MYDROGRA.FISKE UNlDEIES@KELSER
I
VARANGERFJORDEN OGVED
FINNMARKSKYSTENOdd
Magnar
Nakken1
Hovecil~ppgave i fyf3isk ~ ~ i e a n o g s i i f i
Vbrmaenntret@rat 1966
G e a f y s i ~ k Inestitutt, Wr~ivi~sasitetet i Bergen
INNHOLD
Innledning
Materialet
og dste n$yaktighatBunnforhold
B a s k r i v s l $ ~
avde
hydrografiskaforhold dr for &r
Temperaturc
og rsalthoIdilt;hcrt&rdslSng iovarf latslags
tVsnnmasfaenes
bsvagelse.Tamgsratur-
ag ealthol&ghstaafoxdeling fdca dypere
lagBet norske
kystvannAravariasjonan av eaitholdighat og
temperatur
vad InggyVrariaejora~r vad Ing$y emmen19grnet med
varias joner
i Varangerfjorden
Us
teover
tabellerside 3
11 4
11 'j,
I t 8
I l 8
FORORD
I
1 dette arbeidethar jeg
behandlet I~ydrogrsfirskeaob~ervasrjoner
I
fr% Varangetfjorden. Obs ervrs jonene er
innsamlet iperioden 1922 -
I 1939.
Jeg harr
under bgrarbesiddisrsa, funnet detn$dvendig
åta med
l Iobr~arvaejonrsx: fra
områdetutenfor
munningenav fjorden
og f r aen
fasrt ertaajon
vead Inggsy utanfor VeetmFiranmerrk.
Matstialetsr aialt
1 til
minrddighet
av avdslingileder dr. phil.Jan.
Eggvin.Dr.
Eggvinhat
og68 gjortdet
mulig farmeg d utf$re
arbeidet ved Fiekeari-1 diralitoratetr
Havforskningsinstftutt.Profasror
dr. phil.Hdkon Mosby har tillatt at arbeidet blir benyttet $om
hovtsdoppgave.Jeg vil takke
l profearrror Maeby
ogdr.
E g ~ v i nfor
dette, Datrette8
ogsidtakk til
teknfrok
aareri~tcsnt Svein Lygren,oom har ue£$rt
en dal avtegns-
a r b ~ ~ i d e t .
INNLEDNING
Var angerfjorden (fig. ' l ) e r a v g r e n s e t av Varangerhalvgya rnot n o r d og v e s t og av Fiekerhalvpya og S g r - V a r a n g e r mot $ s t og s $ r . Landet l a n g s s p r s i d e n av fjorden, f r a Niemetsky og inn- o v e r t i l G r e n s e Jakobs elv, h g r e r t i l Sovjetsamveldet.
Avstanden f r a Niemetsky t i l Nyborg e r 70 nautiske m i l og f j o r d e n e r 27 nautiske m i l t v e r s o v e r munningen, m e l l o m Kiberg - og Niemetsky. Den del av f j o r d e n s o m l i g g e r utenfor en r e t t linje
nlellom Ekkerpy og Bpkfjord, h a r m e r k a r a k t e r av en havbukt, og v i l i dette a r b e i d e t bli betegnet s o m den y t r e del av V a r a n g e r - fjorden.
Langs nordsiden av fjorden e r landkonturen forholdsvis " r e n u , m e n s det i S g r - V a r a n g e r e r f l e r e s i d e f j o r d e r . De s t g r s t e av d i s s e e r Neidenfjord, Bpkfjord og ' J a r f j o r d .
I l i t t e r a t u r e n finnes det f å opplysninger o m de hydrografiske
" f o r h o l d i Varangerfjorden. Mohii (1887 s. 88) s k r i v e r , sitat: "
"i Varangerfjorden fandt jeg i august 1875 udenfor Bpgfjord m e d Miller-Canella i 100 Favne 2.6O og i 150 til 224 Favne 2.9O t i l 3 . lo. I 1876 fandt m a n m e d "Hansteen" l æ n g e r e ude i F j o r d e n i e n anden Fordybning i Syd f o r Vard$ m e d s a m m e Instrument i 237 F a v n e s Dyb 5.7'. I 1881 fandt den f r a n s k e Expedition m e d lfColignyH ( P r o f . Pouchet, Gapt. Martialtl) meget l a v e r e T e m p e r a t u r e r , 1 . 5 o i 100 F a v n e s Dyb og 1.3' v e d 200 F a v n e s Dyb." Mohn s e t t e r d i s s e t e m p e r a t u r v a r i a s j o n e r i forbinde16 e m e d v a r i a s j o n e r i luft- t e m p e r a -
i
t u r e n , og han m e n e r a t den l a v e t e m p e r a t u r i Varangerfjorden s o m - m e r e n 1881, dpenbart slcyldee den usedvanlig kalde vinter og v å r ii
F i n n m a r k . L u f t - t e m p e r a t u r e n i Vardg m e l l o m oktober 1880 og juni 1881 v a r f r a 2 , 5 * ~ t i l 4 ' ~ under normalen.Nordgaard (1905) d e l e r de n o r d n o r s k e f j o r d e r inn i 2 g r u p p e r .
l
En gruppe s o m h a r b u n n t e m p e r a t u r e r rundt 6-7 C , de tilhqrende O saltholdigheter e r ca. 35.00 O/oo. Den a n d r e gruppen h a r bunntemp-l
e r a t u r e r l a v e r e enn 6 O C og d e tilhprende saltholdigheter e r l a v e r e eiin 35.00 O/oo, I denne s i s t e gruppen p l a s s e r e r Nordgaard V a r a n g e r -I
fjorden s a m m e n m e d d e a n d r e f ' i n n m a r k s f j o r d e n e ,F r a 1922 t i l 1939 h a r F i s k e r i d i r e k t o r a t e t hatt t o k t e r t i l F i n n m a r k , F o r å r e n e 1936 og 1937 v i s e r Eggvin (1938, fig. 6 , 7 ) k a r t o v e r t e m p e r a t u r f o r d e l i n g e n i 100 m l a n g s kysten, av Finnmark.
Og s a m m e f o r f a t t e r (1939 fig, 3 , 4 , 5 ) v i s e r k a r t o v e r t e m p e r a t u r - fordelingen v e d bunnen i s a m m e o m r å d e f o r 1934, 1936 o g 1937.
Eggvin (1939) a n g i r saltholdigheten i d e dypeste d e l e r av finnmarksfjordene t i l
9
v æ r e 34.4-
34.9 O/oo, G r e n s e n e f o rbunntemperaturen i Varangerfjorden, s e t t e s t i l 1 . 1 9
-
3 . ~ 2 ~ ~ . Eggvin betegner o m r å d e t utenfor munningen av V a r a n g e r f j o r d e ns o m e t grenseomrtlde, og s k r i v e r , s i t a t : "Da munningen av V a r a n g e r - f j o r d e n l i g g e r v e d det omtalte grenseomriide, v i l de oseanografiske f o r h o l d i f j o r d e n b l i s t e r k t influert av o m d e t t e l i g g e r langt pst e l l e r v e s t , F j o r d e n kan d e r f o r under v å r t o r s k e f i s k e t viiere fylt m e d vann av m e g e t f o r s k j e l l i g t e m p e r a t u r f r a det ene å r t i l det annet, i
o v e r e n s a t e m m e l s e m e d forskyvningene i t e m p e r a t u r g r ens ene, Eggvin p a p e k e r a t e n del av vannet s o m s t r 9 m m e r m o t s p r g s t utenfor
Varangerhalvpya, b g y e r inn i f j o r d e n langs nordsiden, og han betegner V a r a n g e r f j o r d e n s o m e t blandingsområde m e d forholdsvis v a r m t vann p& nordsiden og kaldt vann p% sprsiden.
-
Målsettingen f o r d e t t e a r b e i d e t e r f p r s t og f r e m s t å k l a r l e g g e d e h y d r o g r a f i s k e forhold i Varangerfjorden i den utstrekning m a t e r i a l e t t i l l a t e r det. Det e r funnet ngdvendig å t a med o m r å d e t utenfor munn- ingen av f j o r d e n i b e a r b e i d e l s e n , F o r å b e l y s e en del av d e v a r i a -s j o n e r s o m e n finner i Varangerfjorden, e r o g s å b r u k t e t m a t e r i a l e f r a en f a s t s t a s j o n ved Ing$y utenfor V e s t - F i n n m a r k ,
MATERIALET OG DETS N@YAICTIGHET
M a t e r i a l e t e r s a m l e t under F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s F i n n m a r k s - tokter i Brene 1922-1939. 1 1924, 1926, 1931 og 1935 e r det ikke ,
t a t t s t a s j o n e r i o m r 8 d e t . I 1922 e r observasjonene t a t t i august, r e s t e n av m a t e r i a l e t e r i n n s a m l e t o m v a r e n , vesentlig i m a i og juni, Alle toktene h a r f o r e g & t t m e d F/F ItJohan Hjort", Tabell 1 g i r en o v e r s i k t o v e r s t a s j o n e n e , d e r e s fordeling og t i d s r o m m e t f o r observasjonene.
