Biologisk mangfold i Lebesby kommune
Gaarder, G., Fjeldstad, H. & Larsen, B. H. 2010. Biologisk mangfold i Le- besby kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2010:18. ISBN 978-82-8138- 412-5
Figur 0.1
Biologisk mangfold i Lebesby kommune
Forsidebilde: Dolomittmark i forgrunnen og små innsjøer uten synlige utløp og med stor naturlig vannstandsvariasjon i bakgrunnen. Fra Guorahanjavrit i vestre deler av kommunen, ikke så langt fra grensa mot Porsanger. Dolomittfeltene rundt Adamsfjord utgjør et av de biologisk mest interessante miljøene i kommunen, med forekomst av bl.a. flere sjeldne plantearter. Foto: Geir Gaarder
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2010:18
Prosjektansvarlig:
Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon:
Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeidere:
Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS
Oppdragsgiver:
Fylkesmannen i Finnmark
Kontaktperson hos oppdragsgiver:
Christoffer Andreas Aalerud
Referanse:
Gaarder. G., Fjeldstad, H. & Larsen, B. H. 2010. Biologisk mangfold i Lebesby kommune.
Miljøfaglig Utredning rapport 2010:18. 49 s. + vedlegg. ISBN 978-82-8138-412-5.
Referat:
Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet sammen informasjon fra Lebesby kommune i Finnmark fylke. Det er lagt vekt på å kartlegge verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt en del generell informa- sjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter, samt kommet med råd til forvaltningen. Resultatene er lagt inn i en database der lokalitetene ved hjelp av
egenskapstabeller er knyttet sammen med digitale kart. I alt 59 naturtypelokaliteter er nå registrert i kommunen, samt minst 29 rødlistearter innenfor organismegruppene karplanter, lav og sopp.
5 emneord:
Lebesby
Biologisk mangfold Rødlisteart Naturtype
Forord
Miljøfaglig Utredning AS har utført en kartlegging av naturtyper i Lebesby kom- mune.
Arbeidet har bestått i innsamling av data fra litteratur, databaser og ulike fagfolk, feltarbeid, innlegging av lokaliteter i kommunens database, utarbeidelse av kart over viktige områder for biologisk mangfold og utarbeidelse av denne rapporten.
Feltarbeidet foregikk i 2008. En svært foreløpig rapportering fra prosjektet ble for øvrig levert til oppdragsgiver allerede høsten 2008 (Gaarder m.fl. 2008).
Utredningen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark. Hovedansvarlig hos oppdragsgiver har vært Christoffer Andreas Aalerud. Han skal ha takk for hjelp med å skaffe fram relevante bakgrunnskilder samt kart. Leif Ryvarden, Uni- versitetet i Oslo og Sigmund Sivertsen, Vitenskapsmuseet i Trondheim, skal ha takk for informasjon om deres tidligere undersøkelser i kommunen.
Tingvoll/Oslo/Raufoss, 10.03.2010 Miljøfaglig Utredning AS
Geir Gaarder Helge Fjeldstad Bjørn Harald Larsen
Innhold
FORORD ... 4
INNHOLD ... 5
SAMMENDRAG ... 6
1 INNLEDNING... 13
2 METODE... 15
2.1 GENERELT... 15
2.2 INNSAMLING AV INFORMASJON... 15
2.3 VERDSETTING... 16
2.4 PRESENTASJON... 17
2.5 ORDFORKLARINGER... 18
3 NATURGRUNNLAGET ... 20
3.1 NATURGEOGRAFI OG KLIMA... 20
3.2 GEOLOGI... 21
3.3 KULTURPÅVIRKNING... 22
3.4 GENERELT OM FLORAEN I LEBESBY KOMMUNE... 23
4 NATURTYPER ... 27
4.1 HOVEDNATURTYPER... 27
4.2 PRIORITERTE NATURTYPELOKALITETER I KOMMUNEN... 33
5 RØDLISTEDE ARTER... 36
5.1 OM RØDLISTA... 36
5.2 RØDLISTEDE ARTER I KOMMUNEN... 36
5.2.1 Generelt ... 36
5.2.2 Karplanter... 36
5.2.3 Alger... 40
5.2.4 Sopp... 40
5.2.5 Lav... 41
6 FORVALTNING ... 42
6.1 DAGENS KUNNSKAPSNIVÅ... 42
6.2 PRIORITERINGER FRAMOVER... 46
7 KILDER... 47
7.1 SKRIFTLIGE KILDER... 47
7.2 OBSERVATØRER... 48
VEDLEGG: UTSKRIFT FRA DATABASEN NATUR2000 ... 49
Sammendrag
Lebesby kommune ligger i nordre del av Finnmark, og når opp til det nordligste punktet på fastlandet i Europa - Kinnarodden. Terrenget er noe varierende, med i Finnmarkssammenheng ganske fjellrikt landskap både rundt Rastigaisa i sør og ut mot Sværholtklubben, mens det andre steder er mer småkupert. Laksefjorden ut- gjør et dominerende trekk i kommunen. Klimaet er preget av nærheten til Barents- havet og det er enkelte arktiske trekk i floraen. Nedbørsmengdene er samtidig ganske små og flere arter med en nordøstlig utbredelse opptrer. Berggrunnen er stort sett ganske fattig, men i indre deler av Laksefjorden og vestover på Børselv- fjellet finnes en del dolomitt som gir opphav til en relativt krevende flora.
Det finnes litt skog i kommunen, særlig i indre deler av Laksefjorden, men det mest ligger over eller nord for den klimatiske skoggrensa. Til gjengjeld har kom- munen noen av verdens nordligste skogforekomster, og Oksevågdalen nær Kjølle- fjord er vernet som naturreservat av denne grunn.
Foruten nordlige utpostlokaliteter for skog har kommunen også betydelige verdier knyttet til havstrandmiljøer, med sanddyner og sandstrender bl.a. rundt Skjøtninge- berg og strandenger inne i Lille Porsangen, til dolomittrike miljøer både på snau- fjell, rasmark og skog innerst i Laksefjorden og vestover på Børselvfjellet.
Vår kartlegging har både vært en sammenstilling av eksisterende kunnskap i den grad den har latt seg stedfeste rimelig presist (noe som bare i noen grad har vært mulig), samt gjennomføring av nytt, eget feltarbeid både for å finne nye verdifulle naturmiljøer og stedfeste tidligere kjente forekomster bedre. Under feltarbeidet ble miljøer nær sjøen, hovedvegene og bebyggelsen prioritert, mens mer avsideslig- gende områder i mindre grad ble oppsøkt. Resultatene er lagt inn i en egen data- base, på digitale kart, samt presentert i denne rapporten. Dataene vil etter hvert bli tilgjengelig på internett, bl.a. gjennom Direktoratet for naturforvaltning sin natur- base http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/.
