Konsekvensutredning for to vindparker i Bjerkreim Rapport

(1)

Oppdrag:

Konsekvensutredning for to vindparker i Bjerkreim

Rapport:

Steinsland og Eikeland vindparker - Konsekvenser for landskap

Oppdragsgiver:

Dato: 25. september 2006

Oppdrag– /

Rapportnr. 3 1 1 0 5 0 / 3

Tilgjengelighet Begrenset

Utarbeidet av: Mari-Ann Ekern Fag/Fagområde: Landskap

Kontrollert av: Merete Stokke Hestvedt Ansvarlig enhet: Avdeling Plan, Stavanger

Godkjent av: Bernt Hausvik Emneord: Konsekvenser, landskap

25.09.2006 Endelig 49 MANE MSH BH

Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

R a p p o r t

(2)

M U L T I C O N S U L T

Steinsland og Eikeland vindparker – konsekvenser for landskap

FORORD

Multiconsult AS (MC) har fått i oppdrag av Dalane Vind AS (DV) å utarbeide konsekvensutredning for to vindparker i Bjerkreim kommune, Steinsland vindpark og Eikeland vindpark. Som del av dette

utredningsarbeidet er det her utarbeidet en fagrapport for tema landskap. Ansvarlig for fagrapport landskap har vært Mari-Ann Ekern (MC Stavanger).

Prosjektleder og kontaktperson for konsekvensutredningene har vært Torun Lynnebakken (MC

Kristiansand). Merete Stokke Hestvedt (MC Oslo) har vært ressursperson og stått for kvalitetssikring for fagtema landskap. Synlighetsanalysene er utarbeidet av Kjetil Mork (MC NVK) og landskapskart utarbeidet av Vegard Meland (MC Oslo).

Visualiseringer for Steinsland og Eikeland vindparker er utarbeidet av danske Energi- og Miljødata (EMD) ved Karina Bredelle. Andre visualiseringer er utarbeidet av InterPares i forbindelse med kommunedelplan for vindkraft, Bjerkreim kommune.

I forbindelse med utredningsarbeidet ble det gjennomført befaring i ledsagning med Pete Seglem (DV) som viste vei og kom med utfyllende opplysninger til planene. Vi vil takke de som har hjulpet med å fremskaffe nødvendig datagrunnlag, informasjon og opplysninger.

Stavanger 17.august 2006

Mari-Ann Ekern

(3)

M U L T I C O N S U L T

INNHOLD

Sammendrag ... 6

1 Innledning... 10

1.1 Fagrapport landskap ...10

1.2 Landskap...10

1.3 Landskapsbilde ...10

2 Utredningsprogram ... 11

3 Presentasjon av tiltaket ... 12

3.1 Steinsland og Eikeland vindparker ...12

3.2 Turbinanlegget...13

3.3 Veianlegget...13

4 Metode... 15

4.1 Datainnsamling / datagrunnlag ...15

4.2 Avgrensing mot andre fagtema...15

4.2.1 Kulturminner og kulturmiljø...15

4.2.2 Friluftsliv og ferdsel ...15

4.2.3 Naturmiljø – biologisk mangfold...15

4.3 Vurdering av verdier, omfang og konsekvenser...16

1. Verdi- og sårbarhetsanalyse ...16

2. Omfang ...17

3. Konsekvens ...18

5 Landskap og vindkraft ... 19

5.1 Vindparker i landskapsbildet ...19

5.2 Visuelle retningslinjer...19

5.3 Avgrensning av influensområdet...20

5.3.1 Tiltaksområdet ...20

5.3.2 Visuelle influenssoner ...20

6 Områdebeskrivelse og verdivurdering ... 21

6.1 Landskapets hovedkarakter ...21

6.2 Landskapsanalyse ...21

6.2.1 Landskapsområde 1: Kulturlandskapet Slettebø-Eikeland ...23

6.2.2 Landskapsområde 2: Heiområdene Steinsland – Eikeland...24

6.2.3 Landskapsområde 3: Eikeland sør – Ognadalen...26

7 Konsekvensvurderinger ... 28

7.1 Alternativ 0 ...28

7.2 Alternative løsninger ...28

(4)

M U L T I C O N S U L T

7.3 Visualiseringer...28

7.4 Synlighetsanalyse ...30

7.5 Konsekvenser...33

7.5.1 Generelt ...33

7.5.2 Tematisk konfliktvurdering for vindkraft – undertema landskap (jan 2006) ...33

7.5.3 Vakre landskap i Rogaland, D1 Ognadalen...34

7.5.4 Landskapsområde 1: Kulturlandskapet Slettebø – Eikeland ...34

7.5.5 Landskapsområde 2: Heiområdene Steinsland – Eikeland...39

7.5.6 Landskapsområde 3: Eikeland sør – Ognadalen...42

7.6 Kumulative virkninger...45

8 Oppfølgende undersøkelser ... 46

8.1 Oppfølgende undersøkelser ...46

8.2 Anbefalinger til videre detaljering...46

8.3 Anbefalinger til nedlegging av vindparkene...46

9 Oppsummering / rangering... 47

10 Referanseliste ... 48

Figur 1 viser avgrensing av Steinsland vindpark (nord) og Eikeland vindpark med plassering av vindturbinene og tilhørende veier. ... 12

Figur 2 viser en skjematisk skisse av en vindturbin med nettilknytning hentet fra ”Forhåndsmelding av elektriske anlegg” , januar 2005 (Figuru). Trafoen vist ved turbinen vil plasseres inni tårnet. ... 14

Figur 3. Konsekvensvifte (Statens vegvesen, høringsutgave mars 2005). ... 18

Figur 4 Landskapsanalyse. ... 22

Figur 5 Landskapets hovedkarakter med Solbjørgnipa i bakgrunnen til venstre i bildet. ... 23

Figur 6 Bildet viser et sammensatt kulturlandskap sett fra Solbjørgnipa... 24

Figur 7 Typisk bergformasjon med plantete lerketrær i forgrunnen. ... 25

Figur 8 Bildet fra planområdet for Eikeland vindpark viser traktorvei, kraftlinje og granrekke i heilandskapet. ... 25

Figur 9 Holmavatnet med barplantefelt og Bjerkreimsenderen i bakgrunnen. ... 26

Figur 10 Kvernhus ved Ognaelva sett mot sør. ... 27

Figur 11 Kartet viser fotostandpunkt for visualiseringene laget av InterPares i forbindelse med kommunedelplan for vindkraft, Bjerkreim kommune. Her vises også vindparkene Gravdal, Skinansfjellet, Lakssvelafjellet og Ulvarudla i tillegg til Steinsland og Eikeland vindparker. ... 29

Figur 12 Kart over fotostandpunkt for visualiseringene laget for Steinsland og Eikeland vindparker av EMD... 29

Figur 13 Synlighetsanalyse som tar utgangspunkt i turbinenes navhøyde på 80 m. ... 31

Figur 14 Synlighetsanalyse som tar utgangspunkt i turbinenes totalhøyde topp rotor på ca 125 m. ... 32

Figur 15 Visualisering nr 1 av Steinsland vindpark med Steinsland gård midt i bildet og Berland gård i bakgrunnen til venstre. (EMD) ... 35

Figur 16 Visualiseringnr 2 av vindparken sett fra Slettebø med Kålhammaren og Tysland gård i bakgrunnen. (EMD)... 36

Figur 17 Visualiseringnr 3 fra den kommunale veien mot vest, Tysland gård i bakgrunnen. (EMD)... 37

Figur 18 Visualisering nr 4 som viser Steinsland, Eikeland, Gravdal og Moifjellet vindparker sett fra Solbjørgnipa. Moifjellet på fjellplatået til høyre i bildet, Gravdal ligger lengst i bakgrunnen til venstre. Vindturbene lengst til venstre i bildet tilhører Eikeland vindpark. (InterPares) ... 38

(5)

M U L T I C O N S U L T

Figur 19 Visualisering nr 5 som viser Moifjellet, Steinsland og Eikeland vindparker sett fra

Kløgetvedttunet. Moifjellet på fjellplatået til venstre i bildet. (InterPares) ... 38 Figur 20 Visualisering nr 6 viser Eikeland og Steinsland vindpark sett like ved

Rangabekknuten mot nordvest. De nærmeste turbinene tilhører Eikeland vindpark mens turbinene i bakgrunne og til høyre i bildet tilhører Steinsland vindpark.

