fhb_1976_01.pdf (2.243Mb)

SERIE B 1976 N r . 1

HAVET

RAPPORTER OG MELDINGER

FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

-

BERGEN

SERIE B 1976 Nr. 1

B e g r e n s e t d i s t r i b u s j o n v a r i e r e n d e e t t e r innhold ( R e s t r i c t e d d i s t r i b u t i o n )

EN OVERSIKT

Svein Sundby

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s Havforskningsinstitutt Boks 2906, 5011 B e r g e n - N o r d n e s

RedaktØr E r l i n g B r a t b e r g

J a n u a r 1976

Master Trykk og Kopi, Bergen

F O R O R D

---m-

F r e m s t i l l i n g e n bygger hovedsakelig på l i t t e r a t u r studier. I tillegg e r det t a t t med e n del hydrografisk m a t e r i a l e f o r 3 underbygge

l i t t e r a t u r e n , og f o r 3 u n d e r s t r e k e betydningen a v s p e s i e l l e fenomener.

M a t e r i a l e t e r hentet f r a Havforskningsinstituttets f a s t e hydrografiske s t a s j o n e r , KyststrØmprosjektet og "base line" -under sØkelsene i o m r å d e t i 1975. B a r e e n d e l a v publikasjonene i l i t t e r a t u r l i s t e n e r r e f e r e r t i teksten.

H a r a l d K i s m u l h a r utfØrt d e f l e s t e tegningene.

Roald S æ t r e og L a r s Midttun h a r k o m m e t med verdifull kritikk.

INNHOL D

Side

LOKALISERING 86 T O P O G R A F I 5

G E N E R E L L BESKRIVELSE A V VANNMASSENE I

OMRADET

N O R S M E K Y S ~ ~ E N

-

BARENTSHAVET 6

METEOROLOGISKE FORHOLD H YDROGRAFISKE FORHOLD

O P P S U M M E R I N G 18

L I T T E R A T U R F I G U R E R

LOKAL,ISERING OG TOPOGRAFI

De to o m r å d e n e Ø r e m e r k e t s o m p o t e n s i e l l e o l j e l e t i n g s o m r å d e r l i g g e r på kontinentalsokkelen n o r d v e s t a v Senja i T r o m s o g n o r d v e s t a v SØrpiya i F i n n m a r k ( F i g . 1 og 1 a ) . O m r å d e t utenfor Senja e r på ca. 3 500 k m og d e k k e r s t o r e d e l e r av s o k k e l o m r å d e t f r a Cveins- 2 grunnen t i l Mulegga. Dybdene e r f r a 50-100 m på grunnene o g g å r ned i 450 m i d y p o m r å d e n e .

OrnrSdet utenfor SØrØya e r på c a . 4 500 k m 2 og d e k k e r n o r d l i g e d e l e r a v F u g l ~ y b a n k e n og s g r l i g e d e l e r a v TromsØflaket. F e l t e t l i g g e r i s i n h e l h e t på b a n k o m r å d e r , o m enn noe d y p e r e b a n k e r enn i d e t a n d r e o m r å d e t i sØr. Bunnen s k r å r f r a 150 m dyp i sØr t i l 250 m dyp n o r d o v e r m o t T r o m s Ø f l a k e t . I m o t s e t n i n g t i l f e l t e t i sØr, s o m r e k k e r h e l t inn m o t S e n j a og Kvaløya, e r den n æ r n i e s t e a v s t a n d e n m e l l o m f e l t e t i n o r d og SØrØya på c a . 70 k m ,

S o k k e l o m r å d e t utenfor T r o m s og F i n n m a r k e r på m a n g e m å t e r s p e s i e l t h v a topografien a n g å r , noe s o m o g s å v i r k e r inn på de o s e a n o g r a f i s k e f o r h o l d i o m r å d e t . Mellom d e s l e t t e g r u n n p l a t å e n e f r a V e s t e r å l s b a n k e n e t i l FuglØybanken skjaerer d e t s e g inn s t o r e m a r k e r t e dyp f r a egga m e d dybder ned t i l 450 m (HOLTEDAHL 1940). B u n n s u b s t r a t e n e i dypene e r hovedsakelig s a n d og l e i r e , m e n s grunnene b e s t å r s t o r t s e t t av v e s e n t l i g h a r d e r e m a t e r i a l e . Det s y n e s d e s s u t e n å v æ r e e n g r a d v i s o v e r g a n g f r a g r o v t bunnsub- s t r a t s o m f j e l l og s t o r s t e i n i sØr ved V e s t e r å l s b a n k e n e t i l

f i n e r e p a r t i k l e r s o m sand og l e i r e n o r d o v e r t i l Fugløybanken o g TronisØilaket.

E g g a e r s t o r t s e t t m e g e t b r a t t i o m r å d e t , og sokkelen e r i den sØndre d e l e n s m a l e r e enn rioe a n n e t s t e d på kysten. Ved Andenes e r b r e d d e n på sokkelen m i n d r e enn 10 k m . H e r i f r a g å r e g g a med m i n d r e avvik i n o r d l i g r e t n i n g v e s t f o r BjØrnØya og V e s t - S p i t s - bergeri og d a n n e r e t n a t u r l i g s k i l l e m e l l o m d e t dype N o r s k e h a v e t og grunnhavet B a r e n t s h a v e t i Øst. Middeldypet i B a r e n t s h a v e t e r på ca. 300 m . BjØrnØyrenna, s o m s t r e k k e r s e g Østover f r a cgga til o m l a g 2 8 " Qi m e l l o m BjØrnøya og TromsØflaket, h a r d y p på 500 m.

S a m m e n med de meteorologiske forhold (HILL and L E E 1958,

MIDTTUN 1969) s p i l l e r de topografiske forhold ( L J@EN 1962) l a n g s Norskekysten og i B a r e n t s h a v e t en dominerende r o l l e n å r det g j e l d e r vannmassefordelingen og strØmsystemene.

GENERELL BESKRIVELSE A V VANNMASSENE I

OMRADET

NORSKEKYSTEN

-

BARENTSHAVET

Selv om vi h a r s p a r s o m t med detaljkunnskaper, e r det s t o r s t i l t e bildet av vannmassenk og strplmsystemene godt kjent. Det e k s i s t e r e r e t fyldig m a t e r i a l e b%de av publikasjoner og tilgjengelige data, Ved siden a v d e opplysninger s o m vi h a r f r a t e r m o g r a f t j e n e s t e n på r u t e - skipene og IIavforskningsinstituttets f a s t e s t a s j o n e r l a n g s kysten, e r d e t gjort en r e k k e feltundersØkelser. De s i s t e 11 å r e n e e r det d e s s u t e n % r l i g gjenn.omfØrt f e l t u n d e r s ~ k e l s e r i Barentshavet,

Vannmassene l a n g s Norskekysten d e l e s vanligvis inn i to ( F i g ,

2),

det s a l t e Atlantiske vannet og det f e r s k e r e og l e t t e r e Kystvannet s o m l i g g e r s o m en kile inn til kysten o v e r Atlanterhavsvannet.

Utenfor Vestlandskysten e r g r e n s e o m r å d e t mellom Kystvann og Atlantisk vann r e l a t i v t k l a r t d e f i n e r t , s ~ r l i g i vårflommånedene da f e r s k v a n n s t i l f ~ r s e l e n f r a land e r m a k s i m a l , E t t e r h v e r t s o m Atlantisk vann og Kystvann r e n n e r nordover s k j e r d e t e n blanding m e l l o m de to vannmassene b%de v e r t i k a l t og h o r i s o n t a l t ,

Vanligvis blir Atlantisk vann definert s o m vann med saltholdigbet på o v e r 35 O /oo og Kystvann s o m vann med l a v e r e saltholdighet enn 35O/oo. Det e r h e n s i k t s m e s s i g Q d e f i n e r e skillet mellom de to vannmassene slik d e r hvor forandringen i saltholdighet e r s t e r k ( F i g . 3). E t slikt skille b l i r m e r kunstig n % r en h a r en svak

overgang f r a l a v e r e t i l hØyere saltholdighet ut f r a kysten ( F i g , 12).

Kystvannets u t b r e d e l s e v a r i e r e r endel gjennom r%ret. L t i d s r o m m e t m a i - s e p t . kan Kystvannet r e k k e langt t i l h a v s og e r k o n s e n t r e r t i de ø v e r s t e 50-100 m. Om vinteren e r d e t ikke s å u t b r e d t , m e n r e k k e r d y p e r e ned, ca. 200 m , Kystvannet kan s p o r e s s o m en.

k l a r t definert s t r b m s o m g å r nordover l a n g s Norskekysten o g

k a l l e s K y s t s t r Ø m m e n . Den f o r t s e t t e r v i d e r e f r a VarangerkalvØya Østover i B a r e n t s h a v e t l a n g s den r u s s i s k e k y s t .

