Analyse og bruk av resultater fra

Analyse og bruk av resultater fra nasjonale prøver i lesing

Kurs i oppfølging og bruk av prøveresultater for Fylkesmannen i Innlandet november 2019

Jostein Andresen Ryen og Morten Skar

Dagens program

• Hva er nasjonale prøver i lesing? Og hva er formålet med prøvene?

• Hvilke leseutfordringer får elevene i prøvene?

• å lese mellom linjene

• å lese tekster kritisk

• å lese sammensatte tekster

• å lese multiple tekster

• Arbeid med resultater

Hva er nasjonale prøver i lesing?

Årets prøver på 5.- og 8. trinn

Den nasjonale prøve i lesing på 5. trinn 2019

P-verdi for hele prøven: 0,57

Prøven er vanskelig for mange elever på 5. trinn

• 280 av 56 279 elever fikk full skår (30 av 30 poeng)

• 650 av 56 279 elever fikk 29 av 30 poeng

Den nasjonale prøven i lesing på 8./9. trinn 2019

P-verdi for hele prøven: 0,59

Prøven er vanskelig for mange elever på 8./9.

• 8. trinn

• 46 av 55 683 elever fikk full skår (41 av 41 poeng)

• 167 av 55 683 elever fikk 40 av 41 poeng

• 9. trinn

• 206 av 58 584 elever fikk full skår (41 av 41 poeng)

• 625 av 58 584 elever fikk 40 av 41 poeng

• Gjennomsnittlig forskjell mellom 8.- og 9. trinn er 3,8 skalapoeng

Hva er nasjonale prøver i lesing?

Prøvene …

• er obligatoriske for elever på 5. og 8. trinn (i lesing og regning også på 9. trinn)

• ble innført i sin nåværende form i 2007

• gjennomføres i begynnelsen av skoleåret

• måler lesing og regning som grunnleggende ferdighet i alle fag for elever på alle ferdighetsnivåer

Nasjonale leseprøver:

Lesing som grunnleggende ferdighet i læreplanen

• Å kunne lese i naturfag innebærer å forstå og bruke begreper, identifisere, tolke og bruke informasjon og å kunne skille mellom antakelser,

påstander og konklusjoner.

• Å kunne lese i matematikk innebærer å kunne forstå symbolspråk, sortere informasjon og sammenfatte informasjon fra sammensatte tekster med flere uttrykkselementer.

• Å kunne lese i norsk innebærer å kunne skape mening i et bredt utvalg sjangre og å kunne tilpasse lesingen til formålet og med ulike tekster.

• Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å kunne sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevans og troverdighet.

Utdanningsdirektoratet, 2015

En prøve i lesing på tvers av fag

Tekstene i prøven …

• skal speile tekstkulturen (dvs at tekstene finnes «der ute» i verden)

• skal representere ulike sjangre og fag

• skal representere ulike teksttyper

• inneholder temaer som kan være aktuelle, interessante eller nyttige å kunne lese for målgruppen

• er ikke nødvendigvis modelltekster, men representerer ulike sider av det tekstsamfunnet elevene er, og skal bli, en del av

Hensikten med nasjonale prøver

Gi informasjon til skoleledere og skoleeiere om tilstanden i skolen

• For å styre ressurser og satsninger

OG

Gi informasjon til lærere om elevene

• For å tilpasse undervisningen og opplæringen (som forhåpentligvis fører til bedre leseforståelse hos elevene)

Hva er leseforståelse?

Tre aspekter ved leseforståelse

- Finne informasjon i teksten

- Tolke og forstå innholdet i teksten

- Reflektere over tekstens form og innhold

Aspektene må ikke oppfattes som

adskilte ferdigheter hos leseren!

• Leseforståelse henger altså sammen med

ferdigheter hos leseren og kvaliteter ved selve teksten

• Bruk av lesestrategier er en viktig del av

leseferdigheten

Oppgavens betydning

• Oppgaver elever er vant til å få når de leser, preger også måten de leser nye tekster på

• Oppgaven avgjør hvilke strategier som er hensiktsmessig

• Tekstoppgaver knytter seg ofte til informasjonsuthenting (Kverndokken 2012)

• Oppgaver til læreboktekstene er lukkede og

reproduserende (Bakken og Andersson-Bakken 2016)

• Elevene bruker finne-strategier når de skal løse oppgaver i nasjonale prøver, også når oppgavene krever tolkning og refleksjon (Sandset 2016)

Hva slags oppgaver blir gitt i skolen?

Læreboka

• Hvordan leser elevene læreboka?

• Legger læreboka opp til

lesing som er overførbar når elevene skal lese autentiske tekster?

• gir ulike innganger til tekstene i faget

• ber elevene om å konsentrere seg om noen trekk ved fagteksten eller den skjønnlitterære teksten (og demed også se bort fra andre!)