Databasen over verdifulle naturområder i kommunen omfatter ved sluttføring av denne rapporten 59 naturtypelokaliteter etter Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok. Det er samtidig sammenstilt kunnskap om rødlistearter (blant karplanter, sopp, lav, moser og virvelløse dyr) i kommunen. Minst 29 slike arter er kjent hittil, flest karplanter, mens vi ikke har kjennskap til rødlistearter blant moser og virvel- løse dyr. Rapporten gir i tillegg en kortfattet oppsummering av kunnskapsnivået om det biologiske mangfoldet i kommunen, ved hjelp av et enkelt dekningskart, med kilder for kunnskap og konkretisering av viktige kunnskapshull. Til sist er det satt fram råd til oppfølging, både for å bedre kunnskapen og ta vare på det biolo- giske mangfoldet i kommunen, inkludert et utvalg områder som anbefales fulgt spesielt opp.
Figur 0.1 Registrerte verdifulle naturtyper i sørvestre deler av kommunen
Figur 0.2 Registrerte verdifulle naturtyper i sørvestre del av Laksfjorden.
Figur 0.3 Registrerte verdifulle naturtyper sørøst i kommunen.
Figur 0.4 Registrerte verdifulle naturtyper i område Bekkarfjord
Figur 0.5 Registrerte verdifulle naturtyper i område Kjøllefjord nordøst i kommunen
Figur 0.6 Registrerte verdifulle naturtyper vest i kommunen.
1 Innledning
I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 2007).
I likhet med mange kommuner i Finnmark fikk ikke Lebesby kommune gjennom- ført sin naturtypekartlegging innenfor ønskelig tidsfrist. Nye statlige midler de siste par årene har medført at Fylkesmannen har hatt mulighet til å gjøre dette i etterkant for en del kommuner. I 2008 ble 4 kommuner i nordøstlige deler av fylket priori- tert, nemlig Lebesby, Nesseby, Tana og Vadsø kommuner.
Til å gjennomføre kartleggingen ble konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning AS engasjert. Viktige utvalgskriterier i arbeidet er (Direktoratet for naturforvaltning 2007):
– Forekomst av rødlistearter, dvs. arter på Artsdatabanken sin liste over true- de og nær truete arter (Kålås m.fl. 2006)
– Kontinuitetsområder – Artsrike naturtyper – Sjeldne naturtyper – Viktig biologisk funksjon – Spesialiserte arter og samfunn – Naturtyper med høy produksjon – Naturtyper i sterk tilbakegang
Kartleggingen har imidlertid ikke som målsetting å:
– Få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke) – Få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) – Kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle na-
turtyper)
Dette prosjektet skal gi en oversikt over Lebesby kommunes naturverdier og kunn- skapen omkring dem. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et stort antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før kommunen har god nok forhåndskunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som helt ut tar vare på det biologiske mangfoldet.
Figur 1.1 Lille Porsangen nordvest i kommunen, med sine store myrflater som gradvis går over i strandenger og en grunn fjordbotn. Et særpreget og biologisk verdifullt, stort land- skap som også har interessert fagfolk i lengre tid, se for eksempel Høiland (1976). Foto:
Geir Gaarder
2 Metode
2.1 Generelt
Direktoratet for naturforvaltning (2000) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp.
Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende.
Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innen- for disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen data- base. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 versjon 4.0 benyt- tet (denne baserer seg på programmet FileMaker Pro). I tillegg er lokalitetene av- grenset på manuskart og siden blitt digitalisert i kartprogrammet ArcView.
Direktoratet for naturforvaltning har i sin veiledning til prosjektene lagt vekt på at det hovedsaklig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad nye un- dersøkelser. Dette er fulgt opp i Lebesby ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Siden det finnes begrenset med skriftlig materiale og deler av dette allerede har vært sammenstilt, har det også blitt utført en del nytt feltarbeid. Art- somtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene.
Stedsnavn benyttet i rapporten og databasen følger i utgangspunktet vanlig norsk rettskriving, basert på det som står oppført på kart vi har hatt til rådighet. I enkelte tilfeller foreligger alternative norske og samiske navn. Vi har da vanligvis benyttet norske navn i vårt arbeid. Årsaken er av rent pragmatisk karakter, da vår mangel- fulle erfaring med samisk språk medfører større fare for feilskrivinger, samt be- grenset kjennskap til aktuelle tilgjengelige tegn på maskintastaturet.
2.2 Innsamling av informasjon
Kartleggingen baserer seg i det vesentligste på 3 hovedkilder:
– Skriftlige kilder
– Personlige meddelelser (muntlige kilder) – Nye registreringer
De skriftlige kildene kan deles inn i:
– Litteratur (verneplanarbeider, konsekvensutredninger, ekskursjonsreferater, artikler i vitenskaplige tidsskrift)
– Museumsdatabaser (dvs databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter)
– Artsdatabanken. I løpet av prosjektperioden har Artsdatabanken lagt ut på Internett kartfestede data hentet fra databaser fra flere vitenskapelige insti- tusjoner som; Naturhistorisk museum UiO, Bergen Museum UiB, Viten- skapsmuseet NTNU, Tromsø Museum UiTø, Agder Naturmuseum, Hav- forskningsinstituttet, Norsk Institutt for vannforskning, Norsk institutt for naturforskning og Norsk Polarinstitutt, Universitetet for miljø- og biovi- tenskap, Skog og landskap, Biofokus og utenlandske objekter fra Norge.
URL: http://artskart.artsdatabanken.no
Det har i løpet av prosjektet blitt tatt enkelte personlige kontakter, bl.a. med ansatte ved museum og universitet (Sigmund Sivertsen, Vitenskapsmuseet i Trondheim, Leif Ryvarden, Universitetet i Oslo). Få nye, konkrete lokaliteter har kommet fram på denne måten, men litt bedre kjennskap til tidligere undersøkelser.
Det forelå få registreringer av konkrete naturtypelokaliteter i kommunen på for- hånd, men flere potensielt interessante lokaliteter var kjent. Hovedvekten av arbei- det ble derfor lagt på å gjennomføre nye registreringer sesongen 2008.
2.3 Verdsetting
Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder.
Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene:
– Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgra- den)
– Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) – Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) – Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)
– Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt
Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet.
Siste norske rødliste ble offentliggjort i desember 2006 (Kålås m.fl. 2006), og den- ne innebærer en del viktige endringer i forhold til tidligere rødlister. IUCNs kriteri- er for rødlisting av arter (IUCN 2004) ble da for først gang benyttet i rødlistearbei- det i Norge, og dette førte bl.a. til at en del arter med store bestander, men som er i dokumentert tilbakegang, har blitt inkludert på rødlista. Retningslinjer fra Direkto- ratet for naturforvaltning tilsier at en lokalitet med forekomst av en nær truet art skal minst ha lokal verdi (C), mens lokaliteter med en sårbar art og/eller flere nær truete arter skal ha minst verdi viktig (B), mens forekomst av en sterkt truet eller kritisk truet art gir grunnlag for verdi svært viktig (A). De nye rødlistekategoriene rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes):
RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR – Kritisk truet (Critically Endangered)
EN – Sterkt truet (Endangered) VU – Sårbar (Vulnerable)
NT – Nær truet (Near Threatened) DD – Datamangel (Data Deficient)
For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, me- toder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselfaktorer.
2.4 Presentasjon
Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter:
– Denne rapporten
– Database oppbygd i Natur2000 (versjon 4.0) med alle registrerte og priori- terte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente na- turkvaliteter og kilder
– Digitale kart med innlagte lokaliteter, med egenskapstabell som bygger på databasen, i programmet ArcView
Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder.
