Nasjonalregnskap 1975-1976. Inntekts- og kapitalkonti: System og beregningsmetoder

(1)

(2)

NASJONALREGNSKAP 1975 -1976 INNTEKTS- OG KAPITALKONTI

SYSTEM OG BEREGNINGSMETODER

AV

VETLE HVIDSTEN OG KARE KALSTAD

STATISTISK SENTRALBYR Å OSLO - KONGSVINGER 1982

ISBN 82-537-1745-8

ISSN 0332-8422

(3)

(4)

Inntekts- og kapitalregnskapet er den del av nasjonalregnskapet som har til hovedoppgave vise hvordan inntektene i samfunnet blir fordelt og brukt, hvordan formue og gjeld er fordelt og hvordan fordrings- og gjeldsforholdene endrer seg over tid. Vesentlig som felge av mangelfull primwrstatistikk har inntekts- og kapitalregnskapet v,Trt mangelfullt utbygd.

Pa

grunn av det store behovet for slike tall har Statistisk Sentralbyra satt i gang arbeid for a utbygge inntekts- og kapitaldelen av nasjonalregnskapet ut fra det prinermaterialet som foreligger.

I denne rapporten dokumenteres metodene som er benyttet ved oppstilling av inntekts- og kapitalregnskapet for 1975 og 1976. I vedlegget er regnskapsresultatene gjengitt. Beregningene vil bli viderefort og i lepet av 1982 tas det sikte pa a fa fram inntekts- og kapitalregnskapstall for arene fram til og med 1981. Deretter er det meningen at inntekts- og kapitalregnskapstall skal utarbeides og publiseres lopende sammen med resten av nasjonalregnskapet.

Statistisk Sentralbyra, Oslo, 17. mars 1982

Arne Oien

(5)

(6)

Side

Figurregister 7

Tabellregister 8

1. Teksttabeller 8

2. Vedleggstabeller 8

Tekstdel

1. Innledning 10

2. Sosiookonomisk gruppering av husholdningene 16

3. Kapitalregnskapet 17

3.1. Generelt 17

3.2. Kursdifferanser og markedsverdier 18

3.2.1. Obligasjonskursindekser 18

3.2.2. Aksjekursindekser 19

3.3. Omvurderinger og transaksjonsendringer 22

3.3.1. Finanskapital 22

3.3.2. Realkapital 24

3.4. Delingen av "Andre norske sektorers" kapitaltall 24 3.5. Institusjonell fordeling av realkapital, bruttoinvestering og kapitalslit 30 3.5.1. Fast realkapital, bruttoinvesteringer i fast kapital og kapitalslit 30

3.5.2. Lagerkapital 32

3.5.3. N&rmere om oppdelingen av husholdningssektoren 33

4. Inntektsregnskapet 34

4.1. Generelt 34

4.2. Delingen av "Andre norske sektorers" inntekts- og utgiftstall 34

5. Filer og programmer i datasystemet for IK-regnskapet 43

5.1. Inntektsregnskapet 43

5.2. Kapitalregnskapet 44

Litteratur 80

Vedleggstabeller

A. Inntektsregnskap for institusjonelle sektorer 45

B. Kapitalregnskap for institusjonelle sektorer 52

Vedlegg

Institusjonelle sektorer, inntekts- og utgiftsarter, finansobjekter og realobjekter 77 Utkomne publikasjoner

Tidligere utkommet innen emneomrAdet 81

Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyra (RAPP) 82

Standardtegn i tabeller . Tall kan ikke forekomme : Tall kan ikke offentliggjores - Null

(7)

(8)

FIGURREGISTER

Side Diagram 1. Oversikt over inntekter og utgifter etter institusjonelle sektorer 12 Diagram 2. Oversikt over fordringer og gjeld etter institusjonelle sektorer 14

(9)

TABELLREGISTER

Side 1. TEKSTTABELLER

Kapitalregnskapet

1. Obligasjonskursindekser etter utstedersektor for obligasjoner i norske kroner. 1974 - 1979 19

2. Aksjekursindekser etter debitorsektor. 1974 - 1976 22

3. Fordeling av sedler og skillemynt i andre norske sektorer pr. 31/12 1976 24 4. Fordeling av bankinnskott i andre norske sektorer pr. 31/12 1976 25 5. Fordeling av ihendehaverobligasjoner i andre norske sektorer pr. 31/12 1976 25 6. Fordeling av aksjer i andre norske sektorer pr. 31/12 1976 26 7. Fordeling av utldn (aktiva) i andre norske sektorer pr. 31/12 1976 26 8. Fordeling av 1an (passiva) i andre norske sektorer pr. 31/12 1976 27 9. Fordeling av forsikringskrav (aktiva) i andre norske sektorer pr. 31/12 1976 28 10. Fordeling av annen gjeld (passiva) i andre norske sektorer pr. 31/12 1976 29 11. Fordeling av andre fordringer (aktiva) i andre norske sektorer pr. 31/12 1976 30 Inntektsregnskapet

12. Fordeling av driftsresultat i andre norske sektorer. 1976 35

13. Fordeling av renteinntekter og renteutgifter i andre norske sektorer. 1976 36

14. Fordeling av aksjeutbytte i andre norske sektorer. 1976 36

15. Fordeling av direkte skatter og trygdepremier i andre norske sektorer. 1976 38

16. Fordeling av stonader i andre norske sektorer. 1976 39

17. Fordeling av hoveddelen av privat konsum pa sosiookonomiske grupper. 1976 41 18. Fordeling av boligkonsumet pd sosiookonomiske grupper. 1976 41 19. Fordeling av konsumet av livsforsikringstjenester pa sosiookonomiske grupper. 1976 43 20. Fordeling av privat konsum i alt pa sosiookonomiske grupper. 1976 43

2. VEDLEGGSTABELLER

A. Inntektsregnskap for institusjonelle sektorer. Inntekter, utgifter, disponibel

inntekt og sparing. Mill.kr. 1975 og 1976 45

I. Offentlig forvaltning 45

1. Statsforvaltningen, bevilgningsregnskapet 45

2. Andre statsregnskap 45

3. Trygdeforvaltningen 45

4. Kommuneforvaltningen, inkl. kommuneforetak 46

5. Sektor for skatteinnkreving 46

II. Finansinstitusjoner 46

6. Norges Bank 46

7. Postgiro og Postsparebanken 47

(10)

2. VEDLEGGSTABELLER (forts.)

8. Forretnings- og sparebanker 9. Statsbanker

10. Private kredittforetak

11. Andre private finansieringsselskaper 12. Livsforsikringsselskaper

13. Skadeforsikringsselskaper

Side 47 47 47 48 48 48

III. Statsforetak 48

14. Statens forretningsdrift 49

15. Andre statsforetak 49

IV. Andre norske sektorer 49

16. Private ikke-personlige foretak 49

17. Husholdninger i alt 50

17a. Personlige nfflringsdrivende 50

17b. Lonnstakere 50

17c. Trygdede, pensjonister o.a 50

V. Utlandet 51

B. Kapitalregnskap for institusjonelle sektorer. Balanser, transaksjonsendringer og om-

vurderinger etter finansobjekter og realobjekter. Mill.kr 1975 og 1976 52

I. Offentlig forvaltning 52

1. Statsforvaltningen, bevilgningsregnskapet 53

2. Andre statsregnskap 54

3. Trygdeforvaltningen 55

4. Kommuneforvaltningen, inkl. kommuneforetak 56

5. Sektor for skatteinnkreving 57

II. Finansinstitusjoner 58

6. Gorges Bank 59

7. Postgiro og Postsparebanken 60

8. Forretnings- og sparebanker 61

9. Statsbanker 62

10. Private kredittforetak 63

11. Andre private finansieringsselskaper 64

12. Livsforsikringsselskaper 65

13. Skadeforsikringsselskaper 66

III. Statsforetak 67

14. Statens forretningsdrift 68

15. Andre statsforetak 69

IV. Andre norske sektorer 70

16. Private ikke-personlige foretak 71

17. Husholdninger i alt 72

17a. Personlige no-ingsdrivende 73

17b. Lonnstakere 74

17c. Trygdede, pensjonister o.a 75

V. Utlandet 76

(11)

1. INNLEDNING

Nasjonalregnskapet deles gjerne

i

to hoveddeler - et realregnskap og et inntekts- og kapitalregnskap. Realregnskapet bestir i hovedsak av et varekrysslop som viser tilgang og anvendelse av varer og tjenester. Dessuten viser realregnskapet inntektsskapingen i de funksjonelle sektorene.

Inntekts- og kapitalregnskapet - i det folgende ofte omtalt som IK-regnskapet - omfatter i forste rekke inntekts- og kapitaltransaksjoner som komplementerer transaksjonene i realregnskapet.

Inntektsregnskapet viser hvordan inntekten fra produksjonen (inntektsskapingen) blir fordelt mellom og anvendt av institusjonelle sektorer. En sentral storrelse som framkommer her er sparingen. Blant kapitaltransaksjonenemd forst og fremst nevnes transaksjonene med finansobjekter, som sammen med

sparingen, nettoinvesteringene og omvurderingene pavirker fordrings- og gjeldsforhold innenlands og overfor utlandet.

IK-regnskapet viser ved siden av endringstall ogsa beholdningstall for balanser av finansobjekter og realkapital ved begynnelsen og slutten av regnskapsperioden. I regnskapet kommer dette til uttrykk i ett sett av balansekonti.

