NORSK T1DSSKRIFT fOR MISJON3/2002
I<irkesyn og konferanseordning
THOR HALVOR HOVLAND
193
Det Norske Misjonsselskap (NMS) har vrert gjennom motgang og medgang i lopet av sin historie. En av de vanskeligste periodene var 1870-arene med striden am biskop H. P. S. Schreuders fort- satte virke i misjonens tjeneste. Striden har gjerne vrert framstilt sam et oppgjor mellom biskop Schreuder pa den ene siden og sekretrer Chr. Dons pa den andre. Misjonsprest Lars Dahle pa Madagaskar var ogsa involvert sam en sterk stottespiller til Dons, og kanskje den sam kjempet ivrigst for at NMS skulle forlate den episkopale styringsordningen pa misjonsmarkene for a ga over til en mer presbyteriansk ordning, slik sam en kjente det fra den skotske reformerte kirke og sam ogsa var mer pa linje med den demokratiske organisasjonsoppbygningen av NMS i Norge.
Det har ogsa vrert klart at Dahles kollega i hovedstaden Anta- nanarivo pa Madagaskar, lege og misjonsprest Chr. Borchgrevink, hadde atskillig sympati for Schreuder og en viss kritikk overfor Dahles synspunkter. Men det har ikke vrert klart i hvor star grad den personlige striden sam oppsto mellom Borchgrevink og Dahle i denne sammenhengen, faktisk ogsa kom til a legge helt avgjorende foringer for den endelige utformingen av konferanse- ordningen. Det har heller ikke vrert klart i hvilken grad bade Borchgrevink, Dahle, og NMS' hovedbestyrelse i Stavanger vur- derte diskusjonen am konferanseordningen sam et oppgjor am hvilket kirkesyn sam skulle vrere gjeldende i NMS.
Personlig strid mellom Dahle og Borchgrevink
Det hadde tydeligvis vrert en del episoder gjennom lengre tid hvor den ene eller den andre folte at samarbeidet dem imellom ikke var av det beste. Men det sam fikk begeret til a flyte over for Dahle, var en dapshandling sam Borchgrevink foretok i hoved-
194 NORSK TlDSSK.RJFT FOR MISJON 312002
stadsmenigheten. De norske misjonrerene i Antananarivo hadde vrert svrert tilbakeholdne med a d0pe noen av frykt for a kunne bli anklaget for proselyttmakeri - srerlig i forhold til menighetene som var tilknyttet London Missionary Society (LMS). Den lu- therske bovedstadsmenigheten besto derfor i det alt vesentlige av personer som hadde kommet fra stt0kene lenger sm i innlandet, der de norske misjonrerene var i arbeid med a bygge opp egne lutherske menigbeter. Der var de blitt d0pt av andre norske mi- sjonrerer, men matte oppholde seg i hovedstaden for kortere eller lengre tid - som oftest pa grunn av tvangsarbeid (fOIlOIJJPOOIIO).
Borchgrevink hadde funnet at han borde d0pe et barn hvis mor og faster (som var familiens overbode) allerede var kateku- mener i den lutberske menigheten. Dette var Dahle uenig i, og hadde av den grunn forlatt menigheten like etter gudstjenesten uten a si noe. Men dagen etter hadde han levert Borchgrevink en skrivelse, og dette hadde fmt tilderes f0rste apne konfrontasjon.'
Dahle hadde selv foretatt en dap under omstendigheter som kunne likne pa den dapen han kritiserte Borchgrevink sa sterkt for, idet han d0pte et barn av 'dissenter'-foreldre som hadde en luthersk bestemor. Denne bestemora hadde overfor Dahle er- klrert at hun hadde adoptert barnet som sitt eget, og det mente Dahle matte vrere tilstrekkelig.' Nar DaWe argumenterer for at disse to dapsbandlingene ikke kan sidestilles, skriver ban at
"Borchgrevink d0bte hint Dissenterbarn mod sin Collegas Pro- test, jeg d0bte Rafaravavys barnebarn efter Samraad med of Sam- tykke af min Collega heroppe (dengang Broder Engh)". I det hele tatt skinner det snart gjennom at Dahles problem ikke er dapshandlingen i og for seg, men at han mente at Borchgrevink var i ferd med a tilta seg en overordnet og - etter hans mening - autoritrer posisjon i forhold til sine misjonrerkolleger. Derfor far vi ogsa i Dahles brev ganske kraftige beskyldninger mot Borchg- revink som i sak gar ut pol at han er hovmodig, overlegen og maktsyk, og at han ikke anser det som n0dvendig a samra seg med underordnede misjonrerkolleger eller a f01ge lover og in- strukser. Ja, Dahle unnslar seg beller ikke for a anklage Borchgre- vink for a bli styrt av kona si. Men det aller verste i Dahles 0yne er at Borchgrevink har behandlet ham som sin "Personelcapel- Ian", og at han brukte dapen som "Anledningtilat faa forevise en 'Diktator-mineligbed', som bertillands sjeldnere er Leilighed til at ud0ve".4
I
NORSK T1DSSKRIFT FOR MISJON 3ncI02 195
Dahle reagerte ogsa sterkt pa at biskop Schreuder skulle ha innsatt Borchgrevink som 'prost' eller 'superintendent', og han hevdet at han ikke var gjort kjent med dette da han var hos Schreuder i S0r-Afrika.5 Dahle skriver i sitt Tilbakeb/ik at misjo- nxrene hadde fatt beskjed om at de fikk "samraade sig med hver- andre indbyrdes og fot0vrig handle efter bedste skj0n", og at hovedbestyrelsen heller ikke hadde fatt noen meddelelse om ord- ningen med prost." Birkeli mener at misjonxrene ma ha vxrt kJar over Borchgrevinks funksjon som misjonens leder pa Mada- gasker, bade fordi aile brev skulie sendes om ham og fordi de hadde underskrevet et offisielt dokument hvor Borchgrevink tituleres som "p.t. superintendent of our Mission in Madagascar".' LikeveJ kunne Rosaas pa misjonxrkonferansen pa Masinandraina i 1872 hevde: "Forsaavidt her er nogen styrende Myndighed paa Madagaskar, er den af Biskopen overladt til Konferentsen." 8Mye tyder pa at styringsordningene ikke har vxrt helt kJare, selv om Borchgrevink var NMS' agent og fungerte som dets representant overfor gassiske myndigheter og andre misjonsselskaper.