Rapporten omfatter:
– en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Lebesby – en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen.
– en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen
Natur2000 er bygd opp av moduler der den grunnleggende enheten er lokalitetsta- bellen som fastlegger ID-nummer, lokalitetsnavn koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt andre geografisk relaterte opplysninger som grunneierforhold, kartblad mm.. Til dette lokalitetsregisteret er det koblet informasjon om naturmiljø og artsmangfold. Denne informasjonen ligger lagret i separate tabeller. Naturtype- ne er lagret i én til én relasjon mens f.eks. artsdata er lagret i én til mange relasjo- ner. Ved innlegging av naturtypedata brukes DN´s retningslinjer for inndeling av naturtypebeskrivelsen i beliggenhet/avgrensning, naturgrunnlag, artsmangfold, vegetasjonstyper, verdisetting, forslag til skjøtsel og hensyn, mm.
De digitale kartene er produsert i ArcView og overlevert Fylkesmannen i SOSI- format. I felt ble for det meste M711-kart i målestokk 1:50.000 benyttet. Lokalite- tene ble umiddelbart (normalt samme kveld) i etterkant tegnet inn på nettbaserte kart (ved bruk av GisLink), dels med økonomiske eller topografiske kart som bak- grunn og dels ortofoto. Inntegningsnøyaktigheten vil variere etter topografi, områ- destørrelse, områdetype og mulighetene for detaljerte reinventeringer. Mens f.eks.
mange strandenger bør ha grenser med en nøyaktighet på +/- 20-50 meter, vil nøy- aktigheten for fjell- og myrområder i flere tilfeller være en god del dårligere. Inn-
tegningsfeil kan unntaksvis øke unøyaktigheten. Gjennomgående har en oppgitt nøyaktighet på 50 meter for lokaliteter kartlagt under feltarbeidet i 2008, selv om en del nok har høyere presisjonsnivå.
2.5 Ordforklaringer
Her følger korte forklaringer på en del viktige og relevante ord og uttrykk.
Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både om- fatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på leve- dyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten.
Buffersone: For enkelte skogslokaliteter er det behov for buffersoner der det bare utføres lukket hogst. Formålet med denne buffersona er å unngå stormfellinger inn i lokalitetene som følge av flatehogst helt inntil, og i en del tilfeller også å bevare et stabilt fuktig lokalklima i lokalitetene. For myr- og våtmarkslokaliteter er det na- turlig å trekke ei smal buffersone inn i lokalitetene, som beskyttelse mot bl.a. for- urensning og grøfting. Buffersoner er i liten grad lagt inn i kartavgrensningene, og bør legges på når inngrep planlegges.
Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve.
Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for natur- forvaltning (2007) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleg- gingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men har hittil vært uten noen enhetlig naturfaglig basis (noe som blir endret når Naturtyper i Norge (NiN) blir operativt). Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres når NiN kommer i bruk.
Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for sta- tus til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologis- ke mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljø- forvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder.
Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier.
Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forhol- dene oppstår.
Figur 2.1 Lita kløft i dolomitten inne i Adamsfjord. Dolomitt har mange egenskaper felles med kalkstein og dermed også mange av de samme artene, men magnesiumet i dolomitten gir forgiftningseffekter som en god del arter tåler dårlig, slik at artsmangfoldet blir noe utarmet. Det er likevel en rik og spennende flora som møter en på de relativt store dolomitt- feltene rundt Adamsfjord, som fortsetter videre østover i retning Børselv i Porsanger. Blant annet har flere arter nasjonal nordgrense i dette området. Foto: Geir Gaarder
3 Naturgrunnlaget
3.1 Naturgeografi og klima
Lebesby er med sine 3462 km2 en av de største kommunene i landet. Den strekker seg fra Europas nordligste fastlandspunkt Kinnarodden (71°8′1″) på Nordkinnhal- vøya og sørover til Øst-Finnmarks høyeste fjell Raistigai'sa (1067 m.o.h.) inne på Laksefjordvidda. Befolkningstettheten er derimot lav. Det bor bare i overkant av 1300 innbyggere i kommunen, hvorav ca 1000 bor i kommunesenteret Kjøllefjord.
Øvrig bosetning langs Laksefjorden er sentrert omkring bygdene Dyfjord, Lebesby, Kunes og Veidnesklubben.
Naturgeografisk er Lebesby plassert i nordboreal og alpine vegetasjonssoner (Moen 1998). Lengst nord så hører egentlig kommunen inn i den såkalte sørarktis- ke sona, der skog er helt fraværende, selv på klimatisk gunstige steder ned mot havnivå. Den alpine sona er egentlig delt i tre – lavalpin, mellomalpin og høyalpin sone. Det meste i Lebesby ligger i lavalpin sone, men det er nok også en del areal i mellomalpin sone, når en kommer over 4-500 m o.h. Høyalpin sone mangler der- imot trolig, selv oppe på Rastigaisa. Videre ligger mye av kommunen i overgangs- seksjonen mellom kontinentale og oseaniske vegetasjonsseksjoner (Moen 1998). I sør kommer en nær svakt kontinental seksjon, men ingen deler av kommunen er ført inn her. Nordligste deler av kommunen – Sværholtklubben og Nordkinnhal- vøya – er derimot ført inn i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. I en nasjonal sam- menheng må likevel kommunen sies å ha et noe kontinentalt klima, og flere arter som i Norge regnes som relativt østlige til nordøstlige finnes da også her.
Nedbørsmengdene er da også gjennomgående lave til å være Norge, med stort sett mellom 400 og 500 mm i året. Det øker noe mot sentrale deler av Varangerhalvøya i nord og kommer der over 500 mm, kanskje helt opp mot 700 på Jakobselvvidda lengst nord.
Topografisk er kommunen noe varierende. Til å være i østre deler av Finnmark har kommunen en del fjell, og det høyeste fjellet i denne regionen (1067 m oh.) – Rastigaisa – ligger på grensa mellom Lebesby og Tana helt sør i kommunen. Også i nordre deler er det stedvis fjellrikt, særlig utover Sværtholtklubben på østsiden av Laksefjorden, selv om fjellene der bare når litt over 500 m o.h. For øvrig bør nok terrenget for det meste betegnes som småkupert.
Laksefjorden utgjør det sentrale landskapstrekket i Lebesby, og landarealene i kommunen slutter seg rundt denne store, nordeksponerte fjorden på tre kanter.
Mens det tidligere har vært spredt bosetting rundt fjorden, er det nå i første rekke tilknyttet riksveg 98 innerst i fjorden og riksveg utover mot Kjøllefjord og Mehamn (i Gamvik kommune) det bor folk i våre dager, samt ute på Veidnesklubben på vestsida av fjorden. I motsetning til Porsangerfjorden i vest, er det bare noen få mindre øyer i bunnen av fjorden, samt lite med gruntvannsområder.
