@ve d finna ut mest mogeleg om torsk. Dese koartenehaWealItidvoredeivikti@astefornorsk -e, men M vartiltid4wustad@. lii347perjn- dar var det fisketiktbm larrgs kysten og pA #o&-

Novsk fiskeriforsking vart gmnnlagt ~ n d t 1860.

Axel Boeck m vart stipendiat i 1959 skulle fots-

kapBsiJd~GeorgOssianSarsfeMcihow@p

@ve d finna ut mest ^mogeleg om torsk. Dese koartenehaWealItidvoredeivikti@astefornorsk -e, men M vartiltid4wustad@. lii347perjn- dar var det fisketiktbm larrgs kysten og pA #o&-

ne, og velstanden voks i kystbygdene ug byane.

Til andre tider vart twsken og silda borte, amunia dekk og styresmaktene d t t e td til for d haMe nakne nauda frai cbmne. IMQe alM maMa dei

&t

heller!

---..mm.RauL-«8-ra.eg.

&&drap* vart

W.SO-W

- fm forskarar ug

frskerifwvaitatw viste si adugbyse* - fm fiskarar og fiskeni'ndustnustn vart styrde av akorisikii@ profiit- jag* - fm algar vart eit skjellsord og d medan selinvasjonar kunne omsetjast til pengar for skinn og spekk og Meis gagn og gledre. &t var @ fm ein fekk trua pci at pengar &eine var nykkeien til end8 meir -ar og velstand.

I&i12O&asomhar&ttsidanBoeakog Sars tok til med arbeidet sitt har mykje kimkm Mitt vunnen. W har Iært at den natutiege produk- s i e n av torsk og sild varierer svært mylqe, vi har og Iært mykje om M o r den varierer, og fram- for ^alt veit vi godt korleis slike variasjonar sler ut på fangstutbytet. Vi har og _{Iært at der er kldm} grenser for kor mykje som kan fiskast av kvar einskihi bestand, og at det i lange tider er Mitt fis- ka for mykje. Men det tok tid f0r denne lærdomen kom til uttrykk i nedskjæring av fangstkvoten gjennom internasjonale avtalar.

Utviklinga i Barentshavet dei siste åra har gitt oss

meir lærdom. Loddesamanbmt, mager forsk, daud sjdugl og selinvasjonar vart ugsd obse~~ert for vel 80 dr sidan. Den gongen hende det utan menneskeleg medwknad m4 vi bu, cg det var fra onl som aoverfiske* og ayqqeMrap* kom i bruk. Den store skilnaden p4 1963 og 1987/88

er likevel at denne siste gongen sMedde det med menneskeleg medverknad. ffordi vi ikkje viss- te betre, m og &Is fordi vi ikkjb brukte det M

visste. A M e l a ansvar og skuld for kunnskaps- sviM og misrak er etter mitt syn bortkasta tid. Det blir lett ein diskusjon som smakar ikkje lite av

@&rettferd.

I komande år md det skaffast fleire og betre kunnskapar om liv og lagnd i Barentshavet, og ffamfor alt; kunnskapane må - etterkvart som dei blir gode nok - takast i bruk. I tillegg m4 det vi- sast varsemd! Det er ogsd ein viktig del av lær&

men.

giskets Gang

&

-.v-

7SARoAm;

Nr.2-Fab.-lm9 ISSIS aols-3l33

Anm. ndi#iir:

m L o m e M e

Kaibrsjef

Rsdib/an:

Per-hMus Lamen KiwRAdandker

w

^m&m

M s T i

m s.

lqmhgwy A m a l æ K

Esmer-Mafgrethe Olsen F i e k a t S ~ ~ F M r e l d o r a t e t

Postboks 185. 5002 Bergen Telf.: (05) 20 00 70 Tryktioffset AuJohnorkg

Abanementkantegnesvedalepost- Stedervedimbetaliigavabomements-

w

pil plxQWm0 5052857. Pil

Iwib nr. 0616.05.70189 Norges Benk e l e r d i r e i U e i F s k e r i d i ~ k s s s a - kontor.

Atunmmntsprisen pA Fiskets Gang er kr. 200.- pr. Ar. Denne p& gjelder for Danmark, Finland. Island og Svd- ge. 0wge utland kr. 330,- pr. Ar. Ut- land med fly kr. 400,-.

Fisketifagstudenter kr. la,-.

ANNONSEPRISER:

li1 kr. 3.- 1/4 kr. 1.200,-

in

^{kr. 2.000}

Eller la. 6.50 pr. spalte mm.

Tidiegg rOr

farser:

kr. 800,- pr. ferge

VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 00153133

INNHOLD - ^CONTENTS

--ikdoglog-.

-

The Barent Sea

-

^6edogy and resomes:

- ~ N n d t F G ~ r e i e r e t m ~ ~ - s # n l & ? M m M w d k e i i i k m f W s t o g ~ -

P- -

FbiIrrlfarkdngag-kig-ag-al'-P-'f

-

Research and management

-

^{a global}

perspecove

Hanonbii- tokt I 1-

-

Timinsaianeof MdneReseamh: E x p e d i i i n 1989

Emmy Egidhm til minne

-

InthememoryofEmmyEigiaus

40

O p p # a n a r n g a v g M l g s ~ - e n - t n i r r s l

-

TheRawemgdpoisoriarpalgees-anhcreasingthreat

41

EIXKTROiWSEESJ0EART

^{Nr. 2}

-

¹⁹⁸⁹

W v

- ^Et sekeiskifte for fiskeflåten!

-

Elektroniske datakart representerer et sekelskifte. Da tar jeg ikke munnen for full.

Seksjonsleder Atle Midthassel ved Sjemllingsseksjonen i Norges Slekartverk er

ikke beskjeden n l r han snakker om mulighetene for fiskeflAten nAr det gjelder digital ferdsel p& havet.

- V i stAr overfor en revolusjon Mde n l r det gjelder ren navigasjon og i selve fisket.

Norges

Sjdmtverk

er

i ferd med

B

bygge

opp en

digital hydmgrafisk database som skai betjene informasjon til navigasjons- h k . samt bunninformasjon

som

dybde.

vraklhefter. Dette blir presentert i digital f m p4 skjerm mbord i fari~~81i8.

Ubeg-nyttrwerdi

-

^{Den konlaete} nyttevdien

er

=legio=.

Deme vil stadig kunne

utvides

eiter hval

m

den lepende sjfidlingen blir oppda- tert. Men det er ikke til

B

legge skjul p4 ai vihariitenkapdtettilBdekkesehrv8ue nærehavom~pBanstendigvis.Atle Midthasselkanfortelleatdeidetf.eks.vil tamelkmsekstiogsyttigrBsjanale*

egen sokkei. med den kapashm

m alene

&er

over.

~ F u I I ~

dekning om

2 &r

-

^Verdien av elektroniske kari

er

helt og hoklentavhenggavhw>rstMedatemeng- der vi har. Det vil ta sin iid far vi kan pro- Idamere ai vi har

den

fulle dekning. N h det er sagt

a ^er

det

og&

klart ai S@wb verket sitter inne med

store

mengder data

som

vi ikke kan

o f f e n t h i - d a t a s o m

er underlagt militære restrikajoner. Men vi regnermedatvi i ~ a v 2 8 i e r i s t a n d t i I B fwsyne fiskerne med den

infomiasionen

deharbehovior.

Fmteskrittetertattiogmedatviidag kan tilby up tadate

elelrtroniske

kart for h a mv8ue. V& egen kapesitet er somsagtliten. Deriorharvialliertossmed

averse

oljelimla, -F og

Sjtafomvaret

for

B

M en best mulig seismisk oversikt, som kan leveres til fis- k m .