A t l a n t c r h a v s v a n n c t f ~ l g e r egga nortlover og vil o g s å d e l v i s l i g g e inn o v e r kontinentalsokkelen avhengig a v 8 r s t i d og l o k a l i t e t . F o r h o l d e n e utenfor V e s t e r å l s b a n k e n e og A n d ~ y a e r s p e s i e l l e f o r d i e g g a l i g g e r s å n z r kysten. A t l a n t e r h a v s v a n n e t s k j e r n e k o m m e r h e r t e t t opp m o t l a n d ( F i g . 3). Ved FuglØybanken g å r endel a v A t l a n t e r h a v s - v a n n e t s Øvre l a g inn o v e r sokkelen og f o r t s e t t e r p a r a l l e l t m e d K y s t s t r Ø m m e n m o t Øst. I d e t t e o m r å d e t f o r e g å r d e t e n u t s t r a k t blanding m e l l o m Kystvann og A t l a n t e r h a v s v a n n

(LJØEN

1962).

Hovedtyngden a v A t l a n t e r h a v s v a n n e t l i g g e r d y p e r e enn s o k k e l p l a t å e t og f o r t s e t t e r n o r d o v e r l a n g s egga t i l o m l a g 7 3 " N. H e r s p l i t t e s s t r Ø m m e n i to. Den d e l e n s o m f o r t s e t t e r v i d e r e n o r d o v e r l a n g s egga f o r b i v e s t s i d e n a v BjØrnØya og V e s t - S p i t s b e r g e n k a l l e s

V e s t - S p i t s b e r g e n s t r Ø m m e n . Det a n t a s å v æ r e en r e k k e k v a s i s t a s j o - narre s y k l o n i s k e v i r v l e r i denne s t r Ø m m e n (ALEKSEEV 6r ISTOSMIN

1956) ( F i g . 4). Vest-SpitsbergenstrØmmen b l i r mott a v 2 s t r Ø m m e r p$ veien m o t S v a l b a r d s v e s t k y s t , B j ~ r n ~ y s t r Ø m m e n og Ø s t - S p i t s - b e r g e n s t r ø m m e n ( F i g . 5). BjørnØystrØmmen h a r s i n o p p r i n n e l s e i P o l h a v e t . StrØmmen lØper i s t o r e t r e k k l a n g s n o r d k a n t e n a v

BjØrnØyrenna. Den r u n d e r BjØrnØya og f o r t s e t t e r n o r d o v e r i s a m m e r e t n i n g s o m V e s t - S p i t s b e r g e n s t r Ø m m e n .

Nord f o r B j Ø r n Ø y s t r ~ m m e n og p a r a l l e l t m e d denne lØper o s t - S p i t s b e r g e n s t r Ø m m e n m e l l o m Hopen og EdgeØya. StrØmmen

r u n d e r SØrkapp, og d e r e t t e r f o r t s e t t e r o g s å denne l a n g s S p i t s -

b e r g e n s v e s t k y s t . Under denne s t r Ø m m e n t r e n g e r vann a v A t l a n t i s k o p p r i n n e l s e , s o m e r t y n g r e og s a l t e r e , inn i S t o r f j o r d r e n n a .

Den a n d r e g r e i n e n a v A t l a n t e r h a v s s t r ~ m m e n d r e i e r rundt T r o m s @ - flaket og f o r t s e t t e r Østover inn i B a r e n t s h a v e t s o m N o r d k a p p s t r Ø m m e n , I-Iovedclelen a v s t r Ø m m e n s e t t e r Østover i B j Ø r n ~ y r e n n a . Den utgjØr en b r e d og mektig strØrn a v v a r m e r e og s a l t e r e vann enn d e Øvrige v a r i n t n a s s e r . P a r a l l e l t og i m o t s a t t r e t n i n g av N o r d k a p p s t r Ø m m e n r e n n e r RjØrnØystrØi~iinen med v e s e n t l i g k a l d e r e vann f r a P o l h a v e t . G r e n s e f l a t e n m e l l o m d i s s e P o l a r e o g A t l a n t i s k e v a n n m a s s e n e e r

rneget s k a r p , T e m p e r a t u r e n kan f o r a n d r e s e g med opptil 3" C p% 100 rn ( F i g . 6). G r e n s e f l a t e n danner den oseanåske p o l a r - fronten i B a r e n t s h a v e t og v i s e r påfallende l i k e t r e k k med bunntopo- grafien. F r o n t e n f o r t s e t t e r , s o m s e e s a v f i g u r e n , r u n d t Bj@rrp@ya og n o r d o v e r hvor den d a n n e r g r e n s e n m e l l o m P o l a r v a n n e t og

V e s t - S p i t ~ b e r g e n s t r Ø m m e n ~ N o r d k a p p s t r ~ m m e n f o r t s e t t e r s o m e n k l a r d e f i n e r t s t r ø m til o m k r i n g 3 0 "

g .

H e r s p l i t t e s den opp å f l e r e g r e i n e r , og strplmbildet b l i r m e g e t kompleks og e r l i t e kjent. En v e s e n t l i g del a v s t r ø m m e n f ø l g e r i m i d l e r t i d M u r m a n s k k y s t e n og d r e i e r n o r d o v e r l a n g s Novaya Z e m l y a s v e s t k y s t , Det f o r e g å r e n m e g e t u t s t r a k t blanding m e d d e P o l a r e v a n n m a s s e n e i o m r a d e t , og p o l a r f r o n t e n e r d e r f o r l i t e m a r k e r t i d e t t e o m r å d e t ( L J @ E N 1 9 6 2 ) .

B e s k r i v e l s e n e a v v a n n m a s s e n e og s t r ø m s y s t e m e n e s o m e r g j o r t t i l nå, må b e t r a k t e s s o m e t gjennomsnittsbilde a v d e s t o r e t r e k k . Det e r betydelige ålilige v a r i a s j o n e r s å v e l s o m k o r t p e r i o d i s k e

v a r i a s j o n e r (MIDTTUN 1969). N o r d k a p p s t r ø m m e n e r f. e k s . k l a r e s t d e f i n e r t o m v i n t e r e n . Da e r det d o m i n e r e n d e vind f r a sØrvest s o m b i d r a r t i l å f o r s t e r k e s t r g m m e n . O m s o m m e r e n e r den betydelig

s v a k e r e s o m følge a v d o m i n e r e n d e Østlig vind, Det kan o g s å o p p s t å k o r t p e r i o d i s k e v a r i a s j o n e r s o m kan f o r a n d r e d e t h y d r o g r a f i s k e

bildet totalt i løpet a v e t p a r dØgn. P o l a r f r o n t e n e r ingen f i k s e r t f r o n t . Den kan f o r s v i n n e f o r k o r t e r e e l l e r l e n g r e tid, og posisjonen på f r o n t e n kan v a r i e r e f r a 8.r t i l å r avhengig a v mektigbeten av A t l a n t e r h a v s v a n n e t og vannet f r a P o l o m r % d e n e ,

METEOROLOGISKE FORHOLD

K y s t s t r e k n i n g e n m e l l o m Lofoten og Nordkapp l i g g e r m e g e t u t s a t t tål f o r u v æ r f r a n o r d v e s t . L a v t r y k k s d a n n e l s e r i o m r å d e t Island

-

J a n Mayen r e p r e s e n t e r e r e n a l v o r l i g f a r e , sarrlig fordi r a v ~ r e t u t - v i k l e r s e g i løpet a v m e g e t k o r t tid. Ofte kan d e t o g s å oppstå

sms,

i n t e n s e l a v t r y k k i kalde n o r d l i g e og n o r d v e s t l i g e l u f t s t r ~ m m e r , Slike i n s t a b i l i t e t e r i l u f t s t r ø m m e n e kan f % alvorlige v i r k n i n g e r i e t b e g r e n s e t o m r å d e og e r ofte umulig f o r m e t e o r o l o g e r å v a r s l e ( D A N N E V I G 1966).

F i g . 7 v i s e r d e 2 m e s t f r e m h e r s k e n d e v i n d r e t n i n g e r f o r d e m e t e o r o - l o g i s k e s t a s j o n e n e p 3 F r u h o l m e n , T o r s v å g og Atidenes. V i n d r e t n i n g e r f o r h v c r niånecl r e p r e s e n t e r e r m å n e d s m i d d e l e t f o r e n 1 0 - å r s p e r i o d e . F r u h o l m e n og A n d e n e s l i g g e r r e l a t i v t å p e n t t i l og s k u l l e d e r f o r r e p r e s e n t e r e e t godt b i l d e a v v i n d f o r d e l i n g e n e på k y s t e n og bankene.

I ' i o r s v å g kan vinden i n o e n g r a d v z r e d o m i n e r t a v l o k a l e t o p o - g r a f i s k e e f f e k t e r . Det f r a m g å r i m i d l e r t i d a v f i g u r e n e a t f o r d e l i n g e n a v v i n d r e t n i n g e n e e r n o k s å l i k f o r a l l e 3 s t a s j o n e r . N å r d e t g j e l d e r v i n d s t y r k e r i , e r d e t en Økning f r a s a r m o t n o r d . F o r j a n u a r m å n e d u t g j e r v i n d s t y r k e r bayere e n n l i t e n kuling 1 2 % a v r e g i s t r e r i n g e n e på A n d e n e s , 1 9 % i T o r s v å g o g 33"/0pB F r u h o l m e n .