• angir en tydelig faglig hensikt med lesingen

• varieres utfra teksttype, faginnhold, forkunnskaper, årstrinn m.m.

(inspirert av Kåre Kverndokken)

Leseoppdrag

Å lese mellom linjene

Hva viser/betyr de hvite feltene i kartet?

Kognitive skjema – å starte lesningen med en forventning

«Aleksander har begynt på skolen.»

Hvilke bilder og forventninger får lesere når de leser denne setningen?

«Han setter seg ved pulten og henter fram pennalet fra ranselen».

Ulike type slutninger

«Fredrik slo i en spiker.»

«Siri ønsket seg en ny sykkel. Hun jobbet på Rema 1000.»

Inferenser i lærebøker

Aarre, T. Flatby, B. Å.

Grønland, P. M. Og Lunnan, H. (2007).

Midgard 6.

H. Aschehoug & Co

Original

Riddere møtte frem i store flokker. Bønder og fattigfolk var også med.

Alle fikk et rødt kors på seg som merke. I 1096 dro en stor hær av sted.

Over 200 000 korsfarere var med.

Riddere møtte frem i store flokker for å gå til kamp mot tyrkerne.

Bønder og fattigfolk var også med. For å vise at de var kristne fikk alle et rødt kors på seg som merke. Derfor ble de kalt korsfarere. I 1096 dro en stor hær av sted. Over 200 000 korsfarere var med.

(Lånt av Marit Aasen ved Lesesenteret)

«Lettleste» lærebøker

• Kortere setninger uten bindeord som «derfor», «fordi»,

«ettersom», «for å» etc.

• Mangler ord som forklarer årsak og virkning

• Mangler en forteller (forfatter) som henvender seg direkte til leseren

• Mindre flyt – gir en dårlig leseropplevelse

• Stiller store krav til elevenes evne til å «lese mellom linjene»

Kilde: Monica Reichenberg: «La det bli et eventyr å lese lærebøker» i Bråtens Leseforståelse

Tre oppgaver fra «Et fantastisk skudd i blinde»

Til diskusjon

• Hvem lærer elevene «å lese mellom linjene» i fagtekster?

• Hvordan jobber vi med dette på vår skole?

Leseoppdrag: Blabb

En blabb har ikke en vanlig hjerne, slik de fleste andre dyr har. På mange måter er blabben bare en stor, flytende mage, og ikke har den øyne heller. Derfor er det ganske rart at den klarer å «se» forskjell på mat og venner. De fleste fiskene som kommer for nær, blir truffet av giftpilene. Andre blir passet på. Når et hvittingbarn svømmer inn mellom trådene, kjenner blabben dem igjen og vet at de er dens

venner. Men hvordan blabben merker forskjell, nei, det vet vi fortsatt ikke.

Leseoppdrag: Puslespillet

Feriefrykt

På sommeren er det høysesong på legekontor og klinikker som tilbyr vaksiner og tropemedisin.

Mange flykter til varmere strøk, ______ frykter edderkopper, slanger, hai og malaria. Lege Gunnar Hasle ved Reiseklinikken får mange spørsmål om slanger og edderkopper, men ______ om

krokodiller, pirajaer, guinea-orm og sjørøvere. For _______ det ikke er mange turister som angripes av noen av disse, er det ________ mange som frykter dem.

– _______ har mange spørsmål om slanger når de skal ut å reise. ________ det er liten risiko for å bli bitt, bør man ha støvler og bukser på når man skal inn i områder med mye slanger. Og det er greit å la guiden gå først. _______ fordi de kjenner naturen der bedre enn det turistene gjør, _______

også fordi de kan skremme bort eventuelle slanger, forteller Hasle.

– _______ det er farlige dyr turistene er redde for, er det ikke det de burde frykte når de tar turen til utlandet. Det er _______ trafikkulykker og malaria som er de største farene.

men, selv om, også, likevel, særlig, ikke bare, nemlig

Å lese kritisk

Ny overordnet del av læreplanen

1.3 Opplæringens verdigrunnlag:

Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller

spørsmål, og utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning […].

Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med […]

fenomener, ytringer og kunnskapsformer.

Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles.

Fagfornyelsen 2020

Kritisk lesing og kildekritikk er mye mer eksplisitt formulert i læreplanene i fagfornyelsen:

• Kjerneelementet «Kritisk tilnærming til tekst» i læreplanen i norsk

«å kunne vurdere tekster kritisk» (lesing som grunnleggende ferdighet, norsk)

• «å utforske, tolke og reflektere kritisk over ulike […] kjelder. Vidare inneber det å finne informasjon og bevisst velje og velje bort ulike kjelder. (lesing som grunnleggende

ferdighet, samfunnsfag)

• «å utforske, identifisere, tolke og bruke informasjon fra ulike teksttyper og vurdere kritisk hvordan naturvitenskapelig informasjon framstilles og brukes i argumenter»

(lesing som grunnleggende ferdighet, naturfag)

• «å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte

informasjon i samansette tekstar» (lesing som grunnleggende ferdighet, matematikk)

• «å sammenligne og systematisere informasjon og vurdere kilder kritisk» (lesing som grunnleggende ferdighet, KRLE)

Hva vil det egentlig si å lese kritisk?