-

^Ngr det gjelder dybdedata

er

det u p byd mark

fra

Vestdlen

og

nordover til Lopphavet. P& havbankene. Vi har ogs8 en grov mangel pB infomiasjon

om om-

&lene rundt Svalbard. I Bamtshavet

er

viiferdmedBbyggeoppendybdeWa- base p4 gnnnlag av &miske mslriger.

Siluaspnenerbetrakteligiofbdmtaldai- rat her. Til

d

har vi operert med eldgamle pepirkartsomivaerstefaiikanstammefra gmUndmkifW. Deteren lang prosessvi

er

inne i

d r

det gjelder dybdeinfomiaspn og kinnkvalitet generek

- 0 - SJ0KART

^{Nr. 2}

-

¹⁹⁸⁹

I

Y i d a n r r # i t g & ~ l s k e ~ wmvldigcklavframwenskoderign.

- H v a m e d ~ j o n o m v r a k / h e f t e r l

-

Det

er

mer eller mindre tilfeldig hva vi

har

inne. Vi lagrer sehrsagt det

som

vi regi-

strer

selv, men er helt avtiengig av rappor-

ter

fra andre. Vi har et omdde fra Eger- sundbanken til vest av Stavanger som vi har f8tt $ma&kket

og

dermed fyldig in- fo-. Selve sokkelomddet er ca. en million kvadratkilometer stort. 18 prosent

er

s@m& og en mindre del av dette er dekket av sonami8ilinger som gjw

oss

i stand ti l

A

gi detaljerte bilder.

-

Nei, men det

d

du v& bevilg- ende myndigmer

om.

Allerede i dag er det Idart at vi kan tilby

en

Idar M r i n g i iorm

av

elekbronike datakart ombord p6

V& egen kapasitet til s j h i n g begrenser seg

sek,

men vi har som sagt

sam hele.lidm. uil kunne supplere oss. Jeg

er

ikke i tvil om at brukere av d i g i systemer etterhvert vil finne dem umistelige. Men husk at vi

er

i startgropen.

er mange. PA en egen skjenn p4 koen fh man farimets a e n millimeterposisjon fra -Vi har inngatt avtaie med to leverandmr satdi, su-pplett-kd i&

o&

vrak av maskinvaren. W,Imem-d kaldata og. hefter- Mu-ene er dessuten . u k Abonnement kan f b s ved B henvende grensede n& det gjelder B mate inn egen seg til Norges Sjdmhwk i

Stavanger, si-

infamiasjon

om

lukrative fiskeplasserek.

er

Atle M i a s s e l .

Fordelene med digitale f i s k e r i p M M

%

Per-Marius Larsen

Store ahvitem flekker

Norske havområder utgjw ca. 2,l *er kPadatlrilometer. Halvparten er sokkelområde. Kun en liten del av sokkelområdene - ^som omfatter både farvamet rundt Svalbard og Barentshavet - ^{er oppmålt til}

moderne standard. En stor del

av

norsk interessesmåde kan als8 betegnes som hvite flekker på kartet.

og omr8dene. KqmdMm var

svaert

li- t e n i f w h d d W ~ p B h a v o m r & d e

ne.

Et ilhisaende eksempel

ph

dette er at e k s & m d e ~ a v e i ~ v e t erbamtpA50til1W&rgamkm&nger.

h i t e r e s s e n h o s ~ h a r v i s i ~ B v a e r e s v a e i t s t o r k ~ k a r t S p e s i e l t ideressanteretgodtbiiavbumitapo- gWm, ft'emsalt i tette dybdekurver, saml i n f w m a s j o n o m b u n ~ i o g v r a k ~ bfterosv.

~ s o m l i t u g r u M i f o r fremsailling av

elektroniske

W

kan omfat-

a - - . l - ~ h e r e

n g e n w s k e ~ . F m b a t a b a s e n kanenhenteutnfomiaspnamaidnieiie omrsderiagitaltwmpBeneleldron'rsk -.Da-aigegrensedemulgheter

n 8 u d a t g S e l d e r ~ E t ~ t e k e r t v U i ~ k u n n e f 8 e s p B e n t e n bslcett,eser*mforh8penlligvisnoisk drdabrisei--ellsrsammkcm

~ a v b e g g e d i s l e r . ~ e r a t v i k a n f B d e n ~ v i ~ p B d a - Easltjennen@bmen.VikanfBfrems9am, ererrriSirdrieutsnlttavomt8detDe(erIcva- -ogomfangez=-m

9 ; s i U r r m b - i .

P - -

Nr. 2

-

¹⁹⁸⁹

Fra

papir

Ul slgerm

Forestilingen om et kart

som et

stykke pa- pkmedgeografisknrfomiaspnoveret bestemtomrade-medenvissoverlapp inglillilgrensendeomdder-passerikke helt

dr

vi snakker om e l e l d r o n i sjn- kart. D h i b a @ m av agitale kartdata til fiskeAgten*nBviafamandlere.~- veket har ang8tt avtale med io firma

som

produserer ds8 ekkimniske

utstyret

og le- verer

en s8kalt

v e . FBilgende fire kaitpaldcer kan pr. idag f b s p& d i : Sonel: Ahswfor62gradernord.

Sone 2: Alt meikm 62 grader nord og 68 gr* nord.

-3: Ah melkm 62 grader nord

og

73.30 nord.

Sone 4: Alt nord for 73.30 nord.

Hver

sone

kalles en -8. Prisen er 15.000 kroner for frarste kjepte pakke.

10.000kosterdetforhveravdeevrige.

Det vil si at fiskerne betaler

totalt

45.000 ladnerfordigiinformaSpnoveralle

norske

havrnndder. V~ktig

er

at man samtidig~enaviaieom~oppdatere kartinfomiaspnen minst en

gang

for Arei.

PricenfordetieersatttiiiOproSentav DaEabasen over Fatvannet

er

i disse da- ger klar til levering, sammen med databa- senoverBarentshavet.Ipraksisvildisse dbssammenogleverassomettprodukt.

I tillegg finnes det

en

del mindre

om-

langskystensomog&kanleveres.Det

samme

gjelder fiskefikart 559 og 560. Det-

te er

kart

som

dekker hele Nordsjraen i li-

ten

-

D e t e r e t ~ h i s m a v ~ s u m g P ner seg ved

6

ta i bnik

eleldrwiiske

sje- kartPBdegenssk@sbroblirkarW,po- sisionenti~egetfarteyogbevegelse-

seg. Til

en

viss grad

er

det

av

databro og anti- koili- -9prtsammenkoblliger

seg&fungere.Menfort-

sati m4 nangataen mentalt

overfae

mentb#ie til

w.

^Dette

^synes

enkeit

nok,

_men nesi~nulykkerog#pe minsttotalhaveriviseratdenneoppga- ..--ven er b&e komplisert og krevem%.

--baktil papirkartel i bestikken for & b e

m

^{regne Mf-} P=imn

og*

-basninga*

detn8murlgdsamleall~isifiomia sjonenpBienslQemi-pAkoen.Her

P---BBBtfe.y!sai.beveg

e l s e i f o m o k l i i i ~ ogenneniraiikkifanramet6rukenav s l i eklcmwe

tronic aiart dispiay and infomiahon

cae"

;gateren kan ta raskere og

si-

be-

$sMnhger. Det

er

ikketvilom atdisse integrerte -emene p&

siki

vil erstatte

dagens

papirkart.

