GQtE IRUM KOMMUNE

(1)

Løpendarkivkode Dato

5554/2009-Q12 03.06.2009

Saksbehandler: Ole Magnus Huser

Utrykte vedlegg:

Teknisk plantegningshefte Støyanalyse

Geoteknisk rapport

Reguleringsmappen sak 2006/543 i Ephorte

SAKSF MLEGG

Reguleringssak - Gang og sykkelveg langs RV 120 mellom Bråtesletta og Ask

Utv.saksnr Utvalg Møtedato

34/09 Formannskapet 17.06.2009

Vedlegg:

Forslag til reguleringsplan, kart med bestemmelser Planbeskrivelse, inkludert forhåndsmerknader Risiko- og sårbarhetsanalyse

Saken gjelder:

Det er den 29.05.2009 fremmet et reguleringsplanforslag for gang og sykkelveg langs RV 120 mellom Bråtesletta (Klampenborg) og Ask (til rundkjøring) . Lengde 2,6 km

Det er utarbeidet forprosjekter for ulike løsningsvalg både på strekningen Bråtesletta — Ask og Leikvoll — Bråtesletta. Foreslått løsning ligger på vestsiden av rv. 120 på hele strekningen.

Utvalget må ta stilling til planforslaget og vurdere om det er tilfredsstillende utredet og skal legges ut til offentlig ettersyn. Eventuelt kan det legges ut med enkelte justeringer og endringer.

Dersom planutvalget mener forslaget ikke er tilfredsstillende eller ikke legger til rette for ønsket utvikling, kan forslaget avvises eller returneres til forslagstiller for videre bearbeidelse.

Rådmannens forslag til vedtak

Imedhold av plan- og bygningsloven § 27-1 legges reguleringsplan med bestemmelser for

"Gang og sykkelveg langs RV 120 mellom Bråtesletta og Ask, oversendelse datert 29.05.09, ut til offentlig ettersyn med følgende endringer:

1. Bussterminalen ved Bråtesletta utvides mot nord, slik at bussskur kan flyttes og det blir tilstrekkelig frisikt. Alternativt at det gjøres tiltak på adkomsten til gnr 28 bnr 59, slik at sikt sikres.

2. Sykkelparkering med tak reguleres inn ved Bussterminalen på Bråtesletta

3. I planbestemmelse 3 rettes vegnavnet Hexebergvegen til Frognervegen og benevnelsen Bråte til Bråtesletta.

(2)

Saksprotokoll i Formannskapet - 17.06.2009

Behandling

Lars G. Monsen, Frp fremmet følgende tilleggsforslag til nytt pkt. 4:

Det vurderes anlagt bussholdeplass også på vestsiden av rv. 120 på Bråtesletta.

Rådmannens forslag med Monsen's tilleggsforslag til nytt pkt. 4 ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:

medhold av plan- og bygningsloven § 27-1 legges reguleringsplan med bestemmelser for

"Gang og sykkelveg langs RV 120 mellom Bråtesletta og Ask, oversendelse datert 29.05.09, ut til offentlig ettersyn med følgende endringer:

1. Bussterrninalen ved Bråtesletta utvides mot nord, slik at bussskur kan flyttes og det blir tilstrekkelig frisikt. Alternativt at det gjøres tiltak på adkomsten til gnr 28 bnr 59, slik at sikt sikres.

2. Sykkelparkering med tak reguleres inn ved Bussterminalen på Bratesletta

3. Iplanbestemmelse 3 rettes vegnavnet Hexebergvegen til Frognervegen og benevnelsen Bråte til Bråtesletta.

4. Det vurderes anlagt bussholdeplass også på vestsiden av rv. 120 på Bråtesletta.

Rådmannen i Gjerdrum

Trine Christensen Ole Magnus Huser

Kornmunalsjef

Bakgrunn:

(3)

Det eksisterer et behoy for forbedring av situasjonen for gående og syklende, samt

trafikksikkerhet langs riksvei 120. Gang- og sykkelvei på strekningen mellom Bråtesletta og Ask har ligget som et reserveprosjekt i gjeldende Nasjonal transportplans handlingsprogram.

Planforsla ene består av:

• Forslag til reguleringsplan med bestemmelser

• Planbeskrivelse, inkludert forhåndsmerknader Teknisk plantegningshefte

• Støyanalyse

• Geoteknisk rapport

• Risiko- og sårbarhetsanalyse Fremdrift:

Oppstart 2011 (grunnerverv og byggeplan) Bygging i 2012 og 2013

Kostnader:

Kostnadsoverslag 35 mill kr

Saksopplysninger:

Rådmannen viser til den vedlagte planbeskrivelsen som på en god måte lister opp og beskriver bakgrunn og formål med planen, om de eksisterende forhold og planstatus, om

medvirkningsprosessen, redegjør for forslagsstillers omtale av planlagt tiltak og faglige begrurmelser, redegjør for planforslaget konsekvenser og skisserer forslaget tidsplan og kostnader, samt beskriver nødvendig grunnerverv.

Følgende elementer/tiltak inngår i planen:

Gang- og sykkelveg, 3,5m bred i 3,0 m avstand fra riksvegen på vestsiden Undergang ved Bråtesletta

Egen bussterminal på Bråtesletta med en liten innfartsparkering

Ny adkomstveger til Bråtesletta og tilhørende sanering av gamle avkjørsler Støyskjerming Bråtesletta og Bråte

o Støyskjerming ved Holmen og Ask

Opprusting av sørgående busslommer på Asmyr og i Fjellstaddalen Busslommer Bråte utgår

o Tilpassing til eksisterende undergang ved Asmyr Ny innfartsparkering ved Ask

Justering av enkelte avkjørsler Noe skråningsutslaking

Viktige hensyn/krav:

Risiko o sårbarhet

Det er et overordnet mål at man gjennom planleggingen skal forebygge faren for tap av liv og helse, skader på samfunnsviktige funksjoner, miljø og materielle verdier.

Siden 1997 har det vært ett krav til alle arealplaner om ROS analyse (risiko og

sårbarhetsanalyser). Med hjemmel i forvaltningsloven skal ikke slike saker legges ut på høring før tilfredsstillende analyse er utarbeidet. Når saken legges ut på offentligettersyn av

kommunen, har kommunen påtatt seg ett ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst.

(4)

Ny planlov:

Ny planlov trer i kraft 01.07.2009. Planer som ikke er vedtatt lagt ut på offentlig ettersyn før denne datoen må behandles etter reglene i ny lov.

Saksvurdering:

Generelt:

Rådmannen har vurdert planen og dens dokumenter. Planforslaget er tilfredsstillende varslet.

Planforslaget har en god og ryddig fremstilling. Planen er fremstilt meget helhetlig, forståelig og oversiktig. Planbestemmelsene er logisk satt opp Rådmannens lutter seg til de vurderingene som er gjort av de innkomne merknadene.

Nødvendige utredninger er foretatt av fagkyndige og ROS analysen dekker de forhold kommunen anser som relevant.

Konkret:

Sikten inn på bussterminalen ved Bråteslette for nordgående trafikk er dårlig som følge av støyskjerming på gnr 28 bnr 59. Dette medfører tidvis at bussen passerer selv om det er passasjerer som skal med. Dette forholdet er uheldig og bør justeres i planen. Rådmannen foreslår at bussterminalen utvides mot nord, slik at bussskur kan flyttes og det blir tilstrekkelig frisikt. Alternativt at det gjøres tiltak på adkomsten til gnr 28 bnr 59, slik at sikt sikres.