3.2 Geologi
Beskrivelsen er basert på Roberts (1998) og Skålvoll (1971). Lengst sør i kommu- nen finnes tidligere overskjøvne og omdannende bergarter fra arkeisk tiil protero- zoisk tid, som en del av dekket som strekker seg over det meste av Finnmarksvid- da. I kanten av dette dekket er det en smal brem med konglomerat, sandstein og leirstein tilhørende Dividalsgruppen med stedegne sedimentære bergarter fra ven- disk til kambrisk tid. Nord for denne, oppover mot Laksefjord, kommer det ei bred sone med svakt omdannede, sedimentære bergarter fra prekambrisk til
senkrambrisk tid (gaissadekke-komplekset, med mye kvartsitt, sandstein og leirski- fer. Indre deler av Laksefjorden har et bredt belte med omdannende bergarter fra mellomproterozoisk til senproterozoisk tid, med mye fyllitiske slamsteiner, me- taslamsteiner og sandsteiner. I tillegg er det flere steder innslag av dolomitt samt noe granitt. På begge sider av Laksefjorden er det sedimentære bergarter eller om- dannende gangbergarter bestående av mye sandsteiner samt noe fyllitt.
Biologisk sett er det spesielt dolomitten som skiller seg positivt ut. Selv om magne- siumet i denne bergarten gir giftvirkninger på mange arter, noe som fører til at ve- getasjonen ikke nødvendigvis er utpreget artsrik, så trives en rekke kravfulle og dels sjeldne arter på slik berggrunn. Ved naturtypekartlegging er det derfor gjerne et poeng å systematisk undersøke dolomittforekomster og ofte gir de grunnlag for å skille ut verdifulle miljøer. I Lebesby var vår erfaring at dette var hovedregelen der dolomitten lå i dagen, men vi oppsøkte også enkelte forekomster avgrenset på kart der vi ikke kunne finne noe spesielt, som følge av løsmasser som lå over.
Også på fyllitten kan det stedvis være en rik og kravfull flora. Det gjelder særlig der det kommer fram noe grunnvann/sprekkesoner i berget, og var utvilsomt en viktig årsak til flere lokaliteter som ble avgrenset nær Hamneset inne i Laksefjor- den, kanskje også enkelte lokaliteter på fjellet vest for Kunes, samt nær Skjånes på østsiden av Ifjorden.
Stedvis kan det også opptre en overraskende rik og krevende flora utenfor områder som er registrert med fyllitt eller dolomitt. Ei grunn myr med ekstremrike trekk i floraen innenfor Lille Porsangen ligger på løsmasser i et landskap der berggrunnen i all hovedsak skal bestå av sandstein, noe som normalt ikke skal gi grunnlag for en så krevende flora. Kanskje er det lokalt rikere berggrunn, kanskje skyldes det løsmassene eller grunnvann med lang omløpstid som har gitt vannet en høyere pH.
Uansett viser dette at det på forhånd er vanskelig å utelukke områder fra å ha kalk- krevende flora bare ut fra berggrunnsgeologisk kart i kommunen.
Figur 3.1 Berggrunnskart over deler av Lebesby kommune, rundt Adamsfjord og vestover mot Porsanger. De blå fargene er alt dolomitt, som gir grunnlag for en særpreget og relativt rik flora. Grønne farger er fyllitt og slamstein, gule farger mye sandstein og røde farger mest granitt. Kilde: Norges geologiske undersøkelser 2009, www.ngu.no (basert på Roberts 1998).
3.3 Kulturpåvirkning
Det er ikke i dette prosjektet gjort forsøk på å framskaffe data om kulturhistorien til Lebesby kommune. Vi har samtidig begrenset generell historisk kunnskap om Finnmark (historien til de nordligste delene av Norge avviker tross alt på flere vik- tige punkt ganske vesentlig fra situasjonen lenger sør). Enkelte lett synlige og/eller generelle trekk er det likevel aktuelt for oss å trekke fram.
Kommunen har svært lite jordbruk, skogbruk eller industri, i motsetning til de fles- te andre norske kommuner. I stedet er det mer ekstensiv utmarksbruk gjennom reindrift og dels fiske som har vært viktige næringsgrunnlag. Ulike offentlige, dels administrative oppgaver og turisme kommer i tillegg inn som en stadig tyngre sys- selsettingsfaktor i nyere tid.
I praksis betyr dette for det biologiske mangfoldet at den største delen av kommu- nens areal er lite preget av direkte menneskelig påvirkning (klimaendringer og langtransportert luftforurensning unntatt). Bare det beitetrykket som reinsdyrene utøver og den påvirkningen som fisket har på økosystemet i havet er faktorer som slår ut over en arealmessig betydelig andel av kommunen. Når det gjelder reindrifta så virker det sannsynlig at stedvis hardt reinbeite kan påvirke vegetasjonen vesent- lig i noen områder, noe som kan medføre at kulturbetingede arter får konkurranse- fortrinn, mens mindre beitetolerante arter går tilbake. Vi kjenner likevel for dårlig både til omfang av beite og virkninger på artsmangfoldet til å gi noen faglig vurde- ring av hvor viktig dette har vært og er for artsmangfoldet.
Nær bebyggelse så er påvirkningene gjennomgående større. Lokalt finnes tross alt litt oppdyrket mark som ute på Veidnesklubben, men det er i dag bare omlag10 aktive gårdbruk igjen i kommunen. Noe areal er også nedbygd i form av veger, bolig – og næringsbebyggelse. Ut over dette kommer kraftlinjer, traséer for kjøring i utmarka, samt vassdragsutbygging. Sistnevnte er en lokalt betydningsfull faktor i sør siden Adamsfjordelva er regulert. Dette har både medført at et par store innsjø- er er oppdemt, deler av vassdraget har fått sterkt redusert vannføring, og det er bygd et veinett et stykke innover fjellet.
Endringer i landskapsbruken de siste hundre årene kan stedvis ha gitt enkelte vikti- ge endringer i artsmangfoldet, særlig som følge av at tradisjonelt, ekstensivt jord- bruk har fått redusert omfang. Dette må likevel sies å være en kommune som i rela- tivt liten grad har vært og fortsatt er påvirket av menneskelig aktivitet.
3.4 Generelt om floraen i Lebesby kommune
Floraen i Lebesby er preget av at kommunen er blant de nordligste i Norge, og lig- ger til dels eksponert mot Nordishavet. Dette forhindrer likevel ikke at det finnes mer lune og relativt sitt varme miljøer i kommunen, og det er grunn til å framheve at de kanskje nordligste bjørkeskogene i Norge (og verden) befinner seg innenfor kommunegrensa. Den nordligste – Oksevågdalen nær Kjøllefjord – er da også ver- net som naturreservat av denne grunn, og ytterligere to skogreservat er opprettet litt lenger sør (Torskefjorddalen samt Langfjorddalen som deles med Gamvik kommu- ne). Også inne i bunnen av Laksefjorden er det tydeligvis stedvis ganske godt kli- ma, da flere arter har noen av sine nordligste forekomster i fjorden, som lappmari- hand, klåved, murburkne og rødflangre (for sistnevnte er det mer snakk om en øst- grense, se figur 3.2).
Figur 3.2 Utsnitt av artskart (Artsdatabanken 2010), som viser utbredelsen til rødflangre Epipactis atrorubens i Finnmark og nordligste deler av Troms..