Det e r o m v i n t e r e n d e hpiyeste v i n d s t y r k e n e o p p s t å r . F r e m h e r s k e n d e v i n d r e t n i n g e r e r d a f r a s ø r v e s t , s t o r t s e t t l a n g s k y s t e n . U t o v e r v å r e n a v t a r v i n d s t y r k e n , og i m a i m å n e d e r d e t i n g e n m a r k e r t f r e m h e r s k e n d e v i n d r e t n i n g . I m å n e d e n e f r a m t i l a u g u s t / s e p t e m b e r e r d e t a l l i k e v e l e n s v a k f r e m h e r s k e n d e v i n d r e t n i n g s o m n å e r f r a

~ s t og n o r d e s t . Denne p e r i o d e n e r d e n r o l i g s t e m e d l i t e n l a v t r y k k s - a k t i v i t e t . A l l e r e d e f r a s e p t e m b e r s e t t e r d e t i g j e n inn m e d s Ø r l i g og s ø r v e s t l i g v i n d r e t n i n g s a m t i d i g s o m v i n d s t y r k e n e Øker på.

Det c r viktig å t a i b e t r a k t n i n g a t u t e n o m d e t t e m i d l e r e v i n d b i l d e t komrrier (le p l u t s e l i g e og k r a f t i g e s t o r m e n e f r a n o r d v e s t . D i s s e k a m u f l e r c s i d e b e r e g n i n g s m i i t e n e s o m fig. 7 b y g g e r på. S l i k e avvik f r a m i d d e l e t k a n i 1Øpet a v m e g e t k o r t tid s e t t e o p p e n b e t y d e l i g t r a n s p o r t a v o v e r f l a t e v a n n l a g e n e i en a n n e n r e t n i n g e n n [len r e t n i n g e n s o m den s å k a l t e f r e m h e r s k e n d e v i n d r e t n i n g b i d r a r iried. S i l l e d e s k a n K y s t v a n n m a s s e r f a r e s l a n g t u t i d e t A t l a n t i s k e vanncSt s o m s t ø r r e og m i n d r e lomrrier ( K R ~ E N E S 1974). S l i k e viritlforl~olcl f å r også. f ø l g e r f o r d e n v e r t i k a l e g j e n n o m b l a n d i n g e n a v vannrli,lssene.

S o m d e t f r a m g å r i kap. 2 , k a n en v;-lnligvis b e t r a k t e K y s t v a n n e t s o m e n k i l e a v f e r s k e r e v;irin s o i n s t r a m m e r n o r d o v e r l a n g s k y s t e n ( F i g . 2 ) . I l e t t e e r e t s t e r k t s t i l i s e r t biltle s o m i k k e m å t o l k e s f o r d i r e k t e ,

Det g i r e t noenlunde r i k t i g bilde d e r s o m en t a r e t m i d d e l a v f l e r e s i t u a s j o n e r gjennom l e n g r e tid. Den v i r k e l i g e KyststrØmrnen

v a r i e r e r m y e i t i d , i k k e b a r e n å r d e t g j e l d e r å r l i g e v a r i a s j o n e r , m e n o g s å n å r d e t g j e l d e r v a r i a s j o n e r f r a dag t i l dag. Det e r o g s å betydelige r o m l i g e v a r i a s j o n e r s o m fØlge a v v a r i e r e n d e t o p o g r a f i , m e t e o r o l o g i s k e f o r h o l d og f e r s k v a n n s a v r e n n i n g l a n g s n o r s k e k y s t e n , E n k e l t e s t e d e r kan KyststrØmrrien vacre b r e d og diffus, m e n s den a n d r e s t e d e r kan vaere s m a l m e d hØye s t r ~ m h a s t i g h e t e r o g s t e r k e g r a d i e n t e r .

K y s t v a n n m a s s e n e u n d e r g å r en r e l a t i v t s t e r k f o r a n d r i n g på s t r e k n i n g e n V e s t e r å l s b a n k e n e - N o r d k a p p . F o r % i l l u s t r e r e denne f o r a n d r i n g e r d e t valgt ut en h y d r o g r a f i s k s t a s j o n f r a h v e r t o m r å d e , h, h , v.

E g g u m og Ingpry.

H y d r o g r a f i s k e forhold ved d e f a s t e s t a s j o n e n

- - ---

n o r m a l å r e t 1936-

--

¹⁹⁷⁰

F i g . 8 og 9 v i s e r h v o r d a n t e m p e r a t u r og s a l t h o l d i g h e t f o r a n d r e s gjennom å r e t p% 2 av H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t s f a s t e s t a s j o n e r . D i a g r a m m e n e r e p r e s e n t e r e r g j e n n o m s n i t t e t a v 35 å r f r a 1 9 3 6

-

1970. S t a s j o n e n e l i g g e r inn mot k y s t e n og r e p r e s e n t e r e r de i n d r e d e l e r a v K y s t v a n n m a s s e n e på h v e r t s i t t s t e d . F o r s k j e l l e n m e l l o m de to s t a s j o n e n e e r p% s e t t og v i s k a r a k t e r i s t i s k f o r den f o r a n d r i n g s o m k y s t v a n n m a s s e n e g j e n n o m g å r p% veien f r a V e s t e r - å l e n t i l N o r d k a p p , og s e r l i g kan en s e h v o r d a n den s t a t i s k e

s t a b i l i t e t e n i M ystvannet f o r a n d r e s p3 strekningen.

St. Eggum ( F i p .

- - -

^{8 )}

O p p v a r m i n g e n av v a n n m a s s e n e s t a r t e r i o v e r f l a t e n i begynnelsen a v a p r i l og n % r s i t t m a k s i m u m i midten a v august. F Ø r s t i begynnelsen a v juni b l i r d e t f a r t i o p p v a r m i n g e n da virkningen a v v å r f l o m m e n s t a r t e r . Den ~ k e n d e f e r s k v a n n s t i l f ~ r s e l e n Øker tien v e r t i k a l e s t a b i l i t e t e n i v a n n m a s s e n e , og d e r m e d h e m m e s den t u r b u l c n t e v e r t i k a l e v a r m e l e d n i n g e n . O p p v a r m i n g e n ned t i l 150 m dyp vil av denne g r u n n f o r s i n k e s , og m a k s i m u m s t e m p e r a t u r e

n å e s fØrst i s l u t t e n a v n o v e m b e r e l l e r c a . 3$ m å n e d s e n e r e enn i o v e r f l a t e n . Den å r l i g e t e m p e r a t u r g a n g e r p% c a . 9" C i o v e r f l a t e n , med m i n i m u m s t e m p e r a t u r i m i d t e n av m a r s på c a . ^{4 "} C og m a k s i - n i u m s t e i n p e r a t u r i m i d t e n a v a u g u s t på o v e r 11" C . I 150 m dyp e r d e n å r l i g e t e m p e r a t u r g a n g på b a r e 2. 5" C.

Urider 150 in dyp e r v a n n m a s s e n e i s t Ø r r e g r a d p å v i r k e t a v A t l a n t i s k vann. T e t t h e t s s j i k t n i n g e n e r m i n d r e , og v e r t i k a l blanding s k j e r

l e t t e r e . Det e r ingen s t Ø r r e f o r s i n k e l s e i å r l i g e t e m p e r a t u r f o r a n d - r i n g e r med dypet.

T e t t h e t s s j i k t n i n g e n i K y s t v a n n e t a v t a r s t e r k t f r a s l u t t e n av o k t o b e r . Dette s k y l d e s den k o m b i n e r t e effekten av minkende f e r s k v a n n s t i l f ø r s e l , avkjoling a v o v e r f l a t e l a g e n e og ikke m i n s t en s t e r k Økning i vind- h a s t i g h e t e n e s o m r e s u l t e r e r i s t Ø r r e h o r i s o n t a l og v e r t i k a l t u r b u l e n s .

V e r t i k a l s t a b i l i t e t e n n % r s i t t m i n i m u m i m i d t e n a v m a i . E t t e r den tid Øker s t a b i l i t e t e n s o m fØlge av s o m m e r o p p v a r m i n g , Økende f e r s k v a n n s t i l f Ø r s e 1 og o v e r g a n g t i l r o l i g e r e v a e r s i t u a s j o n e r ,

St.

Ingøy - - - - l g : - -

^(l?' 9 )

F o r s k j e l l e n m e l l o m Eggum og IngØy e r fØrst og f r e m s t a t t e t t h e t s - sjiktningen e r s v a k e r e ved Ingpry. Skillet m e l l o m A t l a n t i s k vann og Kystvann e r m i n d r e m a r k e r t og l i g g e r d y p e r e . Den å r l i g e

t e r n p e r a t u r g a n g e r m i n d r e m e d m i n i m u m s t e m p e r a t u r i m å n e d s s k i f t e t m a r s / a p r i l på u n d e r 4" C og m e d m a k s i r n u m s t e m p e r a t u r i s l u t t e n av a u g u s t p3 c a . 9 " C. T e m p e r a t u r e k s t r e m e n e o p p t r e r a l t s å noe

s e n e r e ved IngØy. Dette v i s e r a t a d v e k s j o n e n , d. v. s . t r a n s p o r t e n a v K y s t v a n n e t f r a sØr m o t n o r d e r vesentlig.

S o m fØlge a v den s v a k e r e sjiktningen g å r v a r m e t r a n s p o r t e n i v e r t i - k a l r e t n i n g h u r t i g e r e ved Ing@y. F o r s i n k e l s e n i t e m p e r a t u r m a k s i m u m melloiri o v e r f l a t e n og 150 m dyp e r lier på b a r e c a . 1; m å n e d ,

Under 150 m dyp s k j e r t e m p e r a t u r f o r a n d r i n g e n e o m t r e n t s a m t i d i g i vannkolonnen. Konveksjon kan i o m r å d e t nå h e l t t i l bunns ute på 1,;~l-ikene.

