• No results found

Samhandling mellom 1. og 2. linje– voksne:

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Samhandling mellom 1. og 2. linje– voksne:"

Copied!
24
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Samhandling mellom 1. og 2. linje– voksne:

Hvordan arbeider akuttposter og spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer (SPST) med flyktninger?

- og hva må til for å gjøre en god nok jobb?

Birgit Lie, avdelingsleder,

Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer

(2)

2016

Helsetilbud til asylsøkere og flyktninger

Store ankomster i 2015 – ressurser, prioriteringer - og kunnskapsmangel NYE UTFORDRINGER

Nasjonalt råd for prioritering i helse og omsorgstjenesten – møte 29 januar 2016 Hvordan helseundersøkelser av flyktninger og asylsøkere bør organiseres.

Når bør en eventuelt helseundersøkelse finne sted, og hvor omfattende bør den i så fall være. Diskusjon pågår

2

(3)

Utfordringer i innvandrerhelse

Helsetilstand og selvrapportert helse

– Dårligere i innvandrergruppene

– Lavere utdanning gir lavere selvrapportert helse – Muskel- og skjelettlidelser

– Diabetes

– Kroniske sykdommer og lidelser – Svangerskap, fødsel, barsel – Psykiske lidelser

Risikofaktorer

– Sosioøkonomiske forskjeller

– Traumer før, under og etter flukt/flytting

– Kosthold, fysisk aktivitet, røykevaner, alkoholinntak – Lavere inntak av D-vitamin

– Overvekt og fedme, magefett

Kilde: Tilstandsrapport, aug 09,Mighealthnet, Norge, Migrasjon og helse, utviklingstrekksrapport, jun 09,hdir, MRO 0

2016 3

(4)

Utfordringer fortsatt

Psykiske lidelser

• Høyere forekomst av psykiske plager (depresjon, angst)

• Økende bruk av rusmidler

• Traumatiserte foreldre/Traumatiserte barn

• Vold i nære relasjoner

• Seksuell overgrep

• Traumer før under og etter flukt - Asylsøkere i mottak

• Enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger

• Lavere bruk av og mindre kunnskap om behandlingsapparatet

• Usikkerhet ift behandlingsmetoder

• Behov for mer kunnskap/forskning

2016 4

(5)

Utfordringer

• Manglende systematikk når det gjelder

identifisering, dokumentasjon og oppfølging, i særdeleshet når det gjelder mennesker

som har vært utsatt for tortur

• -- men også når det gjelder andre sårbare grupper og individer.

2016 5

(6)

Innlegges innvandrere oftere enn etniske nordmenn i akuttpsykiatriske avdelinger?

J E Berg E Johnsen

Tidsskr Nor Laegeforen. 2004 Mar 4;124(5):634-6

N 415 / 80 innvandrerbakgrunn – Lovisenberg Diakonale sykehus

Språklige utfordringer – kulturelle uttrykk utfordrer

Flere menn, Yngre, Flere innlagt med tvang, Færre med rus, Flere med psykosediagnose

Lav kvinneandel –kan være uttrykk for bedre psykisk helse enn hos andre kvinner, eller enda større vansker med å nå frem med sine plager i helsevesenet pga. kulturelle barrierer

Hovedbudskap

Immigranter har samme innleggelsesrate som etniske nordmenn i en akuttpsykiatrisk avdeling

Det ser ut til at innvandrere er psykisk sykere før de blir innlagt

6 2016

(7)

Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 2003 Sep;38(9):515-9.

Acute admissions among immigrants and asylum seekers to a psychiatric hospital in Norway.

Iversen VC1, Morken G.

Alle (n=3053) akutt innlagt til Østmarka Hospital 1995-200

Innvandrere (94) , asylsøkere (39) og norsk kontroll gruppe (133)

RESULTATER:

Innvandrere og norske lik Relativ risiko for innleggelse (1.07)

Asylsøkere høyere Relativ risiko for innleggelse ift norske (8.84)

Innvandrere hyppigste og asylsøkere laveste bruk av tvangsinnleggelse

Schizofreni var hyppigst blant innvandrer kvinner

7 2016

(8)

Nord J Psychiatry. 2004;58(6):465-70.

