I /
I •
I ,.;;
9'(
)
---
r
I I
l ),
I
I I
1
\ I
I ,..
'
C ?
r•; J
r . •
,,IC),
)
(
,:!
\
\
\~ .
1
)
Grønnsaker og grønnsakdyrkning
I
er litt utilfredsstillende betegnelser når talen er om å delke den mening som man oftest legger i dem.
Langtfra alle de "saker" vi dyrker under det navn er grønne av farve.Rødbetene er røde både i rot og ofte i blader.
Reddiker er røde.Likedan er de modne tomatfruktene røde (ellor gule),Mange røtter gu Le j ds t samme er tilfelle med frukter av melon,greaskar,sornm.e;:iagurksorter.Hvit eller nesten hvit farve er ogs~ almindelig,særlig hos so~ne røtter og blekte stengler eller blader,samt blomkål.Også andre farver sr å finne hos grønn- saker. Strandkål og knutekål er eksempelvis blå eller blålig.
Når sopp (champignon)henregnes undsr grønnsaker,så er jo dette helt missvisende •
Begrept:1t11grønn11som....,motsetning til moden kunde også t,,;n-
••
kes å ligge til grunn for valg av grønnsa1mavnet,men heller i.kkc
ut fra den betraktning vil der bli hel konsekvens. Riktignok
Gr
mange grønnsaker umodne dele av plantene og det er særlig i den grønne (:umodne)tilstand vi foretrekker både mange salater og spinater o.a.men der er ikke få eksempler på at "grønnsaker"er helt eller relativt modne plantedeler såsom modne tomater,molo-~er,løk,erter m.fl.
• Betegnelsen kjøkkenvekster - dansk:"køkkenurter11,svonsk:
• "Køksvaxbcr '' er heller ikke dekkende begreper. Gjennem kjøkkenet går jo også produktor fra jordbruk såsom potGter,korn (mel)
Tyskornos "Gemuse"er et begrep som ruminor alt det faget omfattor,samt også pototer.Gcmuse defineres slik: "Als Gomuse bc- zeichnet man vorschiedene und sohr vorschioden gostaltete,meist
• frischs Pflanzon und Pflanzente ile difl in r ohcm oder irgondwio zuboreitoton zustando(gekocht,ein macht,godør:et u.s.w. )gegc;:3;3en worden11,
Do ongelskc "Vc g e t ab Le at' og Vegotable:i'gerdening er S(,lV-
sagt rummelig-ja for rummelige begroper-men or blitt botegnGnde for omtrent det summa som tysk0rnos Gomuso og Gomusegartnorci
•
•
På~ latin lrnllo s kj økkc nvc kst Olus, kj ø kkc nvokstdyrkning Olorj cu I bur,
Olcracca
=
anvondclig som kjøkkGnvckst.Om vi på nons k s ku Lde kons nruor-o o t do kke n da ord kunde dot kanskje bli noe slikt som"urtaktigo hogcmatvokstar11hvilkct jo or for tungvint og ikko ongong holt dokkonde,idct hagovokstar after tur blir jordbruksvekster, som pototun i sin tid blov dot,og s om flf for tiden holdGr på å bli dot.
Å
utvida begrcpot til "Grønnsaker or rotvokster" hjolpcr litt mon ikke helt.Molen - tomat - o.a.fruktor or jo hverken grønno eller rotvokster.Litt frn ftrønnsokvcdrntenss , __ } o ø V fU'0rnJsnkd;_.i, 11J rkninr"0r~ historie. ,---- , . .)
Tiden før 2000 f.Kr.
Ilc Lt tilbake til 3000 år f.Kr. 11L.:nc:r man aha funnet spor e rt.e r c rt o r • .Ucn øa be r r l ks ke bo t and.ko r og pr:h:"'-'Ontolog professor F.Ungsr-EFr i at skrift om Do ahu r-py r'am l de n u tt a Lf a t noen f'u ndnc frø' i I'c rs t o n fre dotte oldtidsbyggvorik ma he vert graort,Pisrun arvensG,til hvilken plnntonrt jo ogsa noen ov virJ dyrkede hBve- orter hørc r .
I munrl.e g r avc r av no e yng r-e de t o nemlig fra tiden ornkrLnz 2400 - 2200 f.Kr. har men (iflg;.botnn:i.kcr:2n Lng Lo r' )funnet nkcr- bønne r j væt s ke b ønne r j pa s vens l. også ka l t boricIT5øn6ø-~ .. Dissof:rr:1 var riktignok noe mindre onn nutidcna dyrkede sortcr,mcn dst er ri.melig a t frøene kan ha tiltatt i stø'rrcLao under den s c ne rr.
kultur. Det er jo 4000 lr siden.
Det Dntas også nt egyntonc dyrket sgurker vGd dissa tider; frri noe s0ne;e tid kE:n· Bgul:'kdyr1-rning._;-=1.T1g.botani1rnrr311 do CBndolls- u&vises å he vært drevot i Indicn.
1flg.- pr-of'e s s o r Unger s ka L og s a løk høre ti.l de o Lds ':
kul bur'p l cn t c r , dor o» d-~i g am Le Ggypt.:.H''S
bTuv
dyrket e n dog s orn næringsmiddel.• •
• •
Tid8n mellcm 2000 o~ 1000 f.Kr.
~rtcr er funnJt også i torven ved pælebygningenc fro
bronsealderen og kan do antagelig skrive sig fr8 omkring 160 2000 f.Kr .
Det 3nmms gjcldGr nkerbønncr,som mnn hnr funnot noen 2~~
formor av i a cuwc Lt z t s l«, pælebygningcr. Den s chwo t t.z t ake botocUrnr He o r 1-rn.llcr d:; f'undne n ke r-bøn no r dvc r-ca ko r-b ønr.o r dn f'r øo n o kun
~6-9 mm , L. :.:_gs msn s dG nuværund.: ti kc rb ønricrr-ø :,.; r do t dobbe 1 to.
I 4.l';103Jbok (skrovet ca.1400 f.Kr. )omtolcs on frukt som gnnsks si rt må h8 vært agurker. L'l kc Lc do s a n t ; s den p Lun te som hos pro fe ten Es n ics omw~ ld s i he. ris kap. 1 v. b a være ngurk- plontsn.
Løk nJvncs ogs~ i 4.Mosebok 11.5.
I 2.3omuGlsbok l?.28. (skrevet co.llCO f.Kr.) omt o Lc s fr.smdolos c kc r bønnc r i aom s arnmo n med b.vsto,bygr1 O'' linser blov s c n d t ti 1 kong Dn v i d • '--' - , ,
Hcddikor hor iflg. Fv Unge r sntagelig vært dyrket amk:ring 1000 f.Kr. idet man finner insk,·2..psjonGr på Choopspyrn.midcn, (sc,.i
blev byggGt på dG tidGrJ der tyder på nt m~n dongrng endog br1lkto megot rGddikur i Egyptcn.
•
•
•
Det greske rikes tid.
E om; r 8 0 m 1 G V C d G Ca • 8 0 0 f • Kr . 0 m t 8 1 G r i I 11. i 8. d G n b b, d C r ød Løk oJfTS.r·uJnncr ,hvill-rnn ai ste og s a er funnet under de ut-- grsvn1ngar som Virchow og Schliemonn hnr drevet ved det goml Tro.ja.