Dahle pf0ver ogsa a gj0re et poeng ut av det faktum at pros- tene i Norge ble valgt til sine verv, og at noe slikt ikke hadde skjedd pa Madagaskar: I et brev fra Schreuder til Borchgrevink av 4. september 1872 beskriver biskopen riktignok hvordan han tenker seg at et valg pa "Missionsprovsten" skal forega, men da var allerede striden mellom DaWe og Borchgrevink i full gang.'·
Borchgrevink hentyder i flere sammenhenger til denne ukJarhet om styringsordningen som en hovedarsak bade til stridighetene pa Madagaskar og i forhold tilSchreuder."
Hovedbestyrelsen har nok ogsa f01t sterkt pa at det var et skrikende behov for a fa orden pa styringsstrukturene pa mi- sjonsmarkene, og sxrlig pa Madagaskar. De kommer med flere innspill i striden, og mest interessante er deres fellesbrev til Borchgrevink og Dahle og deres oppf01gingsbrev til Dahle, hen- holdsvis fra 3. april og 12. november 1873.12 Fellesbrevet gir i hovedsak sin st0tte til Dahles standpunkt angaende den omstridte dapshandlingen,13 men uttrykker samtidig helt eksplisitt at Dahle ma bxre hovedskylden for striden som har oppstatt pa grunn av denne." Denne type kritikk eller formaning tar DaWe ikke nadig opp og svarer forholdsvis krast i et brev av 22. juni samme ar.1SI direkte konfrontasjon med hovedbestyrelsen truer han med a publisere saken for
a
finne moralsk st0tte i den norske offentlig- het og han ankJager hovedbestyrelsen for a bedrive sensur:196 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312002
Nrevn mig et eneste virkelig oplyst og ftit borgerligt eller kirkeligt Sam·
fund (kun med saadanne kan det Norske Missionsselskab srettesiKlasse).
hvor det er en borgerlig cUcr geistljg Embeclsmand ferment at diskutcre offentlig et Sp0rgsmaal hvori hans egen Mening maatte staa iStrid med hans Overordnedes? Sagens formelle og embedsmxssige Afgj0relse af- hrenger ikke af denne Discussion [...). Det er kun den moralske Dom man overladertil del sa::delige Sam fund som saadant. [...JHvormed begrundcr og beviser Hovedbestyrelsen sin moralske Ret til, ligeoverfor sine~1.ision
sprresters mulige moralske Appel til M..issionsmenigheden -ien tvivlsom og omtvistct Sag - atlween Censm som hverken Kirkedepartementet,el- let Biskopiden norske Kirke anse sig berettigettilat udove Ijgeoverfor en statsklrketig Pra:sts Appel til"den norske Kirke"ianaloge Tilf:dde?16
Men hovedbesryrelsen gir ham svar pa tiltale, og am det er rolig og avbalansert i utttykkene, fir Dahle klar beskjed am at hans oppf0rsel ikke er akseptabel. Han blir kritisert for flere forhold, blant annet dette at han truer med offentliggj0ring av striden, men ogsa det forhold at han apnet og leste Borchgrevinks brev til biskop Schreuder.17 Brevet inneholder ogsa personlige karakteris- tikker av Dahle og formaninger am a endre holdninger:
Oer forekommer os at ligge en vis psykologisk Modsigelse i detPhreno- men, at De, kjrere Dahle, som sandelig ikke betrenker Oem paa at udtryk- ke en dissenterende Mening med strerke Ord, ogsaa der, hvor saadanne Ord foleligt rammer Personligheden. er saa srerdeles omfindtlig selv ligeo- verfor en hensynsfuldt udtalt Bedommelse af Deres egen Personlighed.
Saadanne ps}/kologiske Modsigelser ser man imidlertid ikke saa sjelden. Vi have saaledes en rig Erfaring i denne Henseende med biskop Schreuder.
[...] Gud hjrelpe Oem nu ved sin Naadetil at give den Aand, som overalt pukker paa sin Ret og er snar til at anklage og domme aUe andre, Afsked, saa at de Hinddnger kunne bortryddes, sam en saadan Aand altid reiser mod Guds Rjges Vrext og Fremgang i os og udenom05. 18
Ut fra Dahles videre kommentarer, ser det ut til at han errer dette har erkjennt sin br0de, ogi brevet av 22. juni 1874 er det en opp- riktig og ydmyk Dahle sam svarer.J9 Han beklager sin "lItllllrlige Hastighed" sam har f0rt til at han har saret andre. Det har rydelig- vis svidd sterkt at han av hovedbesryrelsen ble sammenliknet med Schreuder savel angaende sin personlighet sam argumentasjons- mate, samt de truslene han hadde framsatt am offentliggj0ring av saken. Og det er grunn til a tro at Dahle etter dette ikke har f0lt
I
NORSK TmSSKRIFT FOR MISJON3/2002 197
den samme n",rhet i forhold til sekret",r Dons sam han hadde hatt fram til da. Indirekte kan vi lese dette ut av en takkehilsen han sender til sekret",r Knudsen sam overtok etter Dons, etter at denne hadde gratulert ham med valget sam tilsynsmann i 1877.
