• No results found

vi skal (kanskje) snakke om...

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "vi skal (kanskje) snakke om... "

Copied!
127
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

https://www.youtube.com/watch?v=2olBE4C5_Gk 27:20 https://www.youtube.com/watch?v=BtqTiTXhdk0

https://www.youtube.com/watch?v=tPP4jrarsYU https://www.youtube.com/watch?v=Yz8r2DxcB-U https://www.youtube.com/watch?v=SnnDAHNLjUM https://www.youtube.com/watch?v=vMMN17JmJNg

(2)

psykiatri på akuttmottak og spesialavdelinger

15. mars 2019

Boris von Hof, psykiater, overlege konsultasjons- og liaisonenheten,

akuttpsykiatri, OUS, Ullevål

(3)

vi skal (kanskje) snakke om...

• psykiatriske diagnoser

• ø-hjelp ved psykiske lidelser og kriser

• psykisk førstehjelp ved sykdom generelt

• delir

• psykofarmaka

• suicidalitet og selsvsskading

• frivillighet og tvang

• håndtering av utagerende pasienter

• utfordringer i kommunikasjon

• regulering av atferd og følelser

• debriefing, defusing

… men ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen

(4)
(5)

diagnoser

• hvorfor er de viktige?

• og kan fokusering på diagnoser bli til et problem?

(6)

diagnoser

ICD 10

• organiske

• rus

• schizofreni, paranoid psykose

• stemningslidelser

• nevrose, belastningslidelser

• atferdssyndromer

• personlighetsforstyrrelse

(7)

organiske psykiske lidelser

F 00-09

demens ved Alzheimer

vaskulær demens

demens ved andre sykdommer

delirium, ikke rusutløst

(8)

psykiske lidelser og atfersforstyrrelser som skyldes bruk av rusmidler

F 10-19

• F 10 alkohol

• F 11 opiater

• F 12 cannabinoider

• F 13 sedativa og hypnotika

• F 14 kokain

• F 15 andre stimulantia (inklusive kaffe)

• F 16 hallusinogener

• F 17 tobakk

• F 18 løsemidler

(9)

psykiske lidelser og atfersforstyrrelser som skyldes bruk av rusmidler

F 10-19

.0 akutt forgiftning .1 skadelig bruk

.2 avhengighet

.3 abstinenstilstand

.4 abstinens med delirium .5 psykotisk tilstand

.6 amnestisk syndrom .7 residualtilstand

(10)
(11)

schizofreni, paranoid lidelse

F20 - 29

schizofreni

– paranoid – hebefren – kataton

– udifferensiert

• schizotyp lidelse

paranoide psykoser

akutte forbigående psykoser

• schizoaffektive lidelser

(12)

Tom Harrell

https://www.youtube.com/watch?v=Wq-DnnIE8iM https://www.youtube.com/watch?v=lhhON0FiMiU

(13)

psykoser

• kjennetegnes av vrangforestillinger

– tanke

• forfølgelse

• storhetsideer

• forgiftningsideer – sanser

• syn

• hørsel

• lukt

– orientering

• forvirret med hensyn til tid, sted, person

(14)

psykose - rus

• er pasienten psykotisk - eller full ? ... eller både og ?

• hva skal man gjøre med ham ?

• hva ha man lov til å gjøre med ham ?

(15)

stem mningslidelser

F30 - 39

manisk episode

• bipolar lidelse

depressiv episode

• tilbakevendende, vedvarende lidelser og andre

(16)

depressive episode

depressiv stemning

• - tap av interesse og glede

• - redusert energi, trøttbarhet

andre symptome:

• - redusert konsentrasjon og oppmerksomhet

• - redusert selvtillit, dårlig selvbilde

• - skyldfølelse, skam

• - pessimistisk syn på framtiden

• - tanker på selvskading og suicid

• - søvnvansker

• - nedsatt appetitt

varighet av mer enn 2 uker

(17)

sorg

• tap av objekt

• sjokkfase

– forsøk på benektning – leting

– erkjennelse

• reaksjonsfase

– bearbeiding av tapet

• nyorientering

– ny tilknytning, gjenopptagelse av interesser

(18)

depresjon eller sorg?