Hos profeten Bzekibl som ontogclig lcvst omkring 600 f.~r.
omtales I'!-.'.1dløk i kap. 4. 9. _\·
Dsn greske filosof Pythngor~s dom lovot i tiden 585-5 f,Kr. forbød DV 6D e Ll ar- annen grunn a i ne d l s i.o Le
a
spise b ør _Jr -hetsr det. ----
Iflg. Dybdohl skal spinaten h8 vært dyrket hos de g8mle grekere mens dclts botvi.ls s av Sch1~bolcr. Imidlertid ha r- rna n s tør r-o sikkorhGt for dcr:no plentes dyr"t:r.irog i Persisn og Arnbi.Gn vod
tiden 500 f.Kr •
Ogsa kn r ae n ha r vært dyrket hos i;rckcrnc ved de t i de r , De gr:Jskc oldtidaforfottcr~J o.nta Lo r- ogscii. k1:1.l: knu L'i on Rnp~rnno.J og Kn1rnb0,likcsom do t frGffif~:{n· et kulens dyr'Tcning. den- /
_f:
__ -~_, .) G np: i.J G n d O 9' ·--•' h f
ei
deo C ty;, d :~ l ~Lr · ..• _; Ut b r1 0 d C l J ·.' •I motaJtning til bønner bl:v cnis ~nbsf2lt ev Pythagorns,
... , .• , Yl ,,., .I...- .;i":., ... ,,,, .. -, . 1 r·, t .. r " dt b ,, ,·, r, -. -~ r" '~ 1,-t t -• 7 ,., t n >"1 ,·1
.;;;O!ii J. O.:::i L,,., (J,L, L icl'-' lJ ,:n .J,,, cinV0n I ad.,_; l r, .... 00 I\..Ot:,. ..1l __ .;;; /(.•.,.·.le
G n rr l c A r ± s to t c L: J , d G n k 1 n s s ~- J 1-= :_: f j_ l o s o f , in t tJ r o s ;3 :~ r t c s i
OO'S·· for- p-re:J~:+Tsi.r,-::, ··0nT1'T og hr.n orrrt.n Le r bl,., nc"1..nilr,-n op· dc n a dyr~~nin~·.};,n (;;
;·~8L
4i~nG r~å 1-~unst:t._:::·-~r:~rmc -~;m·---~tøttc; f~r ~ol- vrr.nc n , JJuttc er ev de o Ld s t o a ng i.v _ .Lac r om pL:.ntcdrj_vning •\.1~:c:l. t l dcn 3?1 - 2e6 f.Y>.lGvccJ.:::; dun rus.:;sko filosof Thco,:i-
h rn s t, Jon b 1 • n • s kr .: v ~-.: n bok, '!.lift tur vj •.. :jQ,0.~J~Q_P..~2-,:~ i §,"¼QE .. ~g!' ··
TTisto:rir'. pJ_,!,nt,'"'rUtJ) .HGn omt o.Lc r fl·::J..,c n v våre g r-ønn sn kvo ks to r s:ilcdcs crt~r,nkcrbc1m1cr s orn endog i-'1.cdd:3 sin e go n guddom Kyrn ~:._:~~
som a l..r[.· •.•. \ 1-·F.i'~-:i,i',:::-1_... .. ..•... 1
T-cr-~n-':P
..._. ,. _ --~ ;• . ., _ r:r-;::; ..;j t;:-: , . .: b ønn .-, dv ,•:~- .,_; ~·: r • 1 L').V irr: r ~ .L J ··-<~jnl')~ J.-'ll....,., ·r V -'I -.. . r ;': n ~.J V O SG nt 1 L> . '.~,\Litt fro gr•ønnsekvokstenæ og gPørmsnkdyrkningGns historia.
Tiden før 2000 f.Kr.
He Lt tilbake til 3000 år f.Kr. mc ne r' man aha funnet spor after crtGr.Dcn øs+e r-r-i kake bo t and ko r og pa Læon t o Log profossor F.UngeF Eer i e t skrift om Duahur'pyr oru de n u tt.a Lt at noon f'u ndnø frø i Fc rs t.c n fra dotte oldtidsbyggvoi1k rna he ver t graort,Pisum arvens0,til hvilken planteart jo ogs~ noen ov vårG dyrkede heve- erter hørsr .
I mumiegraver av noe yngre dato nemlig fra tiden omkrLng
2400 - 2200 f.Kr. har man (iflg.botnnikorcn Engler)funnct aker- b ørme r j væl ake b ønne r j på svensk også kalt bonabøn.oi-~. _ Disso-r?ø var riktignok noe mindre onn nu t.Ldcris dyrkede sorter .rno n dst er ri.melig at frøene kan ha tiltatt i s t ør'r o Lae uride r den sonare kul tur. Det er jo 4000 t.r siden.
Det sntas også nt agyptonc dyrket egurker ved disso tider j frF\ noe SG nere tid ke n sgurkdyrkning :-tITg, bc t an Lke r o n de C0ndoll0- påvises å h8 vært drevet i Indicn.
---- Iflg. pr-o f'e s s or- Unger skal også, løk hør o til de c Ldo t kul bu rp Lan t e r , dor av do gamle e gy pt ar e bTev dyr kot e n dog s om
næringsmiddel.
• •
• •
Tidsn mellcm 2000 og 1000 f.Kr.
Ertor er funnJt også i torven ved pælebygningenc fro bronsealderen og kan da ontagGlig skrive sig fro omkring 1608 - 2000 f.Kr .
Det sammo gjaldor akerbønncr,som man hnr funnet noen sm&
former av i schweitziske pælebygninger. Den schwoitziske bototJikor Heer ka Ll.e r d·:: f'undne n ke rb ønne r dv c r'va ke r-b øn no r da f'r øo no kun
'v'°8r6-9 mm. L. G mens de nuværende ekorbønncfr;ø er dot dobbelte.
I 4.Moscbok (skrovet ca.1400 f.Kr. Jomtnlcs en frukt som ganske sikkert må h8 vært agurker. Likeledes entes den plante som hos pr-o f'o t.s n Esnins om°t81'3s i h a ns kap.l v.b å være a gur-k-
plontsn.
Løk nevnes også i 4.Mosebok 11.5.
12.damuolsbok l?.28. (akr evc t co.1100 f.Kr.) omt.o Lo s f'r arndo Le s o.korbønncr,som sammsn med hveto,bygg o; linser blev sondt til kong Dnvict.
Reddiker~ iflg. F.Unger antagelig vært dyrket omkring 1000 f.Kr. idet rna n finner Lns krLps j one r på Choopspyramidcn, (aorn
blev bygget på dG tider) der tyder på 8t mPn deng~ng endog brukto megGt rGddikor i Egypton.
DGt greske rikes tidt
.••..•. .. ,. .•..•..
•
/
•
Homer som l0vcdo ca.800 f.Kr.omtoler i Illiaden både rødløk og-~rbo·nnsr ,hvilken siste og s a er funnet under do ut- grovningor som Virchow og Schliemonn hor drevet vad det gomle Tro.ja.
Hos profeten Ezekiøl som ontogclig levot omkring 600 f.Er.
omtales rødløk i knp.:r.9. -
bsn gresko filosof Pythngorr.s som levet i tiden .585-fi -'~.i \
f.Kr. forbød av en ellor annen grunn sine diaiple å spise bør ~r •
heter det. --·-
Iflg. pybdohl skol spinn toe ha vært dyrket hos da g aml c grekere mens dotts botvilcs av Schubolcr. Imidlertid hor rna n s t ør-r-o s i kko rho t for do nno p Lnn t e s dyrknuig i.Persien og Aro.b:i.Gn vad
tiden 500 f.Kr.
Ogsa karsen har vært dyrket hos grekerne ved de tider.
De grJska oldtidsforfattcrs omtaler også kål: knulion Rnplrnnoa og Krnrn_bc,likcsom dc t frorngfal' nt ka Lena dynning deri-
·(1' t,.CI n nr_l t·· r~ V ndo , O' --, 1, --- ... l fl Q"I" (1G"' 6n u t.--.-y J d- r· ,J 1; ·'-Q O' ut.br ··: U Q:, r, v ... ,:::,, .. • l -, ,-·~
~ ~ ILmotaatning til bønner bl~v onis Gnbcf0lt av Pythagorns, som r-o s t c de nrio p Lrin+c , anvendt bade
r:ra
og kokt tilstend.GomlG Artstotolaa,den klassiske filosof,intcrasscrtc sip
OrJS"· 0 Co fo'Vl l.. pr,--.1-.---1-T__ . V , ~- V l_"ir~- ;:j n. i.:i ornne 0 i i \.J r og J.' • 11 ·1r--r1 <. i omt o Le (\ _ _j r bl e n Cl e ,- c\, t') -~,-rl 1J. !>{\-, ·"rl og dc ns _ \j i:)
dv r kn i.n; .ron er også inne på kunstig vo rrnc somstøttci for sol- vnrmcn. Dotta er av de oldsts nngivJlscr om plsntcdrivning.