Figur 3.3 Rødflangre med østgrense i Finnmark i Lebesby, her fra Ytre Adamsfjord. Foto. Helge Fjeldstad
For øvrig må nok kommunen sies å komme litt i skyggen av de kanskje enda mer floristiske spennende og rike kommunene i vest (Porsanger) og øst (Tana mv). Det
kalkrike/dolomittelementet er ikke like godt utviklet som i Porsanger, og selv om flere nordøstlige opptrer i kommunen, så tynnes også dette markert ut i forhold til Tana, Nesseby og Vadsø. Det arktiske elementet virker heller ikke så rikt her, som litt lenger øst på Varangerhalvøya.
Dette betyr likevel ikke at kommunen mangler kvaliteter eller særpreg. Sanddyne- landskapene både på Skjøtningeberg og i Kinnaroddsandfjorden (sistnevnte er ver- net som naturreservat) er velutviklede og store selv i Finnmarkssammenheng. Do- lomittfeltene rundt Adamsfjord og på Børselvfjellet vestover mot Porsanger har også en særpreget flora. Her møtes sørlige til sørvestlige arter som skredarve, rød- flangre, lappmarihand og murburkne, med østlige arter som sibirkoll, russemjelt, storveronika og myrflatbelg, samt alpine elementer som rabbestarr, smalstarr, grannarve, snømure, snøsoleie, fjellkurle.
En art med tydelig vestgrense i kommunen er nyserot som bare vokser vest til øst- siden av Laksefjorden og mangler helt i Vest-Finnmark (med unntak av et over 100 år gammelt funn på Loppa), se figur 3.3. Rødflangre har derimot tydelig østgrense på vestsiden av Laksefjorden.
Figur 3.4 Utsnitt av artskart (Artsdatabanken 2010), som viser utbredelsen til nyserot Ve- ratrum album i Nord-Norge.
Til sist er det grunnlag for å framheve et mer reint fjellelement i floraen. Dette er riktig nok forholdsvis dårlig undersøkt, men spesielt registreringer rundt Rastigais- sa i sør (ikke minst i tilgrensende deler av Tana kommune) peker i retning av at kommunen kan ha en del kravfulle og interessante arter. En del slike er også regist- rert på dolomitten rundt Adamsfjord og Børselvfjellet. De fjellpregede partiene av
kommunen er for øvrig for det aller meste svært dårlig undersøkt, og det bør være gode muligheter for å finne mer av interesse. I tillegg til de mer sjeldne artene så har kommunen selvsagt gode forekomster av mange fjellplanter med vid utbredel- se.
Figur 3.5 Ishavsredikk og antatt sandslirekne på sandstrand i Vestre Eikvik i bunnen av Laksefjorden. Her forekommer et aktivt lite dynelandskap, et fenomen som er sjelden å finne så langt inne i fjordene, selv i Finnmark. Foto: Geir Gaarder.
4 Naturtyper
4.1 Hovednaturtyper
I Lebesby er det så langt registrert alle de 7 hovednaturtypene og 14 av naturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (2007) opererer med. Tabellen nedenfor gir en oversikt over disse. Kommunen kan kanskje også innslag av ytterligere en ho- vednaturtype som hittil ikke har blitt utskilt av DN, nemlig arktiske miljøer.
Tabell 4.1 Klassifisering av naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Naturtyper som er registrert i Lebesby, er markert med gult. I parentes står antall lokaliteter som er registrert i denne omgang.
Myr Rasmark,
berg og kantkratt
Fjell Kultur- landskap
Ferskvann/
våtmark Skog Kyst og
havstrand
Lav- landsmyr i innlandet
Sørvendt berg og rasmark (5)
Kalkrike områder i fjellet (25)
Slåttemark Deltaområde (1)
Rik edel- lauvskog
Under- vannseng
Kystmyr Kantkratt Slåtte- og
beitemyr
Evjer, bukter og viker
Gammel edellauv- skog
Sanddyne (2) Palsmyr
(1)
Nordvendt kystberg og blokkmark
Artsrik
veikant Mudderbank Kalkskog (1) Sand og grusstrand (1) Rikmyr
(10)
Ultrabasisk og tungme- tallrikt berg i lavlandet
Naturbei- temark (3)
Kroksjø, flom- dam og me- andrerende elveparti
Bjørkeskog med høg- stauder
Strandeng og strand- sump (5) Kilde og
kildebekk Grot-
ter/gruver Hagemark Stor elveør (1)
Gråor- heggeskog (1)
Tangvoll Annen viktig
forekomst (5)
Lauveng Fossesprøyt- sone
Rik sump- skog
Brakk- vannsdelta (2) Høstings-
skog Viktig bekke-
drag Gammel
lauvskog Rikt strandberg Beiteskog Kalksjø
Rik blan- dingsskog i lavlandet Kystlyng-
hei Rik kulturland-
skapssjø Gammel
barskog Småbioto-
per Dam Bekkekløft
og bergvegg Store
gamle trær
Naturlig fiske- tomme innsjø- er og tjern
Brannfelt
Parkland- skap
Ikke forsuret restområde
Kystgran- skog Erstat-
ningsbio- toper
Annen viktig
forekomst (1) Kystfuru- skog Skrote-
mark
Tabell 4.2 Grov oversikt over hovednaturtypene i Lebesby kommune, med framheving av viktig områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige.
Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus
Oppfølging
Myr
11 lokaliteter er registrert, derav ei palsmyr og 10 rikmyrer.
Kommunen ligger såpass langt vest at forholdene for palsmyrer er vesentlig dårligere enn i kommunene i øst og sørøst. Det er klart færre slike å finne, og de som måtte opptre er trolig gjen- nomgående dårligere utviklet. Palsmyr krever ikke bare et for- holdsvis kaldt klima, men også lite snø som isolerer mot isdan- nelser i myra i vinterhalvåret. Det vil derfor i første rekke være i de mest nedbørfattige delene av kommunen, og/eller der harde vinder blåser vekk det meste av snøen vinterstid, at en kan ha håp om å finne palsmyrer. Det er fortsatt dårlig kjent hvilken utbredelse typen har i kommunen, men den antas å være sjel- den.
Derimot er det nok opplagt mye mer rikmyr å finne. Disse opptrer dels i kantsoner til dolomitten (sjelden direkte på den, da den vanligvis drenerer vannet for godt til at myrdannelse kan finne sted), men også funnet på annen berggrunn av varierende typer.
Hvis det bare er innslag av kalk i berget og denne får mulighet til å løse seg opp i grunnvannet og komme ut i dagen, er mulighe- tene for dannelse av rikmyr til stede. Flere av de kartlagte rikmy- rene er små av størrelse og grunnlendte fastmattemyrer i skrå- nende terreng.
En rekke plantearter, mange av dem er sjeldne og dels rødlistet, er karakteristiske for rikmyrer. Eksempler på ganske vanlige arter er hårstarr og fjellfrøstjerne, mens hodestarr, sibirnellik, agnorstarr og gulull er mer kravfulle og sjeldne arter.
Selv om det ikke ser ut til å være spesielt mye myr i kommunen, så finnes en del spredt rundt omkring. Det meste er ordinære fattige til intermediære minerotrofe (mottar næring med sige- vann) myrer som faller utenfor denne kartleggingen, da myrtype- ne blir regnet som for vanlige og lite truet til å være spesielt interessante (men de kan ha større verdier knyttet til vilt, primært forekomsten av våtmarksfugl).