P % d e t t e tidspunktet e r s o m nevnt den v e r t i k a l e tetthetssjiktningerra m i n i m a l . S o m m e r o p p v a r m i n g e n e r såvidt k o m m e t igang. P å t r o s s a v a t KyststrØmmen på. d e t t e tidspunktet e r l i t e m a r k e r t , kan e n antyde Kystvannet s o m e n kile inn mot kysten.

Snittet Hekkingen

-

M i s s Boyd bank ( F i g . 10) v i s e r a t Kystvannskilen s t r e k k e r s e g v e s t o v e r t i l egga hvor 35 /oo n å r o v e r f l a t e n . O Utenfor egga og t e t t opp t i l denne s e e s k j e r n e n i d e t Atlantiske vann m e d h ~ y e r e saltholdighet enn 35'/00.

Snittet Fugløya-Bjørnøya ( F i g . 11) v i s e r hvordan d e t h a r oppst%tt en blanding m e l l o m Kystvann og Atlantisk vann. Isohalinen f o r 35 O / o o s t r e k k e r s e g l e n g e r ut. Den delen a v d e t " r e n e " A t l a n t i s k e vann s o m g å r inn o v e r sokkelen og inn i B a r e n t s h a v e t , r u n d e r utsiden a v TromsØflaket og s e t t e r inn i BjørnØyrenna ( N o r d k a p p s t r ~ m m e n ) .

Nordkappsnittet ( F i g . 12) v i s e r h v o r l e d e s d e t Atlantiske vannet b e r

" s l å r inn" m o t kysten s a m t i d i g s o m d e to v a n n m a s s e n e h a r f o r a n d r e t k a r a k t e r , og skillet m e l l o m d e m e r blitt s v a k e r e . Dette e r

virkningen av den omfattende b l a n d i n g s p r o s e s s e n a v v a n n m a s s e n e o v e r FuglØybanken og T r o m s ø f l a k e t hvor g r a d i e n t e n e b r y t e s ned.

H drog_rafislce forhold i 1975

J

- - -

St.

Ingøy IFjg. - - -

13) o g St. Eggum ( F i g . 14) - - - w - - - - - - e -

- - - -

F i g u r e n e v i s e r i s o p l e t d i a g r a m for 1975. Det g % r f r a m a t d e t h a r vaert en m e g e t m i l d v i n t e r . M i n i r n u m s t e m p e r a t u r e n i o v e r f l a t e l a g e n e e r o m l a g l o C h ~ y e r e enn f o r n o r m a l % r e t . T e m p e r a t u r e k s t r e m e n e e r o g s å noe s e n e r e . Ved Eggum e r d e t t e m p e r a t u r m i n i m u m i midten a v a p r i l , ved Ingøy i slutten a v a p r i l . P å grunn a v den kjølige

sorrimeren i Nord-Norge ble oppvarmingen f o r s i n k e t og t e m p e r a t u r - m a k s i m u m i o v e r f l a t e n kom f ø r s t i slutten a v august. M a k s i m u m s - t e m p e r a t u r e n v a r da 1 " C l a v e r e erin f o r n o r m a l å r e t .

V a n n m a s s e n e h a r h a t t m i n d r e s j i k t n i n g i 1975 s o m f @ l g e a v d e n hØyere v i n t e r t e m p e r a t u r e n o g l a v e r e s o m m e r t e m p e r n t u r e n . S e l v i juli v a r s j i k t n i n g e n b e s k j e d e n , og k o n v e k s j o n h a r t r o l i g h a t t b e - tydning o g s å i s o r n m e r m d n e d e n e .

D a t a f r a K y s t s t r p r m p r o s i e k t e t

- - - - - -

i j u n i ^{- - - -} (Fig.

- -

^15-2

^1_)

S o m m e r o p p v a r m i n g e n h a r i k k e korrimet s k i k k e l i g i g a n g på d e t t e t i d s - punkt. M a k s i r n u i n s t e m p e r a t u r e n l i g g e r i 100-200 m d y p h v o r s a l t - h o l d i g h e t e n o m t r e n t l i g g e r på 35 /oo. o M a k s i m u m s t e m p e r a t u r e n e r d e r f o r e n n å k n y t t e t t i l d e t A t l a n t i s k e vann. Ø s t f o r T r o m s Ø f l a k e t h a r d e d y p e r e v a n n m a s s e n e l a v e r e t e m p e r a t u r enn o v e r f l a t e n f o r d i bunnvannet i s t o r g r a d e r p % v i r k e t a v f o r h o l d e n e i B a r e n t s h a v e t .

S n i t t e t Hekkingen ( F i g . 1 5 ) v i s e r d e hØyeste og l a v e s t e s a l t h o l d i g - heterie og igjen v i s e r d e t s e g a t g r a d i e n t e n e sØr f o r F u g l ø y b a n k e n e r f o r h o l d s v i s s t o r e o m k r i n g 34, 5

-

35, 0 /oo og m a r k e r e r s k i l l e t o

m e l l o m K y s t v a n n o g A t l a n t i s k vann.

S n i t t e t Fuglprykalven ( F i g . 1 6 ) s o m e r e t s n i t t g j e n n o m Fuglprybanken og T r o m s ø f l a k e t , v i s e r h v o r d a n a t l a n t i s k e v a n n m a s s e r r u n d e r

' ~ r o m s ø f l a k e t i f o r m a v N o r d k a p p s t r Ø m m e n , Det e r ingen m a r k e r t e g r a d i e n t e r h v e r k e n i s a l t h o l d i g h e t e l l e r t e m p e r a t u r , n o e s o m a n t y d e r a t oppblaiidingen m e l l o m de to v a n n m a s s e n e e r igang. Denne

blandingen s e e s i e n d a s t Ø r r e g r a d på n e s t e s n i t t , T a r h a l s e n ( F i g . 17). H e r e r d e t f l e r e t o l k n i n g s m u l i g h e t e r . Det k a n a n t y d e s e n h o r i s o n t a l h v i r v e l m e d s a l t h o l d i g h e t u n d e r 34, 9 /oo, e l l e r d e t k a n o v E r e vindvirkning s o m h a r f ø r t s t o r e m e n g d e r f e r s k e r e v a n n u t o v e r f r a k y s t e n . Det e r e n m a r k e r t hevning a v i s o h a l i n e n f o r 35*/00.

E t k a r a k t e r i s t i s k t r e k k ved N o r d k a p p s n i t t e t ( F i g . 18) e r d e n s t o r e horisontcile s a l t h o l d i g h e t s g r a d i e n t e n i 100 -200 m dyp. Det s a m m e

g;', i g j e n ved s n i t t e t T a n a s n a g e t ( ~ i g . 19). D i s s e t r e k k e n e g å r o g s S igjen i r e s u l t a t e r f r a de i n t e r n a s j o n a l e O-gruppe t o k t e n e i

B a r e n t s h a v e t i å r e n e 1965-75. Dct e r t r o l i g e t m a r k e r t s t r ø m s k j e e r i d e t t e o m r å d e t . S o m e n k a n s e a v F i g . 18 o g 19, h a r & - l i n j e n e

t e n s t e r k helning inn rnot k y s t e n , n o e s o m s k u l l e i n d i k e r e e n d y - n n n i i s k d r e v e t strylm.

T e m p e r a t u r b i l d e t ved snittene Nordkapp og Tanasnaget e r r e l a t i v t kompleks, og d e t t e i n d i k e r e r s t e r k e b l a n d i n g s p r o s e s s e r i omr%det.

I-Iorisontalkartene for i s o t e r m e r og i s o h a l i n e r e r l i t e d e t a l j e r t e ( F i g . 2 0 og 21). De v i s e r i m i d l e r t i d a t Kystvannet s t r e k k e r seg ut o v e r s t o r e d e l e r av sokkelen til Tromspiflaket. Eig. 21

antyder d e s s u t e n blanding mellom Kystvann og Atlanterhavsvann p3 F u g l ~ y b a n k e n - T r o m s Ø f l a k e t .

S o m m e r s i t u a s j o n

. . .

1975

Horisontalkartene f r a O og 30 m e r tegnet på grunnlag av o b s e r v a - sjoner tatt o m t r e n t i tiden med m a k s i m u m s t e m p e r a t u r , i be-

gynnelsen av august. En kjenner igjen bildet: S t e r k e g r a d i e n t e r l a n g s den b r a t t e egga utenfor strekningen AndØya-Nordvestbanken, og blanding av vann'massene over T r o m s ~ f l a k e t med en tunge a v v a r m e r e vann inn o v e r sokkelen f r a Norskehavet. Kystvannet h a r Øket sin u t b r e d e l s e i forhold til juni-situasjonen og s t r e k k e r seg, nå ut o v e r liele Tromsplflaket.

Det totale strØmbildet e r e t r e s u l t a t av virkningen a v en r e k k e k r e f t e r . T i l s a m m e n danner d i s s e e t k o m p l i s e r t strØmbilde som v a r i e r e r s t e r k t både i tid og r o m . F o r % l e t t e analysene e r det h e n s i k t s m e s s i g å dele s t r ø m m e n opp i forskjellige komponenter.

