Lesing og skriving

Lesing og skriving

i en digital verden

Wenche Erlien og Sonja M. Mork

Tema for sesjonen

• Hvordan kan lesing, skriving og bruk av

digitale verktøy gi bedre læring i naturfag?

• Konkrete aktiviteter som legger vekt på GRF

Integrering av GRF i fag

• NIFU-Step rapport 42/2009: Læreplankravet om GRF har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå

• Arbeid med GRF i fagene er ikke valgfritt

• Mål om naturlig integrering av GRF

– Ikke noe som kommer i tillegg, men er en del av faget

• Fokus på språk og GRF kan bidra til bedre læring i naturfag

GRF er viktig for naturfag

• Læring i naturfag handler om å lære det naturfaglige språket

• Ikke nok med tekniske lese- og skriveferdigheter

• Generell bakgrunnskunnskap, ordkunnskap og

begrepskunnskap er avgjørende for læring i naturfag

• Mange praktiske læringsstrategier kan hjelpe elevene å lære naturfag

Ulike typer ord i naturfag

Begrepsinnlæring: Trekløveret

Begrepsinnlæring: Trekløveret

Jorda Jorda går i bane

rundt sola

Jorda er en av åtte

planter i vårt solsystem

by

Edderkoppen

Edderkoppen

Kraniet

Del av skjelettet som beskytter hjernen

Kraniet består av 22 knokler

Hodeskalle

Å kunne lese

innhente, samle/finne

informasjon,

identifisere, vurdere, evaluere og analysere sjangrer

Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og

reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett.

Lesing i naturfag innebærer også lesing av

bruksanvisninger,

oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.

måle, bruke måleinstrumenter bruke digitale hjelpemidler gjøre forsøk/undersøkelser undersøke og gjennomføre datasimuleringer,

å følge sikkerhetsrutiner Å kunne lese i naturfag

dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett.

Lesing i naturfag innebærer også lesing av

bruksanvisninger,

oppskrifter, tabeller, ulike

diagrammer og symboler.

Lesestrategier – en oversikt

Før lesing • Forberede lesingen

• Foregripe lesingen

• Aktivere tidligere kunnskap

• Finne ut hva målet og hensikten med lesingen er Under lesing • Overvåke egen forståelse

• Stille spørsmål

• Finne sammenhenger

• Trekke slutninger

• Oppklare

• Visualisere

• Tenke høyt

• Lese selektivt

• Skille ut viktig informasjon

• Fokusere på språk

• Fokusere på tekststruktur Etter lesing • Vurdere og reflektere

• Oppsummerer

Aktiv lesing i naturfag

• Et formål: Leseren blir gitt spesifikke mål og instrukser. Fokusere på viktige sider i teksten og reflektere over innholdet

• En lærer: Krever støtte, guiding og instruksjon fra læreren

• Samarbeid: Gjøres i fellesskap for eksempel i grupper på 2-3 elever. Leseren får dermed tilbakemelding fra to kilder: selve teksten og andre lesere

Gi spesifikke instrukser

Generelle instrukser:

• Lekse: Les og ta notater

• Lær kapittel 4 til prøven

• Les side 23-27 og trekk ut hovedpunktene Spesifikke instrukser:

• Finn og marker alle referanser til fotosyntese

• Sett navn på de ulike delene i diagrammet

Fordel: gir veiledning på hvordan leseoppgaven skal løses, påpeker hva som er viktig, krever at leseren skal bryte av lesingen og reflektere

Leseaktiviteter

Rekonstruere tekst

• Fyll inn ord eller fraser som mangler i en tekst

• Fullfør diagrammer og tabeller

• Sett deler av tekst i riktig rekkefølge

• Fullfør tekster Finne informasjon

• Lokalisere og kategorisere bestemte typer informasjon i teksten (understreking, merking, bryt ned tekst)

• Lag diagrammer og tabeller av tekst

• Svar på spørsmål

• Oppsummer i punkter

Forberede lesingen:

Hva kan du om ugler?

Perleugle Foto: Kristian Gording

Lag liste

• ny, god og spennende løsning

• utgangspunkt i en arkitektonisk periode

• 25 cm og veier 110 g

• plass for hamstring

• plass til 5-6 unger

• innflygningshull på 8 cm i diameter

• minst 10 cm grov flis i bunnen av boligen (grovere enn sagflis)

• Inngangen beskyttet mot regn

• Ikke pinne eller stige

• stabil temperatur og være tett for vær og vind

• lufting

• innsiden bør ikke være for glatt

• utsiden bør være overflatebehandlet

• ikke giftige materialer

• boligen må være lett å holde ren/tømme

• henge litt høyt i et tre eller på en vegg, og ikke i

solsteik.