Høyspentlinja skimtes til venstre i bildet. (EMD) ... 40 Figur 21 Visualisering nr 7 av Steinsland og Eikeland vindparker sett mot sør fra kolle øst for

Leksavatnet. (EMD)... 41 Figur 22 Visualisering nr 8 viser området for plassering av driftsbygning og anslått areal for

Bjerkreim trafostasjon, alternativ 1. (EMD / Multiconsult)... 42 Figur 23 Visualisering nr 9 av sørligste del av Eikeland vindpark (turbinnr E61-64) sett mot

sør. Kvernhus og Ognaelva i forgrunnen. (EMD)... 43 Figur 24 Visualisering nr 10 viser samme utsnitt som i visualisering 9, men her med 2,3 MW

vindturbiner som har totalhøyde ca 120 m. (EMD) ... 44

(6)

M U L T I C O N S U L T

SAMMENDRAG

Landskapets hovedkarakter

Steinsland og Eikeland vindparker ligger i et område preget av heier og fjellområder med lavere daler og er en del av anortosittlandskapet i Dalane. Fjellplatået Lakssvela- og Moifjellet avgrenser et overordnet landskapsrom mot nord. Langs veien til Gravdal ligger gårdsbruk med dyrka mark og steinete beitemark atskilt av steingjerder og skog mellom myr, vann og lave koller. Kulturlandskapet er omringet av lave fjellkoller. Vestover stiger landskapet mot fjellheiene og i de høyere områdene dominerer lyng, myrer, vann, berg og blokker. Berggrunnen er kollete med spesielle runde former og danner ofte vertikale vegger i små landskapsrom. Løse steiner og blokker ligger oppå bergene og vannene har uregelmessige former.

Bergknausene lager små landskapsrom uten tydelige retninger, noe som gjør landskapet vanskelig å orientere seg i når en beveger seg lavt i terrenget. Men på toppene kan man skue ut over kollelandskapet og lave åser og heier. I nord (Steinsland) er det mer løsmasser enn lenger sør (Eikeland) der nakent berg dominerer. Traktorveier fører inn i heiområdene, langs disse finnes lapper med oppdyrka teiger og inngjerdete beiteområder. Plantefelt av ulik alder, gran, furu og lerk vil endre dagens landskapsbilde med åpen kystlynghei. En 300 kV høyspentlinje går gjennom området, og Hagavatnet er en regulert

drikkevannskilde (reservedrikkevann) sentralt i heilandskapet. Stein- og beitegjerder avgrenser gjødslet beitemark mot kystlynghei og kan stedvis skape tydelige skiller i vegetasjonsdekket. Vest for

heiområdene fortsetter kollene og går over i det slakere landskapet rundt Synesvarden

landskapsvernområde i det fjerne. Bjerkreimssenderen troner på platået ved Moifjellet/Lakssvelafjellet og er sammen med Solbjørgnipa i øst karakteristiske landemerker.

Landskapets hovedkarakter

Landskapet som blir påvirket av vindparkene kan deles inn i tre landskapsområder som vises på kartfiguren under kapittel 6.2.:

Landskapsområde 1: Kulturlandskapet Slettebø– Eikeland

Langsmed veien ligger spredte gårder som utgjør bebyggelsen i området. Vegetasjonen domineres av dyrka mark og gjødsla kulturbeiter som skilles av tette skoghegn av gran eller mindre skoger og lunder av eik og edelløvskog. Det frodige preget blir brutt opp av steingjerder, blokkrik beitemark og lave koller med lynghei. Landskapsbildet er sammensatt, med småbølgende kulturlandskap i mosaikk mellom dyrka mark og mer blokkrik beitemark atskilt av tette skoghegn og lave bergkoller.

Landskapsområde 2: Heiområdene Steinsland – Eikeland

Landskapets verdi er knyttet til de særegne bergformasjonene som kjennetegner anortosittlandskapet.

Den åpne vegetasjonen med lav lynghei hjelper til at formasjonene blir fremtredende. I heiområdene kan en oppfatte spor av menneskelig aktivitet som treplantefelt, traktorveier, regulert vann og kraftlinjer som reduserer preget av urørt natur og verdien i landskapsbildet.

(7)

M U L T I C O N S U L T

Landskapsområde 3: Eikeland sør – Ognadalen

Dette er et sammensatt kulturlandskap omkranset av kollete åsrygger. Ognaelva skaper retning og fokus i landskapsrommet og bukter seg gjennom områder med dyrka mark, myrer og bergkoller. Variert

landskapsbilde med kulturlandskap, lave og småskala terrengformer og landskapsrom gir landskapet visuelle kvaliteter. Avgrensingen for dette området overlapper med Ognadalen (D1) registrert som et område med høy landskapsverdi/fylkesinteresse (Hettervik, 1996).

Landskapsområde Verdivurdering

Landskapsområde 1:

Kulturlandskapet Slettebø– Eikeland

Liten Middels Stor --- --- --- --- --- ---

Heiområdene Steinsland – Eikeland

Eikeland sør – Ognadalen

Synlighetsanalyse og visualiseringer

Det er utarbeidet to synlighetsanalyser som viser hvilke områder i influenssonen som vil ha utsyn til hele eller deler av vindparkene. Som inngangdata for den første beregningen er lagt til grunn høyden til navet på turbinene som er ca 80 m for både 2,3 MW og 3 MW. I tillegg er det gjort en beregning hvor høyden til topp av rotorblad for alternativ 2 er lagt til grunn, det vil si 125 m. I ytre deler av influenssonen vil

rotorbladene vanskelig være synlig da disse har en bredde på ca. 1,5 m. Analysen tar kun utgangspunkt i overordnet topografi og tar ikke hensyn til skogvegetasjon, bebyggelse og småskala topografiske forhold.

I tillegg vil synligheten variere med værforhold, sikt og lysforhold, årstider og tid på døgnet, standpunkt i høyde over havet, og hva slags bakgrunn og forgrunn man ser vindparken mot. Synlighetsanalysen er nyansert etter hvor mange vindturbiner man kan se fra et gitt punkt. Fra de områdene som er merket med en sterk rød farge, vil man se mange vindturbiner. Rødfargen blir svakere jo færre vindturbiner man ser, og områder som bare har bakgrunnsfarge vil ikke ha utsyn til noen av turbinene. Influenssonene er merket av på kartet, utenfor 10 km vil vindparken fortsatt kunne være synlig fra utkikkspunkt, men vil ikke dominere landskapsbildet. Synlighetsanalysen viser Alternativ 2 med 3 MW møller da det i praksis er ubetydelige forskjeller mellom alternativene.

Visuelt territorium 120/125 m:

Små landskapsrom vil bli dominert av vindturbinene. Det er ingen bebyggelse i de visuelle territoriene, da disse også sammenfaller med støysonen. De er likevel tilgjengelige til fots eller langs eksisterende eller nye driftsveier.

Dominanssonen 1,5 km :

For de østligste vindturbinene i Steinsland vindpark vil gårdene Tysland, Ognedal, Steinsland, Berland og Eikeland ligge innenfor den visuelle dominanssonen. Gravdal ligger innenfor dominanssonen for de sørvestligste turbinene i Eikeland vindpark. Vindparkene vil bli synlig fra store deler av den kommunale veien til Gravdal.

Influenssonen 10 km:

Innenfor influenssonen vil vindparken være synlig for deler av Synesvarden landskapsvernområde og Solbjørgnipa som er populære turmål og utkikkspunkt, og fra platået Moifjellet-Laksesvelafjellet.

