OR-50-98.pdf (2.538Mb)

z c

li

o F

(J¡

o

\oæ

NILU

REFERANSE

DATO

ISBN

oR

50/98 o-98046

SEPTEMBER 1998 82-425-t006-1

Målinger av nitrogen- oksider og svevestØv

ved Ryenkrysset

Våren 1998

Ivar Haugsbakk

Innhold

Side

3. 1 Nitrogenoksider (NOZ) ....8

11

4.

Meteorologi...

...L5 5. Referanser...

Vedlegg

A

Generelt om

luftforurensning fra trafikk

...17 Vedlegg

B

NO2,

datamateriale...

...21 Vedlegg

C NO, datamateriale...

...31"

Vedlegg

D NOx, datamateriale...

...,.4I Vedtegg

E

SvevestØv

ogNO2, datamateriale (døgn)

...51

Vedlegg

F Meteorologi...

^..,,,,,57

aJ

Sammendrag

Våren 1998 ble det

utfþrt kontinuerlige målinger

øv

NO,

NO2 og

NO,og

døgn-

midlete målínger av

PM76 ved Ryenkrysset. Stasjonen va.r pl.assert

ca.

120 m nord

for

Ryenkrysset, cø.

35 m

vest

for

Europøveien

nord

(Svartdalsveien) og ca. 80

m

þst

for

Enebakkveien.Våren 1996 ble det

foretatt

tilsvarende

målinger

på. samme må.lested.

Målíngene våren

1998 viste

at det var

overskridelser av

SF?s anbefalte luftkvalitetskriterier for timemidlet nitrogendioksid (NO) i

0,17o av tiden (13 tirner)

i

måleperioden 01.03.98-10.06.:98, mot l,9Vo

(4l timer)'

1996).

Det

ble

ikke målt

overskridelser av SF'Ts anbefalte

luftkvalitetskriterium for

dggnmidlet NO2

våren

1998, mot 3,37o av dBgnene (3 dØSn) våren 1996.

Det

ble

målt

overskri.delser øv SFTs anbefalte

luftkvølitetskriterium for

^dggnmidlet

svevestØv (PMto)

i

^{307o a.v} dggnene (30 dþgn), mot 33Vo av dggnene (33 dØSn)

i

1996.

Luftkvalitet

Omfanget av overskridelser av SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterier

^(SFT, 1992) er visr

i

rabell A.

TabeII

A:

Måleresultater sarnÍnenlignet med SFTs anbefalte

lufikvalitetskriterier for

^{NO2 og}

PMp

_{våren IggS (1996)..}

En sammenligning med måleresultater fra andre målestasjoner ved

sterkt

trafikkerte

veier

i

Oslo (Kirkeveien og Tåsen) viser at NO2-nivået var det samme eller

litt

lavere ved Ryenkrysset. For PM1¡ var nivået en god del lavere.

Meteorologi

I

måleperioden

blåste det oftest langs nord-sør aksen, det vil si ofte

mot målestasjonen

fra

Ryenkrysset. Forurensningsnivå sammenholdt med vindretning viste at målestasjonen ble sterkt belastet av Ryenkrysset, og at også Enebakkveien og Svartdalsveien gav bidrag

til

forurensningsnivået på målestasjonen.

Det var

kaldere enn normalt

i april

og

juni,

_{og varmere} enn

normalt i

mars og

mai. I mai var det lite

nedbør

(19 mm),

mens

det i ^{april og juni var ca.}

^det

dobbelte

av "normalen". Tørt vær gir ofte stor

st@vplage

ved sterkt

traffikerte veier.

Komponent Midlingstid Middelverdi Anbefalt maksimal konsentrasjon

Antall overskridelser (timer/døgn) ^(% av tid)

Noz

l

time

1 døgn 31 ^(37)pg/ms

100 pg/m3

/5 uq/mó

3 ⁽⁴¹⁾ 0 ⁽³⁾

0,1 ^(1,9) o ^(3,3) PMro 1 døgn 27 (3})ps/ms 35 _¡rg/m3 30 ⁽³³⁾ 30 ⁽³³⁾

! ¡

Þ

o

ñ

o

ra5

g)

È.o

ð

= o

N

d R

(rù

zz oo

ts ts

@@@@

@o

۾

o

ÞÞ

i\ >¡

\oÈ õñ

oat

Uô

!=

\o

Fr

90(\^v+

.\ \

\

q

(\

cù

\

Ua

!

Oa

Oa

^

(\

ots

(\

>J

k_(\

\¿à.

q

ça(\

No

ì

(\

u o o _1-mar

6-mar 11-mar 16-mar 21-mar 26-mar 31-mar 5-apr 1o-apr 15-âpr 2O-apr 25-apr 30-apr 5-mai 10-mai 15-ma¡

20-ma¡

25-mai 30-mai 4-jun 9-jun 1-mar

6-mar 11-mar 16-mar 21-mar 26-mar 31-mar 5-apr 'lo-apr

1s-apr 20-apt 25-apt 30-apr 5-mai 10-mai 1s-mai 20-mai 25-mai 30-mai 4-jun 9-jun

1-mar 6-mar 11-mar 16-mar 21-mar 26-mar 31-mar 5-apr

1 o-apr

1 s-apr 20-apt 25-apt 30-apr 5-mai 1O-mai 1s-mai 20-mai 25-mai 30-mai 4-jun 9-jun

J

(o (o

@

L I F

o

ñ

o

(a

(n

o õ.

I È

o

gù Ot

(o

\

lI

q) -oo!