• Å vurdere kvaliteten på en tekst?

• Å vurdere en teksts troverdighet?

• Å kunne gi teksten motstand og stille spørsmål til innholdet?

Eller kan kritisk lesing også være …

• å vurdere en teksts oppbygning og struktur?

• å utforske tekster med ulike leseposisjoner?

• å akseptere at en tekst kan bryte med det vi forventer?

• å stille gode spørsmål til tekstene vi leser!

Å stille gode spørsmål til tekstene vi leser

Hva er hensikten med teksten?

15 Hva er hovedhensikten med denne teksten?

A å reklamere for et knivmerke 34 %

B å informere om fritidsaktiviteter for barn 14 %

C å reklamere for speiderbevegelsen 7 %

D å informere om gode naturopplevelser 45 %

Hva er hovedhensikten med denne teksten?

A å reklamere for magasinet Putsj 5 %

B å rekruttere medlemmer til Natur og Ungdom 19 % C å invitere deltakere til en konkurranse 41 % D å informere om ulike klimatiltak 35 %

Å stille gode spørsmål til tekstene vi leser

Hvordan kan vi vite at?

28 Hvordan kan vi vite at Geirfuglen har levd i Norge,

ifølge teksten? (53 %)

……….

Hvordan kan vi vite at …?

• 1 poeng

- Det står i teksten at det er funnet Geirfuglknokler fra steinalderen ved norskekysten

- de har funnet knokler av geirfuglen i Norge - Knokler

• 0 poeng

- for du kan dra til museumet i oslo og se den utstoppa.

- den er omtalt som «den norlige halvkules pingvin»

- siden det er kaldt i norge og de lever på kalde steder - det er fordi det er forskere som har forsket på det - folk skrev det ned / fordi at folk så den her

- i dont know jeg finner det ikke i teksten

28 Hvordan kan vi vite at Geirfuglen har levd i Norge, ifølge den første teksten?

……….

28 Hvordan kan vi vite at barn leker mindre ute nå enn før, ifølge teksten?

A Barn i alderen 6-12 år har svart på en undersøkelse. 28 % B Journalisten har spurt barn hva de gjør på fritiden. 13 %

C Forskere har sett at det er færre barn ute i gatene nå enn tidligere. 15 % D Foreldre til barn i alderen 6-12 år har svart på to undersøkelser. 42 %

Leseoppdrag

- Finn kilden(e)!

- Hvem har skrevet teksten?

- I hvilken sammenheng er teksten skrevet?

- Hva baserer forfatteren sine påstander på?

Hva var rekkefølgen, egentlig?

Å stille gode spørsmål til tekstene vi leser

Leseoppdrag: Sorter hendelsene i riktig rekkefølge

Plasser hendelsene fra teksten på en tidslinje i A) den rekkefølgen de står i teksten. B) Plasser dem deretter i kronologisk rekkefølge.

1. Et fartøy utenfor Grønland ble reddet av «krøyerkulene».

2. Et stort lasteskip med 5000 sauer om bord sank i Kuwait.

3. Carl Barks lagde en tegneserie der Donald berger et skip.

4. Et lasteskip i Kuwait blir hevet med skumplastkuler.

5. Karl Krøyer tapetserer badet sitt med en Donald-stripe.

Hendelsene i kronologisk rekkefølge

Carl Barks lagde en tegneserie der Donald berger et skip.

Et stort lasteskip med 5000 sauer om bord sank i Kuwait.

Et lasteskip i Kuwait blir hevet med

skumplastkuler. Et fartøy utenfor

Grønland ble reddet av «krøyerkulene».

Karl Krøyer tapetserer badet sitt med en Donald-stripe.

Hendelsene slik de presenteres i brødteksten

Et stort lasteskip med 5000 sauer om bord sank i Kuwait.

Et lasteskip i Kuwait blir hevet med

skumplastkuler.

Et fartøy utenfor Grønland ble reddet av

«krøyerkulene».

Carl Barks lagde en tegneserie der Donald berger et skip.

En fransk journalist spør om Earhart kan bake en kake

1

2

3

4

5

2

3

4

1

5

Hva gjør du her?