IK-regnskapet omfatter inntektskonti, kapitalendringskonti, omvurderingskonti og apnings- og ayslutningsbalansekonti for 20 innenlandske, institusjonelle sektorer (se vedlegg). Det gjelder fem sektorer

for

offentlig forvaltning, atte sektorer for finansinstitusjoner, to sektorer for statsforetak, mens resten av okonomien er delt pa private ikke-personlige foretak og husholdninger. Hus- holdningene er oppdelt i tre undersektorer: personlige nringsdrivende, lonnstakere og trygdede, pensjonister o.a. Utlandet kan betraktes som institusjonell sektor (jfr. utenriksregnskapet). Inn- tekts- og utgiftsartene som nyttes og spesifikasjonen av finansobjektene er tatt inn i vedlegget.

Diagrammene 1 og

2

gir oversikt over de viktigste posteringene i IK-regnskapet. De viser for hver av de ovennevnte 20 institusjonelle sektorer hvilke poster hvor det forekommer tall (merket med X). I diagram 1 svarer kryssene til de poster for inntekts- og utgiftsarter som det er beregnet tall for i vedleggstabell A. Diagram 2 gjelder aktiva- og passivaposter som det finnes tall for i vedleggstabell B, men her markerer kryssene et sett av storrelser - apnings- og ayslutningsbalanser, transaksjonsendring og eventuell omvurdering i 'Wet av aret.

(12)

(13)

Insntusjonelle sektorer

Inntekts- og utgiftsarter

Diagram 1. Oversikt over inntekter og utgifter etter institusjonelle sektorer

Stats- Kommune- Post-

forvalt-Sektor Forret-

ningen,

Andre for -

ningen forvalt-

stats- for- for Norges og giro nings- Stats- Private

bevilg- skatte- og kreditt-

skap ningen kommune- spare-

regn- valt- (inkl. . Bank Post- banker

wings- inn spare- foretak

regn- foretak) kreving banken banker

skapet INNTEKTER

Indirekte skatter X X X X X

Lorin inkl. arbeidsgiveravgift

Driftsresultat X X X X X X

Renter X X X X X X X X X

Aksjeutbytte X X X X X

Utbytte pa eierkapital X Utgifter/inntekter pa patenter, leie mv.

Netto skadeforsikringspremie Skadeforsikringserstatninger

Direkte skatter og trygdepremier X X X X X

Stonader

Overforinger mellom offentlige

forv.sek. X X X X

Andre innenlandske overforinger X X X

Overforinger til og fra utlandet Import

(1) SUM INNTEKT X X X X X X X X X X

UTGIFTER

Subsidier X X X X

Lonn inkl. arbeidsgiveravgift

Renter X X X X X X X X

Aksjeutbytte X X X X X

Utbytte pa eierkapital X Utgifter/inntekter pa patenter, leie mv.

Netto skadeforsikringspremie Skadeforsikringserstatninger Direkte skatter og trygde-

premier X X

Stonader X X X X

Overforinger mellom offentlige

forv.sek. X X X X

Andre innenlandske overforinger X X X

Overforinger til og fra ut-

landet X

Offentlig konsum statsfor-

valtningen X X X

Offentlig konsum kommunefor-

valtningen X

Privat konsum varige forbr.- goder

Privat konsum ikke-varige Eksport

(2)SUM UTGIFT X X X X X X X X X X

(3)= (1)-(2) SPARING X X X X X X X X X X

(4)DISPONIBEL INN-

TEKT X X X X X X X X X X

(5)TRANSAKSJONSEND- RING I EDEN-

KAPITALEN 1 ) X X X X X X X X X X

(5)-(3)=UOVERENSSTEMMELSE X X X X X X X X X X

1) Fra kapitalregnskapet.

(14)

Andre private finan- sie- rings- sel- skaper

Livs- forsik- rings- selskaper mv.

Skade- forsik- rings- selskaper

Pri- vate Statens Andre Andre ikke- forret- stats- norske per- nings- fore- sek- son- drift tak torer lige foretak

Person- lige nrings- dri- vende

Lonns- takere

Tryg- dede, pensjonister o.a.

Ut- landet

x x x x x

x x x x x x x x x x

x x x x x x x x x x x

x x x x x •x x x x x

x x

x x x x x x

x

X

x x x x x x x

x x x x x

x

x x x x x x x x x x x

x x x x x x

x x

x x x

x x x x x

x

x x x x x x x x x x x

X X X X

x

(15)

Finansobjekter

Diagram 2. Oversikt over fordringer og gjeld etter institusjonelle sektorer

Institusjonelle Stats- sektorer forvalt-Sektor Andre Try frval Kommune- Post- gi Forret- ningen,' stats- for g

- de- n o

ingen t-

Norges og for ro nings- Stats- Private

bevilg- skatte- og kreditt-

regn- valt- (inkl. i Bank Post- banker

nings- regn- skap ningen kommune- foretak) kreving nn- spare- banken spare- banker foretak skapet

AKTIVA

Gull og spes. trekkrett. i IMF X

Sedler og skillemynt X X X X X X X

Bankinnskott pa anfordring X X X X X X X X X

Bankinnsk. pa tid, ekskl.

bundne X X X X X X X X

Bundne bankinnskott

Statskasseveksler og markedspap. X X

Ihendehaverobligasjoner, palyd X X X X X X X X X

Aksjer, palydende X X X X X X

Uttar' X X X X X X X X X

Forsikringskrav

Eierkapital X X X

Andre fordringer (inkl. vare-

kreditter) X X X X X X X X X X

Kursdifferanse, ihendehaver-

obligasjoner X X X X X X X X X

Kursdifferanse, aksjer X X X X X X

Fast realkapital X X X X X X X

Lagerkapital

AKTIVA I ALT X X X X X X X X X X

PASSIVA

Gull og spes. trekkrett. i IMF

Sedler og skillemynt X

Bankinnskott pa anfordring X X X

Bankinnsk. pa tid, ekskl.

bundne X X X X

Bundne bankinnskott X X X

Statskasseveksler og markedspap. X

Ihendehaverobligasjoner, palyd 'X X X X

Aksjer, palydende X X X X X

Lan X X X X X X X

Forsikringskrav

Eierkapital X

Annen gjeld (inkl. vare-

kreditter X X X X X X X X X X

Kursdifferanse, ihendehaverobl X X X X

Kursdifferanse, aksjer X X

Egenkapital X X X X X X X X X X

PASSIVA I ALT X X X X X X X X X X

(16)

Andre private finan- sie- rings- sel- skaper

Livs- forsik- rings- selskaper mv.

Skade- forsik- rings- selskaper

Pri- vate Statens Andre Andre ikke- forret- stats- norske per- nings- fore- sek- son- drift tak torer lige foretak

Person- lige mrings- dri- vende

Lonns- takere

Tryg- dede, pensjonister o.a.

Ut- landet

x x x x x x x x x x

x x x x x x x x x x x

x x x x x x

x x x x x x x x x x

x

X

x x x x x x x x

x x x x x x x x x x x

x x

x

x x x x x x x

x x x x x x x x x x

x x x x x x x x x

x x x x

x x x x x x x x x x

x x x x

x x x x x x x x

x x x x x x x

x x x x x x x x x x x

x x x x

x x x x x x x x x

x x x x x

x x x x x x

x x x x x x x x x x x

(17)

Arbeidet med inntekts- og kapitalregnskapet har pAgAtt i Statistisk SentralbyrA i flere Ar.

En fullstendig aystemt beregning av et inntekts- og kapitalregnskap pA lopende basis er hittil ikke blitt gjort, men vil bli forsokt gjennomfort i lopet av 1982. Det er blittutarbeideten fullstendig kontoplan etter de retningslinjer som er gitt i oversiktsmatrisen (tabell 2.1) i nytt SNA1)_{. FA} beregninger er gjort med basis i det nye systemet. De mest omfattende beregningsresultater til nA gjelder Arene 1967 - 1969 og ble publisert i 19752)_.

I denne publikasjonen vil vi presentere beregningsresultater for 1975 og 1976, samt rede- gjore for de metoder som er benyttet ved disse beregningene. For noen storrelser avviker tallene fra de som er publisert i realregnskapet tidligere. Det gjelder tall for bruttoinvesteringer og kapitalslit etter institusjonell sektor, samt driftsresultat for finansinstitusjonene. Full over- ensstemmelse for disse storrelsene vil ventelig skje forst etter en omfattende hovedrevisjon av hele nasjonalregnskapet.

Kildene for oppstilling av IK-regnskapet er mange. Hovedkilderer kredittmarkedstatistikk, regnskapstatistikk, inntektsstatistikk, formuesstatistikk og offentlige regnskapstall mv. Kreditt- markedstatistikken inneholder vesentlig beholdningsstorrelser med aystemte Arlige finansielle balanser for en rekke sektorer. Regnskapstatistikken omfatter foretak med minst 50 sysselsatte innen bergverksdrift, industri og engroshandel (inklusive oljevirksomhet). Inntektsstatistikken og formuesstatistikken bygger pA skattelikningsmateriale, og er folgelig pAvirket av likningsregler og praksis.

Arbeidet med IK-regnskapet bestAr i A "sy" primrstatistikken sammen til et konsistent regnskap som er i samsvar med realregnskapet. Konsistens overfor realregnskapet sikres bl.a.

gjennom omgruppering av visse funksjonelt definerte poster fra realregnskapet til IK-regnskapets institusjonelle fordeling. Oppdelingen av andre "norske sektorer" pA private ikke-personlige foretak (selskaper) og personlige mringsdrivende, lonnstakere o.a. ma spesialberegnes med et stort innslag av skjonn.