Gjerdrum kommunestyre, har i sak 7/09 den 21.01.2009 vedtatt en Energi og klimaplan. Her er det et delmål at kommunen skal leggetil rette for en areal- og utbyggingsstrategi som bygger opp om mulighetene for en god kollektivdekning, samt reduserer behovet for transport. Konkret handlingsmål er at Innfartsparkering og gode sykkelsparkeringer skal søkes innpasset ved utbyggingsprosjekter og ved utarbeidelse av arealplaner.

Rådmannen foreslår at sykkelparkering med tak reguleres inn ved Bussterminalen på Bråtesletta.

Planbestemmelse 3 benytter vegnavnet Hexebergvegen. Denne fylkesvegen heter Frognervegen i Gjerdrum kommune. Planbestemmelsen foreslås rettet. På adkomstveg FA 2 benevnes

boligfelte Bråte. Dette er en del av Bråtesletta. Planbestemmelsen foreslås rettet.

Parkeringsplass i nord er tenkt som en innfartsparkering for folk som ønsker å ta bussen til arbeidsplassene i regionen. Det er et stort behov for flere slike parkeringsplasser i kommunen langs hovedvegnettet. Parkeringsplassen ligger imidlertid noe langt fra busslommene. Det er drøftet med vegvesenet mulighet for å flytte busslommene noe lenger mot sør. Dette er foreløpig ikke avklart. Alternativet bør legges på høring. Rådmannen foreslår at man i høringsperioden avklarer forholdet til busslommene og alternativt vurderer om det kan være hensiktsmessig å plassere innfartsparkering på kommunens tomt rett sør for Bo- og behandlingssenteret. Her planlegges barnehage, med en del parkering. Det kan være hensiktsmessig å samlokalisere dette med tanke på kostnader og funksjon.

Gang- og sykkelvegen skal byges med en del overvannsnett mv. Kommunen må vurdere om det er hensiktsmessig å legge med avløpsnett til Sørbygda når dette tiltaket skal iverksettes.

Kommunen har som følge av EUs vanndirektiv ambisiøse målsetninger og må få avkloakkert eller ryddet opp i spredt avløp. En avkloakkering med offentlig nett kan være kostnadseffektivt og samfunnsøkonomisk forsvarlig når det likevel skal bygges og graves på hele strekningen.

(5)

vurderes i denne sammenheng. Av hensyn til fremdriften til vegvesenet med byggeplan og evt.

anbud må muligens det lages en egen sak til kommunestyret for hovedplanen er vedtatt.

Administrasjonen søker å avklare dette med vegvesenet i høringsfasen.

Konklusj on:

Planforslaget med tilhørende dokumenter er vurdert og rådmannen anser planforslaget som komplett og tilfredsstillende utredet.

Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut på offentlig ettersyn med de endringene som er foreslått.

Særutskrift sendes:

(6)

Fola sstillers lanLaskriw,Lo orienterende del Riksvi 120 Gang- cg fn,419T:Aesletta til Ask

Planforslag til offentlig ettersyn Rugulerhg plan

Utarbeidet av: Hjellnes Consult as for Statens vegvesen, Region øst

Vedlegg:

Forslagsstillers planbeskrivelse — side 1 av 22

(7)

Innhold

1. FORORD 3

2. BAKGRUNN OG FORMÅL 4

Generelt 4

2.2 Alternativsvurderinger 4

2.3 Planbehov 4

3. EKSISTERENDE FORHOLD 5

3.1 Lokalisering og bruk 5

3.2 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer 5

4. PLANSTATUS 9

4.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus 9

5. MEDVIRKNING 10

5.1 Kunngjøringsinnspill og forhåndsuttalelser 10

5.3 Annen medvirkning 10

6. FORSLAGSSTILLERS OMTALE AV PLANLAGT TILTAK OG FAGL1GE BEGRUNNELSE 11

6.1 Generelt 11

6.2 Alternativ 1 (foretrukket alternativ) 12

6.3 Alternativ 2 (forkastet alternativ) 13

6.4 Alternativ 3 (forkastet alternativ) 13

6.4 Vurdering av alternativene og begrunnelse for valg av alternativ 1 13

6.5 Nærmere om alternativ 1 og ulike forhold ved løsningen 14

7. PLANFORSLAGET 16

8. KONSEKVENSER AV FORSLAGET 18

9. TIDSPLAN OG KOSTNADER 20

9.1 Tidsplan 20

9.2 Kostnader 20

10. GRUNNERVERV 21

11. VEDLEGG 22

(8)

1. FORORD

Det eksisterer et behov for forbedring av situasjonen for gående og syklende, samt

trafikksikkerhet langs riksvei 120. Gang- og sykkelvei på strekningen mellom Bråtesletta og Ask har ligget som et reserveprosjekt i gjeldende Nasjonal transportplans handlingsprogram.

Hjellnes Consult as har, på oppdrag fra forsiagsstiller Statens vegvesen, utarbeidet et forprosjekt for tiltaket. På bakgrunn av anbefalinger i forprosjektet er det utarbeidet detaljplaner for prosjektet. Detaljplanen ligger til grunn for planforslaget som nå fremmes.

(9)

2. BAKGRUNN OG FORMAL

2.1 Generelt

Statens vegvesen planlegger etablering av ny gang- og sykkelveg, samt enkelte tilknyttede tiltak som innfartsparkering og nye felles avkjørsler, oppstramming av eksisterende

avkjørsler og busslommer, i tilknytning til riksvei 120 på strekningen mellom Bråtesletta og Ask i Gjerdrum kommune. Strekningen er på ca. 2 600 meter.

Det er i dag gang- og sykkelveg fra Skedsmokorset til Leikvoll ca 2,3 km syd for

parsellgrensen og gang- og sykkelveg nord for strekningen i Ask sentrum. Det er utarbeidet forprosjekt for ny gang- og sykkelveg fra Leikvoll fram til parsellstart i sør. Langs hoveddelen av strekningen er det i dag verken gang- og sykkelveg eller annet tilbud for gående og syklende. På en mindre strekning i nord, sør for Ask sentrum, er det en midlertidig gang- og sykkelveg.

Målet for prosjektet er å legge til rette for en sammenhengende og funksjonell gang- og sykkelvegforbindelse mellom Bråtesletta og Ask, som skal innpasses i et overordnet gang- og sykkelveg system langs riksvei 120. Det er lagt vekt på en trafikksikker løsning, få

systemskifter for fotgjengere og syklister og god fremkommelighet, slik at den blir attraktiv for brukerne.

Itillegg planlegges det innfartsparkering ved eksisterende rundkjøring sør for Ask sentrum for 40 plasser, samt i tilknytning til eksisterende bussholdeplass ved krysset riksvei

120/Hexebergveien for 7 plasser.

2.2 Alternativsvurderinger

Det er vurdert tre alternative iøsninger for p/assering av gang- og sykkelvegen. De tre alternativene var at gang- og sykkelvegen legges øst for riksvei 120 , vest for riksvei 120 eller som en kombinasjon av begge løsningene. I alle alternativene ble gang- og sykkelvegen knyttet ti) eksisterende system i nord og planlagte system i syd. Alternativ 1, hvor gang- og sykkelvegen legges på vestsiden av riksvei 120, ble vurdert som den totalt sett mest

hensiktsmessige løsningen. Det er dette alternativet som er lagt ti/ grunn for utarbeidelsen av dette planforslaget.