Å stille gode spørsmål til tekstene vi leser

28 Hva er grunnen til at Kristin Paus blir intervjuet i denne artikkelen? ?

A Hun er renholder på Haugen stasjon. 12 % B Hun pleier å stå og røyke på Haugen stasjon. 4 %

C Hun jobber i selskapet som har ansvar for togstasjonene i Norge. 66 % D Hun har hjulpet Luke med å henge opp plakatene. 17 %

Hæ?? Dette kan ikke stemme!

Å stille gode spørsmål til tekstene vi leser

Det som står i motsetning til det forventede

• Krevende

• Krever nysgjerrighet og evne til å vurdere det man vet opp mot «ny»

kunnskap

• Leserne må lese «mot» teksten

• Jfr. Bråten og Strømsø: Førforståelsen «trumfer» tekstlig bevis – også blant universitetsstudenter

Hva er grunnen til at maraboustorken er fredet?

A Den er utrydningstruet. 19 %

B Den er beskyttet av selskapet Freia. 23 %

C Den har status som nasjonalfugl. 12 %

D Den gjør nytte for seg. 45 %

Tenk deg at klassen din planlegger en tur til et sted der dere kan treffe på hvalross.

Hvilket råd ville Audun Rikardsen mest sannsynlig ha gitt dere?

A «Hvis du skal få kontakt med en hvalross, bør du svømme med den.» 2 % B «Hvalrosser er sosiale dyr, så dere bør prøve å leke med dem.» 10 % C «Hvis du møter en hvalross, er det lurt å strekke fram hånda for å hilse.» 28 % D «Hvalrosser kan være svært farlige, og dere bør unngå kontakt.» 55 %

Elevene får ulike påstander og skal finne «bevis» (tekstlig belegg) for påstandene

Påstand 1:

Hvalrossen er et koselig dyr

Påstand 2:

Hvalrossen er et farlig dyr

Leseoppdrag: Påstand/bevis

Hva er et godt bevis?

Fleip eller fakta?

Å stille gode spørsmål til tekstene vi leser

Wikipedia Store norske leksikon

7 Hva er den vanligste maten til pirajaene?

A kyr som går uti elva

B syke eller døde mennesker C andre åtseletere

D frukt, planter eller insekter

Leseoppdrag: Hva spiser vanligvis en piraja?

vanligvis

• frukt

• planter

• dødt kjøtt

• insekter

• fisk

• biter av andre fisker

• dyr som er for svake til å

kjempe i mot, f.eks. en syk ku

• døde mennesker

sjelden (nesten) aldri

• friske dyr

• levende mennesker

Tips: Språkløyper

• https://sprakloyper.uis.no /ungdomstrinn/fagovergr ipende-lesing-og-

skriving/nasjonale- prover-i-lesing/

• https://sprakloyper.uis.no /barnetrinn/lesing-som- grunnleggende-

ferdighet/nasjonale- prover-i-lesing/

Å lese sammensatte tekster

Akupunktur for hester, kinesisk illustrasjon fra 1399, i Liestøl (2006 )

Sammensatte tekster og fagfornyelsen

• Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. (lesing som grunnleggende ferdighet, norsk)

• Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep. Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. (kjerneelementet «Tekst i kontekst», norsk)

• utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster (kompetansemål etter 7. trinn, norsk)

• å finne og bruke informasjon i tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. (lesing som grunnleggende ferdighet, naturfag)

• å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon i samansette tekstar (lesing som grunnleggende ferdighet, matematikk)

• å reflektere over og tolke tekster, illustrasjoner, symboler og andre uttrykk (lesing grunnleggende ferdighet, KRLE)

• å tolke og forstå ulike musikalske tekster, både nedskrevne musikalske tegn og symboler og tekster sammensatt av flere modaliteter (lesing grunnleggende ferdighet, musikk)

Krever at elevene …

• forstår samspillet mellom de ulike delene av teksten og hvordan delene påvirker helheten.

• leser og forstår ulike tekstelementer (modaliteter, som for eksempel bilder, tekst, illustrasjon, tabell, graf osv.)

• forstår funksjon, mao. hvordan de ulike tekstelementene utdyper, forankrer, forsterker, og/eller kontrasterer hverandre.

• leser mellom linjene (og bygger bro mellom tekstelementene) og bruker sin forståelse til å skape helhet og sammenheng

Å lese sammensatte tekster

Forskning viser at …

• elever har sterk tiltro til den skriftlige framstillingen (verbalteksten)

• elever ofte ikke tror at det ligger vesentlig informasjon i tekstbokser,

bildetekst, illustrasjoner og bilder, tabeller, diagrammer, grafikk og lignende

• elever ofte mangler kunnskap om konvensjoner knyttet til visuelle uttrykksformer

Løvland (2011) og Roe (2014)

Analyser de typiske feilsvarene!

23 Hvilken nasjon har forskningsstasjon på sydpolpunktet? (35 %)

……….

Tekst fra nasjonale prøver, 8. trinn 2018

Hva forteller feilsvarene?