• felles faktorer

– nedtrykt stemning – søvnproblemer

– endret appetitt

– redusert interesse for omgivelsene

(19)

depressiv kognitiv triade

• selvnedvurdering

• negativ fortolkning av erfaringer

• negative forventninger om fremtiden

(20)

nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser I

(F 40-49)

• fobiske angstlidelser

• andre angstlidelser panikklidelse

– generalisert angstlidelse

– blandet angstlidelse og depressiv lidelse

• tvangslidelse – tanker

– handlinger

(21)

nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser II

(F 40-49)

• tilpasningsforstyrrelser

akutt belastningslidelse, krisereaksjon – post-traumatisk stresslidelse PTSD

– Tilpasningsforstyrrelser

• dissosiative lidelser

• somatoforme lidelser

(22)

kriser

• kjennetegnes av

– nyoppstått situasjon – viktige verdier trues – store påkjenninger

– vanlige mestringsmetoder strekker ikke til

(23)

kriser

• kan utløses av

– trussel eller skade mot egen kropp – familieforandringer

– endret sosial situasjon – nedsatt selvråderett – vitneopplevelser

(24)

krisereaksjoner preges av

• psykiske reaksjoner

– alt eller intet tenkning – innsnevret sansning – tilstivnet tankegang

– nedsatt informasjonssøkning – handlingslammelse

– impulshandling – angst

– depresjon – søvnløshet

(25)

krisereaksjoner preges av

• fysiske reaksjoner

– sympatisk aktivering

• hjertebank

• svette

• hyperventilering

• svimmelhet

– parasympatisk aktivering

• lav puls

• svimmelhet

• besvimelse

(26)

post traumatic stress disorder (PTSD)

reaksjon på

• usedvanlig truende eller katastrofal hendelse

• som mest sannsynlig ville utløst sterkt ubehag hos de fleste

symptomer

• gjenopplevelse, mareritt

• unngåelse

• autonom aktivering

(27)

risikofaktorer for utvikling av PTSD

• graden av opplevd trussel

– psykisk opplevelse viktigere enn objektiv fare

• varigheten av trusselen

– kritisk faktor

• årsaken til trusselen

– naturen – uhell – feil

– forsømmelse ondskap

• graden av kontroll

• intervensjon

(28)

atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer

(F 50-59)

• (…)

• spiseforstyrrelser

– anorexia nervosa – bulimia nervosa

(29)

personlighetsforstyrrelser

(F 60)

eksentriske – paranoid – schizoid

• impulsive

dyssosial - antisosial emosjonelt ustabil dramatiserende

• avhengige

– engstelig (unnvikende) – tvangspreget

(30)

powerpoint-intoksikasjon

(31)

psykiatrisk nødsituasjon

(32)

hva er en psykiatrisk nødsituasjon?

hvem definerer dette?

pasienten?

pårørende, omgivelsen ? lege / helsepersonell ?

(33)

krise - nødsituasjon

krise:

belastning som man kan klare selv (rådgivning)

patologisk krise:

trenger hjelp, men har litt tid (terapi) nødsituajon:

risiko for liv og helse, trenger umiddelbare tiltak

(34)

definisjon: akutt nødsituasjon

• alle forstyrrelser av kognitive eller emosjonale prosesser som krever

umiddelbar hjelp/terapi er psykiatriske nødsituasjoner.

• også uten umiddelbar livsfare

(35)

inndeling av nødsituajon

• absolutt nødsituasjon:

– alkohol (abstinens-) delir – meget agitert psykose – alvorlig intoksikasjon – suicid (forsøk)

(36)

inndeling II

• relativ nødsituasjon:

– bisarr atferd (demens, schizofreni)

– akutt agitasjon (f.eks. partnerskapskonflikt) – suicidale eller homicidale utsagn

– konkrete suicidplaner eller -forberedelser – (alkohol)intox

(37)

inndeling III

• ikke nødsituasjon:

– sosiale kriser (partnerskap) – angst (ikke psykotisk angst)

– ønske om råd ved psykososial belastning

(38)

tilnærming 1

• situasjonsanalyse:

er det en akutt nødsituasjon eller en krise?

hva dreier dette seg om?

hvor stor er hastegraden?