Differences in acute psychiatric admissions between asylum seekers and refugees.

Iversen VC1, Morken G.

• 53 asylsøkere på mottak og 45 flyktninger med opphold I Norge, akutt innlagt på et norsk sykehus fra 1995-2001

• Tvangsinnleggelse, diagnose, lengde innlagt, år i Norge

• Post-traumatic stress forstyrrelse (PTSD)

– Asylsøkere (43.4%) flyktninger (11%)

• Schizophrenia

– Flyktninger (62.2%) asylsøkere(15%).

• Tvanginnleggelse

– Flyktninger (24.4%) asylsøkere (11%).

Høyere andel PTSD blant asylsøkere

Stress på mottak, usikker fremtid 2016 8

(9)

Asylsøkere – utfordring for systemet

• Hvem sitt ansvar?

• Hvilken linje hører de hjemme under?

• Hva er ”nødvendig helsehjelp”?

• Etikk, moral og avgrensninger

2016 9

(10)

Asylsøker – ekstrem livssituasjon

• Mulige traumer før flukt

• Flukt

• Asyl-tilværelsen

- pågående stress: usikkerhet, savn, tap - språklig kommunikasjon

- kultur-kommunikasjon

2016 10

(11)

2016 11

ASYL-TILVÆRELSEN

Usikkerhet, savn, tap, dårlig bosituasjon, konflikt med andre, språk, kultur, økonomi TRAUMER

PERSONLIGHET

Hva er mulig å gjøre noe med?

Hva slags

hjelp er god

hjelp?

(12)

Reell smerte, reelle behov – hvem gjør hva?

2016 12

1. Linje

1.5 linje – når alle går litt utenfor boksen…

2. linje

(13)

1. linjetjenesten

• Skal prøve ut minste nivå av hjelp først

• Skal vurdere når det trengs noe mer

• Støtte og stabiliseringsfunksjon

2016 13

(14)

2. Linje = spesialisthelsetjeneste

• Vurdere psykiatri = sykdomstradisjon

• Vurdere behandlingsmulighet:

– cost/benefit

– Stor pågang, press på effektivitet

ASYLSØKERE PASSER IKKE INN I MANDATET

2016 14

(15)

Hvordan oppleves det fra 2 linjen

• Profesjonell nær – omsorg, varme og godhet i

”uformelle samtaler” vs psykoterapi

• ”litt nærere samtaler” – gi livsmot og håp, støtte og anerkjennelse, våge å bli kalt ”storesøster” eller

”mor”

• ta en telefon til fastlege eller 1. linje, lytte til avmakt, høre hva de tenker, forklare begrensning, skape

dialog og holdning om at vi bærer avmakten sammen.

• Forholde seg til noen praktiske ting (liten tue velter stort lass): uforståelige papirer, vanskelige telefoner

2016 15

(16)

«Hva oppleves som utfordrende i akutt psykiatrien”

Dette er den vanskeligste gruppen å hjelpe!

– Klarer i liten grad å hjelpe – spesielt de uten nettverk - asylsøkerne

– Gir avmaktsfølelse

– Vanskelig pårørende arbeid

– Tabu om psykisk helse i innvandrergruppen – Er dårlige og skrives ut til et tomrom

16 2016

(17)

«Hva oppleves som utfordrende i akuttpsykiatrien?»

forts

• De psykiske vansker har direkte

sammenheng med saksgang og asylsak hos UDI og UNE

• Midlertidig opphold begrenser så mye av livet

• ”vår måte å ta imot flyktninger lager sykdom”

17 2016

(18)

«Hva opplever dere som utfordrende i akuttpsykiatrien?» forts

• Behandlerne er alt for ”hvite”

• Kommunikasjon er vanskelig ved psykose med tolk

• Livet – sorgen og avmakten!

18 2016

(19)

DPS - juni 2016

• Både i spørsmålet om økt pågang asylsøker, innvandrere, flyktninger: ingen merkbar

større pågang.

• Enkelte forespørsler ifht veiledning ved et mottak for en tid tilbake, men vi tror ikke dette er noe «mer» enn det vi har av og til.