Foratsjekarteneskalkumekukes paeleldronikartsystemermBdeue

værepBicligStalfwm.DeZelelcbwrske

~ g i r o s s s a m m e m u i i g i e i e r t R Pweggwog--@pe-

piiicart Poengeteratdetibmska- per

nye

muiighder. W kan kalle

frem

p& skjemm akkurat

de

vitrengec.Vedagseilaslauivieksem- pehrisslayfe-.-'=l

a n g i v e i s e a v d y b d e r ~ e n n I m a s k dyWe foregetfartey, s a m t m ~ ~ ~ g/abikletvanskeiig&lese,fjemeg.

K a I t e t s ~ k a n @ e n d r e s etter behov.

Enamenfordelmed6hakartstpBi digital tomi _er

at

systemet kan varsle

om

faren for gninnstaing. En valgi

sik-

kemetsdybde maRes inn

og

alemAn

@r

dersom

denne owmkMe3. Der-

som man

og&

legger

kn tidevams-

dybdenkanviititleggfBreelldyWehe- klidm.

gier

m e c ) s s y m b d i s a m m e ~ r # w n valgtforkamt.fartqedkanmarwnrwe m e d ~ s i l d < e r t i e t h v a n r e n e t n l

S p e s i e l t n y t o g f o r ~ e r e t m a n kan~wreogpresentere--og

grafisk' * sanfinnesigranS- kepub8kasjoner.Og-ildceminst-leg

ge

.

ⁱⁿⁿ egne

I

Avgjarende for sikkerheten

-

Navigasjonssikkerheten er etter min me- ning avgjarende nir det gjelder elektronis- ke sjekart. Det er ikke lenger enn to &r si- deri jeg seiv var ombord i

.en

fiskebiit som totalforlite ⁱ Nord-Norge. Arsaken var at vi fulgte informasjonene fra papirkartet til punkt og prikke. Demied gikk vi p4 land.

Infomiasjonen om at en lysb0ye hadde skiftet plass hadde ikke W oss. Hadde vi da hatt forbindelse med en database vil- le ikke dette skjedd. Da ville vi væri ajour innenfor

en

tidsramme fra sekunder til fB minutter. Det er fagkonsulent Hans Ed- vard Olsen ved Fiskeridirektoratets avdel- ing for fiskeleiting og forsek som sier dette til Fiskets Gang.

Fiskeridirekiorateffdepartementet og Norges Fiariag har sammen med Oljedi- rektoratet og

en

del oljeselskaper vært sk%tespillere i Norges Sjekartverk sin ba- nebrytende utviklik av elektroniske sje- kart.

-

Det er store muligheter som bner seg for brukeren av elekimiske datakart. Sik- kerheten er

en

viktig faktor. \ r i kan op piysninger om stranfomokl og tidevann mates inn. Dette er et hjelpemideddel til &

vite

dr

fiskeren kan kaste etc. Kursen kan bestemmes p4

fomiind .

Fargene pA lys- sektorene fra

fyrene

kan seites inn og vi kan hente frem skjemm det vi d e r . Egen infomiayon som myaktig posisjon-

sangivelse av gode fiskerplasser kan la- gres. I tillegg kan f.eks fangsdagboka far- es direkte ph skjerm og dagens J.mekiin- ger om reguleringer i fiskeriene vil være lett tilgjengelige og ajourf0rt.

Det blir n& lagt vekt p4 B

en

standard for bruken av elekhoniske sjiakart i fiske- riene

-

hvilke opplysninger som bm være med osv. opplyser Hans Edvard Olsen.

C

w

Per-Marius Larsen

-

m - ^{ØKOLOGI OG}

^{Nr. 2}

^-

¹⁹⁸⁹

I

0vervf"- ^J av fiskefelt

Stor aktivitet i

januar

Det har i januar foreglit en &&akt over- a n g

av

ilpm torske W e l t og kontroll

av

stengte snurrevad- og rekefeit. Deler

av

Varangerfjorden er b l i tillatt for utvidet fowddkke med storteringsneit i rekem.

Torskefiske

Torsketdieren MIS .Anny Kræmeræ var i tidsrommet 03.-11.01. pA tokt utenfor Finnmarkskysten og i aGrbnen*.

Fangstene varierte fra 45-3047 kg ve- MQ

torsk

Og h m Di. H l m e . Tre for- sk i ~~&o&m-rned s m l fangster inne- holdt mellom 15

w

20% undermlls tisk i antall. Forerrig ;arierte innblandingen av undermhl fisk fra

&lo%

i antall.

Tmketdleren MIS avesitind* var i

I

tidsrommet 04.-16.01. pA tokt i omddet Vest-Finnmark, Fuglnybanken og Rest- banken. Fangster opptil 6700 kg pr.

m-

trekk. Innblanding av undermAls fisk opp- til 0,7% i antall.

Torskemeren MIS ~Keraks var i tids- rommet 1 1 .-17.01. pA tokt utenfor Øst- Finnmark. Fangster opptil 6000 kg pr. Hl- trekk. Innblandingen av undermlls fisk O-1,52% i antall.

Torsketdlerm MIS avlgamot* var i tidsrommet 17.-31.01. p l tokt i omddet R8stbanken-Fuglraybanken. Fangster opptil ca. 2000 kg p l tdltime. Innblanding av undermCils fisk opptil 0,6% i antall.

,

Torsketdleren

MIS

~Hgkey Il. var i tidsrommet 24.41.01. p4 tokt i a G k nen*. Nordkappbanken og Finnmarkskys- ten. I aG&onen* ble det i tillegg til for- sak med tdisekk med 135 mm maskevid- de, fos& med trllsekk med 125 mm maskevidde.

Fangstene varierte fra 90-4200 kg ve- sentlig torsk og hyse pr. tråltime. Et forsek i ~Grlsonen- ga innblanding av under- mbls fisk p l 20% i antall. Forøvrig varier- te innblandingen av undermbls fisk fra

&12% i antall. En stor flate norske og utenlandske trhler-e fisket p& Nordkapp- banken.

Snurrevadfarbyet M/S *Ragnar Seni- or* var i tidsrommet 09.-26.01. pb tokt pA stengte og åpne snunevadfelt utenfor Øst-Finnmark. Toktet var en del hemmet av dbrlig vær. Resultatene fra toktet ga ikke grunnlag for B Bpne eller stenge felt.

Kontrollnn fra Ovew&ingstjenesten for fiskefelt var i tidsrommet 02-1 7.01. med reketdleren MIS aRemeys p l leting etter nye dypvanns rekefelt i omddet Aktivne- set-Bjerrwya. Toktet ble hemmet av dlr-

v s 3

^{6 T a i w ~ u u n ~}

lg vær. Det bie ikke funnet drivverdige ^kl- w torrkdkka rekefelt.

I tidsrommet 18.-23.01. overvaket sam-

me farby rekefelt vest for Spitsbergen. Reketdleren MIS aTemhdm* var i Rekefangster opptil 1800 kg pr. Hltrddc. tidsrommet 23.-26.01. pA tokt pA stengte Innblanding av undem& fisk fra rekefelt fra Nordreisa til SBI8ya. Innblan- 0.44-5.6 stk. pr. 10 kg reker med 2,67 dingen av underm8ils fisk er fortsatt for stk. pr. 10 kg reker i snitt. hey til at felt kunne @nes.

Nærmere opplysninger om resultatene kan f h ved henvendelse til Ovenrak- ningstjenesten for fiskefeit. Tromse.

Kyst-

og

fjordrekefelt

Reketdleren MIS .Fred Hugo~ var i tids- rommet 03.46.01. pA tdct i stengt

om-

dde i Andfjorden. Resultatene fra toktet ga grunnlag for b åpne Andfjorden. Resul- tatene fra toktet ga grunnlag for B &m?