Se kapittel 6, "Forslagsstillers omtale av planlagt tiltak og faglige begrunnelse" for detaljer vedrørende vurdering og valg av alternativ.

2.3 Planbehov

Planbehovet utløses av den planlagte gjennomføringen av et større bygge- og anleggsarbeid.

Plan- og bygningslovens § 23. 1 ledd sier følgende;

"Det skal utarbeides reguleringsplan for de områder i kommunen hvor det er bestemt i arealdel av kommuneplanen at utbygging, m.v. bare kan skje etter en slik plan og for områder hvor det skal gjennomføres større bygge- og anleggsarbeider."

(10)

3. EKSISTERENDE FORHOLD

3.1 Lokalisering og bruk

3.2 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer

Planområdet er lokalisert på og i nær tilknytning til riksvei 120 mellom Bråtesletta og Ask i Gjerdrum kommune, samt deler av boligområdet på Bråtesletta.

Planområdet er til sammen på 111 927 m2.

Dagens arealbruk innenfor planområdet er i stor grad veiformål. I tillegg beslaglegges deler av tilliggende landbruks- og skogområder, samt grønne grenseområder mellom eksisterende vei og landsbruks- og skogområder midlertidig eller permanent. I sør, på østsiden av

riksveien, beslaglegges enkelte grønne eller ikke-opparbeidede deler av eneboligtomter for etablering av ny, felles atkomstvei.

Planområdet er i nord avgrenset av det arealet det er nødvendig å inkludere for alle tiltakene som detaljplanen omfatter i kombinasjon med formålsgrenser i eksisterende reguleringsplan.

På østsiden av riksveien er planforslaget hovedsaklig avgrenset til senterlinjen på eksisterende riksvei. I sør er østre del av veien avgrenset til det arealet som behøves til midlertidig trafikkområder (rigg), samt arealbehov for gjennomføring av planlagte vei-tiltak.

Vestre del av veien er hovedsaklig avgrenset til skråningsutslaget til planlagt gang- og sykkelvei-tiltak, pluss 10 meter midlertidig trafikkområde for gjennomføring av

anleggsperioden.

Natur- o ressurs runnla et

Innenfor planområdet, hovedsaklig langs vestre og sør-østre side av riksvei 120, men også på nordøst-siden av krysset riksvei 120/Hexebergveien, finnes det landbruks- og

skogområder. Store deler av planområdet er eksisterende veiarealer, uten noe natur- og ressursgrunnlag, mens enkelte mindre deler i sør består av private eneboligtomter med noe mindre vegetasjon.

I nærhet av planområdet finnes det store, sammenhengende landbruks- og skogområder.

Landskap

Landskapet mellom Bråtesletta og Ask er et ravinelandskap. Ravinelandskap oppstår ved at relativt flate sletter med jordmasser bestående av leire foregår erosjon, som skaper større og mindre daler med bratte skråinger. Det typiske for denne typen landskap i Østlandsområdet er at det på de flatere partiene finnes dyrket mark, mens det ofte er skog i ravinedalene.

Dette er tilfellet også i dette området.

Planområdet i seg selv består i stor grad av eksisterende asfaltflater med skog og landbruk i ytterkant og i tilgrensende områder.

Verneinteresser

Det er ikke registrert spesielle forhoid knyttet til vern, med unntak av det generelle jordvernet, innenfor eller i nærhet av planområdet.

Mirrifa li e forhold

Det er ikke registrert spesielle forhold knyttet til biologisk mangfold innenfor eller i nærhet av planområdet.

Det er ikke registrert spesielle forhold knyttet til forurenset grunn innenfor eller i nærhet av planområdet. Det må imidlertid påregnes noe forurenset grunn i nærhet av vei-aniegg, som følge av utslipp fra trafikk og slitasje på vel-strukturen.

(11)

Det er gjennomført støyundersøkelser i forbindelse med detalj- og reguleringsplanarbeidet.

Beregninger viser at støynivået fra veitrafikk i dagens situasjon overskrider anbefalt

grenseverdi i T-1442 for f/ere boliger. Ved de mest utsatte fasadene er støynivået beregnet til 68-70 dB. 24 boliger ligger i gul støysone og 8 boliger ligger i rød støysone. Den fullstendige rapporten fra dette arbeidet er vedlagt som vedlegg 2.

Trafikkforhold Veistandard

Veien mellom Bråtesletta og Ask er en riksvei med en bredde på ca. 7 meter, som holder en god standard.

Det er ingen belysning langs strekningen, bortsett fra ved noen av bussholdeplassene. Det er rekkverk langs deler av strekningen.

Eksisterende anlegg for fotgjengere og syklister

I søndre del av planområdet er det en gang- og sykkelveg som knytter boligene på Bråte til eksisterende bussholdeplass. Det er også en bred sti som er gruslagt/gress som går fra bebyggelsen ved søndre del av området "Svingen" og ned til bussholdeplassen riksvei 120. I nordre del av planområdet er det kort strekning hvor det finnes en gang- og sykkelveg i retning mot Ask. For øvrig er det ingen anlegg for fotgjengere og syklister langs strekningen, som betyr at eksisterende fotgjengere og syklister må benytte veibane eller ytterkant av veibane.

I nærhet til planområdet finnes eksisterende gang- og sykkelveg gjennom Ask sentrum. I tillegg er det utarbeidet et forprosjekt for framtidig gang- og sykkelveg fra Leikvoll til Bråtesletta, som er tenkt påkoblet gang- og sykkelvegen som dette planforslaget legger til rette for.

Trafikkmengder og fartsnivå

Det foreligger ingen sykkeltellinger langs strekningen, men sykkeltrafikken her er trolig arbeidsplassrettet, hvor de fleste skal til Ask sentrum.

Det foreligger ingen tellinger av fotgjengere langs strekningen. Gangtrafikken antas å være meget liten langs med vegen på hele strekningen da de i dag ikke har noe tilbud. Det er skoleskyss med buss i dag da det ikke er noe fotgjengertilbud. Ved etablering av

gjennomgående gang- og sykkelveg vil skoleskyssen opphøre og gang- og sykkelvegen vil bli skolevei.

Det foreligger ingen trafikktellinger av biltrafikk langs strekningen, men det finnes et tellepunkt, Myhrersletta, som ligger ca. 2 km. nord for Skedsmokorset. Arsdøgntrafikken i 2006 var 6100 kjøretøy per døgn. I 2004 ble det gjennomført telling sør for Ask.

Arsdøgntrafikken var her 6400 kjøretøy per døgn. Arsdøgntrafikken på strekningen antas nå å være ca. 6700 kjøretøy per døgn.

Fartsgrensen på strekningen er 80 km/t.

Ulykker

I perioden 1999 til 2006 har det på strekningen Bråtesletta — Ask skjedd 2 ulykker med lettere skader. En ulykke inntraff i 2001 og en i 2006. Det er ikke ulykker relatert til avkjørsler eller på steder med fotgjengerkryssinger. Kart som illustrerer ulykker er vedlagt (vedlegg 4).

Diverse

Langs strekningen er det 7 avkjørsler. Disse dekker flere hus.