Hetlandsskogen friluftsområde med turveier ligger i nærmere del av influenssonen, det samme med Brusali og deler av Ognadalen. Det kuperte terrenget gir vindparken begrenset synlighet fra bebygde områder, og særlig mot nord skjermer Moi/Laksesvelafjellet mot bl.a kommunesenteret Vikeså. Deler av vindparkene vil være synlig fra E39 Saglandsbakkane, og stedvis fra veien mellom Brusand og Kartavoll i vest. Analysen viser at vindparkene blir synlige fra Brusand, Ogna og Sirevåg i sørvest.

For å vurdere omfang og konsekvenser av tiltaket er det laget en rekke visualiseringer av vindparkene sett fra ulike ståsted. Det er lagt vekt på å visualisere fra områder som er lett tilgjengelige, som viser landskapskarakteren og viktige kulturmiljø.

(8)

M U L T I C O N S U L T

Visualisering av vindparkene Konsekvensvurderinger

Vindturbinene i Steinsland og Eikeland vindparker er plassert på høye punkter i landskapet. Oppstillingen følger ingen spesielle geometriske mønster, men tar utgangspunkt i topografiske forhold. Plasseringen vil oppfattes logisk og riktig også visuelt, samtidig gjør dette at vindturbinene blir svært eksponert og kan miste forankring i landskapet. Vindturbinene har en enkel og lettoppfattelig form med slanke, vertikale konstruksjoner. De kan skape spenning og kontrast med det småkollete landskapet og den vide himmelen, eller man kan oppfatte vindturbinene som fremmedelementer, særlig i landskap som har et preg av urørt natur eller tradisjonelt kulturlandskap. Mens vindturbinene kan knyttes visuelt til himmelen, vil veiene i større grad ses som en del av terrenget. Vindparken som helhet vil bare oppfattes fra toppene i landskapet eller fra høye punkter og utkikkspunkt i de omkringliggende områdene.

Vindparkene vil endre kulturlandskapets karakter og kan oppleves som fremmedelementer i landskapsbildet. Vindturbinene står i kontrast til det småskala kulturlandskapet. Hoveddelen av vindparkene dominerer silhuetten mot vest, og lik terrengformene er det vanskelig å oppfatte noen mønster eller struktur. Enkelte vindturbiner eller deler av vindparkene mangler visuell tilhørighet med hoveddelen av vindparkene. I heiområdene vil opplevelsen av både landskapet og vindparkene være avhengig om man beveger seg i terrengets lavere deler eller om man befinner seg på toppene. Nede i terrenget vil vindturbinene dominere over de særpregete kolleformasjonene og forrykke fokus fra småskala landskapselementer. Beveger en seg i høyden får en utsyn over det overordnete

landskapsrommet og en kan oppfatte vindparkenes utstrekning. De to vindparkene vil oppleves som en helhet og dominere landskapsbildet. Moifjellet/Laksesvelafjellet skaper en naturlig avgrensing av vindparkene mot nord og gir visuell forankring. Det kollete månelandskapet vil få en ny dimensjon med utbyggingen av vindparkene som kan enten forsterke eller ødelegge særpreget.

Framføring av veier til vindturbinene innebærer omfattende inngrep i terrenget. Veiene utgjør et nettverk og har en dimensjonering som bryter med landskapets småkuperte former. De omfatter til dels store, irreversible inngrep med skjæringer i fjell og til dels store fyllinger som vanskelig lar seg tilpasse

landskapet. Oppstillingsplassene skaper unaturlige flater i det ellers kuperte terrenget. Veiene og særlig fjellskjæringene vil gi sår i landskapet og kan endre karakteren i det særpregete landskapsbildet.

Lyse Nett AS har søkt konsesjon for etablering av Bjerkreim transformatorstasjon i planområdet for Eikeland vindkraftanlegg. (Lyse Nett AS 2005). Det legges til grunn at driftsbygget for vindkraftanleggene samlokaliseres med den endelige transformatorstasjonen, og foreligger to alternative plasseringer.

Driftsbyggets plassering ved ny trafostasjon alternativ 1 under kraftlinja ligger lavt og avskjermet i terrenget, alternativ 2 er mer eksponert mot den kommunale veien og landskapsrommet mot Ognadalen.

Konsekvensene for landskapsbildet er vurdert som tilnærmet like for de to alternative turbinstørrelsene.

For landskapsområde 1 er de negative konsekvensene knyttet til at lett tilgjengelige områder og

bebyggelse ligger innenfor vindparkenes dominanssone. Dette området blir mest påvirket av Steinsland vindpark, så denne gir størst negative konsekvenser for området. Landskapsområde 2 får det største omfanget av inngrepene, da hoveddelen av vindturbinene og nettverket av veier er plassert i dette området. I forhold til landskapets verdi, dets tåleevne og den noe avskjermete og utilgjengelige plassering, får det middels til store negative konsekvenser for landskapsbildet. Dersom kun en av vindparkene blir bygget vil konsekvensene reduseres noe. Landskapsområde 3 er det med høyest verdi

(9)

M U L T I C O N S U L T

og størst forbedringspotensiale i forhold til avbøtende tiltak. Her er det Eikeland vindpark som påvirker landskapsområdet mest i negativ grad. De utredete løsningsalternativene vil innebære middels til stor negativ konsekvens for landskapsområde 3. Dette gir en samlet konsekvens middels til stor negativ konsekvens for landskapsbildet.

Landskapsområde Konsekvens ved utbygging av Steinsland vindpark

Konsekvens ved utbygging av Eikeland vindpark

Konsekvens ved utbygging av begge vindparkene 1. Slettebø-Eikeland Middels negativ

konsekvens ( - - )

Liten til middels negativ konsekvens

( - /- - )

Middels negativ konsekvens ( - - )

2. Heiområdene

Steinsland - Eikeland Middels negativ

konsekvens ( - - ) Middels negativ

konsekvens ( - - ) Middels til stor negativ konsekvens ( - - / - - - ) 3. Eikeland sør -

Ognadalen

Liten til middels negativ konsekvens

( - / - - )

Middels til stor negativ konsekvens

( - -/ - - - )

Middels til stor negativ konsekvens ( - -/ - - - ) Samlet konsekvens Middels negativ

konsekvens ( - - ) Middels negativ

konsekvens ( - - ) Middels til stor negativ konsekvens ( - - / - - - ) Avbøtende tiltak

Detaljprosjektering av veilinjene kan redusere behov for fjellskjæringer, og behov for skjæring i løsmasser og fyllinger kan reduseres/optimaliseres. Utslaking av skråninger og tilsåing eller tilplanting av skjæringer, fyllinger og eventuelle kabeltraséer i terrenget vil bidra til å tilpasse veiene til kulturlandskap som er preget av beitemarker og plantefelt. Ved omsorgsfull og gjennomtenkt behandling kan fjellskjæringer tilpasses landskapet i heiområdene, da landskapsbildet her er preget av nakent berg. Det bør legges til rette for naturlig revegetering i områder med kystlynghei stedet for å så til med gress eller plante fremmede arter.

Justering av vindparkens oppstillingsmønster kan redusere visuell utstrekning, stramme opp, avgrense og skape mer helhet i vindparkens visuelle uttrykk. Ved å fjerne fra planene/omplassere vindturbinene utenfor heiområdene (turbinene S22, E34, E35, E60-65) vil vindparkene få en redusert visuell utstrekning.

Samtidig vil vindturbinene da være plassert i tilnærmet samme terrenghøyde og innenfor samme landskapsrom og –type, og vil dermed oppleves som en mer avgrenset helhet.

Kumulative virkninger

Tre andre vindparker er under planlegging i tilgrensende områder til Steinsland og Eikeland. Gravdal og Skinansfjellet vil sammen med Steinsland og Eikeland kunne framstå som én stor vindpark i et avgrenset område med ensartet landskapskarakter. Her kan det store antallet turbiner føre til at bevegelsen fra rotorbladene gir kumulativ effekt og virker spesielt forstyrrende på landskapsbildet. Andre kumulative virkninger oppstår når utbredelsen av vindparkene går på tvers av terrengformer og landskapstyper, og på den måten gir vindturbinene stor visuell utstrekning og dominerer landskapet. Moifjellet vindpark ligger på et høyere nivå og vil i så måte kunne forsterke effekten av de fire andre. De kumulative virkningene vil bli videre behandlet i arbeidet med Kommunedelplan for vindkraft for Bjerkreim kommune og

Fylkesdelplan for vindkraft Rogaland.