=Þ

^s

oiei¡

L Iù

o ü

o5

(alt

€.

_o

ð

! È

o

(.)(¡t

R

q¡

lI

lloll

-<Þ

^*<

oii¡¡

(0

J

(o

ct)

5

Målinger av nitrogendioksider og svevestØv ved Ryenkrysset

Våren 1998

L. Innledning

Trafikken

er

i

dag den

viktigste kilden til

luftforurensning

i

Oslo, som

i

de fleste andre norske byer og tettsteder. SFT har

gitt

anbefalte

luftkvalitetskriterier for

en

rekke stoffer (SFT,

1992).

Av

disse

er det kriteriene for NO2 og

PM16 som overskrides

i

stØrst omfang

i

byer og tettsteder, og det legges derfor størst vekt på overvåking av disse komponentene.

På oppdrag fra

Statens Vegvesen

i Oslo har NILU målt

konsentrasjoner av

nitrogenoksider og

svevestØv

ved Ryenkrysset. NILU har tidligere målt forurensningsnivået på samme sted og for de samme komponenter før

ombyggingen av Ryenkrysset

i

¹⁹⁹⁶ (Haugsbakk,I. 1996).

Målingene er foretatt

i

perioden 1. mars-10.

juni

_{1998, og er} utf@rt

for

å undersøke eventuelt endret forurensningsnivå etter ombyggingen av Ryenkrysset.

Vedlegg

A

inneholder en

kort

omtale om luftforurensning fra vegtrafikk.

2. Måleprogrammet

Måleprogrammet er

vist i tabell

1. Stasjonsplasseringen

er vist

på

kart i figur

1.

Stasjonen for luftkvalitet var plassert ved parkeringsplass ved Harald

A.

Møller AS, ca.

I20

m

nord

for

Ryenkrysset, ca. 35

m

vest

for

Europaveien nord (Svartdalsveien), og ca. 80 m Øst

for

Enebakkveien.

Målestedet var det samme som

i l996ble

valgt av fplgende årsaker:

o Det

belastes av forurensning

fra

krysset ved

vind fra

^sØr, som er en av hoved- vindretningene

i

området. Den andre hovedvindretningen er fra nord. På grunn av anleggsarbeidene var det

ikke mulig

å finne en stasjonsplassering som

ville

bli

belastet

ved vind fra nord, som ikke samtidig ble

vesentlig belastet av anleggsarbeidene.

o Det ligger

nær Svartdalsveien

og

det var et Ønske

fra

oppdragsgiver å søke å

benytte målingene

til

å se pã fgr-lettersituasjonen

i

forbindelse med Svartdals- tunnelen.

o

Andre aktuelle steder var mer påvirket av anleggsarbeidene

Det ble brukt kontinuerlig

registrerende måleutstyr

for

nitrogenoksider

som gir

timemiddelverdier. For

svevestØv

ble det benyttet

filterpr@vetaker

med

døgn- middelmålinger.

Tabell

I:

Må.leprogramfor

lffiorurensning våren

1998

Parameter Måleperiode Prosent

datadekning NO¡, NO, NO2

PMlo

01.03.98-10.06.98 09.03.98-10.06.98

99 96

TabeII

2:

Målemetoder og må.Ieutstyr

for

nitrogenoksider og svevestøv

Komponent Målefrekvens lnstrument Metode

NOx, NO, NOz kontinuerlig (hvert 5. minutt)

Monitor Labs Nitrogen Oxides Analyzer Model 9841

Kjemiluminescens

PM'o Døgn Dicoprøvetaker Filter ⁽² stk)

7

Figur I: Stasjonsplassering for luftkvalitetsmåIinger ved

Ryenkrysset, våren 1996/våren 1998.

3. Måleresultater 3.1 Nitrogenoksider

(NOz)

Det ble målt NO,

NO2 og

NO. (NO +

NO2).

I

det etterfølgende

er

det lagt mest vekt på å presentere resultatene

for

NO2, siden det bare er

for

denne komponenten det eksisterer anbefalte

luftkvalitetskriterier. Utfyllende

statistikk er

vist i

vedlegg

B

(NO2), vedlegg C (NO) og vedlegg

D (NO.

_).

A nb efalt e luftkv alit e t s

krít

^e ri ^e

r

Oversikt over SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier for virkning på helse for nitrogendioksid (SFT,

1992

og

1998),

er vist

nedenfor. Konsentrasjoner måles

kontinuerlig. Det

beregnes så

et

gjennomsnitt

over "midlingstiden", f.eks.

time eller dggn.

Midlingstid

15 min

l

^time 24limer 6 ^mnd

NO2 (¡rg/ms) 500 100 75 50

Må.nedsmiddelverdier

Månedsmiddelkonsentrasjoner

og minimums- og

maksimumsverdier som dggn-

middel

av NO2

for

våren 1996

og

1998 er

vist i figur 2

(tallverdiene

for

1998 er

vist i

vedlegg

B).

Middelkonsentrasjonen

for

perioden 1. mars-lO.

juni

1998 var

3I

pglmz (1. mars-31.

mai

1996:37 _Fg/m:¡.

100

75

ctÊ

Er _-^

ã- 5U oto

25

0

Mar'96 Apr'96

^Mai

'96 Mar'98 Apr'98

^Mai

'98

^{Jun '98}

tr Middel

IMin

r

^Maks

Figur

2: Våren 1996

og

1998

Middelkonsentrasjoner av NO2 fug/ms)hver måned, og minimums- og maks imum sv e r di e r s om dg gnmidd e l. Anb efolt luftkv alit ^{e t s kr it e r} ium ^e

r

75 ¡tg/m: NO2 som d4gnmiddelverdi.

