Demensdagene
Digital konferanse 1.-2. desember 2020
VI SER
www.aldringoghelse.no
Tips for en god digital konferanseopplevelse
Følg oss på sosiale medier for oppdatert informasjon, reportasjer og intervjuer før og under konferansen:
/aldringoghelse #demensdagene aldringoghelse
Vi er i en unntakstilstand.
Demensdagene blir ikke et fysisk treff der man utveksler erfaringer over kaffe- kopper og knytter nye kontakter. Og enda viktigere. Personer med demens og deres pårørende opplever tiltak vi ikke har erfaring med og begrensninger vi ikke vet konsekvensen av.
COVID-19-pandemien får mye opp- merksomhet på årets demensdager.
Vi etablerer ny kunnskap fra dag til dag, og det er vanskelig å navigere blant prangende oppslag og skråsikre meninger.
Vi har samlet noen av de mest oppdaterte og profilerte aktørene, og vi er sikre på at dere forlater konferansen med mer kunnskap om avveininger som må gjøres hver dag. På den ene siden å beskytte en gruppe som er særlig sårbar for COVID-19-infeksjonen. På den andre siden å hindre de
negative konsekvensene av smittevernstiltak, som den samme gruppen også er særlig sårbar for.
Men det skjer også mye annet på årets demensdager. Endelig kan vi presentere gyldige forekomsttall for demens i Norge, vi oppsummerer en rekke andre prosjekter som er fullført i rammene av demensplan 2020 og vi kroner det hele med lanseringen av en ny demensplan 2025. Helseministerens nærvær understreker hva dette betyr for planlegging av tjenester for personer med demens og deres pårørende.
Et digitalt treff kan aldri erstatte det fysiske møtet, men unntakstilstanden har allerede gitt oss mange nye erfaringer slik at vi kan utnytte styrkene ved et digitalt arrangement. Vi gleder oss til å ønske deg velkommen til årets treff. Vi tror ikke du blir skuffet.
Geir Selbæk
Professor, spesialist i psykiatri Forskningssjef
1. Noen dager før konferansen starter får du tilsendt lenken til Demensdagenes konferanse- nettsted, hvor du kan følge sendingen.
Vi anbefaler deg å teste innloggingen på forhånd.
De siste 30 minuttene før konferansen åpner vil du kunne se et prøvebilde med lyd, slik at du kan sjekke at alt fungerer som det skal. På nettsiden er det en chat-funksjon som kan brukes hvis lyd og bilde ikke er i orden.
2. Den digitale konferanseplattformen er enkel å bruke og kan benyttes på PC, nettbrett eller mobiltelefon. Vi anbefaler deg, om mulig, å bruke en annen nettleser enn Internet Explorer.
Påmeldte deltakere kan kun være logget på konferansen fra én maskin om gangen.
3. Vi har lagt inn mange små og store pauser i programmet og kommer til å informere tydelig om disse. Det blir også nedtelling på skjermen, så man kan følge med på hvor lang pausen er.
Husk å bruke pausene godt – strekk på beina, hent mer kaffe og vann. Har du ikke tid til en gåtur kan du alltids åpne vinduet og få inn litt frisk luft.
4. Når det står «parallelle sesjoner» i programmet får du mulighet til å velge hva du vil se.
Parallellsesjon 1 vil alltid gå direkte i samme vindu som hovedsendingen. Parallellsesjon 2 kan enkelt sees ved å trykke på dette punktet i program- oversikten som du kan se i menyen til høyre på skjermen.
5. Det kan skje at vi må gjøre endringer i programmet de siste dagene og minuttene før konferansen. Oppdatert program finner du alltid på aldringoghelse.no/demensdagene 6. Mot slutten av konferansen vil vi sende ut et evalueringsskjema til alle deltakerne.
Vi oppfordrer alle til å svare på denne.
Digitale konferanser er nytt for de fleste, og vi ønsker alltid å forbedre oss. En heldig vinner vil bli trukket ut blant alle som svarer på evalueringen. Premien er en flott bokpakke fra Forlaget aldring og helse.
7. Henvendelser som gjelder Demensdagene kan rettes til Aldring og helse på tlf. 33 34 19 50 eller epost: demensdagene@aldringoghelse.no
Vi når Heine via telefon på hytta i Eggedal fredagen i høstferien. Men selv om ferien er i godt i gang, så er laptop`en på for den aktive 46 årige særpingen (Heine sier han fremdeles har Sarpsborg i sitt hjerte selv om han er utflyttet til Oslo).
Heine omtaler seg selv som «tallknuser».
I sitt daglige virke arbeider han med avanserte modeller for livsløp og aldring, som har gitt oss kunnskap om blant annet forventet levealder med demens. Her har han gjort et banebrytende arbeid gjennom å hente komplekse modeller fra kreft- forskningen til egne livsløpsanalyser.
– I 2012 kom jeg i kontakt med professor Knut Engedal. Det var da lite data på demens, vi forsøkte å lage livsløpsstudier, men måtte hele tiden jobbe med å finne nye data siden datagrunnlaget var veldig spinkelt. Siden har datagrunnlaget økt, med opprettelsen av demensregisteret NORKOG.
Han har også vært opptatt av forebygging av demens. Nå jobber Heine med et nytt og spennende prosjekt, som er en for- lengelse av en av verdens største helse- undersøkelser, HUNT4 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).
– Det nye prosjektet, basert på data fra HUNT4, har virkelig et mye bedre datagrunnlag enn det jeg har jobbet med tidligere. Det gjør at vi blant annet kan se på hvordan kognitiv reservekapasitet virker inn på demensforløpet. Jeg er veldig stolt av at vi har fått hele 30 millioner kroner til et samarbeid med National Institutes of Health (NIH) og University of Pennsylvania, to toneangivende amerikanske forsknings- sentra for helseforskning.
Han har selv hatt studie- opphold ved prestis- jetunge NIH, og det var der han også fikk interessen for motorsykler, og spesielt Harley Davidson.
– Jeg endte med å kjøpe meg en Harley i Norge, om det var midtlivskrisen som var årsaken, ja, det får andre bedømme, sier han latter- mildt.