• Halvparten av elevene som fikk 0 poeng, svarte New Zealand

8. trinn: 35 % Jenter: 31 % Gutter: 39 %

9. trinn: 43 % Jenter: 39 % Gutter: 47 %

Førlesingsstrategi: Overblikk

• Effektive lesere skaffer seg oversikt

• forventninger til hva teksten handler om

• aktiverer forkunnskaper og relevante erfaringer

• forbereder innsats etter hvor mye og langt de skal lese

• Nyttig i møte med alle tekster

• Overblikket setter oss i stand til å se (mulige) relasjoner mellom tekstelementene

• En førforståelse aktiviserer de kognitive skjemaene og «skrur på hjernen vår»

• Deretter får vi bekreftet/avkreftet mulige sammenhenger gjennom nærlesingen

• Noen land bruker svært lite vann

• Mens andre land bruker enormt mye vann

• Vanlige matvarer som konsumeres i den rike delen av verden, krever mye vann å produsere PS! Koppen din med kaffe tilsvarer 28 dagers

vannforbruk i Mosambik

• Vi er avhengige av vann for å leve, men

tilgangen til rent drikkevann er ujevnt fordelt

• Det er lite ferskvann, men enda mindre drikkevann i verden

• Drikkevann er dyrt å rense. Viktig grunn til at mange land ikke har rent drikkevann

• 30 milliarder dollar kunne sikret alle tilgang til rent drikke-

vannTilsvarende beløp brukes på flaskevann i USA!

«Vann» har et stort potensiale i klasserommet!

Diskutere og reflektere over …

• kontrasten mellom fattige og rike land

• ressursbruk (i for eksempel USA og Norge) og prisen for å sikre rent drikkevann i fattige land

• konsekvensene av å ikke ha tilgang til rent drikkevann

• bærekraft, forbruk og fordeling livsnødvendige naturressurser

• bruk av naturressurser til produksjon av mat (og klær!)

Tverrfaglige tema: Bærekraftig utvikling

• I samfunnsfag handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om at elevane forstår samanhengen mellom dei sosiale, økonomiske og miljømessige forholda ved berekraft. Kunnskap om samanhengar mellom natur og samfunn, om korleis menneska påverkar klima og miljø, og om korleis levekår, levesett og demografi heng saman, bidreg til denne forståinga. I samfunnsfag skal elevane reflektere over og drøfte dilemma og spenningsforhold knytte til dei ulike dimensjonane ved berekraftig utvikling og sjå at handlingar på både individ- og samfunnsnivå har betydning.

• I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i

sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte.

Leseoppdrag:

Hvilke tekstelementer kontrasterer hverandre? Hva har dette å si for vår forståelse av teksten?

Fattige land

Ideer til arbeid med sammensatte tekster

• Be elevene finne tekstelementer som kontrasterer hverandre

• Be elevene lage et nytt tekstelement som

utvider/kontrasterer/forsterker meningsinnholdet i teksten

• Be elevene finne et nytt bilde/en ny illustrasjon til den sammensatte teksten

• Ta bort innholdet i ett av tekstelementene og be elevene lage det på nytt

• Be elevene undersøke innholdet i hvert sitt tekstelement og presentere funksjonen

Leseoppdrag:

Skriv en ny innledning til teksten. Den skal bygge på opplysninger i teksten og bør si noe om den ujevne tilgangen til rent drikkevann i verden.

Leseoppdrag:

Hvilken funksjon har de ulike delene av teksten?

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

Gruppe 4

Gruppe 5

Gruppe 6

Leseoppdrag:

Hvilken funksjon har de ulike delene av teksten?

Forklarer at vann er en livsviktig ressurs, men ujevnt fordelt i verden.

Gir et visuelt bilde av hvor lite av verdens vann som faktisk er drikkevann.

Forklarer en viktig årsak til at mange mennesker ikke har tilgang til rent vann – det koster mye penger å rense vann.

Viser at dersom verdens ressurser hadde vært fordelt på en annen måte, kunne alle hatt tilgang til rent vann.

Gir en oversikt over hvilke land i verden som bruker minst og mest vann.

Bevisstgjør leseren på at produksjon av helt vanlige matvarer krever enorme mengder vann. Et paradoks når flere millioner mennesker ikke har tilgang til rent

drikkevann.

Leseoppdrag:

Bruk brødteksten og lag en ny dialog mellom Donald og nevøene. I de gule rammene skal du forklare hvordan Krøyers metode virket.

Å lese multiple tekster

Å lese multiple tekster

• Begrepet multiple tekster viser til to (eller flere) tekster om det samme temaet, men der innholdet kan være overlappende, motstridende og/eller utfyllende

• I skolen har vi hatt en tradisjon for å jobbe med én tekst av gangen, og sjelden flere kilder som belyser det samme emnet fra forskjellige synsvinkler

• En enkelt tekst er skrevet ut fra én forfatters perspektiv og vil aldri være en fullverdig presentasjon av et fenomen.