F o r d i tidevannsstrglmmen ideelt s e t t e r e n bØlge uten noen netto m a s s e t r a n s p o r t , e r d e t vanlig å t r e k k e f r a bidraget fra tidevannet.

En s t g r da igjen med den såkalte r e s t s t r Ø m . D e r s o m en også

kan skille ut de a n d r e m e s t vesentlige komponenter som k s r t p e r i o d i c k vind-strpim, treghetssvingninger og tubulente e f f e k t e r , h a r en igjen e n r e s t s t r Ø m som r e p r e s e n t e r e r en "steady s t a t e 1 ' - s t r ~ m o v e r en gitt periode. Et godt e s t i m e r t middel av denne "steady s t a t e r ' - komponenten o v e r f . eks. 2 % r e l l e r l å r gjØr det mulig l å tegne opp e t s t r g m k a r t o v e r de permanente strpimmer. Det m å i m i d l e r t i d p r e s i s e r e s a t denne komponenten b a r e r e p r e s e n t e r e r en liten d e l av ciet totale strglmbilrlet i e t tidspunkt e l l e r o v e r e n k o r t e r e tid.

P å

N o r s k e k y s t e n og i B a r e n t s h a v e t e r t i d e v a n n e t d e n v i k t i g s t e s t r Ø m - komj>onenten ved s i d e n av v i n d s t r Ø m m e n s o m p r i m a e r t p å v i r k e r d e Ø v e r s t e 20-50 m . E n sekundaer v i r k n i n g a v v i n d e f f e k t e r e r t u r b u - l e n s sorn h a r s t o r betydning f o r s p r e d n i n g s m e k a n i s m e n e i h a v e t b å d e h o r i s o r i t a l t og v e r t i k a l t .

LIe n e r m a n e n t e s e r Ø r n m e r

F r a V e s t e r å l s b a n k e r i e og norclover t i l N o r d v e s t b a n k e n fØlger K y s t - s t r Ø m m e n k y s t l i n j e n ( F i g . 2 4 ) . H a s t i g h e t e n e r IiØyest ved e g g a og s y n e s å h a s i t t m a k s i m u m i c a . 50 m d y p ( S Æ T R E o g

LJØEN

1 9 7 1 ) i m o t s e t n i n g t i l l e n g e r s o r h v o r m a k s i m a l h a s t i g h e t e n f i n n e s i o v e r - f l a t e n . Inne på- de g r u n n e b a n k o m r å d e n e v i l i m i d l e r t i d h a s t i g h e t e n i d e t t e d y p e t r e d u s e r e s s o m f ~ l g e a v bunrifriksjonen. P å s k i l l e t m e l l o m cle 2 v a n n m a s s e n e ved e g g a o p p s t å r d e t s t o r e h o r i s o n t a l e og v e r t i k a l e s t r o m g r a d i e n t e r . O v e r F u g l ~ y b a n k e n og T r o m s ø f l a k e t b r e r strØrrimen s e g ut o g b l i r s v a k e r e og utydelig. O m r å d e t e r d o m i n e r t a v b l a n d i n g s p r o s e s s e n e m e d A t l a n t i s k vann. T u r b u l e n s på s t o r s k a l a o g h v i r v e l b e v e g e l s e r e r vanlig. M a t e r i a l e s o m f Ø r e s m e d strglmrrien v i l d e r f o r kunne a k k u m u l e r e s f o r k o r t e r e e l l e r l e n g r e tid i d e t t e o m r å d e t . Ved N o r d k a p p s m a l n e r K y s t s t r Ø m m e n i n n , h a s t i g h e t e n @ k e r og r e t n i n g e n b l i r m e r stØdig m o t Øst m e d s t e r k e s t s t r Ø m h e l t inn m o t k y s t e n . StrØrnmen f o l g e r k y s t e n v i d e r e l a n g s F i n n m a r k og K o l n h a l v ~ y a . I I e r e r s t r Ø m s y s t e m e n e m i n d r e kjent.

LTogneslnd h a r i å r e n e 1 9 6 7 - 7 3 f o r e t a t t e n r e k k e forseik m e d s t r Ø m - f l a s k e r i Norcl-NOT-ge i m å n e d e n e f r a a p r i l t i l s e p t e m b e r (HOGNESTAD

1 9 6 8 - 7 4 ) . De f l e s t e f l a s k e n e e r s l u p p e t i L o f o t e n - o m r å d e t o g e r funnet i g j e n pi% h e l e k y s t s t r e k n i n g e n t i l S o v j e t u n i o n e n , G j e n f a n g s t e n a v f l a s k e n e h a r v a r i e r t b e t r a k t e l i g . Den h a r v a r t l i t e n n å r f r a l a n d s - virid h a r d o m i n e r t o m k r i n g t i d s p u n k t f o r u t s l i p p . D e t t e k a n b e t y a t f l a s k e n e h a r f å t t e n h e l t a n n e n d r i f t s v e i i d e t d e h a r b l i t t fØrt inn i A t l a n t i s k e vannmasser. Den g j e n n o m s n i t t l i g e d r i f t s h a s t i g h e t e n l i g g e r p2 c a . 4 n a u t i s k e mil/dØgn e l l e r s n a u t 10 c m / s , m e n d e t c.r funnet i l a s k e r s o m h a r clrevet m e d en g j e n n o m s n i t t s h a s t i g h e t

20 ri,iutiske n i i l / c l ~ ~ n i o v e r en uke. S l i k e h a s t i g h e t e r v i s e r hvilken e f f e k t vinclen k a n h a .

De f l e s t e s t r ø m f l a s k e n e e r funnet på l a n d , og s t r @ n l h a s t i g h e t e n e r e p r e s e n t e r e r d e r f o r m i n i m u m s h a s t i g h e t e r .

StrømmrPlinger f o r e t a t t p8 Malangsgrunnen i f o r s k j e l l i g e t i d s r o m f r a 1972-1975 (EIDI?, 1973, 1974 og 1975) v i s e r s t o r e v a r i a s j o n e r i restserØrnmen f r a måned til måned. Reststrplrnmen i 50 iiea dyp m i d l e t o v e r e n 15 d a g e r s p e r i o d e v i s e r h a s t i g h e t e r på f r a O , 2 c m / § t i l 14, 6 c m / s fos en s t a s j o n midt på Malangsgrunnen hvor dybden e r 70 m . M a t e r i a l e t e r noe spinkelt t i l å kunne b e s k r i v e den

% r l i g e v a r i a s j o n e n , m e n d e t kan s y n e s s o m o m hastigheten h a r e t m a r k e r t m a k s i m u m i s e p t e m b e r - o k t o b e r - n o v e m b e r o g e t m i n i m u m i m a r s - a p r i l . M a k s i m u m s h a s t i g h e t e n s k y l d e s t r o l i g innflytelse f r a den Atlantiske s t r Ø m m e n ,

AtlanterhavsstrØrnmen vil i d e t a l t vesentlige ligge på utsiden a v f e l t e n e p3 Malangsgrunnen og Fugløybanken. Ved 7 1" N s t r e k k e r den s e g f r a egga og c a . 1000 km v e s t o v e r . Hastighetene e r IlaØye inn m o t e g g a , i p e r i o d e r m e d en s e s t s t r @ r n h a s t i g h e t opptil 50 c m / $ , Ved 72" N begynner splittingen i 2 g r e i n e r : Vest-Spitsbergenstr@mmen f o r t s e t t e r v i d e r e n o r d o v e r l a n g s egga og NordkappstrØmmen bØyer Østover rundt T r o m s ø f l a k e t . NordkappstrØmmen g å r hovedsaklig inn l a n g s BjØrnØyrenna, m e n vann a v Atlantisk o p p r i n n e l s e bpryer o g s å sØrover og " s l % r inn" m o t Nordkapp. N o r d k a p p s t r @ m m e n Øker i s t y r k e utover hØsten og v i n t e r e n , noe s o m h a r sammenheng med den Økende s ø r v e s t l i g e vindretningen. Ved ca. 30"

d3

s p l i t t e s

s t r ø m m e n i f l e r e g r e n e r , og bildet b l i r svaert kompleks (TANTSURA, 1959). Den m i d l e r e h a s t i g h e t på N o r d k a p p s t r ~ m m e n e r b e r e g n e t til 10-12 c m / s ,

F i g . 25 v i s e r fordelingen a v O-gruppe t o r s k i august/septern"oe 1 9 7 1 e t t e r a t den e r blitt gytt i E o f o t e n - o m r å d e t . Det f r e m g å r a v f i g u r e n a t den b l i r f o r d e l t utover på en m å t e s o m kan tyde p% a t den hoved- saklig h a r d r e v e t med K y s t s t r ø m m e n og den Atlantiske s t r @ m / - Nordkappstrprmmen. E n d e l a v O-gruppe t o r s k e n e r i m i d l e r t i d o g s s f o r d e l t på v e s t k y s t e n a v Svalbard og m å ba blitt fØrt m e d V e s t - S p i t s b e r g e n s t r ~ m m e n ~ Bet e r sannsypllig a t en s t o r del av yngelen s o m e r f o r d e l t i v e s t l i g e Svalbard-omrCldet h a r blitt f @ r t ut

f r a k y s t e n på. e t tidlig tidspunkt og h o v e d s a k e l i g f Ø r Andøya e r b l i t t p a s s e r t . M e s t e d e l e n a v yngelen vil i m i d l e r t i d f ~ l g e K y s t -

s t r Ø m m e n og NordkappstrØmmen. Under n o r m a l e f o r h o l d v i l

d e r f o r V e s t - S p i t s b e r g e n s t r Ø m m e n ha l i t e n betydning s o m t r a n s p o r t - vei f o r v a n n m a s s e r s o m p a s s e r e r o m r å d e n e på M a l a n g s g r u n n e n og Fuglflybanken, m e n s N o r d k a p p s t r Ø m m e n i s t o r g r a d vil i n n v i r k e på d i s s e v a n n m a s s e n e .