I t a b e l l l e r s t a s j o n e n e i snittet Kiberg-Niemetsky, p l a s s e r t i kolonnen s o m angir antall s t a s j o n e r inne i v a r a n g e r f j o r d e n . Stasjonene i s n i t t e t VardQ,
-
Niemetsky, e r p l a s s e r t i den a n d r e kolonnen. P o s i s j o n e n e f o r stasjonene v a r i e r e r f r a å r t i l å r , og enkelte å r e r stasjonene p l a s s e r t s l i k a t det umuliggjpr tegning siv snitt,Vannprqvene e r tatt med Nansenhentere, F å de a l l e r f l e s t e stasjoner e r det tappet prpver for bestemmelse av saltholdighet, Alle saltholdighetsbestemmeleer e r gjort ved t i t r e r i n g , delvis om- b o r d under toktet, delvis e t t e r at toktet e r avsluttet' Enkelte år c r det på noen av stasjonene tatt prrpver f o r bestemrnelse av sjq- vannets innhold av oxygen, fosfat og nitrat. Ved bearbeidelsen av materialet e r oxygenobservasjonene, s o m e r bestemt ved t i t r e r i n g , g jennorngått ,
Temper aturobservas joneno e r foretatt med beskyttede vende- termometre. F r a 1927 til 1939 e r det anvendt t o t e r m o m e t r e på '
hver vannhenter. I-Ivorvidt d e t t e ' o g ~ d v a r tilfelle fg)r 1927,' vites ikke.
I drene 1927
-
1939 e r observasjonene tatt i fqlgende dyp: ' '0 , 10, 2 5 , 50, 75, 100, 125, 150, 200, 250, 300, 350 og 400 m.
P&
stasjoner som e r dypere enn 300 m , hender det a t det e r m e r enn 50 m mellom de to dypeste vannhenterne, I 1925 e r det ikke tatt obeervasjoner i 125 m , de andre observasjonsdypene dette å r e t e r som nevnt ovenfor, I 1922 og l923 e r de $verste vannhenterne p l a s s e r t i 10, 20 og 30 m , i 1923 e r -det også tatt observasjoner i 1 m. På de a l l e r fleste stasjoner e r dypeste vannhenter mindre enn 20 m f r a bunnen,I 1932 e r det benyttet e t ubeskyttet vendetermometer på dypeste vannhenter. Forskjellen mallom meterhjuldyp o g det dyp som e r beregne på grunnlag av det ubeskyttede t e r m o m e t e r , v a r i e r e r mellom O og 7 m , Men da korreksjonen like ofte e r positiv s o m negativ, og da m a n heller ikke kjenner wirevinkelen, e r dypene ikke k o r r i g e r t . Da andre drene
/
e r det ikke benyttet ubeskyttede t e r m o m e t r e .
Sj$termografobservasjonene som e r benyttet, e r publisert av
/
Fggvin (1940) for perioden mai 1935
-
september 1938. I s a m m earbeide er instrumentene beskrevet. Punktene hvor disse observasjonene e r tatt e r vist i fig. 7 i Fggvins arbeide.
Den faste oseanografiske staisjon ved Ing$y har posisjonen 71 O
09.5' N B , ~ 4 ~ 0 5 . 0 ~ F L . Dette e r omlag 3 nautiske mil av nærmeste land. Dypet til bunnen e r 320 m6 Det e r tatt temperaturobservasjoner og tappet vannpr$ver for bestemmelse av saltholdighet i f$lgende dyp:
1 , 10, 2 5 , 50, 75, 100, 125, 150, 200, 250 og 300 m. Vannprrpvene e r t i t r e r t ved Fiskeridirektoratet, Tabell 2 gir en oversikt over stasjonene ved Ing$y. Utstyret som e r benyttet. e r det s a m m e som f o r det andre materialet. Alle meteorologiske data som e r benyttet,
e r hentet f r a Sarbuch des Norwegischen Meteorologischen Instituts for de angjeldende år.
F o r å f& et bilde av nqyaktighcitciin av ternperaturobser- vaejonexis, e r avvikencs mellom de to terrnom5i;rens på eiarrime
vannhenter s a t t opp i tabell 3. Elver s$yle! i tabetlen vierer antall avvik lik 0, 0.005 og 0.010, 0.015 og 0.020'~ o.s.v. Tabcllcn viarer også hvor s t o r prosent av alla tarnperaturobservasjoner som har avvik mindre eller lilc 0 . 0 1 , 0 . 0 2 ~ ~ o.8.v. I 1936 skyldes alle avvik s o m e r or a t p r r e enn 0 .
1°c,
en og 8 a m m e vannhenter. Under bearbeidolacn av n ~ a t e r i a l s t , e r bare brukt temperaturen fra det ongtc tarmametttitret når temperaturforakjsllen mellom termometrene e r
' stgrrc enn O. o ~ O C . Enkelte ganger, n8r det er grunn til P anta a t begge termometrene v i s e r feil temperatur, har an intarpolert,
D a b a s s en rolativt liten del av ei,altholdighet~~pr$veno e r t i t r e r t 2 ganger, h a r det v a r t ngdvendig
d
t a med omtitreringer ogsb f r a anclraj områder. Det e r derfor antatt at npyaktigheten f o r saltholdig- atl%be~ternmeleeil, i middel a r den samrne innen et og satnrna d r , uavhengigw
hvilket orriråde prsvane er hentet fra. Avviksns i.nallorn 2 titreringer av sainriis p r p e e r v i s t i tabell 4. M a n e c r et rniddel- avviket v i l bli vesentlig seprre for 1329 -193'9 enn for 1936-1939, For de andre Breno Ilar det ikke v a r t ~ n u l i g 8 finne trolc ointitraringsr.??n eetirnsrt feil, som e r b a s e r t pdi avvikene mellom 2 t i t r a r i n g e r av s a m m e preva, vil s o m re&& vRre for liten. Det kan lett onilce seg inn feil vad tapping og lagring av pr$vvcnna og disse kan vatiskelig kantrollor es,
Av tabellene 3 og 4 frerng8r: det at derproni e n r e g n e r ined ex&
feil i teniperatur
-
og saltholdighet~bestern1neise p& lieiilioldavis O. 01 5 ' ~ ogO.
0 2 5 ~ / o o . sa u r en aiicrot at cii. 9 4 % av alla observasjoner ligger innenfor disse: feilgrenrsene med sin npyttktighet. Dette gjeldor helo materialet.For
de tidligiirte &rene e r feilen s t d r r e , for de 8iaCo årene noe mindre.F o r Ing$y-stasjonen er det ikke gjort filcavursnder under @$keiser av n9yaktighet. Det er antatt at nyjyaktighotcn vil vmret Bom f o r det qvsiga materialet i poriodsn 1936-1 933.
Po~iir~jonsbssternrnel~o~io b u r staejanane3 i området utenfor Varangerfjord synes tildels fb v a r e uaikrs. Staajonor Bom er oy2git.t til å ila snrnmet posisjon, kan ha s t o r forskjell i bunndyp. Tildelo sternilror ds angitte dyp dilrlig overena med da nyere kart. netter er swrlig tilfalla i tiden fyir 1934 da bunnloddingexl bla furstntt med vanlig lodd,
F/F
ltJohati Hjort" ble utstyrt rnad e k k o l ~ d d i 1834, Dette ble da til hjelp i navigapljorreir, eramtidig sorn staujonsdypene ble rner korrekte.Nedbprsfeltet t i l Varangerfjorden e r omlag 27000 k m 2 , Av dette l i g g e r 2000 k m p å Varangerhalvlpya, r e s t e n l i g g e r på s $ r - 2 siden av fjorden, De to s t p r s t e elvene s o m r e n n e r u t i fjorden e r Paavikelv og Neidenelv. Pasvikelv h a r et nedbq5rsfelt på 18152 k m 2 og munner ut i Bgkfjord, Nsidenelv s o m munner u t i Neidenfjord, h a r e t nedbqrsfelt på 2351 k m 2
.
I tabell 5 e r e n o v e r s i k t o v e rmiddelavlpp f o r h v e r m å n e d i å r e t , i perioden 1911-1940, f o r P a s v i k - elv o g Neidenelv, Tallene e r i m /sek. og hentet f r a llHydrologiske 3 u n d e r s $ k e l s e r i Norge" utgitt a v Norges V a s s d r a g s - og E l e k t r i s i t e t s - vesen. Både Pasvikelv og Neidenelv h a r m a k s i m a l vannf$ring i juni, m e n Neidenelv h a r en m e r intens v å r f l o m , og denne k u l m i n e r e r tid- l i g e r e enn i Pasvikelv. Dette skyldes k t p r r e l s e n og beliggenheten av nedb8ref eltene.