Forskning viser at …

• mange elever har vansker med å skape sammenheng og mening i tekster der informasjonen spriker.

• når elevene skal gjengi det de har lest, legger de ofte vekt på informasjon som overlapper.

• elevene ofte har problemer med å sammenfatte og ta stilling til motstridende informasjon.

(Rogne og Strømsø, 2013, Skjelbred og Aamotsbakken, 2010)

Tekstmangfoldet og kompleksiteten i tekster elevene møter, gjør at de har behov for å kunne reflektere over tekstens budskap og innhold og sammenholde det med innhold i andre tekster.

NOU 2015:8 «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser»

Opplæringens verdigrunnlag 1.3 Kritisk tekning og etisk bevissthet

• Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke

fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og

kunnskapsformer.

(Overordnet del – verdier og prinsipper for opplæringen)

Lesing i fagfornyelsen

Elevene skal kunne …

• vurdere tekster (lesing som grunnleggende ferdighet, norsk)

• orientere seg i faglige kilder [og] vurdere hvor pålitelige kildene er (kompetansemål etter 7. trinn)

• utforske, tolke og reflektere kritisk over ulike […] kjelder (lesing som grunnleggende ferdighet, samfunnsfag)

• å finne informasjon og bevisst velje og velje bort ulike kjelder (lesing som grunnleggende ferdighet, samfunnsfag)

• Utviklinga av leseferdigheiter i faget går frå å bruke få og tilrettelagde kjelder til sjølv å finne og samanlikne informasjon i eit større mangfald av kjelder med større

kompleksitet (lesing som grunnleggende ferdighet, samfunnsfag)

• å utforske, identifisere, tolke og bruke informasjon fra ulike teksttyper og vurdere kritisk hvordan naturvitenskapelig informasjon framstilles og brukes (lesing som grunnleggende ferdighet, samfunnsfag)

• å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon (lesing som grunnleggende ferdighet, matematikk)

Hvor mange og når

Hvordan unngå smitte 1

Hvordan unngå smitte 3 Hvordan unngå smitte 2

Hvordan unngå smitte 2:ABCD

Leseoppdrag: «Influensa»

• Hvem uttaler seg i tekstene?

• Hva mener de forskjellige avsenderne?

• Hva er de enige/uenige om?

• Kan vi stole på informasjonen vi får i tekstene?

Nøkkelspørsmål «Beskytt deg mot influensa» «Nei, ikke nys i albuen»

Hvilken informasjon får vi i teksten? (stikkord)

Når influensasesongen er, når flest mennesker blir smittet av influensa, når man bør

vaksinere seg, at man skal hoste i lommetørkle eller i albuen, at man skal vaske hendene ofte, hvordan man skal vaske hendene

At man ikke bør følge Folkehelseinstituttets råd om å nyse i albuen, at virus kan smitte gjennom klær, at man skal bruke

papirlommetørkle, at man skal vaske hendene

Hva er hensikten med teksten?

gi informasjon om

influensasesongen og hvordan man kan forbygge smitte

advare mot ett av rådene fra Folkehelseinstituttet

Hva kan vi finne ut om tekstens avsender?

Folkehelseinstituttet er underlagt Helse- og

omsorgsdepartementet, og skal gi informasjon som fremmer befolkningens helse, trivsel og forebygge sykdom.

Doktor i medisin, professor i hygiene og smittevern

Leseoppdrag til multiple tekster: Leseroller

Gi elevene ulike leseroller og be dem sammenligne innholdet i to eller flere tekster:

Detektiven: Lokaliser unik, overlappende og motstridende informasjon!

Historikeren: Vurder kildene tekstene er hentet fra! Hvem kan vi stole på? Hvorfor har tekstene ulik vinkling?

Kritikeren: Vurder hvilken tekst som gir den beste framstillingen og begrunn hvorfor!

Kritikeren:

Terningkast på læreboka!

Hvilken tekst framstiller fagstoffet på den beste måten?

Begrunn svaret ditt.

Saga, grunnbok 8 (2013) Fabel, norsk for ungdomstrinnet 8 (2013)

Så journalistene den samme kampen?

Historikeren:

Året er 2075. Du skal skrive RBKs historie.

Hvem kan vi stole på?

Hvorfor har tekstene ulik vinkling?

To anmeldelser av den samme filmen (eller boka, teaterstykket, restauranten eller spillet)

Detektiven:

Hva er egentlig sant om filmen?

• Hva er

anmelderne enige om?

• Og hva er de uenige om?

• Inneholder anmeldelsene motstridende informasjon?