Andfjorden for rekefiske. ^Forts. fra side 16 Reketrbleren M/S *Utheim- var i tids-

F'iskarlaget open for...

rommet 09.-13.01. p l tokt pb stengte

rekefelt fra Vbgsfjorden til Solbergfjorden. for framtida. Bergesen sbg og positive Det ble funnet for h q innblanding av trekk i det negative biletet. EF har i regu- undermbls fisk til at felt kunne Apnes. leringsopplegget sitt for 1989 for farste Reketrbleren M/S -Heidi Vibeke- har ⁱ gang lagt seg p& forskaranes tilradingar.

tidsrommet 15.-31.01. vært DA tokt DA

bpne og stengte rekefelt fra Lyngen til Nye ngu,eringsf,,r,,,ei Ofotfiorden. Toktet fortsetter. Resultatene

fra forsekene har ikke gitt grunnlag for &

åpne eller stenge rekefeit.

Reketderen M/S aSundstrllm var i perioden 18.-20.01.

M

tokt i stengt om- råde Vengwyfjorden. Resultatene ga ikke grunnlag for

A

Apne felt.

ReketrBleren aM/Ss -Jamo Juniors var i tidsrommet 09.-31.01. pA tokt p4 steng- te rekefelt fra Kvænangen til Varangerfjor- den. Resultatene ga grunnlag for l tillate et utvidet forsaksfiske med sorteringsnett i reketdl i deler av Varangerfjorden. I de

omr&dene var det fortsatt for b y innblanding av underrn& fisk.

-

Norges Fiskarlag er innstilt pA B drøfte nye prosedyrer for reguleringssamarbei mellom forskar, forvaltar og fiskar, der- som dette kan bidra til auka forståing, sa Bergesen. Han stilte sprsmll ved Regu- leringsddet si rolle slik det har utvikla Ceg

Fiskadaget vil og vera

open

for nye til- nemingar i probiemomddet kapasitet1 bestand, sa han og meinte at omsettelege kvoter m l s t l

sentrait

i eit slik hme.

Grunnlaget for endring er auka forsking.

poinisk vilje og forstaing i næringa, sa Bergesen til slutt.

som ikke _{er nyttet i Norge}

Av E. Fr. Wiborg

Nordmennene er etterhvert blitt flinke til

d

utnytte havets ressur- ser, W e av planter og dyr. Men enda er det mange organismer, særlig hvintellase dyr,

som

nyttes i andre deler ay verden, men ikke i Norge. Det gjelder b1.a. Pigghu- der. Denne dyregruppen omfatter sjastjerner, sjapiggsvin, sjapelser og sjaliljer. Sjepiggsvin (kdkebol- ler) har vært i mkelyser fordi de har f8tt skylden for at tareskogen er blitt borte på endel av kysten av Norge. Siden rogn og melke av Wkeboller blir gpist, særlig i asia- tiske land, men også i Syd-Europa, har man oppfordret til å sette igang et fiske p& norskekysten med hen- blikk p4 utnyttelse (16).

Sjepelser (engelsk: sea cucumber, fransk: Mhe-de-mer, malayisk: trepang) nyttes til mat i asiatiske land, særlig i Kina og Japan, og på oyer i Stillehavet. Det er mest kroppen som blir spist. men inn- voller, rogn og melke, brukes noen steder til spesielle produkter. I kroppen fins det o g 4 noen muskelband som kan tas ut og tilberedes og spises på samme måte som muslinger (7, 10). Trepang, som er handelsnavnet på den tørre kroppsveg- gen, har vært spist i Kina i over tusen år, og kineserne pleide i gamle dager å dra til Sydindia og Ceylon for å kjøpe sjøpal- ser (10). De hadde så mange fartøyer, at denne flåten en gang ble brukt til å frakte soldater, da de gjorde invasjon på Ceylon. Trepang skal ha både gastrono- miske og helsebringende egenskaper og dessuten virke potensfremmende, men smaken er ikke alltid så tiltalende for -vestlige- ganer. En europeisk oppdagel- sesreisende beskrev for 100 år siden (fritt oversatt): -Den har like lite som spiselige fuglereder noen spesiell smak. Det (opp blatt trepang) er bløte melkeaktive klum- per som europeerne spiser bare fordi det er lettiordøyelig, de vellystige kinesere derimot, for deres stimulerende egen- skaper (1 3).

I nyere tid er sovjetrusserne begynt å interessere seg for sjap0lser, særlig i sine havområder i Det fjerne &ten (9, 12).

De har undercprkt endel arter og beskre- vet produkter og tilberedning. Det fore-

Brunpelse, Cuwmaria fmn&sa. l: tentak- iene trukket inn, 2: tentaklene atnikket ut Foto: Kaniten Hansen.

ligger også rapporter om sjqmlser og deres anvendelse fra Japan og USA (7, 10, 15, 17).

I Det fjeme Østen brukes omkring 10 arter av sjøpølser til mat i kommersielt omfant (3, 4), særlig Stichopus japonicus, samt Cucumaria japonica, begge nære slektninger av vår sjøpølser og brunpal- ser, Parastichopus tremulus og Cucu- maria frondosa. Det er derfor en mulighet for at våre arter kan brukes til mat. C.

frondosa fra Barentshavet har vært un- dersøkt kjemisk av sovjetforskere (1).

Kroppsbygning og levevis (10) Som navnet sier, minner formen om en plser (fig. 1). De fleste sjøpslser lever

p& bunn med sand, leire eller mudder.

spiser detritus fra bunnmaterialet og for- m e r organismer og organisk stoff de får i seg. Andre lever av planktonorganismer.

MunnApningen sitter i forenden, ende- bningen bakerst. I munnen sitter 5-20 grenete tentakler som kan krenges ut og trekkes inn igjen. Hos brunpelsen har ten- taklene et klebrig belegg. Når de holdes utstrakt i vannet, kan planktonorganismer

henge seg fast, og så vrenger brunpelsen tentaldene inn i munnen og slikker d e m av.

Kroppsveggen danner en seig sekk som beskytter de indre organer. Den be- star av flere lag. Ytterst er det en cutikula som ofte er slimet, innenfor en epidermis.

Mesteparten av kroppsveggen bectar av bindevev, ofte med innleirete kalkpariik- ler. Innerst har kroppsveggen sirkulære og langsgående muskler, som tjener til bevegelse. Med de sirkulære strekker

sje-

pølsen seg ut, med de langsgående trek- ker den seg sammen. I tillegg til musklene har sjepølsene et vannkanalsystem med sugeføtter slik som sjøstjernene, og kan bevege seg p& samme måte som en in- sektlarve. Mens sjectjemer og kråkeboller har en tydelig femsidet symmetri, er sjø- pølsene nærmesi tosidig symmetriske, med en ryggside og en bukside, men enkelte trekk av femdelingen er bevart.

Sugefattene sitter i fem rekker på krop pen, det er fem eller ti langsgående mus- kelbånd, og fra fem til tjue munntentakler.

Sjøpelsene er særkjønnet og har fritt- svømmende pelagiske larver p& samme måte som de andre pigghudene.

Sjøpelsene har både fiender og parasit- ter. De kan bli spist av krepsdyr og fisk, til og med av sjøstjerner. Av parasitter har en parasittisk snegl (8).

de forskjellige trematoder, rødpalsen også

,

For å overleve har noen sjøpølser spe- sielle forsvarsmekanismer. Hvis de blir revet i to, kan hver enkelt del regenerere og bli ett nytt individ. De kan også kvitte seg med innvollene gjennom et hull som dannes ved bakenden (9). Etterpå trenger sjopølsen etpar måneder for å regenerere innvollene. Noen arter sjøpølser har spe- sielle organer, kalt Cuviers rar. som slyn- ger ut lange trådformete utvekster når sjo- pølsen blir irritert, slik at krabber, fisk og andre rovdyr blir tullet inn ⁱ dem.