(12)

Risiko- o sårbarhet

Det er i forbindelse med arbeidet med detalj- og reguleringsplan utarbeidet en egen risiko- og sårbarhetsanalyse basert på veileder fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap. Analysen er i sin helhet vedlagt som vedlegg 4.

Sosial infrastruktur Buss

Strekningen trafikkeres av bussrute 331, 332, 336, 848 og 3876 — skolebuss. Det er

stoppesteder ved Bråtesletta, Bråte, Asmyr, Fjellstaddalen og Holmen. På hverdager er det i alt ca. 35 avganger i sydgående retning og ca. 35 avganger i nordgående retning.

Teknisk infrastruktur Offentlig teknisk infrastruktur

De/er av planområdet er i seg selv offentlig teknisk infrastruktur i form av et veianlegg.

Det finnes høyspentanlegg som går parallelt med riksvei 120 langs deler av strekningen, sør i pianområdet.

Det finnes videre eksisterende vann- og avløpsanlegg som går parallelt med og på tvers av riksvei 120.

Privat teknisk infrastruktur

Det er sendt ut brev til alle eiendommer langs parsellen med forespørsel om det forefinnes informasjon om eventuelle tekniske installasjoner som kan komme i konflikt med utvidelser av vegen.

• Gnr. 30, bnr. 1 har varslet at de har jordbruks-drenering som vil komme i konflikt med utvidelser.

• Gnr. 30, bnr. 22/24 har varslet at de har opparbeidet et industritomt for billakkering.

Gårdsplassen her er fylt opp med 2 meter sprengstein og planert. I tillegg har de tilkobling av VA-anlegg som kanskje kommer i konflikt.

• Gnr. 29, bnr. 1 har varslet at de har private drensgrøfter som kanskje kommer i konflikt. Eier har ikke oversikt over plassering.

o Gnr. 38, bnr. 1/5/12 har varslet at de har private drensgrøfter og avløpsledning ned til riksvegen som kanskje kommer i konflikt.

o Gnr. 28, bnr. 31 har varslet at de har en (drenerings ?) kum nederst på eiendommen.

Denne ligger så vidt langt fra riksveien at denne neppe vil være i konflikt med utvidelse.

Øvrige eiendommer har ikke varslet spesielt at de har installasjoner, men dette betyr ikke nødvendigvis at slikt ikke finnes.

Estetikk o b eskikk

Dagens riksveianlegg mel/om Ask og Bråtesletta, som delvis ligger innenfor planområdet, er tidvis noe "lurvete" og slitt, preget av tidens tann. Byggeskikk er kun relevant for mindre konstruksjoner innenfor planområdet, som er enkelt utformet.

I områder grensende til planområdet finner man gårdsbruk og bebyggelse med et variert uttrykk, i form av en blandet materialbruk fra ulike tidsepoker. Bebyggelsen har i all hovedsak boligformål med ett innslag av næringsvirksomhet (lakkeringsverksted) og flere innslag av landbruksvirksomhet.

Stedsutviklin

Dette forholdet er ikke relevant for planområdet. Det foreligger imidlertid planer for utvikling av Ask med nye områder for bolig, forretning og offentlig virksomhet i nærhet til planområdet.

(13)

Barns interesser

Det finnes ikke spesielle anlegg eller arealer for barn innenfor planområdet, med unntak av enkelte grønne arealer, som er potensielle lekearealer for barn, spesielt i boligområdet ved Bråtesletta.

Det finnes grunnskole og barnehager i Ask sentrum, som grenser til planområdet i nord.

Universell utformin

Det er i svært liten grad tilrettelagt for bevegelses- og funksjonshemmede innenfor og i nærhet av planområdet.

Juridiske forhold

Det er ikke registrert relevante juridiske forhold, som rekkefølgekrav, utbyggingsavtaler eller spesielle rettigheter innenfor planområdet.

Interessemotsetnin er

Det er ikke registrert betydelige interessemotsetninger innenfor eller i nærhet av planområdet. Det vil imidlertid alltid ved omdisponering av uberørte jord- og

skogbruksarealer til trafikkformål være en avveining av behovet mellom utvikling av infrastruktur og behovet for bevaring.

(14)

4. PLANST:JUS

4.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus

Resterende deler av planområdet er uregulert.

Riks olitiske bestemmelser eller retnin slin'er

Det er ikke registrert rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer med spesiell betydning for planområdet.

Weldende overordnede laner

Følgende overordnede planer omtaler områder som dette planforslaget omfatter.

Kommuneplanens arealdel

Iforbindelse med boligutbygging i områdene Frognerveien og Bråtesletta skal gang- og sykkelveg langs Rv 120 fra krysset med Fv 426 Frognerveien til Ask sentrum være bygd før utbygging tillates.

Trafikksikkerhetsplan for Gjerdrum kommune

"Følgende delmål er satt opp for gjennomføring og fullføring av trafikksikkerhetsplanen for Gjerdrum kommune i perioden 2004 — 2010:

•

Det skal anlegges gang-/sykkelveg/fortau langs alle veger i kommunen som har hastighetsbegrensning på 50 km/t eller mer.

•

Alle etablerte krysningspunkt på veger med fartsbegrensning under 50 km/t skal være tilstrekkelig sikret med merking, skilting og lys.

•

Alle etablerte kollektivholdeplasser skal være tilstrekkelig sikret med trygg plassering, skilting og lys."

Gjerdrum kommune foreslår følgende tiltak langs strekningen Ask — Bråteslette — Flatner;

"Alle busslommer på denne strekningen trekkes ytterligere tilbake fra Rv 120 og utvides m.h.t. størrelsen, videre bør de sikres ved en evt. "trafikkøy" som skiller busser og passasjerer fra øvrige bilister. Fartsreduserende tiltak evt. ytterligere skilting kan være et nyttig tillegg. 12002 ble ny busslomme ved Fv 254 Frognerveien etablert! Målet bør være å få tilsvarende lommer i Fjellstaddalen og ved Flatner da det også her står barn og venter på skolebuss rett inntil Rv 120."

G'eldende re ulerin

Deler av nordre del av planområdet omfattes av reguleringsplan for Nystulia (B9).

Eksisterende reguleringsformål som berøres er ulike underkategorier av hovedformålet

"offentlig trafikkområde", herunder gang- og sykkelvei, kjørevei og annet veiareal.

Planforslaget medfører en omdisponering av deler av "annet veiareal" til "gang- og sykkeivei". I all hovedsak videreføres eksisterende regulering med enkelte tilpasninger til faktiske forhold.

På ående lanarbeid

Det er ikke registrert pågående planarbeid innenfor eller i nærhet av planområdet.

(15)

5. MEDVIRKNING

5.1 Kunngjøringsinnspill og forhåndsuttalelser

Innkomne kunngjøringsinnspill og forhåndsuttalelser er opplistet, referert, kommentert i vedlegg 1. Kopi av varslingsmateriale er videre også vedlagt (vedlegg 6).

5.3Annen medvirkning

Det er ikke gjennomført medvirkningstiltak overfor allmennheten utover varsling av oppstart av planarbeid. I tillegg vil berørte og andre interesserte få mulighet til å uttale seg til

planforslaget ved offentlig ettersyn.

(16)

6. FORSLAGSSTILLERS OMTALE AV PLANLAGT TILTAK C3 FAGLIGE BEGRUNNELSE

6.1 Generelt Bettqcienhet

Det er vurdert tre alternative løsninger for plassering av gang- og sykkelvegen. Enten kan gang- og sykkelvegen legges øst for Rv 120 eller vest for Rv 120 eller som en kombinasjon av begge løsningene. I alle alternativene knyttes gang- og sykkeivegen til eksisterende system i nord og planlagte system i syd.