Debattinnlegg som ytrer ulike meninger

Retorikeren:

Hva mener de? Hvordan argumenterer de? Hva slags argumenter? Hvem er du enig med?

Videre arbeid med resultatene fra årets prøver

Enhver prøve måler alltid et utvalg av faget/ferdigheten og har tilfeldige feilkilder!

 To kilder til systematiske målefeil:

 En prøve kan ikke måle alt! Testen må være et utvalg av faget/ferdigheten

 Alle prøver har elementer som er irrelevante/ forstyrrende for det vi ønsker å måle

Kunnskaper i samfunnsfag Lesing

Muntlig

Erfaringer, holdninger og praktisk innsikt i

samfunnsfag Regning

Digital kompetanse Skriving

Test

 Andre systematiske feilkilder:

 Motivasjon/nervøsitet

 Hjemmebakgrunn

 Forhold ved gjennomføring

(Lånt av Rolf Vegar Olsen, CEMO)

Hvilken informasjon gir prøveresultatene?

• Hvordan elevgruppen og enkeltelever presterer i møte med ulike typer tekster og leseutfordringer

• Hvilke oppgaver som peker seg ut som spesielt lette/vanskelige

• Hva elevene faktisk har svart

• Informasjon fra feilsvarene

Forutsetninger for å følge opp resultatene på skolen

• Tydelig ledelse og godt samarbeidsklima

• Alle lærere er leselærere

• Leseopplæring og faginnlæring – to sider av samme sak

• Tiltak må gå over lang tid

• Et ønske om å gi leseopplæringa prioritet i planlegging og i undervisning

Hvordan kan resultatene følges opp på skolen?

• Ledelsen setter av (nok) tid

• Lærerkollegiet samles til et møte

• Lærerne «tar prøven»

• Lærerne snakker om tekstene og oppgavene i prøven

• Hvilke(n) tekst(er) tror vi var spesielt utfordrende for våre elever?

• Hva kan være grunnen(e) til det?

Inn i PAS-prøver

PAS – prøver: Gruppe

PAS-prøver: Elev

PAS-røver: Oppgaver

PAS-Prøver: Positiv differanse

PAS-Prøver: Negativ differanse

• På hvilke tekster presterer vi samlet sett bedre eller dårligere enn landsgjennomsnittet?

• Hvilke oppgaver har elevene fått til/ikke fått til?

• Byr tekster og oppgaver på relevante leseutfordringer for mine fag?

• Hva bør vi gjøre med resultatene?

• Fordel tekstene og bruk dem i undervisningen, gjerne i samarbeid med flere lærere.

• Bruk resultatene fra prøvene til å prøve ut noe nytt!

Tilgjengelige ressurser i PAS-prøver

Analyseversjon av prøven

Videre arbeid med tekst og resultater

Oppgave

Du har fått resultatene fra nasjonale prøver og ønsker å bruke teksten

«Naturfotograf Audun Rikardsen og hvalrossen Kompis» fra prøven i et undervisningsopplegg.

• Bruk resultatene fra prøven for å identifisere hva som har vært utfordrende for elevene.

• Hvilke leseoppdrag kan du gi elevene dine slik at de forstår teksten best mulig?

• Vær kreativ!

Forslag til ulike leseoppdrag til teksten

«Naturfotograf Audun Rikardsen og

hvalrossen Kompis»

Leseoppdrag: Lag en tidslinje

• Plasser hendelsene nevnt i teksten langs en tidslinje

• Plasser stedene i tilknytning til hendelsene

Rikardsen og en (mannlig) kompis finner en død

spermhval

Rikardsen og

hvalrossen tilbringer tid sammen.

Kona blir sjalu.

Rikardsen er tilbake i Tromsø.

Kompis er borte Rikardsen

må reise bort.

Savner Kompis.

Kona er lettet.

Rikardsen på strand utenfor Tromsø

Rikardsen reiser til en inuitt-landsby i Alaska Rikardsen

oppsøker stranden jevnlig, men holder avstand til Kompis.

En dag kommer hvalrossen bort til Rikardsen.

De blir venner!

Første møte mellom Rikards en Og Kompis

Rikardsen på strand utenfor Tromsø

Rikardsen og Kompis på strand utenfor Tromsø

Tid: X 0 1,5 3 X

Kompis på Svalbard

Leseoppdrag: Lag en tegneserie

Leseoppdrag: Bruk tegneseriene!

• Klipp opp tegneseriestripen i ruter. Bytt med en venn. Plasser rutene i riktig rekkefølge!

1 2

4 3

Leseoppdrag: Par utdrag fra teksten med de ulike rutene i tegneserien

I begynnelsen ga hvalrossen beskjed om at mennesker måtte finne seg i å holde avstand.

En dag da han lå i sanden og tok bilder, skjedde det: Hvalrossen kom rett mot ham.