I norske farvann har vi ca. 20 arter med sjøplser, men det er bare to som kan tenkes å bli utnyttet kommersielt, nemlig brunplsen og radplsen. (Fig. 2, 3).

Brunplsen, Cucamaria ia, blir opptil 50 cm lang. Den er vanlig på grunt vann, ofte helt oppe i fjæra. og kan finnes i stort antall på strømharde steder (2).

Det er en kaldtvannsform som i våre far- vann ikke går lengre syd enn Hardanger- fjorden. Den lever av plankton som den

samler ved hjelp av tenWkne. R8dpel- sen, Parastichopus ~ u I l u s , blir ogs8 opptil 50 cm lang. Den lever

av

bunnsedi- menter. Den japanske slekbringen. Sti-

dqws

japoniwrs, Mir omtrent

r i

^stur

som

v&

art,

med

en

vekt p4 l.S1,8kg, vanugvis bare 30W00 g. Den

skal

kunne Mi opptil 8 &r, men alderen er vanske@

A

bestemme, særlig p4 eldre dyr (9). Vi veiiiiomalderogvekstavnorskssje peiser-

~ o r & v u ~ i e r e s j e p e l c e r s o m d ~ t o f f , ~

en

vite endei

om

den kjemiie sammen-

setning

og den iysiske konsistens. Tabell 1. viser innholdet av endel stoffer i sjepel-

ser

sammenliknet med andre dyr. Vann- i m W er meget kyt, av og til over 90 %. Det

meste er

bundet til kollagenet i bindevevet Kalotiinhoidet er lavt. Det

er

lite fett.

om

sommeren under 1 X.

Fettet inneholder endel sterkt urnettede fettsyrer, bla. eikosapentaensyre (20: 5)

som

M.a. skal motvirke greforkalkning.

Den er @vist i brunpelse i -vei (1

1.

Proteininnhddd er ca. 6-7 %. Det er

@vist 18 av de essensielle aminosyrer, mest av glycin, glutaminsyre, senn, alanin og prolin. I rekkefdge som nevnt. P&

samme mate

som asters har sjop~iser glykogen som rwenaering, ca.

O,M.8 % i rå,

og

53-8,1 % i tarket sjb pPiise-

De fleste sjqmlser innehoider en gift.

holottiurin,

com

M.a. kan ta livet av en fisk. På aya Guam i Stillehavet bruker de innfeJdte en

art

sjepelser til & fange fisk med (5). Spapralsene samles inn og skjæ- res i to. I tiidevannsdammer. hvor en fmt har teltet alle utganger, svemmer ei par mann med dykkermasker rundt og pres- ser innholdet av sjepelsene inn i sprekker og huier. Vannet Mir grumset, og

snart

kommer M e n

ut

fra sine skjulsteder, i svime. og lett og fange.

Det er Ogsa @vist

en

annen giit, h o b toksin,

som

virker 8deleggende p& for- slgellige pathogene SOPP=* og

m

har vaert pmd klinisk i Japan pii

en

hudsyk- dom, dermatophytose (14). Hdotoksin og hdothurin m r kjemisk til gruppen triter-

pengiykosider

som

har hey biologisk akti- vitet De minner om saponiner. GR fra sjepslsererMufarngformemesker, dadenedeleggesavmagesaften.ForA virke skadeli, m4 den komme inn i biod- sirkuiasjonm (9, 17). Sjqdmr innehol- der og& andre

stoffer som

har medisinsk

vir,'&rig.

-we

G

neserneaiifra

gammel tid. Trepang kunne M.a. stoppe W i n g . Den virket ogs8

m

^anaokcy- dant,

og

kunne ha stimulerende virknig p4

samme

&te

som

ginseng. Japanerne og

- s

har studert

gnindigmedtankep&&finnenyttige medisinske stoffer, men det vil f m for langt g& inn pB dette her.

SljPrpelser

som mat

Sjqmiser Mir hovedsake@ tait pii grunt vann, ned til 10 m, mest av dykkere, men

ogsi

med syster,

skrape

eller W. Noeri steder har en nISBkt A M r e de natur- I i i vekMohold ved å plante sjestjemene ut i rekker, ved & frede enkelte deler av besbmh for & sikre nok yngel, og ved forskjellige metoder for kultivering.

Sjepelser må kokes, tnnkes eller herme- tiseres for i bli fordrayelig. I Japan spises kimet nedlagl i eddik. i Kina mest tmicet- kokt. Innvoller og gonader biir saltet og fermentert. Slike produkter er ganske dy- n, men neppe

noe

for folk med -vestlig*

smak. Selv de fleste japanere syns det maker bit, men noen M e r h0ye pri-

ser

p4 komvata,

som

produktet kalles.

Den viktiges& er imidlertid -et sjqalse eller trepang,

m

kineserne bruker

og

har brukt i over 1000 Ar. Pruduksjonen avtrepangermks&om&ndeIig (10,ll).

Siepeisene Mr fwst -t

og

sbyd orn- hyggeiiq. Det er

om

B ^gjae å f& fjernet alt mudder. Sg blir s j q m b w kokt i sjb vann i

store

kjekr i opptil llhCme under sttdgomrwing. Enprmeromdeerkokt ferdig ved l slippe dem ned p4 bakken.

Da skal de

sprette opp

som en

gurnmi-

ball. Deretter Mir sjepelsene spredt

utover

&en

id avkjdii, og Sa skai det

ytters-

te hudlaget f j e r n . Sj@&?w Mir lagt i engropisandenmedenvatjutesekk 0~81~sandfyllesp&ogduggerdeog godt*

seg

i IS18 timer. Da er ytter- laget M i haM opplest. og kan fjernes ved iilt hardhm be-ing. S@S&@S

B@

gesiencponkunfsomtasmedpBsfran- den ei stykke

ut

i §jaen. Der blir kurven trampet p& til

ait

oppkast materiale er vekk. Etter

en

slmask spres sjepalsene utaver

sanden

og inspiseres. Sai Mir det ny koking i 45 minutter, og deretter tarking

@ plarnomier elier netting. Det

d

ikke komme regn p6 sjqxhem, bare sol. En kan

og&

Wrke dem kunstig. Soltmniong tar fra 2 til 20 dager.

En kan

ogsil kom- binere W n g med d n g

over

et b&.

Metoden for fremstilling av trspang er eiterhvert M i modernisert og tar n l me- get kortere tid (9).

Taket trepang har bare ca. 3-1 0 % av den oppfinneli vekt. En god vare skal holde 8-10 % fuktighet, og den skai være SA spn at det skrangler n&r en rister p6 sekken (10). Trepang blir sortert etter størrelse, utseende og lukt og antall pr.

kg. og blir pakket i jute- eller polythensek- ker. De s m t e sjaptdwne regnes for best. Terket sjapake kan holde seg i åre- vis hvis den oppbevares i lufttett pakning.

Handel

med

trepang

Singapore og Hongkong er de viktigcte sentra for omsetning av trepang (3, 4).

Hongkong tok i

bene

1981-1985 imot 1000-6000 tonn trepang pr. &r til en verdi av opptil 90 m i l l i hofykongdoilar. Tre- pangen kommer mest fra Filippinene og Indonesia, dernest fra Singapore og Syd- Afnka.