Mye av arbeidet bestAr i

A

beregne inntekts- og formuesfordelingen mellom selskaper og husholdninger. Problemene ved disse beregningene viser klart behovet for en mer omfattende regnskapsstatistikk for selskapene. Beregningene omfatter eliers oppstilling av balanser i markedsverdier, institusjonell fordeling av realkapital, investering og kapitalslit, beregning av omvurderinger og transaksjoner av finans- og realobjekter.

2. SOSIOOKONOMISK GRUPPERING AV HUSHOLDNINGENE

I SNA-publikasjonen er det i tabell 5.1 gitt en klassifikasjon av institusjonelle sektorer som anbefales brukt i nasjonalregnskapet. Om oppdelingen av husholdningssektoren siesbl.a. folgende:

"It is suggested that the household sector been classified according to the socio-economic status of the head of the household as follows: a) households headed by an owner of unincorporated or quasi-corporate enterprise, subdivided into primarily engaged in agricultural and non-agricultural kinds of economic activity; b) households headed by an employee; and c) persons in other status and small social clubs, perhaps sub-divided into households headed by an independent, inactive person, household headed by persons supported by another individual, inmates of institutions and small social clubs " Begrunnelsen for A inkludere "unincorporated enterprises" i husholdningssektoren er at det er vanskelig A skille mellom forretningsmessige og personlige aktiviteter for eierne av slik virksomhet.3) Videre anbefales det A dele husholdningssektoren opp i et be- grenset antall undersektorer pA basis av sosiookonomiske forhold. Sektorinndelingen bor v&re den samme som den som brukes i folketellinger og andre husholdningsundersokelser.

Sosiookonomisk status anbefales basert pS hovednmring og/eller status for husholdningens

"hovedperson". "Hovedperson" eller referanseperson i husholdningen er vanligvis den storste 1) Se: United Nations: "A System of National Accounts", Studies in Methods, Series F, No. 2, Rev. 3, New York 1968. 2) Se Arbeidsnotat 10 75/7 fra Statistisk SentralbyrA. Det norske nasjonalregnskapet. Dokumentasjonsnotat nr. 18 - Inntekts- og kapitalregnskapet. Publikasjonen inneholder ogsA en dokumentasjon av metodene bak beregningene for disse Arene. 3) "The owners of these units will frequently mingle and manage together the financial transactions and holdings of the business and of his other activities." (SNA 5.72, s. 83).

(18)

inntektstakeren.

1)

I IK-regnskapet har vi som nevnt valgt A dele husholdningene inn i folgende tre undersektorer:

Personlige nmringsdrivende (PN) Lonnstakere (LT)

Trygdede og pensjonister o.a. (TP)

Denne inndelingen ligger svmrt nmr anbefalingene i SNA.

Inntekts- og kapitalregnskapet benytter inntekts- og formuesstatistikkens klassifiserings- prinsipp for husholdninger. I disse statistikkene bestemmes husholdningens sosiookonomiske til- horighet av hvilken inntektstype som er storst for hovedinntektstakeren.

Den mest detaljerte gruppering av husholdningene i inntekts- og formuesstatistikken er som folger:

Personlig nmringsdrivende etter nmring Lonnstakere etter nmring

Pensjonister og trygdede

Personer med bidrag, formuesinntekt mv.

Skoleelever, studenter og vernepliktige Andre

Som hovedregel er opplysningene om storrelsen av de enkelte inntektsposter fra selvangivelsen lagt til grunn for grupperingen. For hver enkelt inntektstaker er inntektspostene slStt sammen i grupper. Den gruppen som har storst be

.

* definerer inntektstakerens sosiookonomiske gruppe. For personlig nmringsdrivende vil nmringsinntekten vmre den storste inntektsgruppen, on for lonnstakere vil lonnsinntekten vmre den storste inntektsgruppen.

Gruppen pensjonister og trygdede bestAr av inntektstakere med ytelser fra folketrygden og tjenestepensjon, livrenter, foderAd o.l. ytelser som storste inntektspost. Gruppen personer med bidrag, formuesinntekt mv. bestAr for det meste av inntektstakere med underholdsbidrag, legatporsjoner og annen regelmessig stonad etter lov eller avtale som storste inntektspost og inntektstakere med renter og aksjeutbytte som storste inntektspost.

Ved gruppering av inntektstakere som skoleelever, studenter og vernepliktige har en sett bort fra regelen om storste inntektspost. Inntektstakere som likningskontorene har gitt stillingsbeteg- nelsen skoleelev eller student, er for det meste gruppert i statistikken som skoleelever og studenter.

Inntektstakere som likningskontorene har opplyst avtjente verneplikt i 9 mAneder eller mer i 1976, er gruppert som vernepliktige.

Gruppen andre bestAr av inntektstakere (utenom eventuelle skoleelever, studenter og vernepliktige) som overhodet ikke hadde noen bruttoinntekt ved skattelikningen.

PA bakgrunn av ovenstdende og onskeligheten av at relativt lite antall sosiookonomiske undersektorer i nasjonalregnskapet har vi valgt a slA sammen til en sektor de fire sistnevnte grupperingene i inntekts- og formuesstatistikken. I 1976 utgjorde trygdede og pensjonister hele 92% av antall husholdninger i denne undersektoren.

3. KAPITALREGNSKAPET 3.1. Generelt

Med kapitalregnskapet menes her oppstillingen av Apnings- og ayslutningsbalanser og beregninger av transaksjonene med omvurderingene av finansobjektene og realkapitalen i hver institusjonell sektor.

De Arlige finansielle balanser i kredittmarkedsstatistikken er grunnlaget for oppstillingen a+, kapitalregnskapet. De finansielle balanser viser gjelds- og fordringsforholdene i palydende verdier fordelt pa 10 finansobjekter og 12 institusjonelle sektorer. "Andre norske sektorer" er behandlet som 1) Se ellers SNA 5.74.

(19)

en restsektor i disse balansene. Definisjonene av finansobjektene og de institusjonelle sektorene er gitt i de arlige publikasjonene (Kredittmarkedstatistikk - Finansielle sektorbalanser). I IK- regnskapet folger vi i hovedsak disse objekts- og sektordefinisjonene. De avvikene som gjores vil bli omtalt nedenfor.

Beregningene av transaksjonene med finansobjektene bygger ogsa pa kredittmarkedstatistikkens balansetall. Pa grunnlag av endringene i disse balansetallene og regnskapsforte og beregnede omvurderinger beregnes transaksjonene av de enkelte objektene for de innenlandske sektorene. For utlandet tas utgangspunkt i utenriksregnskapets transaksjonstall og omvurderingene blir beregnet. Omvurderinger som beregnes gjelder kursdifferanser for aksjer og obligasjoner som fore-Lis pa grunnlag av aksjekurs- og obligasjonskursindekser og dessuten omvurderinger av fordringer og gjeld til utlandet som folge av endringer i valutakurs. Nasjonalregnskapskontoret foretar dessuten beregningene etter institusjonelle sektorer for realkapitalen, bruttoinvesteringene, kapitalslitet og omvurderingene pa realkapitalen.

Det blir foretatt en del korreksjoner av kredittmarkedstatistikkens balanser. Da IK-regnskapet inneholder flere institusjonelle sektorer enn kredittmarkedsstatistikken, ma folgende sektorer splittes:

- Forsikring deles i livsforsikringsselskaper my. og skadeforsikringsselskaper.

- Andre kredittinstitusjoner deles i private kredittforetak og andre private finansieringsselskaper.

- Statsforetak deles i statens forretningsdrift og andre statsforetaki)^. - Andre norske sektorer (ANS) blir i siste hand videre oppdelt pa:

Private ikke-personlige foretak (selskaper), Husholdninger

Korreksjoner gjores ogsa for spesifikasjonene pa finansobjekter. Viktigst er en oppblasing av nettotallene for ANS med formal a belyse interne fordrings- og gjeldsforhold i sektoren. Videre splittes bankinnskott i bankinnskott pa anfordring, bankinnskott pa tid (ekskl. bundne) og bundne bankinnskott. Forsikringskravene som husholdningene har pa livsforsikringsselskaper mv. er lavere i IK enn i de finansielle sektorbalanser, fordi sikkerhetsfondet er trukket ut fra forsikringskravene og tillagt egenkapitalen i selskapene. Endelig er de tekniske reservene i skadeforsikringsselskapene flyttet fra posten fond og annen egenkapital til annen gjeld i IK-regnskapet. Senere vil vi forsake trekke ut varekreditter og skattegjeld av andre fordringer/annen gjeld.

3.2. Kursdifferanser og markedsverdier

Kursdifferanser og markedsverdier estimeres for obligasjoner og aksjer pa grunnlag av beregnede obligasjonskurs- og aksjekursindekser.

3.2.1. Obligasjonskursindekser

Det er blitt beregnet obligasjonskursindekser for 1974 - 1979 for folgende institusjonelle utstedersektorer:

Statskassen Statsforetak Statsbanker

Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Forretningsbanker (f.o.m. 1977)

Private kredittforetak

Private ikke-personlige foretak (a)

Personlige nfflringsdrivende og lonnstakere o.a. (b) Andre norske sektorer (=a+b)

Folgende kilder benyttes ved beregningene:

(i) Byraets liste over norske ihendehayerobligasjoner (pr. 1. november) etter utstedersektor (ii) Handbok over Norske Obligasjoner og Aksjer, utgitt av Carl Kierulf & Co. A/S - Bind I.

Handboken gir kurs pr. 1/1, samt gjenstaende lanebelop etter sist foretatte eller nest sist foretatte avdrag for obligasjoner utstedt i norske kroner.

1) Andre statsforetak har et storre omfang i IK-regnskapet enn i Kredittmarkedstatistikken som folge av at "SAS-NORGE" inkluderes i denne sektoren. Dette avviket i forholdet til primmrstatistikkens balansetall far ogsa konsekvenser for tallene for utlandet.