I halvannen av dem var vi sammen. Faktisk så mye at samboeren min beskyldte meg for å være mer forelsket i hvalrossen enn i henne.

Det gjorde Rikardsen, men han sluttet ikke å observere og fotografere dyret. Tvert imot dro han ofte ut til denne stranden og gjorde kontorarbeid, mens en hvalross gned

kroppen mot en død hval like ved.

Leseoppdrag: Finn ord og uttrykk i teksten som erstatter ordet …

• Be elevene lete etter referentkjeder i teksten.

• Finn ord og uttrykk som erstatter ordet «Kompis» og «Audun Rikardsen» i teksten

• «Kompis»: hvalrossen, en unik venn, koseklump på 600 kilo, 600 kilo tung hvalross, den, dyret, det farligste arktiske dyret, venner, han, 600 kilo tunge vennen

• «Audun Rikardsen»: naturfotograf, Rikardsen, professor i arktisk og marin biologi, han, jeg, venn, ham, høflig person, fotograf, professoren

Leseoppdrag: Finn ord og uttrykk som erstatter ordet «Kompis»

og «Audun Rikardsen» i teksten

Hvilke aktører er de viktigste i teksten?

Leseoppdrag: Finn faktaopplysninger om arten hvalross

Leseoppdrag: Hvordan beskrives vennskapet i teksten?

Leseoppdrag: Finn bevis i teksten for at hvalrosser er farlige

Leseoppdrag: Sammenlign framstillingen av arten hvalross i de

to tekstene. Hvilken er best? Og hvem stoler du mest på?

Leseoppdrag: Ny tekst og sjanger!

• Bruk opplysningene i intervjuet og skriv en ny tekst i en annen sjanger (for eksempel fortelling/novelle/dikt)

• Bruk opplysningene i intervjuet og lag en annen teksttype (sammensatt tekst/fagartikkel/tegneserie)

• Bruk opplysningene i teksten og skriv en tekst som tar Audun Rikardsens samboers perspektiv på historien om Kompis:

• Intervju med Kona

• En krimfortelling eller et drama om da Audun Rikardsen ble borte

• Et leserinnlegg om hvorfor voksne menn ikke bør bli venner med farlige dyr

• Skriv noveller i naturfagstimene! (Så lenge elevene lærer litt naturfag samtidig)

Sjalu på 600 kilo –dikt om et vennskap

Audun og Kompis møttes på en strand.

Et usannsynlig vennskap, det går ikke an!

Men med lukt av hval og litt kontorarbeid, ble Kompis trygg på at Audun var grei.

De lekte og lo, svømte og sloss.

Det er ganske uvanlig bli venn med en hvalross, men så måtte Audun dessverre dra.

Så på film i Alaska: Kompis var ikke glad.

Tilbake i Tromsø og rett ut til strand,

der var ikke Kompis, kun spor retning vann.

Vennskapet er over, og det er leit,

men for kona til Audun er nok dette helt greit.

Litteratur

• Bakken, Jonas & Anderson-Bakken, Emilia (2016) «Forståelser av skjønnlitteratur og sakprosa i norskfagets oppgavekultur»

• Blikstad-Balas, Marthe & Hvistendahl, Rita (2013) Student’s Digital Strategies and Short- cuts

• Blikstad-Balas, Marthe (2016) Literacy i skolen

• Bråten, Ivar (2007) Leseforståelse

• Foldvik, Marte Caroline (2015) Jo, det høres jo riktig ut – elevers vurdering av tekster på nett

• Juuhl, G.K, Hontvedt, M & Skjelbred, D. (2010) Læremiddelforskning etter LK06 – eit kunnskapsoversyn

• Kverndokken, Kåre (2012) 101 måter å lese leseleksa på – om lesing, lesebestillinger og tekstvalg

• Løvland, Anne (2011) På jakt etter svar og forståing – samansette fagtekstar i skulen

• Maagerø, E & Skjelbred, D (2010) Lesing av tekster som grunnleggende ferdighet

• Mortensen Buan, Anne-Beathe (2006) Lesestrategier og metoder: arbeid med fagtekster i klasserommet

• NOU 2015:8 «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser»

• Roe, Astrid (2008) Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen

• Roe, Astrid; Ryen, Jostein Andresen og Weyergang, Cecilie (2018) God leseopplæring med nasjonale prøver

• Reichenberg, Monica (2007) «La det bli et eventyr å lese lærebøker»

• Rogne, Wenke Mork & Strømsø, Helge (2013) «Lesing av delvis motstridende tekster i syvende klasse»

• Sandset, Elisabeth (2015) «Elevers resonneringer og refleksjoner i arbeidet med oppgaver fra nasjonale prøver 2014 - en høyttenkningsstudie»

• Skjelbred, & Aamotsbakken (2010) Lesing av fagtektster som grunnleggende ferdighet i fagene