Middelverdien

for

hele måleperioden

i t996 og

1998 og månedsmiddelverdiene

i

figur

2 viser en vesentlig nedgang

i

NO2-nivå på det utvalgte målestedet.

9

Dggnmiddelverdier

Plott av døgnmiddelkonsentrasjoner av NO2

for

våren 1996

og

1998 er vist

i figur 3.Ilþpet

av måleperioden ble

luftkvalitetskriteriet

for NO2

Q5

^pglmt) overskredet 3 ganger våren 1996, men ingen ganger våren 1998.Høyeste døgnmiddelverdi var

65 _V9lmz 9. og 10. mars 1998

⁽⁸⁶

¡rg/m: 9. april 1996). De tre

^hpyeste

dpgnmiddelkonsentrasjonene av NO2

hver

måned

i

begge måleperioder

er vist i

figur 4.

100

-

l[¿¡ '$s

-Mar

'98

100

-Apr'96 -Apr,98

(rrro¡-o)í)Ir,No)TAv)NA cvNNAlo¡

100

-

Mai '96

-Mai

!98

100

-Jun¡98

(r) ro ¡- oD (Ð ro ¡.. o) r (9 q) tr AI N ÂI O,I 9ìC\

Figur 3:

Dpgnmiddelkonsentrasjoner av NO2

i

begge måleperiodene våren 1996

os

1998 (Pg/ms|

75

côE

Ë' ⁵⁰

ðzs z

0

75

côc

ås0 ðzs z

0

75 c)_Ê

å50 Ëzs

0

75 (',c

å50 özs z

0

100

Figur 4:

De tre hþyeste dqgnmíddelkonsentrøsjonene av NO2 hver måned og

totalt (US/*t¡ i

begge måleperiodene vå.ren 1996

og

1998.

Anbefalt

luftkvalitetskriterium:

7 5 ¡tg/m:.

Tímemíddelverdier

Antall timer

med NO2-konsentrasjoner over SFTs anbefalte

luftkvalitetskriterium på

100 _trÆlmz hver måned er

vist i tabell

3.

Det var kun tre

overskridelser våren 1998 ^(O,l%o), mot 41 overskridelser våren 1996 (1,8Vo).

Figur

5 viser

ati

^O,l%o av

timene var timemiddelkonsentrasjonen over

¹⁰⁰

_¡rg/ml. De tre

^h@yeste

timemiddelverdiene hver måned

i

begge måleperiodene er

vist i figur

6. Hgyeste timemiddelkonsentrasjon

ble målt til

110

pglmt

11.

april

1998

kl.

1830

til

¹⁹³⁰

(1996: 172

pglmt

5. mars

kl

0630

til

0730).

Forurensningsnivået

er

^ganske

likt

andre steder

i ^{Oslo som} det er naturlig

^å

sammenligne med.

Tabell3: Antall

timer med overskridelse hver måned

av

SFTs anbefalte

luftkv alitetskrite rium

for

timemiddelkons entrasj on o

I

^{antall dø gn rned}

ov ^e r ^s kr i d e I s e av kr it e ri e t fo r d ø gnmidd e lkons ent r a sj on av N ^O 2 75

6'E

Þso

oo¡

z

25

0

jun '98 mai

'98 apr '98 mar

'98 Totalt apr

'96 '96

mai '96 mar

'96

Totalt '98

Måned Antalldøgn med

middelkonsentrasjon over 75 ^pglm"

Antalltimer ^med middelkonsentrasjon

over 100 ug/m' Mars 1996

April1996 Mai 1996 Våren 1996

1

2 0 3

1B 22

1

41 Mars 1998

April 1998 Mai 1998 Juni 1998 Våren 1998

0 0 0 0 0

2

1

0 0 3

l1

d0

u

z

rl Èf{

t

h

99.95 99. 9

99.599.

98.

95.

90- 80.

70.

50 30 20 10 5 2 1 o.5

o5.1

0 o

Fl N fqs o ro F. ooìo

Fl o

N o o o oo o

<t O ^tO l.@ ^O

d

oo

IvO2 ^(rrslm3

⁾

F i g

ur

5

:

Kumulatív frekv ensþ rdelíng av timemiddelkons entrasi ^one r a.v N O ₂

våren

^1998.

mar apr

96

Totalt

Figur 6:

De tre hQyeste tirnemiddelkonsentrasionene av NO2hver måned og

totalt

^(US/mt¡

i

begge måleperiodene 1996

og

^1998.

Anb efalt

lufilwalitetskriterium:

I 00 ¡tg/ms.

3.2

SvevestØv (PM1s)

Det ble målt

svevestØv

i finfraksjon

^(PMz,s),

grovfraksjon

(PM1e-2,5)

og

summen

av

disse (PMro)

ble

beregnet.

I

det

etterf/lgende er

det

lagt

mest

vekt

^på PMro, siden denne parameter har anbefalt retningslinje

for

dggnmidlet verdi.

For

PM2,5

er det kun

anbefalt retningslinje

for

halvårsmiddelverdi.

Utfyllende statistikk

er

gitt i

vedlegg E.

180 160 140

^

¹²⁰

cit

S

''*

;80 o

260

40 20 0

Totalt jun

98 '98

mat '98 apr '98 mar 96 98

mai 96 96

Anb efølt e luftkv alít ^e t s

krit

^e ri e

r

Oversikt over SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier

for virkning

på helse

for

sveve- stØv (SFT, 1992/1998) er vist nedenfor.