Gan o s kkelve

Gang- og sykkelvegen skal ligge frittliggende med en totalbredde på 3,5 m, hvorav 3,0 m er asfalt og 2 x 0,25 m er grusskulder. Skille mot kjøreveg skal være 3 m.

Sti nin sforhold

Gang- og sykkelvegen vil ikke tilfredsstille gjeldene krav til stigning, da den skal følge vertikalkurvaturen til eksisterende veg.

Håndbok 233, Sykkelhåndboka — Utforming av sykkelanlegg, anbefaler følgende maks stigninger:

Maks stigning på strekningen blir 8,1%. Dette gjelder kun for en kort strekning på ca. 1,5 meter. Ellers får lengre strekninger en stigning opp mot 6 %.

Bussholde lasser

Holdeplassen Bråte utgår på begge sider. Avstanden til tilliggende holdeplasser er relativt kort. Antall krysningspunkter for fotgjengere reduseres med dette på strekningen. Holdeplass på vestsiden av Rv120 ved bussterminalen er vurdert som ikke ønskelig da bussterminalen skal betjene begge retninger. Holdeplass på vestsiden vil føre til uønskede kryssinger av riksveien, til tross for undergang. Sti på østsiden av vegen som tilknytter holdeplassen til boligområdet syd for holdeplassen fjernes. Eksisterende holdeplass ved Asmyrenga forlenges for å forbedre inn- og utkjøringsforhold for buss.

Sikring av nødvendig frisikt mellom busskur og trafikk fra sør på Rv120 håndteres i forbindelse med byggeplan, enten ved utvidelse av terminalen mot nord e/ler ved at det gjøres tiltak på atkomst til gnr./bnr. 28/59. Dette forholdet omtales i eget avsnitt under § 3 i planbestemmelsene. Videre skal det etableres sykkelparkering med tak ved bussterminalen.

Dette er også sikret gjennom § 3 i planbestemmelsene. Endelig plassering avklares i byggeplan.

K ssin av Rv 120

Det antas at gang- og sykkeltrafikken langs strekningen i maks time vil være mindre enn 50.

"Håndbok 233, Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg" sier at dersom ADT ligger mellom 5.000 og 10.000 kjt/døgn og gang- og sykkeltrafikken ligger mellom 0 og 50, kan man ha krysning i plan.

Videre anbefales det ved hastigheter over 60 km/t og ADT over 5000 å bygge planskilte kryss.

(17)

Det er vurdert en mulig kryssing ved Bråtesletta i plan under forutsetning at hastigheten settes ned til 60 km/t eller lavere. Det må da gjøres fysiske tiltak for å redusere farten her.

Slik kryssing er vurdert men vår anbefaling er en planskilt kryssing. Det anbefales planlagt planskilt kryssing i ny kulvert i nærheten av bussholdeplassen.

Ved rundkjøringen ved Ask antas hastigheten å være såpass lav at her kan krysningen foregå i plan.

Krysningen ved Asmyr bør være planskilt som i dag. Eksisterende undergang kan utvides og rustes opp.

Over- / undergang bør være korteste veg eller det naturlige rutevalget. Jo større

høydedifferanse desto større avvisningseffekt. Bru gir stor omveg og høydeforskjell, noe som tilsier at undergang gir mindre avvisningseffekt enn overgang. Det er søkt etter en mulige stedstilpasset plasseringer av overgangsbru i terrenget med tosidig skjæringer. Dette er ikke funnet i rimelig nærhet til naturlige kryssingssteder.

For at undergangen skal være attraktiv er det viktig at den er lys og rommelig. Kulvert ved Asmyr som benyttes til krysning av vegen ved bussholdeplassene er til tider fylt med vann, slik at den er lite innbydende å ferdes l. Denne bør oppgraderes i alle alternativene. Dette videreføres i byggeplanen.

Grunnforhold

Grunnforholdene på strekningen er i hovedsak leirmasser. Statens vegvesen/Løvlien Georåd har utført grunnundersøkelser. Omfanget av geotekniske tiltak for stabilitet i høye fyllinger er vurdert. Stabilitetsproblemer kan oppstå i ån fylling og det vil her bli lagt inn lette masser.

Omfang avklares i byggeplanfasen. Det henvises til geoteknisk notat vedlagt planbeskrivelse (vedlegg 3).

AvIdørsler

Langs strekningen er det 7 avkjørsler. Disse dekker flere hus. Av hensyn til trafikksikkerheten er det gunstig å redusere antall atkomster som skal krysse gang- og sykkelvegen. Det er også uheldig med avkjørsler direkte ut i riksveg med hastighet 80 km/t. Alle avkjørslene på strekningen er vurdert med tanke på en mulig sanering.

Nedenfor er det beskrevet 2 avkjørsler som anbefales sanert.

Avkjørselen til boligene på Bråte bør saneres. Det er i dag en gangveg fra disse 8 boligene parallelt med Rv120 fram til Fv254. Denne kan enkelt utvides til en kjøreatkomst for disse boligene. Dersom gang- og sykkelveien legges til vestsiden av Rv120 vil dette bli en ren felles avkjørsel. Med gang- og sykkelveg på østsiden vil dette bli en kombinert felles gangveg/atkomstveg fram til Bråte og ren gang- og sykkelvei videre. Det vil trolig bli behov for støyskjerming av disse boligene. Uten atkomst direkte ut i Rv120 vil en skjerm kunne bli gjennomgående uten åpning. Slike tette skjermer mest effektive. Bedre skjerming og

redusert ulykkesrisiko er argument tilstrekkelig for anbefaling om avkjørselssanering.

Avkjørselen til Rv 120 fra boligfelt i sør ved Bråte flyttes til Fv 254.

6.2 Alternativ 1 (foretrukket alternativ)

Idette alternativet foreslås gang- og sykkelvegen å gå på vestsiden av Rv 120 hele veien fra Bråtesletta til Ask. Gang- og sykkelvegen blir da liggende på samme side som tilstøtende anlegg i nord og planlagte anlegg i syd. Imidiertid kommer den på motsatt side av Bråtesletta holdeplass, som betjener busser i begge retninger.

Plasseringen kommer litt uheldig ut i forhold til plassering av boliger. De fleste boliger ligger på østsiden.

(18)

6.3 Alternativ 2 (forkastet alternativ)

I alternativ 2 foreslås gang- og sykkelvegen på østsiden av Rv 120.

6.4 Alternativ 3 (forkastet alternativ)

Isyd kommer gang- og sykkelvegen på samme side som Bråtesletta bussholdeplass.

Holdeplassen betjener busser i begge retninger langs strekningen. Gang- og sykkelvegen kommer imidlertid på motsatt side av planlagte gang- og sykkelveg på strekningen Leikvoll - Bråtesletta. Løsningen krever da en kryssing av Rv 120 i kulvert.

Inord ved Ask havner gang- og sykkelvegen på motsatt side av eksisterende GS-vei. Her antas hastigheten å være såpass lav slik at kryssningen foreslås i plan.

Ialternativ 3 foreslås det en kombinasjon av begge foregående Iøsninger, hvor gang- og sykkelvegen i syd starter på østsiden. Ved profil 780 krysser den i en kulvert under vegen og fortsetter på vestsiden av vegen.