Nå skal han styre Demensdagene i digitale kanaler, fra et studio på Gardermoen.
– Jeg har vært deltaker på Demensdagene tidligere, og synes det har vært luksus å få oppdatert meg på demens, og samtidig å få møte interessante folk, sier han.
– Vi har jobbet mye med å finne nye måter å nå ut med det nyeste og viktigste - og mest spennende - på demensfeltet.
Heldigvis, så har vi allerede gjennomført en digital Hukommelsesteamkonferanse, som hadde mange engasjerte deltakere, og som vi har fått veldig gode tilbake- meldinger på, sier han.
– Demensdagene vil bygge på disse gode erfaringene, og vil tilby en fin blanding av
live foredrag, forhåndsreportasjer landet rundt, diskusjoner i studio og
svar på spørsmål fra deltakerne. Vi oppfordrer
til å bygge kollegiale fellesskap, og ta opp
ting sammen. Vi gir derfor kvantumsrabatt
om det er flere fra samme arbeidsplass, som deltar sammen.
Selv er han spesielt spent på den nye Demensplanen som Helse- og omsorgsminister Bent Høie skal presentere.
– Og ikke minst, så er jeg spent på hvordan den nye forekomststudien blir tatt imot. Hvor mange personer med demens er det egentlig i Norge?
Her har han selv vært med på å forske frem resultatene, han som er årets konferansier for Demensdagene.
Han leder de første
digitale Demensdagene
Fakta om:
Alder: 46 år
Sivilstatus: Gift, 2 barn Bosted: Hovseter, Oslo Utdanning: PhD
Arbeidssted: FHI og Aldring og helse Kjæledyr: Katt
Bjørn Heine Strand, eller Heine blant venner, er motorsykkelentusiasten, tallknuseren og forskeren, som skal lose oss gjennom Demensdagene i starten av desember.
Det gir noe ekstra å kunne være på en konferanse sammen med gode kollegaer, så vi oppfordrer deltakere som jobber sammen til å følge konferansen sammen også, selvsagt alltid innenfor gjeldende retningslinjer for smittevern. Ta vare på hverandre!
TIPS
Tekst: Petter Hveem | Foto: Martin Lundsvoll/ Bjørn Heine Strand
Den 28-årige kunstneren fra Steinkjer innledet sin utdanning ved Høyskolen Kristiania i Trondheim. Deretter tok hun en bachelorgrad i illustrasjon ved
Southampton Solent University i England.
I dag har hun atelier hjemme i Hommel- vik, rett nord for Trondheim. Sammen med 14 andre kunstnere driver hun også designkollektivet og butikken Sukker i trønderhovedstaden.
Faglig forelsket
Det var under studietiden i England at Anine begynte å utforske ulike grafiske metoder, deriblant en variant av den hun benytter for å skape bildet som skal overrekkes årets Huskepris-vinner.
– Ved universitetet i Southampton hadde de enorme trykkpresser og en svært levende kultur rundt grafikk.
Vinneren av Huskeprisen 2020 får et grafisk trykk signert grafiker og illustratør Anine Hansen. – Jeg håper å ha skapt et motiv som er gjenkjennbart samtidig som det bringer med seg noe nytt, sier hun.
Jeg forelsket meg rett og slett i linosnitt som teknikk, forteller hun.
At prosessen kan oppfattes som både langsommelig og litt gammelmodig i en utålmodig, moderne verden, plager henne ikke.
– Resultatet er verdt den innsatsen, hevder hun bestemt.
Lag på lag
Kollografi heter metoden hun benytter til prisvinnerbildet.
– Jeg skjærer motivet ut i en pappplate i stedet for i linoleum. Ved å rive bort lag fra pappplata får jeg flere gråtoner i trykket, forteller Anine.
– Hva motiverer deg generelt i arbeidet som grafiker?
- Jeg er veldig glad i det jeg gjør og føler meg så utrolig heldig som får gjøre det.
Det grafiske arbeidet har liksom blitt en del av identiteten min, noe jeg ikke klarer meg uten. Iveren når man starter med en god idé og den nesten mediterende tilstanden når man skjærer i platen. Øyeblikket når
man har på trykksverte og ser motivet klart for første gang, spenningen ved å dra det første trykket og ser hva alle de timene med arbeid har blitt til. Jeg håper å være så privilegert at jeg kan holde på med dette resten av livet.
– Hvor hentet du inspirasjon til årets Huskepris?
– Oppdraget var veldig åpent, noe som både er bra og gjør jobben litt vanskelig.
Det er slike oppgaver jeg gjerne vil ha, men de tar samtidig litt lengre tid. Jeg valgte å ta uglesymbolikken videre, og har landet noe nå. Men helt ferdig er bildet fortsatt ikke, så det endelige motivet avsløres ikke før under selve pristildelingen, avslutter hun smilende.
Huskepriskunstner Anine Hansen:
– Håper at prisen blir et godt minne
Anine Hansen valgte å ta uglesymbolikken med meg videre i arbeidet med årets Huskepris-bilde.
Huskeprisen er etablert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, og ble delt ut for første gang i 2019.
Tekst: Bente Wallander | Foto: Martin Lundsvoll
PROGRAMLEDER:
Heine Strand, ph.d., seniorforsker, Folkehelseinstituttet og Aldring og helse
09.00
Velkommen til Demensdagene 2020
09.15
Smittevern er ikke for amatører
Runar Bakken, dosent emeritus, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Eldreforsk, Universitetet i Sørøst-Norge
09.45
De kommunale helse- og omsorgstjenestene – erfaringer fra koronaens første måneder
Steinar Barstad, Senter for omsorgsforskning, NTNU 09.55
Diskusjon: demensomsorg post Covid-19
Ordstyrer: Kari Midtbø Kristiansen, sykepleier MSc, daglig leder, Aldring og helse I panelet: Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri, Universitetet i Oslo,
overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
Anne Kari Tolo Heggestad, professor i sykepleie og helseetikk, VID vitenskapelige høgskole og forsker, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder, Norsk Sykepleierforbund Anita Vatland, daglig leder, Pårørendealliansen
Fatmira Maksuti, helsefagarbeider, Cathinka Guldberg Senteret – Lovisenberg, Oslo
PAUSE
Parallelle sesjoner 10.50-12.00 Parallellsesjon 1.