Ved tidon 371 - 286 f.y~.lcvcda dun grcsko filosof Theo~- 0rBst, som bl.n. s krev ~-::n bok, '!Jjntur\lid..Q.U§.krd:2.c-11.~. Ti"f'.r-:::-:C- \?,.LSvorin p..Lr:nL-nrun1J.twn ornt • , i.. . • T- t a or . 1 - - f .Lcrc - av vare grønnsa O
p~~.t2.t.19"f'
1 - {VG k _s er t ~srilcdcs crtor:,nkcrbø·nnur som cndoF-t h rd d s sin e g e n guddom ICyrncL:s som .a ka l-h8_V_:~ert-c1--n·r ørs t s b ønn e dy:r.· kor. Bønner -' V [i r C n VG sent li_~-;-
--2 -
bestanddel av rettene ved datidens g neake fester. Agurken nevnes også av Theophrast under navnet Sikyos. Den·samme for- fatter anfører også
at
rødløk og hvitløker
to forskJellige arter. Likeledes omtaler han skalol3Iøk--;som nltså egsa er en gammel kulturplante .Reddiken har vært en skattet vekst i datidens Grekenland, '11heophrast kalaer den rhaphanis og nevner flere reddiksortera.
1 Appolon-templet i Delphi blev den "sat frem på guldfader".
Salat omtales av Theophrast i tre forskjellige varieteter.
Biadoeten (Mangold) som i flg. rrheodor von He ldre ich j_
"Die Nutzpf'lai:lzen Greechlandes" den dag idag er en almindel~:~
brukt grønnsakvekst i Grekenland,hevnes allerede av Theophrivst.
Romerrikets forfattere.
• •
• •
•
•
•
på landbrukets område omtaler mange av våre kjøkkenvekster.Linn romerske embedsmann Plinius skriver om akerbønnen der bruktes.
som mat ved begravelsesfester i Romerrike og at man dcssuton dyrket den som grøngjødslingsplante d.v.s. pløiGt den ned i blomst~ingstiden.
Agurkerdyrkedestil bruk for bl.a. keiser Tiberius,som spistG den 6aglig hGtcr det. Plantene dyrkedGs i kar,som kunde kjøres ut i godvoir om vinteren,men som ellers stod inne.
Kar0n0 var dekket av 0Marienglas11•
Om reddiker uttaler Plinius sig,hvilkat tyder på dyr]:.- ning i hans t1.d.Likelod0s nevner han kål som alt da skol ha forekommet i hele 6 sorter. --
Kålrabi omtales av flere romerske forfattare.
Fremdeles nevner Plinius anis, salat,skalotløk og asp8rgos (Denne siste er også nevnt av Ca~oa.eTdre -"234 ---rt±9 f.kr,;7 - en romersk statsmann efter hvem et skrift om landvesen er
b G Var G t ) . --~ ,.,~.... ' ,-~ ,,.,.,_,,,, Grcsakar, gulrot~ ,persillerot og selleri or likeledes nevnt t-TI1m.us.1 s skrifter. ·
Om anis sier Plinius at den i frisk og tørret tilstand or god til å krydre ret"tei1med.Likeledes at d0n"gir pusten en bGhagclig lukt og ansiktet et friskora utsaondG''. Om salat sier han :Når don er ung kan den spisus rå;når don er gått i blomst,kokos den mod olivenoljo,oddik og andre tilsetninger.
Om asparges sier Plinius, at don er ot lett fordøiolig fødo!,5d- dol,6m gulrot, at dG besto slag av donnc art kom fra Kandia.
Persillerot omtolos av de romerske I'cr-f'at t o r c kun som Læge pt.ari-
to~
dcllcrion derimot dy r ke ds s også for kj økke no t s behov i Plinius~1 s tia, og han angir flo ro slags kul turanvisningor.bon romorskG dikter Virgil,som levet et halvt århundre før Plinius og som har skrevet 61..a. o t dikt om Landvo se no t ,
"Georgica" ,,omtaler også både agurken og dill, don siste som en
volluktendc plante. · --
Den latinske forfattur Lucius Iun'ius Modcratus Columclla 1 G v o t på Kr ist i t id og skre v 6 o G • kr . G n bok om 1 and bruk, 11 DG r c ru s t t c e '", Dor omtales asurkon,reddik,anis, salat,.(ondog~·i'or - skj§if!•ge ve r t c t e t s r ) 'kalrot"nepe, gr6SSKar, portulakk. Om
portulakk sier Columolla
at
der.i7:"nnsamlos ved aentid,
da -dru.Gno høstes, renses godt og ligger på ot skyggefullt sted i 3 dager, hvoreftor don logges ned i krukkor med salt og eddik og anvendes om vintoren. Han omtaler også pastinakk og karva, den første som matnyttig, dJn SicltG som krydder.DJn romorsko botaniker Dioscoridcs var tillike læge 1 r omcr-hær e n og .akne v ca. år 50 Gt vork om "ma t.o r-Lc n ", HGr omtales agurken som o~ sund, kjølende spiso ,rødløken som anvcndolig
til
medisin, ~tvondig brukt - Gndog pa flare måtor~Roddiken var volsmnkcndcmon
lita fordøiolig sier Dt s c o r-Ldc s , Han nevner også karso, anis,(~vorfra den beste kom fra Krota) asparges, dill,.lrairot, poFtu 'akk, karva, pastinakk, gulrot og. persille. · · P u ar cvcrr-romorrikots glanstia (46 - 120 o,_kr•) mon var JO on gresk historiker og filosof. Han omtaler også sollori og sier, et d e n bruktos til å smykke gravstadrno mod - je endog til å binde kransor av for krigerne.
Cikorion boskrivcs av dJn romorsko forfatter varro som nnvsndolig til.føde for gjess. Derav kommor novnet gasourt.
Pallndiµs Le v o t i det 5. århundre G .,Kr. og skrev om land- bruk i sin bok ( do ro rust i ca"). Han nc vne r rød.løk ( c o pc ) og gir dotF1ljorto rcglor for dyrkning av don. Om esunrgos he b ar det dengang som 1 våro dagor, at man må venta 1
3
lirrør
den kan høa te s.- 3 - '
• •·
• •
•
••
•
Por ~ få me l.one r vc Lsmake n.Ie s ku Lde f'r øo t før såning logges i mjø4 og mc'"Tl{j"'-vo.llukten hos me Lonc n v l l de f'r-emme s ved et. f'røet før !$åning0n lh 011 tid sammen mad rosonblader.
o.m.
p~.
o.!! s ng t r Palladius, at den kan tillages som et . slags "sauer :J1aut".Ello~s f~emgår dot av littoraturan f~a don tid ot f.oks~
$pinet hvr vært dyrket av romorno (som tidligerio av grokorno).
- Dot 3:l'0morsko landbruk og.hngobruk stod r'or-oouae ndo hø l t og hor i fl~~~ rotningcr hatt betydning for utviklingen av rn1- tidons. Do r-cme ;.1s ko forfo. t te r o gav utførlige r cg Le r for br-uk. n av jorden, for gjødsling, grøftning, boarbcidning, såning og
høstning. Solvfølgolig vn;r do flosto av metodene tungvin~o og upraktiske efter m.odorno opfntning, mon om mange kon ogsa sL,s
det motsatte.
Brakk-og hyppning kjentes og bruktca også av romerne.
Lf.kc dan hj~:-lpogjødsol,hvorimot man betraktet d.in flytende dal av no.turgjødselon som_on ulempa som ma n må t co se å kv i.t to sig mGd. I det syn or ikke nutidon cn:l.g.