(10)

M U L T I C O N S U L T

INNLEDNING

1.1 Fagrapport landskap

Dette dokumentet er en delrapport tilhørende konsekvensutredning for Steinsland vindpark og Eikeland vindpark. Denne rapporten tar for seg fagtema landskap, og den vil være vedlagt og referert i

hovedrapportene for konsekvensutredningen. Det vises til hovedrapportene for hhv Steinsland vindpark og Eikeland vindpark for utfyllende informasjon om utbyggingsplanene, og utredning av konsekvenser for andre fagtema.

1.2 Landskap

Begrepsdefinisjoner fra den europeiske landskapskonvensjonen:

”Landskap – betyr et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskeskapte faktorer.” (Nordens landskap, 2003)

Landskapet er de fysiske omgivelsene vi lever og beveger oss i. Det omfatter alt fra naturlandskap til bylandskapet, og alt fra hverdagslandskapet til opplevelsesrike reisemål. Det kan være viktig

identitetsskaper eller ramme for opplevelser. Det er mange ulike interesser og brukergrupper knyttet til et landskap, og like mange ulike måter å oppleve landskapet på. Landskapet påvirkes både av menneskelig aktivitet og av naturprosesser, og er i stadig endring. Landskapet har en egenkvalitet og det er viktig å beskrive kvalitetene i og verdiene av et landskap for å kunne forvalte det som en ressurs. I tillegg kan landskap stå overfor trusler som forringer kvalitetene dersom ingenting gjøres aktivt for å motvirke dette.

I denne rapporten redegjøres det for landskapet som blir påvirket av utbyggingen av Steinsland og Eikeland vindparker i Bjerkreim kommune. Kvalitetene i landskapet, dets sårbarhet og tåleevne for inngrep vurderes og beskrives.

1.3 Landskapsbilde

”Begrepet landskapsbilde favner landskapets visuelle dimensjon og understreker betydningen av denne i folks opplevelse av landskapet og i vårt forhold til landskapskvalitet.” (Nordens landskap, 2003)

Landskapsbildet brukes i denne sammenhengen som en betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og landbrukslandskapet og det mer bebygde landskapet.

I Håndbok 140 brukes følgende definisjon på landskapsbildet:

Landskapsbildet dannes av de ulike mønstrene i landskapet med landformen/ terrengformen som ramme.

Innholdet i bildet dannes av de ulike landskapselementene som vegetasjon, bebyggelse, elver og vann.

Sammen danner disse mønstrene visuelle kvaliteter som synliggjøres i form av vertikale skiller, landemerker, knutepunkter, områder, skala, åpenhet, tetthet og retninger. Kombinasjon og samspill mellom mønster og enkeltelementer avgjør den visuelle og landskapsestetiske kvaliteten på området.

(Statens vegvesen, 2005).

(11)

M U L T I C O N S U L T

2 UTREDNINGSPROGRAM

I utredningprogram fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE står følgende for tema Landskap:

”

• Det skal gis en kortfattet beskrivelse av landskapet i planområdet (herunder vindparken med tilhørende nettilknytning, aktuelle internveier, atkomstvei og annen infrastruktur), der en omtaler landskapstypen (og dennes tåleevne overfor fysiske inngrep)samt hvordan tiltaket vil påvirke oppfattelsen av landskap, natur- og kulturmiljøet.

• Tiltaket skal visualiseres fra representative steder, og omfatte de planlagte vindparkene på Gravdal og Eikeland. De estetiske/visuelle virkninger av de planlagte vindparkene, herunder tilhørende

kraftledninger og veier, skal vurderes samlet. Visualiseringene skal også omfatte nødvendige bygg og konstruksjoner tilknyttet vindparkene.

• Det skal utarbeides synlighetskart som avklarer de planlagte vindparkenes synlighetsområde og visuelle påvirkning.

Fremgangsmåte:

Ved hjelp av fotorealistiske teknikker skal nærvirkning og fjernvirkning av anleggene synliggjøres fra representative steder. Det skal legges særlig vekt på områder med bebyggelse. Synlighetskartet skal lages ved hjelp av dataverktøy som tar hensyn til topografien i området.”

(12)

M U L T I C O N S U L T

3 PRESENTASJON AV TILTAKET

Nøyaktig antall og plassering (lay-out) av vindturbiner og veier vil først bli fastsatt under

detaljplanleggingen. Det må gjennomføres omfattende vindmålinger som grunnlag for den endelige plasseringen. Forprosjektets lay-out (MULTICONSULT 2006) legges til grunn for dette

utredningsarbeidet. Figuren under viser plassering av vindturbinene med tilhørende internveier.

3.1 Steinsland og Eikeland vindparker

For Eikeland legges det til grunn et vindkraftanlegg bestående av 41 vindturbiner, ca. 25 km internveier, kabelanlegg (nedgravd i veitraseene), ny transformatorstasjon samt driftsbygg på ca. 300 m2 med tilhørende utearealer. Dette skal inneholde lager, verksted, kontor, datarom, spiserom og garderobe. For Steinsland legges det til grunn et vindkraftanlegg bestående av 31 vindturbiner, ca. 21 km internveier, kabelanlegg (nedgravd i veitraseene), ny transformatorstasjon samt driftsbygg på ca. 300 m2 med tilhørende utearealer. Ved realisering av begge anlegg vil det bli en forbindelsesvei mellom Steinsland og Eikeland på ca 800 meter, og driftsbygget vil betjene begge vindkraftanleggene.

Lyse Nett AS har søkt konsesjon for etablering av Bjerkreim transformatorstasjon i planområdet for Eikeland vindkraftanlegg. Transformatorstasjonen ønskes knyttes til eksisterende 300 kV kraftlinje. Det foreligger to alternative plasseringer. Arealbehovet for transformatorstasjonen er på ca 25 mål (Lyse Nett AS 2005). Transformatorstasjonen vil sannsynligvis bli etablert uavhengig av vindkraftanlegg på Eikeland.

Det legges til grunn at driftsbygget for vindkraftanleggene samlokaliseres med den endelige transformatorstasjonen.

Figur 1 viser avgrensing av Steinsland vindpark (nord) og Eikeland vindpark med plassering av vindturbinene og tilhørende veier.

(13)

M U L T I C O N S U L T

3.2 Turbinanlegget

Dalane Vind har ikke valgt type eller leverandør av vindturbiner til prosjektet. Figuren på neste side viser en skisse av en aktuell turbin. Det legges til grunn et alternativ med 3,0 MW vindturbiner og et alternativ med 2,3 MW turbiner. Det er ingen forskjell i lay-out mellom disse alternativene. Vindturbinene har en høyde til navet (maskinhuset) på ca 80 meter. Rotordiameteren for en 3 MW turbin vil bli på ca. 90 meter, og en 2,3 MW ca. 80 meter. Det gir en totalhøyde på hhv. ca. 120 og ca. 125 meter.

Høyde til nav Rotor diameter Total høyde

Alternativ 1 - 2,3 MW Ca 80m Ca 80m Ca 120m

Alternativ 2 - 3MW Ca 80m Ca 90m Ca 125m

Tårnet er i stål med en diameter på ca. 4,2 meter ved bakken (tilpasset transport gjennom standard veitunneler) og avtar mot navet. Disse tallene kan bli endret noe når det er tatt et valg om type og leverandør.

Det legges til grunn at vindturbinene kan fundamenteres til fjell. Tårnet står i et betongfundament ned i bakken som vil bli dekket med løsmasser og tilsådd der det er naturlig. Sokkelen vil i liten grad stikke utenfor tårnet ved bakken.