(20)

Indeksene er beregnet som et veiet gjennomsnitt av kursene i Kierulfs handbok med gjenstaende (palydende) lanebelop som vekter. Indeksene vil vise forholdet mellom markedsverdi og palydende verdi for obligasjoner utstedt i norske kroner.

Tabell 1. Obligasjonskursindekser pr. 31/12 etter utstedersektor for obligasjoner i norske kroner.

1974 - 1979

1974 1975 1976 1977 1978 1979

Statskassen 0,9415 0,9296 0,9417 0,9083 0,9437 0,8906

Statsforetak 0,9221 0,9383 0,9504 0,9247 0,9369 0,8775

Statsbanker 0,9614 0,9772 0,9872 0,9706 0,9750 0,9420

Kommuneforvaltningen inkl. kommune-

foretak 0,9450 0,9621 0,9692 0,9308 0,9253 0,8660

Forretningsbanker 0,9679 0,8857

Private kredittforetak 0,9311 0,9479 0,9602 0,9279 0,9362 0,8650

Private ikke-personlige foretak 0,9398 0,9544 0,9603 0,9215 0,9314 0,8613 Personlige naringsdrivende, lonnstakere

o.a 0,9346 0,9707 0,9769 0,9299 0,9340 0,8631

Andre norske sektorer 0,9397 0,9546 0,9632 0,9216 0,9315 0,8615

Ved beregning av obligasjonsgjelden til markedsverdi settes det forst opp en "obligasjonsmatrise" i palydende verdier pa grunnlag av de finansielle balanser i kredittmarkedstatistikken. Obligasjons- matrisen viser hver sektors obligasjonsgjeld fordelt etter kreditorsektor. En kreditorsektors krav pa en debitorsektor antas

a

ha samme obligasjonskursindeks som den som er beregnet for debitorsektoren totalt.

Ved a multiplisere alle krav (i palydende verdier) pa en debitorsektor med denne indeksen fas sektorens obligasjonsgjeld i markedsverdier. Ved A gjore dette for alle debitorsektorene framkommer en fullstendig obligasjonsmatrise i markedsverdier.

1)

Obligasjonsmatrisen i form av kursdifferanser vil vare lik obligasjonsmatrisen i markedsverdier minus obligasjonsmatrisen i palydende verdier.

3.2.2. Aksjekursindekser

Det er beregnet aksjekursindekser for folgende (debitor-)sektorer:

Forretnings- og sparebanker Private kredittforetak Livsforsikringsselskaper Skadeforsikringsselskaper Andre statsforetak Andre norske sektorer

For kommuneforetak, Norges Bank og statsbankene er aksjekursindeksene satt lik 1.00. Private finansieringsselskaper er gitt samme indeks som private kredittforetak. For utlandet (som debitorsektor) er, som omtalt ovenfor, markedsverdien av aksjene i norsk eie satt lik bokfort verdi hvis denne er oppgitt i regnskapene, ellers satt lik palydende verdi.

Folgende kilder benyttes ved beregningen av aksjekursindeksene:

(i) Aksjelister for 1976 fra Skattedirektoren (foreligger pa magnetband og i boker)

(ii) Handbok over Norske Obligasjoner og Aksjer, utgitt av Carl Kierulf & Co. A/S - Bind III.

(iii) Liste over hvilke foretak som inngar i andre statsforetak og i sektorer for de enkelte finansinstitusjonene.

1) Utlandet behandles annerledes. Obligasjonsindeksen for utlandets krav pa norske sektorer settes lik 1.00 fordi det ikke fins noen kilde for kursene pa disse kravene. Markedsverdien pA norske sektorers krav pa utlandet settes lik bokfort verdi for de sektorer som det fins opplysninger for.

For de andre norske sektorene settes markedsverdien lik palydende verdi, dvs. en obligasjonskursindeks for 1.00.

(21)

(i) Beregninger for 1976

Siden 1976 var det forste aret vi hadde oppgaver fra Skattedirektoren - som i prinsippet skulle omfatte alle aksjeselskaper - ble aksjekursindekser for dette aret beregnet forst. Aksjekursindekser for arene 1974-75 ble deretter beregnet.

De beregnede aksjekursindeksene anvendes pa sektorenes aksjegjeld i palydende verdier som er gitt i de finansielle balanser i kredittmarkedstatistikken. Aksjekapitalen i palydende verdier for ANS er satt lik aksjekapitalen i de finansielle balanser selv om Skattedirektorens tall tyder pa noe storre aksjekapital enn dette. Til tross for de mange korreksjoner som er gjort i Skattedirektorens materiale er tallene for aksjekapitalen likevel for usikre til a brukes direkte, men aksjekursindeksene som beregnes antas a \are gode nok.

Skattedirektorens aksjelister for 1976 gir opplysninger pr. 31/12-76 for borsnoterte selskaper og pr. 1/1-76 for ikke-borsnoterte selskaper. Opplysningene i dette materiale omfatter:

kommune,

identifikasjonsnummer, selskapsnavn,

antall aksjer,

palydende verdi pr. aksje, verdi pr. aksje l) og utbytte pr. aksje.

Pa

grunnlag av disse opplysningene (og dessuten opplysninger fra Kierulfs aksjehandbok dersom Skattedirektorens opplysninger er utilstrekkelige eller inneholder feil) er det manuelt beregnet aksjekursindekser for ovennevnte seks sektorer, unntatt ANS. For hver av sektorene ble det beregnet en indeks for borsnoterte selskaper (pr. 31/12-76), en indeks for ikke-borsnoterte selskaper (pr. 1/1-76) og en totalindeks. Denne totalindeksen vil %are en blandingsindeks av 1976- og 1975-tall, ved

a

^be-

nytte Skattedirektorens data for 1977 kunne vi fAtt en aksjekursindeks for ikke-borsnoterte selskaper pr. 1/1-1977 og derved kunnet lage en "rein" 1976-indeks for hver av sektorene. Arsaken til at dette forelopig ikke er gjort er dels at 1977-dataene forela sent og dels at dette ville kreve nyprogramme- ring.

For a fa et grunnlag for a beregne aksjekursindekser for "Andre norske sektorer" (ANS) er det fra databandene for alle selskaper i Skattedirektorens materiale kjort ut total palydende aksjeverdi, total verdi (borsverdi eller ligningsverdi) og totalt utbytte fordelt pa borsnoterte selskaper, og ikke-borsnoterte selskaper. En serie med tester ble lagt inn for kontroll av dette materialet. 2)

Ved

A

korrigere for manglende selskaper (test 4), for feil antall aksjer, feil palydende verdi eller fell verdi (test 2) skulle en i prinsippet ha palydende verdi og verdi for norske aksjeselskaper.3)

De manuelt beregnede tallene for finansinstitusjonene og statsforetak ble sa trukket fra de korrigerte tallene for samtlige norske aksjeselskaper. Resultatet ble pAlydende verdi for henholdsvis borsnoterte og ikke-borsnoterte selskaper innen ANS. Aksjekursindeksene som implisitt kan beregnes for borsnoterte selskaper vil gjelde pr. 31/12-1976, mens aksjekursindeksen for ikke- borsnoterte selskaper vil gjelde pr. 1/1-1976.

1) Verdi pr. aksje er borsverdi for borsnoterte selskaper og ligningsverdi for ikke-borsnoterte selskaper.

2) Test 1

Hvis palydende verdi = 0 og verdi >0, skriv ut selskapsnavn. (Ingen utskrifter) Test 2

Hvis forholdet verdi/palydende verdi >50, skriv ut selskapsnavn, palydende verdi og verdi.

(Svnrt mange selskaper ble skrevet ut.) Test 3

Test om utbyttet er storre enn 1 mrd.kr . Ingen utskrifter.

Test 4

Test om det for noen selskaper bade star antall aksjer = 0 og belop for palydende verdi eller verdi (mange utskrifter).

3) Av tidshensyn var det ikke mulig a gjennomga alle selskaper som ble skrevet ut i forbindelse med test 2. Av manglende selskaper (test 4) har vi bare korrigert for store selskaper.

(22)

(ii) Beregninger for 1974-75

For finansinstitusjoner og statsforetak ble det forst beregnet en indeks for 1975 basert pa opplysningene i Kierulfs aksjehAndbok. For A fA beregnet 1975-indekser som var sammenlignbare med 1976-indeksene ble det nodvendig A lage en 1976-indeks med 1975-omfang 1) for sektorene private kredittforetak, skadeforsikringsselskaper og andre statsforetak pa grunn av mangelfulle opplysninger i Skattedirektorens materiale.

For ANS ble Oslo Bors' aksjeindekser brukt for A beregne markedsverdiutviklingen for de borsnoterte selskapene, mens nettoformuesutviklingen ifolge skattestatistikken ble brukt for ikke-borsnoterte selskaper. Ved sammenveiingen til en indeks for ANS utgjorde de borsnoterte selskapene 21,8% (av palydende verdi), beregnet pA grunnlag av 1976-tallene fra Skattedirektoren. Den innbyrdes sammenveiing av disse selskapene ble gjort pas grunnlag av de sakalte "devisorer" 2) for gruppene industri, skip, bank og forsikring i Oslo Bors' materiale.

Et problem med bruk av borskursindeksene er den manglende dokumentasjon av indeksene, srlig hvordan indeksene behandler sammenslAinger og opplosninger av selskaper. Slik vi utnytter indeksene vil "feilene", dvs. avviket mellom det vi maler og det vi onsker A male med indeksene, bli storre jo lenger vi fjerner oss fra 1976 som er basisAret for de borsnoterte selskapene.