Midlingstid 24limer 6 mnd.

PM2,5 (diameter <2,5 _¡rm)

PMro (diameter <10 _Um) 35 ug/m3.

30 ^pg/m3 ikke fastsatt

* denne verdien er halvert fra 70 t¡l 35 i SFTs luftkvalitetskriterier for 1998

Må.nedsmiddelverdier

Middelkonsentrasjonen

for

PM16

i

perioden 9. mars-lO.

juni

1998 var 27 ¡rglm: ^(1.

mars

1996-31.

mai 1996

30 pg/m3), ^mens. den

for

PMz,s var

9

pg/mz

(1996:

12

pglm3)

Månedsmiddelkonsentrasjoner

av

svevestØv

ved

Ryenkrysset

for

våren 1996

og

1998 er vist

i figur 7 ogtabell4.

40

30

20

10

mar'96 apr'96 ^ma¡ 96 ^Tolalt 96 mar'98 ^apr gB mai '98 iun 98 ^Totalt 98 uPM2.5 lGrov rPM10

Figur 7:

Månedsmiddelkonsentrasjoner av svevestþv.

Enhet: Fç/ms.

DPgnmíddelverdíer

Plott av

døgnmiddelkonsentrasjoner

av

PM16

er vist i figur 9. I ^{løpet av}

^måle-

perioden våren 1998 ble

luftkvalitetskriteriet for

dggnmiddel av PM16 overskredet 30 ganger,

mot

33 ganger våren 1996. Antall overskridelser hver måned er

vist i

tabell

4.De

tre hØyeste døgnmiddelkonsentrasjonene av ^PM16 hver måned er vist

i

figur

8.

13

Tabell4:

Månedsmiddelkonsentrasjon og antall dPgn hver måned med

ov er skridels e

av

SFT s anb efalte luJkv alitet skrite riurn fo r P M

rc

vå.ren 1996

og

1998.

Måned Middelkonsentrasjon (uolmo¡

Antalldøgn med middelkonsentrasjon over

35 uo/m3 Mars 1996

April 1996 Mai 1996 Våren 1996

38 37 15 30

17 14 2 33 Mars 1998

April1998 Mai1998 Juni 1998 Våren 1998

32 29 24 15 27

13 11 6 0 30

90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

mar 96 ^apr 96 ^mai '96 ^jun 96 ^Tolall '96 ^mar 98 ^apr 98 ^mai '98 iun '98 Totalt '98

Figur 8

Tre hgyeste døgnmiddelkonsentrasjoner av PM10 hver måned våren 1996

og

1998.

Enhet: þg/mt.

105

-

Mar 96

-Mar

98

105

-trp¡

B$

-Apr

98

105

-

lyl¿i ^gQ

-Md

98

105

-Jun

96

-Jun

98

Figur 9:

Dqgnmiddelkonsentrasjoner av PMrc

for

hele måIeperiodene

i

1996

og

1998.

Forurensningsnivået var lavere enn ved Kirkeveien og Tåsen. Middelverdiene ved

Kirkeveien og

Tåsen

var i ^mars

1998 henholdsvis 39 pglmz

og

68

¡rglmt.

^Ved Ryenkrysset

var

det som

tabell4

viser 32 pglms. Dette skyldes både at stasjonen

Kirkeveien og Tåsen var

^plassert

like ved veien som var hovedkilden,

mens stasjonen ved Ryenkrysset var plassertca. l2O m fra hovedkilden som var krysset.

è,Ë

o

=35

o.

!2

_È ⁷⁰

Et

o

=35

o.

970

_E

Et

o

=s5

4

970

_È

Et

o

835

À 0

0

(ÐroNo):PPÈPñRKNR

0

CrJ tr) F- O) cr) lO F. o) (r) rO l'- Q r

0

15

4. Meteorologi

Tabell 5 gir et resyme av meteorologiske observasjoner fra Blindern i

måleperiodene våren 1996 og 1998. Utfyllende statistikk er

gitt i

vedlegg F.

Tabell

5:

Meteorologiske data, Den norske meteorologiske institutts

(DNMI)

måIestasj on på Blindern.

*

_{Blindern 1961-1990.}

Dominerende vindretninger

i

området var

fra

nord

og

s@rlig retning, det

vil si

at det

i

måleperioden ofte blåste mot målestasjonen ved Ryenkrysset (målestasjonen

var plassert ca. t20 m nord for krysset) og dette var gunstig for å

måle forurensninger fra Ryenkrysset.

Det var

lite

nedbør

i

måleperioden våren 1996, bortsett fra mai da nedbprmengden

var

38Vo

over "normalen. I

måleperioden

våren

1998

var det mer

nedbør enn

normalt, bortsett fra mai da det var kun

^36Vo

av "normalen". I ^{1996 vat}

temperaturen

i

mars

og mai

lavere enn "normalen", mens den

i ^april

^{var hpyere}

enn

"nomalen". I

¹⁹⁹⁸

^var

temperaturen hgyere enn

"normalen" i

mars og mai, og lavere enn "normalen"

i

april og

juni.

5. Referanser

Hagen,

L.O.

og Haugsbakk,

I.

(1996)

Måling

av nitrogenoksider og svevestøv ved

fire

sterkt trafikkerte veier

i

Oslo, vinteren 1995196.

Kjeller (NILU

OR 51/96).