Tidevannet fØlger k y s t e n n o r d o v e r s o m e n p r o g r e s s i v bØlge m e d d o m i n e r e n d e p e r i o d e på c a . 12 t i m e r . Inn m o t k y s t e n vil p a r t i k k e l - b e v e g e l s e n s t o r t s e t t v w r e f r a m og tilbake l a n g s e n r e t t l i n j e .

P a r t i k k e l b e v e g e l s e n g å r o v e r i e l l i p t i s k e b a n e r m e d Økende l i l l e a k s e e t t e r h v e r t s o m a v s t a n d e n t i l land Øker.

T i d e v a n n s s t r g m m e n ~ k e r i s t y r k e e t t e r h v e r t s o m den l ~ p e r n o r d o v e r l a n g s N o r s k e k y s t e n . S e l v o m n e t t o t r a n s p o r t e n s o m fØlge a v t i d e v a n n s -

s t r Ø m m e n e r l i t e n , utgjØr tidevanrrsstrØmmen den s t e r k e s t e strØrn- komponenten p3 k y s t e n utenfor N o r d - N o r g e og i B a r e n t s h a v e t . Opp- u n d e r land kan m a k s i m a l h a s t i g h e t e n bli 2 - 3 knop. Tidevannet h a r s t o r betydning f o r b l a n d i n g s p r o s e s c e n e m e l l o m v a n n m a s s e n e ,

Ile f r e m h e r s k e n d e v i n d r e t n i n g e r e r t i l e n v i s s g r a d m e d på % p r e g e r e s t s t r ø m m e n . S å l e d e s kan e n t i l s k r i v e Økningen i K y s t s t r Ø m r n e n og NordkappstrØmmen u t o v e r hØsten den t i l s v a r e n d e Økning i f r e m - h e r s k e n d e v i n d r e t n i n g f r a s Ø r v e s t . Den daglige v a r i a s j o n e n i

vinden kan o g s å gi cn ganske s t o r effekt på t r a n s p o r t e n i o v e r f l a t e - l a g e n e

v verste

10-20 m ) .

VindstrØmmen e r n a t u r l i g nok m e g e t v a n s k e l i g å p r e d i k t e r e i N o r d - N o r s k e f a r v a n n h v o r vindforholdene e r så s t e r k t v a r i e r e n d e , S o m tidligel-e nevnt, kan d e t saerlig i v i n t e r m å n e d e n e o p p s t å p l u t s e l i g e s m s i n t e n s e l a v t r y k k s o m kan g i e n o r m e v i n d s t y r k e r . N å r e n i tillegg vet a t vindstrGmmen i o v e r f l a t e n k o m m e r vanligvis opp i 3 - 5 % a v v i n d h a s t i g h e t e n , avhengig a v h v o r l a n g tid vinden h a r f å t t v i r k e , kan en få v i n d s t r f l r i ~ h a s t i g h e t e r på 2 - 3 knop ved s t o r m s t y r k e . Under s l i k e forhold vil o g s å b ø l g e r b i d r a t i l å øke t r a n s p o r t a v n ~ n t e r i ; t l e f r a overf1;iten og ned i dypet ( t i l c a . 50 m ) .

OPPSUMMERING

Det o p p r e t t h o l d e s e t r e l a t i v t m a r k e r t s k i l l e m e l l o m M y s t v a n n m a s s e r og Atlantiske v a n n m a s s e r f r a V e s t e r 3 l s b a n k e n e t i l Nordvestbanken.

StrØmhastigPietene h a r s i t t m a k s i m u m i o m r å d e t o m k r i n g eggakanten.

I d e t t e o m r 3 d e t e r det t r o l i g o g s å s t e r k e hastig hets gra di ente^., noe s o m b i d r a r t i l % Øke den t u r b u l e n t e blandingen m e l l o m v a n n m a s s e n e , O v e r Fugløybanken og T r o m s ~ f l a k e t b l i r blandingen m e l l o m vann

-

m a s s e n e m e r intens. S t o r s t i l t t u r b u l e n s og s t ø r r e h v i r v l e r e r

d o m i n e r e n d e , og r e s t s t r Ø m m e n e r svak. I motsetning t i l forholdene l e n g e r s ø r v i l d e t t e kunne m e d f ø r e a t m a t e r i a l e s o m egg og p g e l kan a k k u m u l e r e s i o m r % d e t f o r k o r t e r e e l l e r l e n g r e tid, Den

s t a t i s k e s t a b i l i t e t e n e r l i t e n , noe s o m b e v i r k e r a t s e l v m i n d r e p e r t u r b a s j o n e r s o m f. e k s . overflateavkjøling e l l e r vindvirkning kan

gi v e r t i k a l blanding h e l t til bunns på bankene s e l v i sommerhal.v%ret.

V i d e r e Østover f r a FuglØybanken Øker hastigheten i reststreimrnera og b l i r m e r stØdig mot Øst og langs kysten. Maksimalhastigheten

finnes h e r t e t t opp under land. Den v e r t i k a l e s t a b i l i t e t e n f o r t s e t t e r å a v t a , og s k i l l e t mellom K y s t s t r ø m m e n og Nordkappstr&jmmen b l i r s t a d i g m e r diffus. Den v i d e r e t r a n s p o r t e n Østover i B a r e n t s h a v e t e r k o m p l i s e r t og l i t e k j e n t , m e n d e t e r t r o l i g s t o r s t i l t e v i r v e l - d a n n e l s e r i d e s e n t r a l e og ø s t l i g e d e l e r a v B a r e n t s h a v e t , Dette b e t y r a t v a n n m a s s e n e vil. kunne a k k u m u l e r e s f o r k o r t e r e elber benigre tid.

Vindvirkningen kan p% k o r t t i d foranclre d e t f r e m h e r s k e n d e s t r @ m - bildet i o v e r f l a t e l a g e n e . D e r f o r e r d e t idag umulig 3 p r e d i k t e r e t r a n s p o r t p r o s e s s e n e f r a dag t i l d a g , men vi h a r god o v e r s i k t o v e r de s t o r s t i l t e bevegelsene. S t o r p a r t e n av v a n n m a s s e n e s o m p a s s e r e r o m r å d e t M a l a n g s g r u n n e n - F u g l Ø y b a n k e n vil 1CØres l a n g s F i n n m a r k s k y s t e n og @ s t o v e r i B a r e n t s h a v e t . Under n o r m a l e forhold vil v a n n m a s s e n e befinne s e g ved 30" (L3 e t t e r 3 - 6 u k e r . Under e k s t r e m e vindforhold kan denne tiden k o r t e s ned t i l ca. l i u k e .

Sannsynligheten f o r % få t r a n s p o r t mot v e s t k y s t e n av S v a l b a r d e r s t Ø r r e f o r v a n n m a s s e n e s o m p a s s e r e r Sveinsgrunnen og M a l a n g s -

grunnen enn f o r v a n n m a s s e n e s o m e r k o m m e t t i l FuglØybanken.

Sannsynligheten ø k e r med Østlig og n o r d @ s t l i g vind.

T i d e v a n n s s t r Ø m m e n i B a r e n t s h a v e t og l a n g s n o r d l i g e N o r s k e k y s t e n e r m e g e t s t e r k og b i d r a r i b l a n d i n g s p r o s e s s e n e mellorn v a n n - m a s s e n e . H a s t i g h e t e n e kan k o m m e opp i 2 - 3 knop opp u n d e r land og o v e r g r u n n e o m r i i d e r .

L I T T E R A T U R

A L E K S E E V , A . P , o g ISTOSHIN, B. V . 1956. S c h e m e of c o n s t a n t c u r r e n t s in t h e N o r w e g i a n and G r e e n l a n d S e a s . T r u d y p o l y a r . nauclrno-is s l e d . Inst:

--

^-------p-

Khoz. O k e a n g . , 9: 62-69. T r a n s l , U, S e F i s h .

----

^m

- -

Wildlife S e r v i c e , SEC. ^P-d-S c i . R ~ o r t

---

1956: 69-76.

ANON. 1965.

ANON. 1960.

ANON. 1967.

ANON. 1968.

P r e l i m i n a r y r e p o r t of joint S o v i e t - N o r w e g i a n i n v e s t i g a t i o n s in t h e B a r e n t s S e a a n d a d j a c e n t w a t e r s S e p t e m b e r 1965. Coun. M e e t . i n t . Coun.

