Egg og larve- undersskelser - @ve d finna ut mest mogeleg om torsk. Dese koarteneha

HavforslaiinstiMtet har siden 1977 samlet inn fiskelarver i juli i omddet Vest- fjorden

-

Varangerijorden. Fra 1983 for-

SE& en A dekke utbredelsesomdadet for

torsk for

A

kunne finne et d for meng- den av hets produksjon. 1 1987

og

1988 ble omddet utvidet til

B

dekke streknin- gen Stad-Varangerfjorden, og utbredel-

HavforskningsinstiMteb Egg og Lamprogram (HELPI).

Larveundersekelse

Undersekelser F m ToM nr. Tidsrom

...

Utbredelse av aG.O.Sars* 8 01 .O7

-

24.07

...

postlarver *Michael Sars* 8 30.06

-

13.07

Postlarve torsk

...

^=Eldjamn ⁸ ^20.07

-

^10.08

K l e k k e f o ~

...

^Leiet ^15.03

-

30.04

...

Sildelarver =Eldjamm 4 12.03

-

29.03

=Michael Sars* 4 31.03- 17.04

cesomr6det

til de iieste artene ble dek- ket. Dette bie mulig fordi u n d m e l s e n inngikk i et prosjekt

som

M.a. skulle kart- legge utbredelsen av

drbare

ressurser ved et

eventueit

o i j j i p p langs norske kysten (HELP).

Det har vist seg at mengdeindeksen for torsk fra disse toktene stemmer bra over-

ens med mengdeindeksen -et

under Ognippetoktet i augusUseptember.

I tillegg a r en gode indikasjoner om

Brets

produksjon av sild og hyse.

Bh% i 1987 og 1988 bie sildelarvenes næringsfornold studert i forbindeise med gytefoiiepsundewkeIser, men de mek+

d i e problemene er store.

1 1988 forsekte en B undewke mulig drift gjentatt i 1989. En vil da fage fartiay som langs

norskekysten.

PA siideiamtoktet

av

hyseegg fra Nordsjeen mot omr&det utbrer andre undersakelser i omrkkt. vil en underseke verOkalfordelingen av fis- nord for Stad. Dette mislyktes d e m p.g. En vil @ pA

samme

d e forsake B _kegg.

a iekniie problemer. men det vil Mi lokalisere nærmere gytefeltene for hyse

aG.M.Dannevigæ foretar månedlig inn- samling av sildelarver langs snittene ArendaCHirtshals og HanstholnH3ksøy i periodene januar

-

mars og oktober

-

desember. Toktene gir en indikasjon p&

hvordan inn- og utstremming av larver varierer gjennom vinteren. Analyse av lar- vene gir informasjon om larvenes klekke- tidspunkt og vekst.

U B FN@Y T m nr.

.

Verlikalfordding

fkkeegg

... ^...

^=Eldjam* ⁴ ^12.03

-

29.03

...

Hysegyiing aEkljam* 6 29.04

-

27.05

*Eljamn tokt

nr.

2 er en del av de in- ternasjonale ungfiskundersekelsene. Re- suitater fra forskningsfafiq fra flere na-

sjoner

gir et godt relativt mAi for mengden

Undersakelser F m Tokt nr. Tidsrom

Sildelarver

...

G.M.Dannevig 2,4,8. jan.,feb,mars, 17,19,22 okt.,nw.,des.

Ungsild

...

Eldjam 2 20.01

-

14.02 Sild

...

Eldjam 7 16.06

-

20.07 Sildelarver ... G.O.Sars 14 27.11 -06.12 Sild

...

Eldjam 13 18.10-06.12

av l -gruppe sild (1 987-årsklassen) og en indikasjon p5 mengden av 1988-hklas- sen. Mllet for l-gruppe beregnes ut fra bunntråiiangster, mens malet for post- larver beregnes ut fra fangster med alsaac Kidd midwater trawl*.

G.O.Sarsm tokt nr. 14. Her skal det gjeres akustiske strmwinger og inn- samling av sildelarver i overgangen mel- lom Nordsjtaen og Skagerrak. Dette vil

sammen

med resuitatene fra aEkljarn*

tokt nr 12 og de manedlige toktene med aG.M.Dannevig* gi verdiill infmasjon om driften av sildelarver.

aEkljamæ tokt nr. 7 er en del av et internasjonalt akustisk tokt. Her beregnes og& mengde av O- og l-gruppe. men hovedformålet er å beregne den totale gytebestanden av nordsjasild.

*Eld/amn tokt nr. 13 gir en akustisk dekning av sildeforekomstene (vesentlig ungsild) i Tyskebukta og SkagenaWKatte- gat. Dessuten utfares spredte akustiske obseivasjoner og prnetaking av sild i nordlige Nordsjeen.

Nr. 2

-

¹⁹⁸⁹

w

Fagagninnkget for gm- skal undcrdu#irihimsroi1989.

Undersøkelser F m Tokt nr. Tidsrom

Makreilmerking, Irland

...

Leiet ⁷ mai

Makrellens gytefelt

...

-Eldjam. 7 16.06

-

20.07 Makrellmerking, Nordsjm

...