R e s t e n av ngdbprsfeltet t i l Varangerfjorden, h a r e n beliggenhet i forhold til fjorden s o m t i l s v a r e r nedbprsfeltet t i l Neidenelv. Tallene
1
den t r e d j e rekken i tabell 5 e r d e r f o r b e t e g n e t p å grunnlag av Tiann- f 9 r i n g e n i Neidenelv, Avlppet f r a Neidenelv e r antatt & v t m e p r o p o r - sjonalt m e d avlgpet f r a r e s t e n av nedbqrsfeltet, Som p r o p o r s j o n a l i t e t s - f a k t o r er b r u k t forholdet m e l l o m nedbgrsf eltene. N e d e r s t e rekken i t a b e l l 5 g i r total f e r s k v a n n s t i l f p s e l t i l V a r angerfjorden.BUNNFORHOLD
' F i g , 1 v i s e r bunnforholdene i V a r a n g e r f j o r d e n og i o m r å d e t utenfor munningen. Isobaten f o r 50 m e r ikke inntegnet, da den p å de f l e s t e s t e d e r v i l ligge m e g e t ncer k o n t u r e n av land. E l l e r s , e r isobatene f o r h v e r 50 m tegnet inn p å k a r t e t . K a r t e t e r b a s e r t på de dyp s o m e r angitt i F i s k e r i k a r t f o r den sydvestlige del av B a r e n t s - havet ( n r . 551) utgitt av Norges S j $ k a r t v e r k i 1963. Ved tegning av ieobatene inne i V a r a n g e r f j o r d e n e r også s j $ k a r t n r . 325 benyttet,
S q r p s t o v e r l a n g s Varangerhalvgya g å r en r e n n e s o m p å enkelte s t e d e r e r 400 m dyp, Den b l i r dypere jo lenger $ s t en k o m m e r , og m e l l o m Vardq og nordkanten av qstbanken e r s t g r s t e o b s e r v e r t e dyp 533 m . I m a t e r i a l e t s o m e r behandlet i dette a r b e i d e t , e r det a l d r i angitt s t p r r e dyp enn 450 m h e r , m e n de f l e s t e år l i g g e r nok snittet ard$- ostbankeri l i t t nordenfor det dypeste s t e d e t i o m r b d e t .
L e n g e r mot s $ r $ s t a v t a r dypet, ostbanken e r omlag 100 m dyp pfi det g r u n n e s t e s t e d e t , og s t o r e d e l e r av denne banken e r g r u n n e r e enn 150 m. Mellom (Dstbanlcen og F i s k e r h a l v $ y a e r d e r e n r e n n e s o m e r d y p e r e enn 200 m , enkelte ted der a r den 270 m dyp, Sadeldypet m e l l o m denne r e n n a og det d y p e r e o m r å d e t nord- v e s t e n f o r e r 195 m. Mellom *@stbanken og Skolpenbanken e r bunnen f o r h o l d s v i s jevn og bunndypet v a r i e r e r s t o r t s e t t m e l l o m 230 og 260 m.
Sadeldypet til V a r a n g e r f j o r d e n e r 2 3 7 m og finnes litt utenfor en r e t t l i n j e m e l l o m Kiberg og Niemetsky. S t r a k s innenfor e r d e r e t o m r å d e hvor isobaten f o r 300 m e r lukket. S t p r s t e dyp h e r e r 330 m.
Dypeste s t e d e t i V a r a n g e r f j o r d e n e r utenfor munningen av Bqkfjord, h e r e r 420 m dypt, Videre v e s t o v e r i fjorden b l i r det g r u n n e r e e t t e r v e r t .
7 til 8 nautiske m i l nordvest av Hengy l i g g e r Henpygrunnen, s o m på enkelte s t e d e r b a r e e r 10 m dyp6 S $ r av Henqygrunnen e r d e r dyp opptil 290 m. Dette omriidet e r delvis a v g r e n s e t f r a r e s t e n av Varangerfjorderi,
t
BESKRIVELSE AV DE HYDKOGRAFISKE FORHOLD
AR
FORAR
i I og m e d a t m a t e r i a l e t f r a Varangerfjordomrbdet e r innsamlet i et k o r t t i d s r o m h v e r t å r , utelukker det muligheten f o r å d i s k u t e r e cåxssyklen. I m i d l e r t i d s t r e k k e r o b s e r v a s j o n e n e s e g o v e r s & mange å r , ' a t m a n b$; kunne få e t r e l a t i v t s i k k e r t bilde av fordelingen av t e m p -
e r a t u r og saltholdighet, i t i d s r o m m e t mai-juni. Man kunne f r i s t e s t i l å t r o a t det kunne l a g e s middelverdier av o b s e r v a s j o n e n e f r a h v e r t å r , og a t d i s s e middelverdiene v i l l e r e p r e s e n t e r e en rniddelvår f o r o m r å d e t , Dette e r t i l en v i s s g r a d tilfelle f o r snittene Kiberg- -
Niemetsky og Vardp-Qsthanken, I d i s s e snittene e r forholdene i s t o r e t r e k k de s a m i n e f r a å r t i l år, og h e r e r o g s å stasjonstettheten s t p r s t , Dat e r d e r f o r laget m i d d e l v e r d i e r av o b s e r v a s j o n e n e f o r d i s s e to
snittene. F o r r e s t e n av o m r å d e t , hvor posisjonene p å stasjonene
s k i f t e r f r a å r t i l & r , e r det ikke funnet f o r s v a r l i g å l a g e s l i k e middel- v e r d i e r .
D e hydrografiske forhold i o m r å d e t e r b e s k r e v e t å r f o r å r , og d e r e t t e r e r det p r g v e t p& s e t t e hovedtrekkene i t e m p e r a t u r - og saltholdighetsfordeling i sammenheng m e d bevegelsen av vannmassene.
Variasjonene f r a &r t i l å r e r s$kt å finne d r s a k e n til v e d d b e t r a k t e d e t i l s v a r e n d e v a r i a s j o n e r v e d Ing$y.
1922. 18,
-
21. august. F i g , 2-3,T e m p e r a t u r e n a v t a r relativt r a s k t m e d dypet. Den e r 1 0 - l l o c i overflaten og 2 . 3 ' ~ i 200 m. Saltholdigheten e r l a v e s t i overflaten utenfor BBkfjord (31.17 O/oo), v e d Ekkerpy e r den 33.84 '/o0 b å d e i O og 10 m. I 30 in e r saltholdigheten h)yere enn 34.00 a /oo p& a l l e 4 s t a s j o n e r . Fordelingen av t e m p e r a t u r og saltholdighet p b s t a s j o n 169 e r den s a m m e s o m på de 3 a n d r e stasjonene, F r a 200 m og t i l bunnen er bdde t e m p e r a t u r og s a l t - holdighet og fglgelig o g s å
G
n z r m e s t konstant, 2 . 2-
2.OG,
34.56 O/OO, 27.62.
1923. 21,
-
2 3 . juni. F i g . 2 , 4-5.Dette å r e t e r det t a t t saltholdighetsobservasjoner i 1 m , ikke i overflaten. T e m p e r a t u r e n d e r i m o t , e r o b s e r v e r t både i overflaten og i 1 m . F o r s k j e l l e n m e l l o m de to t e m p e r a t u r o b s e r v a s j o n e r e r
m i n d r e enn 0.2 C f o r alle s t a s j o n e r , og v e r d i e n e f r a O 1 m e r benyttet v e d tegning av snittene,
T e m p e r a t u r e n e r h$yest i overflaton på s t a s j o n 118, Den a v t a r rned qkende dyp på a l l e s t a s j o n e r . L a v e s t e saltholdighet finnes i
overflaten på s t a s j o n 114. Både i s o t e r m e r , i s o h a l i n e r og isopycnaler l i g g e r d y p e r e p å s t a s j o n 110 og i den i n d r e del av f j o r d e n enn p å s t a s j o n e n e 111 og 112.
1925, 27, m a i
-
4. juni, Fig. 6-9.P å stasjonene71, 84 og 96 e r det ikke t a t t saltholdighetsobser- v a s j o n e r . Snittene Kiberg- Niemetsky og Ekker$y-B$kfjord e r t a t t t o ganger m e d f å d a g e r s n i e l l o m r o m , Siden det ikke finnes saltholdighets- o b s e r v a s j o n e r f r a s t a s j o n 96, e r snittet Yard)-qstbanken (fig, 7) b a r e tegnet ned til 300 m. T e m p e r a t u r e n e i 300 o g 400 m på s t a s j o n 96 e r henholdsvis, 4 . 6 0 ~ ~ og 4.53OC.