Ex*'. S e a , 1965 ( 1 6 1 ) : 1-5. p i m e o F - -

-

^-b----

P r e l i m i n a r y r e p o r t of t h e joint i n t e r n a t i o n a l O-group f i s h s u r v e y i n t h e B a r e n t s S e a a n d a d j a c e n t w a t e r s A u g u s t - S e p t e m b e r 1966. Coun.

M e e t . int. Coun. Ex&or.

--

S e a , 1966 ^m (H.23): t - 9 .

P r e l i m i n a r y r e p o r t of the i n t e r n a t i o n a l Q - g r o u p f i s h s u r v e y i n t h e B a r e n t s S e a a n d a d j a c e n t w a t e r s A u g u s t - S e p t e m b e r 1967. Counun M e e t . int. Coun. E x p l o r . ^-S e a , 1967(W:31): 1 - 1 8 . ^-P E i m e 0 1

P r e l i m i n a r y r e p o r t of t h e O-group Pisk, s u r v e y in t h e B a r e n t s S e a a n d a d j a c e n t w a t e r s i n

A u g u s t - S e p t e m b e r 1968. Coun. M e e t . i n t , Coun,

--W----

-

E x l o r S e a 1968 ( H : 3 3 ) : 1 - 4 . p i m e g l ~ _ , r - -

P r e l i m i n a r y r e p o r t of t h e O - g r s u p f i s h s u r v e y i n t h e B a . r e n t s S e a a n d a d j a c e n t w a t e r s i n A u g u s t - S e p t e m b e r 1969, -Coun. M e e t , i n t , Coun, E x p l o r * ---p

S e a 1969 (F:34): 1-5. E i r n e o ?

-I-

P r e l i m i n a r y r e p o r t of t h e joint S o v i e t - N o r w e g i a n O-group f i s h s u r v e y i n t h e B a r e n t s S e a a n d a d j a c e n t w a t e r s in A u g u s t - S e p t e m b e r . Coun, M e e t , i n t . Coun. E x p l o r . S e a , 1970 (13s34): 1 - 5 .

p--- -------p-

LMimeoL]

P r e l i t n i n a r y r e p o r t of t h e i n t e r n a t i o n a l O-group f i s h s u r v c y in the B n r e n t s S e a a n d a d j a c e n t w a t e r s i n A u g u s t - S e p t e m b e r 197 1.

--

Coun. M e e t .

--

i n t . Coun,

C

ⁱ

2

x l o r . S e a , 1971 ( ~ : 3 2 ) : 1-5.

P r e l i m i n n r y r e p o r t of t h e i n t e r n a t i o n a l O-group f i s h s u r v e y i n the B a r e n t s S e a and a d j a c e n t w a t e r s in A u g u s t - S e p t e m b e r 1972. Coun. M e e t . int. Coun. E x p l o r . S e a , 1973 (1-1:15): 1-15.

---w-

---

E i m e 0 1 ^d

ANON. 1973 b. I ' r e l i m i n a r y r e p o r t of t h e i n t e r n a t i o n a l O-group f i s h s u r v e y i n t h e B a r e n t s S e a a n d a d j a c e n t w a t e r s in A u g u s t - S e p t e m b e r 1973. Coun. M e e t . int. Coun ^q x l o r . S e a , 1973 (1-1:25): 1-5.

- - -

.I=P

ANON. 1974. P r e l i r n i n a r y r e p o r t of t h e i n t e r n a t i o n a l O-group f i s h s u r v e y i n t h e R a r e n t s S e a a n d a d j a c e n t w a t e r s in A L I ~ U S - t - S e p t e m b e r 1974. Coun. M e e t . int. Couil. E>iplor. ^-------e S e a , 1974 ( H . 33): 1-16,

P r e l i i n i n n r y r e p o r t of t h e i n t e r n a t i o n a l O - g r o u p f i s h s u r v e y i n the B a r e n t s S e a and a d j a c e n t

w a t e r s in A r i g u s t - S e p t e m b e r 1975. Cotsn. M e e t .

-

i n t . Coun. E x p l o r . S e a , l 9 7 5

-

^-Y _-w---- ( ~ : 4 8 ) : 1-5.

BOISWF:RT, W. E. 1970. M a j o r c u r i e n t s a l o n g t h e c o a s t s o f N o r w a y and the USSR to t h e K u r i l s .

NAVOCEANO, T R 222: 1 - 2 2 .

--p-

DANNEVIG, P. 1966. Varr, vind og s J @ p% n o r s k e k y s t e n , N o r d - ^P- a n g e r s ^-eNautiske H%ndb@ker, ^---

---

^{54 s *}

EGGVIN, J. 1940. Den s t o r e utskiftning a v v a n n m a s s e r l a n g s n o r s k e - k y s t e n i 1940.

1940: 113-126.

EIDE, L , I. 1973. S t r ~ m m s l i n g e r på Malangsgrunnen. R a p p o r t I.

V a s s d r a g s - og E i a ~ n e l a b o r a t o r i e t ~ N.

T T

H a

,

---

T r o n d h e i m , 1973: ^e 1-6, , 4 2 fig.

EIDE, L. I. 1974. S t r ø m m å l i n g e r på Malangsgrunnen. R a p p o r t 11, V a s s d r x s - og H a v n e l a b o r a t o r i e t , N. T. M.

,

-- ---

T r o n d h e i m , 1974: 1-6, 137 fig.

EIDE, L. I. 1975. S t r ~ r n m % l i n g e r P% Malangsgrunnen. R a p p o r t 111.

Vassdra* oog_Havnelaboratoriet, N. T. H.

,

--pw -

----

T r o n d h e i m , 1975: 1-6, 155 fig.

w-

E L L I O T T , F. E . 1956. S o m e f a c t o r s affecting the extent of i c e in the B a r e n t s Sea a r e a . A r c t i c ,

--

8: 249-258.

FOSTER, L. A.

,

JOHANNESSEN, O . M.

,

ISOPPO, C. 1974, O c e a n o g r a p h i c s u m m a r y of the B a r e n t s Sea

south of B e a r Island in the s u m m e r .

Saclantcen M e m o r a n d u m , 1974 (SM-52): 1

-

14.

----p

FROGNER, E. 1948. Means and e x t r e m e s of s e a t e m p e r a t u r e by the Norwegian c o a s t . G e o f ~ , ^pm--- P u b l . 15(3): 1-82.

H E L A , I. 1959. Hydrographic r e s u l t s of the "Ar anda" expedition to the B a r e n t s Sea J u l y 1957,

int. E 9 l o r . M e r , ^--v149:

H I L L , H. W. and L E E , A. J. 1958. The effect of wind on w a t e r t r a n s p o r t in the region of the B e a r Island

148 (930): 104-117,

H O G N E S T A D , P . 1958. F o r s Ø k m e d s t r Ø m f l a s k e r i N o r d - N o r g e i 1967. F i s k e t s G a n g , 54: 1 7 5 - 1 7 9 .

I i O G N E S T A D , P . 1969. F o r s ø k m e d s t r ~ m f l a s k e r i N o r d - N o r g e i 1968. F i s k e t s G a n g , 55: 3 8 - 4 5 .

---

^H-

I--IOGNESTAD, P. 1969. F o r s ~ k t n e d s t r ~ m f l a s k e r i N o r d - N o r g e i F i s k e t s G a n g , 55: 8 4 1 - 8 4 4 .

1969. ^----M-

H O G N E S T A D , P. 1971. F o r s ~ k m e d s t r ~ m f l a s k e r i N o r d - N o r g e i 1971. _-mF i s k e t s G a n g , 57: 1 2 8 - 1 3 1 . _--

--

H O G N E S T A D , P . 1971. F o r s Ø k m e d s t r Ø m f l a s k e r i N o r d - N o r g e i 1971. --- F i s k e t s G a n g , 57: 8 4 7 - 8 5 1 .

H O G N E S T A D , P . 1'973. F o r s ~ k m e d s t r ø m f l a s k e r i N o r d - N o r g e i 59: 2 8 9 - 2 9 3 .

1972. F i s k e t s G a n g ,

I I O G N E S T A D , P . 1974. F o r s ø k m e d s t r ~ m f l a s k e r i N o r d - N o r g e i 1973. F i s k e t s G a n g , 60: 3 4 7 - 3 4 9 . ----

--

H O L T E I I A H L , O. 1940. T h e s u b m a r i n e r e l i e f off t h e N o r w e g i a n c o a s t . -D e t N o r s k e Videns-s ----h- ---a k a d e m i i O s l o , --e-

KISLYAKOV, A. G. 1962. " H y d r o g r a p h i c c o n d i t i o n s in t h e N o r w e g i a n C u r r e n t a n d t h e N o r t h C a p e C u r r e n t i n t h e s p r i n g o f 1960". --W-- A n n l s B i o l . C o p e n h . , 1 7 : 2 4 - 2 5 .

---

KISLYAKOV, A . G. o g BOROVAIA, L . I. 1963. H y d r o l o g i c a l c o n d i t i o n s i n t h e n o r t h - e a s t e r n p a r t of t h e N o r w e g i a n S e a a n d t h e a d j a c e n t a r e a s of t h e B a r e n t s S e a i n A p r i l - J u n e 1961. A n n l s B i o l . C o p e n h . --w

,

18:

2 6 - 2 9 .