Nar det gjelder de ikke-borsnoterte selskapene, ble skattestatistikken brukt til A beregne indekser pr. 31/12-76 og pr. 31/12-743). Nettoformuesutviklingen for hele selskapssektoren ble brukt som indikator for markedsverdiutviklingen for de ikke-borsnoterte selskapene, idet skattestatistikken ikke skiller mellom nettoformuen i borsnoterte selskaper og ikke-borsnoterte selskaper. Det var nodvendig a korrigere skattedataene for det forhold at tabelisettene i perioden 1974 - 1976 ble oppstilt med ulikt omfang av selskaper, og dette ble forsokt gjort gjennom "kjeding".

Bruk av nettoformue som indikator kompliseres ved at denne kan reflektere endringer i skatte- reglene og ikke endringer i realokonomien. Bade bruken av borskursindekser og nettoformue som grunnlag for tilbakeskrivinger av aksjekursindeksene er derfor en "nodlosning" i mangel av annet datagrunnlag. For de lopende beregningene etter 1976 vil vi to sikte pa A bruke Skattedirektorens materiale.

PA samme maten som for obligasjoner settes det opp en "aksjematrise" i palydende verdier og i markedsverdier. En kreditorsektors krav pA en debitorsektor i form av aksjer antas A ha samme aksjekursindeks som den som er beregnet for debitorsektoren i alt. Ved A multiplisere alle krav (i palydende verdier) pa en debitorsektor med denne indeksen fas sektorenes aksjegjeld i markedsverdier.

Dette gjores for alle debitorsektorer og derved fas en fullstendig aksjematrise i markedsverdier.

1) Korreksjonen ble utfort som folger:

Indeks 1975 (med 1976-omfang)

Indeks 1976 (med 1976-omfang) x Indeks 1975 (med 1975-omfang) Indeks 1976 (med 1975-omfang)

2) Devisorene er nevnte gruppers vekter i totalindeksen for Oslo Bors' aksjeindeks. 3) I tillegg forela - som nevnt ovenfor - beregnet indeks pr. 1/1-1976 pa grunnlag av Skattedirektorens materiale.

(23)

Tabell 2. Aksjekursindekser etter debitorsektor. 1974 - 1976

1974 1975 1976

Kommuneforetak 1,0000 1,0000 1,0000

Norges Bank 1,0000 1,0000 1,0000

Forretnings- og sparebanker 1,1412 1,1060 1,1898

Statsbanker 1,0000 1,0000 1,0000

Private kredittforetak 1,0221 1,1070 1,0050

Private finansieringsselskaper

1)

_1,0221 _1,1070 _1,0050

Livsforsikringsselskaper 1,0241 1,02409 1,0348

Skadeforsikringsselskaper 1,4460 1,3325 1,3980

Andre statsforetak 2,7172 1,7120 1,6890

Andre norske sektorer 2,194 1,9080 2,027

Utlandet

2)

1) Folger private kredittforetak. 2) Bokforte tall benyttes i aksjematrisen.

3.3. Omvurderinger og transaksjonsendringer

I IK-regnskapet tas det sikte pA A forklare endringene i balansetallene fra utgangen av ett Ar til utgangen av neste dr ved hjelp av transaksjonsendringer og omvurderinger. Bortsett fra sektoren utlandet, finnes ikke primmrstatistikk som inneholder et transaksjonsregnskap for finansobjektene.

Transaksjonsendringene blir derfor beregnet indirekte ved at det forst gjores anslag pa omvurderingene.

Nettotransaksjonene blir sAledes beregnet residualt. For realkapitalen er forholdet motsatt:

primmrstatistikken gir oppgaver over transaksjonene gjennom bruttoinvesteringene, mens omvurderingene blir residualberegnet.

3.3.1. Finanskapital

Sektorenes regnskapsforte omvurderinger og beregnede ikke-regnskapsforte omvurderinger settes inn for de enkelte finansobjektene og aystemmes mot A.N.S. Ved at transaksjonsendringene beregnes som differansen mellom balanseendringene og omvurderingene blir transaksjonsendringene sv&rt folsomme overfor feil. Relativt smd feil i balansetallene kan derfor

-

FA store konsekvenser for de beregnede transak- sjonsendringstall. Transaksjonsendringene vil ogsA bli pAvirket av endringer i omfanget i den primer- statistikken som brukes til oppstilling av de finansielle balansene. Slike endringer i primmrstatistikken (og enheters skifte mellom sektorer) burde vmrt fort som omvurdering i henhold til internasjonale anbefalinger.

1)

Hvis vi ikke kjenner storrelsen pa endringene i omfanget eller sektorskiftet, vil dette feilaktig bli beregnet som transaksjonsendring.

Sektorskifte skjer i stor grad innenfor husholdningssektoren ved at enheter klassifisert som personlige nmringsdrivende og lonnstakere flytter over i sektoren "trygdede, pensjonister o.a.". Det er bare for forsikringskrav vi greier A korrigere for dette sektorskiftet. Isolert sett vil manglende korreksjon her fore til en overvurdering av transaksjonsendringene i egenkapitalen for "trygdede, pensjonister o.a." og gi store uoverensstemmelser med sparetallene. De beregnede tall for 1975 og 1976 bekrefter dette.

For utlandet settes transaksjonstallenefra utenriksregnskapetinn og omvurderingene beregnes som differansen mellom balanseendringstallene og utenriksregnskapets transaksjonsendringer. Dette kan gi betydelige omvurderinger pa enkelte objekter.

Som beskrevet ovenfor beregnes kursdifferanser pa obligasjoner og aksjer ut fra obligasjons- og aksjekursindeksene. Det finnes lite datagrunnlag for A beregne omvurderinger av kursdifferansene.

Disse omvurderingene blir beregnet ut fra en metode som gjor bruk av indirekte beregnede transaksjonsendringer i bokforte verdier fra sektorbalansene. For hver sektor og hvert finansobjekt som har 1) Se "Provisional International Guidelines on the National and Sectoral Balanse-Sheet and Reconcilia- tion Accounts of the System of National Accounts", Statistical Papers, Series M, No. 60, United Nations, New York, 1977. Se 7.14, s. 60.

(24)

kursdifferanse stilles folgende omvurderingsskjema opp:

Apnings- balanse

Brutto- balanseendring

Transaksjons- endring

Om- vurdering

Avslutnings- balanse

Palydende verdi A

p E

^p

TP 0 A p

Kursdifferanse i bokfort verdi A

KB ^EKB ^TKB ⁰KB ^AKB

Kursdifferanse i markedsverdi AKM ^EKM I ^TKM ⁰KM ^AKM

Regnskapstype:

A = apningsbalanse, A = ayslutningsbalanse, E = balanseendring (=A-A), T transaksjonsendring, 0 = omvurdering.

Verdisett (som fotskrift):

P = palydende verdi, KB = kursdifferanse i bokfort verdi (= bokfort verdi - palydende verdi), KM = kursdifferanse i markedsverdi (= markedsverdi - palydende verdi)

Kredittmarkedstatistikkens finansielle balanser inneholder tall for A

P' AP^{og E}P (differansen mellom A og Ap ). For sektorer der balansene oppgis i bokforte verdier er folgende storrelser gitt:

(Ap ⁺AKB), (Ap ⁺^AKB⁾^{og (E}p ⁺EKB). Kursindeksene gir markedsverdiene (A

p ^{+ A}KM) og (A

p⁺^AKM⁾^og endringen i markedsverdiene (E + EKM). Kursdifferansene fas ved a trekke ut de palydende verdiene.

Vi onsker

a

beregne omvurderingene 0 og °Km, samt transaksjonsendringene T og TKM ut fra denne tabellen. Omvurderingeripalydende verdi 0 kan \are valutakursomvurderinger, nedskrivinger av aksjekapital etc. T beregnes residualt som E - 0 p . For alle finansobjekter med bare palydende verdi beregnes transaksjonsendringen pa tilsvarende mate ved a trekke ut kjente omvurderinger.

For a beregne kursdifferansene i markedsverdi 0 KM og TKM utnyttes opplysninger om kursdifferansene i bokfort verdi: 0KB fra sektorregnskapene og TKB residualberegnes som EKB minus OKB. Sist- nevnte storrelse som angir nettotransaksjonen av finansobjektet, beholdes ogsa for regnskapet i markedsverdier, dvs. TKM settes lik TKB. Omvurderingene i markedsverdi blir deretter residualberegnet som 0KM ⁼^EKM ^{- T}KM.

I denne publikasjonen gis det ikke noen detaljert dokumentasjon av omvurderingspostene for de enkelte sektorene, men noen spesielle omvurderinger bor nevnes:

- Norges Banks omvurderinger av gjeld/fordringer pa utlandet er gitt bade i Norges Banks ars- beretning og i valutastatistikken som ligger til grunn for utenriksregnskapet pa dette om- rade. Disse to kildene har i flere ar gitt forskjellige tall for disse omvurderingene. For

unnga problemer med aystemmingen mot ANS har vi valgt a bruke valutastatistikkens omvurderinger for Norges Bank.

- Norges kapitalinnskott i noen internasjonale organisasjoner (bl.a. IDA) fores ikke i utenriksregnskapet. Da disse kapitalinnskottene er med i kredittmarkedstatistikkens balansetall, vil de komme som omvurdering pa utlandets passivaside og som omvurdering pa aktivasiden for statsforvaltningen (bevilgningsregnskapet).

- Husholdningssektoren antas bare a ha omvurderinger pa ihendehaverobligasjoner og aksjer (aktiva, palydende og kursdifferanse) og pa lanegjeld mot andre sektorer. Andre omvurderinger for ANS fores mot selskapssektoren.