Dahle uttrykker hap am at det skal bli et godt samarbeid dem imellom og gir samtidig til kjenne noen tanker am seg selv:
~[itaf Naturen saa stridige Gemytt er ikke saa let at kornme tilrette med, men mcd Aabenhed og Kja::rUghed harman dogiRegelen kunnet komme af det med mig. Broder Eckhoff, hvem disse Gaverisaa rigt Maal val' for- lenet, vil vist kunIle bevidne. at jeg ikke skaffede ham just saa mye Bryderi iSkoleaarene. Mcd ham forIod imidlertid min gode Engel Bestyrelsen. og jeg hal' ofte grundet paa, om den nogensinde vil vende tilbage. jeg hal' ved disse Bemferkninger forresten blot villet sige, at jeg for min Del er en ikke saa grei Fyr at komme tilrette med saa at hvis det gaar godt mellom os. saa vil ./Eren tilkomme Dem, og naturligvis i sin dybeste Grund Herren, som kan forIene den fornedne Visdom til at omgaas ogsaa dem, hvis eien- dommelige Natur gj0r mest Krav paa den.2o
Dahle hadde nok j"'rt et og annet am seg selv i striden med Borchgrevink, og det er mye som taler for at han har vist en ekte og dyptfolt anger og bot overfor sin kollega. I hvert fall kan vi konstatere at i forhold til Borchgrevink ble det full forsoning og et tett og ubrytelig vennskap som varte livet ut.21
Konferanseordning og kirkesyn
Selv om denne striden framstar som en krass personstrid, var det ogsa en helt grunnleggende debatt am hvilken styringsordning som skulle gjelde pa misjonsmarkene og, inkJudert idette, hvilket kirkesyn som skulle ride i Misjonsselskap,ets arbeid.22 Dahle had- de i forste omgang tatt sporsmalet opp 'privatim" med de norske misjon",rene som virket i Betsileo-omradet kort tid etter sin an- komst, og etter eget utsagn hadde han fatt gjennomgaende positiv respons fra dem pa sitt forslag om en konferanseordning. Siden sendte han ''plivatitJ/''et brev med forslag om konferanseordning pa misjonsfeltene til Dons med sporsmal om han (pa egne veg- ne?) kunne legge fram forslagets hovedprinsipper for hovedbesty- relsen." Det er all grunn til a tro at Dons rna ha snakket med Dahle am konferanseordningen for Dahle reiste fra Stavanger."
Hovedbestyrelsen hadde da allerede i et par ar hatt en korrespon- danse med Schreuder om konferanseordningen i Sor-Afrika og
198 NORSK TIDSSK.RJFT FOR MISJON 312002
var ikke tilfreds med Schreuders handtering av denne. Saken var i srerlig grad blitt kritisk fordi flere kretsm0ter hadde diskutert of- fenilig hvordan man skulle f0lge opp det sakalte '0vrumske for- slag' fra generalforsamlingen i Christianssand i 1867. Forslaget gikk etter sin ordlyd ut pa at hovedbestyrelsen matte s0rge for at lekfolkets nadegaver kom til sin rettj arbeidet pa misjonsmarken, men var i realiteten ogsa en kritikk av den styringsstruktur som ble vedtatt pa sam me generalforsamling.25 Hovedbestyrelsen had- de nemlig fatt gjennomslag for at misjonrerkonferansen fra da av kun skulle vrere radsJaende og radgivende, ettersom den 0verste myndighet for alt arbeid pa misjonsmarken var lagt i hendene pa misjonsbiskopen. AlJerede under generalforsamlingen var det blitt uttalt frykt for at denne nedvurderingen av misjonrerkonferansen ville fme til "et monarchisk Enevrelde i vor Mission", og hoved- bestyrelsen f01te at denne frykten hadde tiltatt i ettertid.26 lkke minst var dette tilfelle j Stavanger krets,
0p
det er all grunn til a tro at Dahle kjente godt til disse tingene.' Hvorvidt DaWe ogsa kjente til Schreuders lange og skarpe reaksjon pa det '0vrumske forslag', er ikke godt a si. Uttalelsen, som utgj0r 25 trykte sider, ble mottatt av Dons 21. oktober 1869, men ble naturlig nok ikke trykt da.28 Schreuder konkluderte nemlig med at 0vrums forslag"efter sine Bestanddele, efter sine Forudsretninger - efter sin egen Krop og Sjrel - indeholder sin egen lkkebef0ielse - ja, sit Selv- mord, forraader en tankel0s arrogant Nresevished, er i dette An- liggende en ubuden Gjrest, som har sin Plads under Bordet".29 En kan lett skj0nne at hovedbestyrelsen ikke ville helle olje pa ilden ved a publisere slike uttalelser, men Dons har selvsagt vrert svrert opptatt av disse sp0rsmalene da Dahle kom til Stavanger kort tid etterpa. Det er derfor ikke usannsynlig at han j det minste har latt Dahle fa kjennskap til hovedinnholdet i Schreuders brev. Det er heller ikke urimelig a anta at han har bedt Dahle om a se nrermere pa hvordan konferanseordningen kunne gjennomfmes pa en sta- tuttmessig mate pa Madagaskar. Vi vet i hvert fall at Dons be- trodde DaWe a vrere talsmann for NMS overfor London Missio- nary Society pa gjennomreisen til Madagaskar.
Dersom det forholder seg slik, er det lettere a forklare hvorfor Dahle tok opp dette sp0rsmalet munilig med misjonrerene ganske kort tid etter sin ankomst. og hvorfor han sa sendte et forslag til Dons i et privatbrev. Men Dons mottok selvsagt ogsa andre sig- naler om at misjonrerene 0nsket en bedre konferanseordning.