Drillen var benyttet av du gsmlo romcrnG. Dat var den- gang som nu især på s i d Lend't jord don fikk n nvc nde Lae ,
lviiddolnldcrons grønn8akdyrkning.
I den en. 1000 å11 lange periode søm kalles middelalderen var det forholdsvis. få som interesserte sig for dyrkning av he r'hc n nør e ndc vo ks t er , Dor or riktignok et par Lyapunktio r , mon iallfnll or dor lita overlevert nv skriftlige borotningor.
I mtdtc n av det 10, årh .• blcv av on Ks.ssionos Bad S08 of t ,r befaling av ksisor Constantin d&n 5, ut~itt at samlervork und~r navnet r1Gcopontica11 Ilcns t kt en med verket vc r å f'r i.e ke op igjen i dat som fZNdcorino og romerne haddo skrovot om og Lcve t cftor.
i
dot.t.o ski~ift omt a Lo e rød:tøk0g
ang i s dy1'11n:tin,gsriog1cr· fbr donnc ,·· '· Et tvv l)spunktsne pa p Larrbu dyr-kn i ngc na område _i ·mtddcl- a Ldc r-e ns ntø'rikc .o r kone Karl dorr storG (742 - 014; av F1rnnkrikc.
Han gnv 'ut foi-isk,jGlli.gu vorkor .- deriblnndt ''Breviariet". og no on ~;---.;nrbcid~Jr som kai t e s 1~~;Lur1,,1.:rct:Js~'., og dor fins .1·
diasa-~evnte ·en stor del ai de tidligere br~kts og i bUti~en
g.yrkede grønnsr.k,;aks·te-r. · ·
. . ... G:res.:iknr omtales i ·capitulariE;,rne. Gulrot kn Ll e s car rv tn , per.si.Jle petroselinum, seller.i o.pium.Rødbeten nevno s cg så ,
Estrrigon ·kolles. dragonten. Karl den store drev efter da t t der. .i
for·hQ°ld fullstendig mønste:rdri.ft pa sine p;od:nJ:r. Alle d0 ny t: - veks t.e r ·dHtiden kjente hvor-Lb Landf mange medisinske ve kst e r .~··iJLt
fr~·kttrmr _og 'selvfølgelig jordbruksvekster blev påbudt å dyr :;; • Noen synderlig betydnirig for efterfølgende utvikling
av .p lan t okuLtu r-s n ha r' ·Knr1 den stores be s t reeco Lae r dog ikke :-:utt.
Det betegnet ba r's en opblussen, som snart døde hen igjen.
Det megot eldre :romerske Landbr uk her h at t be tydelig større Lrinf'Ly de Las pa vår tids landbruksutvikling.
Av andre middelclderforfattere som omtaler gtørinsnk- ve ks t c r kon n.rvne s ds n berømte .. abe då s se Hilde gard som døde 1179 på et kloster ved Bingen .ve d Rhinen. I han.nos skrj_ft Physica
omt a Le s s:.ilodc3 pepperrot og sovoykl~,L
. F11~n .1030 '.fortelles i en beretning om slaget på 3t:i.k- lestad bl.c,ot løk (snnayniigv~s gressløk ell,l. Jvar benyttet
til å d:i.c.gnostisere sår. . _ ·, · -·
Nordens mest berømte .me-stcrr i.~J;ægekunstcn.~L mf.ddeLa Ldo r-sn vrr de n da ns ke .Læge He.nr'Lk Horpe-~trcng - død l~A!J:, - Han s kr e v · fle_re urtebf!ker (som dog fOr, det meste vt: r oversettelser) og
omtaler der. r-ød.Løk , (under. navnet cr.py L) ka r ae, ( ke r sæ ) anis, 9µlnt (Jnct~cæ)d~ll, (dyllæ) 6ortulqlck, (portulnca J pua tIrie kk , (pa~·tirtac~
som var sæ:rdel,es Skikket a "fief:rEidO forskjellige ·sykdommer).:, ...
pe.r-s t l Le ( pe t.r o siLj num, og så ~kikket som lægemiddel). P,o:,_:Jpe_r1"ot qnbefples av Har-pe s t r-e ng s-qrn n1;idd0l mof gift,mr.m ks n endog to. e'n huggorm.
i
bendene hvis n.an på, forl~ånd har inngni.d dem med pe.pr.e r-,rotfrø. · . _ . . .. .
, __ ,. · . I Maf:;nus LagabØtGrS nyere norske l~nclslov
nv §..1~.J..11.tJJ-,. •..
s ••~Ji~,?.L
omtia Le e griønnsakvGkstqr, deribla11dt tionae tj_l pr e s t ene sy b« no r (utvilsomt n korbønnolt'.'i) .. . ·
· ... · Li.grie nde påbud gJc,~cfo.nde sarnmc' planta finner _man ro·r SvB~fgc· fro 1295. ·
I 0Dlp.Iomntorium Nor.-wGgic~u" nevnes også 'nkcrb.ønncr f1>~
tidGri otakr.l,1P0, de: d o r- QV rdonno p Le rrt o aerid t.c s frø tfl s ån Lr ·'
pl 3øndmør.
- ,1 -
Våru grønnsnkvoksters historie
• •
. -~
\
• •
•
l
•
•
i
nyere
tid.Det or vanskelig å forfølge du o nke Lt.e g r ønnaakvc ka+o i-e historia i do enkelte Lande , Dels Gr kildono upålitelige. De Ls fortallos der boro,at i don og dGn tid var don og dan vekst undor dyr-krring der og dor. Mon når d an kom dit vet man dibrm0d
Lg runncn lit J om, _ -
De i dut forGglcndG nevnte vckstGr hnr jo fortsatt å
brede sig fra de eontra,hvor do frn førstev opstod og dyr kc doa , For kåL ns ve dkonmundo som i den o ldrc litt dra tur var lite difforcn-cicrot, b c gynno r d e r- nllcrodo i de t 1::5.århundro å
skille sig spcsialbctcgnGlsor. Savoykål vor omtalt av abodisso Hildogard allerede omkring 1200-=ccTict-:- Rosenkålen skal væro J'FGmkommJt l Bo Lg i e n , hvor dcn ne vne s i 12~1. Den ka Ll.c s jo også nutildags Br'y s ac Lka l., Dog er dc t først omkring år 1600 a t don er korrunet til Wurtomberg e Lt s a hole 4 århundror s cne r c •
Blomkålens oprLnnc Lae er ukjunt og dens eldste tidshistoria likeså, Mon vet at don kom til Italicn ved 1580 trllet og i
løpet av et århundre oller to bliv don spredt til det øvrige Europo.
Hodekål nsvnss ikke før meget nær op under vår egon t:J, men der or dog mo g e t som tydor på a t don form av kål or rncg.. '-~
gr nmc 1, sa 1 v om ds t Lkko kan bev I se s.
Do eldsto sikre date om-grønnkålen or også fra sanost t id • Før s t i ds t l 7 • år hundre s c o s do n - s a 1 ode s n G v n t i Tys kl r· , og Ruslond.
Dernest omt o Lo s noon ve lcs t or s orn først o r t e r middolaLJ ;.('- tiden (after 1500) finnes nevnt i litternturon, om onn florc··Eiv aornaorfor godt kan ha vært dyrket før.