- Omvurderingene av forsikringskrav fores mellom de tre undersektorene av husholdningssektoren.

Beregningene her bygger pa beregnede tall for konsumet av livsforsikringstjenester (se inntektsregnskapet, under privat konsum, pkt. IV) og beregningene av forsikringskray. (Se kapitalregnskapet).

For hver av forsikringstypene og for hver av husholdningssektorene beregnes omvurderingene som endring i forsikringsfond minus aysetning til forsikringsfond.

(25)

3.3.2. Realkapital

For bade fast realkapital og lagerkapital beregnes omvurderingene ved

a

trekke ut nettoinvesteringene av endringen i realkapitalen i lopende priser. Folgende sammenheng gjelder:

omvurdering i ar t = realkapital pr. 31/12 i ar (t) - realkapital pr. 31/12 i ar (t-1) - bruttoinvestering i ar (t) + kapitalslit i ar (t) (se forovrig kap. 3.5 om lagerkapital).

3.4. Delingen av "Andre norske sektorers" kapitaltall

I det folgende redegjores for oppdelingen av tall for "Andre norske sektorer" (ANS) som gjelder finanskapitalen, fordelt pa finansobjekter ifolge kontoplanen i nasjonalregnskapet.

010 Gull og spesielle trekkrettigheter i IMF

ANS har ikke beholdninger av dette finansobjektet.

020 Sedler og skillemynt

Norges Bank har forsokt

a

beregne de enkelte sektorers beholdninger av sedler og skillemynt i 1976.

1)

_Ved

a

trekke ut kjente beholdninger fra regnskapsstatistikk og fordele resten til husholdningene, ble det 12,6 mrd.kr eller 83% til husholdningene. Dette betyr ca. 3 000 kr pr. person. Dette tallet virker svrt hoyt, f.eks. seks ganger det belop som ble oppgitt i en intervjuundersokelse Byraet har foretatt

1)

_.

I IK-regnskapet er vi for ANS bundet av kredittmarkedstatistikkens tall for sedler og skillemynt. Ved fordelingen til selskapssektoren tok vi utgangspunkt i selskapenes oppgitte beholdninger ifolge Formuesstatistikk 1973 (korrigert for statsforetak) og satte dette i forhold til ANS-tallet for 1973. Dette resulterte i en andel for selskapssektoren pa 9,3%.

Ved fordelingen av sedler og skillemynt innenfor husholdningssektoren er det skjonnsmessig antatt at beholdningen pr. husholdning for private mringsdrivende (PN) er fem ganger sa stor som beholdningen pr. husholdning for lonnstakere (LT).

Forholdet mellom lonnstakernes og trygdede, pensjonister og andres beholdning har vi satt lik forholdet mellom inntekter pr. husholdning i LT-sektoren og TP-sektoren ifolge Inntektsstatistikk 1973 og 1976. Ved fordelingen mellom LT og TP har vi derfor forutsatt at kassebeholdningen er proporsjonal med storrelsen pa transaksjonene. Dette gir folgende fordeling for 1976:

Tabell 3. Fordeling av sedler og skillemynt i andre norske sektorer pr. 31/12 1976

Mill.kr Prosentvis fordeling

ANS 13 416 100,0

SELSK 1 248 9,3

HUSHOLDN 12 168 90,7

PN 9 611 71,6

LT 1 922 14,3

TP 635 4,7

1) Se "Penger og kreditt" Nr. 1/1978 fra Norges Bank.

(26)

030 Bankinnskott pa anfordring

031 Bankinnskott pa tid, ekskl. bundne 032 Bundne bankinnskudd

ANS-tallet for bankinnskott i alt ifolge kredittmarkedstatistikken er blitt oppdelt pa selskaper, personlige mringsdrivende og andre personer ut fra opplysninger i bankstatistikken. Det er ANS's bankinnskott i de ulike sektorene som er brukt som holdepunkt. Bankinnskott som ANS har i utlandet er blitt plassert i selskapssektoren. Den videre oppdeling av bankinnskottene til andre personer mellom lonnstakere og trygdede og pensjonister ble gjort ut fra opplysningene i Formues- statistikken for 1973 og Inntektsstatistikken for 1976.

Det ble dessuten foretatt en oppsplitting av bankinnskottene pa folgende tre objekter:

Bankinnskott pa anfordring, bankinnskott pa tid, ekskl. bundne, og bundne bankinnskott.

Bankstatistikken ble benyttet som hovedkilde ved denne tredelingen. Fra og med 1976 er det godt samsvar mellom bankstatistikkens tall og kredittmarkedstatistikkens tall for bankinnskott i alt.

For &rene for 1976, derimot, er bankstatistikken ikke godt nok utbygd til at den fullt ut kan brukes til A foreta en slik tredeling. Vi har derfor valgt d bruke 1976-fordelingen ogsa for 1975-tallene.

Tallene for ANS' bankinnskott i 1976 fordelt pa undersektorer og de tre objektspesifika- sjonene er beregnet som folger:

Tabell 4. Fordeling av bankinnskott i andre norske sektorer pr. 31/12 1976

I alt Innskott pa anfordring

Innskott pa tid

Bundne innskott

Bankinnskott i alt

ANS 69 442 13 930 50 564 4 948 100,0

SELSK 16 288 6 270 9 910 108 23,5

HUSHOLDN 53 154 7 660 40 654 4 840 76,5

PN 7 027 1 015 5 373 639 10,1

LT 30 582 4 416 23 381 2 785 44,0

TP 15 545 2 229 11 900 1 416 22,4

040 Statskasseveksler og markedspapirer

Pa grunn av forskjellig verdisetting pa statskasseveksler og markedspapirer i Statsregnskapet og i finansinstitusjonene framkommer en residual i de finansielle sektorbalansene i kredittmarkedsstatistikken. Denne residualen flares til ANS og beholdes der i IK-regnskapet. Den beregnede beholdning av statskasseveksler og markedspapirer allokeres i sin helhet til selskapssektoren.

050 Ihendehaverobligasjoner

Denne posten omfatter bade 050 Ihendehaverobligasjoner til palydende verdi og 710 Kursdiffe- ranse mellom markedsverdi og palydende verdi for ihendehaverobligasjoner.

Selskapsandelen for 1976 er beregnet til 15,9% pa grunnlag av formuesstatistikken for 1973.

Resten er fordelt innen husholdningssektoren proporsjonalt med oppgitte belop i formuesstatistikken for 1976. Dette gir folgende fordeling for 1976:

Tabell 5. Fordeling av ihendehaverobligasjoner i andre norske sektorer pr. 31/12 1976

Mill.kr Prosentvis fordeling Palydende

verdi

Kurs- differanse

Palydende verdi

Kurs- differanse

ANS 1 894 -78 100,0 100,0

SELSK 301 -12 15,9 15,9

HUSHOLDN 1 593 -66 84,1 84,1

PN 383 -16 20,2 20,2

LT 682 -28 36,0 36,0

TP 528 -22 27,9 27,9

(27)

26 060 Aksjer

Posten omfatter 060 Aksjer til pAlydende verdi og 720 Kursdifferanse mellom markedsverdi og pAlydende verdi for aksjer.

Norske aksjeselskapers beholdning av norske aksjer er skattefrie, og derfor ikke med i Formuesstatistikken 1973. Fora anslA selskapsandelen har vi isten benyttet ByrAets regnskapsstatistikk, Formuesstatistikk 1973 for husholdningene samt \fare egne beregninger av aksjenes markedsverdi.

Ved a benytte disse kildene, far vi folgende resultat for 1976:

Tabell 6. Fordeling av aksjer i andre norske sektorer pr. 31/12 1976

Mill.kr Prosentvis fordeling Palydende

verdi

Kurs- differanse

PAlydende verdi

Kurs- differanse

ANS 6 505 4 094 100,0 100,0

SELSK 2 306 1 452 35,4 35,4

HUSHOLDN 4 199 2 642 64,6 64,6

PN 933 587 14,3 14,3

LT 2 157 1 357 33,2 33,2

TP 1 109 698 17,1 17,1

Beregningene bygger pA flere svakt funderte forutsetninger, og de er svfflrt folsomme overfor de beregnede aksjekursindekser som gir markedsverdien av aksjebeholdningen i ANS.

070 UtlAn/lAn

UtlAn (aktivapost for ANS) er fordelt som andre fordringer (se nedenfor). For utgangen av 1976 har vi folgende fordeling av utlAnene:

Tabell 7. Fordeling av utlAn (aktiva) i andre norske sektorer pr. 31/12 1976

ANS 5 489 100,0

SELSK 4 567 83,2

HUSHOLDN 922 16,8

PN 427 7,8

LT 310 5,6

TP 185 3,4

LAn (passivapost for ANS) fordeles pd undersektorene pA grunnlag av utlAnsfordelingene i bankstatistikken. Der bankstatistikken ikke gir noen utlAnsfordeling er det brukt andre kilder eller skjonn. Husbanken fewer utlAn til borettslag som utlAn til lonnstakere o.l. istedenfor til selskaper.

UtlAnsandelen til borettslag er av Husbanken skjonnsmessig anslätt til 35%. Denne andelen er brukt som basis ved nevnte korreksjon av utlAnsfordelingen.