Isyd kommer gang- og sykkelvegen på samme side som Bråtesletta bussholdeplass.

Holdeplassen betjener busser i begge retninger langs strekningen. Gang- og sykkelvegen kommer imidlertid på motsatt side av planlagte gang- og sykkelveg.

Inord blir gang- og sykkelvegen liggende på samme side som tilstøtende anlegg.

6.4 Vurdering av alternativene og begrunnelse for valg av alternativ 1

Vi har vurdert de tre alternativene opp mot hverandre og har endt opp i å anbefale alternativ 1 med gang- og sykkelvei langs vestsiden helt fra Bråtesletta til Ask.

Forskjellene i kostnader på de forskjellige alternativer er relativt små. Variasjonene spenner fra ca 24,5 mill til ca 27,3 mill. Dyreste alternativ ligger ca 11 % høyere enn rimeligste alternativ. Vi har derfor vektlagt øvrige kvaliteter fremfor kostnad i vår anbefaling.

Det er relativt liten forskjell på alternativene i forhold til omfanget på skjæringer og fyllinger.

Beslagleggelsen av jordbruksareal er tilnærmet lik i alle alternativene (alt. 1: 2366 m2, alt. 2:

5119 m2 og alt. 3: 4203 m2).

Landskapsmessige terrenginngrep blir omtrent de samme i alle alternativene, dvs, på kort sikt relativt synlige endringer fordi mye eksisterende vegetasjon blir borte. På noe lengre sikt, dvs, når ny vegetasjon er etablert, blir det små endringer i landskapsbildet.

Omfanget av støyskjerming er vurdert til å være det samme.

Sykkelveg bør generelt legges på den siden av vegen som har størst aktivitet.

Gangforbindelse må også lages slik at også brukere fra den andre siden av vegen kan komme inn på gang- og sykkelvegen. Her vil alternativene 1 og 3 vil være best for brukerne langs parsellen. Ved planskilt kryssing Asmyr og på Bråtesletta er det i disse alternativene kun en bolig som ikke har et godt alternativ for gangkryssing.

Gang- og sykkelveien bør passe inn i et overordnet system. Både i nord og i sør for parsellen ligger gang- og sykkelveien på vestsiden. Sykkelvegen bør legges mest mulig

sammenhengende på samme side av bilveg. Det vil da bli minst ulemper for gjennomgående trafikk, med minst endringer i vertikalkurvatur ned i "mørke" og "trange" underganger. Dette oppnår vi i alternativ 1.

(19)

alternativ 3 bytter gang- og sykkelvegen side av Rv 120 med en kulvert ved profil 780.

Denne gir en noe dårligere vertikalkurvatur enn de øvrige alternativene som slipper denne kulverten, samtidig som den også fordyrer prosjektet vesentlig.

6.5 Nærmere om alternativ 1 og ulike forhold ved løsningen Gan k snin er ved holde lasser o til boli er

Ved Bråtesletta vil kryssing foregå i kulvert over til bussterminal og boliger.

Ved Bråte vil kryssing også foregå i kulvert, mens atkomst til bussterminal vil skje via felles avkjørsel og kombinert gang- og atkomstvei.

Ved Asmyr beholdes eksisterende kulvert for å betjene planskilt kryssing til bussholdeplasser og boliger i Hestehagan, Asmyr og Bråte. Undergangen oppgraderes med belysning og nytt dekke.

Ved Fjellstaddalen vil kryssing foregå i plan uten oppmerking til ån bolig.

Ved Kroken/Holmen er det lite behov for kryssing da gang- og sykkelvegen er prosjektert på samme side som boligene.

Avklørsler

Gang- og sykkelvegen krysser fire avkjørsler langs strekningen. Det er relativt liten trafikk langs disse avkjørslene, slik at disse vil gi relativt få konflikter. Det kan ses på som en fordel at sykkelvegen krysser der det faktisk kommer folk, slik at de lett får tilgang til gang- og sykkelvegen.

Avkjørslene må bygges om i plan og profil noen meter innover, slik at de tilpasses gang- og sykkelvegen. Avkjørsel ved Fjeldstadtangen flyttes noen meter av hensyn til funksjonalitet.

Eksisterende avkjørsel til Bråte saneres og det etableres ny felles avkjørsel med atkomst gjennom felles gang- og atkomstvei fra fylkesveien.

Eksisterende avkjørsler fra riksvelen til boliger på Bråtesletta saneres og det etableres en ny felles avkjørsel for boligene med avkjørsel fra fylkesveien.

Landskap

Anleggelse av ny gang- og sykkelveg innebærer en utvidelse av vegprofilet med ca. 6,5 m.I prinsippet vil gang- og sykkelvegen ligge i samme nivå som eksisterende veg. På strekninger der eksisterende veg ligger på fylling eller i skjæring på vestsiden, innebærer dette at

eksisterende fyllinger/skjæringer må utvides. Dette er tilfellet på ganske store deler av strekningen.Iforbindelse med gang- og sykkelvegen vil til sammen ca. 1150 meter av strekningen bli liggende på fylling, helt eller delvis, mens ca. 970 meter vil kreve utvidelse av skjæring. På en del av strekningen er det foreslått en natursteinsmur for å redusere

terrenginngrep i skjæring. På østre side av riksvei etableres det også fylling langs deler av strekningen (ca. 380 meter). Ny atkomst til boligene på Bråte innebærer ca. 200 meter skjæring. Ny atkomst til boligene på Bråtesletta innebærer skjæring langs mindre deler av strekningen, som til sammen utgjør ca. 40 meter.

Høvspent

Deler av eksisterende høyspentledning på vestre side av riksvei 120 kommer i konflikt med det planiagte tiltaket og må flyttes.

Arealbesla o runnerverv

Tiltaket medfører behov for permanent og midlertidig erverv av grunn. Se kapittel 10 for detaljer omkring dette forholdet.

(20)

Konstruksbn

Ved profil ca. 37 vil kryssingen av riksvegen legges i en kulvert. Kulverten krysser Rv. 120 med en vinkel på 90°. Kulverten er utformet som luk kede rammekonstruksjoner med bunnplate, vegger og flat takplate monolittisk sammenstøpt med lysåpning BxH = 4,0x3,0 meter. Vingemurer ved kulvertåpningene føres ut parallelt med overliggende veg. Kulverten avsluttes med kantbjelke med kjøresterkt rekkverk i begge ender.

Over hele betongkonstruksjonen legges det et vanntett aldringsbestandig membran som hindrer sigevann fra vegbane og fylling i å komme i kontakt med betongen. Utenfor overgangsplatene føres membranen ned langs kulvertveggene. Under overgangsplatene legges grunnmursplater.

Videre på nord-østre ende av kulvert, er det behov for støttemur langs ytre kurve mot eksisterende atkomstveg for boligfelt på denne siden. Støttemuren vil bli ca. 38m lang.

Betongkulvert ved profil ca. 1435 er en vannkulvert gjennom riksvel 120 for bekken. Det ligger i dag også en driftsvegbru over elven på vestsiden av kulverten. Det er tenkt at brua skal erstattes med gangveg over taket på kulvertforlengelsen.