Det er ikke kartlagt og skilt ut verdifulle kilder og kildebekker i kommunen. Det virker likevel opplagt at en del slike forekomster må finnes i kommunen. De opptrer særlig tilknyttet tykke løsmasseavsetninger der grunnvannet presses opp til overflaten.
Miljøet er ikke nødvendigvis så veldig artsrikt, men inneholder gjerne et sett med karakteristiske arter. Et godt eksempel er rødlistearten kildegras (ser i kommunen helst ut til å opptre til- knyttet sandstrender), mens andre aktuelle arter er gulsildre, kildeskjørbuksurt og kildemjølke. Naturtypen finnes sannsynlig- vis hist og her rundt i kommunen.
Alle forekomster av palsmyr i kommunen må bevares intakte, da dette er en generelt sjelden og truet naturtype.
Også alle kildesamfunn bør søkes bevart i størst mulig grad, siden dette er spesielle miljøer og de normalt bare dekker små areal.
Mens palsmyrer og kildesam- funn normalt kan registreres uten særlig gode botaniske kunnskaper og derfor bør være relativt enkle å bevare, så kre- ves det mer innsats for rikmyre- ne.
Det anbefales derfor en mer systematisk kartlegging av rik- myr (basert særlig på karplante- floraen) for å få en bedre over- sikt over utbredelse, artsmang- fold og verdier.
Rasmark, berg og kantkratt
Per definisjon skal denne hovednaturtypen bare registreres under skoggrensa, og så lite skog det er i kommunen, er det ikke lett å få plass til rasmarker og bergvegger i særlig grad under skoggrensa.
Vi har likevel klart å avgrense 5 lokaliteter som verdifulle sør- vendte berg og rasmarker. Disse ligger i første rekke inne i Adamsfjorden, der det tross alt er litt skog, samtidig som det også er innslag av rasmarker på dolomittberggrunnen. Flere varmekjære arter opptrer i disse miljøene, med orkideen rød- flangre som en av de mest interessante.
Det er fullt mulig at kommunen har flere forekomster av interes- sante berg- og rasmarksmiljøer. De fleste kan nok likevel like gjerne kartlegges som artsrike fjellmiljøer i stedet for rasmarker under skoggrensa.
Bratte, sørvendte bergvegger med tilhørende rasmark huser ofte et interessant artsmangfold med innslag både av varmekjæ- re arter og fjellplanter, og bør derfor vanligvis bevares.
Det bør gjennomføres en mer systematisk kartlegging av ras- marker på dolomitt i kommunen, særlig i Adamsfjord.
Fjell
Hele 25 lokaliteter med kalkrike områder i fjellet er registrert, basert på en total på 59 lokaliteter, dvs over 40% av totalantallet.
Dette gjenspeiler framfor alt at det er ganske begrenset med naturmiljøer under skoggrensa i kommunen, slik at det nødven- digvis må bli en høy andel forekomster på fjellet. Dette selv om fjell ikke bare prioritert hovednaturtype.
Det har særlig vært på og nær dolomitten inne i Adamsfjord og videre vestover på Børselvfjellet at det er påvist rik fjellvegeta- sjon. I tillegg viser både spredte undersøkelser litt lenger sør i kommunen og rundt Rastigaisa lengst i sør, at det også finnes spredt med rik fjellvegetasjon andre steder. Det samme gjør med tilfeldige undersøkelser rundt Ifjorden.
Det kan synes som om de store fjellområdene nordover langs fjordene, inkludert ut mot Sværholtklubben, mangler rik fjellvege- tasjon. Det kan muligens være slik at hyppigheten av slike miljø- er er lavere der, men undersøkelsesomfanget har vært alt for tynt til at en kan konkludere på noen som helst måte.
Det burde helst vært gjennom- ført en systematisk kartlegging av fjellfloraen i kommunen, da det ikke er opplagt svært mange flere forekomster med rik og verdifulle fjellvegetasjon å finne.
I det minste burde det vært gjennomført enkelte skikkelige stikkprøver som kunne gitt oss en bedre pekepinn på hva kom- munen inneholder. Dette gjelder både i de store fjellområdene innover vidda i sør, og ikke minst de lite undersøkte fjellene utover mot Sværholtklubben. Selv om det i første omgang trolig er mest fornuftig å konsentrere kartleggingen om karplanteflora- en, så bør en på sikt også un- dersøke andre organismegrup- per som moser, sopp og virvel- løse dyr.
Kulturlandskap
Det er bare avgrenset tre biologisk verdifulle kulturlandskap i kommunen. Alle er naturbeitemarker. Flere kalkrike strandenger og dynelandskap er nok i tillegg delvis kulturbetinget (av beite), uten at de har havnet innenfor denne hovednaturtypen i vår kartlegging. Det virker likevel ganske tydelig at det står dårlig til med det gamle og artsrike tradisjonelle kulturlandskapet i kom- munen. Selv om det finnes verdifulle miljøer i kulturlandskapet flere steder i kommunen, så er disse i liten grad kulturbetinget og de fleste klarer seg kanskje godt uten vår hjelp.
Det karrige klimaet, der gjenvoksingen går seint, samt reinbeitet som foregår over store arealer i utmarka, gjør det generelt vans-
Det er trolig en fordel med gode langtidsserier på konsekvensene av reinbeite på ulike vegeta- sjonstyper i dette landskapet, for både å studere positive og nega- tive effekter på artsmangfoldet av denne formen for landskaps- skjøtsel.
kelig å vurdere hvor effekten av beitet (eller mangelen på så- dan). Vi har valgt å holde oss på ei forsiktig linje i så måte, og har som nevnt bare avgrenset et fåtall lokaliteter under denne hovednaturtypen.
Ferskvann/våtmark
Vi registrerte tre verdifulle ferskvann- og våtmarksmiljøer i Le- besby. Det var et lite deltaområde ved Rohtojavri nordvest for Kunes, elveørene langs nedre deler av Storelva ved Kunes og noen tjern på dolomitten på fjellet vest for Kunes.
Dette representerer nok like mye de sparsomme undersøkelse- ne som har vært i kommunen, som kommunens kvaliteter knyttet til ferskvann og våtmark. Det er likevel lite som så langt tyder på spesielt store verdier i ferskvann i kommunen, i det minste sam- menlignet med nabokommunene. En viktig årsak er gjennomgå- ende mindre mektige løsmasser og store vassdrag, som begge deler gir grunnlag for flere viktige ferskvannstyper (eksempelvis typisk langs Tana).
Lite svært kalkrik berggrunn spiller også inn, samt et forholdsvis tøft klima. Det er likevel et klart potensial for verdier knyttet til fisketomme tjern og ulike typer dammer. Den nordlige beliggen- heten tilsier også muligheter for arktiske elementer i ferskvanne- ne, men dette er lite undersøkt.
Uansett har Lebesby et stort antall små og middels store dam- mer, tjern og innsjøer. Storelva som drenerer både Børselvfjellet og fjellene sørover helt inn mot Rastigaisa, er det største vass- draget, men også Adamselva rett østafor har et stort nedbørfelt.
Der ligger også de to største innsjøene i kommunen – Store Måsvatn og Mohkkejavri.