Behandlingsavklaring: når skal man utrede og aktivt behandle, og når skal man ikke, når personen har alvorlig demens?
Demenssykdommer er dødelige. Samtidig kan personer med demens også få andre alvorlige sykdommer i forløpet. Prioriteringer i helsevesenet har blitt ytterligere aktualisert av covid-19-pandemien. Det er ofte vanskelige avgjørelser som må tas; Når skal man utrede og aktivt behandle, og når skal man ikke, når personen samtidig har alvorlig demens? Hvilke vurderinger gjøres før personer med demens legges inn i sykehus? I denne sesjonen får vi høre noen erfaringer og refleksjoner rundt dette fra praksisfeltet. Etterpå inviterer vi til en samtale mellom pårørende og fagfolk om de viktige utfordringene og etiske dilemmaene knyttet til behandlingsavklaring hos personer med alvorlig demens.
PROGRAMLEDER:
Siren Eriksen, sykepleier, professor, forsker, Aldring og helse 10.50
Introduksjon: dilemmaer og utfordringer i praksis
Tora Zimmer Stensvold, sykehjemslege, Oslo Kommune og fastlegevikar, Best Helse Helene Eikel, avdelingssykepleier, Midtåsenhjemmet, Oslo kommune
11.00
Diskusjon: dilemmaer og utfordringer i praksis
Ordstyrer: SirenEriksen
I panelet: Tora Zimmer Stensvold Helene Eikel
Reidun Førde, professor emerita, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Eva Haukedalen, erfaringsrepresentant
Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri, Universitetet i Oslo, overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
DAG 1
1. DESEMBER
VI SER
Demensdagene 2020
Programmet sendes direkte fra hovedscenen som vises via våre konferansesider på nett. Når programmet deles i parallelle sesjoner vil parallellsesjon 1 vises på hovedscenen, mens parallellsesjon 2 kan velges ved å trykke på knapp for alternativ scene – du kan velge sesjon helt fritt og alt innhold blir også tilgjengelig for visning senere
Konferansen er søkt godkjent i legers etter- og videreutdanning i allmennmedisin, samfunns- medisin, alders- og sykehjemsmedisin, geriatri, indremedisin, psykiatri, nevrologi samt fysikalsk medisin og rehabilitering med 15 timer. Konferansen er også søkt godkjent til spesialitetene i klinisk psykologi, klinisk sykepleie og ergoterapi. I tillegg er konferansen søkt godkjent som tellende i klinisk fagstige for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere.
Øvrige yrkesgrupper må kontakte eget forbund.
FAKTA
Parallellsesjon 2.
Besøksforbud og sosial isolering
Sesjonen vil gi en beskrivelse av hva som skjedde i sykehjemmene ved
nedstengningen i mars, sett fra perspektivet til lege, sykepleier, pårørende og prest. Til slutt en paneldiskusjon om hva vi har lært som bør påvirke retnings- linjene om rutiner ved isolering for smittevern.
PROGRAMLEDERE:
Janne Røsvik, sykepleier, forsker
Marit Mjørud, sykepleier, forsker, begge Aldring og helse 10.50
Hun klarer ikke en stengning til
Eli Gunhild By,fagsjef, Nasjonalforeningen for folkehelsen
11.05
Hva ble vanskelig på avdelingen og hva gjorde de?
Et sykepleierperspektiv
Sarhad Solaimani, sykepleier, Bærum kommune, tidligere konstituert tjenesteleder på Valler sykehjem
11.15
Hva ble konsekvensene for min mor?
Hilde Kristoffersen, erfaringsrepresentant
11.25
Hva ble konsekvensene for beboerne?
Olga Tvedt, teolog med pastoral klinisk videreutdanning, spesialist i praktisk prestetjeneste innen helse- og sosialsektoren, prest og seniorrådgiver, Kirkens Bymisjon Oslo
11.40
Diskusjon: hva har vi lært om isolering for smittevern for sykehjem?
Ordstyrere: Janne Røsvik, og Marit Mjørud
I panelet: Eli Gunhild Bye, Sarhad Solaimani, Hilde Kristoffersen og Olga Tvedt
Parallelle sesjoner SLUTT
LUNSJPAUSE
12.30
Huskeprisen
Prisutdeling
13.05
Behov hos personer med demens - hvem skal vi spørre?
Samtalen ledes av: Heine Strand, ph.d., seniorforsker, Folkehelseinstituttet og Aldring og helse
I sofaen: Kari-Ann Baarlid, demensfaglig seniorrådgiver, Nasjonalforeningen for folkehelsen
Anne Marie Mork Rokstad, sykepleier, professor, seniorforsker, Aldring og helse Elisabeth Wiken Telenius, fysioterapeut, ph.d., forsker, Aldring og helse
Parallelle sesjoner 13.50-15.00 Parallellsesjon 1.
Hvordan kan vi sikre personer med demens innflytelse i eget liv gjennom brukermedvirkning?
Demensplan 2020 har som et av sine satsningsområder å sikre at personer med demens og deres pårørende skal involveres i beslutninger som angår dem og ha innflytelse på utforming av eget tjenestetilbud. I prosjektet Behov hos personer med demens – et kunnskapsgrunnlag for Demensplan 2020, ble involvering og brukermedvirkning et sentralt tema i intervjuene med tjenesteytere, pårørende
og personer med demens. Sesjonen innledes med presentasjon av noen hovedfunn fra prosjektet og vi stiller videre spørsmålet:
Hvordan kan vi sikre personer med demens innflytelse i eget liv gjennom bruker- medvirkning? Følgende tema vil bli berørt i diskusjonen: Hvordan legge til rette for brukerinvolvering med utgangspunkt i utrednings- og diagnoseprosessen?
Manglende innsikt blir ofte brukt som begrunnelse for ikke å involvere personer med demens, hvordan skal vi forstå innsikt som fenomen og hvordan kan vi
møte såkalt manglende innsikt? Hvordan kan vi sikre at personer med demens får beholde innflytelse i egne liv gjennom ulike faser av sykdomsforløpet?