• stødig i vær og vind

• ikke skade treet

Kravspesifikasjon til bolig

Størrelse og form Materialvalg Opphenging

• 25 cm og veier 110 g

• plass for hamstring

• plass til 5-6 unger

• innflygningshull på 8 cm i diameter

• ny, god og spennende løsning

• utgangspunkt i en arkitektonisk periode

•inngangen beskyttet mot regn

• Ikke pinne eller stige

• boligen må være lett å holde ren/tømme

• minst 10 cm grov flis i bunnen av boligen (grovere enn sagflis)

• stabil temperatur og være tett for vær og

vind

• lufting

• innsiden bør ikke være for glatt

• utsiden bør være overflatebehandlet

• ikke giftige materialer

• henge litt høyt i et tre eller på en vegg, og ikke i solsteik

• stødig i vær og vind

• ikke skade treet

Les mer:

Diigo.com

• Verktøy for sosial bokmerking

• Registrere deg som bruker og last ned verktøylinje

– Markere tekst i ulike farger

– Skrive kommentarer på ”post-it-lapper”

– Sortere bokmerker i kategorier ved å gi dem tag-er når de lagres

– Når du er innlogget får du tilgang til markeringer og kommentarer på ulike sider

• Opprette grupper og dele

– Veilede og vurdere elevenes arbeid med infosøk og kildevurdering

Skriveaktiviteter

Leseaktiviteter bør følges av skriftlige aktiviteter.

Lag et produkt av innholdet, ikke bare trekke ut informasjon fra teksten.

Lag figurer, tabeller, tekst eller tankekart.

Tankekart:

Tankekart kan brukes til

• presentasjon

• idémyldring

• aktivisering av forhåndskunnskaper

• oppsummering av en samtale i plenum

• oppsummering av innhold i en tekst

• felles kunnskapsbygging

• utgangspunkt for å lage tekster

• utgangspunkt for informasjonssøk

• organisering av informasjon

• systematisering av bestemte ord i en hierarkisk struktur

Brosjyrer

Hvorfor brosjyrer?

• Omtalt sjanger i lesing som GRF

• Format alle støter på

• Autentisk skriveoppgave

• Demonstrere forståelse av naturvitenskapelige begreper i et skriftlig format

• Korte tekster er krevende og lærerikt:

– Fokus på hovedmomenter og viktige detaljer – Ord og bilder må velges med omhu

– Effektiv framstilling av informasjon

Hvorfor brosjyrer? forts.

• Trening i:

– å samle og systematisere informasjon – opphavsrett til bilder

– å oppgi kilder

– å presentere med digitale verktøy

• Fin oppsummeringsoppgave

• Motiverende for elevene

• Lett for læreren å tilpasse egen undervisning

Studie fra Canada

• Bruk av brosjyrer i 6. og 7. klasse

• Åtte lærere:

– undersøkte på forhånd ulike typer brosjyrer – identifiserte designprinsipper

– Lagde egne brosjyrer og maler for struktur og innhold

(Tippet, Yore og Anthony, 2008)

Resultater fra studien

• Svært engasjerte elever

• Demonstrerte naturfaglig forståelse

• Malene var viktige for resultatet

• Begrenset tekstmengde – overkommelig oppgave

– Elever med spes. behov lyktes

• Elevene lærte sjangeren – jf ukjente brosjyrer

(Tippet, Yore og Anthony, 2008)

Hvilke tema passer i brosjyrer?

• Mange tema, på alle årstrinn

• Kompetansemål som involverer:

– beskrive eller fortelle om et fenomen/objekt – trekke fram noen viktige kjennetegn

– beskrive hovedtrekk

– samle og systematisere informasjon – presentere

• Viktig med naturlig formål og en målgruppe

Instrukser for å lage brosjyre

• Velg et tema

• Finn informasjon og hold styr på kildene

• Del opp i 4 sentrale undertemaer

• Velg mottaker

• Lage innhold og følge malen

– Bruk et språk som passer målgruppen – Bruk naturfaglige ord

– Lag illustrasjoner og tabeller, finn bilder – Referer til kildene

Differensiering

• Yngre elever / elever med spesielle behov:

– Mindre tekst, flere bilder, tegninger – Gi fastlagte deloverskrifter

– Gi 1-2 tekster de skal hente informasjon fra – Beskrivende tekster

• Eldre elever / flinke elever:

– Lage deloverskrifter selv

– Gi flere tekster å hente info fra – La elevene finne tekster selv

– Forklaringer (prosesser, fenomener…)

Vurderingskriterier

• Innhold: Interessant, appellerende, informativt og objektivt?

• Ordvalg: Presise ord hjelper leseren til å forstå mer om temaet

• Organisering og strukturering av tekst:

– Veiledes leseren effektivt gjennom informasjonen?

– Logisk sammenheng mellom avsnittene?

– Er sidene ryddige?

• Rettskriving, tegnsetting og referanseliste