• No results found

VEDLEGG 1:

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "VEDLEGG 1:"

Copied!
33
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

VEDLEGG 1:

OVERSIKTSKART, REGIONAL PLASSERING (1:750 000) OVERSIKTSKART, UTBYGGINGSPLANAR I

NORDDALSFJORDEN(1:60 000)

(2)
(3)
(4)

VEDLEGG 2:

OVERSIKTSKART OVER PROSJEKTOMRÅDET (1:50 000)

(5)
(6)

VEDLEGG 3:

DETALJKART OVER UTBYGGINGSOMRÅDET (1:6 000)

(7)
(8)
(9)

kunstalægda

Kreken

Litlevatnet

54 B;ornaoeten

re<stranda Vassenden

DETALJKART

N a ...,

Oppslagsgwev SFE Pmsjeklnummer

3231

Osefjellet

Litlevatnet kraftverk

:] HRV (kote 94,5)

Inntaksdam ,

m n..".

Kangmnnlag N50 Kandala

Ularbeldel av SSE

O Inntak, planlagt 1:5 000

SWECO å

(10)

VEDLEGG 4:

FLEIRÅRIG STATISTIKK, DØGN, MÅNED OG ÅR TIDSLENGDKURVER (ÅR, SOMMER OG VINTER)

KURVER SOM VISER VANNFØRINGSFORHOLD FØR OG ETTER UTBYGGING (TØRT, MIDDELS OG VÅTT ÅR)

(11)

Figur 1. Plott som viser variasjon i vassføring over året (månadsdata).

Figur 2. Plott som viser maksimum, minimum og middel vassføringar(døgndata).

(12)

Figur 3. Plott som viser variasjon i vassføring fråår til år.

Figur 4. Tidslengdkurve, kurve for flomtap og kurve for tap av vatn i lågvatn perioden, for

sommarsesongen (1/5 –30/9).

(13)

Figur 5. Tidslengdkurve for vintersesongen (1/10 – 30/4).

Figur 6. Tidslengdkurve, minste og største slukeevne (sesong).

0 50 100 150 200 250 300 350

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Q/Qm %

Varigheit i % av tid (Vassmengde i % av totaltilsig for sum lavere og slukevne) Tidslengkurver vinter (1/10 - 30/4), Litlevatnet ved inntak, 1974 - 1986

Tidslengdkurve Sum lavere Slukeevne

Vassføring relativ til årsmiddel Q = 5.35 m3/s (sesongmiddel Q = 4.3 m3/s)

Varigheit 95% = 0.54 m3/s

0.0 10.0 20.0 30.0 40.0 50.0 60.0

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vassføring, m3/s

Varigheit i % av tid

Tidslengdkurver, Litlevatnet ved inntak, 1974 - 1986

Tidslengdkurve sommar Tidslengdkurve vinter Min. slukevne Maks. slukevne

(14)

Figur 7. Tidslengdkurve for heile året, minste og største slukeevne

0 50 100 150 200 250 300 350

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Q/Qm %

Varighet i % av tid (Vannmengde i % av totaltilsig for sum lavere og slukevne) Tidslengdkurve heile året, Litlevatnet ved inntak, 1974 - 1986

Tidslengdkurve Sum lavere Slukeevne Min. slukevne Maks. slukevne

Vassføring relativ til årsmiddel Q = 5.35 m3/s

Vassføring med varigheit 95% er 0.52 m3/s

(15)

Vassføringsforhold i Norddalselva like nedstrøms inntaket

Figur 7. Plott som viser vassføringsvariasjonar i eit tørt (1980) år (før og etter utbygging).

Figur 8. Plott som viser vassføringsvariasjonar i et middels (1982) år (før og etter utbygging).

(16)

Figur 9. Plott som viser vassføringsvariasjonari eit vått (1990) år (før og etter utbygging).

(17)

VEDLEGG 5:

BILETE FRÅ RÅKA OMRÅDE OG VASSDRAGET

Bilete 1 Oversiktsbilete over Litlevatnet. Nede til venstre i biletet er innløpet av

Hestedalselva. Inntaksområdet er markert med ei raud pil og utløpet/ damplassering med ei

svart pil. Biletet er teke frå helikopter over utløpet av Hestedalselva i Litlevatnet. ...18

Bilete 2 Inntak/ påhogg vist med raud pil for alternativ A og blå pil for alternativ B. ...18

Bilete 3 Inntaksområdet sett frå Litlevatnet. Dei to svarte strekane viser planlagde dammar. ...19

Bilete 4 Utløp frå litlevatnet. Midlertidig veg til dam meir markert med svart. ...19

Bilete 5 Inntaksområdet og veg langs Norddalselva sett mot Litlevatnet. ...20

Bilete 6 Overgang mellom tunnel og nedgrade røyr for primæralternativet A er markert med ei raud pil. ...20