I 'begge snittene i fig. 7 finner e n e t terriperaturminimum i 100 rn. Utenfor Niemetsky og o v e r @stbanlcen e r vannet r e l a t i v t kaldt, k a l d e s t i skriiningen ved Niemetsky, H e r e r overflatosaltholdigheten l a v , og 34.00 O/oo isohalinen r e k k e r neaten ut t i l s t a s j o n 92. Sammenlignes fig. 7 og fig. 8, s e r det ut s o m d e r f o r e g å r en tilblanding av vann f r a Varangerfjorden både i overflaten og i 50-100 m i o m r å d e t utenfor Niemetsky.
Av fig. 8 s e r det ut s o m d e r h a r funnet s t e d en pkning i t e m p e r a t u r og saltholdighet v e d bunnen i tiden 27. m a i
-
3. juni.Dette e r i m i d l e r t i d u s i k k e r t r P o s i s j o n e n e f o r stasjonene e r ikke de o a m m e begge ganger snittet b l e t a t t og d e s s u t e n m a n g l e r saltholdig- h e t s o b s e r v a s j o n e r L i cldil ivestligste delen av snittet. Det g å r tydelig f r e m av fig, 8 a t t e m p e r a t u r e n jevnt o v e r h a r sunket i dypene m e l l o m 25 og 125 m i t i d s r o m m e t 27. m a i
-
3 . juni. 1 overflaten h a r t e m p - a r a t u r e n s t e g e t , iC ; I t Også m e l l o m Eklcerpylog Bpkfjord har t e m p e r a t u r e n i de ' '
$ v e r s t e 150 m sunket i tiden 29. mai
-
3 , juiii, n å r m a n s e r b o r t f r a overflate temperatur er^ s o m h a r steget. I 250 xn finnes e t i n a k s i - m u m b8de i t e m p e r a t u r og .altholdighet, 3 . 9 O ~ 34.48 O/oo, begge ganger- snittet e r tatt. Ved bunnen p& s t a s j o n S l e r t e i n p e r a t u r og saltholdighet henholdsvis 2 . 6 5 ° ~ . 34.51 O/oo.1927. 30, m a i
-
27. juni. F i g , 10-16,F r a stasjonene 280, 286 og 288 h a r e n ingen caltholdighets- observasjoner. På s t a s j o n 324 e r det t a t t saltholdighetspr$ver i O, 50 og 200 m og p å s t a s j o n 325 i O og 125 m .
Fordelingen av t e m p e r a t u r , saltholdighet og inne i f j o r d e n og v e d munningen a r v i s t il f i g , 11-14. T e m p e r a t u r e n synker m e d
$kende dyp p å a l l e s t a s j o n e r f i n n e i fjorden, F r a 200 m og t i l bunnen 3 l i g g e r t e m p e r a t u r e n m e l l o m 1 . 7 3 og 1.591.G. o Det kalde vannet, m e d l a v e r e t e m p e r a t u r enn 2 O C l i g g e r ileermest overflaten i den s e n t r a l e y t r e del av f j o r d m . Saltholdigheten i de d y p e r e l a g e r 34.35
-
34.40 'loa I overflaten h a r saltholdigheten e t m i n i m u m utenfor Bpkfjord, 31.47 O/oo.Den t i l s v a r e n d e v e r d i s a m m e dag v e d Vadep e r 34.20 '/o0 (fig. 14).
Fig. 11 og fig, 12 v i e e r 4 snitt o v e r munningen av V a r a n g e r - f j o r d e n i tiden 30. m a i
-
27. juni. O v e r f l a t e - t e m p e r a t u r e n e h a r s t e g e t f r a 3 , 0 - 3 . 5 ~ ~ t i l 7.7-8,7'c i dette t i d s r o m m e t . I a l l e 4 s n i t t f i n n e r e n , n h r en s e r b o r t f r a de p v e r s t e m e t r e n e , v a r m e r e vann v e d Kiberg og Vardp enn v e d Niemetsky. En s e r o g s å a t d e r e r m e r vann m e dl a v e r e t e m p e r a t u r enn 2 o C t i l s t e d e i snittet 10. og 11. juni enn 30? m a i . Overflatesaltholdigheten h a r avtatt i tiden 30. m a i
-
27. juni.30. m a i e r l a v e s t e saltholdighet i s n i t t e t 34.22 O/oo, m e n s 27. juni l i g g e r 34.00 '/o0 isohalinen d y p e r e enn 10 m p å a l l e s t a s j o n e r m e l l o m Vardg og Niemetsky. Dypere nede v a r i e r e r saltholdigheteii lite. Et
område med skiltholdigheter hpyere enn 34.40 '/o0 g&r igjen i de % 4 snittene, Dette e r vann s o m h a r t e m p e r a t u r e r hpyere enn 2 O C .
Forholdene mellom Qstbanken og munningen av Varanger- fjorden e r v i s t i fig. 15 og1 fig. 16. Temperaturminimum finnes i
125-200 m og ligger dypest på stasjon 351. De relativt lave temp- e r a t u r e r og saltholdigheter i 100-200 m på stasjonene 314, 315, 351 og 352 skyldes sannsynligvie tilblanding av vann f r a Varanger- fjord, Over qstbanken finnes det også forholdsvis, kaldt vann. Laveate
-
temperatur s o m e r observert h e r e r 2.18 C O i 175 m på stasjon 310.Den tilhgrende saltholdighet e r 34.48 O/oo.
1928. 9. juni
-
l$. juni. Fig. 17-21.I i
Snittet Kiberg-Bqkfjord (fig. 18) e r tatt to ganger, 9. juni og 13, juni. Det f r e m g å r av stasjonskartet (fig, 17) a t posisjonene f o r stasjonene ikke e r de s a m m e begge ganger. Stasjonene 183 og 185
-
e r imidlertid i s a m m e posisjon,Av fig. 18 og fig. 19 s e r en at det finnes et intermediaert temperaturminimum i 125- 150 m p& alle s t a s j o n e r , unntatt stasjon
193, hvor temperaturen h a r et maksimum i disse dyp. Saltholdigheten avtar med $kende dyp, og vannet s o m e r kaldere enn 2 o C h a r ealt- holdigheter mellom 34.23 og 34.40 O/oo. I de dypere lag e r bade
temperatur og saltholdighet hqyere ved Kiberg enaa lenger inne i fjorden, lsolinjsne f$lger bunnkonturen og ligger dypere ved munningen av
Bqkfjord enn ved Kiberg. 9. juni h a r 34.30 O/oo-isohalinen et ltfall"
på ca. 200 m på denne strekningen. Videre s e e s det at den vertikale utstrekning av vann kaldere enn 2 C , h a r avtatt utenfor Bpkfjord O i tiden 9. juni
-
13. juni. Her h a r ogsd 34.30 O/oo-isohalinen og 27.40- isopycnalen lpftet seg i s a m m e tidsrom. Det e r sannsynlig at denne stigningen i saltholdighet og temperatur skyldes en innstrgmning i de dypere lag, En innstrqmning langs bunnen vil f q r e til en hevning av de ovenforliggende vannmasser slik som ved Bqkfjord. Årsaken til innsitrpmningen av v a r m e r e og s a l t e r e vann ved bunnen, m å v a r e den s t p r e tetthetsforskjell mellom vannmassene i dypet utenfor Bpkfjord og vannmasisene ved Kiberg (fig. 18 og fig. 19).De hydrografiske forhold i området utenfor Varangerfjord f r e m - g8r av fig. 20 og fig. 21. Snittet mot Vardg (fig. 21) h a r gjennom- gående hqyere temperaturer og saltholdigheter enn snittet f r a Niemetsky mot nordqst.
PI
stasjon 208 finner en 4 ° ~ - i e o t e r m e n i 135 m , mens denne isotermen ligger i dyp mellom 25 og 50 m e l l e r s i området.Utenfor qstbanken, på stasjonene 202 og 203, e r bunntemperaturene såvidt lavere enn 2 ' ~ . Dette vannet h a r forholdsvis h$y saltholdighet ca. 34.60 O/oo, noe s o m tyder p8 a t det e r dannet et stykke til havs.
1929. 6. juni
-
24. juni. Fig. 22-26.Stasjonsnettet e r v i s t i fig, 22, I samme k a r t e r også isoha- linene f o r overflatesaltholdigheten inntegnet, Snittene Kiberg- Niemet sky
* og Vardg-(bstbanken e r tatt 2 ganger med henholdsvis 2 og 3 dagers mellomrom, Variasjonene innenfor dette tidsrommet e r imidlertid så s m å , at 2, gangs observasjoqens ikke e r f r e m s t i l t e i figurer. F r a stasjonene 197 og 198 e r d e r ingen saltholdighetsobservasjoner i de p e r s t e 25 m.