Maskinhuset består av girkasse, generator med mer. Atkomst til maskinhuset går via tårnet. Her går også kablene ned i bakken og videre i kabelgrøfter i veiene via Bjerkreim transformatorstasjon til den

eksisterende 300 kV kraftlinja. Noen steder er det aktuelt å lage kabelgrøfter i terrenget, disse vil tilpasses terrenget og ikke innebære omfattende sprenging. De tre vingene er festet foran i maskinhuset. Disse dreies automatisk, optimalt i forhold til vindretningen. Rotorene har en hastighet på 10-15 omdreininger i minuttet. Montering av en vindturbin skjer med mobilkran på stedet (DV 2005a). For montering av turbinene kreves en riggplass på ca. 1 daa (det vil si 20m x 50m).

3.3 Veianlegget

Alle komponenter skal fraktes inn i området med bil. Enkelte komponenter (maskinhus og rotorblader) er svært store og vil kreve spesialtransport. Rotorblader fraktes eksempelvis hele på bil. Videre er det behov for en svært stor mobilkran for å sette turbinene opp. Dette setter spesielle krav til veistandard med hensyn til akseltrykk (15 tonn) og kurvaturer for fylkesvei fra Vikeså, atkomstvei til parken samt

internveiene i planområdet. Det er ikke gjort detaljerte beregninger av omfanget av massearbeidene, men behovet for masseforflytning anslås til om lag 300 000 m3 for Eikeland vindpark og om lag 200 000 m3 for Steinsland vindpark.

I forprosjektet legges til grunn utbygging av ca 46 km veier, ca 25 km for Eikeland og 21 km for Steinsland. Veiene har en bredde på 5m, fyllingsskråning 1:1,5, tverrfall max 3%, min horisontalradius 100m, min vertikalradius 200m og max stigning 14%. Veier og oppstillingsplasser har grusdekke.

Turbinkomponentene vil bli fraktet sjøveien til dypvannskai eller med jernbane til Egersund. Det vil også bli behov for opprustning av enkelte punkt langs hovedveiene (Rv 42 og E 39) fra Egersund til Vikeså.

(14)

M U L T I C O N S U L T

Figur 2 viser en skjematisk skisse av en vindturbin med nettilknytning hentet fra ”Forhåndsmelding av elektriske anlegg” , januar 2005 (Figuru). Trafoen vist ved turbinen vil plasseres inni tårnet.

(15)

M U L T I C O N S U L T

4 METODE

4.1 Datainnsamling / datagrunnlag

Som bakgrunn for utredningen er det samlet inn data fra ulike kilder, samt foretatt befaring av området til fots og med bil.

• Befaring – befaring i bil i pent vær. Befaring i bil ga tilfredsstillende inntrykk av områdene, men begrenset seg til områder nær traktorveiene.

• Bilder fra befaringer

• Visualiseringer Ambio/Inter Pares i forbindelse med kommunedelplan for vindkraft Bjerkreim kommune

• Visualiseringer for Steinsland og Eikeland laget av Energi- og Miljødata (EMD)

• NIJOS – beskrivelse av landskapsregion 18, overordnet nivå

• Naturbase – informasjon om kulturlandskap, friluftsområder, naturvernområder og lignende.

• Arealis portal Rogaland

• Kartdata:

- M711

- Digitalt kartgrunnlag geodata N5 - Ortofoto

- NIJOS inndeling i Landskapsregioner og underregioner - Norge i bilder, satellitt og ortofoto

I konsekvensutredningen inngår også en vurdering av hvor godt datagrunnlaget er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper:

Klasse Beskrivelse 1 Svært godt datagrunnlag

2 Godt datagrunnlag

3 Middels godt datagrunnlag

4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag

Datagrunnlaget for denne konsekvensvurderingen vurderes som godt datagrunnlag.

4.2 Avgrensing mot andre fagtema

4.2.1 Kulturminner og kulturmiljø

De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales i denne rapporten.

Landskapets historiske innhold og forståelse av historien, omtales i rapporten om kulturminner og kulturmiljø.

4.2.2 Friluftsliv og ferdsel

Opplevelseskvaliteten som er avgjørende for utøvelsen av friluftslivsaktiviteter vurderes under temaet Friluftsliv og ferdsel, mens de visuelle kvalitetene ved omgivelsene og oppfattelsen av landskapet vurderes under temaet Landskap.

4.2.3 Naturmiljø – biologisk mangfold

Naturområdenes egenverdi omtales under temaet Biologisk mangfold, naturtyper flora og vegetasjon og temaet Verneinteresser og inngrepsfrie naturområder. De rent visuelle kvalitetene knyttet til naturområder er viktig for oppfattelsen av landskapsbildet og omfattes under temaet Landskap.

(16)

M U L T I C O N S U L T

4.3 Vurdering av verdier, omfang og konsekvenser

Denne konsekvensutredningen er basert på en systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens Vegvesen, 1995).

1. Verdi- og sårbarhetsanalyse

Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere området sine karaktertrekk og verdier innenfor landskapsbilde. Verdi- og sårbarhetsanalysen består av fem faser:

1. avgrensing av planområdet og influensområdet

2. registrering av enhetlige områder innenfor influensområdet 3. inndeling i delområder på grunnlag av registreringene 4. vurdering av delområdenes verdi

5. vurdering av de registrerte områdenes sårbarhet og tåleevne

Verdivurderingen av delområdene vil kartfestes som illustrasjon til den tekstlige vurderingen.

De visuelle kvalitetene i omgivelsene vurderes med bakgrunn i at et vakkert landskap har en god komposisjon. Med komposisjon menes samspillet mellom landform/terrengform, vegetasjon, elver og vann, bebyggelse og infrastruktur. Enkeltelementer og områder vurderes også i forhold til hvilken betydning de har for karakteren til det aktuelle landskapet. Verdivurderingen relateres til beskrivelsen av områdets overordnede karakteristiske trekk. Verdisettingen av tiltaks- og influensområdet for temaet landskapsbilde er basert på følgende kriterier:

Liten verdi Middels verdi Stor verdi

Områder som framstår som noe kaotiske eller monotone, og dermed har en dårlig komposisjon

Områder hvor anlegg og bebyggelse bryter med topografien og andre overordnede karaktertrekk

Områder hvor elementene utgjør en god komposisjon Landskap som er vanlig og typisk for landskapet i regionen

Landskap som er spesielle i regional sammenheng, men vanlig i landet forøvrig

Områder hvor elementene utgjør en spesielt god komposisjon

Landskap som er et spesielt godt eksempel på landskapet i regionen

Landskap som er spesielle i nasjonal sammenheng Områder/elementer (strukturerende elementer, landemerker osv) som er spesielt viktige for stedets karakter og/eller har høy arkitektonisk kvalitet

Tabell 1 Kriterier for vurdering av verdi for landskapsbilde i ubebygde og spredtbygde strøk (Statens vegvesen Håndbok 140, høringsutgave mars 2005).

Kriteriene er en konklusjon på vurderingene, og vurderingene må derfor begrunnes. Det skal gis en skriftlig begrunnelse som bygger logisk opp under kriteriebruken. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempel under).

Verdivurdering

(17)

M U L T I C O N S U L T

2. Omfang

Trinn 2 består i å beskrive og vurdere tiltakets omfang. Vurderingen av omfanget skal gi en beskrivelse av hvilke og hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i de berørte områdene.

Omfanget av tiltaket er en kombinasjon av omfanget på inngrepene som tiltaket vil forårsake, synlighet og fjernvirkning.