• etablere kontakt:

rolig, målrettet, bruk den nødvendige tiden, involvere pårørende

(39)

tilnærming 2

• problemanalyse:

hva skjedde?

hva førte til dekompensasjon?

opplysninger fra pasienten og komparent

(40)

tilnærming 3

• ressursanalyse:

hvilke interlektuelle ressurser har pasienten og pårørende?

• definere tiltak og informere om det som skal gjøres og det som skal skje.

vurdere sikkerhetstiltak

(41)

hva hjelper i kontakten?

• jo mer psykotisk pasienten er, desto mer teller livserfaring og personlighet av hjelper

• jo mer pasienten er preget av konflikter og

personlighetsforstyrrelse, desto mer trenger man fagkompetens for vurdering av hastegrad og

selvmordsfare

(42)

hva hjelper i kontakten?

• erfaring med mestring av egne kriser

• emosjonell åpenhet, empati

• tolerans

• distans ved verbal aggressjon

• (grovt) oversikt over psykopatologi

(43)

hva hjelper i kontakten?

• kommunikasjon:

– har jeg forstått hva den andre sier?

– har den andre forstått hva jeg sier?

(44)

EMPATI

• sette seg inn i en annens opplevelse

• bekrefte denne

• empatisk evne

– påvirkes av

• personlige egenskaper

• kunnskaper

• overordnedes grad av empati

• preger

– eget forhold til underordnet

(45)

kommunikasjon

• „har alltid en innholdsmessig og en

relasjonsmessig aspekt hvor den siste er avgjørende for den første“

(Watzlawick)

• det kommer an på hvordan du sier noe

• relasjonen er utslaggivende

(46)

kommunikasjon

• utnytt den spesielle situasjonen

- i krise kan pasienten være spesielt mottakelig for forandring

(47)

kommunikasjon

• gjerne begynn med somatikk, smerte ...

• spør personlig og respondere

– hvis du kommuniserer omtrent likt med alle pasienter, da ...

• prøv å få til en samtale framfor et

intervju, flett inn de viktige spørsmål når de passer.

(48)

kommunikasjon

• lytt - bevis at du har forstått - og så kom med intervensjoner/tolkninger

• påpeke paradoxer

• bruk humør

(49)

kommunikasjon

• være åpent og nysgjerrig – og vis dette.

• … da må du regelmessig oppleve at en problemstilling eller en person

overhodet ikke er som du har forventet.

(50)

kommunikasjon

møt pasienten der hvor pasienten er – og ikke der hvor han (etter din mening) bør være

(51)

møt pasienten der hvor…

• dette gjelder

– pasientens stressnivå

– pasientens virkelighet(soppfattning) – pasientens kulturelle ramme

– språk / forståelse

(52)

møt pasienten der hvor…

utfordrende er:

atferdsvansker

relasjonelle vansker (også relasjon til helsepersonell!)

… som egentlig handler om … vansker med regulering

(53)
(54)

møt pasienten der hvor…

• manglende evne til å regulere affekt og kroppslige tilstander

– veksling mellom intense affektive tilstander – langvarig nedstemthet

– hypersensitivitet – søvnvansker

– manglende affektiv bevissthet

(55)

møt pasienten der hvor…

• vansker med regulering av nærhet og avstand til andre

– manglende tillit til seg selv og andre – konstant beredskap for avvisning

– forventing

(56)

møt pasienten der hvor…

• manglende regulering av oppmerksomhet og atferd

– innsnevret og trusselorientert fokus – misfortolkning

– impulsivitet

(57)

møt pasienten der hvor…

• regulering på 3 nivåer

– det autonome nervesystemet – det limbiske systemet

– prefrontal cortex

(58)
(59)

møt pasienten der hvor…

(60)

møt pasienten der hvor…

• aktivering av det autonome nervesystemet

– angst, stress, uro, utrygghet, sinne …

--> trygghet, omsorg, stressreduksjon her-og-nå-fokus

pust

struktur

forutsigbarhet

(61)

møt pasienten der hvor…

• aktivering av det limbiske systemet

– emosjonell labilitet

--> tilknytning, tillit, tilhørighet, empati

støtte

anerkjennelse bekreftelse

humor

(62)

møt pasienten der hvor…

• aktivering av prefrontal cortex

– intellektualisering

-->mening, sammenheng, kunnskap, refleksjon

tilrettelegging veiledning

rollemodeller mestring

håp

(63)

møt pasienten der hvor…

• «somatisk empati»