, Fordelingen av t e m p e r a t u r , saltholdighet og Ge inne i fjorden s e e s av fig, 22-25. Overflateisohalinene (fig. 22) fglger landkonturen i s t o r e trekk, og det f e r s k e s t e vann finnes langs s$rsiden av fjorden,
-
Det f e r s k e vann s o m kommer ut fra'Brpkfjord flyter sannsynligvis ut langs s$rsiden.På stasjonene 211, 212 og 236, 237 (fig. 24) e r der et s a l t - holdighetsmaksimum i 100 m , Saltholdigheten i kjernen av dette mak-
simum e r 34.57 O/oo. I de dypere lag e l l e r s i fjorden e r saltholdig- heten ca. 34.45 O/oo.
Temperaturen avtar med $kende dyp p8 alle stasjoner. Iso- t e r m e n e ligger dypere på snittet Ekker$y-B#kfjord enn ved Niemetsky.
Av f i g , 23 f r e m g å r det at isotermene i 100 m tilneermet fqlger land- konturen, i den y t r e del av fjorden. Det kaldeste vannet rekker hrpyest opp midtfjords og ved Niemetsky,
D e to snittene i fig. 26 e r tatt samme dag. Bade på stasjon 187 og stasjon 188 avtar temperaturen med @ende dyp like til bunnen, mens p% stasjonene 189, 190 og 191 finnes e t i n t e r m e d i ~ r t tempera- turminimum. Dette skyldes trolig tilblanding av kaldere vann f r a
Pstbanken, På. stasjon 191 e r det mulig at også det kalde vannet f r a Varangerfjord kan h a en vi5s i n n f l y t e l ~ e . Man legger også rnerke til at ~ O Cisotermen nLir ned til 100 m i snittet Vardp-Qstbanken, mens s a m m e i s o t e r m ikke relcker ned til 25 m noen s t e d e r på snittet Niemetsky- Pstbanken,
Saltholdigheten e r jevnt over lavere mellom Niemetsky og . P s t b a h e n enn mellom Vardg og pstbanken. 34.60 O/oo-isohalinen
finnes i 110 m p& s t a s j o n 188, m e n s den l i g g e r i 240 m p&
s t a s j o n 191. P& de a n d r e stasjonene m e l l o m Niemetsky og @ t - banken e r det ikke o b s e r v e r t saltholdigheter h$yere enn 34.56 O/oo.
, <
1930, 16. juni
-
23, juni, F i g . 27-30.Fig. 27 v i s e r p l a s s e r i n g e n av stasjonene og fordelingen av saltholdighet i o v e r f l a t e n , , I s t o r e t r e k k e r temperaturfordelingen i 100 m (fig, 28) , o g saltholdighetsfordelingen i overflaten (fig. 27) lik de t i l s v a r e n d e k a r t f o r 1929, 1
I s n i t t e t Kiberg-Niemetsky (fig, 29) e r d e r e t t e m p e r a t u r - m i n i m u m i 100-200 m , Det l i g g e r dypest ved Kiberg, grunnest v e d Niemetsky. Innover i f j o r d e n f i n n e r man t e m p e r a t u r m i n i m u m i 200 m p& stasjonene 219 og 215, i 125 n1 p& s t a s j o n 220 (fig. 28). Det e r ikke m å l t så lave t e m p e r a t u r e r inne i f j o r d e n s o m pi5 stasjonene 201 o g 213. Ved bunnen p å s t a s j o n 215 e r t e m p e r a t u r og saltholdighet henholdsvis 3 . 4 5 ' ~ og 34.57 O/oo.
I 100-150 m på tltasjon 198 og 199 (fig. 29) finnes et s a l t - holdighetsmaksimum, Dette finnes ikke på noen av stasjonene l e n g e r inne i fjorden. Tilblandingen av f e r s k v a n n i d e $ v r e l a g e r s t Q r r e v e d Kiberg enn v e d Niemetsky. Vannmassene naermest Vard9 (fig. 30) e r o g s å tilblandet m e r f e r s k v a n n enn hva s o m har vaert vanlig de f o r e - gkende &r. De forholdsvis l a v e saltholdigheter i de $ v r e Pag v e d Vardg og Kiberg k o m m e r sannsynligvis av vårsmeltningen l e n g e r v e s t p%
Finnmarkskysten.
Y t t e r s t e s t a s j o n p å de t o snittene i fig. 30 l i g g e r c a , 10 nautiske m i l n o r d v e s t av grunneste delen av Qstbanken, og det e r sannsynlig a t t e m p e r a t u r e n e e r l a v e r e l e n g e r oppe p å banken. Noe s o m o g s å t e m p e r a t u r f o r d e l i n g e n p& stasjonene 204 og 205 t y p e r p&.
På s t a s j o n e n e 202 og 203 m e r k e r m a n det k a l d e r e vannet f r a V a r a n g e r - fjord.
1932. 8. juni
-
25. juni. Fig. 31-35.Stasjonskurvene i fig. 32 v i s e r den v e r t i k a l e fordeling av t e m p e r a t u r og saltholdighet inne i fjordin. På grunn av de forholds- v i s s t o r e g r a d i e n t e r biide i t e m p e r a t u r og saltholdighet i de $ v e r s t e
1 0 m , e r de to $ v e r s t e observasjonene u t e l a t t i fig. 32. D i s s e v i l l e k o m p l i s e r t tegningen.
På de f l e s t e av s t a s j o n e n e f i n n e r e n e t t e m p e r a t u r m a k s i m u m i 50 e l l e r 7 5 m . På s t a s j o n 319 e r ikke d e t t e sil u t p r e g e t , m e n det k o m m e r av a t denne s t a s j o n e n h a r h $ y e r e t e m p e r a t u r e r langs h e l e v e r t i k a l e n enn de a n d r e stasjonene. Stasjon 319 h a r omlag s a m m e t e m p e r a t u r
-
og saltholdighetsfordeling s o m s t a s j o n 294 (fig. 33).De hydrogr afiske forhold i o m r å d e t utenfor munningen av V a r a n g e r f j o r d e n f r e m g b r av fig. 34 ~g fig. 35. I snittet s o m g å r l a n g s F i s k e r h a l v p y a a v t a r t e m p e r a t u r e n pstover i de dypere lag. P&
s t a s j o n e n e 309, 310 og 311 a v t a r t e m p e r a t u r e n m e d pkende dyp,
m e n s s t a s j o n 312 h a r e t t e m p e r a t u r m i n i m u m i 150 m , Saltholdigheten s t i g e r m e d pkende dyp på a l l e s t a s j o n e r . På stasjonene 310 og 311 e r i m i d l e r t i d denne saltholdighetsstigningen svaert l i t e n , idet m a n v e d bunnen på d i s s e stasjonene finner 34.63 Q/oo.
Snittet Vardp-Gstbanken (fig, 35) e r t a t t 2 ganger, 8, juni og 22. juni. I dette t i d s r o m m e t e r vanilmassene m e l l o m 0. og 100 m blitt o p p v a r m e t , og naermest l a n d h a r saltholdigheten avtatt m e l l o m O og 7 5 m . På s t a s j o n 337 e r overflatesaltholdigheten 32.60 O/ao.
-
1933, 11. m a i
-
19, ai, F i g , 36-39.Fordelingen av t a m p e r a t i r r , s altholdighet og
G
inne i V a r a n g e r - f j o r d e n er v i s t i fig, 37 og fig, 38. 1 s n i t t e t Kiberg-Niemetaky e rt e m p e r a t u r e n m e g e t n æ r konstant, 3 . 2 ' ~ , m e l l o m 10 og 100 m p å d e 3 v e s t l i g s t e s t a s j o n e r , På. s t a s j o n e n e 222 og 223 e r den SP å si konstant, 2.2-2. ~ O C , like t i l bunnen. Saltholdigheten v a r i e r e r l i t e i dette snittet.
I snittene Vads$-B$kfjord og Kiberg-Bglkfjord e r de $ v e r s t e l a g blitt s o m m e r o p p v a r m e t , og utenfor Bpkfjord gjgr ferskvannstilblanding
s e g gjeldende. Saltholdigheten i overflaten p8 s t a s j o n 236 e r 33.98 o /oo.
F o r h o l d e n e utenfor f j o r d e n s e e s av fig. 39. I snittet Vard$- o s t b a n k e n v a r i e r e r t e m p e r a t u r e n l i t e i de $ v e r s t e 100-150 m. V i d e r e nedover s t i g e r den r e l a t i v t r a s k t , unntatt på s t a s j o n 212, Også s a l t - holdigheten v a r i e r e r l i t e i d e $ v e r s t e 100 m , l e n g e r nede l i g g e r i s o - halinene t e t t e r e . A r s a k e n t i l de forholdsvis homogene forhold i d e
$ v e r s t e 100 m e r den s t e r k e gjennomblanding o m v i n t e r e n , og det e r sannsynlig a t konveksjonen h a r nådd ned t i l 100-150 m. I m i d l e r t i d e r stasjonene tatt e n t i d e t t e r at avkjplingen h a r t a t t s l u t t , og p å grunn av h o r i s o n t a l - og v e r t i k a l turbulens og adveksjon v i l m a n ikke finne helt v e r t i k a l e s t a s j o n s k u r v e r .