Det burde vært gjennomført en mer systematisk og grundig undersøkelse av variasjons- bredde og artsmangfold knyttet til små vannansamlinger i kom- munen. Denne burde trolig særlig være rettet mot virvelløse dyr, men helst også fange opp karplanter og andre organisme- grupper. Fisketomme vann vil være av spesiell interesse.
Alle velutviklede meandrerende vassdrag med tilhørende krok- sjøer, flomløp og flomdammer bør registreres og søkes bevart.
Skog
Bare to verdifulle skogsmiljøer er skilt ut i kommunen, en kalk- skog av stor verdi i Adamsfjord og en liten gråor-heggeskog av vesentlig lavere verdi langs Ifjordelva. I tillegg bør ikke Oksevåg- dalen naturreservatet med verdens nordligste bjørkeskog uteglemmes, selv om denne ikke er inkludert som verdifull natur- type.
Dette må nok sies å være tynne saker sammenlignet med de fleste andre norske kommuner, og gjenspeiler i første rekke at det er lite skog i kommunen, og begrenset variasjon knyttet til denne.
Det meste er tross alt ganske fattige og småvokste fjellbjørke- skoger og barskog mangler helt. Blåbær, krekling og andre lyngarter samt småbregner er typisk for de fleste skogsmiljøene.
Hist og her finnes likevel mer rike skogsmiljøer, og det er utvil- somt flere verdifulle forekomster som kan registreres. Dette gjelder nok særlig for frodige høgstaudebjørkeskoger, som bør opptre spredt innenfor det meste av bjørka sitt utbredelsesområ- de i kommunen. Mer sjeldne vil gråor-heggeskoger være, og da begrenset til små arealer langs de største vassdragene i bunnen av Laksefjorden. På kalkstein i samme område, primært rundt Adamsfjord, kan det også være muligheter for flere mindre fore-
Generelt bør en ta vare på alle nordlige utpostlokaliteter av bjørkeskog i kommunen. Det samme gjelder alle bestand av andre treslag, som gråor.
Det bør gjennomføres en syste- matisk kartlegging for å fange opp spesielt skog på kalkrik berggrunn og frodige skogsmil- jøer langs vassdrag og i lisider i kommunen.
komster av kalkskog.
Uansett om kommunen har forholdsvis lite skog, tilsynelatende få verdifulle skogsmiljøer og begrenset med variasjon i skogene, er det all grunn til å framheve at dette samtidig er noen av ver- dens nordligste skoger og det er trolig ikke bare for ordinære bjørkeskoger kommunen har nordgrense. Det samme kan for eksempel gjelde både gråor-heggeskog og kalkbjørkeskoger, uten at dette er nærmere klarlagt.
Kyst og havstrand
I alt 2 sanddyner, ei sand- og grusstrender, 5 strandenger og strandsump og to brakkvannsdeltaer er kartlagt. Kommunen har en del verdier knyttet til havstrand, selv om resultatene nok også gjenspeiler at dette er forholdsvis lett registrerbare miljøer.
Sandyner og sandstrender finnes i første rekke eksponert mot havet i ytre deler, som rundt Skjøtningeberg, men litt overras- kende fant vi også mindre, men typiske miljøer i bunnen av Laksefjorden, ved Eikvik. Brakkvannsdeltaer finnes nok flere steder i kommunen, men de største er nok fanget opp inne i Lille Porsangen og ved utløpet av Storelva ved Kunes.
Enkelte litt større strandeng- og strandsumpområder finnes, ikke minst ute på Veidnes. Mindre forekomster opptrer nok flere steder i kommunen og er sikkert ganske mangelfullt kartlagt.
Det er likevel strandberg og steinete strender som dominerer strandsona i Lebesby. Dette er sjelden kartleggingsobjekter, unntatt på steder der det skylles i land mye tang og tare (tarevol- ler) og der berggrunnen er kalkrik. Ingen slike miljøer er så langt dokumentert i kommunen, men i det minste kalkrike strandberg bør finnes, bl.a. inne i Adamsfjord.
En systematisk kartlegging og verdivurdering av alle gruntvannsområder rundt mid- dels og store elveutløp bør utføres, da dette ofte er produk- tive og verdifulle miljøer.
Det samme gjelder for langgrun- ne områder, ikke minst der det er innslag av mudderfjøre.
For øvrig bør det gjøres en noe mer dekkende, generell kartleg- ging av naturverdier i strandsona i kommunen.
Figur 4.1 Strandenger ute på Veidneset. Lebesby har ikke så store strandengsystemer som enkelte av de andre kommunene i østre deler av Finnmark, men i Lille Porsangen finnes et par velutviklede lokaliteter. Floraen er ikke spesielt rik her, men dette er et viktig område for våtmarksfugl. Foto: Geir Gaarder
Figur 4.2 Beitet grusstrand på Hamneset med mye silkenellik (NT). Foto: Geir Gaarder
4.2 Prioriterte naturtypelokaliteter i kommunen
Databasen over verdifulle naturområder i kommunen omfatter ved sluttføring av denne rapporten 59 naturtypelokaliteter etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok.
Kartene i slutten av innledningen (figur 0.1-0.6) viser alle registrerte lokaliteter pr.
dags dato. Her er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturty- pe, naturverdi, artsregistreringer og generelle beskrivelser. Opplysningene er hentet fra databasen Natur2000 som overleveres Fylkesmannen sammen med denne rap- porten. Utskrift fra databasen med detaljerte opplysninger fra hver lokalitet, følger som vedlegg til denne rapporten.
Figur 4.3 Dolomittrygg med rasmark som stikker opp nord for Ytre Adamsfjord.
Foto: Helge Fjeldstad
Tabell 4.3 Liste over registrerte naturtypelokaliteter i Lebesby. Lokaliteten er sortert etter 1-naturtype, 2-verdi og 3-nummer. Nr. refererer til lokalt løpenummer. ID er identifikasjonskode for naturtypen.
Areal er i dekar.