– synkronisering av hjerterytme

– synkronisering av nervesystem mennesker imellom

– imitasjon; føle det samme – speilnevroner

regulering skjer gjennom det blotte nærvær

(64)

møt pasienten der hvor…

• selvregulering

- forutsetning for koregulering

- vi må regulere oss selv først!

- pust

- «1,2,3,4,5,6,..» tell til ti!

- pause

- let etter noe du liker hos pasienten! del med kollega

(65)

casus

• OBS-posten: kvinne, 50 år

– kron. abdominalsmerte, analgetika

– «dumpet» av ektefelle ved akuttpsykiatri, avvist

– nå kutt over håndledd

– ambivalent, diffuse utsagn, klagende, appelerende mht smerte

(66)

gastromedisin

• kvinne, 36

• alkoholanamnese, tidl også narkotika

• pankreatitt for andre gang

• dårlig prognose uten avhold

• delir

• vil hjem og låne mine sko

(67)

psykisk førstehjelp

• etablere trygghet

• informasjon, struktur

• mestre følelser

• empati

(68)

psykisk førstehjelp

• akseptere følelser og symptomer

• hjelp til å se kriser i øynene (gradvis)

• virkelighetsorientering

• ingen falsk beroligelse

• ikke oppmuntre til å bebreide andre

• hjelp til å godta hjelp

• praktisk hjelp

• kjenne egne begrensninger som hjelper

(69)

følelser

• består av

– tanker

– emosjoner

• hvis det emosjonelle nivå er over en viss grense:

– redusert evne til oppfatning og forståelse

(70)
(71)

sykdom innebærer en fysisk og psykisk krenkelse

• angst og usikkerhet – fremtiden

• tap og sorg – fortiden

• alltid en viss grad av – regresjon

– passivitet – appell

– lav selvfølelse

• senere, men ofte skjult og indirekte – skuffelse

– sinne

(72)

tilnærming intensiven, undersøkelse etter 22.11.

(73)

spesielle problemstillinger

• suicidalitet, selvskading

• tvang

• utagering, vold

(74)

suicidalitet

(75)
(76)

suicid

• hos 15-35 åringer er suicid nest hyppige dødsårsak etter ulykker

• de vanligste metoder

– forgiftning, hengning, skudd (menn) drukning (kvinner)

• opprinnelig 500-550 pr år, økning 2016 til 614 i Norge

• tilbakegang på verdensbasis

(77)

forekomst av selvmordsforsøk

• i Norge er det minst 10 000 årlig

• 4000 – 6000 behandles i somatisk sykehus

• det er overvekt av kvinner

• noe yngre enn de som begår selvmord

• forgiftning vanligste metode

(78)

«Selvmordstanker og selvmordsatferd er ofte en helt forståelig respons på intens psykisk smerte og lidelse,

om enn en bekymringsfull og problematisk respons.»

«Alle selvmordsnære personer har problemer som har sin rot i forståelige behov og interesser.»

(David Jobes, 2009)

(79)

generell selvmordsforebygging

(80)

generell selvmordsforebygging

(81)

generell selvmordsforebygging

(82)

generell selvmordsforebygging

(83)

forebygging ...

i forhold til generelle tiltak blir antall suicid bare i en liten grad påvirket av det som vi gjør i medisin/psykiatri.

(84)

feilaktige oppfatning om selvmord

• den som snakker om selvmord vil ikke gjøre det

• selvmord kommer uten varsel

• den som virkelig vil det tar livet av seg i alle fall

• selvmord er en sinnssykelig handling

• høy levestandard beskytter mot selvmord

• selvmordsfaren øker hvis man snakker om det

(85)

hvordan snakke om det?