B1ant annet viste referatet fra konferansen pa Empangeni i Zulu-
I
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312002 199
land i juli 1872 at det vat ganske skarpe meningsutvekslinger mel- lorn Schreuder og de andre misjomerene nettopp pa bakgrunn av ensket om en formalisert konferanseordning.JO
Etter at hovedbestyrelsen hadde mottatt Schreuders (ferste) oppsigelsesbrev i juli 1872, handlet de raskt for a fa orden pa de administrative forholdene pa Madagaskar, og sendte Dahles kon- feranseforslag til bake til misjonrerene med kommentarer og end- ringsforslag. Hovedbestyrelsens papirer ankom i novem- ber/desember samme ar, og da de ble sendt videre fra misjonre- rene i Antananarivo til misjonrerene i BetsiJeo-distriktet, la Dahle ved et brev lwor han begrunner sin egen befatning med saken.
Her sier han at han pa den ene siden ensket a arbeide for "den collegiale Selvstyrelsens" ordning i motsetning til biskop Schreu- der som arbeidet for en helt annen lesning, og pa den andre siden ensket han a unnga at misjonrerene pa Madagaskar "skulde tving- es ind i de samme uheldige Collisioner, som i lang Tid have for- virret Zulumissionens Gang"." Dahle gar sa videre inn ~a de endringsforslag som hovedbestyrelsen har kommet med.2 Av disse endringsforslagene er det viktigste spersmalet om ledelses- struktur pa misjonsmarka. Hovedbestyrelsen fant at Dahles for- slag hadde "en noget for demokratisk-independentisk Prreg" og ensket at det skulle vrere en fastere ledelse med en "Conferents- formand" valgt for 4-5 ar istedenfor Dahles "Kretssekretrer" valgt for ett ar. Dennes virksomhet burde fa "et saa bestemt kirkeligt Prreg som muligt" og derfor ogsa ha ansvar for visitaser pa mi- sjonsstasjonene. Nar Dahle skal kommentere dette for sine mi- sjonrerkolleger, er han ikke helt forneyd og mener at en slik for- mann kan "forvilde sig ind i den Misforstaaelse at han er kaldet til at 'styre' og 'herske"', men ellers betyr ikke navnet sa mye for ham, sier han." Da konferanseordningen var vedtatt av NMS' generalforsamling i 1876, men enna ikke innfert pa Madagaskar, skrev Dahle til sekretrer Knudsen:
Oet har ogsaa tiltaltmig,at Eders Brev, paasam me Tid, som deth~vdede Tilsynsmanden den for Gjerningens Ledelse n0dvendige Myndjghed in·
den for de i vor Forfatning dragne Grundlinjer, betonet det organiske For·
hold, hvori han b0r staa til Conferentsen som dens Repr~sentant.Det er min fulde og i Erfaringen begrundede Overbevisning,atingen Styrelses- form, sam overser et av disse Momenter vii passe for vor .Missionsmark.
Konferentsen skal og berv~reden egentlige Indehaver af Myndigheden, kun s:-laledes bljver der Samfundsaand paa rVlissionsmarken.34
200 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJQN 312002
Det kan virke som om Dahle har beveget seg i retning av hoved- bestyrelsens syns~unkter, og senere sier han seg helt enig med hovedbestyrelsen. 5 Denne ordningen danner grunnlaget for at Den gassisk-lutherske kirke og andre kirker som har vokst fram av Misjonsselskapets arbeid, har fatt en kirkeordning som kan kalles "synodal-presbyteriansk"36eller "synodal-episkopal".37 NMS's kirkesyn og konsekvenser for Den norske kirke 11874 -da det var klart at Schreuder ikke lenger var utsending for NMS - konkluderer Dahle slik angaende styringsordning pa mi- sjonsmarka: "Biskopens Stilling - en ultrah0ikirkelig Mand i Spid- sen for et lavkirkeligt Selskab! - har noksom vist, hvordan det maa gaa, naar man ved ulis,e Grundsretninger tvinges til at arbeide i to forskellige Retninger." Dahle 0nsket a bygge opp en struktur som stemte overens med er lavkirkelig syn. I flere av brevene fra denne tida understteker han sterkt at han ikke 0nsker a overf0re de norske statskirkelige ordninger, og han mener at Misjons- selskapets egen demokratiske organisering tilsier en kirkeordning som har en viss analogi med "det parlamentariske Forhold, som aile constitutionelle Forfatninger frembyde Exempler paa"."
Dahle trodde antakelig at Borchgrevink var enig med ham, og han oppfattet Borchgrevinks f0rste reaksjon pa konferanseforsla- get sam en bekreftelse pa dette. Men Borchgrevink hadde nok en annen forstaelse av konferansens plass innenfor kirkeordningen, noe i nrerheten av de (litt ulike) forslag som hadde vrert framsatt i Norge om et kirkedd som skulle sta i samme forhold til biskope- ne som de foreslatte menighetsdd skulle sta i til sokneprestene.40 Derfor er Borchgrevink meget skeptisk nar han far fornemmelsen av at konferanseordningen faktisk er grunnlaget for "at give Mis- sionskirken herude en demokratisk Forfatning"
.'1
I et senere brev skriver han at han ikke kan ga med pa a gj0re tjeneste i "en Syno- dalkirke", ettersom han mener sea bundettil "en Episkopalkirkes Forfatning" gjennom presteeden. En slik endring er for Borchg- revink et sp0rsmal "om en Grundforandring af selve Kirkens Ordning, if01ge hvilken der sker en fuJdstrendig L0srivelse fra Hjemmets Kirkeanordninger"," og han er svrert i tvil om dette lar seg forsvare. Borchgrevink mener at disse tankene skriver seg fra det politiske liv, og han skriver slik om Dahle:NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON312002 201
Thi Dahle er Demokrat med Liv og Sjel, hvad vel enhver ved, der kjender ham, og hvad han selv aabem harerk1~ret for mi& og hvad han ikke vilde skarn me sig ved at erklrere for Nogen:14