KISLYAKOV, A. G. 1964. H o r i s o n t a l s i r k u l a s j o n e n a v v a n n e t

p8

g r e n s e n m e l l o m N o r s k e h a v e t og B a r e n t s h a v e t . T r u d y p o h a r . n a u c h n o - i s s l e d . Inst.

--

^{B -------p-}

Khoz. O k e a n g , , 16: 183-194,

---- --

( P % r u s s . )

KISLYAKOV, A.G. and ROSSOV, V. V. 1973. S o m e f e a t u r e s of a c i r c u l a t i o n of w a t e r s i n c e n t r a l and n o r t h - e a s t e r n a r e a s of t h e N o r t h Atlantic. T r u d y p o l z a z ,

n a u c h n o - i s s l e d .

, , , L Inst. m o r s k L Y _ ~ Khoz. ~

--

O k e a z . , 34: 10-35. (In R u s s i a n ) .

KRAUSS, W. 1955. Z u m S y s t e m d e r M e e r e s s t r o m u n g e n in d e r

h o h e r e n B r e i t e n . Dtsch. H y d r .

--

^{2 .} $ 3 3 ) : 102-11 1,

K R ~ E N E S , A . 1974. Den n o r s k e KyststrØrn utenfor k y s t s t r e k n i n g e n L o f o t e n - V a r a n g e r h a l v f l y a i t i d s r o m m e t j u l i - s e p t e m ^-.

b e r 1955-6 1. Hovedfags Univ. i O s l o , 1974: 1-53.

----p-

KUDLO, B . P . 1961. S o m e d a t a on the w a t e r exchange between t h e B a r e n t s S e a and Norwegian S e a , NAVQGEANO, ^U

-

T r a n s l . 350 1967: 1-10.

L -

L E E , A. J. 1959. H y d r o g r a p h i c conditions in t h e B a r e n t s S e a and G r e e n l a n d Sea d u r i n g t h e IGY c o m p a r e d with t h o s e in p r e v i o u s y e a r s . -v, Reun.

int.

-

E x p l o r . M e r , 149: 41-43,

L E E , A . J , 1963. T h e h y d r o g r a p h y of t h e E u r o p e a n A r c t i c and S u b a r c t i c S e a s . O c e a n o g r . and M a r . Biol, _--y Ann, Rev. 1963,

1:

^47-76.

V---

L J Ø E N , R. 1962. T h e W a t e r s of the w e s t e r n and n o r t h e r n c o a s t s of N o r w a y ila July-August 1957. F i s k D i r , Ckr, S e r .

-

H a v U n d e r s . 13(2): 1-39.

-

MIDTTUN, L . 1959. N o r w e g i a n h y d r o g r a p h i c a l i n v e s t i g a t i o n s i n t h e B a r e n t s S e a d u r i n g t h e I n t e r n a t i o n a l

G e o p h y s i c a l Y e a r . R a p p . P. -v. Reun. C o n s . ----P-

e r m i n t . E x l o r . M e r , 149: 25-30.

E - - . - - P ---.-..---

MIDTTUN, L . 1969. V a r i a b i l i t y of t e m p e r a t u r e a n d s a l i n i t y a t s o m e l o c a l i t i e s off t h e c o a s t of N o r w a y . P r o g r e s s in O c e a n o g r I I , 5: 41-53.

MIDTTUN, L . 1975. O b s e r v a s j b n s s e r i e r a v o v e r f l a t e t e m p e r a t u r og s a l t h o l d i g h e t i n o r s k e k y s t f a r v a n n 1936-1970.

F i s k e n og H a v e t , S e r . B, 1975 ( 5 ) : 1 - 5 1 .

-

MORK, M. 1968. H y d r o g r a p h i c a n d m e t e o r o l o g i c a l d a t a f r o m t h e B e a r I s l a n d c r u i s e , 1966.

----

Geof. I n s t . , Univ.

--

i B e r g e n 1968: 1-50.

-- --

MOSBY, H. 1938. S v a l b a r d w a t e r ~ " .

NAKKEN, O. 1966. I-Iydrografiske u n d e r s ~ k e l s e r i V a r a n g e r f j o r d e n o g v e d F i n n m a r k s k y s t e n . Hovedoppgave i o s e - a n o g r a f i . Univ. i B e r w 1966: 1-64.

---

^----e---

--

S O O T - R Y E N , T. 1956. R e p o r t on the h y d r o g r a p h i c a l c o n d i t i o n s in W e s t - F i n n m a r k M a r c h - A p r i l 1937. ACTA ^P-

BOREALIA, 1956(10):37 s.

S & L E N , 0.1-1. 1957. On " Z u m S y s t e m d e r M e e r e s s t r b m u n g e n in d e n h b h e r e n B r e i t e n " by W. K r a u s s . J. C o n s .

E x p l o r . M e r , 22: 214-215,

S Æ T R E , R . and L J O E N , R . 1971. T h e N o r w e g i a n c o a s t a l c u r r e n t . P r o c . of the f i r s t Int. Conf. on P o r t and O c e a n

___--__I____-- --

---

E% u n d e r A r c t i c Cond, Vol. I. Univ. i.

- ^{_ _ _ _ _ - _ _ _ - - w-- I}

T r o n d h e i m , 1971: 514-536.

S Æ T R E , R. 1973. T e m p e r a t u r o g s a l t h o l d i g h e t s m o r m a l e r f o r o v e r - f l a t e l a g e t i n o r s k e K y s t f a r v a n n . F i s k e t s ^# 59: 166-172.

--

TANTSURA, A. I. 1959. C u r r e n t s of the B a r e n t s Sea.

p o l y a r . n a u c h n o - i s s l e d . I n s t . m o r s k . _v--- ry&.

Khoz. O k e a n g * , --- 11: 35-53. (1n uss si an).

TANTSURA, A . I . 1973. O n s e a s o n a l c h a n g e s of c u r r e n t s i n the B a r e n t s S e a .

-

T r u d y p o l y a r . n a u c h n o - i s s l e d . Inst. m o r s k r b. Khoz. O k e a n k 3 4 : 108-112.

---Y

--

^.L----

(In R u s s i a n ) .

TOLLAN, A . 1972. V a r i a b i l i t y of s e a s o n a l and annua1 runoff i n Norway. N o r d i c H y d r o l o g y 1972(3): 72-79. _---w

T O L L A N , A. 1975. H y d r o l o g i s k e r e g i o n e r i N o r d e n . Vannet i 75 (1): 3-15.

-

TRANGELED, S. 1973. O c e a n o g r a p h y of t h e N o r w e g i a n and G r e e n l a n d S e a s and a d j a c e n t a r e a s , Vol. I,

B i b l i o g r a p h y ,

---

S a c l a n t c e n M e m o r a n d u m , l 9 7 3 (SM-4): 1

-

175.

TRANGELED, S . 1974. O c e a n o g r a p h y of t h e N o r w e g i a n and G r e e n l a n d S e a s and a d j a c e n t A r e a s , Vol. 11, S u r v e y of l i t e r a t u r e 1870

-

1970, S a c l a n t c e n M e m o r a n d u m , 1974 (SM-47): 1

-

115.

-----vp

F i g . 1, B a t h y m e t r i s k k a r t o v e r B a r e n t s h a v e t .

F i g . 2. K y s t v a n n s k i l e n ( ~ t t e r SÆTRE o g

LJØEN,

1971).

S%O N V - G I M S O Y A k,O

5-7. JUNI 1967 100 2 O0

,

L

VF,,JOHAN HJORT "

Fig. 3. Snitt GimsØy, 5. -7. juni 1967. Saltholdighet.

F i g . 4. O v e r f l a t e s t r Ø r n m e r i N o r s k e h a v e t ( E t t e r A L E K S E E V o g ISTOSHIN, 1956).

F i g . 5. S k i s s e o v e r s t r p l m m e r i B a r e n t s h a v e t og N o r s k e h a v e t ( E t t e r T R A N G E L E D , 1974).

F i g . 6. I s o t e r m e r 50 m dyp. Internasjonalt O-gruppe tokt i Barentshavet 1967.

EGGUM SAIITI-iaLDlG14r=f (S'IOO )

EGGUM TEMt'ERA'TUH ( t " )

F i g . 8. Isopletdiagram f o r t e m p e r a t u r og saltholdighet f o r n o r m a l å r e t 1936-1970. St. Eggum.

F i g . 9. I s o p l e t d i a g r a m f o r t e m p e r a t u r o g saltholdighet f o r n o r m a l å r e t 1936-1970. St. IngØy.

F/F,,G.O. S A R S "

F i g . 10. Snitt Hekkingen 26. -28. a p r i l 1965. T e m p e r a t u r o g saltholdighet.

F i g . 11. Snitt FuglØya-BjØrnØya 29. a p r i l

-

2. mai 1965. T e m p e r a t u r og saltholdighet.

F i g . 12. Snitt Nordkapp 10,

-

11. m a i 1965. T e m p e r a t u r og saltholdighet.

EGGUM 1975 TEMPERATUR ( t ° C 1

F i g . 13. Isopletdiagram f o r t e m p e r a t u r o g saltholdighet f o r 1975.

St. Eggum.

F i g . 14. Isopletdiagram f o r t e m p e r a t u r og saltholdighet f o r 1975.

St. I n g ~ y .