01t1kr-.tnL':'. 1500 kom a r t l ekokken til Itr.lln og or senere spredt vide ru derfra. -
Fre t idc n me
r
Lcm 1500 og 1600 ser runn nevnt at r-nbRrb,~r dyrkes l England for første go.ng i 1570arcno og omtiUen=E sam::tidig a e c s do n dyrket i andr e cur-opo t s ko lcndo,J1·,-,r,~:.:.'.n,::;,·"'.:,.,-1-
~r+---1 fo~:· -,~ g-,,..:.g -~ ,-~tidl· ,·_ 01·,0 r_ l:··:j:-;__:1d:c.- .(l.·c·· ·,::i; )
T slutton av 16.århundre blev jo ogsA potetsn innført til Eur-cpa fra Amerika, hvor den sonsynligvis7ITI01-qrdc da var en gumme 1 kul turplontc. Spcmien er nok ellers det La nd i vår verdensdel hvortil poteten kom først, dernest konskje Irland, men ellers er
de
historiske da ta ang , potetens Lnnvr ndring temmelig dunkle. Me r-kve r d Lg nok tok det hele to århundrer efter at den var innført før den fikk slmindellg onvendelse.I Frankrike er det sål0des særlig efter 1?69 at potet- dyrkningen er tntt op for alvor.Til Donmnrk kom poteten i 1719, men først ved 1760 tallet blev bruken almindelig. omtrent
somtidig kom den til Norg e og spredtes her som bekjent vesentlig ved prestenes arbeide.
Ved mldten ev det 16.arhundrG omtales skorsonerroten for første r,) ng n v botoni ke r en Monrodo s. På dis se tide 1-i skol den og s a ha vært dyrket i Itnlien, dog kanskj_u he 1st som lægemidd _ _!_.
I et frnnsk skrift fro 1616 omtales den som kjøkksnvekst. Ti Norge vs. r skorsonerrot innført i slut ten n v det 17. å rhu ndr-e , Også jordskok--Helienthua- nevnes først "\lfJ d disse t t de z: idet ( ,,n skol v.er e innført til :i1urop0 ved midten t:v 16.arhundre frn
Amerikn. Omkring midten av 17.århundro er dennG plvnt6 dyrke~
i vårt land.
Den norske gertner Christiun Gartner bodde ved Trond- , heim. Hnn utgov i 16~ .. g __ .Q.§.!l.,,,fg'pJ~j~}~i JJQ,r,§Fq, hegobok: "Horticul-
~1-!,rD,~!. 1 den ~ne··v-ne's'"''"ndskillige grønnso.1~veksti3r,bådo av d.O rrn, r.n omtalte 8rtor og dessuten ondre,som altså hDr vært dyrket veJ
'I'r'ondhc å m i e Iu t tie n av de t 16.århundre.Saledos omt e Le s bl.a.
Borago,tomat, ostragon, bønner, sn Iv I e , rødbc t.c r , gulrot, pBd-
tinakk,--persillc, scITTsr1, purre, ·1ø'.k, por"t'u!E:11-rk, pGpperro-=r-- '6 c te r , k3: 1 , G r to r , sri L~t-:- -- -
-:Art sa nevnes ogsa tomat som dyr kc t i Norge i 1692. Til Eur'opr kom t.oma t.nn cc . 100 ar før do t ars tell. I Ame ri kr: er kulturen av danne p La n t o ttntc:golig meget g nmrno Lj mc n vi vet så svært lits om de ns historie i Amc r i kn . Nu er som bekjent tomaten dyrket så å si avar hclo jordkloden. -
Av
ondrs grønnsaker som for første gong omt81Gs ved1600 - 1700 tollot kan no vne a de n runo r Lkans kc p l an t o Hav eb ønnc n , hvis
hist?E:°h9
~ogs~, or,m9,JrE3t1dl:.::·)z9lR. Den omt eLo s av Chr-:cfar~7r.•.• 5 ••
i hens hn g sb ok (hvor don rikti.;nok krLl.c s phn c c o Iu s og kan derfor også værs pralbønner)
At den olm. hc ve b ønns blev dyr-ko t i Norge i begynnelsen ev 18.årh. 8r dorimot s i kke r t nok.
Pr~lbønnsn omtolJs av dun svenske naturforsker Linnd som L:v'.Jt 1708 - 1778 og som maner a t denne p Lnnt.c er inn.ført til Euro)n fro Sydnmorikn i 1633.
Ny-Zcclondsk spinat kom til ~uropn 11772 og er vistnc':
don en·.JSto grønnsekplnntG som Aua t ra Li.u hittil ho r akaf'f'e t ,
• •
\ .
• •
•
•
Litt om grønnsnkdyrkningans historia i lforgo •
I den oldre Gddo (de n bc k jc rrt e somling d i kt ; fre vikina:..;- tiden og langor
tilbcko)
nevnes løk, som monuaknl knste .i ø116t for nt d.rt t o som det he t.o r ikke sknl bli til noe mo nv Løk nevn.is også i He r-var-a r sago og i Ragnar Lodbroka SL'(~tJ."Goirlnuk", som vokserop nv gresset, huter dot i Gud- runnr Kvid.n (som ogsa fins
i
donoldra
6dacJ.Dronning Rngnhild drømtG i sin "urtchnvc" fortoller
Halvdcn clvnrtos saga; i donna brukas og e a uttrykket 11grosgn1•cbr'!
som men dog
ikko
utJn vidoro kon gå ut fr8 inn0holdt kjøkkcn- vo ks t c r 11Ii'Hcimskringln" (av Snorro) ho t c r det u t OlEif Tr1ygvason kjøpte on nngclicnstilk og forærte dronning Thyra. Kvann(angf- lica) solp..·tes altså i den tid så å si på gaten og vaFvtsstnc~.- en eftertraktet nydelse for de gamle nordmenn. ;o,q,.~,r..-,,1-"\-
I Olaf den helliges sagr. omtales. som før nevnt Løk , som Kb'C,.(r~
under
slo.e:erpa
iStiklestad bruktes til å unde r s øko sarriied. a",::4J;I,i~Dicise soredte trekk forteller oss lite om hvorvidt disse planter her vs~t dyrket hos våre gamle forfedre; som de neppe var.Det vi ellers vet om de gamle nordmennJ levevis, tydsr ikke pfi at de dyrket synderlig av hagevekster.
m.mlig er det dog ikke at kvann og løk også har vært gjen- stand forenslags dyrkning eller iallfe.11 beskyttelse, idet
der tales om kvanngard og laukgard. i de gamle lover.Disse planter var altså innhegnet; de bruktes nok både som nydelses- midler og medisin, kanskje også litt i maten,
Hvilken løk det har gjelder er vanskelig å ha noen bestemt mening om; Schubeler antar, at det enten v ar gresslø' elle l., hvitløk, muli.gens dog og
sa
pipe løk eller rødløk.Dette er igrunnen alt vi vet om grønnsakdyrkningen fø:;::
kristendommens Lnnf'ør-e Lae , Det er som vi s kj ønne r-j Lkke meget.
Men det er da heller ikke sansynlig at nor-drnennene j på ds t ku.;»
turtrin de ennu stod, hadde sans for hagebruk,som hos alle folke- slag er kommet først med bestigning av høiere trin på kultur- stigen. ~n annen sak er at flere viltvoksende planter blev
nyttet som f.eks.
ise
Ho .•• ~~~~.u-~22:e111ss.k;rift .19~2-- s. 8~)..Bla der, stengrer •. Karve ( Carum Garv 1. ~~ ?!~
Gople (Ccmpanu!a latifolia) ,Turt (j:Julg0c;iE:m alpinumJ,Vill grosa- l 0 k J.lil2J,1l.r!l~,~~,_,~~~,.~;?J?J~.g.,~~µ-C:! ,~.~-I!.s,,,ABL~9..P •. XJ?~tJ~.§J).~J~lS~llJJ!,J , dk ,j ør- bu k sg re s s .._ ·( C
~~,~.!_~_2!:t~t.
of~ i2Ir1q!J..å ) ,
Syr~ ort~ r (}1~.1!19 ~ ·=a"~"§,l.2!t? ., .Rumex da~qJ!:t.1gp o s a , }, F.Jellsyre (Ox:yrio. digyna J,fiieria nøk.l.ebarid , ~ (PrirriuTii'- veris) ,Kvann (Archangelica of:rici.nJ1).is), 31øke (J~ngolipa s i Lv e a t r Ls ) ,3kogsiv (Seirpus" sirvB'"tTctuS···r;·strut'svinge (st·rfftnT01:, ...
t.e r i.s (onoc te a ) (filicastrum O fl.) --,.,.~ .... ,/4~ •• ~," ''· ••••
· .. - .. ·-·---··- Røt ter og r o t s t o kkar . J\ ~re rsne lle (Eau t se +um ) , .Sisselrot, Rosenrot (Sedum roseum), Mure (Potentilla anserinaJ,Knoll- erteknapp (Lathyrus montanus ), Gjetere.ms (Epil.angustif. ), Kvann ( ar chn ng off. ) Karve, Jordnøtt ( Conop. de nud , ) ,Engsmelle
(3ilene venosaJ,Harerug (Polyg.vivip. J,Akersvinerot (dtaclys palustr. ),BukkGblad (Msnyenthes trifoliataJ,Vadderot (Phyteuma spicatum), Kveke (Triticum rapens).