Haugsbakk,

I.

(1996) Målinger av nitrogenoksider og svevest@v ved Ryenkrysset.

Våren 1996.

Kjeller (NILU

OR 50/96).

Statens forurensningstilsyn (1992)

Virkninger

av luftforurensninger på helse og milj Ø. Anbefalte

luftkvalitetskriterier.

Oslo (SFT-rapport ^nr . 92: I 6).

Statens forurensningstilsyn (1998) Veiledning

til forskrifter

om grenseverdier

for lokal

luftforurensning og stþy. Oslo (SFT-rapport nr. 98:03).

Måned Dominerende vindretning

Midlere vindstyrke

(m/s)

V¡ndstille- frekvens

eht

Nedbør- høyde

(mm)

Nedbør- høyde normal*

(mm)

Middel tempe- ratur

("c)

Tempe- ratur normal*

fc)

Stas¡on B1índern (DNMD Mars

96

I ^fra nord-nordøst April

96

_| tra nord-noroøst og sør Mai

96

_| fra nord-nordøst og nord

3,0 2,7 4,1

2,2 5,6 1,1

0,2 24,6 72,9

47

41 138

-0,7 4,8 8,5

-0,2 4,5 10,8 Mars 98

April9S Mai 98 Juni 98

fra sør-sørvest lra nord-nordøst

2,8 3,1 2,9 2,9

3,2 2,5 4,8 1,7

47 91 't9 119

47

41 53 65

0,7 4,2 11,6 13,2

0,2 4,5 10,8 15,2

Vedlegg A

Generelt om luftforurensning fra trafïkk

t9

Veitrafikk er

den stØrste

kilden til lokale

luftforurensningsproblemer

i Norge i

dag. Dette skyldes bl.a. den sterke trafikkveksten og at mange er bosatt nær sterkt

trafikkerte veier. Oslo har flest antall

^personer

bosatt på steder der

SFTs

luftkvalitetskriterier

antas

å

overskrides.

Det er

særlig

luftkvalitetskriteriene for NO2 og

svevestøv

(PMro) som

overskrides.

Innføring av

treveis-katalysator på personbiler

og

generelt forbedret motorteknologi

har

redusert utslippene

av

CO betydelig. De anbefalte luftkvalitetskriteriene

for

denne komponenten overskrides nå bare langs veier med svært høy

trafikk

og

kø.'I

bilavgassene finnes

i tillegg

en rekke andre komponenter som

ikke

er dekket av SFTs

luftkvalitetskriterier

^(VOC,

PAH,

tungmetaller, N2O

etc.).Til en viss

grad fungerer NO2

og

svevestøv som indikatorstoffer

for

disse.

Partikkelforurensningen langs veier stammer dels fra eksospartikkelutslipp og dels

fra

slitasje av veidekket. Slitasje av bildekkene

gir

også et bidrag, men dette er

lite

i forhold til

veidekkeslitasjen.

Det er

ved

bruk av piggdekk at

genereringen av veistØv

blir

betydelig.

"Spesifikk

piggdekkslitasje"

angir hvor

mye av veidekket

som

slites

vekk ved kjøring i en km

^{med en}

personbil (pb.km)

med piggdekk.

Piggdekkslitasjen varierer med asfaltkvaliteten (evt. betongkvaliteten), men

ligger

i området 10-25 gram pr.

personbilkilometer.

Lastebiler med piggdekk

sliter vesentlig mer. Slitasjen Øker sterkt med kjørehastigheten.

Eksospartiklene har i

hovedsak diameter

i området

0.05-0.50

¡rm.

^Partiklene består

i

hovedsak av organisk og uorganisk karbon med et

lite

innhold av

bly

og

brom når

blybensin brukes. Eksospartiklene

er

helseskadelige

på grunn av

sitt

innhold

av organiske stoffer og eventulet bly.

Veistøvpartiklene

har

for

en stor del diameter støne enn 10 ¡rm,

slik

at de

ikke

er inhalerbare

ved pusting

gjennom nesen. Veistgvpartiklenes svevestøvandel har diameter mindre enn 10 pm og en del er også respirable og dermed mindre

enn2-

3

pm.

På asfaltveier

kan

slitelaget

av

veidekket bestå

av ca.

907o stein, ca. SVo

filler

(steinstØv)

og

^{ca. 57o} bindemidler (bitumen). Når

biler

med piggdekk kjører

på dette, slites

steinene

ned til ^små partikler, som

sammen

med filler-

og

bitumenpartikler virvles opp som

stØv.

En del av

stØvet avsettes

på

veibanen

igjen,

knuses

videre og

resuspenderes

i en

repeterende prosess.

Den

kjemiske sammensetningen

av

veistØvet avhenger av typen stein

og

bitumen som brukes.

Komponenter som kan finnes

i

^stØrre eller mindre grad er

PAH,

brom, kadmium,

krom,

mangan,

nikkel, bly,

vanadium

og zink. Alle

disse

vil ikke

nØdvendigvis representere noe forurensnignsproblem.