(28)

27

I bankstatistikken er andre innenlandske sektorer splittet pA folgende undersektorer:

14 Statsforetak

15 Private ikke-personlige'foretak 16 Personlige foretak

17 Personlig nmringsdrivende 18 Lonnstakere o.l.

20 Andre private sektorer

Gruppene 16 og 17 er slAtt sammen til personlig nmringsdrivende i IK-regnskapet, mens summen av gruppene 18 og 20 er fordelt pA lonnstakere og trygdede, pensjonister o.a. pA grunnlag av formuesstatistikkens oppgaver over gjeld i alt

i)

. For lAn/passiva har vi folgende fordeling i 1976:

Tabell 8. Fordeling av lAn (passiva) i andre norske sektorer pr. 31/12 1976

ANS 173 247 100,0

SELSK 98 763 57,0

HUSHOLON 74 479 43,0

PN 17 781 10,3

LT 99 842 28,8

TP 6 856 3,9

080 Forsikringskrav

Husholdningene har fordringer i form av forsikringskrav pA livsforsikringsselskaper og private og kommunale pensjonskasser og -fonds. Oppdelingen av husholdningenes forsikringskrav pA livsforsik- ringsselskapene foretas for hver av folgende forsikringstyper (med underliggende poster i form av forskjellige reserver og fonds):

(i) Kapitalforsikring

(ii) Individuell pensjons(rente-)forsikring (iii) Kollektiv pensjons(rente-)forsikring

Ved beregningene utnyttes opplysninger fra ForsikringsrAdet om hvilke grupper som betaler premier, mottar erstatninger og har krav pA selskapene.

(i) Kapitalforsikring a) Erstatningsreserve

"Eierandelene" er her henholdsvis 90% for trygdede, pensjonister o.a. og 10% for private nmringsdrivende og lonnstakere til sammen. Sistnevnte andel er splittet mellom PN (16,1%) og LT

(83,9%) etter inntekt ifolge Inntektsstatistikken for 1976.

b) Forsikringsfond, individuell kapitalforsikring

Fordelingsnoklene er 5% for TP og 95% for (PN + LT). Inntekt ifolge Inntektsstatistikk 1976 benyttes ogsa. her til oppdelingen av sistnevnte andel.

c) Krigs- og katastrofefond

Samme beregningsopplegg gjelder for denne posten, men ingenting faller her pA trygdede, pensjonister o.a.

1) I 1976 ga denne metoden et hoyere lAnetall for LT og TP enn beregnet sum av lAn pluss andre fordringer pA gjeldssiden ifolge formuesstatistikken (se 110 Andre fordringer). LAnetallene ble derfor justert noe ned for A holde beregnet lAn pluss andre fordringer slik de framkommer i formuesstatistikken. (Andre fordringer er satt lik null for bade LT og TP i IK-regnskapet). Forskjellen mellom disse to kildene kan skyldes at den skjonnsmessige rettelsen for Husbanken ikke er helt riktig.

(29)

(ii) Individuell pensjons(rente-)forsikring Folgende fordelingsnokler er benyttet:

TP (PN+LT) Herav

PN LT

a) Premiefond 0 100 80 20

b) Forsikringsfond, individuell renteforsikring 1/3 2/3 80 20

c) Krigs- og katastrofefond 0 100 80 20

d) Bonusfond 0 100 80 20

(iii) Kollektiv pensjons(rente-)forsikring Folgende fordelingsnokler er benyttet:

TP LT

a) Premiefond, kollektiv pensjonsforsikring 0 100

b) Forsikringsfond, kollektiv pensjonsforsikring 1/3 2/3

c) Pensjonsreguleringsfond 1/3 2/3

d) Krigs- og katastrofefond 0 100

e) Bonusfond 80 20

Forsikringskravene som husholdningene har pA private og kommunale pensjonskasser og -fonds er fordelt pA PN, LT og TP som for kollektiv pensjonsforsikring.

For forsikringskravene (aktiva) har vi folgende fordeling ved utgangen av 1976:

Tabell 9. Fordeling av forsikringskrav (aktiva) i andre norske sektorer pr. 31/12 1976

ANS 25 689 100,0

SELSK

HUSHOLDN 25 689 100,0

PN 2 467 9,6

LT 16 188 63,0

TP 7 034 27,4

090 Eierkapital

Dette finansobjektet er ikke fort pA aktivasiden eller passivasiden til ANS.

100 Varekreditter

Vi har forelopig ikke greidd

A

spesifisere varekredittene. NA er de i praksis inkludert i andre fordringer (annen gjeld), men vi vil senere forsoke og trekke dem ut som en egen post.

110 Andre fordringer/annen gjeld

For selve beskrivelsen av beregningene av andre fordringer/annen gjeld er det pA sin plass

A

ga noe inn pA de interne fordrings- og gjeldsforhoid innen ANS da disse pAvirker beregningsresultatene i vesentlig grad.

De finansielle sektorbalanser i kredittmarkedstatistikken gir opplysninger om de fordringsforhold som gjelder mellom ANS og de andre institusjonelle sektorene. Interne fordringsforhold innen ANS i form av varekreditter, utlan mellom foretak, etc. er ikke med.

1)

I IK-regnskapet er det 1) Obligasjonsgjelden og aksjekapitalen danner unntak her, da disse er bruttofort.

(30)

29

imidlertid nodvendig A to hensyn til de interne fordringsforholdene i og med at ANS splittes i undersektorer. Datagrunniaget for A foreta korreksjoner er dArlig. Korreksjonene er gjort pa grunnlag av formuesstatistikken for 1973 og 1976, samt Byraets regnskapsstatistikk. De korreksjoner som er foretatt er de samme bade pA aktiva- og passivasiden til ANS fordi dette gjelder interne fordringsforhold.

Nettofordringene til ANS blir derfor ikke pAvirket av korreksjonene. Siden datagrunnlaget ikke gjor det mulig A lage korreksjoner pa lan og andre fordringer hver for seg, behandles begge finansobjektene under ett i beregningene.

(i) Passivasiden

Korreksjonene for interne fordringer i ANS beregnes ut fra opplysningene om gjeldssiden. Grunnen til dette er en antakelse om at gjeldstallene i formuesstatistikken er mer troverdige enn fordrings- tallene. PA grunnlag av 1973-tall fra kredittmarkedstatistikken, formuesstatistikken og Byraets regnskapsstatistikk er det beregnet gjeldstall for ANS i alt og oppdelt pa selskaper og husholdninger.

Regnskapsstatistikkens "oppblaste" tall brukes til A beregne gjeldstallene for bergverksdrift, industri og engroshandel. Formuesstatistikken gir gjelden til sektorene utenom bergverksdrift, industri og engroshandel og dessuten gjelden til husholdningene. For ANS har vi da folgende sammenheng (i 1973):

LAn (KMS, finansielle sektorbalanser 1973 - 1978) + Annen gjeld (samme kilde)

+ Korreksjon for intern gjeld

= Gjeld i alt for ANS

1)

= (A) LAn + annen gjeld for SELSK (Formuesstatistikk 1973) + (B) Lan + annen gjeld for husholdninger (samme kilde)

Korreksjonen for intern gjeld i 1973 blir bestemt ut fra dette.

For arene 1974 - 1976 ble korreksjonene for intern gjeld beregnet under forutsetning av at den totale gjeld (intern + ekstern gjeld) for SELSK utviklet seg i takt med den samme for regnskapsstatistikken, og at den totale gjeld for HUSHOLDN utviklet seg i takt med den eksterne gjeld. Gjeldstallene for husholdningene ble sammenlignet med tall fra Formuesstatistikk 1976, og deretter justert slik at IK-tallene "traff" formuesstatistikkens tall.

Etter disse beregningene av totaltall for 'Ian pluss annen gjeld (intern og ekstern) med fordeling pa selskaper og husholdninger, var neste skritt A foreta oppsplittingen pa lan og annen gjeld og pa de tre undersektorene av husholdningssektoren. For selskapssektoren beregnes annen gjeld ved A trekke ut 1Sn ifolge beregningene av dette finansobjektet. For husholdningssektoren antar vi at LT og TP ikke har gjeld i form av annen gjeld, men bare Lan. Annen gjeld i husholdningssektoren vil da bare berore private n&ringsdrivende. LAnene for disse (PN) vil saledes bli residual bestemt. For 1976 har vi folgende beregningsresultater for annen gjeld (passiva):

Tabell 10. Fordeling av annen gjeld (passiva) i andre norske sektorer pr. 31/12 1976

ANS 156 808 100,0

SELSK 132 203 84,4

PN 24 505 15,6

LT 0 0

TP 0 0

1) Eksklusive ihendehaverobligasjoner (lite belop).

(31)

(ii) Aktivasiden

Den korreksjonen for interne fordringer (gjeld) beregnet ut fra opplysningene om gjeldssiden legges til summenav utldn og andre fordringer pa aktivasiden. For ANS har vi da folgende sammenheng (i 1973):

Utldn (KMS, finansielle sektorbalanser) + Andre (eksterne) fordringer (samme kilde)

+ Andre (interne) fordringer (beregnet lik korreksjon for intern gjeld)

= Utldn + andre fordringer i alt

= (C) Utlan + andre fordringer for SELSK (Formuesstatistikk 1973) + (D) Utldn + andre fordringer for husholdninger (samme kilde)

Ved oppsplittingen pa utldn og andre fordringer og pd selskaper og husholdninger ble det antatt at sektorene hadde samme andeler av utldn og andre fordringer som av summen av dem. Hushold- ningssektoren ble videreoppdelt pa grunnlag av fordelingene for andre fordringer i formuesstatistikken for 1973 og for 1976. Tall for de mellomliggende Arene ble laget ut fra prinsippet om jevn utvikling av fordelingsnoklene, som for ovrig ble nyttet bade pd utlanstallene og pd andre fordringer. Dette ga folgende resultater for 1976:

Tabell 11. Fordeling av andre fordringer (aktiva) i andre norske sektorer pr. 31/12-1976

ANS 149 969 100,0

SELSK 124 759 83,2

PN 11 672 7,8

LT 8 471 5,6

TP 5 067 3,4

510-620 Skattegjeld1)

De offentlige regnskapene er enna ikke utbygd med slike spesifikasjoner, slik at tallene for skattegjeld/skattefordringer er inkludert i annen gjeld/andre fordringer bade i primomaterialet og i IK-regnskapet.