Nøtter og frø. Mannagress (glyceria fluitans), ~trandr1}:,~;
(Elymusaranariaj-;-vikkearter.
.A. lger og lav. Rødalgen Rho dymcn t a palmata ( Soe ) , Ls Lanr a·-:
lav (Cc~raria islandica).
Bark. Alm.
•
- 6 -
• •
• •
•
•
•
Det v a r kr å.s tc ndonmen , d2t va r kl.o s t.r e ne s orn ku Lt.ur e n ( og dermed ha v\3 kul turen; benyttet .J ~:ii"n-··a ta.'~T} one r1 und, r sin v andr Ln.: fra Hom til Ishr.1vet., · •
Om denne vandr i ng vet vi riktlgnok oc;så li_te .Kildene e1"
.;;.s.p~a.;.r_s_o_11_11m •.•. 0 ... · _o_~-~d_.e ,-_u,_,t'!""~i-.~-J.F-o1o• .LVien sansyn Lf.g v t s kan v I tU.legge klo- strene og munkene den største del av æren r or denne vandring.
Langes-ter i sin bok: De norske klostres historie "Med en sJelcten utholdenhet hjembragte munkene .fra u b Landet f'rukttr?21'1, røtter ,u-rter og blomster ±'or 9 ii forsøke dein i norsk .joraouncl.rt, Ao5ec Wf"IFle lm ved EskTldsø kloster var som &;t fieter lite likt, fordi hr\n alone11undte munkene blade og urter til føde"
(12.årh. ). Wilhelm var fra Frankrik og skrev til en medbroder
i sit fe dreTand : 11Vi overla t6 r ti 1 din klc~s~ap · å skaffe oss
fr1ø av g r ønns ake r k ...
Om vaastena kloster i Sverige (det ver g runne t 1346) hr:;tsr
11
det hos Hammerich,at "f'r'emme de vekster er arv fra klosterhaven
I
og ennu gror St:°britas-Tøk i Bondens urtegård". ·- Fra klostrene sprodte dyrkningen av grønnsakvekster si~
først og fremst VGd eksemplets makt til herregårder, derfra tLL
den jevne befolkning. Klostrenes andel i grønnsekdyrkningens spredning kan dog kun bedømmes s.kjønsmessig. Vi h.ar' ingen cp-
tegne Ls e r som beviser me ~et - . f ru den tid,
Iv1en de r er dog også i vårt land kildeopskrifter Bom gL.1 op l ys m.ng e r om grønnsakdyrkningen i Norge i den senere mt d de .. - alder, Disse kildeskrifter er våre gamle lover.
J ~ !}_.P,J.Slf:
6. ,-~):g~t~ t 1~
s J.~'L~:lJ~,
i J?.~~t~1PA~~~~~~j;~~-,;.-.'~~t·~1:¼~~~,,~6~nll~~l~!i~,~r"rxaq~ct·~~t~~~kg
sl' c1e'lier kvanngarcI"·sa
s1iå"f'':ti'ån""''t·a
skaae- for h j erng jæl.d om Flanra·r-··
prygl og-mon tar fra hom det han har".
I den 1:;ldre Gulatingsloven hv t a be at.smne Lse r tillegges Haakon Adolstonsfostro nevnei kvanngerd,mcn i Magnus Lagobøters lov ca. l~?,?::) bxr den samme bolk i lov0n til le r2'c-G t Laukga r d ,
I den sistnevnte lov er der satt strar'.,for tyveri av neper, bønner, Løk , og kv ann , Dette viser at ho r hor vært utvikling.
---veaaen s.'R. Sættnrgerd av 12?? blev kong Magnus Lagebøter og erkebisp Jon Rauae eiITgom tiende av neper og
erter.
I et brev f'ra7"30? omt a Le s en kålh71gE1T Bergan.
G1-1asgard0r omt a Le s ofte ved dlf.ise-:rrcTer ba ds i Bergen og Trondheim~ Ja også grasJnrds ~ (en som passer hogen).Afan hadde altså gertnera i Norge ved disse tider; de fantes da S!~-
lig hos høvdingene.
Jiemar b e akr-Lve Lao (forfattet 1553 på Hame r gård) gir o ;,..;
historisk tradisjon langt.cp i middelalderen. Av dette kildb - skrift framgår at borgerne i det gamla Hamar hadde kj økke nha ·,:ir, hvoridyrkedeskål og andre grønnsak0r.
ID1mledyrkningsn omtales første gang hos oss i en foror ning av 1541.
7Fra det 16.årh.fins en hel del opt0gnel~er om de nevnt;
kå Lhag e r i Be r g s n. Hvilke "kål" er vans ke Lt.g c r-e & si, det hr i kanskje bo.re vært nepe og grønnkål,muliguns deg også ho de ka L,
I 1516 innkalte uår daværende kongo,K.ristien den 3.
hollandske bønder til Dnnmark. Disse· bosatte. sig på Ameg e r ,
Sprogø o. fl. st. Dette fikk stor be tiy dn Lng for gr-ønns akdy r-knfnrrc n i nordsn - også Norge,skjønt virkningen her selvfølgelig mer·~ dss adskillig s e ne r'o enn i Danmar k - trods "foreningentt.
Hanrik Harpestrenga urtebok or aom før nevnt fra 1547.0ct som der opr'o gne s a være· dyrket ved de· tider i Danrnar-k kon vu I f'o r gr-ønnsakvs ks t.e ne s ve dkornme ndc også gjelde Nor g c j erida dø solv- følgolig kom hernord noe sonore.
Dor novnos løk, anis, kjørvel, kll,(floru slog:hode-,rød-, og blåk,ll),knrv0,-sulnt"';-pastinakk, pur'rc, solleri, isop, dill, melde, syro,
korso,
portulakk, pepporr~ -- -Dc'TTcstcav disse vGkster nevnes Ogsa av Hcmrik Smid;: .•
en sakalt veier i Molmø,som gav ut on urtGbok vod do~sæmme -€{dor, o n bok som er fullstc ndigo re og mor ori~inal e nn Harpe s tr-cng s , og
0som gir en fortegnalse over vekstGr sQm dengeng dyrkodes
i
Skane.Henrik Smid nevner i sin bok også:spinat,asparges, ortrr, bønner (sonsynligvis hastebønn0r,vicia fa6D),linser, beto_r _
(rødbete, blodbote;, nuper,~ddi~, gresskar, mulon •
•
- 7 -
• •
(
. •• :
•
•
•
Disso vc ke t o r kom også e t' t c rhåndsn til Norge og kanskj c vnr de fleste innvDndrot ved middclrldarsns utgang.
D:3n arrt i.po t t , f'or' ikko med sogne pr c s t Olnfssn å si avsky, som folle flsst hos oss hor hav t os for on stor,rerhar donang i dag mot bruk av grønnsaker ver nok ikke mindre utp~ogst i rn l.dde lt\ lderen.
Om der nllikevel fantes endel grønnsakdyrknlng i eldrie tid vor det ves~ntlig ved klostrene, på prestegårdene, hos stormenn, samt hos en og onnen mer velstående borger, At man befattet sig med grønnsakdyrkning.