Kulverten skal forlenges ca. 6,2 meter for å tilpasse en g-/s-veg bredden pluss grøften mellom riksvei 120 og gang- og sykkelveg. Forlengelsen av kulverten avsluttes med kantbjelke på kulvert tak og vinger på veggene som i dag. Som en forlengelse av vingene oppstrøms, er det tenkt en plastring med stor stein for å sikre elvebredden mot utgravning.

Det etableres gjerde langs kantbjelke og overkant vinger. Over hele betongkonstruksjonen legges det et vanntett aldringsbestandig membran som hindrer sigevann fra vegbane og fylling i å komme i kontakt med betongen, også over eksisterende konstruksjon dersom det kan utføres.

For å unngå utrasing av fyllingen under arbeidet med forlengelsen, vil vi beholde dagens vinger på kulverten og fordyble forlengelsen inn i vegger og tak, samt bunnplate på eksisterende kulvert. Det skal legges en membran over støpeskjøten og på den måten unngå vann-innsig i skjøten som senere kan føre til korrosjon av fordyblingen.

Belvsning

Hele strekningen mellom Bråtesletta og Ask vil bli belyst med belysning på vestsiden av planlagt gang- og sykkelvei.

(21)

7. PLANFORSLAGET

Kun forhold som reguleres omtales.

Re ulerin sformål

Område for LNF — Jord- og skogbruk

Byggeområde — Frittliggende småhusbebyggelse Offentlig

Offentlig Offentlig Offentlig Offentlig Offentlig Offentlig Offentlig

trafikkområde trafikkområde - trafikkområde trafikkområde trafikkområde trafikkområde trafikkområde trafikkområde

Fellesområde — Felles avkjørsel

— generell kjørevei

— gang- og sykkelveg

— gangveg

— parkering

— busslomme

— bussterminal

— annet veiareal

Kombinert formål — midlertidig trafikkområde

34 327.7 m2 2 415.9 m2 3 606.5 m2 15 472.2 rn2 9 733.9 m2 67.0 m2 1152.8 m2 717.5 m2 889.9 rn2 41 028.2 m2 2516.1 m2 36 674.2 m2 Trafikkforhold

Det reguleres en 3,5 m bred gang- og sykkelvei langs hele strekningen fra Bråtesletta til Ask (3 m vei, 0.5 m skulder). Gang- og sykkelveiens skråningsutslag (varierende ustrekning) reguleres til annet veiareal.

Det reguleres et bredt belte med varierende bredde (ca. 3,0-3,5 m) mellom gang- og sykkelvei og eksisterende riksvei til annet veiareal.

Det reguleres kulvert under riksveien like nord for eksisterende bussholdeplass ved Bråtesletta for sammenbinding av gang- og sykkelvei på øst- og vestsiden av riksveien.

Eksisterende riksvei reguleres til offentlig trafikkområde kjørevei nord for krysset riksvei 120/Hexebergveien. Sør og øst for krysset reguleres eksisterende riks- og fylkesvei og nærliggende veiareal til offentlig trafikkområde — generell, av hensyn til framtidig fleksibilitet for forslagsstiller, som disponerer grunnen.

Videre reguleres det innfartsparkering i nordre (ved Ask) og søndre (ved Bråtesletta) del av planområdet for henholdsvis ca. 40 og 7 p-plasser.

Det reguleres 2 nye felles avkjørsler, til henholdsvis Bråtesletta og Bråte, 9 ordinære avkjørsler, 3 landbruksavkjørsler og 6 avkjørselsstengninger innenfor planområdet. Det reguleres støyskjermer ved Bråtesletta, Bråte (2,8 meter høyde), Holmen (3,0 meter høyde) og Ask (2.5 meter høyde), samt støyvoll (2,8 meter høyde) ved Bråte for å redusere støy til nærliggende boliger.

Eksisterende bussterminal ved Bråtesletta innreguleres og videreføres. Det reguleres busslommer ved Svingen, Fjellstadtangen, Holmen og Asmyrenga. Eksisterende busslommer på østre og vestre side av riksveien ved Bråte saneres.

I tilknytning til busslomme ved Asmyrenga reguleres en gangvei (fortau) med 2 meters bredde og ca. 31 meters lengde.

Langs østsiden, mellom Bråte og Asmyrenga, muliggjør reguleringsplanen etablering av ny skråning ned fra riksvei for å fjerne eksisterende rekkverk.

(22)

Eksisterende regulering av rundkjøring sør for Ask videreføres. Deler av eksisterende "annet veiareal" omreguleres til "gang- og sykkelvei" for å muliggjøre etablering av gang- og

sykkelvei helt fram til innfartsparkering.

Se plankart for detaljer.

Landskap

Forslag til reguleringsbestemmelser angir at områder som under anleggsperioden benyttes til midlertidig trafikkområder skal tilbakeføres til opprinnelig stand i etterkant av

an/eggsarbeidet. Det stilles krav til behandling av midlertidig beslaglagt areal.

Bebyggelse

Ved Bråte og Bråtesletta reguleres enkelte deler av boligeiendommer til "byggeområde — frittliggende småhusbebyggelse" i kombinasjon med midlertidige trafikkområder, som vil tilbakeføres til førstnevnte formål etter gjennomføring av anleggsperioden.

Landbruk

Det reguieres et 10 meter bredt belte langs hele strekningen på vestsiden av riksveien med unntak av en liten del hvor det reguleres 5 meter, til landbruk-, natur- og friluftsområde (jord- og skogbruk) og noen områder hvor forslagsstiller sely eier jord, som vil tre i kraft etter at anleggsperioden er gjennomført. Det reguleres videre et område til landbruk-, natur- og friluft (jord- og skogbruk) i sør av planområdet, som også vil tre i kraft etter at anieggsperioden er gjennomført, samt mellom Bråte og Asmyrenga.

Sosial infrastruktur

Se avsnittet vedrørende trafikkforhold for forhold som gjelder buss.

Midlertidi e besla la te områder

Det reguleres et 10 meter bredt belte langs hele strekningen på vestsiden av riksveien, med unntak av mindre deler hvor det reguleres 5 meter på grunn av nærliggende bebyggelse og noen områder hvor forslagsstiller selv eier jord, til midlertidig trafikkområder, av hensyn til plassbehov ved etablering av tiltaket som planforslaget legger til rette for. Det reguleres videre et midlertidig trafikkområde i sør av planområdet, som vil fungere som riggplass for entreprenør under anleggsperioden, i tilknytning til ny, regulert felles avkjørsel til boligene på Bråtesletta, samt i forbindelse med terrengarbeid på østsiden fra Bråte til Asmyrenga.

(23)

8. KONSEKVENSER AV FORSLAGET

Overordnede laner o mål

Planforslaget er i samsvar med overordnede planer og mål. Se kapittel 4 for mer informasjon om overordnede planer og mål.

Natur- o ressurs runnla et

Natur- og ressursgrunnlaget innenfor planområdet reduseres permanent eller midlertidig som følge av planforslaget, hovedsaklig langs vestsiden av riksvei 120, men også langs østsiden i søndre del av planområdet, ved at eksisterende landbruks- og skogsområder, samt andre grønne områder, omdisponeres til trafikkformål.