Bilete 7 Plassering av kraftstasjon. Primæralternativet A er markert med ei raud pil. Sekundæralternativet B er stipla i blått. ...21

Bilete 8 Den raude linje viser røyr traseen i primæralternativet. ...21

Bilete 9 Utløp frå kraftstasjonen, uavhengig av alternativ, er markert med svart. ...22

Bilete 10 Området nedstrøms utløpet frå kraftverket. Biletet viser bru over elva (fylkesveg 544) og Firda Settefisk sitt anlegget til høgre. ...23

Bilete 11 Veg langs Norddalselva til Litlevatnet. ...23

Bilete 12 Naust ved sørsida av Litlevatnet. ...24

Bilete 13 Gardsbruk på Norddal. ...24

Bilete 14 Område for planlagd deponi markert i raudt. Planlagd kraftstasjon ligg ca. 1,2 km vest for deponiet. ...25

Bilete 15 Område for planlags deponering av massar. Biletet er teke i nordleg retning (eksisterande veg til høgre i biletet). ...26

(18)

Bilete 1 Oversiktsbilete over Litlevatnet. Nede til venstre i biletet er innløpet av

Hestedalselva. Inntaksområdet er markert med ei raud pil og utløpet/ damplassering med ei svart pil. Biletet er teke frå helikopter over utløpet av Hestedalselva i Litlevatnet.

Bilete 2 Inntak/ påhogg vist med raud pil for alternativ A og blå pil for alternativ B.

(19)

Bilete 3 Inntaksområdet sett frå Litlevatnet. Dei to svarte strekane viser planlagde dammar.

Bilete 4 Utløp frå litlevatnet. Midlertidig veg til dam meir markert med svart.

(20)

Bilete 5 Inntaksområdet og veg langs Norddalselva sett mot Litlevatnet.

Bilete 6 Overgang mellom tunnel og nedgrade røyr for primæralternativet A er markert med

ei raud pil.

(21)

Bilete 7 Plassering av kraftstasjon. Primæralternativet A er markert med ei raud pil.

Sekundæralternativet B er stipla i blått.

Bilete 8 Den raude linje viser røyr traseen i primæralternativet.

(22)

Bilete 9 Utløp frå kraftstasjonen, uavhengig av alternativ, er markert med svart.

(23)

Bilete 10 Området nedstrøms utløpet frå kraftverket. Biletet viser bru over elva (fylkesveg 544) og Firda Settefisk sitt anlegget til høgre.

Bilete 11 Veg langs Norddalselva til Litlevatnet.

(24)

Bilete 12 Naust ved sørsida av Litlevatnet.

Bilete 13 Gardsbruk på Norddal.

(25)

Bilete 14 Område for planlagd deponi markert i raudt. Planlagd kraftstasjon ligg ca. 1,2 km

vest for deponiet.

(26)

Bilete 15 Område for planlags deponi av overskotsmassar. Biletet er teke i nordleg retning

(eksisterande veg til høgre i biletet).

(27)

VEDLEGG 6:

BILETE AV NORDDALSELVA

VED ULIKE VASSFØRINGAR

(28)

Dei oppgitte vassføringane er skalert frå sanntidsdata frå målestasjon 84.3 Svartebotten. Det er uvisse knytt til skaleringa.

Bilete 1 15.mars 2012, biletet er teke frå inntak settefiskanlegg. Vassføring er om lag 8,5 m³/s.

Bilete 2 19.juni 2012, biletet er teke frå inntak settefiskanlegg. Vassføring er om lag 8 m³/s.

(29)

Bilete 3 3.juli 2012, biletet er teke frå inntak settefiskanlegg. Vassføring er om lag 7 m³/s.

Bilete 4 2.oktober 2012, biletet er frå utløpet av Litlevatnet. Vassføring er om lag 10 m³/s.

(30)

VEDLEGG 7:

OVERSIKT OVER RÅKA GRUNNEIGAR

(31)

Råka grunneigarar og rettshavarar:

Gnr Bnr Eigar

75 1 Arild Nordal

75 2 Jostein Eikevik

75 3 Martin Olav Anton Nordal

75 4 Sverre Nordal

75 5 Magnar Ove Nordal

75 6 Per Oddvar Nordal

75 12 SFE Produksjon AS

75 19 Svelgen Kraft AS

75 21 Svelgen Kraft AS

76 1 Rune Olav Arne Solheim

76 2 Sigbjørn Solheim

76 3 Sigbjørn Solheim

76 4 Magnar Solheim

76 5 Ståle Ottar Solheim

76 6 Toralt Otnes

76 7 Atle Sølve Solheim

76 8 SFE Produksjon AS

76 44 Svelgen Kraft AS

(32)