Dahle var nok demokrar, ja parlamenrarisk demokrar, men han argumenrerer mesr ur fra "der friere, i mange Henseender mod Srarskirken som saadan oppositioneUe Liv i den norske ](jrke" og hevder i brev til de andre norske misjonrerene ar Borchgrevinks forstaelse av presteeden er umulig, ja, "helt igjennem forkjrert og lwiler paa en falsk Fortolkning af hinr Sted, samt en dermed sammenhrengende feilagtig Opfatning af 'det norske Missions- selskabs' frie Stilling til 'den norske Statskirke' qua Statskirke".45
Hovedbestyrelsens svar pa brevene fra Dahle og Borchgre- vink, gar i noen grad inn pa derte sp'lrSmalet, og tilkjennegir at det er "en mere 'demokratisk' Forfatning for Missionskirken, end den norske Statskirke for Tiden har".46 Dersom dette skulle vrere i strid med presteeden, marte det bety at NMS hadde satt seg pa kollisjonskurs med Den norske kirke. Til sitt forsvar skriver ho- vedbestyrelsen at presteeden er under omarbeidelse, og at det angjeldende punktet sannsynligvis vii bli tatt ut. Men selv den eldre formen forplikter ikke prestene til a holde fast ved "den Danske (Norske) Statskirkes Lovgivning som Norm", men er "at opfarte efter den Betydning, der peger snarere paa Skriftordet, opfattet efter symbolsk-luthersk Bestemmelse"." Videre papeker brevet at Misjonsselskapets ordning i Norge er av en slik art at den slett ikke har noen hjemmel i norsk kirkelig lovgivning. Like fullt har hovedbestyrelsen forutsart at det er fuUt mulig for mi- sjonsprestene a avlegge troskapsl0fte bade til Den norske kirke og til NMS. Man kunne selvsagt ha 0nsket seg at Den norske kirke selv ville ha vrert "det missionerende Subjekt", men man rna
"bruge de Organer, man har, ikke dem, man ikke har". Og kan- skje kan dette misforholdet rettes opp gjennom misjonskirka?
~'ron ikke ogsaa den bekjendende Missionskirke som saadan skulde vrere anvist en vis reformerende Opgave Ligeoverfor de MisLigheder. som ved Tidens Ugunst maatte have indsneget sig i Moderkirken, en reforrnerende Opgave, sam den bm og kan 10se iAandens og Sandhedens Lydighed,i Frihedens fulde Troskab mod Modcrkirken?48
jylisjonsselskapets ledelse 0nsker seg altsa en demokratisk konfe- ranseordning for misjonrerene med tanke pa at dette skal danne
. =
202
=
NORSK TJDSSKRlFT FOR MISJON 312002
grunnlaget for den kirkeordningen sam misjonskirka etter hvert skal fa. Og man anser Den norske kirkes ordninger far a vrere uheldige, i hvert fall til en viss grad, slik at man vegrer seg mat a kapiere disse ardningene til misjansmarka. Man 0nsket med and- re ard a ta yare pa det luthersk-kirkelige, men ikke det stats- kirkelige. Dette standpunktet er nae mer "kirkelig" enn Dahles
"demakratisk-independentiske" farslag (if0lge havedbestyrelsen selv)." Men agsa Dahle selv hadde front mat den farm far "in- dependentisme" sam han appfattet sam sekterisme. Dette gar klart fram i hans krasse kritikk av de britiske misjanrerenes kirke- synagderes - etter hans mening - averfJatiske menighetsplanting agderes mangel pa langsiktig menighetsbyggende arbeid.
Vi kan altsa kankludere med at striden mellam Barchgrevink ag Dahle ag de appkladnger og averveielser sam flllgte i kj01- van net av denne stdden, f0rte til at verken den ene eller den and- re av dem vant fram med sitt prinsipale syn. Barchgrevink made- rerte sitt strenge episkapale standpunkt, ag han kam til a tjenes- tegj0re hele sitt aktive yrkesliv pa Madagaskar, der han ble en ivrig talsmann far kirkelig selvstyre i Den gassisk-Iutherske kirke.
Dahle madererte sitr lavkirkelige-demakratiske standpllnkt ag ble den f0rste tilsynsmann far NMS' misjansarbeid pa Madagaskar med klare biskapelige funksjaner, sam far eksempel ardinasjan av narske kallegeraggassiske tealagiske kandidater. Vi har sett at han pa slutten av sitt liv ga uttrykk far at havedbestyrelsens kampromiss i denne saken faktisk var et mer haldbart kirkesyn (bade praktisk ag tealagisk) enn hans eger apprinnelige. Haved- bestyrelsens kanklusjaner har da agsa dannet mal far alie de kir- ker sam har vakst fram sam frukter av narsk misjan - ikke bare innenfar NMS, 'men agsa far de andre narske misjansarganisa- sjanene. Etter Den andre verdenskrig har det agsa langt pa vei blitt adaptert i det kirkelige refarmarbeid jnnen Den narske kirke.
Noter
1. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, hvol" saken nevnesiAcre brev fra Dahle og Borchgrevink.
2. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, brev fca l30rchgrevink datert 26. november 1872. og beev fra Dahle datert 3. desember 1872.
3. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, brev av 3. des. 1872.
4. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, brev av 25. okt. 1872.
I
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312002 203
5. Se til dette hans redegjerclse i Dahle, Lars, 1923a.Tilbaktblik paa lIIil liv-ogsarligpao lIIilllliuio1Jsliv,bindii,Stavanger, s.100f.
6. Til sp0rsm:llet om n:\r hovedbestyrelsen kan ha blitt informert om Sclueuders utnevnelse av Borchgrevink til overbestyrer p:\ Madagas- kar, se Birkeli, Fridtjov, 1952,Politikk og lIIisjoJl. De poliliske og iJllerko,,·
ftYfJllelle ftrhold pa Modagf1Jkar og deres be!)'d1li1lg for den 1Ionke lII;sj01lS gmllll/eggilig1861-1875, Oslo,s.32M.
