Litt om ombudsordningen
Om arbeidet NOU 2015:11 «Med åpne kort»
www.pasientogbrukerombudet .no
Hvem, hva og hvor?
• Psbrl. kapittel 8
• Administrert under Hdir.
• Selvstendig og uavhengig
• Ingen vedtakskompetanse
• 4,5 årsverk
• Juridisk og helsefaglig kompetanse
• Lavterskeltilbud, gratis
Bilde lånt fra jogra.no
Statlige spesialisthelsetjenesten
(lov om spesialisthelsetjenesten)
Kommunale helse- og omsorgstjenester (2009)
(lov om kommunale helse- og omsorgstjenester)
Ombudets mandat todelt, jf. psbrl. kap. 8:
1. ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet
2. arbeide for å bedre kvaliteten i tjenestene
«Sørge for- ansvaret»
Individnivå
Systemnivå
Lavterskeltilbud – gratis – lokal kunnskap – uavhengig
Lytte, sortere, informere om rettigheter
Bistå med å formulere og videreformidle spørsmål og klager til tjenestestedet / fylkesmann
Konfliktløsing – og bistå i dialog med tjenestestedene
Gi råd /veiledning om erstatningsordninger (Norsk pasientskadeerstatning), samt bistå i slike saker
Skape tillit / gjenopprette tillit
Bidra til økt kvalitet
§ 1-1
Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.
Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.
Dialogsporet (tjenestested, evt. via Pasient- og brukerombudet)
Tilsynssporet (FM – SH)
Kompensasjonssporet (NPE)
Mediesporet
Straffesporet (politianmeldelse)
Læringssporet – hva bidrar til læring, for å unngå at uheldige hendelser skjer igjen?
Pådriverrollen
Komme med innspill til tjenestestedene
Årsmelding, felles og lokal
Bruk av media
Bidrag til den årlige Stortingsmeldingen om kvalitet i helse og omsorgstjenesten
Deltakelse i ulike fora
◦ Lokale brukerutvalg, (hoved-)kvalitetsutvalg, info for nyansatte/turnusleger,
Kontakt med politikere, stortingsbenken, ministeren…
Vi er avhengig av at vi blir kontaktet vedrørende erfaringer, klager, tilbakemeldinger
Kontaktinformasjon:
www.pasientogbrukerombudet.no vestfold@pobo.no
Tlf: 33 34 77 90
Facebook: Pasient- og brukerombudet i Vestfold
Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige
komplikasjoner, skal pasienten eller brukeren informeres om dette. Det skal samtidig informeres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk
Pasientskadeerstatning, til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og adgangen til å anmode tilsynsmyndigheten om vurdering av eventuelt
pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven1 § 7-4.
Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige
komplikasjoner, og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, skal pasienten eller brukeren også informeres om hvilke tiltak helse- og
omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelse ikke skal skje igjen.
se veileder Helsedirektoratet IS-2213 (2015) «Pasienters, brukeres og nærmeste pårørendes rett til informasjon»
Spestj. §3-3 meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenester, nå er denne meldeordningen lagt til Helsedirektoratet.
Spestj. § 3-3a Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige tjenester
Kommunens plikt, jf. helse- og omsorgstjenesteloven, Internkontrollforskriften
§4 e) «gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten…»
Hpl. § 17: «Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters
sikkerhet»
«Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt straks sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om
betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen.
Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke
inneholde direkte personidentifiserende opplysninger.»
«For å sikre tilsynsmessig oppfølging skal helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak straks varsle om alvorlige
hendelser til Statens helsetilsyn. Med alvorlige hendelser menes dødsfall eller betydelig skade på
pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko»
1980-1990: kvalitetsutvikling, kvalitetssikring
1984: lov om statlig tilsyn med helsetjenesten
1992: spes.htj. Lovfestet plikt til å rapportere til
tilsynsmyndighet om hendelser som har eller kunne ført til betydelig personskade
1993: fra egenkontroll til internkontroll
2000: «To error is human» fremvekst pasientsikkerhet
2004: FN`s WHO: Intern. pasientsikkerhetsprogram
2005: Luxembourg erklæringen: Uttrykte at om lag halvparten av uønskede hendelser kan forebygges
- større bruk av brukermedvirkning
- innføre sanksjonsfrie meldeordninger
- utvikle en læringskultur, lære av uønskede hendelser
2012: Forvaltningen av meldeordningen lagt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,
Og § 3-3 a varsler til Statens helsetilsyn, Undersøkelsesenheten
Befolkningens forventninger til helsetjenesten
Befolkningen i Norge har god helsetilstand 9,2 % av BNP på helseutgifter (2014)
Styrking av pasienters og brukeres rettigheter
Fremveksten av pasientsikkerhetsarbeid
Etter hvert:
Des 2012: Meld St 10 (2012-2013) «God kvalitet – trygge tjenester» (her signalisert at regjerningen ville sørge for at det ble foretatt en brev utredning av hvordan samfunnet følger opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten)
Pårørendes engasjement for større åpenhet og bedre oppfølging etter alvorlige hendelser
Viktige drivere: «Pårørendegruppen – unaturlige dødsfall på sykehus» og pasient- og brukerombudene m.fl.