-G.M.Dannevigæ 12 31 .O7

-

26.08

Wrrelsen pa makrellbestanden i Nord- tokt 7 med aEldjam. bli avsatt tid til l fart ved Irland p i tokt med leiefarby og ^l s j m har vært beregnet pi grunnlag av dekke hovedgyteomddet en gang. Dette i Nordsjeen-Skagerrak p l tokt 11 med I

mengde nygytte egg ph et nett av innsam- gir mulighet for å vurdere om det skjer -G.M.Dannevig~. Gjenfunn av merket lingsstasjoner gjennom hele gyteperio- markerte endringer i gytebestandens sm- makrell gir opplysninger om vandring,

den. 1 1989 kan et slikt omfattende pro- relse. bestandsblanding og beskatning.

gram ikke gjennomfrnes. men det vil p6 Merkingen av makreil vil bli gjennom-

Undersakelser F m Tokt nr. T i

...

Ungfisk (0-1 -gr.brisling) -Eldjam. 2 20.01

-

14.02 Sildlbrisling

...

aEldjam. 7 15.06

-

20.07

...

Sildlbrisling aEldjamm 13 18.10-06.12

Brisling i fjordene

...

-Michael Sars. 13 30.10-06.12

Brislingbestanden i Nordsjmn er pa et O-gruppens utbredelse og mengde. Tokt Forekomster av brisling i fjordene i meget lavt nivl og styrken på de rekrutie- ²med samme fartøy innglr i et intema- %r-Norge blir undersakt p& tokt 13 med rende grsklassene vi ha stor betydning for sjonal forskningsprogram som b1.a. blir mic cha el Sars- og tokt 13 med -Eldjamn.

fangsutbyttet. Bade tokt 7 og tokt 13 med brukt for å utarbeide en mengdeindeks for Resultatene gir grunnlag for fangstpro- -Eldjam- vil gi data for vurderinger av l-gruppe brisling. gnoser.

Undersøkelser F a w ' Tokt nr. Tisrom

...

O-gruppe sei aH&on Mosby. 2 11 .O4

-

24.04

...

Kjmnsmoden sei, ungsei -Haon Mosby. 1 O1 .O2

-

21 .O2

Norskerenna. Resuttatene vil bli satt i O-gruppe sei sammenheng med tilsvarende u n d e r s ~

-,,

Undersekelsene tar sikte p6 l kartlegge kelser fra Stad til Lofoten. Vintertoktet tar sikte p6 l få et akustisk utbredelse og mengder av O-gruppe sei m& for gytebestanden i

den

nordlige del i den nordlige del av Nordsjeen og langs av Nordyeen og for ungfisken

sec

mot

Egersundbanken.

...

ZL'W- CC'U OZ

*wa

^.ND,,

... m

-60'10-80'OE BL

...

Lo-CO-90'81 ^m^o^.^u^r6 ⁱ ^. ^a^a^a

....- """

...

W L C - W 9 0 ₂₅6

... "..

OC'62 -0L.60

""p":

UJOJW!! -JU

PI

-A

~ww-wn

- - w ! P l u q J ! N R * W

1

7sW!Jlrn seusssep(sie Jol

m-

e

^{J ~ J}^@WJW

!m m

eddmli71 60 -I

A8 ep&isui 60 '(sul

' h m

1) S331 m

-~ W A ~ I W ~ J e ~ @ ) W

r

W U n

av næringssalter mil fA preg av ovewA- king hvor regulariteten i observasjonene og dekningsgraden

av

et o m W er at wktlig betydning for resultatenes verdi.

Med

bakgrunn i det ovensthde vil

. .

nstihittet

fakte

sin ovetvaking

av

næ- ringsaher. OvenrWngen i fjordene gemomferes i samarbeid med Ognip- pekisling- og sildeundersakekm sen- hestes,

mens

Nordsjeen og SkagerraW Kattegat dekkes i samband med ungsild- undemkeler i nwernber/desember og den

M i

delen av Nordsjm og Ska- - w - p & e t e g e t m d e

Fra 1989 vil HavforskningsinstihMets un- dersakeiser av hval og sel bli gjennom- fat

som

ledd i et omfattende f e m - b forskningsprogram for sjapattedy finansi-

ert

gjennom NFFR. Instituttet er represen- W i i programstyret som b1.a. til& priorite- ring av arbeidsoppgaver, og fordeling av midler innenfor rammen av spesielle be- vilgninger til programmet.

Toktene for undersakelser av hval og

sel

er avhengig

av ekstem

finansiering. I 1989 er bestandsberegninger for n o e statlantisk vagehval og massemerking av grenlandssel prioriterte arbeidsoppgaver og instituttets tokter bli ftalgelig begrenset til 6 dekke disse oppgavene.

Merkingen av unger av grtannlandssel, ev. ogsd unger av klappmyss, i Vesten-

In document @ve d finna ut mest mogeleg om torsk. Dese koartenehaWealItidvoredeivikti@astefornorsk -e, men M vartiltid4wustad@. lii347perjn- dar var det fisketiktbm larrgs kysten og pA #o&- (sider 30-33)

Egg og larve- undersskelser

-

A

og

B

...

-

...

-

...

-

...

-

...

-