7. Birkeli, 1952, 5.327.
8. J\forsk Missions/Mende,1872, s.301.
9. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, brev til misjon",rene 1
BetsiJeo-regionen av 22. desember, 1872.
10. NMS's hO\'edbest}'rclse,1876,AklsD'kke/;Sta,·anger, 5.318.
11. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,6, brev fra Borchgrevink til ho\'edbesl. av 4. juli 1874; Norsk IHissiollSlidmde, 1875, s.267-270.
12. N~IS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 159-161, kopibok av utgaende brev 1868-73, og 162-163, kopibok av utgdende brev 1873-80.
13. Hovedbestyrelsen ser ut til :\ ha bekymret seg mest over at dapshand- tingen kunne komme til :\ Corverre det aUerede d:\rlige forholdet til London l\'lissionary Society. og man kommer ikke inn p:\ spersrnalet om hvorvidt en person som aUerede er katekumen i den lutherske merugheten virkelig m:\ hetraktes som fremdeles tilherende en annen merughet, Hovedbestyrelsen, 1876. s.360f., note. Schreuder stettet Borchgrevinks handJem:\te. Se en drefting av dette i Myklebust, Olav Guttorm, 1980,H.P.S S,h,."d,,: Kirk,og migoll,Oslo, 5.118.
14. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 162-163, brev av 3. april 1873, hvor det bl.a. star: "Det er med en saadan Felelse, at vi, kjrere Br.
Dahle. secos nedsaget til at henvende et srerligt Ord tilOem, f0r vi slippe disse mere pinlige Spergsmaal."
15. Det er mulig at Dahle hadde fltt inntr)lkk av at han hadde mer stette i hovedbestyrelsen gjennom et privatbrev som Dons rna ha sendt ham tidligere. I et brev fra Dahletilhovedbestyrelsen av 10. mai 1873 kan vi nemlig lese: "For ikke at foregribe det officieUe Brev fra Ho- vedbestyrelsen Som hint private fra Pastor Dons bebudede. skal jeg her kun bem:erke at vi ved modtagende af det nok begge i lige Grad - om jeg ikke tager FeiJ - felte os beskj:emmede af den Kjrerlighedens Overbrerenhed, hvoraf det aandet en Fred, sam engang var n:er ved at forlade as, og forundrede over den KJarhed, hvormed han i alt V:esentligt udtalte netop den Opfatrung af Forholdet. sam nu, efter at den ferste Heftighed var vegen for den rolige Overveielse, var bleven vor egen." Se NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,2.
204 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312002
16. NMS Hjcmmearkiv 1842-1919, boks 133,2, brcv av 22. juni 1873.
(Dahles understrekninger)
17. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 162-163, brev av 12. november 1873. Dahle hadde nemlig gin en noksa sur kommentar til Borchgre- vinks kritikk om brevapningen og skriver at tilden sak "skal jeg kun bemrerke, at jeg ikke ganskc (oesraar hans Mening, nar han syncs at amage. at de andres BrevetilBiskopen 110dvendigvis maatte vrere of- ficieUe, medens hans egne skulde vxre Privatbreve", se NMS Hjem- mearkiv 1842-1919, boks 133,1, brev av 3. desembcr 1872.
18. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 162-163, brev av 12. nov. 1873.
19. Dlant annet skriver han: "For den Rigdom af Formaninger. Eders Drev bringer mig takker jeg oprigtig, baade (ordi jeg har faact del be·
stemte Indtryk, at de ere velmente og fordi jegmeelGuds hjelp kjren- dec mig selv og mit eget stive og bedragelige Hjerle godt nok til at vide. at mange af clemslet ikke er overfl0dige." Se NMS Hjemmear- kiv 1842-1919, boks 133,6.
20. NMS Hjemmcarkiv 1842-1919, boks 134,8 (ikke journalf0rt), brev av 8. november 1877, til "Hr. Pastor Knudsen".
21. Deue kommer tydelig fram i et senere brev fra Dahle etter at han har mottatt en formaning fra hovedbestyrelsen om~ vrete mer hensyns- full og omtenksom i sin omtale av Borchgrevink. Dahle bekJager sterkt at han har uttrykt seg p~ en slik mMe og fonsetter: "Dette skulde saa meget mere bedreve mig, som Forholdet meUem os vjrke- lig er og lige siden hin Strid har vreret et godt og broderligt - jeg wr vel sige bedre end nogensinde fer og saa godt som meUem nogen af vore l\1issiona:rer forevrigt." Se NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,6, brev av 2. juli 1874.
22. Myklebust, 1980, s.315, skriver at "de uoverensstemmelser som opp- sto mellom Lars Dahle og Schreuder, skyldtes ikke ulikheter i teolo- gisk oppfatning", men dette stemmer ikke overens med brevene fra Borchgrevink og Dahle dersom vi regner kirkesynet som en del av teologien. Tvert imot er de begge sva:tt opptatte av at de drefter hvil- ket kirkesyn som skuUe ligge til grunn for oppbyggingen av den lu- therske kirkc p~ Madagaskar. John Nome har oppfatret dctte riktig
n~rhan om striden mndt Schreuder skriver: "Stridens kjerne var her, som vi har sett, hele tiden en motsetning i anskuelser: Det var kirke- synct som skilte, - og i praksis fikk denne motsetning uttr),kk i striden mellom kollegialt eller hicrarkisk system i misjonsmarkens administ- rasjon." Se Nome, John, 19433, Dfl 1\l0l1ke iV/isjol/Iuhknps his/ode i bJlJ/dr-eti,~bind i, Stavanger, s.332f.
iii
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISlON 312002 205
23. Dahles opprinnelige forslag, sam utgjarde 14 paragrafer, er trykt sam en nate i Hovedbestyrelsen, 1876, s.353f.
24. Dahle, Lars, 1922, Tilbakeblik paa lIIit liv - og sarlig paa mil missiomliv, bind i, Stavanger, s.67. Her skriver Dahle at han val' kjent med den spente situasjonen som hadde utviklet seg mellom hovedbestyrelsen og biskop Schreuder etter at hovedbestyrelsen hadde "antydet [...Jfor biskopen at der blev git missionxrene paa konferensene anledning til fri diskussion over foreliggende emncr," men at Schreuder hadde tatt dette "meget unaadig op, idet han heri saa et indgrep i de rettigheter som allerede var ham overdradd som biskop". Nne av dette val' nok kjent for Dahle reiste fra Norge, og vedtakene fra generalforsamling- en i 1867 ble droftet videre p~ kretsforsamlingene i arene etterp~.