PROGRAMLEDER:
Anne Marie Mork Rokstad, sykepleier, professor, seniorforsker, Aldring og helse 13.50
Diskusjon: Hvordan kan vi sikre personer med demens
innflytelse i eget liv gjennom brukermedvirkning?
Ordstyrer: Anne Marie Mork Rokstad
I panelet: Camilla Svela, sykepleier, demenskoordinator, Randaberg kommune Knut Engedal, professor em., seniorforsker, Aldring og helse
Bjørn Lichtwarck, spesiallege, ph.d., spesialist i allmennmedisin, Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom, Sykehuset Innlandet HF
14.45
Verktøy for brukermedvirkning
Parallellsesjon 2.
Personer med demens sin opplevelse av kropp, tid, rom og relasjon – oppsummering av fire kvalitative litteratur- oppsummeringer
I denne sesjonen vil vi presentere funn fra fire omfattende litteraturgjennom- ganger basert på kvalitative intervjustudier med personer med demens.
I analysene av tilgjengelige forskningsstudier har vi undersøkt deltakernes opplevelse av kropp, tid, rom og relasjon. Funnene fra hvert tema blir presentert og oppsummeres i en påfølgende diskusjon om hva denne kunnskapen innebærer for praksisfeltet.
PROGRAMLEDER
:Siren Eriksen, sykepleier, professor, forsker, Aldring og helse 13.50
Kropp
Elisabeth Wiken Telenius, fysioterapeut, ph.d., forsker, Aldring og helse 14.05
Tid
Anne Marie Mork Rokstad, sykepleier, professor, seniorforsker, Aldring og helse 14.15
Rom
Linn Hege Førsund, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst Norge 14.25
Relasjon
Ellen Karine Grov, professor, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet - Storbyuniversitetet
14.35
Oppsummering av de fire litteraturgjennomgangene – hva innebærer denne kunnskapen for praksis
Ellen Karine Grov Siren Eriksen
Parallelle sesjoner SLUTT
PAUSE
15.10
Risikofaktorer for demens. Hvordan skille klinten fra hveten?
Andreas Engvig, lege i spesialisering, ph.d., Oslo universitetssykehus, forfatter 15.20
Blir Alzheimers sykdom en biologisk diagnose basert
i ATN-klassifikasjonen?
Anne-Brita Knapskog, overlege og forskningsleder, Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
15.30
Demens med Lewylegemer; Prodromale stadier (MCI) og ANeED-studien
Arvid Rongve, spesialist i psykiatri, seksjonsoverlege, Helse-Fonna, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
15.40
Er en kurerende behandling for Alzheimers sykdom like om hjørnet?
Geir Selbæk, professor, spesialist i psykiatri, forskningssjef, Aldring og helse
Huskeprisen består av 10 000 kroner og et bilde av ugla Huske.
Prisen deles ut på Demensdagene.
For mer info se: www.aldringoghelse.no/huskeprisen/
Hvor forberedt var Europa på korona- viruspandemien i sykehjem og hjemme- tjenester?
Den tidlige responsen på pandemien var preget av manglende testing og mangel på personlig verneutstyr, både på sykehjem og i hjemmetjenesten. I tillegg så det ut til at sykehusene ville bli overveldet av det store antallet innleggelser, og oppleve mangel på utstyr, spesielt ventilatorer.
På denne tiden dukket det opp rapporter om at avgjørelser om prioriteringer på intensivavdelinger ble tatt på grunnlag av alder og/eller andre underliggende forhold, som demenssykdom. Vi i Alzheimer Europe publiserte, sammen med våre medlemmer
og en rekke andre europeiske frivillige organisasjoner, et dokument som uttrykte alvorlig bekymring for at beslutningene som ble tatt var uetiske og i strid med individets rettigheter.
Over sommeren kom smittetallene gradvis under kontroll gjennom distanseringstiltak, nedstenging m.m., og tilgangen på utstyr har nå blitt bedre i Europa. Men når vi går mot vinter, så ser vi at tallene nok en gang øker betraktelig. Det er vårt håp at myndighetene vil være mer forberedt denne gangen, med tilstrekkelig utstyr, slik at vi unngår en gjentakelse av beslutningene som ble tatt under den første bølgen.
Hvordan reagerte myndighetene?
Fikk eldre med både covid-19 og demens, og spesielt de på sykehjemmene, både riktig og lindrende behandling når det var behov for det?
Det ville ikke være riktig å si at noe europeisk land har hatt en respons som har tatt inn over seg alle de komplekse utfordringene som covid-19-pandemien stiller oss overfor.
I tillegg til tiltakene som er nevnt i forrige avsnitt, så var det vanlige i europeiske land at sosiale omsorgstjenester opphørte, som dagaktiviteter og Alzheimers-kafeer. Det var mange sykehjem som forbød, eller sterkt begrenset, besøk utenfra i et forsøk på å unngå viruset.
Dessverre, så var det få land som spesifikt la inn personer med demens i listene sine over sårbare grupper. Dette ville gjort dem berettiget til ekstra støtte under ned- stengningen.
Noen lands myndigheter har gitt ekstra ressurser og veiledning for personer med demens og omsorgspersoner, selv om det bare er noen få av dem som har produsert materiale som er demensspesifikt – og i mange tilfeller så er det våre medlemmer som har produsert materiellet som gir informasjon og råd.
I tillegg, så har det vært et raskt økning i bruk av digital teknologi, også på syk- ehjem, slik at mennesker med demens, deres familier og omsorgspersoner kan bli koblet digitalt til venner og familie.
Slik teknologi har også blitt brukt av organisasjoner som tidligere bidro personlig med sosial støtte og omsorg.
– Må være bevisst på den
uforholdsmessige effekten av tiltak på personer med demens
Jean Georges, lederen i Alzheimer Europe gir oss i dette intervjuet sin klare mening om hvordan Europa bør møte koronapandemien videre. Du får høre mer fra ham om dette på Demensdagene.
Tekst: Petter Hveem
Situasjonen på sykehjem, spesielt for personer med demens, har vært spesielt utfordrende. Begrensningene på bevegelse og besøksrettigheter har i mange land vært langvarige og strenge, og har gjerne vart i måneder heller enn uker. Dette har vært følelsesmessig anstrengende, både for personer som lever med demens, så vel som deres familier og omsorgspersoner.