• skal man spørre direkte?

• om konkrete planer?

• skal man kritisere? konfrontere?

• ved selvanklager?

• ved sinne og irritasjon?

(86)

hvordan snakke …

• med pårørende?

• med barn som pårørende?

(87)

hvordan snakke om det?

• spør

• lytt

• spør om relasjoner

• hvordan blir dette for de nærmeste?

• barn?

(88)
(89)

vurdere selvmordsrisiko

• telle risikofaktorer

• telle beskyttende faktorer

?

og hvem gjør dette?

sykepleier?

lege?

spesialist (psykolog/psykiater)?

(90)

risikofaktorer

finnes massevis

• kjønn

• alder

• kultur

• yrke

• bosted

• etc, etc

(91)

risikofaktorer

• psykiske lidelser

• rus

• tidligere forsøk

• impulsivitet

• suicid i familie

• alvorlig somatisk sykdom (smerte)

(92)

risikofaktorer

• selmordsfantasier

• selvmordstanker

• selvmordsplaner

• gått lenge med „plan B“

(93)

risikofaktorer

tilgjengelighet av

• våpen

• medisiner

• muligheter å hoppe

• eller å kjøre mot tre, etc.

• ...

(94)

risikofaktorer

• ved impulshandling:

• ikke nødvendigvis veldig høy fare for gjentakelse

(95)

beskyttende faktorer

• familie, pårørende

• religion

• ...

• vi (helsevesen)

(96)

risikofaktorer kritikk

• man kan godt ha masse med

risikofaktorer og likevel ikke være suicidal

(97)

risikofaktorer kritikk

• risikofaktorer har liten prediksjonsverdi

– og beskyttende faktorer enda mindre

• mer sikring mot kritikk en sikring av pasienter

• for mye kartlegging, for lite tiltak og behandling

(98)

risikofaktorer ...

... derfor:

• mer fokus på subjektive, klinisk

meningsfulle faktorer som kan skille ut høyrisikopasienter

(99)

AHA

Angst Håpløshet

Agitasjon

https://tv.nrk.no/program/koid22004916/historier-om-foedselspsykose 26:13

(100)

også høy risiko

• en som har overlevd et alvorlig og

planlagt forsøk og har på forekant kjent på kraftig symptomlettelse

(101)

selvskading - selvmord

selvskading behøver ikke suicidal intensjon intoksikasjoner kan også være selvskading

parasuicidal atferd

„kronisk suicidalitet“

(102)

selvskading, parasuicidal atferd ...

... er en måte å overleve på og ikke å dø

(103)

selvskading ...

• finnes ofte ved personlighetsforstyrrelse

– som emosjonell usstabilt pers. forst.

• fører til symptomlettelse

• og ofte til avhengighet

(104)

hensikt med suicidalhandlinger

• slippe psykiske smerte

• aggresjon mot seg selv

• aggresjon mot andre

• gjenforening

• redde ære

• opplevelse av meningsløshet

(105)

Edwin

Shneidman

(106)

10 psykologiske fellestrekk ved suicidal tankegang og atferd I

Den allmenne hensikten med selvmord er å finne en løsning på et problem

Det allmenne målet med selvmord er at bevisstheten opphører

Den allmenne stressoren knyttet til

selvmord er frustrerte psykologiske behov

Den allmenne følelsen ved selvmord er håpløshet – hjelpeløshet

(107)

10 psykologiske fellestrekk ved suicidal tankegang og atferd II

Den allmenne kognitive tilstand ved selvmord er ambivalens

Det allmenne perseptuelle trekket ved selvmord er innsnevrethet

Den allmenne handling i selvmord er flukt

Den allmenne mellommennneskelige

handling ved selvmord er kommunikasjon av intensjon

(108)

10 psykologiske fellestrekk ved suicidal tankegang og atferd III

Det allmenne mønsteret ved selvmord er forenlig med livslange mestringsmønstre

psych-ache, psykiske smerte

(109)

vurdering

• kontakt til pasienten og kommunikasjon

• skjer det en utvikling med pasienten i samtalen, en forandring?