3.5. Institusjonell fordeling av realkapital, bruttoinvestering og kapitalslit 3.5.1. Fast realkapitali bruttoinvesteringer i fast kapital og kapitalslit

I realregnskapet er bruttoinvesteringer, kapitalslit og realkapital gitt etter art og etter funksjonell sektor. Kapitalslitstall og tall for realkapitalbeholdningene beregnes pa grunnlag av tidsserier for bruttoinvesteringene i faste priser. Beregningen er organisert innenfor et maskinpro- gram som kalles BERKAP. I dette programmet er det lagt inn forutsetninger om kapitalartenes levetid og ayskrivningsmetode (line&re ayskrivninger). For hver kombinasjon av art og funksjonell sektor beregnes i forste hdnd realkapitalbeholdningen i faste priser ved A summere bruttoinvesteringene i faste priser for alle dr med fradrag for ayskrivninger (the perpetual inventory method). Dernest inflateres fastprisverdiene av realkapitalbeholdningen og kapitalslitet ved hjelp av prisindeksen for 1) Korreksjoner for periodiseringsavvik o.l. for direkte skatter, indirekte skatter og subsidier.

(32)

bruttoinvesteringene for samme kombinasjon av art og funksjonell sektor. Dette gir realkapitalen og kapitalslitet i lopende priser.

Ved beregningen av realkapital etter institusjonell sektor lages det spesielle fordelingsnokler for bruttoinvesteringene for de enkelte institusjonelle sektorer og hver kombinasjon av art og

funksjonell sektor. BERKAP-beregninger blir sa gjennomfort pa dette spesifikasjonsnivAet. Ved disse BERKAP-beregningene framkommer separate tall for selskaper og for husholdninger.

I IK-regnskapet har vi tatt sikte pa

a

lage slike beregninger etter institusjonell sektor f.o.m.

1975. For

a

unnga problemet med Lange tidsserier tilbake for institusjonelt fordelte bruttoinvesterings- tall (levetiden for noen arter er 90 h.) er det pa grunnlag av forskjellige kilder beregnet institusjonelt fordelt realkapital for utgangen av 1974. Den institusjonelle fordelingen (noklene) for hver kombinasjon av art og funksjonell sektor er deretter anvendt pA de historiske seriene for bruttoinvesteringene for yedkommende arts- og sektorkombinasjon.

1)

Fra 1975 er det beregnet Arlige nokler for bruttoinvesteringene.

En viktig kilde til fordelingen av realkapitalen er Bedriftstellingen 1974 som gir brannforsikringsverdier for bygninger my. og maskiner my. etter eiergruppe. Det er smrlig for tjenesteytende sektorer Bedriftstellingen 1974 er blitt brukt. I det folgende redegjores for de kildene som er benyttet for oppdelingen av hver funksjonell investeringssektor (kontotype 59):

100 Jordbruk

Fordelingsnokler er laget pa grunnlag av anslag som er gjort av Kontoret for statistikk over jordbruk, skogbruk, fiske og fangst i ByrAet. Disse noklene er brukt bade for og etter 1975.

145 Skogbruk

Pa grunnlag av skogbruksstatistikken er det beregnet et sett av institusjonelle nokler for Arene for 1975 og et annet sett f.o.m. 1975.

150 Fiske og fangst

Fordelingsnokler er beregnet ut fra fiskeritellingen.

160, 170-180 Bergverksdrift (utenom utvinning av rAolje og naturgass) 200-680 Industri

Den institusjonelle fordelingen for Arene for 1975 er gjort pA grunnlag av oppgaver over brann- forsikringsyerdier pS henholdsvis bygninger mv. og maskiner my. i Industristatistikk 1974 (= Bedrifts- telling 1974 for bergverksdrift og industri). En liste over statsforetak er nyttet til a beregne noklene for de to statsforetakssektorene. For de andre eiergruppene er industristatistikkens eierkoder brukt. Fra 1975 er investeringene fordelt med ulike nokler basert pA industristatistikken.

165 Utvinning av rAolje og naturgass

For 1972 er hole investeringen lagt til selskapssektoren. For 1973 og seinere ar er investeringene fordelt ut fra opplysninger om eierforhold i oljestatistikken. Dette er den eneste sektoren hvor det er lagt inn forskjellige nokler for Arene for 1975.

685 Elektrisitets- og gassforsyning

PA grunnlag av eierkodene i elektrisitetsstatistikken og liste over statsforetak er bruttoinvesteringene i 1974 fordelt pa institusjonelle sektorer. Fordelingen i 1974 er ogsa nyttet for tidligere dr. Fra 1975 er dot laget nokler for hvert enkelt ar ut fra elektrisitetsstatistikken.

695 Vannforsyning

All investering er plassert i kommuneforyaltningen (inklusive kommuneforetak).

700 Bygge- og anleggsyirksomhet ekskl. oljeboring

Pa grunnlag av Bygge- og anleggsstatistikken 1974 er dot beregnet nokler for bruttoinvesteringene i 1974. De samme noklene er brukt for tidligere ar, mens dot fra 1975 er laget nye nokler hvert ar.

1) Denne framgangsmaten er brukt for alle sektorene utenom Utvinning av raolje og naturgass.

(33)

717 Boring etter olje og gass

For 1973 og 1974 er noklene beregnet pA grunnlag av bruttoinvesteringene i bygge- og anleggsstatistikken for 1974. Fra 1975 er det laget Arlige nokler fra bygge- og anleggsstatistikken.

800 Jernbanedrift

All bruttoinvestering er lagt til sektoren Statens forretningsdrift.

824 Olje- og gasstransport med ror

For Arene for 1975 er all investering lagt til andre statsforetak pa grunnlag av eierforholds- fordelingen i oljestatistikken. Fra 1975 er bruttoinvesteringene fordelt pa flere eiergrupper.

830 Sjeart

PA grunnlag av opplysninger fra Norges Rederforbund er realkapitalen i sektoren i 1974 anslAtt fordelt med 96% til selskapssektoren og 4% til husholdningssektoren. Disse andelene er brukt til A fordele bruttoinvesteringene for de ovrige Ar.

845 Lufttransport

Fordelingsnoklene er laget pa grunnlag av oppgaver fra Luftfartsverket og SAS. Det er foretatt en skjonnsmessig fordeling av bruttoinvesteringene innenfor andre norske sektorer mellom selskaper og husholdninger.

855 Post og telekommunikasjon

All investering er lagt til Statens forretningsdrift.

870 Bank- og finansieringsvirksomhet og forsikringsvirksomhet

Balansetall for 1974 er brukt til

a

fordele realkapitalen i 1974. Investeringene i tidligere ar er hovedsaklig gitt samme fordeling. For 1975 og seinere Ar er endringer i sektorenes balanser brukt til A fordele investeringene. For forretnings- og sparebankene tas investeringstallene direkte fra en egen investeringsstatistikk for disse sektorene.

885 Boliger

Boligtellingen 1970 gir antall boliger etter eiergruppe, mens Boforholdsundersokelsen 1973 gir priser ved overtakelser. PA grunnlag av disse to kildene er verdien av boligkapitalen for 1974 fordelt, med husholdningenes andel lik 80%, andelen for selskaper 15,3% og resterende 4,7% fordelt mellom stat og kommune. Fra 1975 har vi brukt byggearealstatistikkens opplysninger om fullfort byggeareal etter byggherre til

A

fordele investeringene.

720 Varehandel, 760 Hotell- og restaurantdrift, 805 Rutebiltransport, 810 Transport med sporvei og forstadsbane, 815 Drosje- og turbiltransport mv., 840 HjeTpevirksomhet for sjefart, 850 Tjenester tilknytning til transport og lagring, 890 Forretnings bygg og 90J Annen privat tjenesteyting

For alle disse sektorene er realkapitalen i 1974 fordelt pA grunnlag av brannforsikringsverdier oppgitt i Bedriftstellingen 1974. Bruttoinvesteringene er gitt samme fordeling som realkapitalen ved utgangen av 1974.

3,5,2, __ Lagerkapital

Datagrunnlaget for fordelingen av lagerkapital er svakt. Beholdning av rAstoffer og varer og avling for salg er inkludert i posten annen produksjonskapital i formuesstatistikken. Utenom dette publiseres lagertall i ByrAets regnskapsstatistikk, samt at det beregnes en varebeholdning for stats- foretakene. Fordelingen av lagerkapitalen gjeres separat for bergverksdrift, industri og engroshandel i henhold til regnskapsstatistikken. Resten av lagerkapitalen etter at statsforetakstallene ogsA er trukket ifra, fordeles mellom selskaper og personlige naeringsdrivende som fordelingen av annen produksjonskapital i Formuesstatistikk 1973. Vi setter altsA lagerkapitalen i LT og TP lik null. Kommune- statistikken spesifiserer ikke kommuneforetakenes lagerbeholdning, men denne inkluderes i den totale realkapitalen. Det er derfor ikke mulig A ansla kommuneforetakenes lagerbeholdning.

Verdiendringen av lagerkapitalen fra et Ar til et annet vil best& av lagerendring og omvurdering. Omvurderingen i lopet av Aret antas A vo-e proporsjonal med lagerbeholdningen ved utgangen av Aret for. Lagerendringen (i Arets priser) blir saledes residualberegnet.