I mange land har ett av de få unntakene fra besøksforbudet vært å la slektninger få komme på besøk ved livets slutt.
Hva har du lært, og hva er Alzheimers Europes anbefalinger for å fremme situasjonen til personer med demens og om- sorgspersoner under covid- 19-pandemien?
Noen av med- lemmene våre har undersøkt effekten av pandemien på mennesker som lever med demens og deres omsorgspersoner.
Funnene fra rapportene deres
er sterke. De illustrerer at mangelen på mulighet til å være sammen med andre, samtidig med manglende tilgang til omsorgstjenester og støtte, har akselerert den kognitive svikten. I tillegg, så har dette også gjort alvorlig skade på den psykiske helsen til omsorgspersoner, som har opplevd større grad av angst, stress og ensomhet.
For Alzheimer Europe, er nå det viktigste at myndighetene identifiserer og prioriterer behovene til mennesker med demens, deres familier og omsorgspersoner når de vurderer tiltak, for å hindre spredning av covid-19 (om det handler om besøks- forbud, nedstengning e.l..).
Myndighetene må gjøre mer for å sikre at enkeltpersoner som lever med demens, enten hjemme eller på sykehjem, ikke får dårligere helse som resultat av de tiltakene
som faktisk var ment å beskytte dem.
Å redusere spredningen av COVID-19, forhindre at
helsesystemene blir overbelastet og
beskytte samfunnets mest sårbare
grupper, vil forståelig nok fortsette å være prioritert for myndigheter over hele Europa.
Men vi oppfordrer sterkt myndighetene til å sikre at folk fremdeles mottar de omsorgstjenestene de har behov for, setter i verk smitteverntiltak som står i stil med situasjonen i landet og er bevisst på den uforholdsmessige effekten tiltakene kan ha på sårbare grupper, inkludert personer med demens.
Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder for Demensplan 2020 i Helsedirektoratet og Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder i Aldring og helse, vil på Demensdagene ha en samtale om hva som er oppnådd i perioden for det som er den andre demensplanen i rekken.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie vil lansere Demensplan 2025 på Demens- dagene.
– Når vi går inn i en ny planperiode, er det alltid verdifullt å ta et lite tilbakeblikk på det som er gjort, også, sier Midtbø Kristiansen.
Mål, tiltak og satsingsområder i Demensplan 2020 omfatter i hovedsak kommunenes ansvarsområder. Helsedirektoratet har ansvar for å iverksette utviklings- og stimuleringstiltak i planen, samt utarbeiding av veiledningsmateriell. Helsedirektoratet har også utarbeidet Nasjonal faglig
retningslinje om demens, og har ansvar for oppdatering ved behov. Aldring og helse har fått ulike oppdrag fra Helsedirektoratet i forbindelse med Demensplan 2020.
Grønnestad og Kristiansen tar utgangs- punkt i de seks strategiene som lå til grunn for Demensplan 2020:
Økt selvbestemmelse, involvering og deltakelse
Mer på forebygging – det som er bra for hjertet er bra for hjernen
Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose
Mer aktivitet, bedre mestring og avlastning
Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud
Mer forskning, kunnskap og kompetanse Deretter vil de se på de viktigste
endringene og satsingene som har skjedd i planperioden:
Det har kommet en nasjonal faglig retningslinje om demens som er førende for tjenestene til personer med demens i Norge
Vi har fått Norges første forekomststudie av demens; antall personer med demens i Norge
Fundamentet med personsentrert omsorg er styrket, blant annet gjennom en grundig og omfattende studie av behovene til personer med demens
Arbeidet for å sikre utredning og diagnostisering er bedret
Gjennom prosjektene om Systematisk oppfølging etter demensdiagnose og tjenester til hjemmeboende personer med demens har vi fått ny kunnskap om hvordan både oppfølging og tjenester kan organiseres for å møte behovene til personer med demens og deres pårøren de på en god måte
Lindrende behandling og omsorg har fått økt oppmerksomhet og vi har utviklet e-læring for å øke kompetansen på dette
Det har vært fokus på tiltak rettet mot grupper med særlige behov
Les mer om Demensplan 2020 og Demensplan 2025 på
www.helsedirektoratet.no
Tilbakeblikk på Demensplan
2020 – og litt om veien videre
PROGRAMLEDER:
Heine Strand, ph.d., seniorforsker, Folkehelseinstituttet og Aldring og helse 08.30
Lansering av ny demensplan – Demensplan 2025
Bent Høie, Helse- og omsorgsminister
08.45
Hva vet vi om forekomsten av demens i Norge nå?
Geir Selbæk, professor, spesialist i psykiatri, forskningssjef, Aldring og helse 09.00
Samtale om ny demensplan og forekomsttall
Med i samtalen: Bent Høie, Geir Selbæk og Kari Midtbø Kristiansen, sykepleier MSc, daglig leder, Aldring og helse
PAUSE
09.50
Tilbakeblikk på planperioden for Demensplan 2020
Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2020, Helsedirektoratet Kari Midtbø Kristiansen
10.30
Presentasjon av digital Veiviser demens
Berit Kvalvaag Grønnestad, Per-Christian Wandås, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Mona Michelet, stipendiat, prosjektleder, Aldring og helse
Jørgen Wagle, psykolog, ph.d., forsker, Aldring og helse
PAUSE
Parallelle sesjoner 11.10-11.40
Parallellsesjon 1.
Selvstendig med støtte
I tiden etter at en demensdiagnose er satt, er det mange som klarer seg uten praktisk hjelp en god stund. Det er likevel ofte behov for støtte og oppfølging. I denne sesjonen får du noen eksempler på aktuelle tilbud i denne fasen
DAG 2
2. DESEMBER
Programmet sendes direkte fra hovedscenen som vises via våre konferansesider på nett. Når programmet deles i parallelle sesjoner vil parallellsesjon 1 vises på hovedscenen, mens parallellsesjon 2 kan velges ved å trykke på knapp for alternativ scene – du kan velge sesjon helt fritt og alt innhold blir også tilgjengelig for visning senere
PROGRAMLEDER:
Mona Michelet, stipendiat, prosjektleder, Aldring og helse 11.10
Hvordan kan hukommelsesteamet støtte?