Stort positivt omfang

Middels positivt

omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang

Stort negativt omfang

Dimensjon /skala/

størrelsesf orhold

Tiltaket vil erstatte eller endre eks

veger slik at vegene vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/

omgivelsenes skala

Tiltaket vil erstatte eller endre eks veger slik at vegene vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/

omgivelsenes skala

Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til

landskapets/

omgivelsenes skala

Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til

landskapets/

omgivelsenes skala

Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/

omgivelsenes skala

Visuell forankring/

tilpasning

Tiltaket vil tilpasse seg / ha en visuell

forankring i landskapets/stedets

form og elementer som tilfører landskapet nye

kvaliteter

Tiltaket vil tilpasse seg / ha en visuell

form og elementer som framhever disse

Tiltaket vil stort sett tilpasse seg / ha en

visuell forankring i landskapets/stedets

form og elementer

Tiltaket er stedvis dårlig tilpasset / har stedvis dårlig visuell

form og elementer

Tiltaket vil stort sett være dårlig tilpasset

/ forankret i landskapets/stedets

form og elementer

Utforming

Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/ særpreg

Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/ særpreg

Tiltakets utforming vil stort sett være

tilpasset omgivelsene

Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig

tilpasset omgivelsene

Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset

omgivelsene

Reiseoppl evelse

Tiltaket vil være lokalisert og utformet slik at reiseopplevelsen stort sett blir god

Tiltaket vil være lokalisert og utformet

slik at reiseopplevelsen blir

god på deler av strekningen

begrenset

dårlig på deler av strekningen

slik at reiseopplevelsen stort sett blir dårlig

Tabell 2 Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde (Statens vegvesen Håndbok 140, høringsutgave mars 2005).

For fastsettelse av et tiltaks omfang må en vurdere i hvilken grad landskapsbildet blir endret som følge av tiltakets retning, form og dimensjon, oppdeling og visuell barrierevirkning, synlighet og eksponering. I tabell 2 er et sett omfangskriterier for å vurdere og beskrive hvordan tiltaket vil virke inn på

landskapsbildet. Dette tar utgangspunkt i at tiltaket er et veianlegg.

Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksempel under). Omfanget for den kortsiktige anleggsfasen blir vurdert men ikke lagt vekt på for temaet landskap da driftsfasen er det avgjørende for dette temaet. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksempelet under).

Tiltakets omfang Intet Stort negativt Middels

negativt Lite negativt Lite positivt Middels

positivt Stort positivt --- --- --- --- --- --- --- --- --- --- --- ---

(18)

M U L T I C O N S U L T

3. Konsekvens

Det tredje og siste trinnet i konsekvensutredningen består i å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se Figur 2).

Symbol Beskrivelse

++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens

++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens - - - Stor negativ konsekvens - - - - Svært stor negativ konsekvens

Figur 3. Konsekvensvifte (Statens vegvesen, høringsutgave mars 2005).

Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se under). De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved å benytte symbolene ”+”

og ”-”.

Til slutt vil det gjøres en samlet vurdering av konsekvensene for hvert alternativ, og en vurdering og rangering av hvilket alternativ som er best til dårligst for temaet landskapsbilde. Kapitlet med selve konsekvensvurderingen avsluttes med et oppsummeringsskjema for det aktuelle fagområdet. Dette skjemaet oppsummerer verdivurderingene, vurderingene av konsekvensomfang og en samlet konsekvensvurdering for hvert alternativ. Her inngår også en kort vurdering av hvor gode grunnlagsdataene er (kvalitet og kvantitet), noe som da gir en indikasjon på hvor sikre konsekvensvurderingene er.

(19)

M U L T I C O N S U L T

5 LANDSKAP OG VINDKRAFT

5.1 Vindparker i landskapsbildet

Metoden beskrevet i håndbok 140 tar utgangspunkt i vurdering av veianlegg og noen av forutsetningene kan ikke overføres direkte til et vindkraftanlegg. En vindpark må nødvendigvis plasseres på åpne, vindfulle steder, og blir derfor eksponert for omgivelsene. Det kan derfor lett oppstå konflikter når slike store inngrep plasseres i landskap som er synlig og tilgjengelig for alle.

Hvordan man oppfatter en vindpark er avhengig av en rekke ulike faktorer, der noen er vist i tabellen under. Disse faktorene spiller inn når det videre skal fastsettes hvilket omfang de alternative utbyggingene av Steinsland og Eikeland vindparker vil ha.

Mennesket - Ulike interesser og brukere knyttet til landskap - Ulik opplevelse av tiltaket

Vindparken

- Vindturbinenes konstruksjon, form, proporsjoner, farge, størrelse, høyde

- størrelse vindpark, antall vindturbiner og innbyrdes avstand - oppstilling, geometrisk mønster, komposisjon, visuell forankring - bevegelse, samvirkning, lyssetting, skyggekast, refleks

Landskapet

- Avstand, høyde over havet

- standpunkt, del av synsfelt, bakgrunn, forgrunn - vær, sikt, lysforhold

- kumulativ effekt andre vindparker, attraksjon, landskapsbildets helhet Vindparkene vil ha mer eller mindre innvirkning på landskapsbildet for store områder og ulike

landskapstyper. I denne fagrapporten vil vurderingen av omfanget beskrive hvordan vindparken oppfattes i landskapet og hvordan landskapsbildet påvirkes.

5.2 Visuelle retningslinjer

Fylkesdelplan vindkraft for Hordaland, veileder fra NVE og studier fra Danmark (Birk Nielsen) gir

eksempler på retningslinjer for utforming og plassering av vindturbiner og vindparker. Noen av disse er:

• Visuell orden (ikke lett i kupert terreng)

• Det som er funksjonelt/logisk blir godt visuelt

• Avskjermet lokalisering

• Oppstilling av vindturbiner

- så enkelt, forståelig som mulig

- følge samme høydekote

- følge linjer i landskapet - turbintårn i samme høyde

- avgrensing av vindparken, logisk helhet

(20)

M U L T I C O N S U L T

5.3 Avgrensning av influensområdet

5.3.1 Tiltaksområdet

Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet. Dette inkluderer nærområdet rundt hver vindturbin, samt veier, kabetrasèer og områder som blir permanent eller midlertidig benyttet i forbindelse til anleggsarbeid.

5.3.2 Visuelle influenssoner

”Visuelt territorium: sonen inntil vindturbinen hvor vindturbinen visuelt okkuperer omgivelsene totalt.

Innenfor denne sonen må man løfte blikket for å fange inn synet av hele vindturbinen. Inntil 3 x høyden på møllen.

Visuell dominanssone: sonen der vindturbinen vil fylle hele synsfeltet og vil virke dominerende over omgivelsene. Denne avstanden er satt til 12 x høyden på møllene.

Visuell influenssone: på avstander opp til 3 km vil store møller prege omgivelsene en god del når det er klarvær og dagslys. På avstander mellom 3-6 km vil det være vanskelig å bedømme størrelsen på vindturbinene. På større avstander enn 6-8 km vil store vindturbiner sjelden være særlig framtredende.”(

NVE, 1998)

I denne utredningen er den visuelle influenssonen satt til 10 km. Dette fordi vindturbinene produseres større og høyere enn forutsatt da NVE ga ut veiledningen i 1998, og det vurderes at turbinene fortsatt kan være framtredende fra viktige utkikkspunkt og landskapsområder innenfor 10 km. De visuelle

influensområdene vises på synlighetsanalysen under kapittel 7.4.

For Steinsland og Eikeland vil de tre sonene deles inn slik:

Alternativ 1 2,3 MW Alternativ 2 3MW

Total møllehøyde 120 m 125 m

Visuelt territorium 3xhøyde 360 m 375 m

Visuell dominanssone 12xhøyde 1440 m 1500 m

Visuell influenssone 10 km 10 km

(21)

M U L T I C O N S U L T

6 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING

6.1 Landskapets hovedkarakter

I henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap ligger planområdene for vindparkene Steinsland og Eikeland i landskapsregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren, underregion 18.1 Dalane. NIJOS beskriver at hele regionen har et småkupert terreng med bergkoller og daler i et rotet mønster, med lite løsmasser, og gir et goldt og skrint preg. Bergarten anortositt er spesiell for regionen. Bergkollene varierer i omfang og høyde, men toppene av kollene ligger over store områder i noenlunde samme høyde. Beite har holdt store heiområder snaue og opprettholdt et åpent landskap, mens andre områder er plantet til med skog eller er i ferd med å gro til av naturlig løvskog. I beskrivelsen av landskapsregionene er spesielt disse landskapselementene av stor betydning for landskapskarakteren:

- Landskapets småformer: som nakne fjellknauser og koller i anortosittlandskapet, flyttblokker, løsmasser i senkninger

- Vegetasjon: gras- og lynghei, plantete bartrær og naturlige løvtrær, utmarksbeite og dyrka mark

Steinsland og Eikeland vindparker er situert i et område preget av heier og fjellområder med lavere daler og er en del av anortosittlandskapet i Dalane. Fjellplatået Lakssvela- og Moifjellet avgrenser et overordnet landskapsrom mot nord. Fra Vikeså følger den kommunale veien dalføret langs Ognaelva og ender i Gravdal. Langs veien ligger gårdsbruk med dyrka mark og steinete beitemark atskilt av steingjerder og skog mellom myr, vann og berg. Kulturlandskapet er omringet av lave fjellkoller. Vestover stiger landskapet mot fjellheiene og i de høyere områdene dominerer lyng, myrer, vann, berg og blokker.