Juni 2013 – Jonas Gahr Støre – «Syse-utvalget»
«Utrede hvordan samfunnet bør følge opp og håndtere alvorlige
hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten, og som kan få konsekvenser for pasient- og brukersikkerheteh i helse- og omsorgstjenesten» - bred gjennomgang (NOU s 14 flg)
Okt 2013 – Bent Høie – utvidet mandatet, skifte utvalgsmedlemmer. – senere «Arianson-utvalget»
Bør melde- og varslingsplikten også omfatte den
kommunale helse- og omsorgstjeneste?
◦ Undersøkelseskommisjon?
◦ Om politiet bør ha egen eller uavhengig helsefaglig kompetanse?
Helga Arianson, (leder) fylkeslege FM i Hordaland
Solveig Eek Bistrup, Pårørendegruppen – unaturlige dødsfall i norske sykehus
Geir Sverre Braut, ass dir Statens helsetilsyn
Øystein Flesland, Nasjonalt kunnskapssenter / overlege Vestre Viken
Torunn Grinvoll, pasient- og brukerombud i Vestfold
Solfrid Vaage Haukaas, advokat KS advokatene
Bjørn Hofmann, prof dr phil Høyskolen i Gjøvik og OUS
Siri Kristiansen, advokat, Regjeringsadvokaten
Grethe Myhre, tidl direktør Statens havarikommisjon for transport, psyk dr phil
Terje Nybøe, førstestatsadvokat Riksadvokatembetet
Jan-Roger Olsen, adm dir Sykehuset Sørlandet HF
Kirsten Toft, kommuneoverlege Alstadhaug kommune
Siri Wiig, postdoktor, Univ i Stavanger, sjefsingeniør Petroleumstilsynet
Wasim Zahid, LIS lege OUS
Aslak Syse, professor dr juris (og lege)
Guro Birkeland, generalsekretær Norsk pasientforening
Kjellfrid Torsteinsen Blakstad, Fagforbundet
Mette E. Eriksen, pasient- og brukerombud Finnmark
Ruth Fosseide Flenning, LIS OUS
Ottar Grimstad, kommuneoverlege Hareid kommune
Gudrun H Grindaker, rådmann Halden kommune
Ragnhild Brå Vardehaug, rådgiver St Olavs hospital
Ansvarlighet
Åpenhet
Tillit
Medvirkning
Rettssikkerhet
Helse- og omsorgstjenestene – «sørge for» - ansvar
Helsepersonell (Statens helsepersonellnemnd)og autorisasjonsordningen (SAK)
Pasient- og brukerrettigheter
Pasient- og brukerombudene
Helsedirektoratet (fagdirektorat, myndighetsorgan)
Meldeordninger
Tilsyn
- Statens helsetilsyn og fylkesmennene
- Planlagt tilsyn
- hendelsesbasert tilsyn
- oppfølging av pliktbrudd/oversendelse av saker til Htils
- Undersøkelsesenheten
Legemiddelfeltet
Folkehelseinstituttet
Pasientskadeerstatning (NPE og PSN)
Politi og påtalemyndighet - straffeforfølgning
VERDIER:
Ansvarlighet
Åpenhet
Tillit
Medvirkning
Rettsikkerhet
Utvalget understreket virksomhetens eget ansvar
Forhindre at nye liknende hendelser skjer igjen
Hvordan oppfølgingen skal være når uønskede alvorlige hendelser har skjedd
At tjenestene og virksomhetene forstår at åpenhet og medvirkning er grunnleggende viktig for å
opprettholde den nødvendige tillit, men også for å skape gode behandlingsresultater
Forventer at pasienter og pårørende blir møtt på en måte som viser at disse verdiene står sentralt i
tjenesten
Lovfeste at virksomheten skal tilby
pas/brukere/pårørende møter etter alvorlige hendelser – bør i løpet av et døgn etter hendelsen
(se lovforslagets tekst: «så snart som mulig…)
for at pasienter og pårørende bør involveres i gjennomgangen av hendelsen
Pasienter, brukere og pårørende bør gis en rett til å melde om uønskede hendelser til Meldeordningen,
for å bidra inn i pasientsikkerhetsarbeidet
Pasienter, brukere og pårørende gis rett til å varsle tilsynsmyndighetene om alvorlige hendelser