At munkene interesserte sig nett.ap for plrmtedyrkning kan jo også skri ve sig fra, r, t.- de s amt t dig s ku Lde fas te ( for- sake k,jøttspise J som de skulde tilfredsstill6 sin trang til et godt bord. Det V8r da heller ikke å vente at munkene mer enn andre folk skulda vedltkeholde interessen for noe de ikke
hadde en forholdsvis stor nytte ev,
I det bekjente samlerverk Diplomat&rium Norvegicum nev - nes grAsgard, lsukgard, naper o.l. flere steder og til for - skjellige tider i 13. 14. og 15-. år-hundr-e , I "Norske rigs-rt .. i'::L- st.r-ant.e r-" omt.a Le s i brever f'r-a 1565, 1569,og 1571 kålhager 1.
Bergen.
"Kå Lhave r udi Oslo11 nevnes i et brev f'r a Kristian den 4:.
dntert 1625. Hans Kocks kålhave i Moss omtales i et brGv frr 1649.
Fro 1666 fins i Riksarkivet en regning over grønnsAkf · som ver sådd ved Akershus slott det år. I fortegnelsen f:i.ns:
blomkål, sovoykål, rødkål,kålrabi, løk, nrtiskok,msrinn,
basilikum, reddik, s a Lc t , persille, timian, hvit nepe, por+» .akk , vinterreddik, rødbete, selleri,sukkererter, tyrkiske bønner,
vælske bønner, r-o arua n i n , gulrot, asparges, c gur-ko r , pa s t Lna kk ,
kjørvel, spinnt, hevrarot, cikoriol spansk syre, karse, dill~
Som vi ser omtrent rlt som er opført i nutidens grønnsakssorte~
ments. r:c~tJno fontsa nltså i landet for 300 år Jiden, men mon kjente dam lite utover bygdene og bl8ndt de nlmindeligo lendets borgers.
_ __, I "DGt første f'cr s øg på No r-ge s nnt.u r Lt.g e historie" av Dr.Erich Pontoppidan,Kjøbenhavn .1?52 nevnes også de fleste av de ovenf'Or op11egnede gr-ønns ekve ks t ar , som han s to r "men i de norske r.1.auger1 vel kan forsyne sig med __ n og han ·silfø-.i.er,at '5ønde:r legger sig mest efter neper,som de selger i tønnevis til kjøpstaden~ Disse neper onbevarte man i n~retuer til våren.
Norges eldste hagebok er som nevt Christian Gartners
"Hor-t i cu I tura II fra 1692.
H--
Den næsteldste er fra 1753,og er skrevet av en A.Garmsnn - en ganske li ten bok, kun 8 blader. Der omtoles fo~rnenuneIIg- ·-~- kjøkkenvekster.
Presten Wilse s kr ev i sine "Reiseiagttagelser i nagle av de n.ordiske--Yendeu 1790 - 91 og s å om hage oruket i Norge. .an sier at landmannen i almindelighet ikko gjorde stort vesen:
hagebruket, og at det var få som f'or s t o d dig stort på den t' \1;.
Dog fantes der noen kålhager i enden av fukt.i.ge åker s t.y kke r . F1olk "av stnnd" hadde dog adskillig av kjøkkenvekster.
valse sier således : 113ognepresten i A s ke r hevde i sin have foruden de skjønneste kiøkken-urter også nagle me Lon-benke r!",
I en hage j_ Kristiania hadde rna nj s Ls r s arnme forfatter, videre på en hageseng eller bed av 25 kvadratalens innhold, sådd en halv pot sukkererter, som koatet 6 skilling; derav
tnns am.te t man 2800 ertebelger, som gav 5 skilling pr, 100 ot·;
altså hslvannen rigsdaler i fordel. ·
:En gartner Joh. Gøble in , som var innvandret fra- Tysklsnd hedde j_ do dage her erta le om (1760 år e ne ) stor innflytelse
p&
utviklingen av grønnsakdyrkningen om og i Oslo. Presten Wilse har nGdtegnet en samtale med danne GØblein hvorav bl.a.fremgår, at pengene hodde større vord dong~ing o nn nu. D.v.s.
grønnsakene var iallfall billigere.
l sekk kålhoder s~ledes bare 30 skilling
1 · .- , kålhode 4. n
100 gulrøttsr 24
100 ertebelger 12
100 bø'nne skolmer 12-
100 agurker. 12
100 selleriolanter 12
100 kålplanter 6
"
ti 11 It li
"
- 8 -
I optegnelser fra Gerh. Schønnings r6iser i Norge for- telles de r , at man på den tid {P/73 - 75) hedde kj økke nnag e r på Gjer1mundnGs, Moldega©rd, Brernsne e , i Romsdals amt,8tats- bygden, Østr1aat, Stjørdalen,Skogn, Vær-da Le n , Sparbu m.fl.stGdor
i Trøndelag. • Det somme g,jelder 011 mengde andre steder,hvor Schønninc reisto i 1778.
Fro Gausdel heter det saledes 0 et men der ds hadde begynt å dyrks kålrot Ls t e de t for neper; disse s t s ts dv i-ke de a sæ1'1lig meget o» i B1åborg. I en avhandling av ambrna nn i Kristians amt, S.ommcrfeldt, hGtor det 1776: "Kjøkkonhavcrne forsømmes
eller- roite re: man finde r på de f'le ste ste dor ( især ne r denf j c lds) hos bøndorne slut ingen. Dog begyndar an dsl at avlo de almin-
delige k j økke nve ka t ar " .•
E,n av do personer som ~1cr bidratt meget til grønnsak - dyrkningens spredning i slutten av dGt 18.århundro er gartner Hans Brøndstod,som særlig virket i Nedre 'I'e Le marko n , Han lov-
· prises som on uaJ,m1ndelig arbeidsom og utholdende fremskrits- mann som bistod samtiden med råd i sit feg og jordbr1uket iclet- heletatt uten erstatning - og oftest uten synderlig påskjønnel-
se.
. • \.,
• •
•
•
•
I en beskrivelse over Modums prestegjeld 1?90 heter døt :
"Havedyrkningen drives her meget ve Lj da alle b ønde r j hu amænd iberegnede,have deres kålhaver og avle god kål,som vilde bl~
endnu bedre hvis de sådde dem tidligere •l1len ,jordstykket er lite t og 6 kv o dra ta 1 en er det sæd van 1 i g ste • Hus rnæn d nø l e s i ·:
med rødkål; en g årdmand dyrker også hvit hodekål og gr.:1nkå1, alle s kaf'f'e sig frø selv. hia:t:ll~i>b.ernder have en u r te have til '.1{f;,
hvori dyrkes selleri og persi'.:t::li,t:r, gu Lr ød de r , pa at.t nake r , pu: ... 1.1G
til mad og hv Ld Løk til læge.dom, desuten timian, me r-La nj po t eto s og sukke ro riter; no.z Ls g a a indtil agurker, som er i nø l de n" •.
I f::t dane k skrift av 1790 heter det: "En robarberpltmtDG6 på Kongsber1~ ur omtrent i året 1774 an Lug t a v apoteker Pekel og vrr i 1756 i så herlig stand, at den hGdde ove~ 30 000
p Lorrt e r''.
·- 11
Det kongeligs s s Lakab for Norges ve L" blev stiftet 1.809.
I "Bu dst Lkke n" fins HHO - 11 b Ls a , For den bedst indrottede Hauge og den s t ø rs o mæng de Hnue;e .... urter og Frugt-TræGr epstillos av det kgJ..solskcb 3 præmier pa 40 Ho.bi:., 20 Rdbr og 2D rldb.:r.
I 1810 lot det 1,:gl. s s t skc o forespørge hos hver Dist- ricts-commision i lendet:
1. Om dor fJ.ndor et forslag om at oplære enkelte Bø'nderkarlo og Hu srnand i den s Lrnp Le Hcuge dyr-krn.ng e konst nyttig og udf'ør Lt g i dens District?