Berggrunnen er kollete med spesielle runde former og danner ofte vertikale vegger i små landskapsrom.

Løse steiner og blokker ligger oppå bergene og terrenget.

Formen på berggrunnen gjør at også vannene får uregelmessige avgrensninger. Bergknausene lager små landskapsrom uten tydelige retninger, noe som gjør landskapet vanskelig å orientere seg i når en beveger seg lavt i terrenget. Men på toppene kan man skue ut over kollelandskapet med lave åser og heier. I nord (Steinsland) er det mer løsmasser enn lenger sør (Eikeland) der nakent berg dominerer.

Traktorveier fører inn i heiområdene, langs disse finnes lapper med oppdyrka teiger og inngjerdete beiteområder. En god del plantefelt av ulik alder, gran, furu og lerk vil på sikt endre dagens

landskapsbilde med åpen kystlynghei. De yngste plantefeltene finner man lengst ut i endene av veiene.

En 300 kV høyspentlinje går gjennom området, og Hagavatnet er en regulert drikkevannskilde sentralt i heilandskapet. Stein- og beitegjerder avgrenser gjødslet beitemark mot kystlynghei og kan stedvis skape tydelige skiller i vegetasjonsdekket. Vest for heiområdene fortsetter kollene og går over i det slakere landskapet rundt Synesvarden landskapsvernområde i det fjerne. Bjerkreimssenderen troner på platået ved Moifjellet/Lakssvelafjellet og er sammen med Solbjørgnipa i øst karakteristiske landemerker.

”Det grunnlendte, skogfattige og knausete anortosittlandskapet ligger i stor kontrast til det myke Låg- Jæren. Vekslingen mellom de grå steinflatene og områdene med vegetasjon danner et mosaikkpreget landskap. Det store antallet sprekkedaler i ulike retninger og samspillet mellom kulturbeite og

jordbruksareal, spredt bebyggelse, vegetasjon, elver og vatn gir hele landskapsregionen særpreg og intimitet” (Hettervik, 1996).

6.2 Landskapsanalyse

Figuren på neste side viser en analyse over landskapet i og i tilknytning til planområdene Steinsland og Eikeland vindparker med hovedfokus på den visuelle dominanssonen. Analysen deler det berørte området inn i tre landskapsområder med ulik karakter. I tillegg viser figuren Synesvarden

landskapsvernområde, områder som er registrert som vakre landskap (Hettervik/Arealis) og viktige landemerker/utkikkspunkt i nærheten. Vindturbiner som er nærmere beskrevet i rapporten er vist med turbinnummer.

(22)

M U L T I C O N S U L T

(23)

M U L T I C O N S U L T

Figur 5 Landskapets hovedkarakter med Solbjørgnipa i bakgrunnen til venstre i bildet.

6.2.1 Landskapsområde 1: Kulturlandskapet Slettebø-Eikeland

Området vises på kartfiguren under kapittel 6.2. Landskapsrommet heller mot sør og avgrenses av kollete, lave silhuetter. Solbjørgnipa og kollene sør for denne avgrenser landskapsrommet mot øst.

Mot vest stiger landskapet mot de snaue heiområdene. Fra Laksesvela i nord renner Ognaelva og markerer bunnpunktet i et småkupert landskapsrom som snevres inn ved Eikeland. Ognaelva snor seg gjennom gjennom det småkuperte landskapet ved siden av en rekke vann av uregelmessig form og størrelse. Vegetasjonen domineres av dyrka mark og gjødsla kulturbeiter som skilles av tette skoghegn av gran eller mindre skoger og lunder av eik og edelløvskog. Det frodige preget blir brutt opp av steingjerder, blokkrik beitemark og lave koller med lynghei. Den kommunale veien følger terrenget rundt koller og bakker gjennom mindre landskapsrom. Langsmed veien ligger spredte gårder som utgjør bebyggelsen i området. Langs veien mot Bjerkreim ligger Kløgetvedttunet som er et viktig kulturmiljø i området. Fra de høyereliggende heiområdene og myrene renner mindre bekker.

Verdi:

Landskapsbildet er sammensatt, med småbølgende kulturlandskap i mosaikk mellom dyrka mark og mer blokkrik beitemark atskilt av tette skoghegn og lave bergkoller. Elementene i landskapsrommet gir spenning og visuelle kvaliteter, og landskapsområdet er vurdert til middels verdi.

Verdivurdering

Sårbarhet/tåleevne:

Området har et småskala, sammensatt landskapsbilde som er noe rotete og uoversiktlig, men med

(24)

M U L T I C O N S U L T

Figur 6 Bildet viser et sammensatt kulturlandskap sett fra Solbjørgnipa.

6.2.2 Landskapsområde 2: Heiområdene Steinsland – Eikeland

Området vises på kartfiguren under kapittel 6.2. Vest for daldraget langs Ognaelva stiger landskapet til et høyere nivå og endrer karakter til mer karrige heiområder. Området er dominert av nakent berg i runde, skurte, polerte, kollete formasjoner ofte dandert med løse steiner og blokker. Bergene av anortositt er de viktigste formgivende elementene i landskapsbildet. Fra toppene kan man skue utover kollelandskapet som er en del av Dalane anortosittlandskap. Her har man også vidt utsyn til de omkringliggende områdene, og kan se karakteristiske topper som Solbjørgnipa og Synesvarden.

Moifjellet - Laksesvelafjellet avgrenser landskapsrommet mot nord der Urdalsnipa med TV-senderen er et kjent landemerke.

I forsenkningene mellom bergene ligger vann og myrer vekselvis med åpen gras- og lynghei. Her dannes det utallige små, avgrensete landskapsrom uten tydelige retninger og dette landskapet kan være vanskelig å orientere seg i. Stedvis er det plantet trær, gran, furu eller lerk, og plantefeltene varierer i alder. I unge plantefelt med småplanter dominerer fortsatt kystlyngheien, mens i eldre plantefelt danner større trær tette hegn. Noen områder er gjerdet inn til beite, noen er i tillegg gjødslet, og langs gjerdene kan det være stedvis skarpe skiller i vegetasjonen mellom beitete og ubeitete arealer.

Området for Steinsland vindpark har noe mer løsmasser og man kan ane en retning/drag i

terrengformene, understreket av terrengryggen mot Moi-/Laksesvelafjellet. Traktorveiene tar seg fram langs og følger gjerne denne retningen. I Eikeland vindpark blir disse dragene mer oppløst i et utall frittliggende koller, og løsmasselaget blir tynnere slik at bergkollene dominerer landskapsbildet.

I vestre hjørnet av Steinsland og sørøstover gjennom Eikeland vindpark går en 300-kV kraftlinje.

Hagavatnet i vest er regulert drikkevannskilde som ved lav vannstand skaper tydelige eksponerte strandsoner. Sammen med Solbjørgnipa danner Bjerkreim-senderen og høyspentlinja retningsgivende holdepunkter i landskapsrommet. Planting av barskog og forbusking av lyngheien gjør at det åpne heilandskapet vil gro til. Fjellknausene blir mindre fremtredende og landskapsbildet vil endre karakter.