SvevestØv er ikke en homogen komponent

slik

som NO2, og det finnes flere måter

ä

angi/måie svevetØvkonsentrasjoner på. Det er

vanlig

å

skille

det mellom

partik- ler

som

er

stØrre/mindre enn

2.5

¡tm. Fraksjonen

mindre

enn 2.5 ¡rm (PM2.5, også

kalt finfraksjonen) inneholder fgrst og fremst

eksospartikler,

men også

visse mengder veistØv når det er tØrr veibane. Denne fraksjonen er respirabel og når ved

pusting

ned

til

^de nedre

luftveiene

(lungene). Fraksjonen

mellom 2.5 og

10 pm (PM10-PM2,5) også

kalt

grovfraksjonen) inneholder mest veistØv,

er

inhalerbare,

og avsettes

i

de øvre luftveiene (nese, munn, svelg, bronkier). Summen av

fin-

og grovfraksjonen kalles PMro. Grovfraksjonen dominerer helt vektmessig

i

situasjo- ner med tØrre veier og mye veistØv, som er de situasjonene der maksimalkonsen-

trasjoner av PM1¡ opptrer. Forholdsvis hpye

PM1g-konsentrasjoner

kan

også oppstå

i

situasjoner med

vått

veidekke

og

svært

dårlige

spredningsforhold

(lite

vind).

I

slike situasjoner

vil

eksospartiklene dominere.

NO2-konsentrasjonene langs veiene

får

bidrag dels

fra

NO2-utslipp

fra

trafikken, dels

fra NO-utslipp

som oksideres

til

NO2 ved

hjelp av

ozon

og

dels

fra

NO2-

bidrag fra andre kilder

(nærliggende

veier, fyring, industri,

langtransportert

forurensning).

Spredningsforholdene

betyr mye for hvilke

konsentrasjoner som oppstår.

Trafikken

langs en

gitt vei vil

være nokså

lik fra

dag

til

dag, bortsett

fra

variasjoner hverdag-helg og i forbindelse med store

utfartsdager.

De

store variasjonene

i

konsentrasjonsnivåene

som inntreffer, er derfor i stor grad

et resultat av variasjoner

i

spredningsforholdene.

Vedlegg B

¡Oz, datamateriale

2t

Stasjon:

^Ryen

Måned : Mars

98

25

³⁰

Observasj

oner

25

³⁰

Observasj oner

ff) É blá N

o z

r75

150 L25 100 75 50 25

0

Stasjon

Måned

5

Ryen

April

⁹⁸

10

10

15

15

20

20 l_50

5 1,2 fr)ê

btI

c\¡o

z

t75

r_00 75 50 25 0

5

24

Stasjon:

Ryen

Måned : Mai

98

cr)

É bl c!

o z

t75

150 5 100 L2

75 50 25

0

Stasj

on:

Måned

: 5

Ryen

Juni

⁹⁸

10 1_5 20

10 15 2Q

25

³⁰

observasjoner

25

³⁰

observasjoner

rn Ë bt

t

C\ì

o z

L75 150

t25

100 75 50 25

0

5

STAS.TOIiT PERIODE PAR.AMElrTR.

EIVHTT

MTDLERT

R)ten

l-. 3-9a 30. 6.9a

Iito2 r¡çr./m3

DøGIiÍFORDTT-TI{TG (MTDDTTJ,/M.A'X )

1-OO

01 É bl

¿

N

oz ao

60

40 20

1_OO

r,1

ÉH blÈ{

N

oz 80

60

40

20 7-20

L20

4

ST.A'S.JOIV PERTODE P.A.R.AMTTER IIVHTT

a

Rlze¡a rvo2

r¡9lm3

16

31_- 3.9A

24

KI-

24

o

o

t2 ²⁰

: l-. 3.9a

o

MIDLERT DØGIVF'OR,DEIJIIVG (MIDDIL,/M.â.X)

o

\. -. -.,-

I

4 a

L2

16

20

1_OO

r,1

É bt

¿

N

oz 80

60

40 20

26

L20

-20

o

l_oo

ao

40

20

o

sT.A'Sitolv PERTODE PAR.AMETER TIVI{ET

srÃ's.fot{

PTR.:tODE PÃ'R.AMETER tlvÉItlr

MIDLERT

MTDIJERE DøGI{IFORDEIJIIVG (MTDDEL,/M¡\X)

4 a

t2 16 20

Rlzen

1-- 4-9A 30- 4.9A

rvo2

u9lm3

Rlzerr

1-- s-9A 31. 5-94

rvo2

uçtlm3

DøGIVF'OR.DELIIVG ⁽ MIDDEI,,/M.A)( ) o

fY)

É Þl

z

No z

24

24 KL

60

o

\.,

\.

\

\

\

\

\

\

\

\

\

\

\

\

\ z'\. /

/'- -.-./

!

4 a

L2 L6 20

STAS.JOÌV PERÏODT PÀ,R.âMTTER.

E VI{ET

Rlzen 1- 6.98

rvo2

ug./m3

30. 6.9a

MIDLER.E DØGIVFORDEI-IDiIG (M]ÐDEL,/M.A.X)

4 a L2

L6 20 24

KL

;.

É b)

N

oz 60

50 40

20 l-o

o

-10

o

oP

1_8

16 L4

L2

1-O

30

ST.A.S.'O\T PIR-IODT PÄ'R.AMETER, E\THET

Rlzen 1. 3-9A

TiTO2

vg /rî3

30- 6-9A

F' R.IKVEIVS _ F ORÐE L T I\TG

20

a 6 4 2

o

f-oooooo oo

I

\

\.