Ved bunnen p å s t a s j o n 2 1 3 e r saltholdigheten 35.03 "/oo.
Dette e r f g r s t e å r e t a t saltholdigheten o v e r s t i g e r 35.00 '/o0 i o m r å d e t , Den tilhqrende t e m p e r a t u r e r 4 . 9 3 o C ,
Snittet Niemetsky- ostbanken h a r r e l a t i v t kaldt vann over Qstbanken og ved ~ i e m e t s l c ~ .
P d
s t a s j o n 219 e r t e m p e r a t u r og saltholdighet konstant m e l l o m 7 5 m og bunnen, 2 . 7 3 ' ~ og 34. 46°/oo.l
1934, 30, m a l i 2 9 , juni. F i g , 40-46,
Snittene Kiberg-Niemetsky og Ekkerqy-Bpkfjord e r t a t t 2 ganger. Ved tegningen av horiaontalkartene i fig. 40 og fig. 41 e r o b s e r v a s j o n e n e f r a f $ r e t e gang benyttet.
Saltholdighetsfordelingen i overflaten (fig, 40) og t e m p e r a t u r -
, '
fordelingen i '100 m (fig. 41) e r i hovedtrekkene s o m f g r o m å r e n e . I den y t r e del av f j o r d e n , finnes e t intermediaert t e m p e r a t u r m i n i m u m , Dette l i g g e r i 7 5 m v e d Niemetsky og i 200 m ved Bqkfjord. Mini- ' r n u m s t e m p e r a t u r e n a v t a r mot Niemetsky. På stasjonene innenfor
snittet Ekkerqy-B$kfjord finner e n l a v e s t e t e m p e r a t u r v e d bunnen.
9 1
De tre s t a s j o n e n e i n n e r s t i f j o r d e n h a r s a m m e v e r t i k a l e fordeling av t e m p e r a t u r og saltholdighet s o m stasjonene i snittet Vadsp-Svinqy.
. t x
I tiden m e l l o m 4. juni og 2 9 . juni h a r saltholdigheten s t e g e t i h e l e s n i t t e i m e l l o m Ekkerqy og B$kfjord (fig, 43). I snittet Kibarg- Niematsky ( f i g . 45) e r der 'et saltholdighetsrninimiim i overflaten p&
s t a s j o n 486, sannsynligvis f e r s k v a n n s o m k o m m e r v e s t f r a . Det kan se u t s o m o m d e r e r m i n d r e mengde av vann s o m e r k a l d e r e enn 2.5'~. t i l s t e d e i s n i t t e t 28. juni enn 6. juni. P o s i s j o n e n e f o r s t a - sjonene kan i m i d l e r t i d neppe v z r e r e t t e begge ganger s n i t t e t e r t a t t (se"dypet). og t e m p e r a t u r g r a d i e n t e n på t v e r s av snittet e r sanneynlig- v i s r e l a t i v t s t o r (fig. 41). Temperaturvariasjonen'behqver d e r f o r ikke B vaere r e e l l . l
X d e to snittene i f i g , 46 f i n n e r en vann med t e m p e r a t u r h$y- e r e enn 3 O C like t i l bunnen i n o r d p t k a n t e n av ostbanken. Lenger u t e , på s t a s j o n 355, e r bunntemperaturen 2 . 7 4 G , Det e r mulig a t fig, 46 O
ikke g i r det r i k t i g e inntrykket av t e m p e r a t u r f o r d e l i n g e n m e l l o m
Niemetsky og o s t b a n k e n på grunn av den s t o r e avstanden m e l l o m ,
atasjonene 357 og 358.
1936, 6, mai
-
7 , mai. F i g . 47-50.Dette å r e t e r der ingen observasjoner innenfor snittet Kiberg-Niemetsky, Både i dette snittet (fig. 48) og i de to andre (fig, 49 og fig. 5 0 ) , e r temperaturen jevnt over lavere enn den
h a r v s r t de foregående å r , Laveste temperatur i omrildet e r 1.35 C o ved bunnen p& stasjon 371.
Saltholdigheten v a r i e r e r l i t e over området, Det e r b a r e på stasjonene 382 og 383 at saltholdighetsvariasjonen langs vertikalen overstiger 0.1 O /oo,
1937, 12, mai
-
28. mai, Fig, 47, 51-55, .1
Fordelingen av t e m p e r a t u r , saltholdighet og
G
i snittet Vardq-Niemetsky og innenfor, f r e m g å r av fig, 51-53. På de fleste stasjoner finner en et intermediaert temperaturminimum, Dette ligger i 75 m ved Niemetsky og synker mot Kiberg og innover i fjorden.På stasjon 349 har temperaturen sin minimumsverdi ved bunnen (175 m), P& stasjon 344 (fig. 52) synker temperaturen f r a 250 m til bunnen, hvor den e r 2.690~. Den ti1hg)rende saltholdighetsverdi
e r 34.61 O/oo. Laveste saltholdighet, 31.76 O/oo, e r o b s e r v e r t i overflaten på stasjon 345.
< i r b
I snittet Var d$-Niemetsky e r der tildels s t o r e v a r i a s joner både i saltholdighet og temperatur mellom 1 2 . mai og 27. mai. I de $ v e r s t e 75 m h a r saltholdigheten avtatt, unntatt p& stasjonen neermest Niemetsky hvor i den h a r steget, Mellom 50 og 200 m h a r både temperatur og saltholdighet avtatt i den g)stligste delen av snittet.
I de dypere lag har temperatur og saltholdighet steget. Dette s e e s b e s t av 4 C-isotermen og 34.70 O/oo-isohalinen som begge har l$ftet o
s e g omlag 80 m i tidsrommet, 12.
-
27. mai.Fig. 54 og fig, 55 v i s e r forholdene utenfor fjorden, Kaldeste vannet finnes inelloin Qstbanken og Fiskerhalv$ya. P& stasjon 331 (fig. 54) e r b%de temperatur og saltholdighet konstant f r a 50 m og til bunnen, verdiene e r 2 . 9 ' ~ og 34.55 '/oo, Nord av Gstbanken, p& stasjonene 334 og 3 6 6 , e r d e r et område hvor temperatur og s a l t - holdighet e r hqyere enn e l l e r s i snittet.
I de t o enittene i fig. 5 5 s e r en hvordan t e m p e r a t u r e n aynker nordqjstover mot Skolpen-banken. Saltholdiglieten i de q v e r s t c i 100 m. ' p å s t a s j o n e n e naerrnest l a n d h a r sannsynligvis avtatt i tiden m e l l o m 13, m a i og 27, mai. Dette e r i m i d l e r t i d u s i k k e r t da posisjonene f o s etasjonene e r siolvidt f o r s k j e l l i g e de t o d a g e r ,
1938. 25, a p r i l
-
2. mai. F i g , , 5 6 - 5 9 .P å sta.sjonene 381 og 383 e r d e r ikke t a t t saltholdigheta- p r p e r ,
De l a v e s t e t e m p e r a t u r e r finnas i n n e r s t i fjorden, på s t a - sjonene 367 og 368 (fig, 57). H e r e r varmet homogent f r a 10 rn
t i l bunnen, 2. 1 ° c og 34.34 O/oo.
P8
stasjonene l a n g e r u t e i fjorden, s t i g e r både terriperatur og saltholdighet mot bunnen. Bade i den y t r e del av f j o r d e n og mellom Vadsg) og Svinpy synker t e m p e r a t u r e n mot1 , '
s p r e i d o n (fig. 58).
' V a r i a s j o n e n , av Gt e r liten (fig, 58), b8de horisontalt og v e r t i k a l t , På s t a s j o n 360 c r C,* lik 27.43 i overflaten, 27. 53 v e d bunnen.
, P å
de a n d r e s t a s j o n e n e i fjorden v a r i e r e rG-
fordelingen l a n g s v e r t i k a l e n mellom 27.40 og 27.47.i Fordelingen av t e m p e r a t u r og ealtholdighet i området utanfor Varangerbjorden s e e s av fig. 59. P å alle! etasjox~er e r v a r i a s j o n e n liten i de cpverste 125 m. F r a 150 m o g til bunnen s t i g e r b8de temp- eratur og saltl~oldighet. Den r e l a t i v t l a v e t e m p e r a t u r i d e + v e r s t e 150 m på s t a s j o n 349, skyldes sannsynligvis tilblanding av k a l d e r e vann f r a @&banken.