Deler av brevvekslingen mcllom biskop Schreuder og hovedbestyrel- sen ble siden trykt ieibok pa 70 sider, kaItAkts!JkkeJ~ som ble sendt til kretsbestyre1sene i januar 1873 i forbindelse rned behand.1ingen av Schreuders oppsigclsc, og dernest ble mye mer materiale aliment tiJ- gjengelig gjennom hovedbestyrelsens publisering av boka Akts!Jkker
p~ nxrmere 500 sider i 1876. Dahles formuleringer tyder pa at han rna ha kjent innholdet i brevvekslingen mellom hovedbestyrelsen og Schreuder - enten fra Dons eller fra et medlem av hovedbestyrelsen.
25. Hovedbestyre1sen,1867, s.17ff.) brev fra hovedbestyre1sen til Schre- uder av 21. april 1868. Her gar de, fram at hovedbestyrelsen tar for- slaget meget alvorlig, og hele forslaget sitcres for Schreuder rned b0nn am at han sender dem en erklxring sam de kan bmke i det vi- dere arbeidet. Forslaget var formulert slik: "Oct henstillcs til Hoved- bestyre1sen at fremsxtte for Generalforsamlingen Forslag til Forand- ring av# 16: "Hvad Ordets offentlige Forkyndclse angaaer" etc. bor hedde: "Til Guds Ords Forkynde1se paa Missionsmarken anvendes aile de Naadegaver Herren vor Gud derri} meddeler Menighederne.
Disse Naadegaver blive at opsoge, opmuntre, prove og anerkjende af de iEldste, sam derpaa meddele Naadegavernes Indehavere Menig- hedens Kald til Ordets Forkyndelse uden at ordinere dem til Prxstcr.
I Tilfxlde af Tvivl eller Uenighed desangaaende afgj0res Sagen af Biskopen." Oct springende sp0rsmal val' ikke minst hvem som val' tenkt 1 utgj0rc de e1dsteidenne kontekstcn.
26. Hovedbestyrelsen, 1867, s.33ff., brev fra hovedbestyrelsen til Schreu- del' av 26. august 1868. Se og51 framstillingen i Nome, 1943a, s.303ff.
27. Dahle varvel allel'ede da godt kjent med sin framtidige kone, Ella Svendsen, hvis far og onke! hadde sentrale tillitsverv badei kretsbe- styrelsen og hovedbestyrelsen.
=
206 NQRSK TID$SKRlFT FOR MISJON312002
=
....
28. Schreuders uttalelse hie siden trykt i Hovedbestyrelsen. 1876. 5.78-
102& 107-108. Her skriver Schreudcr mer cUef mindrc eksptisitt at
0vrums forslag cr fra djevelen: "En oplysende Thesis kan j Korthed denne va::re: den evangelisk lutherske Kirkeforfatning cr blcven til coten under den treenige Guds St}/relse - cUer under Dja:velens Sty- relse, - Gud og Dja:vel kunne ikke styre og regjere eet og samme Rige; er ou den evang. 1uth. Kirkeforfatning ad historisk Udvikling kommen istand under Guds St)'relse, saa Jersam den prjrnrerc dcr- sleds og den Gang av Gud sam tidssvarende frembragte Older- mandsforfatningIll!med et TiJbagchop mod historisk Udvikling blev sat i Sterlet for den na:rva:rcnde under Guds Styrelse istandkomne eVllng. luthetske Kirkeforfatning, saa viJde Enhvet vide, at deri om·
hllndlcde TiJfxlde var skeet under 0vtums Styrelse, og hvoraf videre fulgte, at 0vrum havde faaet Sit (Indf0relsen af kirkeligt Oldennand- skab) istand i kort Tid, medens Gud, nedladende sigtil vor Skmbe- Hghed, havde beh0vet lang Tid tilat faae istand Siti nrervretende TiJ- frelde ( d.e. den evang. luthetske Kitkeforfatning), saa hetaf igjen vil- de f01ge denne bespottelige Slutning, at 0vrum var snarete i Ven- dingen end selv Gud, der dog er velsignet af aile sine i Evighed."
29. I-1ovedbestyrelsen,1876, s.96.
30. NMS I-1jemmearkiv 1842-1919, boks 34,2, konferansereferar, bare dehris gjengittif\1or.rk l\1issiol/.rlidwde,1873, s. 19-24. I de deler av refe- ratet som ikke er gjengitr uttaler Schreuder at han alltid har vrert imot
"kvantitativ Stemmegivning" fordi "Stemmcrnes Kvantitet" alltid matte sta under "deres Kvalitct". Og han hadde reagcrt Incd "Vocm- melse" ved
a
ovcrvrerc noen av kretsforsamlingeneiNorge hvor dis- kusjonen hadde g~tth0ylytt. Gundersen, Oftebro, KieUand og Mar- kus Dahle pr0vde aile a overbevise ham om at det ville vrere bra med en formalisert konferanseordning, og Kielland mente at "der kunde dog vocre noget godt i Tidsaanden ogsaa" og at "den bera::ttigede Strreben efter Frihed maa vel adskilles fra det uhrademokratiske".31. NMS I-1jemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, brevet er datert 13.
desember 1872, og ble hjemsendt sammcl1 med konferanserapporten fra konferansen pa Antsirabei januar 1873.