I ”Tematisk konfliktvurdering av omsøkte vindkraftverk” (Fylkesmannen i Rogaland / Rogaland fylkeskommune) står følgende under ”Merknader til naturverdiene i de planlagte vindparkene”, Tema landskap:

Steinsland vindpark: ”Anortosittlandskapet er særprega og eineståande i landsmålestokk og delane med minst inngrep og best skjøtsel vil ha nasjonal verdi. Det er ikkje tilstrekkelieg kunnskap til å velja

(25)

M U L T I C O N S U L T

ut dei best bevarte anortosittlandskapa. Området ”Lakssvelafjellet” (sjå over) viser overgangen frå anortositt til eit meir lausmasserikt landskap på gneisliknande bergarta.”

Eikeland vindpark: ”Anortosittlandskapet er særprega og eineståande i landsmålestokk og delane med minst inngrep og best skjøtsel vil ha nasjonal verdi. Det er ikkje tilstrekkjeleg kunnskap til å velja ut dei best bevarte anortosittlandskapa, men Eikeland kjem ikkje i denne kategorien. Den austre delen, Ognadalen, er registrert med regional verdi i ”Vakre landskap i Rogaland”.

I rapporten ”Friluftslivinteresser i Rogalands potensielle vindkraftområder” (Jensen/ Rogaland fylkeskommune, 2005) er opplevelsesverdier og kvaliteter knyttet til landskapet beskrevet og vurdert med tanke på friluftslivsinteresser. Opplevelseskvalitetene i landskapet er vurdert til middels, og knyttet til det snaue myr- og heiområdet. I verdivurderingen for friluftsliv er opplevelsene for område 1.6 Steinsland vurdert:

”Opplevelsesverdiene i området vurderes til middels, ingen spesielle utsiktspunkter. Åpent landskap, og fornminner som attraksjoner.”

For område 1.7 Eikeland er opplevelsesverdiene vurdert: ”Opplevelsesverdiene i området vurderes til middels. Åpent landskap, og fornminner som attraksjoner.” (Jensen, 2005).

Verdi:

Landskapets verdi er knyttet til de særegne bergformasjonene som kjennetegner anortosittlandskapet.

Den åpne vegetasjonen med lav lynghei bidrar til å fremheve formasjonene. Landskapet i

heiområdene er noe uoversiktlig og påvirket av inngrep som treplantefelt, traktorveier, regulert vann og kraftlinjer som reduserer preget av urørt natur og verdien i landskapsbildet. Verdien i området er vurdert som middels verdi.

Verdivurdering

Sårbarhet:

Kuperte og småskala landskapsrom gir et uoversiktlig landskap å bevege seg nede i.

Landskapsrommene er sårbare for inngrep, men er også relativt lukkede og avskjermet mot tilgrensende landskapsrom. På toppene derimot får en utsyn over kollelandskapet og mot lave,

uregelmessige silhuetter. Dette overordnete landskapsrommet har en stor skala og et særpreg som gir det en viss evne til å absorbere inngrep.

Figur 7 Typisk bergformasjon med plantete

lerketrær i forgrunnen. Figur 8 Bildet fra planområdet for Eikeland vindpark viser traktorvei, kraftlinje og granrekke i heilandskapet.

(26)

M U L T I C O N S U L T

Figur 9 Holmavatnet med barplantefelt og Bjerkreimsenderen i bakgrunnen.

6.2.3 Landskapsområde 3: Eikeland sør – Ognadalen

Området vises på kartfiguren under kapittel 6.2. Følger en den kommunale veien forbi Eikeland åpner landskapet seg i et lavereliggende landskapsrom. Dette er et sammensatt kulturlandskap omkranset av kollete åsrygger. Terrenget heller slakt sørover og landskapsrommet henvender seg mot

Hetlandsskogen og de lave heiene i sør. Ognaelva bukter seg gjennom områder med dyrka mark, myrer og bergkoller, og vann og tjern preger landskapsbildet i større grad enn i rommet nord for Eikeland. Et nettverk av traktorveier følger de småkuperte terrengformene og knytter sammen dyrka mark og skogplantefelt.

Verdi:

I rapporten ”Vakre landskap i Rogaland” (Hettervik/Rogaland fylkeskommune, 1996) er Ognadalen D1 registrert som et område med høy landskapsverdi/fylkesinteresse. Avgrensingen for dette området overlapper med Landskapsområde 3, men omfatter et større område enn beskrevet i denne rapporten.

”Estetiske landskapsverdier:

Ognadalen er et landskapsområde med en småkupert landform, hvor et stort antall små og store vatn i veksling med elver, skog og åpen mark gir et variert landskapsbilde. Terrenget danner flere små lokale og intime landskapsrom. Snaue myr- og heiområder ligger i fin kontrast til de skogkledde åsene, og det store antallet vatn og tjern, samt Ognaelva tilfører området spenning. Mot vest er det god utsikt mot havet.” (Hettervik, 1996)

(27)

M U L T I C O N S U L T

Variert landskapsbilde med kulturlandskap, lave og småskala terrengformer og landskapsrom gir landskapet visuelle kvaliteter som trekker opp verdien til middels til stor verdi.

Verdivurdering

Sårbarhet:

Området har et sammensatt landskapsbilde omkranset av åsene som lager lave, kollete silhuetter.

Ognaelva skaper fokus og retning i det småskala landskapsrommet som er relativt sårbart for inngrep.

Figur 10 Kvernhus ved Ognaelva sett mot sør.

(28)

M U L T I C O N S U L T

7 KONSEKVENSVURDERINGER

7.1 Alternativ 0

0-alternativet er referansesituasjonen og vil si å ikke bygge noen av vindparkene. Alternativ 0 innebærer derfor ingen konsekvens for landskapet.

7.2 Alternative løsninger

Det er to alternative utbyggingsløsninger for Steinsland/Eikeland. Disse alternativene sammenlignes med alternativ 0 som er referansealternativet dersom det ikke blir noen utbygging. Forskjellen mellom alternativene kan oppsummeres som ulik størrelse på vindturbinene, men oppstilling og antall

vindturbiner er det samme. Konsekvensen de ulike alternativene har for oppfattelsen av landskapsbildet vil beskrives i dette kapittelet.

Utbyggingsløsning Vindpark

Type turbin Antall turbiner Navhøyde Rotordiameter Totalhøyde

Alternativ 1 2,3 MW 31(S) / 41(E) Ca 80 m Ca 80 m Ca 120 m

Alternativ 2 3 MW 31(S) / 41(E) Ca 80 m Ca 90 m Ca 125 m

For landskapsbildet vil det i praksis være vanskelig å se forskjell på de to alternativene. Omfang og konsekvenser vurderes dermed å være tilnærmet like for begge alternativene, og det skilles ikke mellom disse i den videre beskrivelsen.

7.3 Visualiseringer

For å vurdere omfang og konsekvenser av tiltaket er det tatt grunnlag i en rekke visualiseringer fra ulike ståsted. Det er lagt vekt på å visualisere fra områder som er lett tilgjengelige, som viser landskapskarakteren og viktige kulturmiljø. Det er laget flest visualiseringer for alternativ 2, og noen utvalgte visualiseringer viser alternativ 1, men visuelt sett vil alternativene være så å si like.

Fotomontasjene viser både Steinsland og Eikeland vindpark, og i henhold til utredningsprogrammet viser de også planlagte Gravdal vindpark der denne kommer med i bildeutsnittet. Visualiseringene er laget med dataprogram som gir rett perspektiv og proporsjoner for best mulig illustrasjon, men vil likevel gi et noe annet inntrykk enn den virkelige opplevelsen i landskapet.

(29)

M U L T I C O N S U L T

Figur 11 Kartet viser fotostandpunkt for visualiseringene laget av InterPares i forbindelse med kommunedelplan for vindkraft, Bjerkreim kommune. Her vises også vindparkene Gravdal, Skinansfjellet, Lakssvelafjellet og Ulvarudla i tillegg til Steinsland og Eikeland vindparker.

Figur 12 Kart over fotostandpunkt for visualiseringene laget for Steinsland og Eikeland vindparker av EMD.