Thea C. Bredholt, ergoterapeut MSc, Aldring og helse 11.20
Betydningen av lavterskeltilbud
Turid Bøe, NaKuHel, Asker Aud S. Rogne, NaKuHel, Asker
Gro Gujord Tangen, fysioterapeut, ph.d, forsker, Aldring og helse 11.30
Refleksjon og samtale i sofaen
Turid Bøe, Aud S. Rogne, Gro Gujord Tangen, Thea Bredholt og Mona Michelet
Parallellsesjon 2.
God oppfølging – også somatisk
Personer med demens har som andre eldre somatiske sykdommer, og i noen tilfeller er også de somatiske sykdommene risikofaktorer for å få demens. Samtidig gjør demenssykdommen at personer med demens vanskeligere enn andre kan formidle egne symptomer til helsepersonell. Det gjør at en god somatisk oppfølging av personer med demens stiller krav til oss som jobber i tjenesten. I denne sesjonen skal vi se nærmere på hvordan vi kan gi god somatisk oppfølging til personer med demens, både de som bor hjemme og de som bor på sykehjem
PROGRAMLEDER:
Sverre Bergh, forskningsleder, Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet HF, forsker, Aldring og helse
11.10
Hvorfor er geriatrisk og somatisk oppfølging viktig også for personer med demens?
Rebecca Setsaas, kommuneoverlege og fastlege, Østre Toten kommune 11.25
Hvordan gi god somatisk oppfølging på sykehjem?
Bjørn Lichtwarck, spesiallege, ph.d., spesialist i allmennmedisin, Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom,
Sykehuset Innlandet HF
VI SER
Demensdagene 2020
Parallelle sesjoner 11.40-12.10 Parallellsesjon 1.
Hjemme med tjenester
De fleste personer med demens i Norge bor hjemme, og mange har behov for hjemmetjenester. Dette setter krav til tjenesten, både i forhold til organisering, kunnskap og fokus, slik at tjenestene blir best mulig for personene med demens.
Vi vil i denne sesjonen se på hjemmetjenester til personer med demens, fra perspektivet til personen selv, til de ansatte og til forskeren.
PROGRAMLEDER:
Sverre Bergh, forskningsleder, Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet HF, forsker, Aldring og helse
11.40
Rapporten Tjenester til hjemmeboende personer med demens - noen hovedfunn og tanker rundt oppfølging av personer med demens som får hjemmebaserte tjenester
Øyvind Kirkevold, dr.philos, assisterende forskningssjef, Aldring og helse
11.55
Hva forteller pasienter med demens og ansatte i hjemmetjenesten om deres erfaringer om å gi gode hjemmetjenester til personer med demens?
Kari-Anne Hoel, stipendiat, Forskningssenter for Aldersrelatert funksjonssvikt og Sykdom, Sykehuset Innlandet HF
Parallellsesjon 2.
God oppfølging – også i sykehjem
Målet for sesjonen er å gi eksempler fra praksis på hvordan tre områder i Veiviser demens kan ivaretas: aktivitet, sansestimulering og plan for livets sluttfase.
Leon Jarners Forskningspris
PRISUTDELING
I forbindelse med Demensdagene vil Leon Jarners Minnefond i 2020 dele ut en forskningspris på 75.000,- til et forskningsprosjekt om demenssykdommer, personer med demens eller pårørende.
Stiftelsen Leon Jarners Minnefond til fremme av forskning om Alzheimers sykdom og aldersdemens.
Les mer om Leon Jarners stiftelse på www.alzheimerforskning.no
PROGRAMLEDERE:
Janne Røsvik, sykepleier, forsker
Marit Mjørud, sykepleier, forsker, begge Aldring og helse
11.40
Hvordan opprettholde et aktivt liv? slik gjør vi det i Strømmehaven – en reportasje
Heidi Mitchell, avdelingsleder, Strømmehaven, Kristiansand kommune 11.50
Sansestimulering som en del av palliasjon til personer
med alvorlig demens: Namaste-metoden
Min Stacpoole, Namaste Care International
12.00
Palliativ plan for livets sluttfase på Midtåsenhjemmet
Tora Zimmer Stensvold, sykehjemslege, Oslo Kommune og fastlegevikar, Best Helse
Parallelle sesjoner SLUTT
LUNSJPAUSE
12.40
Leon Jarner
Prisutdeling med Harry-Sam Selikowitz og Wolfgang Plagge
Parallelle sesjoner 13.10-14.40
Parallellsesjon 1.
Demensutredning – hvordan og hvorfor?
Rett diagnose til rett tid er en forutsetning for å yte effektiv helsehjelp til en pasient, også for personer med mistanke om demens. I henhold til Nasjonal kartlegging av kommunenes tjenestetilbud til personer med demens i 2018 er det kun 56 prosent av personer med en antatt demenssykdom som er utredet og har fått en demens- diagnose. Dette innebærer at opp mot halvparten av personer med demenssykdom i Norge ikke har fått den demensdiagnosen som åpner opp for de tilrettelagte tilbudene de har krav på.
Det er behov for fortsatt oppmerksomhet på hvorfor en demensutredning bør gjennomføres, når den bør starte og hvordan den bør gjennomføres i den
kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Temaene blir belyst gjennom korte foredrag og i paneldiskusjon med erfarne klinikere
– Rebecca Setsaas, Peter Bekkhus-Wetterberg og Knut Engedal. Vi presenterer også en ny digital håndbok fra Aldring og helse om demensutedning».
PROGRAMLEDERE:
Thale Kinne Rønqvist, spesialist i nevropsykologi og eldrepsykologi Jørgen Wagle, psykolog, ph.d., forsker, begge Aldring og helse 13.10
Ny håndbok om demensutredning
Thale Kinne Rønqvist Jørgen Wagle
13.20
Fastlegens rolle i demensutredning
Rebecca Setsaas, kommuneoverlege og fastlege, Østre Toten kommune 13.35
Hvor langt skal man gå i utredningen - når er det nok?