/'\

I

o rl

28

Parmet er

Peak

II

Nobs

¡ Ryen

: 01.03.98 - 31.03.98 : NO2

: uglm3

DøGNLIGE MINIMUM, MIDDEL- OG MÀKSIMUMVERDTER

* ₎ Døgn-

mialdel a1

Nul

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

AnÈ

99 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0

0 Maks

SEasj on Periode Enhet

Stasjon ^: Periode :

ParmeÈer:

Enhet I

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 24

24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 23 24 24 24 24 22 24 24 24 24 24 24 24 ug/m3 ug/m3

59.9 23

56.1 24

36.1 24

10.0 24

68.6 24

89.1 24

70.8 24

26.2 24

40.4 24

30.3 ²⁴

!4.2 24

18.3 ²⁴ 22.4 24

54.9 ²³ 61.1 24

63.1 24

51.0 24

38.6 24

1A.2 24

81.9 24

86.0 23

110.0 ²⁴ 7L.7 24 57 .2 24 53 .0 24

49.2 24

80.5 24

83.1 ²³ 80.9 24

79.0 24

31.0

27 .9 L2.25.4 2r.8 55.8 41.1 L4.2 LÞ.¿

10.5 7.85.8 22.07.8 32.326.L 30.623.L 26.2 51.4 54.5 53 .5 39.530.5 28.3 30.3 37 .9 49.2 44.6 37 .3 4.O

6.00.0 2.00.0 28.L 8.0 2.O0.0 2.O0.0 0.0 0.0 2.O6.1 4.L4.L 8.14.L 30.532.4 T2.L8.1 6,L L2.38.1 LO.22.L 30.8 L2.3

44.',l 71,.9 80.4 62 .4 84.8 96.0 72.7 84.0 99.9 L04 .6 56.5 88 .7 94.6 69.4 7t .3 95.6 75.7 57 .7 71.8 75.7 69.9 60.1 50.1 50.2 69.2 62.2 76.3 60 .4 38.1 67 .9 46.0 L7

45 43 33 47 36 39 55 64 65 30 364I

Jf, 54 57 49 2L 27 32 52 35 29 30 37

4r

45 39 28 48 27 25 13 7 13 3 13 19 29

r4

10 6 L2 7 3L 2L 15 2 2 26 4 4 8 10 2L 13 L7 L9 13

1 5 9t

9 0I I

1 5 0 1 3 5 't 1 9 9 6t

L 5 0 1 5I

1

I

9t DaÈo

0103 98 0203 98 030398 040398 050398 060398 070398 080398 090398 100398 1103 9I L20398 130398 1403 9 8 1503 9 I

1603 9 I

r.703 9I 180398 1903 9 I

200398 210398 220398 230398 240398 250398 260398 270398 280398 290398 300398 310398

Min .8 .1 .6 .6 .9 .9 .6 .3.t

.9 .5 .2 .9 .8

a

.0 .0 ,0 .0

.0

o o

.9 .9

o

13 40

2t

77

Midlere minimum måneden ¡

Middelverdi for måneden :

sÈæd,awik for må¡eden :

Midlere maksimm mâneden:

*) _DøgmeÈ er nidlet fra kl 01 - ²⁴

98 - ^30.04.98

DøGNÍ,IGE MINIMUI.{, MIDDEI,- OG MÀKSIMUMVERDIER

* ₎ DØ9n-

Min nialClel

ug/m3 ug/m3

8.2 ugr/m3

1 I ^Peak

0 0 1 2 0 0 0 0 4 0 1 6 6 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ryen01.04

NO2 ug/m3

Ànta1 99 ^Nu1 1000 0102 0000 0000 0400 01.UO

06L0 0000 0000 0000 1000 0000 0000 0010 0000

Nobs Dato Maks

010498 020498 030498 040498 0s0498 060498 070498 080498 090498 10049 I

110498 r20498 130498 14049 I

1s0498 160498 L70498 180498 190498 200498 zLO498 220498 230498 240498 250498 260498 270498 280498 290498 300498

29.1 ug/m3

2!.2 úg/m3 5?.4 ug/m3

t4idlere minímm mâ¡eden ^: Míddelverdi for ^{måneden :} sÈand.awik for mâneden :

Midlere maksimum måneden:

*) _Døgrnet er midlet fra kl 01 - ²⁴

sÈasjon ! Ryen

Periode :01.05.98 - ^31.05.98 ParmeEer: NO2

Enhet : uglm3

Nu1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 U

0 0 0 0 0 0 0

Peak

U

0 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 ô 0 0 0 n 0 0 0 0

Peak 0 0 0 0 0 n 0 0 0

U

0 0 0 0 0 0 n 0 0 0

U 0 0 0 0 0 0 0 DøCNIJTGE MINTMUM, MIDDEIJ- OG MÀKS]MUMVERDIER

n Maks 99

)DøSrn-

niddel

Min t.a11

DaEo 0L0598 02 05 98 030598 040598 0s0598 060598 070598 080598 090598 100598 110598 r.20598 130598 140598 r.50598 160598 170598 180598 190598 200598 210598 220598 230598 240598 250598 260598 270598 280598 290598 300598 310598

Nobs 24 24 24 24 23 24 24 24 24 24 24 23 24 24 24 24 24 24 24 20

¿g 24 24 24 24 24 24 24 22 24 24

3,8 ug/n3 21.1 ug/m3 22 .6 Nu11

62.1,

4t.2

87 .6

?5.075.4 48.139.5 68.4

z7 .2 5L.7 95.195.0 79.581.6

66 .6 75.0 39.550.6 31.5 2r .0 57 .2 48.8 47.0 49 .6 58.330.7 75.4 52.L 50.0 L4.r8.0

8.4 40.64r..0 31.530.9 2t.638.1 25.9., 30.3 38.2 49.'.|

54.0 38.',l 37 .I

33 .4 24.727.4 r7 .2 t7 8.1.2 22.9 20.9 19.'1 19.8 23.8 39.1 40.3 19.9 25.0

2.t2.r

0.0 10.3 22.8 4.L 8.3 t2.44.L 10.3

4.r6.2 18.7 27 .O

L4.64.2 10.4 8.3 6.2 4.2 2.32.5 9.0 3.15.1 7.6q?