- og det må da gis en rask vurdering om behov for stedlig undersøkelse eller opprettelse av tilsynssak
- tilsynsmyndigheten må benytte et språk i sine dok`er som er enkelt og forståelig
Flertallet anbefaler meldeplikt for alle virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i
spesialisthelsetjenesten (også utenfor helseinstitusjon) – og at utvidelsen følges opp med følgeforskning
Foreslår at Meldeordningen innrettes slik at det ikke gis tilbakemelding på enkeltmeldinger (som i dag), men at de benyttes som grunnlag for oppsummeringer,
læringsnotater, og økt innsikt i risikoområder, skadetyper og skadeårsaker
Foreslår opprettelse av felles meldeportal for uønskede hendelser
Tilrår at pasient- og brukerombudene gjøres bedre kjent. Ombudet har en viktig funksjon både generelt og spesielt når det har skjedd uønskede hendelser.
tilrår at myndighetene klargjør ombudenes
arbeidsområde og vurderer utvidelse til å gjelde alle helse- og omsorgstjenester
Når politiet mottar melding om «unaturlig dødsfall» – bør politiet rutinemessig underrette de pårørende om at saken forelegges tilsynsmyndigheten, og at
pårørende kan ta kontakt dersom de ønsker å bidra med opplysninger
Viktig at revideringen med internkontrollforskriften for helse- og omsorgstjenesten sluttføres, og at en gjennomgang av alvorlige hendelser inngår som et uttrykkelig krav i internkontrollforskriften
Utvalget ser positivt på at man i en annen
sammenheng vurderer om bruk av akkreditering og sertifisering bør innføres i sykehus
Helsedirektoratets publikasjon:
«God håndtering av alvorlige, uønskede hendelser i helsetjenesten» – bør omarbeides til en veileder for tjenestene
Utdanningsmyndighetene må stille krav til kunnskap om pasientsikkerhet, kvalitetsforbedringsarbeid og risikoforståelse i rammeplanene for
helsepersonellutdanningene
Tilsynsmyndighetenes oppgaver bør ikke svekkes
Bør gjennomføres flere stedlige undersøkelser
og uttalelser som f.eks. s. 233: «utvalget kan ikke se at prinsippet om at tilsyn som lovlighetskontroll og de øvrige rammene for tilsyn med helse- og
omsorgstjenestene er til hinder for å undersøke de alvorlige hendelsene mer inngående enn det som vanligvis gjøres….»
Foreslår endringer i organiseringen av tilsynsmyndigheten - regionalisering
Foreslår to mulige modeller, felles for begge 4-5 regionale tilsynsenheter (ny helsetilsynslov)
Myndighet flyttes fra Helsetilsynet til 4-5 regioner, og Helsetilsynet blir klageinstans
Helsetilsynet bør få et koordineringsansvar, samordningsansvar
Om bruken av administrative reaksjoner:
Foreslår en endring i helsepersonelloven for å markere at terskelen for å benytte enkelte av de administrative reaksjonene mot helsepersonell ved faglig uforsvarlig yrkesutøvelse, bør justeres ned noe.
Varslingsplikt
Virksomheter som ikke varsler alvorlige hendelser kan bli ilagt et lovbruddsgebyr
- kun på virksomhetens hånd, ikke på det enkelte helsepersonell
10 av 14 av utvalgets medlemmer anbefaler at det ikke opprettes en undersøkelseskommisjon for helse- og
omsorgstjenesten
«Mindretallet mener at en sanksjonsfri
undersøkelseskommisjon bedre kan få frem fakta, benytte andre analyseredskap, bidra mer for læring etc.
Flertallet henviser til hensiktsmessig ressursbruk, allerede mange aktører inne, tilsynsmyndighetene har gode
forutsetninger for å undersøke slike hendelser, men
erkjenner at undersøkelseskommisjon kan komme til andre tilrådinger…