet når det gjelder psykiske lidelser, særlig blant unge.

• Det kan virke som vi et type knutepunkt for en del rusmisbrukere.

• Det sier jeg med bakgrunn i at vi har hatt flere episoder av

pasienter med rusutløste psykoser som er kommer på legevakt

som ikke er hjemmehørende i Porsanger

(47)

HØSTEN 2016

• Legetjenesten ble i stor grad drevet av tilfeldige vikarer

• Vi hadde en fastlege

• Mange av disse vikarene kunne ikke norsk

• De kunne lite psykiatri, og de kunne ikke lov om psykisk helsevern.

• De kjente heller ikke til rutiner for innleggelse av denne pasientgruppen

• Vi opplevde at pasienter med rus og/eller psykiatriutfordringer ikke fikk tilfredsstillende behandling.

• Innleggelser som vi av erfaring visste kunne vært gjort i samarbeid med pasient og pårørende ble gjennomført med bruk av tvang.

• Vi som jobber i tjenesten ble kontaktet av samarbeidspartene som stadig opplevde trusler på telefon fra denne pasientgruppen

• Pasientene følte at de ikke fikk hjelp, og ble avvist når de tok kontakt.

• Legene følte at de brukte mye tid og ressurser på pasienter med rus og psykiske lidelser.

• Pasienter som ikke var innskrevet i vår tjeneste fikk ikke oppfølging etter ulike kriser.

(48)

CASE 1

• Alvorlig psykisksyk pasient setter fyr på sin sofa på utsiden av huset sitt midt på natta. Pasienten forklarer dette med at sofaen er forgiftet til brannmenn, politi og lege som kommer til.

• Pasienten er tydelig psykotisk og blir lagt i håndjern av politi.

• Politiet ivaretar pasienten i 8 timer i påventet av ambulansefly. Det tar lang tid bla fordi flyet må ha med seg politi fra Alta.

• Pasienten kommer hjem med rutefly 4 dager senere, og blir re innlagt på samme måte som sist etter kort tid.

• I dag følger denne pasienten tett opp i vår tjenese.I helgene vet pasienten at det er noen kjente på PIP som kan kontaktes dersom det blir en akutt krise i livet. De som er i miljøet rundt pasienten vet også det.PIP kan gi støtte til pasienten, veiledning til de som er rundt pasienten og følge pasienten med rutefly til Åsgård når det er nødvendig.

• Jeg er blitt fortalt at en innleggelse med ambulansefly og politi koster rundt 100 tusen

(49)

CASE 2017

• Venner kontakter legevakt da en person har forsøkt å ta livet sitt med henging på en fest. Vedkommende fraktes til legevakt og får samtale med vakthavendelege og

psykiatrisksykepleier på PIP. Pasienten blir mer samlet,mer edru og det blir enighet om at det ikke er nødvendig med innleggelse. Pasienten følges opp av PIP og får tett

oppfølging av kommunal psykiatritjeneste i etterkant.

• Alternativet her kunne vært en tvangsinnleggelse ,eller at vakthavende lege måtte brukt helga på det som PIP gjorde.

Dette ville sannsynligvis ikke vært mulig med tanke på drift

at legevakten.

(50)

•

18 januar ble PIP, psykiatrisk legevakt i Porsanger etablert.

•

Vi fikk midler fra Fylkesmannen for å igangsette prosjektet som et ledd i å stabilisere og rekruttere på legesiden.

•

Prosjektet har vært en suksess så PK har valgt å drifte det videre

•

Hvordan drifter vi PIP

•

Psykiatrisk legevakt er et støttetilbud til etablert legevaktstjeneste og er bemannet fra torsdag klokken 15.00 til mandag morgen klokka 08.00 av psykiatrisksykepleier med hjemmevakt.

•

Vår spesialkompetanse er:

•

-lokal kunnskap, og vi kjenner mange av pasientene som kontakter legevakt med utfordringer innen rus eller psykiatri

•

-støttesamtaler ved kriser

•

-vurdering og behandlinga av akuttpsykiatri og rustilstander

•

-selvmords vurderinger

•

-innleggelsesvurderinger

•

-praktisk bistand ved innleggelser

•

Vi følger pasienter med rutefly

(51)

• Vi har utarbeidet en egen håndbok for PIP, egne og prosedyrer for mottak av psykisk syke i Porsanger

• Håndboka beskriver prosedyrer for psykiatrisksykepleier som er på vakt.

• Mottak av psykisk syke i Porsanger beskriver hvordan dette organiseres rent praktisk.

• Innhold i konsultasjonen med psykiatrisk sykepleier ved psykiatrisk legevakt:

• Konsultasjonen skal avklare det akutte behandlingsbehovet, og konsentrere seg om det aktuelle problemet, og hva som utløste dette.

• Møte med pasienten skal ta stilling til:

• -Hva slags tilstand foreligger?

• -Hva må gjøres akutt?

• -Hvilket nettverk finnes?

(52)

• Pasienter med rus og/eller psykiske lidelser har fått et bedre tilbud.

• Oppfølging umiddelbart etter kriser

• Trygghet for ansatte og pasienter på grunn av et godt samarbeid

• Mindre trusler da vi har PIP og pasientene vet at de kan få snakke med noen som kjenner dem

• Minimalt med svingdørspasienter

• Lite bruk av kriseteam

(53)

• «Skjær i sjøen»

• Ikke fått etablert dette fast slik at det er bakt inn i stillingen til de ansatte

• Mye dugnad ved sykdom

(54)

• PIP er et tilbud som sparer samfunnet for store summer med å kunne gi et godt tilbud i pasientene hjem

• Vi vet at vi får mindre, og mer riktig bruk av tvang når PIP er på plass

• Det er en stor avlastning for legevakt

(55)

• Vi har i dag

• 2,8 legestillinger besatt

• Vi har muntlig avtale med 1,6 legestillinger som sannsynligvis vil bli besatt i løpet av høsten

• Vi vil da kun være 0,6 vakant på fem stillinger

• Vi vil da kunne ha turnuslege når de er operative og i drift

• Vikarene våre kommer igjen og igjen, de sier de trives hos oss og PIP er en viktig årsak til det

• Vi har mye større stabilitet i vikarpoolen vår, og de sier PIP er en

viktig årsak til at de vil komme tilbake

(56)