24.'t

14 .6 6.0 12.0

0 0 4 0 n 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

U

0 0 0 0 0 0 0 0 n 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0

U

0 0 4 4 0 0 n 0 0 0 2 0 0

Midlere minimw måneden :

Middelverdi for måneden :

Stad.awik for måneden ¡

Mídlere maksimun måneden:

Stasjon I

Periode :

ParileÈer:

Enhet :

28.L8.8 1.8.8

5',1 -7 ug/n3 ug,/m3 ug/m3 ug/m3

*) _Døgmet er nidleÈ fra kl 01 - 24

98 - 30.06.98

DøGNLIGE MINIMT'M, MIDDEL- OG MAKSIMUMVERDIER

* ₎ Døgn-

¡niddel

Ryen 01.06

NO2

ug/n3

DaÈo 010698 020698 030698 040698 050698 060698 0?0698 080698 090698 100698 110698 L20698 130698 L40698 150698 160698 170698 18 0 698 190698 200698 210 69I 220698 23 069 I

240698 250698 260698 27 0698 280698 290698 300698

5 28 2L 22 15I

22 32 18 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 n 0 0 Min 1.10.9 6.96.6 4.3 4.32.2 4.34.3 4.30.0 0.00.0 0.00.0 0.00.0

nn

0.00,0 0.0nn

0.00.0 0.00.0 0.00.0 0.0

It{aks An

Nobs ⁹⁹ 240240 240222 240240 240240 240240 915024 024024 024024 024024 024024 024024 024024 024024 024024 024024

I

1

EaI

0 4 9 9 4 7 5 9 7 7 0 0 0 0 n 0 0 0 0 n 0 0 0 0 n 0 0 0

13 .9 4L.3

47 .9 41".5

45.559.1 2L.6 34.954.6 48.1 32.80.0 0.0 0.00.0 0.00.0 0.0 0.00.0 0.00.0 0.00.0 0.00.0 0.00.0 0.00.0 Midlere minimm måneden :

Middelverdi for måneden :

30

Stasjon : Ryen

Periode :01.03.98 - ^30.06.98 Parmeter: NO2

Enhet : uglm3

MIDIJERE DøGNFORDELING

Peak

ÀnÈa I Maks. Nobs 99 Nu1

77.3 L02 20 r 69.9 I02 20 ³ 70.7 t02 20 ³ 69.8 L02 20 5

?3 .0 103 19 ⁴ 81.5 103 L9 ³ 99.9 103 L9 ³ 104.6 101 2L ¹ 1,01.7 99 23 ⁰ 93.0 99 23 0

75.7 98 24 0

62.7 101 2L 0

58.0 101 2L 0

64.5 101 2L ⁰ 75.I 101 2L ⁰ 87.4 L02 20 0

95.6 L02 20 ⁰ 91.9 L02 20 ⁰ 110.0 L02 20 ⁰ B6.'.1 t02 20 0

95.1 L02 20 ⁰ 96.0 101 2L ⁰ 79.5 101 21 0

77.8 101 2L ¹ Middel awiksÈad

Time

1 3 5 4 3 3 1 0 0 0 0 0 0 n U n 0 0 0 0 0 1

>1,

98.97 96.59 92.52 88.12 83 .31 64.57 46.94 30.42 L9.52 11.14 4.81L.97

0 .62 0.L2 0.00

<H L.03 3 .41 11.887.48 16.69 35.43 s3.06 69.58 80.48 88.86 95.19 98.03 99.38 99.88 100.00 100.00 2.341.03

4 .07 4 .40 4.81"

18.74 r7.63 L6.52 10.89 8.38 2.846.33 1.35 0.490.L2 0.00 22.5

20 .6 2L.021.0 20.r19.0 25.7 24.3 2L,720.L 17 .3 13.91t o

13.1 15.0 16.5 18.3 18.9 20.5 20.4 23.L 23.3 23.5 23.4 26.L23.r

ttt

23.424.5 31.839.4 38.2 33.13L.2 28.9 26.325.2 26.9 30.130.6 32.934.1 36.338.6 4L.7 41. 0

36.430.8

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 L2 13 L4 15 L6t7

18 19 20 21 22 23 24

: Ryen

: 01.03.98 - 30.06.98 : NO2

: ug/n3 stasj on

Periode Enhet Parmet'êr

FREKVEÀISFORDELING I INTERVÀÍ,LER

fnbeffall t -H 0. - ¹ 1, - ³ 3. - ⁵ 5. - ⁷ 7. - ¹⁰ 10. - ²⁰ 20. - ³⁰ 30. - ⁴⁰ 40. - ⁵⁰ 50. - ⁶⁰ 60. - ⁷⁰ 70. - ⁸⁰ 80. - ⁹⁰ 90. - ¹⁰⁰ 100. - ¹²⁰ OVER ^LzO

.Anlall obs

L-H <H

25 25

58 83

99 L82

L07 289

L77 406

456 862

429 L29L

402 1693

265 1958

204 2L62

154 2316

69 2385

33 24].8

L2 2430

3 2433

0 2433

ProsenE forekomsÈ I,-H

Vedlegg C

NO, datamateriale