• Vedr østeuropeer/arbeidsmarked: ingen merkbar økning i pågang.

(20)

AAT

Januar 2016

• En jevn økning i alkoholrelaterte plager hos polske arbeidere, vet ikke om det har med arbeidsmarkedet å gjøre…

• Vi har fått inntrykk av at det igangsettes tilbud i kommunen (blant annet utvidet fastlegetilbud på Gyldengården), men at mottakene opplever stor grad av hjelpeløshet og press knyttet til den store grad av nød som preger disse fortvilte

menneskene: ”Han gråter i resepsjonen i flere timer hver natt – dere må legge ham inn eller gjøre noe for å stoppe dette”.

• Når det gjelder flyktninger ser vi en liten tendens til økning i henvisninger på syrere, mange av dem bosatt i mottak. Vi har merket en liten økning siden vi snakket sammen om dette sist.

Det er likevel ikke noe stort volum det dreier seg om, men det rapporteres at sakene er tunge/tøffe da de foreløpig dreier seg mest om sorg og fortvilelse mer enn psykiatri.

2016 SPST 20

(21)

AAT

Juni 2016

• En jevn økning i alkoholrelaterte plager hos polske arbeidere, vet ikke om det har med arbeidsmarkedet å gjøre…

• Og når det gjelder flyktninger ser vi en liten tendens til økning i henvisninger på syrere, mange av dem bosatt i mottak.

(22)

Aktivitet i KPH

• DPS Aust Agder – har hatt kontakt inn mot NAV Arendal og andre underveis

• SPST

– Fylkesmannens samling – Mottaksledere akuttmottak – Fagmøter i AFR

– Fagkonferanse for voksenopplæringen i Kr.sand – Legekonferansen på Agder

– Kristiansand kommune

– Fagdager i flere kommuner – Mange konsultasjoner

2016 SPST 22

(23)

• Gruppetilbud for foreldre i

flyktningbarnehagen – ICDP-gruppene

• Fagdag for Kristiansand kommune – mars 2016, modulbasert tilbud 1 av 4 ganger

• Tilbud om veiledningsgruppe/kurs innen migrasjonshelse for KPH og 1 linjens

personell som er i kontakt med flyktninger

• Fagdag Mandal kommune

• Samarbeid med RVTS for å utnytte synergieffekten er ønskelig

2016 SPST 23

(24)

Behandling av traumatiserte flyktninger

2016

asylsøkere/flyktninger

2 linje DPS

BUP 1 Psykoedukasjon

2 andre tiltak*

3 henvisning

*Familiesamtale

Barn/kvinne/manns grp

Bevegelses grp Traumegruppe

Veilede hjelpere Behandle

Vold- traumer tortur

24

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det Cecilie Wium imidlertid ikke visste, er at BRCA2-mutasjoner også øker risikoen for pankreaskreft.. – Det som er vondt å tenke på, er at ting kanskje kunne se annerledes ut om

Demensdagene er i år heldigital – det vil si at du som deltaker får følge en direktesendt stream fra et studio og kan følge konferansen fra der du er, på PC, nettbrett

Med blant annet Torgeir Bruun Wyller, Anne Kari Tolo Heggestad, Lill Sverresdatter, Steinar Barstad, Anita Vatland og Kari Midtbø Kristiansen PAUSE.. 10.50-12.00

Anne Marie Mork Rokstad, sykepleier, professor, seniorforsker, Aldring og helse 13.50 Diskusjon: Hvordan kan vi sikre personer med demens.. innflytelse i eget liv

Anne Marie Mork Rokstad, sykepleier, professor, seniorforsker, Aldring og helse 13.50 Diskusjon: Hvordan kan vi sikre personer med demens.. innflytelse i eget liv

[r]

• Fokus skulle være den konkrete undervisningen og forbedring av denne, ikke på forhold som bare indirekte kunne bidra til dette, for eksempel studiereiser, rapporter

Det Cecilie Wium imidlertid ikke visste, er at BRCA2-mutasjoner også øker risikoen for pankreaskreft.. – Det som er vondt å tenke på, er at ting kanskje kunne se annerledes ut om