Noe

kommer

og&

fra

Austmlia

(6).

Oceania.

Japan, Korea og Sri Lanka.

Det aller meste biir eksportert igjen, ho- vedmengden til Kina og Taiwan, endel og& id andre land

som

har befolkning

av

kinesisk og koreansk opprinnelse.

-VET - ^{0KOUK;I OG}

^{N?. 2}

^-

¹⁹⁸⁹

Noreg skai markere ein skologisk fiikeripolitikk

-

~d<aliintemssjonakforliruwlli

matlmmdn0kOb@k

~ f i s k e i i p d i t l k k m e d f a s 2 h e t ~ Ivarkdt-

n&

det

gjeid A fastsefje kvoter som

dker d uMMhg

innan fiskerinseringa, sa

staticsekepiaer Asbjmi Rasdi

jr. d& han

0 p ~ k o n f e r a n s a o m ~ i o g ~ ~ i B a r e n t r h n n t Konfamrm

vart

halde

ombord

i messeddpet

*Rimamse

Ragnhild*,

pb

i~teSSa *KySbll

nindt*

i

Hammeifea.

Konferrnsa inngjekk

i ei

temautstilling

om heise og

mH)a

Seks d e p b n m t og to dimkiwat sto saman om d prwmtea

arnil- pb

messa.

Statssekretaw Asbiam Rasch jr. var d e n s k o m m i

arbeid,

er og kart- oppEeken

av

forslong og fonralting

av

legging

av

slcadelege

-

^pB

ressursane i havet i sitt opningsfom havmii ved konkurrerande kuk

av

drag

M

konferansa &amtshavei

-

havet, viktig. Rasch tfekie her swskiil 8kobgi og ressursar* i Hammerfest.

fram

oljeverksanda og dumPiiig

av

er eit naeiorci i ar- a ~ f a l ~ . ~ e t e r v i k t i g ~ f ~ t i ~ a v i a l e r o m

- B - - -

beidet med

B

fagje opp forslaga som ei baiansert bruk av havomdda, inna- erslQsserti~entiIVerdenskom- fordesseogandreomMe,mehte

irtisjonen for mil/B og ulvikiing, sa han. han

.

fiskenabaserer!agpBfd&e-~W

H a n v i s k U m l 3i!ARn

Noqg. skal med andre land>-og ai det difor

er

vik- ^{N -} stdce satsinga p4 havforsking som ⁱ intema9jonale fwhandlinger markere tig

B

koma til semje med andre land i regjeringa har lagt opp til dei sehar& ein acokgak fiskeripolitikk med fast- foivalonga

av desse.

Denne fowdtb

Bra

P& b &r har bevilgnirigane til het

Me

skal vera eit

faegangsland

i ga

mB

baserast pB viten

om

regsursa-

W

n s k e r i f o r s k n i i vorte Bfastsetjekvotersomsikrereibere ne.RaschsaatforslringapBdelte

dobla. lo9ftig uhrikling innan Wiwmwqa

. .

_, feli,samipBhavmiljaoghavkuk.vil

m n g a har topp sa Rasch. vera ei havudoppg8ve for Havfor-

pfhibt, men i oppfaginga av Ver- Han peikte

fi

at dei Reste viidige skingsinstiMW egd i framtida

Alvorlig for sjsfiilglene

PA

Rast

har man siden 1979, eiter mange Ilr med M i g eller total- hekkesvikt, registrert

mer enn en

halvering av lundebestanden. Det- te har sansynligvis en direkte sam-

menheng

med nedgangen i

silde-

stammen i slutten av

m r e n e .

tedyr og fiskeriene om r e s s u m . De spiser M.a.

srnB

pelagiske stimfisk (lodde.

sild. tobis), krepsdyr og smA blekksprut For lomvi er bestandsuiviklingen

mer

komplisert. Vest for Nordkapp har bestan- den gdtt kram tilbake helt

siden

1960- aiene. Vi mener at dette b1.a. skyldes ai

-

mange voksne, hekkende fulg har druknei i laksdrivgam. Fra 1985 til 1987 ble be- standen p& begge sider av Nordkapp re- dusert med mer enn 80% i enkeite koloni- er. Dette skyldes

mest

sansynQ den dra- matisk nedgang i kddebastanden. Hek- kesuksassenhoslomvi,skanrogteme var

ogs4

meget d8ilig i i 1987. Skanren bl være B heldre i ilere koknier i Finnmark i 1986 og 1987,

san-

synligvis pga. næringsmangel i eggleg- hekkesuksess hos alle artene i Finrunark gnigspeiioden. 0wige sjeiuglarter som betydelig bedre i 1988. Lodda er n4 p4 krykkje og lunde Idarte seg bedre. Det ble rask vei. tilbake igjen, men det kan ta registrertensvakekiirigianrailhekken- mange ti& fm lomvibestanden byggw de lomvi fra 1987 til 1988, men bestanden seg opp igjen til det niv& vi hadde pB

er

fremdeles svært lavt. I Finmark var 1960-tallet.

Dette sa Rob Barret,

som

_er forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning, Univer- sitetet i Tmm58, Tmwa Mweum, p4 konferansen Barentshavet, akdogi og ressurser i HammedeSt.

I -ev er Barentshavet et svaertviktighekke-ogoppholdsomade forsjehigl.Deteransi&iatoppCI20 millioner fugl opphdder seg der

som-

merstid.

Mer

eiin 80% av norske ml hekker nord

for

Pdarsirlcelen. og de sitcm- te kdoniene finnes p&

Rast.

V-,

Nord-Fugley. Ydmsey og

w-. w-

fulgerblantto9predatoreneidetmarine dmqs&mt

og

konkurrerer med sjapat-

-m - ^{0KOfiOGI OG}

^{Nr. 2}

^-

¹⁹⁸⁹

l

Me meiner alvor i kontrollarbeidet

- ^{Ingen som omg&} reguleringmMkktmm skal he#tter kunna fde seg

trygge.

Samarbeidet mellom

Kystvakta,

salsiaga

og

Fiskeridirektoratet skal styrlcagt, og

kontroilen

med einskilde

fartygrupper,

skal betrast

Bodskapet

skal

vera at me

meiner

alvor.

Det var fiskedridirekter

Viggo

Jan Olsen som sa dette p&

konferansa

om

ekobgi

og ressursar

i

Barentshavet Han summerte

her opp

erfaringane ein har

gjort

med overvabingstenesta

for

fiskefelt

i dei 6

bra

den har

eksistert

Han

kunne visa

til at

det

i perioden fr& 1983 til 1988 vart brukt M

millionar

krofm til

b

ovemdke

fiskefeita

utafor kysten

av

Nord-Noreg

og

i

Barentshavet.

For

inneverande &r er det

i

tiliegg

sett av 20

millionar

kroner til dette

ferem#et.

Ove~~akingstmesia for fiskefelt utafor kysten av Nord-Noreg og i Barentshavet, vart oppreita i 1983, eiter ai det vari @- vist vesentlege mengder med underrdis torskoghyseireketrMangstamiBa- rentshavet. F i s k e r i d i m tok

da

initia-

tiv

ovafor Fiskeridepartementet for A fB midler til & kartlegge

omfanget

av inn- blandinga.

Dg det fortsatt var stor innblanding av u- fisk utover hausten i 1983, vart det i januar Aret etter iverksett eit program for ovwaking av fiskefelt. Pro- grammet vari i fmte

omgang

retta

mot

m k e w w n .

felt

Ovenrakinga fwte til at rekefeit vart stengt i mai 1984. 1 august

same airet

vart det imksett ovenraking

av

seifelt i dei tre nordlegaste fylka. Ei ordning som i 1988 vart utvida til

og

A omfatte Trwidelagskys- ten.