Knut Engedal, professor em., seniorforsker, Aldring og helse
PAUSE
13.55
Vurdering av kognitiv funksjon når språk og/eller skolegang er en barriere
Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege, Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
14.05
Diskusjon: hvorfor demensutredning?
Ordstyrere: Thale Kinne Rønqvist og Jørgen Wagle,
I panelet: Knut Engedal, Rebecca Setsaas og Peter Bekkhus-Wetterberg
Parallellsesjon 2.
Visjoner for dagaktivitetstilbud - aktivitet og rehabilitering i et forløpsperspektiv Håndboka for aktivitetstilbud har vært igjennom en omfattende revisjon. I denne sesjonen presenteres innholdet i den reviderte utgaven, og tanker om hvordan dag- aktivitetstilbud kan være en arena for aktivitet og rehabilitering i et forløpsperspektiv.
Sesjonen vil være aktuelt for ansatte i kommunen som skal jobbe med etablering av nye dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens og personell som arbeider på slike tilbud, eventuelt andre interesserte.
PROGRAMLEDER:
Tanja Louise Ibsen, barnevernspedagog, stipendiat, Aldring og helse 13.10
Presentasjon av revidert håndbok for dagaktiviteter
Elin H. Aarø Strandli, sykepleier, MSc, Aldring og helse
13.30
Rehabilitering på dagaktivitetstilbudet – trening for å nå individuelle mål
Mona Michelet, ergoterapeut, stipendiat, aldring og helse
13.40
Samarbeid mellom hukommelsesteamet og dagaktivitetstilbudet
Thea C. Bredholt, ergoterapeut, MSc, Aldring og helse
PAUSE
14.00
Ny forskning om dagaktivitetstilbud på gård –betydningen av aktivitet
Tanja Louise Ibsen
Liv Bjerknes Taranrød, sykepleier, stipendiat, Aldring og helse
14.20
Erfaringer fra praksisfeltet: Dagaktivitetstilbud som en del av demensforløpet – en reportasje
Kristine Eilerås, sykepleier, leder, Bjønnesåsen bo og aktivitetssenter, Færder kommune 14.30
Visjoner for dagaktivitetstilbud - håndbokas betydning
Med i samtalen: Liv Bjerknes Taranrød, Tanja Louise Ibsen, Elin H. Aarø Strandli, Thea C. Bredholt
Parallelle sesjoner SLUTT
PAUSE
14.50
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Mina Gerhardsen, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen 15.05
Maintaining dementia as a European priority during the
COVID-19 pandemic
Jean Georges, Executive Director of Alzheimer Europe
15.20
Demens i Europa og demens i Norge – hva tenker vi om neste demensplanperiode?
Mina Gerhardsen
Kari Midtbø Kristiansen, sykepleier MSc, daglig leder, Aldring og helse 15.35
Avslutning
Kari Midtbø Kristiansen
Geir Selbæk, professor, spesialist i psykiatri, forskningssjef, Aldring og helse Heine Strand, ph.d., seniorforsker, Folkehelseinstituttet og Aldring og helse Demensdagene er mange timer med godt fagstoff. Å sitte stille så lenge kan være slitsomt,
både for hodet og kroppen, så du bør sørge for at du har muligheten til å sitte godt og at du har riktig avstand til skjermen.
TIPS
– Mange opplever seg dessverre som degradert av en demens- diagnose. At de blir stigmatisert, satt på sidelinja og snakket over hodet på. Vi må hindre det som gjør at de føler det slik,
sier Anne Marie Mork Rokstad.
Anne Marie Mork Rokstad har på oppdrag fra Helsedirektoratet vært redaktør for rapporten Behov hos personer med demens – Et kunnskapsgrunnlag for Demensplan 2020.
– For å kunne planlegge, utvikle og forbedre tjenestene til personer med demens må vi kjenne deres behov. For å få vite mer om det, har vi i arbeidet med rapporten både sett på deres egne opplevelser av behov, hva pårørende opplever som behov og hva tjenesteyter vurderer som vesentlig for å møte personens behov. Resultatene presenteres og drøftes under Demens- dagene 2020, forteller hun.
Mork Rokstad skal selv delta i en dialog om Behov hos personer med demens – hvem skal vi spørre? på den første av årets Demensdager. Hun skal også lede parallellsesjonen Hvordan kan vi sikre personer med demens innflytelse i eget liv gjennom brukermedvirkning?
Hvem eier diagnosen?
– Hvis personer med demens skal få reell innflytelse over eget liv, og forstå rammene for det, må vi se nærmere på hva diagnosen innebærer, fortsetter Anne Marie.
– For hva må til for at de skal ha den muligheten? Pårørende sier noen ganger:
«Du må ikke si noe til den som er syk!»
Dette skaper utfordringer, og det er mange dilemmaer knyttet til dette temaet som vi må ta opp til diskusjon. Er det demens- sykdommen i seg selv og slik den oppleves som er brutal, eller er det visshet og informasjon om diagnosen? Og hvem eier diagnosen?
– For å være til hjelp må vi våge å snakke om det. Vi trenger rett og slett en tjeneste som hjelper personer med demens og deres pårørende til å «ta samtalen», mener hun.
– Hvilke behov og ønsker har personer med demens?
Behov og ønsker hos personer med demens blir et sentralt tema under årets Demensdager. – Vi skal blant annet snakke om informasjon. Får personer med demens tilstrekkelig informasjon til å forstå og mestre sin egen situasjon? Og hvor viktig er det å bli informert så tidlig som mulig, spør Aldring og helses seniorforsker, professor Anne Marie Mork Rokstad.
Tekst og foto: Bente Wallander
Tjenesten må bidra
Pårørende har til nå hatt en veldig sterk stemme når det gjelder brukernes behov.
– Det personer med demens uttrykker er på mange måter sammenfallende, men pårørende er nok mer opptatt av gode tjenestetilbud enn personer med demens, sier Anne Marie.
Personer med demens har ofte et mestringsfokus, mens pårørende og tjenesteytere har fokus på hva slags hjelp og tjenester personer med demens trenger.