(110)

vurdering

• livsmotiverende samtale:

hvis en ikke oppnår bedre kontakt,

nysgjerrighet, håp, tro på behandling, vilje til å gi ting litt tid, refleksjonsrom….

Alarm!!!

(111)

magefølelse?

• informasjon, signaler fra pasienten som ikke (så lett) kan settes ord på

• erfaring

(112)

ordet „suicidalitetsvurdering“

Treffer ikke det som egentlig skjer:

nemlig en meget kraftig intervensjon.

(113)

tiltak

• samtale, kommunikasjon

• tid

• ny vurdering neste dag

• OBS post

• innleggelse i psykiatri - eller ikke!

• fast vakt, hyppig tilsyn

• utskrivning?

(114)

tvang?

lov om psykisk helsevern § 3-2, § 3-3

• hovedkriterium:

alvorlig sinnslidelse

og: manglende samtykkekompetanse

(115)

tvang

• i somatikk:

• § 4 A pasientrettighetsloven

• nødrett

(116)
(117)

Håndtering av utagering/vold

kriseplan

retningslinjer

voldsrisikovurderinger

kurs

bemanning

briefing, debriefing

(118)

Risikopasienter

delir

demens

psykose (schizofreniform)

lettere psykisk utviklingshemning

rus

voldshistorikk

(119)

Forvarsler

motorisk uro

høyrøstethet

paranoiditet

hissighet

trusler

«mørk i blikket»

(120)

forebygge uro

oversiktlige avdelinger

forutsigbarhet

terapeutiske prosedyrer

engasjerte, trente ansatte

erfaring

(121)

miljøterapi

orientering: belysning, klokke, dagsplan

stabilt personale

tillate fri bevegelse

forklare hendelser/prosedyrer i detalj

involvere pårørende

(122)

rolig stemme

kortfattet info

konkret

klar og entydig

avstand, posisjon, plassering i rommet

(123)

fallgruver

gå i forsvar gjengjelde

ovenfra-ned holdning/distansering befale

advare

moralisere argumentere

uenighet og sprikende holdninger

(124)

Eskalerende situasjoner

øke antall personale

1 leder:

gir ordre om fordeling av oppgaver

kommuniserer til pasienten og personal

uenighet tas etterpå

Unntak:

leder gir ansvar fra seg, får panikk

akutt fysisk fare

(125)

Eskalerende situasjoner II

fiksering av pasient

forholdsregler for skalling, biting, ...

isolering eller....

vurdere å la pasienten gå

hente vektere/politi for å fjerne pasient

(126)

defusing: emosjonell utlufting, uformell

debrief: formell og systematisk gjennomgang av hendelsesforløpet

kollegastøtte!

(127)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

En nylig gjennomgang av intervensjons- studier for behandling av villet egenskade hos ungdommer viste at noen av de be- handlingsformene som lyktes i å redusere selvskading og

Videre ønsker vi å finne ut hvordan sykepleierne ansatt i psykiatrien takler møtet med pasienter som skader seg, og hvordan de takler de følelsesmessige reaksjoner de kan få i møtet

Resultat: Av analysen ble det utarbeidet tre kategorier som ville bli sentrale under resultatet: Helsepersonells holdninger overfor selvskading, selvskading vekker følelser

Hovedprinsippet i behandling av mennesker som skader seg selv er å hjelpe personen med å finne andre mestringsstrategier enn å skade seg selv for å mestre sin

Det er også en viktig sykepleieoppgave å hjelpe pasientene til å finne håp for fremtiden, ikke urealistiske håp, men å fremme og støtte opp om realistiske håp,

Det som selvskaderen ønsker å mestre er først og fremst vanskelige følelser, men det kan også være opplevelsen av et tidligere opplevd traume (som seksuelt

fengselsbetjenter trenger økt kunnskap og forståelse av hvordan vi påvirkes av innsattes selvskading. For å kunne hjelpe og forstå innsatte, må vi også forstå egne reaksjoner, som

Pasienten bruker mye energi i å tenke hvordan andre tenker eller føler. Det er liten sammenheng mellom det som utlegges som en annens indre virkelighet og vedkommendes tanker.