2, Om IIr·ugGvæsenet e ridnu star langt tilbage i Districtot og om samme på don må de kr n ophjælpe s ?
3, Om der i Districtot findes en karl eller Husrnnnd sont kunde være dPJ:i.ig og+hnve Lyst til at mo dt ag e den s Lcgs Unde r-v t s - ning?
4~ Om dor i Districtet gives Leilighed til at et sådant Subjcct kan :11ve undervist hos en erfaren og dygtig Gartner som~
hvad Omkostringer hertil vil utfordres?
De svar selskapet fikk gikk i retn1.ng 8V o t g r'ønnaa kd ;_1k- ningen onnu stod meget lavt hos folk flest. Dot vcr vc.Jontltg
O t, - ' d c, "d t
pa pr c s e g ar'øe ne og nos DU re embedsmenn og pa herregar sno ! dor onQu dyrkcdcs dJndlcgs vekster.
:.iikolcdos :~u.1r de fleste ukyndig i bruken t:v grønnsaker,
0 Det kgl. s e Ls ko p gjorde dog fri.,sgJt ned gjennom årene for a spre kj e nnskap til denne p rant.c dyrkning.
11Dot nyttige ae Ls kab " i Bergan ar oo t dc t ogs a for g rønncak- dy r kn Lnge na opkoms t , I 1785 opstiltcs b l ;o , premier for "de
største konlhaugor til eget bru~"· Lignende premiering fort- sottes ov sclskepat ut gjGnnom arene helt til omkring 1810.
De dat Kgl.dolskcp for Norgos Vals virksomhet be gyrrt e i.
1809 vnr grunnlogut for kjØkksnvckstsnes utbredelse i noen g r-ad legt ved dot c ks e n.pe I og den v i r-kaomho t som c mb c damo nne ne
i Ln ndc t utfoldet frc .i.Ld t sn av det 18. århundre, Selskapet kunde drt i ndskillig grFd bygge pa et foregående pionerarbeide og stroks tn op en v i.rks omhe t som premieutdeling til dyktige hc g adyr ke r-e , I s e Ls kap atis virksomhet gikk også inn arbeidet for pot6tens utbredelse. Da denne plante snnrt gikk over fra hage br-uka t til jordbruket fulgte ae Ls kepe t s interesse i nds:V:i.1-
lig grt:d med sr.mrne vei inntil der j_gjen i 1830 årene
kqm
ny fnrt i selsknpots ar'be Lde for 6rønnsakenes utbredelse.Dette arbeidG blev sterkt støttet ved ot der i 1836 kom to hegebøk~r, den ene av slottsgflrtn'\ Mortensen, den onnen av prof'essort - 9 -
• •
' .(
• •
•
•
•
Lundh og g0rtner
A.Hnnsen.
Gnrtnorne begynnor vod dGnnG tid å tr virksom del i grønnsnkdyrkningen, og disse fagmanns erfrring p~ området bl0v en viktig rettasnor. for utviklingen i dcnnG tid.
Mod prof6ssor Schubcler kom midt i århundrG ogsa don leder, som ot utvidet arbeide for fromme av hngebruket trengte Med støtte av Selskapet for Norgos Vel opholdt Schubol0r sig i årGno 1848 - 1851 1 utlandet for å studcrG praktisk hagebruk, og hen gikk sbroks vod hjemkomstGn ovor til å utfolde on in- tens virksomhet.
Denne virksomhet b0stod bl.n. i avholdelse av utstillin- ger, utgivolsc av bøkor, utdoling av frø og forerboideno for sITftclse av SGlsknpct HDvadyrkningons"Venner (1<384).
AmtsgArtnerinstitusjonen kom i 1850-60 årsno og mod dsn en veldig innsats for grønnsakdyrkningen.
Schubolers lærlingoinstitusjon pa TØiGn som bGgynte 1853 og vnrte i 15-16 ar må også nevnes som ot lodd i utviklingsn.
I 1880 kom don førsta hagebruksskole, i 1887 hagebruks- avdelingen p& Ås, scnero alla do ondro h8gobruksskoler.
I 1862 blev Christinnin HDveforening stiftot.Denne lot også avholdG utstillingor bl.n. nv grønnsaker. I 1875 blev danne forening avløst nv Christinnia G8rtnorforoning, som gjennom Gn nu 60 årig virksomhet hr.:r øvet Gn mektig innfly- telse på fngots vokst.
Stotsbovi.lgningcr til grønnsakdyrkningens fremma fikl-:
vi ikku før i 1886,dn Havsdyrkningens Venner blev tildelt 1500 kr. Men fro. dc n tid er s t.rt ans bevilgninger øket stcr1-:t.
I 1900 vrr det cn.25000 kr.,hvoriblnndt reiscstipGndicr for gcrtncrc. F.t. (1936) er saktens b0vilgningcn (brutto) mnnge- dobbe l.t cv drit sistnsvnte beløp. ivlcn do t må e r i.ndr-e s at mrng e nv dG institusjoner som nu drives nv stnten (skoler m.m.)
gir bctydJlige inntektcr,hvorvod nettobevilgningen ofte blir liten tildels nsstGn ingen. Der fins ogsa do bedrifter som av og til gir overskudd.
Do institusjoner og
ondrG
krefter nv offontlig ogprivat
nrt som.i vårt århundre hrr vært og or i virksom.het for åfremme grønnsnkdyrkningon og srønns8kors utnytting i matstel- let - te dat ikks fort gjort a rognG op.
Og fromgongcn hor i do sonore artier og ar vært veldig stor. Hertil h8r sikkort ikke minst dGt forsøksvcson som S0lsknpet Hnvcdyrkningsns Vcnnerjsntte ig8ng i 1911 bidrrtt.
Sen0ro (1919) er jo disse forsøk overtett nv staten og for- midles nu gjonnem 3 forskj0llige st0sjoner. Der drives ogs&
andel grønnsakforsøk vod fylkesinstitusjonor.
Nutidons stcndpunkt kornktoriseres bl.r, ved noGn statistiske dotn.
Frilondsgrønnsnksr dyrkes nup~ 45 tusen dekar og vord- sottes til 11 millionor kroner. V0rdien av grønnsaker under glass or - 2 " 11 Tilsnrnmen 13 millioner.
Utenom denne selvforsyning importerGr vi
friske
grønnsaker for 2,5 mill. t omat.pur-ø for l/3 mill. og hermetiske grønnsaker for endel tusen kronar. Ialt bruker vi grønnsaker for ca.17-18 millioner kronor eller ca.6 kr, pr.individ pr. ~r.Do moderne omaotningsformor som er tott i bruk i de senore år hGr i høi gr8d bidratt tila høine kvnliteten av den
vrrG
som nu bydGs ut, og don rr.sjonello dyrkning gjør nt prisanc sr blitt rimelige nok til a t hvc rmrrm ko n kjøpe D'g b..:ruko gr.ønnsakor - også et fremskritt fro. ikko Lo ng t tilbake,Et fremtidsmål ora rodusorc importen til det minst muligs, hvilkot dn særlig kommor tila nnimJro oss til bGdro cpbcv ar-Lng sf'orrne r av v mt.er-gr-ønnacko r og til dyrkning av hold- bsrc slag.
En annen viktig opgnvc or å komme anda tidligere {gang om
varen
(vinteren) og derskjer arlig
nye skrittfremover
i den retning. I år (1936) torvførtes hustomater Lmai og der er hap om endastørre
tidlighat.3en såning og utplantning· i hus
av
tomater o.a. vekster kan også bidra til å forkorte dGn sesomg i hvilken vi ikke er salvhjulpna. Flere dyrkere anstrenger sig for å gjøre lande- vinninger 1 den retning.Størrelsen av de avlinger vi kan ta på arealenhet kan konkurrere mGd de beste. dåledes kan nevnes at der er høstet 9600 kg.Nantesgulrot pr. dekar og nesten like stor0 avling0r av hv l t kaLho de r , Av knollselleri er høstet 2000 kg.pr.dekar.