1939. 8. juni
-
14. juni. F i g , 6 0 - 6 5 .På s t a s j o n 5 1 3 e r det b a r e t a t t saltholdighetspr$ver fra o v e r - f l a t e n t i l 125 m. Inne i f j o r d e n (fig, 61-64) finnes e t i n t e r m e d i a r t l a g hvor t e m p e r a t u r e n e r l a v e r e enn 3 C. Dette e r m e s t f r e m t r e d e n d e p å o tanittene Kibarg-Kroissnes (fig. 63) og Kiborg-Niemetsky (fig, 64). I d e t o snittene i n n e r s t i f j o r d e n (fig. 6 2 ) , e r det b a r e en t e m p s r a t u r - o b s e r v a s j o n i h v e r t s n i t t a o m er l a v e r e enn 3 O C .
På
s t a s j o n 5 1 3 e r bunnternperaturen 3.79 o C ,Saltholdigheten h a r s i t t m i n i m u m i overflaten på s t a s j o n 514,. P8 s t a s j o n 471 e r d e r e t saltholdighetsmaksimum i 150 m , m e n s s t a s j o n 474 h a r e t minimum i saltholdighet i s a m m e dyp s o m t e m p e r a t u r m i n i m u m ,
I snittet Niemetsky-NO (fig. 65) finnes d e l a v e s t e t e m p e r a t u r e r i de d y p e r e lag v e d Niemetsky, I nordkanten av q s t b a n k e n e r d e r e t o m r a d e m e d hqiyere t e m p e r a t u r e r .i de d y p e r e l a g enn e l l e r s i snittet, Saltholdigheten s t i g e r m e d $kende avstand f r a land i a l l e dyp, På - . s t a s j o n 478 e r saltholdigheten m e g e t n æ r konstant f r a o v e r f l a t e n t i l
bunnen, 34.42 -34.44 O/oo.
i l
TEMPERATUR- OG SPLJ~THOLDIGHETSFORDELING I OVER
-
FLATELAGET
I t a b e l l 6 e r v i s t m å n e d s m i d l e r f o r t e m p e r a t u r i 4 n1 i
V a r a n g e r f j o r d e n og v e d Vardq, Månedsmidlene f o r m a i 1935
-
s e p t e m b e -1938 e r p u b l i s e r t av Eggvin (1940, tab. 3). F o r Brene 1936-1939 e rdet l a g e t e t m i d d e l å r . Månedsmidlene i m i d d e l a r e t e r de a r i t m e t i s k e m i d d e l v e r d i e r av de t i l s v a r e n d e m å n e d s m i d l e r f o r h v e r t enkelt å r ,
'
Å r s v a r i a s j o n e n av o v e r f l a t e t e m p e r a t u r e n e r s t @ r r e inne i f j o r d e n enn utenfor Vardp. Av månedsmidlene f o r m a i og juni s e e s det a t , t e m p e r a t u r e n s t i g e r forholdsvis r a s k t i denne tiden, og d e n stiger raskere inne i Varangerbjorden enn utenfor. Dette skyldes f p r s t og f r e m s t f e r s k v a n n e t s o m v i l pke stabiliteten i de $ v e r s t e lag og varmeledningen nedover v i l d a bli m i n d r e , En får d e r f o r e n akkumu- l e r i n g av den i n n s t r å l t e v a r m e i de $vre lag.
H o r i s o n t a l k a r t og s n i t t v i s e r a t m a n a l l t i d f i n n e r de l a v e s t e saltholdigheter lange s g r s i d e n av fjorden. Det e r o g s 3 vanlig å finne l a v e r e saltholdigheter utenfor B$kfjord enn l e n g e r inne i Varanger
-
fjorden. Som f $ r nevnt henger dette s a m m e n m e d f e r s k v a n n s t i l f $ r s e l e n , s o m e r s t g r s t på s $ r s i d e n , og s o m h a r s i t t m a k s i m u m omlag p å den tiden stasjonene e r t a t t , Det f e r s k e overflatevann s o m k o m m e r ut f r a f j o r d e n e i S $ r - V a r a n g e r , b l i r avbqiyd t i l h q y r e av C o r i o l i s k r a f t e n , og f l y t e r u t fjorden l a n g s s p r s i d e n . Det f o r l a t e r V a r a n g e r f j o r d ved
Niemetsky og r e n n e r $ s t o v e r langs Fiskerhalvqya.
Tabell 7 v i s e r saltholdiglietsiordelingan i de $ v e r s t e 50 m
utenfor Bpkfjord og v e d Niemetsky d e enkelte å r . De å r e n e stasjonene e r r e p e t e r t h a r en b r u k t den s t a s j o n s o m h a r l a v e s t e , o v e r f l a t e s a l t - holdighet. Tabellen v i s e r at l a v e s t e overflatesaltholdighet s o m e r o b s e r v e r t v e d Bpkfjord, e r 23.01 O /oo i 1934. Ved Niemetsky e r l a m t e v e r d i 31.99 O/oo. i 1930. Man d anta a t s o m r e g e l v i l det
f e r s k e s t e vann finnes ganske nær land. Staajonene ligger et stykke f r a land, dette e r m r l i g tilfelle ved N i e m e t ~ k y , og det e r derfor sannsynlig at der e r l a v e r e ealtholdigheter enn de s o m e r observert, Av tabell '7 @ e r en videre at det sjelden e r o b s e r v e r t l a v e r e s a l t - holdighet enn 34.00 O/oo i 25 m på noen av stedene.
x Enkelte å r finnes det også relativt f e r s k t vann i de pverste l a g ved Kiberg og Vardp (fig. 29). De å r e n e snittene Kiberg-Niemetsky og Vard9-Qstbanken e r r e p e t e r t , s e r man at ferskvannstilblandingen vil komme noa s e n e r e ved Vardq enn ved Niemetsky (fig. 35, fig, 4 5 ) . Det e r påpekt f$r a t det f e r s k e vannet ved Kiberg og Vardp skyldes ferskvannstilfprsel langer v e s t p& ,Finnmarkskysten, Tana h a r en meget intens vårflom
vå heisen,
1946) som komma r samtidig med Øflommen i G$r-Varanger, P å grunn av den lengre avstand, vil flommen i Tana m e r k e s s e n e r e ved inunningen av Varangerfjorden, Avi fig. 2 9 s e e sdet at ferskvannet h a r blandet seg dypere ved Kiberg enn ved Niemetsky, noe som sannsynligvis skyldes det lengre tidsrom blandingen h a r f o r e - gått i. '
I tiden fgr vårl$sningen s e t t e r inn, vil det varre meget naer en og samme saltholdighet i de $verste lag overalt i fjorden (fig. 57).
Selv på stasjon 368 e r overflatesaltholdighetan s d h$y som 34. 3 3 O/oo.
! i , VANNMASSENES BEVEGELSE. TEMPERATUR- OG SALTHOLDIG- , HETSE'ORDEEING I D E DYPERE LAG
.Som nevnt i innledningen påpelcer Eggvin (1939) at den norske kyststrpm som s t r q m m e r s$r$stover langs Varangerhalvqiya, sender
en gren inn langs nordsiden av Varangerfjorden. De fleste av snittene Kiberg-Niarnetslcy og Kiberg-Bqkfjord h a r en
5
-fordeling som tyder på at str$minen g å r innover langs nordsiden og utover langssprsiden av fjorden. Snittet Ekker$y-B$kfjord h a r ogsa en
Ct.
-fordeling, enkelte ganger, som tyder p å en slik Bevegelse av vannmassene. Idette snittet e r imidlertid variasjonene av
G-
-linjene s tore ( f i g , 4 3 ) . Tidevannsforslcjellen i området e r ganske stor. I Varil$ er f o r - skjellen mellom flo og fjarre litt over 2 m i middel, og det e r mulig at indre b9lger av tidevannspariode kan f o r % r s a k e forskyvninger av maasefeltet, I en havbukt e l l e r fjord kan ogsi2 vinderi ha s t o r innflytelse p å massefordelingen og strgmmene.I den y t r e del av Varangerfjorden er det imidlertid vanlig
d
finne ex1ck
-fordeling s o m tyder på en syklonisk sirkulasjon, E n slik bevegelse av vannmassene vil kunne f o r k l a r e fordelingen av temperatur i 100 m (fig. 2 3 ) , Den vil bgs% kunne f o r å r s a k e de forholdsvis s t o r e horisontale temperaturgradienter s o m finnes isnittet Kiberg-Niemetsky enkelte & r (fig. 45 og fig. 64)'
. I fig. 58 s e e s et temperatursilitt på t v e r s av fjorden, og stasjonskurver f o r temperatur, saltholdighet og ved Vads$ og .Svin@y, Observaejonene e r tatt kort tid e t t e r at avkjplingsperioden
e r slutt. Overflatetemperaturene v i s e r b a r e såvidt en begynnende sommer oppvarming, Vannmassene ved Vadse og Svinqy har 5arnme saltholdighet, bortsett f r a ved bunnen, hvor saltholdigheten ved Vads$
e r litt hqyere. Temperaturen derimot e r hpyere langs hele vertikalen ved VadrpS. Lenger inne i fjorden e r temperaturen l a v e r e enn ved Svingy
,
Varmetapet f r a havoverflaten til luften, e r avhengig av temp- e r atirr differensen mellom hav o g luft, J'o l a v e r e lufttemper a t u r e r , desto s t g r r e e r varnletapet. Tabell 8 v i s e r middeltemperaturen f o r januar, f e b r u a r og m a r s ved de meteorologiske stasjoner i Vardq, på Ekkergy og i Tana, Tallene i hver spyle e r de aritmetiske middel- v e r d i e r av de t r e månedsmidler, de kan kalles vintertemperaturer.