Nr Områdenavn Id Naturtype Verdi Areal
Myr og kilde
4 Sørbotnen A04 Palsmyr B 16
8 Gámajohleahki sørvest A05 Rikmyr A 49
11 Cuvgesluoppal A05 Rikmyr A 380
10 Cuvgesluoppal øst A05 Rikmyr B 93
12 Guorgapmir nordvest A05 Rikmyr B 13
14 Krokvatnet/Roggejavri A05 Rikmyr B 22
25 Oresfjelbma nord A05 Rikmyr B 72
37 Eikvika vest A05 Rikmyr C 16
48 Ytre Adamsfjord nord A05 Rikmyr C 3
51 Kunes øst A05 Rikmyr C 6
58 Sieidejavri øst A05 Rikmyr C 8
Rasmark, berg og kantkratt
47 Ytre Adamsfjord B01 Sørvendt berg og rasmark B 210 52 Unna Lovdes B01 Sørvendt berg og rasmark B 46 3 Brenngamklubben B01 Sørvendt berg og rasmark C 25 13 Guorgapmir nord B01 Sørvendt berg og rasmark C 27
33 Kalak B01 Sørvendt berg og rasmark C 15
Fjell
42 Eretoaivi C01 Kalkrike områder i fjellet A 928 57 Vadasbakti vest C01 Kalkrike områder i fjellet A 324 7 Lapparnjunis sørøst C01 Kalkrike områder i fjellet B 402 20 Vilgesrahppat C01 Kalkrike områder i fjellet B 4933 23 Roggejavrrit vest C01 Kalkrike områder i fjellet B 112 28 Kvitfjell C01 Kalkrike områder i fjellet B 412 30 Tverrfjellet C01 Kalkrike områder i fjellet B 401 31 Buktafjellet ved Skjånes C01 Kalkrike områder i fjellet B 20 39 Hammarnes sørvest C01 Kalkrike områder i fjellet B 364 53 Guorgapmir SV C01 Kalkrike områder i fjellet B 157 54 Stuorraskaidi vest C01 Kalkrike områder i fjellet B 100 55 Guorgapmir sør C01 Kalkrike områder i fjellet B 27 56 Guorgapmir øst C01 Kalkrike områder i fjellet B 6 59 Vadasbakti sør C01 Kalkrike områder i fjellet B 60 2 Landkomberget sør C01 Kalkrike områder i fjellet C 79 6 Stortuva C01 Kalkrike områder i fjellet C 62 9 Cuvgesluoppal nordøst C01 Kalkrike områder i fjellet C 14 18 Rohtoskaidi øst C01 Kalkrike områder i fjellet C 24 22 Rohtoskaidi sør C01 Kalkrike områder i fjellet C 68 24 Sieidejavri nordvest C01 Kalkrike områder i fjellet C 31 27 Kvitfjell nordøst C01 Kalkrike områder i fjellet C 61
Nr Områdenavn Id Naturtype Verdi Areal 32 Stamneset C01 Kalkrike områder i fjellet C 3 34 Eikvika sørøst C01 Kalkrike områder i fjellet C 15 49 Lovddes nord C01 Kalkrike områder i fjellet C 42 50 Lovddes sør C01 Kalkrike områder i fjellet C 26
Kulturlandskap
5 Vargvika D04 Naturbeitemark A 444
17 Veidnesholmen vest D04 Naturbeitemark B 80
41 Hammarnes øst D04 Naturbeitemark B 55
Ferskvann/våtmark
19 Rohtojavri - deltaet E01 Deltaområde B 150
26 Stuorrajohka - nedre del E04 Stor elveør B 1107 21 Guorahanjavrrit H Annen viktig forekomst B 699
Skog
29 Adamsfjord sør F03 Kalkskog A 415
44 Ifjordelva F05 Gråor-heggeskog C 41
Kyst og havstrand
1 Skjøtningberg G03 Sanddyne B 376
35 Vestre Eikvika G03 Sanddyne B 170
36 Vestre Eikvika vest G04 Sand- og grusstrand C 45
16 Veidnes G05 Strandeng og strandsump A 653
38 Eikvika G05 Strandeng og strandsump B 173
40 Hammarnes vest G05 Strandeng og strandsump B 38 45 Svellisvik G05 Strandeng og strandsump C 33
46 Holmen G05 Strandeng og strandsump C 9
15 Elvenes i Lille Porsangen G07 Brakkvannsdelta A 1103
43 Vesterbukta G07 Brakkvannsdelta B 234
5 Rødlistede arter
5.1 Om rødlista
Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av Direktoratet for naturforvaltning. Den siste kom i 2006 (Kålås m.fl.
2006) og er basert på kjent kunnskap om ca 18 500 arter.
5.2 Rødlistede arter i kommunen
5.2.1 Generelt
Det er her ikke gjort forsøk på å få en total oversikt over rødlistearter i Lebesby kommune, men for organismegruppene karplanter, lav og sopp er det pr 09.01.2010 kjent i alt 30 rødlistearter i kommunen. I tillegg har vi kjennskap til flere rødlistede fuglearter. Mest artsrike gruppe er karplanter, mens bare et par lav, moser og sopp er påvist så langt, og tilsynelatende ingen moser eller virvelløse dyr.
Det er nok likevel innenfor organismegruppene som sopp og virvelløse dyr den største økningen vil komme hvis en får gjennomført mer omfattende undersøkelser.
I alt 43 artsfunn av rødlistearter er så langt lagt inn i databasen for naturtypelokali- teter i Lebesby, fordelt på 15 arter. Mange av funnene ble gjort i 2008 (over 45%), men det er også en del litt eldre funn (1960-70-tallet), særlig fra dolomittfeltene inne rundt Adamsfjord. Hvor mange funn som samlet sett er gjort i kommunen er ikke oppsummert her, men det er i det minste over 100. En del av de gamle funne- ne er for øvrig ikke lagt inn i Natur2000-basen som er brukt for kommunen, fordi stedfestingen har vært ganske grov og unøyaktig. Det er likevel grunn til å regne med at også flere av disse forekomstene ligger innenfor kartlagte lokaliteter og fortsatt er intakte. På den andre siden så er det nok også en god del rødlistefunn som ikke er fanget opp innenfor lokaliteter og som gir sterke indikasjoner på at det er flere verdifulle miljøer å finne i kommunen (vi lette for eksempel forgjeves etter en interessant art som myrflatbelg under vår kartlegging).
5.2.2 Karplanter
Det er dokumentert minst 25 rødlistede karplantearter (og –raser) med funnsted i Lebesby kommune. Disse er listet opp nedenfor. Antallet er ikke stort, men kan vel sies å være brukbart. Noe av grunnen er nok beliggenheten langt mot nordøst, som gjør at flere mer eller mindre ”russiske” arter her dukker opp. Eksempler på dette er finnmarksnøkleblom, kolamelde, russemjelt, russegras, silkenellik og dels finn- marksreverumpe (som kanskje er mest arktisk). En viktig årsak til rødlisting av disse er simpelthen at de har en svært begrenset utbredelse i Norge, men det er grunn til å være oppmerksom på at flere av artene også opptrer i miljøer som kan
være utsatt for negative endringer (for eksempel er arter som trives på eller nær strandenger utsatt for fysiske inngrep og kanskje også gjengroing).
Figur 5.1 Utsnitt av artskart (Artsdatabanken 2010), som viser utbredelsen til klåved My- ricaria germanica i Finnmark og nordligste deler av Troms..
For øvrig er flere arter knyttet til rike kilder, rikmyr og rike fuktige skogsmiljøer.
Eksempler her er kildegras, myrflatbelg, brudespore, tuestarr og gulull. Dette er miljøer som er naturlig sjeldne, og samtidig lett utsatt for grøfting og andre fysiske inngrep. Et knippe arter er fjellplanter som grannsildre, grynsildre, kløftstarr, snø- gras, snøsoleie, polarsoleie og for så vidt også dvergsyre, som særlig trues av kli- maendringer. Ellers er det et par arter som gjerne opptrer i kulturlandskapet og har hatt sterk tilbakegang der, som kvitkurle, normannsnøkleblom, marinøkkel og fjellmarinøkkel. Hvor kulturbetinget disse er i Lebesby kan nok i noen grad disku- teres, men også her er de nok vanligst i kulturpåvirkede miljøer. De gjenstående tre artene har vidt forskjellig levevis, der klåved er spesialisert til elveører med ustabil vegetasjon, flågmure vokser i rasmark og bergvegger, mens høstvasshår er knyttet til våtmark av litt rikere karakter.