Overvakinga

er

i dei seinare Bra og gjoit gjeldande for torsket&- og snurre- vadfelt

Organisering

Det

er

Fiskeridirebren som har ansvaret for Overvakingstenesta for fiskefelt. Farty av ulike kategoriar vert leigd inn, og per- sonell vert engasjert for å vera med p&

feitet. Kontrollerane har maritim utdan- ning, og er busett i Nord-Noreg.

Atbeidet i felten er leia av ein koordina- ior i T m . Etter at eit felt er stengt, vert det anten overvaka av eit av dei leig- de fatty, eller ved at eit anna farty fAr gje- re forseksfiske i omrAdet. Ei arbeidsgrup pe, nedsett av Fiskeridirektmen, vurderer om fetta skal haldast stengt eller opnast

for

fiske att. I tillegg er det eit utstrakt samart>eid mellom Kystvakta og Overva- kingstenesta i overvakinga av ikkefelta.

- ^Me

har

gode

og effektive farty i lei- ge, og til

tross

for at ei rekke felt

er

stengt, har me inntrykk av ai fiskarane har f d - ing for nytten av dette, sa

V i

Jan 01- sen og la til ai det til no ikkje er k m protestar p& ordninga.

Ei unntak fnl dette var aseikngenæ @ Varangerfjorden i 1986. Ein del seinot-

w ^{nekta den gang}

^{A forlate stengte}

felt. Gemytta roa seg etterkvart, men for einskilde av dei invohrerte har hendinga fWteitetierspeiifomiavCitaleogstraff.

-

Nokre av dei fremste protestantane i 1986, har sidan innremrna at stenging av felta den gong var til beste for seibe- standen, sa Olsen.

Han kom og inn p4 problerna som er knytt til Vemesona rundt Svalbard, der det av ulike Arsaker ikkje har vore stengte felt p4 same m& som innafor den norske 8konamiske

sona.

-

Her har me forsakt A henstilla til t&- larane & skiiie felt. Dette har ikkje fungert godt nok, konstaterte han.

Han sa seg og lei for ai farty som har

vore

aktive i stengte feit, og som har vor- te melde til pditiet, har f&t sine saker henlagt @ gnmn av stor arbeidsbyrde i p o l i t .

Omfattande

kontroll

Overvakinga

av

fiskefeita i nordomiåda har auka jevnt sidan den vart oppretta.

1500 tratrekk vart kontrollerte i 1988.

Totalt gjekk det med 953 farty-n til overvakingstokt. Dette var ei auke p&

19% fr& gret f0r. Kvar kontrollør hadde i snitt 135 degn pA tokt i 1988, ei auke pa 22% frh Bret far.

70 millionar kroner er tilfert Ovewa- kingstenesta i perioden fr4 1983 til 1988.

For inneverande Ar er det Iqvd 20 milli- nar kroner.

-

Det er semje mellom

oss

og Norges Fiskarlag

om

innhald og _{omfang av} det Wege overvakingsprogrammet, sa Viggo Jan Olsen som og understreka F i i a - get si medvedmad til finansieringa av ord- ninga. Han peika og @ ^at stenginga av feit har fert til at

yngel

vert spatt, og at beskatninga er fwt wer p4 eldre fisk.

-

^Det er vanskeleg

A

talfeste verkna- dane av desse tiltaka. sa han men la til at forskarane

er samde

i

at

effekten er saers stor.

-

M i l i som

er h M ,

er vel anvendie penger, sa han.

FiskenctyreSmaktene kan derimot iklqe berre naya seg med overvakingstenesta for & utave ein efiektiv ressurskontroll.

Det er ikkje god nok ressurspolitikk A fast- setje bidogisk forsvarlege kvoter, dersom dei einskilde fartya sine kvoter ikkje vert

ovemalde,

sa han og la til at det desmer- re fereigem omg&ng av kvotefwesegne- ne og andre reguletingar.

-

Erkjenninga av dette forhoid, ferte til ai det vart nedseti ei arbeisgruppe med representanter frA Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag, som skulle sjB pA dette, sa han. Ut av konklusjonane til -Fisk og fusk=-utvalget, har det seinare kome for- slag på tiltak for

A

fB til betre kontrollruti- ner.

Viggo Jan Olsen hadde ingen illusjon ^01-11 at kontrollen ville verte 100 prosent effek- tiv. Ingen skal derimot kunna fela seg trygge p& at dei ikkje vert kontrollert, og einskilde grupper vi! fb særskild merk- semd retta mot seg. hevda han. For & få til ein bertre kontroll, skal samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakta og salslaga styrkact. _Politi og p4talernaktene vil og verta bedt om & smelle til med straf- femaksjow

som

har avskrekkande verk- nad n& ulovlege forhold vert avskxt.

-

^Bodskapet skal vera at rne meiner

a h a ,

sa han.

Foris. sEde 14

Forvalti--a må b y ~ l ' a ^{- -} på kunnskap

Forvaltinga av ressursane m& byggja p& kunnskapar og varsemd;

p i ein slik m&e at varsernda blir sterkt vektlagt pB dei omdda der kunnskapane tykkjest mindre gode

-

eller manglar. I k t e bodskapet kom

direktmrr Odd Nakken ved Havforslaiinasinstkuttet med D& konferansa om ekologi og ressursar i ~arentshavet. Han tok her h r e seg dei

skologiske samanhengane livet i Barentshavet byggjer p&.

Barabhavet er havet fr4 Bjerriieya i vest til Novaja iemlja i aust og mellom fast- bdskysten (Noige og Sovjetunionen) i

ser

CI tayar~3 i nord (Svalbard, ViorWya og Frans Josefs land). Det er

- ^saman-

likia med Norskehavet

-

eit grunnhav mad

<ijupier stort sett melkm 150 og 350 m.

-vet og dei tiisbyande o m W ert yngei- og oppvekst- og beiteom&

fwdeivikiigastebestandanefornorskfis- ke

og

fangst. Bgde milj0tilheva i havet og bidogikk produksjon varierer svært mykje id Ar b1

b

og i periodar.

Milje og ressursar

Det er i

stor

mon havstraumane som fast- legg rniijailheva i havet. To havstraumar er viktige; Den norske Atiantemavsstrau- men (ei grein av GoMraumen) forer var- me og salt inn i havet og gjer det hsnreleg

som

beite- og oppvekstomdde for mange dyre- og iiskeartar. Den norske kyststrau- men f m gyteprodukt fr4 gyteplassane p& norskekysten, nord- og austwer i ha- vet om v h n og somaren. Yngelen veks opp i Barentshavet, og n& fisken er Ip8nnsmoden vandrar den attende til norskekysten for å gyta.

Sesongvekslingane i havet er svært store Mde når det gjeld miljøtiihme og fiske- og dyrefordeling. Om ettersomaren og hausten når havet er vam mit^. er det isfritt like til vane i nord og aust. Store område blir utover somaren lagt opne for sollys, og produksjon og fisk og dyr breier seg mot nord og aust og nyttegjer seg denne produksjonen.

Om vinteren og våren n& havet vert kaklt, legg isen seg i omlag halvparlen

av

dette veldige området, i dei nord

-

^og

austlege delane. Fisk og dyr trekkjer sir- og vestover og held seg i opne farvatn star og vesi for isen og langs iskanten.

Dei kjianncmodne i n d i i fer til gyte- og ynglepiassar langs kystane i star.