Tana er. brukt fordi vintertemperaturene i den indre del av Varanger- fjorden ventelig vil v e r e m e r lik vintertemperaturene i Tana enn på Ekker$y. Av tabell 8 s e r e n , at i middel synker vintertemperaturen 3.7'~ mellom Varde og Tana. Vannmassene vil altsii bli m e r avkjelte i den indre dal av fjorden enn lenger ute.
Vannmascenes temperatur ved slutten av avkj@lingsperioden vil også vaere avhengig av dypet til bunnen. Etterhvert som de 9vre lag avkjgles vil v a r m e og salt bli t r a n s p o r t e r t oppover, f q r s t ved vertikal turbulonei, senore ved vertikal konveksjon, Stasjonskurvene f o r temp- e r a t u r og saltholdighet vil v æ r e helt vertikale mellom overflaten og det dyp hvortil konveksjonen gj$r seg gjeldende, Dersom det b l i r kon- veksjon til bunnen i et o m r å d e , vil hver stasjori i området ha s a m m e temperatur f r a overflaten til bunnen. Denne temperaturen e r imidlertid
avhengig av varmekapasiteten til vannspylen, d , v , s. temperaturer1 e r avhengig av stasjonsdypet, Jo grunnere vann, desto l a v e r e temperature vil man o b s e r v e r e * Lateral blanding og advekejon vil imidlertid modi-
At en ved slutten av vinteravkj$lingen finner de laveste
1
t e m p e r a t u r e r innerst i Varangerfjorden, (fig. 57), skyldes den lave lufttemperatur om vinteren, og at fjorden e r grunnere der.Temperaturforskjellen mellom Vads$ og Svin$y (fig. 58) synes li v e r e å r s a k e t av adveksjon. Vannmassene ved Vada9 m å i så fall
i
v a r e i bevegelse innover, og de kaldere vannmasser ved Svin$y iI bevegelse utover i fjorden, l
i
' Det relativt kalde vannet s o m beveger seg utover langs!
-8qrsiden av fjorden, vil b a r e i e t kort tidarom bli utsatt f o r nevne- verdig sommeroppvarming. DenJ s t o r e tetthetskiktning i de $vre lagl i eom f9)lge av ferskvannstilf$rsrelen, vil medf$re at transporten av ' ' v a r m e nedover vil gå sent (fig. 45). I tiden etter at avkj$lingen e r slutt, vil vannet som beveger seg innover i fjorden langs nordsiden, ha 'hqyere temperatur og saltholdighet enn det vinteravkjqlte fjordb vann, 'Dette skyldes den lavere vintertemperatur i luften og dat
s t p r r e bunndyp utenfor Varangerhalv$ya, og også at vannmassene
.
h e r sannsynligvis vil v e r e utaatt f o r l a t e r a l blanding med s a l t e r e ' vannmas s e r lenger til havs.
Av snitt og horisontalkart de forskjellige år s e r en, at som regel finnes de laveste t e m p e r a t u r e r i den y t r e del av fjorden. F i g , 66 v i s e r stasjonene med l a v e ~ t observerte temperatur hvert enkelt d r , Observasjonene e r gitt i tabell 9, Selv om verdiene i tabell 9 e r enkle observasjoner, si& vil T-S k u r v e r f o r de forskjellige hr v i s e ' om de 'er pålitelige e l l e r ikke, I fig. 67 e r v i s t noen T - S kurver f r a forskjellige lokaliteter i fjorden i 1929 og 1934. '
Ser en bort f r a Brene 1922 og 1936 da stasjonsnettet v a r erter- deles tynt, s å v i s e r fig. 66 en tydelig tendens til opphopning av
stasjoner p å snittet Kiberg-Nieizetsky. De f l e s t e å r e r observasjonens tatt i slutten av mai aller begynnelsen av juni, I tiden som e r glitt siden avkj$lingen h a r tatt slutt, h a r v a r m e r e vannmasser e r s t a t t e t det kalde vann i de indre d e l e r ' a v fjorden, og m a n finner de laveste t e m p e r a t u r e r lenger ute, I fig. 66 legger en også m e r k e til at de to å r e n e , 1928 o g 1929, der e r stasjoner i dypet s $ r av Hen$ygrunnen, e r de laveste temperaturer o b s e r v e r t her. Dette området e r delvis avstengt f r a r e s t e n av Varangerfjorden. Det e r derfor sannsynlig at vintertemperaturene vil b e v a r e s b e d r e h e r ,
Selv om en t a r hele området i betraktning, s b finner en alltid de laveste t e m p e r a t u r e r inne i selve Varangerfjorden e l l e r ved mun-' aingen av denne (fig. 66). Vannet s o m hvert enkelt å r h a r de t e m p e r a -
I
I t u r e r og saltholdigheter som e r gitt i tabell 9 , vil derfor bli kalt ' vintervann f r a Varangerfjorden.
1
I tabell' l 0 s r gitt middelverdier f o r temperatur, saltholdig- hot og C f o r mittene Kiberg-Niametsky og Vardq-@atbanken (fig. 6 8 ) . Vordiene i tabell 10 e r de aritinetiske middelvardior av obserrvaejonene de enkelte å r . Da drei10 einittsne er reptert, er det fQ2ret dannet middelsnitt f o r hvert &r. Når atasjonene liggor m e r enn en nautisk mil bra de poeisjoner oorn middelverdiene r e f e r e r e s til, e r det benyttet interpolerte v e r d i e r vad regningen, Middelverdi- ene for snittet Kiberg-Nismetaky er b a s e r t p& obecrvaajonana i -perioden 1927- 8939, de f o r mitteat Vardp- Qsstbanken er baaert på
observa~rjonesr i perioden 1927-1937. F o r d i obrservasjonena, i 1938 er tatt 'ei& tidiig
pb
d r e t , inngår ikke dislet ob~ervarajonena i middel- vardiens i tabell 10.T a r man hensyn t i l a t observalajonens ikke er t a t t t i l sannrns tid
hvert
&r, s d vil middelsnittet Kiberg-Niemetsky (fig. 68) r i s e forholdene tversi over munningen av Varangerfjord i månedskiftetmai- juni. Sammenlignes @nitten% Kiberg- Niametsky ag Vard9-Niemetsky de enkelte år med niiddelarrittet, aer an at hovr;dtrel&ene i fordelingen av t e m p e r a t u r , ealtholdightit og
Ct
er meget (godt bevart i middel- enittat.Der laveats t e m p e r a t u r e r finnes ved bunnen i 125 m utenfor Niemetsky. H e r f r a Cker temperaturen mat Kiberg i alla dyp. 3' iao- t a r m e n h a r et fall p& 140 m mellom stasjonene V og I. Saltholdig-
m e d i a r t i den veatliga delen neete dalene av 34.45 og 34.50 o/oo-isohalinane indikerer etedet f o r dette saltholdighetsmakei- mum (se f. eker, fig. 29). Av
q
-fardelingen s e r det ut sarn der o r en sykloniek e i r k u l a ~ j o n f r a overflaten til 150 m. Det e r boregnet str$rn i de forskjellige dyp relativt txl 200 deraibarflaten, atter Hellarid Hansens formel. Traxl~partbsregn~ing utfra hastighetrrfordslingen gir inlidlertid ikke balanse n~elloxn inn- og utstrqrnning i fjorden.Man
kan derfor vanekelig f e s t e lit t i l da beregnede hastigheter, og disea e r derfor ikke tatt med i arbeidet. Slutningene som u t f r aGc
-forda- lingen kan trekkes med l ~ s n s y n til retningen av strpinman, synest d e r i - mot å v e r e riktig, D a t kalde vannet er viatervann s o m a r p& vei ut av Varangerfjorden, m e n s vannrnaraacne ved Kiberg beveger seg innover.Middelsnittet Vardp-@etbanken (fig, 68) gir også e t forholdsvis sant bilde av de hydrografiroks forhold p& den tiden ob5arrvnejonene e r innsamlet. Temperaturen avtar med gkendet avstand fra land, Dette h a r sanneynligviai l o drsakes,
For
det f g r s l n kar vintsrtempetaturen iej9citri over @atbanken v a r t laverei enn den n a r r n e r o Vardp, F o s det
annat o r san~iaynligvis atr$mhastighetcn $stover (