VEDLEGG 8:

BREV FRÅ LOKAL OMRÅDEKONSESJONÆR OM NETTILKNYTING

(33)

Vår dato:

Vår ref:

Dykkar ref:

SFE Produksjon AS Org. nr.: 984 882 106 Bankkonto 8580.13.93069 Bukta, 6823 Sandane

Telefon: 57 88 47 00 Heimeside: www.sfe.no Telefaks: 57 88 47 01 Org. nr.: 984 882 092 Kundesenter: 57 88 47 47 Bankkonto: 8580.13.92356 E-post: [email protected]

SFE Kraft AS

Org. nr.: 984 882 076 Bankkonto 8580.13.93662 SFE Nett AS

Org. nr.: 984 882 114 Bankkonto 8580.13.93093 Besøksadr. Hamregata 1, Florø

Sogn og Fjordane Energi AS ...

2012-12-06 1175216

Svelgen Kraft AS Telefon: 57 79 61 00 Org. nr.: 986 530 649 Bankkonto: 8580.13.93182 Besøksadr.: Svelgen

SFE Produksjon AS v. Ivar Oppheim

Kraftutbygging i Norddalsvassdraget - nettilhøve

Vi viser til Dykkar spørsmål om nettsituasjonen for tilkopling av 18-23MW ny produksjon i Norddalsvassdraget.

Ei kraftutbygging av eit slikt omfang vil krevje tiltak i nettet:

Sentralnettet må styrkast. 420KV Ørskog-Sogndal er venta ferdig ved utgangen av 2015

Regionalnettet: Transformeringskapasiteten i Grov må aukast. Ny 30-50MVA trafo 66/22kV evt. 132/22kV.

Distribusjonsnettet: Det må byggast ny kraftig 22kV leidning frå Grov til Norddal.

Linekvadrat må vurderast når utbyggingsomfang er kjend. 22kV koblingsanlegg på Grov bør utvidast med eit nytt effektbrytarfelt.

Kostnad for tiltak i S- og R-nett er ikkje kalkulert.

Kostnad for forsterking av D-nettet er kalkulert til 17,8 Mkr. SFE Nett sin andel av

investeringskostnadene vil vere noverdien av det ein sparer i framtidige reinvesteringar, kalkyla tilseier eit frådrag på 2,5Mkr for sparte reinvesteringar. Dette gjev eit anleggsbidrag for kraftverka på 15,3Mkr. Avgreiningar frå gjennomgåande 22 kV linje til kraftverka vil vere utbyggar sine anlegg og er ikkje med SFE Nett si kalkyle.

NB! Dei kalkulerte kostnadane er foreløpige og ikkje bindande for SFE Nett

Bygging av kraftverk må ikkje starte før det er oppretta nettilkoplingsavtale mellom SFE Nett og utbyggar.

Håpar dette kan vere opplysande for Dykk i handsaminga av konsesjonssøknadene.

Med helsing SFE NETT AS

(sign)

Kristen Skrivarvik Nettplanleggar

Vedlegg: Notat, Dok. nr: 1175210 Rev: 1, Tittel: Nettutvikling Norddalsfjorden - kraftutbygging Norddalsvassdraget

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Også dette året har arbeidet med saker som vedkjem havbruk teke mykje av arbeidskapasiteten ved kontoret, men sidan havbrukskon- sulenten vart tilsett frå juni

90408 Kolgrop Like over HRV Manglar geometri; Berre kartfesta i rapporten frå 2005.. 90409 Kolgrop Like over HRV Manglar geometri; Berre kartfesta i rapporten

Fylkesmannen vil ikkje gå imot at det vert gjeve konsesjon for utbygging av Sætredalen kraftverk dersom overføringa av Fessegrova og Heimste Tverrelva vert teke ut av planen.. Ut i

merutgifter, på postene 01, 15, 16, 17 og 18. I tillegg kan Forsvaret nytte inntekter for dekning av alle utgifter til inntektservervelse – når dette er dokumentert og etter

Samtidig er det fortatt vannstandsmåling over terskel ved utløpet av Tjønna som grunnlag for beregning av vannføring over terskelen.. Denne vannføringen er benyttet som referanse

Dersom flommen blir forsinket i forhold til nedtappingen, vil dette gi negative effekter i litoralsona rundt Sandvinvatnet og ved utløpet av Sandvinvatnet.. Dette vil

Tverrelvi nedstraums kraftstasjonsområde, kraftverket vert plassert til venstre for fossen. Tverrelvi kraftstasjonsområde kote 50, kraftverket vert plassert ca midt

Hovedregelen i bevilgningsreglementet er at staten bare kan pådras forpliktelser som først skal dekkes etter utløpet av budsjettåret når Stortinget har gitt særlig samtykke til