I tillegg til sesong- eller grstidmariasjo- m, varierer havklimaet og& wer fleire Ar, slik at i periodar p& omlag 3-5 Ar kan havet veksia mellom å vera vamt og k m . Desse vekslingane merkar liet i havet p& to måtar: For det ferste vil fisk

Dlmkt6r odd Nakken, HI

og dyr omfordela seg fr4 kalde til varme periodar pA same måten som dei gjer det fra vinterlvbr til somarlhaust. Nbr havet er kaldt vil ein mykje starre del av bestan- dane vera ner fastlandskystane i w r og vest enn nbr havet er varmt. Den siste intensive og langvarige kalde perioden ferde mellom anna til at torsken vart stA-

ande

i norske kystfarvatn og soleis lett tilgjengeleg for norske fiskarar i slutten av 70-&ra/byrjinga av 80-Bra.

For det andre Sa vil det i varme perb dar bli produsert meir fisk i Barentshavet enn n& det er kaldt. Ei materiale frå &- hundreskiftet og fram til idag viser at det er M i produsert 3 gongar

A

mange ster- ke torske Amklassar i varme Ar

som

i kalde. Tiisvarande t i l b e finn ein for hyse og sild. Som dane kan nemnast at det under den siste langvarige avkjelinga fr4 1 9 i i til 1981182, var den gjennomsnitt-

lege styrken av torskegrsklassane den minste vi nokon gong har observert. og berre omlag 25% av ein middelArsklasce.

I tillegg er veksten av fisken betre når havet er vamt enn når det er kaldt

-

vel

A

merkja dersom det et nok.

Likevel, sjalv om ein finn slike saman- hengar mellom miljøtilba og fiskepre duksjon

som

viste til framfor, SA er det vanasjonane frd eit Ar til eit anna

som

dominerer når det gjeld styrken av års- klassar (talrikdom av årskull) hjå dei vikti- gaste fiskeartane. For torsk varierer yn- gelprodukspen

-

m& som 1 Ar gamal

-

med ein faktor minst 30. D.v.s. ein sterk &skiasse er minst 30 gonger meir talrik enn ein veik. N8r fisken kjem inn i fisket som 3-4 Ar garnal er denne varia- sjonen omlag 15:l. For hyse er dette havet end8 stmnre, og det same er tilfelle for sild.

-vET-MfLJ0oG-

Nr. 2

-

1989

w

l

kkntui del ulike h fti 1979 til 1-

men tidspunktet n& produksjonen startar kan variera sterkt id &r til dr. Alt eiter

om

=vBrenæ kjem seint eller tidleg vil

og&

tidspunktet for produksjonstoppen variera fisvarande. Resultata

tyder

ogsd p& at mengda av dyreplankton varierer nok&

rnykjeirAArtil &r. Korhridtdetteskukksi variasjonar i storleiken av wewintrande foreldrebestandar, Bller varierande grader av beiting fr4 planlcton-etande fisk og and- re organismer, eller andre grunnar. er vei enn0 nok0 usikkert.

Plankton

og fisk

ideifastsfasaneavlivet-framiilomlag

~ e l l e r n o k o l m g e r - v i l a l l MeyngeiievaavplanktonogiallhoMi6 s a k a v u l k e s t a d i e r a v ~ ~ . O g - sBseinarev#~mangefiskeartareta plankton. Det

er

vanleg B finna torsk pil 3060

an som

har magen hill

av

krill og amphipodar. Likevel, s p e s i a l i pil dy- repieniaon meliom dei siore fiskebestan- daneideiieom&ei.ersildoglodde.

a v ~ . I B a r e n t s h a v e t e r b d d a viktigasi slik seti, Mi den

er - utanom

polartorsk

- ^den

h a s t e fiskearten av nokon stadeik

som

nytbgjer seg produk- sjonenideistoreomrMacomerislagde

om

vinteren.

Etterkvart som isen smeltar nord- og

tteklper kdda

nordover

og beitar. Om hausten i septemberlokiober. dr havet

' _er

_{heilt sfntt nord fl Byene,}

_er

_lodda

_A

iinna

over

heile dette

store

havomrktet, kor det finst iite

og

inkje av

annan

fisk.

w

iorsk eller hyse iylgjer lodda inn i denne delen av havet, truleg fordi det er for kaldt. Berre pol- er d finna uta- m lodde, og spesielt i dei omrAda der det er ekstra kaldt. Ei unnatak fri3 dette, er

det

store grunnlvassplat8et mellom Svalbard-Hopen og Bjmsya, der inn- biandinga av varmt vatn er stor fri3 alle sider, slik at temperaturane om somaren stig til eit nivd

m

gier omri3det til eit sers godt beiieornrtlde for ungtorsk i tids- rommet j u l i o b e r .

Samandrag og konklusjonar I BamnMavet vil produksjonen av fiske- ressursar variera i takt med slciftande kli matilhave. Livet i havet

er

doniinert av eltedten fB talrike mer

som

alle

er

i eit

næri

a v h e n g i i til kvaranb r e . L o d d a e r ~ d e n v i k o g a s t e a v

desse

aitene. Den ubiyttar pianlctonpro- duksionen i dei store havomdda som blir isfrieomsomaren,ogterierogs8som fsdeformange-fiskeogdyreslag

under

sesimgvandnngane

mot sw og

vest. PA denne

&en

vert produksjonen i dei nordaustlege delene av havet for- delt oppover i næringskjeda og

sw-

og vestover i havet.

Fonraltinga av ressursane md byggja p4 kumkapar og varsemd; p4 ein slik m&e at varsemda blir sterkt vektlagt p4 dei omrada der kunnskapane tykkjest mindre gode

-

eller manglar. Bestandsut- viklinga for norsk arktisk torsk gjemom 30 Ar syner at gode kunnskapar ikkje er M i brukte. Det er M i fiska for mykje.

Framfor alt er det

fiska _for

m m ungfisk Utviklinga aei siste Bra, med samanbrot iloddebestandenogsterktredusertveksi avtorsksomfylgjeavdette.synerogs8 at vssentlege kunnskapar har mangla

Plankton

Korleis varierer planktonproduksjonen

som er

lininnlaget for fisken?

ViskilmeWantohonidgnipperav P l a n k t o n ; ~ ~ o g a y r e p l a n ~ .

w

^{er algene og tilsvarar}

graset (og ugraset)

M

landjorda. G f m n - Iagetforvoksteiavplanteplankton(pri-

mawproduksion)

er

ndngssalt

m

stoff)ogsdlys.Omvinter6fl~havet erkaMtvettdetomrat.Næringsriktvatn frA djupet kjem Opp til overflata- N& sda stig tek planteplanktonet til A veksa og dela seg. Denne prosessen startar i den

m

dekm av havet. Etterkvart

som

isen g& opp. Mir starre og stcane mdde lagt opne, og produksjonen ffyttar seg nordover tilsvarande.

Dyreplanktonet som i hovudsak er smd- krepsdyr. l i r e r seg av planteplankton.

Dei ovewintrende bestandane av dyre- plankton gyt

om

v h n , slik at yngelen

M e s t

og kan l iseg av plante- pianktonpmduksjcmn. Dess lengre nord i havet ein kjem dess seinare

skjer

pro- du-

og&

_for dyrepl-,

tordideteravhengigavplantephkton fordveksa.

Dd siste h har vi fsnt rimeleg godt imsynidesseprosessanegjennom forskningsprogrammet PRO MARE der mange norske forskningsinstihisjonar del- tek.

Faebelse

resultal

tyder

@ at merg- daavphbpbWmsomMipradusert varierer heller l i fr& eit &r til

eit anna,