– Hvis brukerstemmen bare skal dreie seg om tilgang til og innhold i tjenester, overser vi de mere subjektive behovene personer med demens har for nærhet, varme og respekt. Deres behov for
personsentrert tilnærming må derfor løftes opp! Vi må samtidig bli mere opptatt av å bruke deres mestringsfokus som en ressurs.
At det kan være komplisert med åpenhet, er et tema vi ikke må slippe. Det kan ikke tas for gitt at vi er i mål med forståelse og redusert stigma. understreker Anne Marie.
Kunnskapsgrunnlaget
Anne Marie har sammen med flere forskere fra Aldring og helse på bestilling fra
Helsedirektoratet jobbet med prosjektet i fire år. Rapporten er tilgjengelig på Aldring og helses hjemmeside.
– Vi har blant annet intervjuet 35 personer med demens om deres behov; kvinner og menn i ulik alder, hjemme og på institusjon.
Rapporten er et solid kunnskapsgrunnlag for en innovativ utvikling av tjenestene, som også kan gi retning for hvordan ressursene bør prioriteres og styres, og hvilke områder det bør satses på i opplæring og utdanning.
Vil fortsette å «være seg selv»
– Personer med demens er i likhet med deg og meg opptatt av å få være seg sjøl og å bevare sin identitet. Å ha noe meningsfullt å gjøre og ikke minst, å ha noen å være glad i er også veldig viktig, oppsummerer Anne Marie.
Livet med en demenssykdom innebærer mange utfordringer. Deriblant hvordan de betraktes av andre.
– Det er viktig for meg å understreke at de først og fremst er mennesker som har en hjernesykdom.
– Hva vet vi nå mer om behovene til personer med demens?
– Svaret som går igjen er: Å få være den jeg er». Mange opplever seg dessverre som degradert av en demensdiagnose. At de blir stigmatisert, satt på sidelinja og snakket over hodet på.
Innflytelse over eget liv
– Vi må hindre det som gjør at de føler det slik. Ved å inkludere – ikke ekskludere – i vanlig hverdagsliv, selv om det kan oppstå vanskelige situasjoner innimellom.
Har folk dårlig balanse gir vi dem ei hånd å holde i. Har de dårlig syn gir vi dem briller eller hjelper dem med å lese. Har de dårlig hørsel, tar vi hensyn til det. Sånn er det også med personer med demens. Hvis de skal få fortsette å være den de er, må vi ta hensyn til hva sykdommen innebærer av utfordringer og begrensninger, sier Anne Marie.
– Etter hvert som sjukdommen utvikler seg, blir det slik at familie, venner og helse- personell må ta ansvar for dette – å bidra til at personen fortsatt kan få være seg sjøl.
Vi må hjelpe dem til å bevare sin identitet.
– Vi må fortsette å inkludere, spørre hva som er viktig for dem, og slik sikre at de får innflytelse over sitt eget liv. Dette temaet har vært en vesentlig del av Demensplan 2020 som nå går mot slutten. Der var det sterke anbefalinger om å sørge for in- volvering av, og brukermedvirkning for, personer med demens.
Bekymret for sine
– Personer med demens understreker også hvor viktig det er å ha ektefelle, partner, familie og barnebarn. Tette relasjoner og noen å stole på. «Den dagen jeg ikke kan ta vare på meg sjøl stoler jeg på at familien kan ivareta mine interesser på en god måte», sies det; at det er godt å ha noen å lene seg til.
– Noen var bekymret for om de pårørende ville klare å stå i utfordringen. Dette opp- levde de det vanskelig å snakke med familien om. Det var for følelsesladet.
Og trist. «Det har ingen hensikt å dvele ved det vanskelige. Det blir likevel ikke annerledes», kunne noen si. Noen har kanskje et behov for å møtes og å være mer åpen om dette. Å snakke om det som er sårt. Personer med demens kan også ha bekymringer for framtida, sier Anne Marie.
Sårhet og engstelse
– Å være avhengig av andre gjør oss sårbare. En deltaker følte seg bevoktet.
En annen forholdt seg passiv, for ikke å vekke oppsikt. «Hvis jeg avslører hva jeg ikke klarer eller ikke får til vil de kanskje sende meg på sykehjem.» Mens en sier:
«Jeg vil ikke være til byrde»
– Det er heller ingen tvil om at de sosiale relasjonene endres som en følge av demens- sykdom. Det sosiale nettverkene forandres og blir mindre. Dette skjer samtidig med at man selv blir eldre og får større avstand til venner. Ofte opplever personer med demens mindre sosial kontakt, sier hun.
Noen av intervjupersonene deltok på dagtilbud og hadde fått nye relasjoner der, noe de beskrev som berikende.
– Å treffe andre i samme situasjon er oftest godt. Det kan samtidig være krevende å møte noen som har sterke eller mer alvorlige symptomer på demens. Det kan det være sårt og utfordrende å være vitne til. «Kanskje det er dette som venter meg?»
Mestring og mening
Personer med demens opplever det som viktig å være aktive og delta, oppleve meningsfulle ting i hverdagen. Å få besøk og være sammen, særlig for de som er lengre ut i sykdomsutviklingen. Det at noen stikker innom på kaffebesøk eller for å gjøre ting sammen. Gå ut på kino, for å spise eller å være med i en menighet.
– Å oppleve glede og entusiasme sammen med noen gir livsglede og energi. Mange snakker om at musikk er en stor berikelse.
Mange snakker også om fysisk aktivitet.
Det er som om hodet blir bedre av å bruke kroppen. Godt gjør det også å være i naturen og å være sammen med dyr, sier Anne Marie.
Livet går videre
– De fleste sier også at det er greit å leve i nuet – uten at man trenger å være så opptatt av det som kommer. De har håp om behandling, at det skal dukke opp en ny medisin. Å føle seg frisk i kroppen og føle seg sprek gir mening.
– Alt i alt er ikke behovene til personer med demens så ulike de vi alle har. Vi er også avhengige av å få være oss sjøl, bevare vår identitet samt å ha noe meningsfullt å gjøre.
Og ikke minst, det å ha noen å være glad i, avslutter Anne Marie Mork Rokstad.
Les hele rapporten Behov hos personer med demens på aldringoghelse.no.
/aldringoghelse #demensdagene aldringoghelse