Ved utvidelse av eksisterende fyllinger og skjæringer vil all eksisterende vegetasjon i skråningene måtte fjernes. På kort sikt vil dette være negativt ved at sideterrenget langs vegen blir mindre frodig og naturlig enn i dag. Ved reetablering av trevegetasjon vil det allikevel i løpet av ganske få år kunne vokse opp ny skog som vil gi et landskapsbilde ganske identisk med dagens situasjon

Beslaglegging av arealer i nærhet av eksisterende boliger for etablering av ny felles avkjørsel fra Hexebergveien til boligene på Bråtesletta anses å ha mindre konsekvenser for natur- og ressursgrunnlaget i området. Arealer vil beslaglegges permanent, men dette er vurdert opp mot nødvendigheten av ny felles avkjørsel for å bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet på riksvelen. Store deler av området vil tilbakeføres til opprinnelig stand ved endt

anleggsarbeid.

Landskap

Landskapet langs riksvei 120 endres stedvis vesentlig ved at det heves for å muliggjøre etablering av gang- og sykkelveg, samt innfartsparkering, i samme nivå som eksisterende vei-anlegg. Fyllingene og skjæringene vil kunne tilpasses eksisterende terrengformer med ganske enkle grep. Midlertidig eller permanent beslaglagte arealer som ikke benyttes til gang- og sykkelveg eller parkering vil tilbakeføres til opprinnelig stand etter avsluttet anleggsarbeid for å opprettholde nærmiljøets grønne uttrykk. Se detaljplantegninger for detaljert informasjon.

Verneinteresser

Det er ikke registrert verneinteresser innenfor eller i nærhet av planområdet og forslaget vil derfor ikke få konsekvenser for verneinteresser.

Mirøfa li eforhold

Etablering av støyskjerming ved 4 lokasjoner langs strekningen vil medføre at ingen boliger ligger i rød støysone etter at tiltakene er gjennomført. Se for øvrig vedlagt støyrapport, utarbeidet av Brekke & Strand Akustikk AS for detaljer vedrørende støyforhold.

Trafikkforhold

Gjennomføring av tiltaket som planforslaget legger til rette for anses å ha en rekke positive virkninger for nærområdets beboere og brukere av vegsystemet.

Tiltaket vil medføre at trafikkforholdene for fotgjengere og syklister forbedres vesentlig ved at det etableres en gang- og sykkelveg. Videre forbedres forholdene for bilister, spesielt

pendlere, ved at det etableres innfartsparkeringer ved Bråtesletta og ved Ask. Sikkerhet og fremkommelighet forbedres ved at antall avkjørsler fra riksveien reduseres som følge av etablering av nye felles avkjørsler til boligområder ved Bråte og Bråtesletta. Flere avkjørsler på vestsiden av riksveien strammes opp, mens én flyttes.

(24)

Risiko- o sårbarhet

Planforslaget medfører små endringer i risiko- og sårbarhet. Se egen risiko- og sårbarhetsanalyse, som er vedlagt som vedlegg 4.

Sosial infrastruktur

Antall bussholdeplasser, samt plassering og utforming, justeres noe, men endringer vil ikke få vesentlige konsekvenser for brukere.

Estetikk o b eskikk

Det tiltaket som planforslaget legge til rette for er tenkt etablert med materialer av god kvalitet, som vil heve områdets inntrykk. Materialvalg for støyskjermer, støttemur og mur i tilknyting til undergang ved Bråtesletta er ikke avklart, men vil gjennomføres i god kvalitet, i henhold til Statens vegvesens praksis.

Barns interesser

Ved etablering av en sammenhengende gang- og sykkelveiforbindelse mellom Bråtesletta og Ask vil man forbedre barn og unges muligheter for å forflytte seg på egenhånd innenfor og i nærhet av planområdet.

Universell utformin

Ved etablering av en sammenhengende gang- og sykkelveiforbindelse mellom Bråtesletta og Ask vil man få en generell forbedring av bevegelses- og funksjonshemmedes mulighet for å forflytte seg på egenhånd innenfor og i nærhet av planområdet. Bussholdeplasser og undergang skal utformes etter Statens vegvesens retningslinjer for universell utforming.

Dette kravet er tatt inn i bestemmelsenes § 2. Gang- og sykkelveg følger imidlertid

eksisterende riksveis kurvatur og høydeforhold. På bakgrunn av dette har det ikke vært mulig å gi gang- og sykkelvegen som planforslaget legger til rette for universell utforming i sin helhet.

Juridiske forhold

Ved gjennomføring av tiltaket som planforslaget legger til rette for vil det gjennomføres midlertidig og permanent grunnerverv langs hele riksvei 120. Se kapittel 10 for nærmere beskrivelse.

Planforslaget omhandler eller medfører utover dette ikke til andre juridiske forhold, som eksempelvis utbyggingsavtaler eller andre spesielle juridiske forhold.

(25)

9. TIDSPLAN OG KOSTNADER

9.1 Tidsplan

Prosjektet ligger inne i Statens vegvesens forslag til handlingsprogram for 2010 — 2013 med 1,0 millioner til oppstart i 2011 (byggeplan og grunnerverv) og de resterende kostnadene i 2012 og 2013.

9.2 Kostnader

Det er i forbindelse med arbeid med detaljplan for tiltaket som planforslaget legger til rette for gjennomført beregninger av forventede kostnader knyttet til gjennomføring av prosjektet (anslag-prosess).

Resultatet av kostnadsberegningene er sammenfattet nedenfor (Anslag-rapport);

"Forventningsverdi for beregningen er 35,1 millioner kroner (50/50-verdi eller middelverd0 med et teoretisk standardavvik på 6 % av forventningsverdien. Krav til nøyaktighet på kostnadsoverslag for detaljplan er på + 10 %. Dette gir et

akseptkriterium der det skal være mer enn 70 % sannsynlighet for at kalkylen ligger innenfor forventningsverdien + 10 %.

For denne kostnadsberegningen er det en teoretisk 92 % sannsynlighet for at kalkylen ligger innenfor forventningsverdien + 10 %, Teoretiske verdier for

sannsynlighet i denne sammenheng har en forutsetning om at kostnadselementene prises helt uavhengig av hverandre, noe som neppe kan sies å være oppfylt i alle sammenhenger. Virkelig standardavvik vil derfor kunne være større enn det teoretiske, men kostnadsoverslaget vurderes likevel å ha en tilstrekkelig god nøyaktighet, og det er liten grunn til å gå videre med vurderingene av kostnadselementene for å redusere standardavviket.

Element A9 Støyskjerm har størst usikkerhet med 25% av total varians. Deretter følger element B1 Gangkulvert med 12 %, Al2 Belysning og A14 Rigg og drift 10%

hver. øvrige element ligger under 6 %."

(26)

10. GRUNNERVERV

Gjennomføring av tiltaket som planforslaget legger til rette for medfører behov for midlertidig og permanent beslag. Til sammen må det erverves 18 192 m2, mens 34 559 m2

beslaglegges midlertidig, i forbindelse med gjennomføring av tiltaket. I tillegg blir 1 448.5 m2 permanent klausulert.

For detaljert oversikt over berørte eiendommer, hjemmelshavere og arealer henvises det til vedlegg 7, som er visualiseringer av temaet.

(27)

11. VEDLEGG

Vedlegg 1 — Forhåndsuttalelser — Sammendrag, kommentarer og kopier.

Vedlegg 2 — Støyundersøkelsesrapport.

Vedlegg 3 — Geoteknisk notat .

Vedlegg 4 — Risiko- og sårbarhetsanalyse.

Vedlegg 5 — Kart over ulykker.

Vedlegg 6 — Varslingsmateriale.

Vedlegg 7A-D — Grunnervervs-dokumentasjon.