32. Disse er tt)'kt i I-Iovedbestyrelsen, 1876, s.353-357.
33. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, brev av 13. desember 1872 til misjonrerene i 13etsiJeo-regionen.
34. NMS I-Ijemmearkiv 1842-1919, boks 134,8, brev til pastor Knudsen av 28. fchruat 1877. Knudsen hadde i dette fulgt 0PP den tilf0yelse som Jakob Sverdrup hadde fart st0tte for i gencralforsamlingen 1876
I
NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 3nOO2 207
om at tilsynsmanncn skulle fere visitasene "paa Conferentsens Veg- ne", Se Det Norske Missionsselskabs 34te Aarsbererning, 1876, s.63.
35. Dahle, 1923a, s.104-107.
36. Johnson,Johannes, 1914,DelfOll/e HUlldrt'daar au Nfadagaskars Kirk.fb;s·
lolie, Stavanger, s.118.
37. Birkeli, 1952, s.455.
38. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,6, brev av 22. juni 1874 til hovedbestyrclsen.
39. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, brev av 13. desember 1872 til misjomcreneiBetsileo-regionen.
40. Borchgrevink oppsummerer sin \rurdering av striden med Schreuder i et brev fra 1875, hvor han gir uttrykk for at hovedbestyrelsen ma ha angretpade vide fullmakter som blegitttil Schreuder i anledning av bispevigsUngen i 1867, og at man derfor pr0vde
a
innskrenke bisko·pens myndighet gjennam de senere konferanseforslag. Sekretxr Chr.
Dons svarte at havedbestyrelsen ikke hadde foreshht innskrenkninger av biskopens myndighet, men fulgt 0PP vedtakene fra generalforsam- Iingen i 1867 am at konferansen skuUe besta sam en "Institution" pa misjollsmarka av "raadslaaende" karakter. Se Norsk. A4;ss;omlideude, 1875,5.267-274. Det samme hadde han uttalt p:\ generalfor5amUngen i Drammen i 1873, seNorsk. Missiom/idende. 1874, 5.140.
41. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, brev av 17. desember 1872 til hovedbestyrelsen.
42. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, brev av 26. november 1872, med [ortse"else 28. november s.a.
J
[Bil'keli, 1952, s.393; sam- me iBirkeLi, Fridtjov, 1949, De/ NOl'ske A1ig'onsselskaps hislOlie i hlilldl'f or,bind iv, Stavanger, s. 86.43. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,2, brev av 29. juni 1873 til hovedbestyrelsen.
44. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, brev av 26. november 1872, med fartsettelse 28. november s.:\..
45. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, brev av 22. des ember 1872 til misjonxrene i Betsileo·regionen. (Dahles undcrstrekning) 46. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 159-161, kopibok av utgaende
brev, datert 3.april 1873.
47. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 159-161, kopibok av utgaende brev, daten 3. april 1873. Den farmuleringen sam 1:\ til grunn for Borchgrevinks sanwiuighetslled, var f0lgende: "... eereJllollia in eec/uia rupIaobservelll"r nee qllidqllflm eOIl/ra eomli/u/ionts eec/esias/iea fldJllil/a/m: "
208 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/2002
(Ordinandcn lover :\ rette seg ctter overlevcrte kirkelige skikkcr og ikke tilJate noe som heist som stde imot k.irkelige ordninger.)
48. NMS Hjemmearki" 1842-1919, boks 159-161, kopibok a" utg:lende bre", datert 3. april 1873.
49. Uttale1sene fra hovedbestyrelsen syncs~gi uttrykk for en viss ambi- valensiforholdtilstatslcirkeordningene, for selv om viofle finner ut- talelser som understrcker at NMS' egen organisasjon og de tenkte ordninger
pa
misjonsmarken cr bedre enn statskirkas,sa
fil1nCf viogs:\ uttalelser som mcrmest beklagcr at man er nedt til
a
inllfere andre ordninger enn clem som gjelderiDen noeske lOcke. Felgeode passus cr hentet fra hovedbestyrelsens framleggtilgeneralforsamling- en iStavangeri1876, tryktiNorsk MissioJls/Mende, 1876, 5.199: "Mis- sionsmarkens sa::regne og ansvarsfliide Forhold, der er saavidt for- skjellige fra Moderkjrkens, synes netop paa dette Punkt at nedven- diggjere en Afvigelse fra den Moderkirkens Orden, som det eHers al- tid har vreret en Grundregel for vort :M..issionsselskab at sege befulgt saameget, som Forholdene have tilladt det. Oet er, hvad Hoved- bestyrelsen stadig har betonet, kun den praktiske Fornedenheds~ sam her hyder os at betragte den samlede Missionrercomplex som Missionsmarkens nahlrlige ag mest campetente Autaritet, [...]."
Thor Ha/vol' Hov/al/d, f.1952, cand.theol. MF 1976. Sosiologi mel- 10mfag og pedagogikk gtunnfag. Studieopphold Sttasboutg 1978- 1979 og Madagaskat 1998. La'ter ved den lutherske presteskolen pa Umpumulo, S0r-Afrika, 1986-1992, f0rsteamanuensis ved H0gskolen i Agder 1992 til sin d0d, 28.4.2000.
Early ecclesiology and the missionary conferencein NMS In the 1860-1870-ies an intense debate evolved in the Norwegian Missionary Society concerning the governance of the missionaries in the fields. The key figures turned outto be H.P.S. Schreuder in South Africa and L.Dahle in Madagascar. The debate was carried out on the basis of deep ecclesiological convictions. Schreuder championed a clearcut episcopal structure, whereas Dahle fa- vored a more democratic structure in line with the organization of NMS itself. The article outlines part of the debate with a view to the subsequent consequences for the structure of the churches that were born out of the missionary endeavours and, eventually, for the structure of the Church of Norway.
I
